Migrasjon - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 24. apr. 2025 kl. 12:35

2025-04-24T12:35:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. apr. 2025 kl. 12:35
Linje 29:		Linje 29:
	*[[Utvandring til Sør-Amerika\|Utvandring til Latinamerika]]: i forhold til utvandringen til USA og Canada var antallet norsker som dro til Latinamerika lavt. Det er likevel snakk om mellom 10 og 20 000 mennesker før andre verdenskrig<ref>[https://www.forskning.no/universitetet-i-oslo-historie-partner/sokte-lykka-i-latin-amerika-men-fann-ho-ikkje/443968 Om utvandring til Latinamerika på Forskning.no, 2016.]</ref> <ref>Sæther, Steinar A. (red.). (2015). Expectations unfulfilled: Norwegian migrants in Latin America, 1820–1940. Leiden: Brill.</ref>. En spesiell gruppe blant disse var de for eksempel de noen hundretalls norskene som var med på forsøkene på å skape norske kolonier på Galapagos på tjuetallet<ref>Hoff, Stein. ''Drømmen om Galapagos''. Utg. Grøndahl. Oslo. 1985. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007080704011}}.</ref>.		*[[Utvandring til Sør-Amerika\|Utvandring til Latinamerika]]: i forhold til utvandringen til USA og Canada var antallet norsker som dro til Latinamerika lavt. Det er likevel snakk om mellom 10 og 20 000 mennesker før andre verdenskrig<ref>[https://www.forskning.no/universitetet-i-oslo-historie-partner/sokte-lykka-i-latin-amerika-men-fann-ho-ikkje/443968 Om utvandring til Latinamerika på Forskning.no, 2016.]</ref> <ref>Sæther, Steinar A. (red.). (2015). Expectations unfulfilled: Norwegian migrants in Latin America, 1820–1940. Leiden: Brill.</ref>. En spesiell gruppe blant disse var de for eksempel de noen hundretalls norskene som var med på forsøkene på å skape norske kolonier på Galapagos på tjuetallet<ref>Hoff, Stein. ''Drømmen om Galapagos''. Utg. Grøndahl. Oslo. 1985. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007080704011}}.</ref>.
	* [[Utvandring til Australia]]: det har utvandret norsker til Australia i mindre grupper over lang tid, både til gullrushet fra 1850-tallet og ved hjelp av reisestøtte fra australske myndigheter<ref>Lund, Fredrik Larsen 2014. Nedenunder og hjem: Nordmenn i Australia gjennom 400 år. Oslo: Vega forlag.</ref>.		* [[Utvandring til Australia]]: det har utvandret norsker til Australia i mindre grupper over lang tid, både til gullrushet fra 1850-tallet og ved hjelp av reisestøtte fra australske myndigheter<ref>Lund, Fredrik Larsen 2014. Nedenunder og hjem: Nordmenn i Australia gjennom 400 år. Oslo: Vega forlag.</ref>.
	* Utvandring til Sovjet-Russland: en mindre gruppe norske skogsarbeidere meldte seg på 1930-tallet til arbeid under den første femårsplanen i Sovjetunionen<ref>Vestheim, ~~Øyvind 1981~~: ~~[https://www.nb.no/items/8b576f58d3e849268dfd4f566a408826?page=0&searchText=russlandsfarten~~ Russlandsfarten : ei arbeidsvandring fra norske skogsbygder til Sovjetunionen i 1930-åra]</ref>.		* Utvandring til Sovjet-Russland: en mindre gruppe norske skogsarbeidere meldte seg på 1930-tallet til arbeid under den første femårsplanen i Sovjetunionen<ref>Vestheim, Øivind: ''Russlandsfarten : ei arbeidsvandring fra norske skogsbygder til Sovjetunionen i 1930-åra''. Utg. Ø. Vestheim. Oslo. 1981. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018022009518}}.</ref>.

	== Nordiske vandringer ==		== Nordiske vandringer ==

Ida Tolgensbakk: lenke

2025-03-13T13:40:26Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2025 kl. 13:40
Linje 42:		Linje 42:

	*Våre første konger tok gjerne dronninger fra andre europeiske land.		*Våre første konger tok gjerne dronninger fra andre europeiske land.
	*[[Hansa-tiden]] var sterkt preget av tysk innvandring til blant annet Bergen, og satte tydelig preg på norsk kultur og språk.		*[[Hansaforbundet\|Hansa-tiden]] var sterkt preget av tysk innvandring til blant annet Bergen, og satte tydelig preg på norsk kultur og språk.
	*Dansk innvandring i [[embetsmannsstaten]]s periode, cirka [[1500]] til [[1814]].		*Dansk innvandring i [[embetsmannsstaten]]s periode, cirka [[1500]] til [[1814]].
	*[[Romanifolk\|Taterinnvandring]] fra utpå [[1500-tallet]].		*[[Romanifolk\|Taterinnvandring]] fra utpå [[1500-tallet]].

Ida Tolgensbakk: /* Utvandrere fra Norge */ retter egen feil

2025-03-13T13:39:41Z

Utvandrere fra Norge: retter egen feil

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2025 kl. 13:39
Linje 27:		Linje 27:
	*Utvandring skjedde også i forbindelse med den norske involveringa i [[trekanthandelen]]. Norskfødte reiste ut, levde og døde på fortene i Afrika, de etablerte plantasjer i Karibia, og fikk etterkommere der.		*Utvandring skjedde også i forbindelse med den norske involveringa i [[trekanthandelen]]. Norskfødte reiste ut, levde og døde på fortene i Afrika, de etablerte plantasjer i Karibia, og fikk etterkommere der.
	*[[Utvandringen til Amerika\|Utvandringen til Nord-Amerika]]: begynte den 24. juli 1825 da sluppen «Restauration» la ut fra Stavanger. Dette er i følge Det norske utvandrersenteret den eneste religiøst betingete utvandringen fra Norge<ref>[http://www.utvandrersenteret.no/index.cfm?id=152542\| Det norske utvandrersenteret: Undervisningsopplegg]</ref>.		*[[Utvandringen til Amerika\|Utvandringen til Nord-Amerika]]: begynte den 24. juli 1825 da sluppen «Restauration» la ut fra Stavanger. Dette er i følge Det norske utvandrersenteret den eneste religiøst betingete utvandringen fra Norge<ref>[http://www.utvandrersenteret.no/index.cfm?id=152542\| Det norske utvandrersenteret: Undervisningsopplegg]</ref>.
	*[[\|Utvandring til Sør-Amerika\|Utvandring til Latinamerika]]: i forhold til utvandringen til USA og Canada var antallet norsker som dro til Latinamerika lavt. Det er likevel snakk om mellom 10 og 20 000 mennesker før andre verdenskrig<ref>[https://www.forskning.no/universitetet-i-oslo-historie-partner/sokte-lykka-i-latin-amerika-men-fann-ho-ikkje/443968 Om utvandring til Latinamerika på Forskning.no, 2016.]</ref> <ref>Sæther, Steinar A. (red.). (2015). Expectations unfulfilled: Norwegian migrants in Latin America, 1820–1940. Leiden: Brill.</ref>. En spesiell gruppe blant disse var de for eksempel de noen hundretalls norskene som var med på forsøkene på å skape norske kolonier på Galapagos på tjuetallet<ref>Hoff, Stein. ''Drømmen om Galapagos''. Utg. Grøndahl. Oslo. 1985. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007080704011}}.</ref>.		*[[Utvandring til Sør-Amerika\|Utvandring til Latinamerika]]: i forhold til utvandringen til USA og Canada var antallet norsker som dro til Latinamerika lavt. Det er likevel snakk om mellom 10 og 20 000 mennesker før andre verdenskrig<ref>[https://www.forskning.no/universitetet-i-oslo-historie-partner/sokte-lykka-i-latin-amerika-men-fann-ho-ikkje/443968 Om utvandring til Latinamerika på Forskning.no, 2016.]</ref> <ref>Sæther, Steinar A. (red.). (2015). Expectations unfulfilled: Norwegian migrants in Latin America, 1820–1940. Leiden: Brill.</ref>. En spesiell gruppe blant disse var de for eksempel de noen hundretalls norskene som var med på forsøkene på å skape norske kolonier på Galapagos på tjuetallet<ref>Hoff, Stein. ''Drømmen om Galapagos''. Utg. Grøndahl. Oslo. 1985. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007080704011}}.</ref>.
	* [[Utvandring til Australia]]: det har utvandret norsker til Australia i mindre grupper over lang tid, både til gullrushet fra 1850-tallet og ved hjelp av reisestøtte fra australske myndigheter<ref>Lund, Fredrik Larsen 2014. Nedenunder og hjem: Nordmenn i Australia gjennom 400 år. Oslo: Vega forlag.</ref>.		* [[Utvandring til Australia]]: det har utvandret norsker til Australia i mindre grupper over lang tid, både til gullrushet fra 1850-tallet og ved hjelp av reisestøtte fra australske myndigheter<ref>Lund, Fredrik Larsen 2014. Nedenunder og hjem: Nordmenn i Australia gjennom 400 år. Oslo: Vega forlag.</ref>.
	* Utvandring til Sovjet-Russland: en mindre gruppe norske skogsarbeidere meldte seg på 1930-tallet til arbeid under den første femårsplanen i Sovjetunionen<ref>Vestheim, Øyvind 1981: [https://www.nb.no/items/8b576f58d3e849268dfd4f566a408826?page=0&searchText=russlandsfarten Russlandsfarten : ei arbeidsvandring fra norske skogsbygder til Sovjetunionen i 1930-åra]</ref>.		* Utvandring til Sovjet-Russland: en mindre gruppe norske skogsarbeidere meldte seg på 1930-tallet til arbeid under den første femårsplanen i Sovjetunionen<ref>Vestheim, Øyvind 1981: [https://www.nb.no/items/8b576f58d3e849268dfd4f566a408826?page=0&searchText=russlandsfarten Russlandsfarten : ei arbeidsvandring fra norske skogsbygder til Sovjetunionen i 1930-åra]</ref>.

Ida Tolgensbakk: /* Utvandrere fra Norge */ lenker

2025-03-13T13:39:15Z

Utvandrere fra Norge: lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2025 kl. 13:39
Linje 27:		Linje 27:
	*Utvandring skjedde også i forbindelse med den norske involveringa i [[trekanthandelen]]. Norskfødte reiste ut, levde og døde på fortene i Afrika, de etablerte plantasjer i Karibia, og fikk etterkommere der.		*Utvandring skjedde også i forbindelse med den norske involveringa i [[trekanthandelen]]. Norskfødte reiste ut, levde og døde på fortene i Afrika, de etablerte plantasjer i Karibia, og fikk etterkommere der.
	*[[Utvandringen til Amerika\|Utvandringen til Nord-Amerika]]: begynte den 24. juli 1825 da sluppen «Restauration» la ut fra Stavanger. Dette er i følge Det norske utvandrersenteret den eneste religiøst betingete utvandringen fra Norge<ref>[http://www.utvandrersenteret.no/index.cfm?id=152542\| Det norske utvandrersenteret: Undervisningsopplegg]</ref>.		*[[Utvandringen til Amerika\|Utvandringen til Nord-Amerika]]: begynte den 24. juli 1825 da sluppen «Restauration» la ut fra Stavanger. Dette er i følge Det norske utvandrersenteret den eneste religiøst betingete utvandringen fra Norge<ref>[http://www.utvandrersenteret.no/index.cfm?id=152542\| Det norske utvandrersenteret: Undervisningsopplegg]</ref>.
	*Utvandring til Latinamerika: i forhold til utvandringen til USA og Canada var antallet norsker som dro til Latinamerika lavt. Det er likevel snakk om mellom 10 og 20 000 mennesker før andre verdenskrig<ref>[https://www.forskning.no/universitetet-i-oslo-historie-partner/sokte-lykka-i-latin-amerika-men-fann-ho-ikkje/443968 Om utvandring til Latinamerika på Forskning.no, 2016.]</ref> <ref>Sæther, Steinar A. (red.). (2015). Expectations unfulfilled: Norwegian migrants in Latin America, 1820–1940. Leiden: Brill.</ref>. En spesiell gruppe blant disse var de få hundretalls norskene som var med på forsøkene på å skape norske kolonier på Galapagos på tjuetallet<ref>Hoff, Stein. ''Drømmen om Galapagos''. Utg. Grøndahl. Oslo. 1985. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007080704011}}.</ref>.		*[[\|Utvandring til Sør-Amerika\|Utvandring til Latinamerika]]: i forhold til utvandringen til USA og Canada var antallet norsker som dro til Latinamerika lavt. Det er likevel snakk om mellom 10 og 20 000 mennesker før andre verdenskrig<ref>[https://www.forskning.no/universitetet-i-oslo-historie-partner/sokte-lykka-i-latin-amerika-men-fann-ho-ikkje/443968 Om utvandring til Latinamerika på Forskning.no, 2016.]</ref> <ref>Sæther, Steinar A. (red.). (2015). Expectations unfulfilled: Norwegian migrants in Latin America, 1820–1940. Leiden: Brill.</ref>. En spesiell gruppe blant disse var de for eksempel de noen hundretalls norskene som var med på forsøkene på å skape norske kolonier på Galapagos på tjuetallet<ref>Hoff, Stein. ''Drømmen om Galapagos''. Utg. Grøndahl. Oslo. 1985. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007080704011}}.</ref>.
	* Utvandring til Australia: det har utvandret norsker til Australia i mindre grupper over lang tid, både til gullrushet fra 1850-tallet og ved hjelp av reisestøtte fra australske myndigheter<ref>Lund, Fredrik Larsen 2014. Nedenunder og hjem: Nordmenn i Australia gjennom 400 år. Oslo: Vega forlag.</ref>.		* [[Utvandring til Australia]]: det har utvandret norsker til Australia i mindre grupper over lang tid, både til gullrushet fra 1850-tallet og ved hjelp av reisestøtte fra australske myndigheter<ref>Lund, Fredrik Larsen 2014. Nedenunder og hjem: Nordmenn i Australia gjennom 400 år. Oslo: Vega forlag.</ref>.
	* Utvandring til Sovjet-Russland: en mindre gruppe norske skogsarbeidere meldte seg på 1930-tallet til arbeid under den første femårsplanen i Sovjetunionen<ref>Vestheim, Øyvind 1981: [https://www.nb.no/items/8b576f58d3e849268dfd4f566a408826?page=0&searchText=russlandsfarten Russlandsfarten : ei arbeidsvandring fra norske skogsbygder til Sovjetunionen i 1930-åra]</ref>.		* Utvandring til Sovjet-Russland: en mindre gruppe norske skogsarbeidere meldte seg på 1930-tallet til arbeid under den første femårsplanen i Sovjetunionen<ref>Vestheim, Øyvind 1981: [https://www.nb.no/items/8b576f58d3e849268dfd4f566a408826?page=0&searchText=russlandsfarten Russlandsfarten : ei arbeidsvandring fra norske skogsbygder til Sovjetunionen i 1930-åra]</ref>.

Ida Tolgensbakk: /* Utvandrere fra Norge */ tillegg

2025-03-02T22:35:34Z

Utvandrere fra Norge: tillegg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mar. 2025 kl. 22:35
Linje 25:		Linje 25:
	*[[Viking]]ene var handelsmenn og krigere, men også emigranter. Vikingtiden var en periode med forholdsvis stor og til dels betydningsfull migrasjon ut av Norge. Vikingene bosatte [[Island]], [[Færøyene]] og flere andre områder, til dels langt unna sine hjemtrakter.		*[[Viking]]ene var handelsmenn og krigere, men også emigranter. Vikingtiden var en periode med forholdsvis stor og til dels betydningsfull migrasjon ut av Norge. Vikingene bosatte [[Island]], [[Færøyene]] og flere andre områder, til dels langt unna sine hjemtrakter.
	*[[Utvandring til Nederland]] i perioden 1600-1800, hovedsakelig andre halvdel av 1600-tallet. Utvandringa berørte store deler av norskekysten, særlig [[Vest-Agder]], og gikk særlig til [[Amsterdam]].<ref>Se for eksempel ''Kontakten mellom Agder og Holland på 1600- og 1700-tallet'', seminarrapport Flekkefjord Museum, 2000.</ref>		*[[Utvandring til Nederland]] i perioden 1600-1800, hovedsakelig andre halvdel av 1600-tallet. Utvandringa berørte store deler av norskekysten, særlig [[Vest-Agder]], og gikk særlig til [[Amsterdam]].<ref>Se for eksempel ''Kontakten mellom Agder og Holland på 1600- og 1700-tallet'', seminarrapport Flekkefjord Museum, 2000.</ref>
			*Utvandring skjedde også i forbindelse med den norske involveringa i [[trekanthandelen]]. Norskfødte reiste ut, levde og døde på fortene i Afrika, de etablerte plantasjer i Karibia, og fikk etterkommere der.
	*[[Utvandringen til Amerika\|Utvandringen til Nord-Amerika]]: begynte den 24. juli 1825 da sluppen «Restauration» la ut fra Stavanger. Dette er i følge Det norske utvandrersenteret den eneste religiøst betingete utvandringen fra Norge<ref>[http://www.utvandrersenteret.no/index.cfm?id=152542\| Det norske utvandrersenteret: Undervisningsopplegg]</ref>.		*[[Utvandringen til Amerika\|Utvandringen til Nord-Amerika]]: begynte den 24. juli 1825 da sluppen «Restauration» la ut fra Stavanger. Dette er i følge Det norske utvandrersenteret den eneste religiøst betingete utvandringen fra Norge<ref>[http://www.utvandrersenteret.no/index.cfm?id=152542\| Det norske utvandrersenteret: Undervisningsopplegg]</ref>.
	*Utvandring til Latinamerika: i forhold til utvandringen til USA og Canada var antallet norsker som dro til Latinamerika lavt. Det er likevel snakk om mellom 10 og 20 000 mennesker før andre verdenskrig<ref>[https://www.forskning.no/universitetet-i-oslo-historie-partner/sokte-lykka-i-latin-amerika-men-fann-ho-ikkje/443968 Om utvandring til Latinamerika på Forskning.no, 2016.]</ref> <ref>Sæther, Steinar A. (red.). (2015). Expectations unfulfilled: Norwegian migrants in Latin America, 1820–1940. Leiden: Brill.</ref>. En spesiell gruppe blant disse var de få hundretalls norskene som var med på forsøkene på å skape norske kolonier på Galapagos på tjuetallet<ref>Hoff, Stein. ''Drømmen om Galapagos''. Utg. Grøndahl. Oslo. 1985. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007080704011}}.</ref>.		*Utvandring til Latinamerika: i forhold til utvandringen til USA og Canada var antallet norsker som dro til Latinamerika lavt. Det er likevel snakk om mellom 10 og 20 000 mennesker før andre verdenskrig<ref>[https://www.forskning.no/universitetet-i-oslo-historie-partner/sokte-lykka-i-latin-amerika-men-fann-ho-ikkje/443968 Om utvandring til Latinamerika på Forskning.no, 2016.]</ref> <ref>Sæther, Steinar A. (red.). (2015). Expectations unfulfilled: Norwegian migrants in Latin America, 1820–1940. Leiden: Brill.</ref>. En spesiell gruppe blant disse var de få hundretalls norskene som var med på forsøkene på å skape norske kolonier på Galapagos på tjuetallet<ref>Hoff, Stein. ''Drømmen om Galapagos''. Utg. Grøndahl. Oslo. 1985. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007080704011}}.</ref>.

Ida Tolgensbakk: /* Utvandrere fra Norge */ retter egen feil

2025-03-02T22:04:48Z

Utvandrere fra Norge: retter egen feil

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mar. 2025 kl. 22:04
Linje 22:		Linje 22:

	== Utvandrere fra Norge ==		== Utvandrere fra Norge ==
	{{utdypende artikkel\|Utvandring ~~fra Norge~~}}		{{utdypende artikkel\|Utvandring frå Noreg}}
	*[[Viking]]ene var handelsmenn og krigere, men også emigranter. Vikingtiden var en periode med forholdsvis stor og til dels betydningsfull migrasjon ut av Norge. Vikingene bosatte [[Island]], [[Færøyene]] og flere andre områder, til dels langt unna sine hjemtrakter.		*[[Viking]]ene var handelsmenn og krigere, men også emigranter. Vikingtiden var en periode med forholdsvis stor og til dels betydningsfull migrasjon ut av Norge. Vikingene bosatte [[Island]], [[Færøyene]] og flere andre områder, til dels langt unna sine hjemtrakter.
	*[[Utvandring til Nederland]] i perioden 1600-1800, hovedsakelig andre halvdel av 1600-tallet. Utvandringa berørte store deler av norskekysten, særlig [[Vest-Agder]], og gikk særlig til [[Amsterdam]].<ref>Se for eksempel ''Kontakten mellom Agder og Holland på 1600- og 1700-tallet'', seminarrapport Flekkefjord Museum, 2000.</ref>		*[[Utvandring til Nederland]] i perioden 1600-1800, hovedsakelig andre halvdel av 1600-tallet. Utvandringa berørte store deler av norskekysten, særlig [[Vest-Agder]], og gikk særlig til [[Amsterdam]].<ref>Se for eksempel ''Kontakten mellom Agder og Holland på 1600- og 1700-tallet'', seminarrapport Flekkefjord Museum, 2000.</ref>

Ida Tolgensbakk: /* Utvandrere fra Norge */ lenker til utdypende artikkel

2025-03-02T21:43:26Z

Utvandrere fra Norge: lenker til utdypende artikkel

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mar. 2025 kl. 21:43
Linje 22:		Linje 22:

	== Utvandrere fra Norge ==		== Utvandrere fra Norge ==
			{{utdypende artikkel\|Utvandring fra Norge}}
	*[[Viking]]ene var handelsmenn og krigere, men også emigranter. Vikingtiden var en periode med forholdsvis stor og til dels betydningsfull migrasjon ut av Norge. Vikingene bosatte [[Island]], [[Færøyene]] og flere andre områder, til dels langt unna sine hjemtrakter.		*[[Viking]]ene var handelsmenn og krigere, men også emigranter. Vikingtiden var en periode med forholdsvis stor og til dels betydningsfull migrasjon ut av Norge. Vikingene bosatte [[Island]], [[Færøyene]] og flere andre områder, til dels langt unna sine hjemtrakter.
	*[[Utvandring til Nederland]] i perioden 1600-1800, hovedsakelig andre halvdel av 1600-tallet. Utvandringa berørte store deler av norskekysten, særlig [[Vest-Agder]], og gikk særlig til [[Amsterdam]].<ref>Se for eksempel ''Kontakten mellom Agder og Holland på 1600- og 1700-tallet'', seminarrapport Flekkefjord Museum, 2000.</ref>		*[[Utvandring til Nederland]] i perioden 1600-1800, hovedsakelig andre halvdel av 1600-tallet. Utvandringa berørte store deler av norskekysten, særlig [[Vest-Agder]], og gikk særlig til [[Amsterdam]].<ref>Se for eksempel ''Kontakten mellom Agder og Holland på 1600- og 1700-tallet'', seminarrapport Flekkefjord Museum, 2000.</ref>

Ida Tolgensbakk: /* Innvandrere til Norge før 1900 */ pirk

2025-02-06T09:51:27Z

Innvandrere til Norge før 1900: pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. feb. 2025 kl. 09:51
Linje 36:		Linje 36:
	Økonomiske konjunkturer har både spilt inn på [[grensehandelen]] og på innvandringsstrømmene. Noen ganger har det vært lukrativt for nordmenn å komme seg til [[Sverige]], andre ganger har det vært omvendt. Svensker har for øvrig nesten alltid vært blant de største innvandringsgruppene i Norge<ref>Kjeldstadli 2003, bind 3, side 242</ref>. Den store strømmen begynte omkring 1865: I følge [[Jan Eivind Myhre]] bodde det på [[Sagene (Oslo)\|Sagene]] ved [[Kristiania]] mellom 1821 og 1845 bare fem svensker. I perioden 1861-79 var antallet økt til 123<ref>Myhre i Kjelstadli 2003, bind 2, side 186</ref>. I forhold til andre innvandringsgrupper i moderne tid har svensker og andre nordiske migranter gjerne bestått av en større andel førstegenerasjons innvandrere. De har ofte vært sesonginnvandrere eller periodevandrere. Det gjelder for eksempel de mange tusen unge svenske arbeidsinnvandrerne - ofte kalt «[[partysvenske\|partysvensker]]» - som kom til Norge rundt 2010. De var gjerne i Oslo eller andre norske byer i et par år og la seg opp penger før de returnerte til hjemstedet sitt og stifta familie.		Økonomiske konjunkturer har både spilt inn på [[grensehandelen]] og på innvandringsstrømmene. Noen ganger har det vært lukrativt for nordmenn å komme seg til [[Sverige]], andre ganger har det vært omvendt. Svensker har for øvrig nesten alltid vært blant de største innvandringsgruppene i Norge<ref>Kjeldstadli 2003, bind 3, side 242</ref>. Den store strømmen begynte omkring 1865: I følge [[Jan Eivind Myhre]] bodde det på [[Sagene (Oslo)\|Sagene]] ved [[Kristiania]] mellom 1821 og 1845 bare fem svensker. I perioden 1861-79 var antallet økt til 123<ref>Myhre i Kjelstadli 2003, bind 2, side 186</ref>. I forhold til andre innvandringsgrupper i moderne tid har svensker og andre nordiske migranter gjerne bestått av en større andel førstegenerasjons innvandrere. De har ofte vært sesonginnvandrere eller periodevandrere. Det gjelder for eksempel de mange tusen unge svenske arbeidsinnvandrerne - ofte kalt «[[partysvenske\|partysvensker]]» - som kom til Norge rundt 2010. De var gjerne i Oslo eller andre norske byer i et par år og la seg opp penger før de returnerte til hjemstedet sitt og stifta familie.

	== Innvandrere til Norge før ~~1900~~ ==		== Innvandrere til Norge før 1940 ==
	Det har kommet innvandrere til Norge i all historisk tid, og de har kommet hit av de forskjelligste grunner. Likevel er det mulig å dele inn migrasjonsbevegelsene i «bølger». Det kan argumenteres mot bruken av ordet bølge i sammenhengen, i og med at det gir et bilde av en uhåndterlig masse. Det brukes her med forbehold. Det følgende er et forsøk på en liste over slike små og store «bølger» til Norge:		Det har kommet innvandrere til Norge i all historisk tid, og de har kommet hit av de forskjelligste grunner. Likevel er det mulig å dele inn migrasjonsbevegelsene i «bølger». Det kan argumenteres mot bruken av ordet bølge i sammenhengen, i og med at det gir et bilde av en uhåndterlig masse. Det brukes her med forbehold. Det følgende er et forsøk på en liste over slike små og store «bølger» til Norge:

Ida Tolgensbakk: /* Utvandrere fra Norge */ noen tillegg

2025-02-06T09:38:37Z

Utvandrere fra Norge: noen tillegg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. feb. 2025 kl. 09:38
Linje 24:		Linje 24:
	*[[Viking]]ene var handelsmenn og krigere, men også emigranter. Vikingtiden var en periode med forholdsvis stor og til dels betydningsfull migrasjon ut av Norge. Vikingene bosatte [[Island]], [[Færøyene]] og flere andre områder, til dels langt unna sine hjemtrakter.		*[[Viking]]ene var handelsmenn og krigere, men også emigranter. Vikingtiden var en periode med forholdsvis stor og til dels betydningsfull migrasjon ut av Norge. Vikingene bosatte [[Island]], [[Færøyene]] og flere andre områder, til dels langt unna sine hjemtrakter.
	*[[Utvandring til Nederland]] i perioden 1600-1800, hovedsakelig andre halvdel av 1600-tallet. Utvandringa berørte store deler av norskekysten, særlig [[Vest-Agder]], og gikk særlig til [[Amsterdam]].<ref>Se for eksempel ''Kontakten mellom Agder og Holland på 1600- og 1700-tallet'', seminarrapport Flekkefjord Museum, 2000.</ref>		*[[Utvandring til Nederland]] i perioden 1600-1800, hovedsakelig andre halvdel av 1600-tallet. Utvandringa berørte store deler av norskekysten, særlig [[Vest-Agder]], og gikk særlig til [[Amsterdam]].<ref>Se for eksempel ''Kontakten mellom Agder og Holland på 1600- og 1700-tallet'', seminarrapport Flekkefjord Museum, 2000.</ref>
	*[[Utvandringen til Amerika]]: begynte den 24. juli 1825 da sluppen «Restauration» la ut fra Stavanger. Dette er i følge Det norske utvandrersenteret den eneste religiøst betingete utvandringen fra Norge<ref>[http://www.utvandrersenteret.no/index.cfm?id=152542\| Det norske utvandrersenteret: Undervisningsopplegg]</ref>.		*[[Utvandringen til Amerika\|Utvandringen til Nord-Amerika]]: begynte den 24. juli 1825 da sluppen «Restauration» la ut fra Stavanger. Dette er i følge Det norske utvandrersenteret den eneste religiøst betingete utvandringen fra Norge<ref>[http://www.utvandrersenteret.no/index.cfm?id=152542\| Det norske utvandrersenteret: Undervisningsopplegg]</ref>.
			*Utvandring til Latinamerika: i forhold til utvandringen til USA og Canada var antallet norsker som dro til Latinamerika lavt. Det er likevel snakk om mellom 10 og 20 000 mennesker før andre verdenskrig<ref>[https://www.forskning.no/universitetet-i-oslo-historie-partner/sokte-lykka-i-latin-amerika-men-fann-ho-ikkje/443968 Om utvandring til Latinamerika på Forskning.no, 2016.]</ref> <ref>Sæther, Steinar A. (red.). (2015). Expectations unfulfilled: Norwegian migrants in Latin America, 1820–1940. Leiden: Brill.</ref>. En spesiell gruppe blant disse var de få hundretalls norskene som var med på forsøkene på å skape norske kolonier på Galapagos på tjuetallet<ref>Hoff, Stein. ''Drømmen om Galapagos''. Utg. Grøndahl. Oslo. 1985. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007080704011}}.</ref>.
	* Utvandring til Australia: det har utvandret norsker til Australia i mindre grupper over lang tid, både til gullrushet fra 1850-tallet og ved hjelp av reisestøtte fra australske myndigheter<ref>Lund, Fredrik Larsen 2014. Nedenunder og hjem: Nordmenn i Australia gjennom 400 år. Oslo: Vega forlag.</ref>.		* Utvandring til Australia: det har utvandret norsker til Australia i mindre grupper over lang tid, både til gullrushet fra 1850-tallet og ved hjelp av reisestøtte fra australske myndigheter<ref>Lund, Fredrik Larsen 2014. Nedenunder og hjem: Nordmenn i Australia gjennom 400 år. Oslo: Vega forlag.</ref>.
	* Utvandring til Sovjet-Russland: en mindre gruppe norske skogsarbeidere meldte seg på 1930-tallet til arbeid under den første femårsplanen i Sovjetunionen<ref>Vestheim, Øyvind 1981: [https://www.nb.no/items/8b576f58d3e849268dfd4f566a408826?page=0&searchText=russlandsfarten Russlandsfarten : ei arbeidsvandring fra norske skogsbygder til Sovjetunionen i 1930-åra]</ref>.		* Utvandring til Sovjet-Russland: en mindre gruppe norske skogsarbeidere meldte seg på 1930-tallet til arbeid under den første femårsplanen i Sovjetunionen<ref>Vestheim, Øyvind 1981: [https://www.nb.no/items/8b576f58d3e849268dfd4f566a408826?page=0&searchText=russlandsfarten Russlandsfarten : ei arbeidsvandring fra norske skogsbygder til Sovjetunionen i 1930-åra]</ref>.

Ida Tolgensbakk: /* Nordiske vandringer */ språkpirk

2025-02-03T13:13:47Z

Nordiske vandringer: språkpirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. feb. 2025 kl. 13:13
Linje 33:		Linje 33:
	I nødstider har til dels store grupper kunnet flytte til andre nordiske land for å bedre sine kår: for eksempel var Norge rundt forrige århundreskifte et «Lille Amerika» for svensker som ikke hadde råd til (eller ønske om) å komme seg enda lenger vest. Tilsvarende kom en del [[Færøyene\|færinger]] til Norge for jobb eller utdanning etter «kreppan» i 1992<ref>Det færøyske banksystemet gikk praktisk talt konkurs. Omkring 10 % av en befolkning på 45 000 emigrerte.</ref>.		I nødstider har til dels store grupper kunnet flytte til andre nordiske land for å bedre sine kår: for eksempel var Norge rundt forrige århundreskifte et «Lille Amerika» for svensker som ikke hadde råd til (eller ønske om) å komme seg enda lenger vest. Tilsvarende kom en del [[Færøyene\|færinger]] til Norge for jobb eller utdanning etter «kreppan» i 1992<ref>Det færøyske banksystemet gikk praktisk talt konkurs. Omkring 10 % av en befolkning på 45 000 emigrerte.</ref>.

	Økonomiske konjunkturer har både spilt inn på [[grensehandelen]] og på innvandringsstrømmene. Noen ganger har det vært lukrativt for nordmenn å komme seg til [[Sverige]], andre ganger har det vært omvendt. Svensker har for øvrig nesten alltid vært blant de største innvandringsgruppene i Norge<ref>Kjeldstadli 2003, bind 3, side 242</ref>. Den store strømmen begynte omkring 1865: I følge [[Jan Eivind Myhre]] bodde det på [[Sagene (Oslo)\|Sagene]] ved [[Kristiania]] mellom 1821 og 1845 bare fem svensker. I perioden 1861-79 var antallet økt til 123<ref>Myhre i Kjelstadli 2003, bind 2, side 186</ref>. I forhold til andre innvandringsgrupper i moderne tid har svensker og andre nordiske migranter gjerne bestått av en større andel førstegenerasjons innvandrere. De har ofte vært sesonginnvandrere eller periodevandrere. Det gjelder for eksempel de mange tusen unge svenske arbeidsinnvandrerne «[[partysvenske\|~~partysvenskene~~]]» som kom til Norge rundt 2010. De var gjerne i Oslo eller andre norske byer i et par år og la seg opp penger før de returnerte til hjemstedet sitt og stifta familie.		Økonomiske konjunkturer har både spilt inn på [[grensehandelen]] og på innvandringsstrømmene. Noen ganger har det vært lukrativt for nordmenn å komme seg til [[Sverige]], andre ganger har det vært omvendt. Svensker har for øvrig nesten alltid vært blant de største innvandringsgruppene i Norge<ref>Kjeldstadli 2003, bind 3, side 242</ref>. Den store strømmen begynte omkring 1865: I følge [[Jan Eivind Myhre]] bodde det på [[Sagene (Oslo)\|Sagene]] ved [[Kristiania]] mellom 1821 og 1845 bare fem svensker. I perioden 1861-79 var antallet økt til 123<ref>Myhre i Kjelstadli 2003, bind 2, side 186</ref>. I forhold til andre innvandringsgrupper i moderne tid har svensker og andre nordiske migranter gjerne bestått av en større andel førstegenerasjons innvandrere. De har ofte vært sesonginnvandrere eller periodevandrere. Det gjelder for eksempel de mange tusen unge svenske arbeidsinnvandrerne - ofte kalt «[[partysvenske\|partysvensker]]» - som kom til Norge rundt 2010. De var gjerne i Oslo eller andre norske byer i et par år og la seg opp penger før de returnerte til hjemstedet sitt og stifta familie.

	== Innvandrere til Norge før 1900 ==		== Innvandrere til Norge før 1900 ==