Mikkel Nielsen Hauge - Sideversjonshistorikk

Mreiersrud: /* Kilder */

2025-09-22T11:00:51Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. sep. 2025 kl. 11:00
Linje 41:		Linje 41:
	*Kirkebøkene fra Eiker prestegjeld, transkribert av [[Eiker Historielag]]s gotiske gruppe.		*Kirkebøkene fra Eiker prestegjeld, transkribert av [[Eiker Historielag]]s gotiske gruppe.
	*{{Hbr1-1\|pd00000002741077\|Mikkel Nielsen Hauge}}.		*{{Hbr1-1\|pd00000002741077\|Mikkel Nielsen Hauge}}.
			*https://media.digitalarkivet.no/view/1075/464

Mreiersrud på 22. sep. 2025 kl. 11:00

2025-09-22T11:00:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. sep. 2025 kl. 11:00
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Mikkel Nielsen Hauge]]''' (født [[1773]] på [[Rolvsøy]] i [[Tune]], død [[1845]] på [[Eiker]]) var en yngre bror av den kjente lekpredikanten [[Hans Nielsen Hauge]], og han spilte en vesentlig rolle i [[Haugianismen\|haugianerbevegelsen]], i yngre år som predikant og seinere som leder for [[Ekers Papirfabrik]], som var et sentralt samlingssted for bevegelsen.</onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Mikkel Nielsen Hauge]]''' (født [[1773]] på [[Rolvsøy]] i [[Tune]], død [[1845\|5.januar 1845]] på [[Eiker]]) var en yngre bror av den kjente lekpredikanten [[Hans Nielsen Hauge]], og han spilte en vesentlig rolle i [[Haugianismen\|haugianerbevegelsen]], i yngre år som predikant og seinere som leder for [[Ekers Papirfabrik]], som var et sentralt samlingssted for bevegelsen.</onlyinclude>

	==Forkynnelse og fengselsopphold==		==Forkynnelse og fengselsopphold==

Mreiersrud på 12. sep. 2025 kl. 11:47

2025-09-12T11:47:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. sep. 2025 kl. 11:47
Linje 10:		Linje 10:

	==Papirmaker på Eiker==		==Papirmaker på Eiker==
	Etter løslatelsen i februar 1802 reiset han sammen med [[Torkel Olsen Gabestad]] til [[Hedenstad]] på [[Eiker]], der [[Hans Nielsen Hauge]] og hans tilhengere hadde fått i gang [[Ekers Papirfabrik\|Eker Papirmølle]]. «Her levede han Resten af sit Liv som en sjelden alvorlig og stø Kristen.»<ref>Heggtveit, s.147</ref>		Etter løslatelsen i februar 1802 reiset han sammen med [[Torkel Olsen Gabestad]] til [[Hedenstad (Øvre Eiker)\|Hedenstad]] på [[Eiker]], der [[Hans Nielsen Hauge]] og hans tilhengere hadde fått i gang [[Ekers Papirfabrik\|Eker Papirmølle]]. «Her levede han Resten af sit Liv som en sjelden alvorlig og stø Kristen.»<ref>Heggtveit, s.147</ref>

	Hauge og Gabbestad overtok som eiere av [[Ekers Papirfabrik]] i april 1802. Seinere kom også andre framstående haugianere inn som medinteressenter, men det var Hauge og Gabbestad som hadde ledelsen av bedriften - kjent som «Papirmølla» eller rett og slett «Mølla» - helt fram til de døde. Mikkel Hauge bosatte seg der sammen med sin kone, [[Inger Marie Olsdatter Hauge\|Inger Marie Olsdatter]] (1764-1852). Hun hadde i ung alder blitt en av de mest kjente kvinnelige haugianske forkynnerne, og etter at hun hadde bosatt seg ved [[Ekers Papirfabrik\|Papirmølla]], var hun som veileder for yngre kvinner som skulle opplæres som forkynnere.<ref>Furseth, s.121</ref>. Blant arbeiderne var hun kjent som «Mor Inger».		Hauge og Gabbestad overtok som eiere av [[Ekers Papirfabrik]] i april 1802. Seinere kom også andre framstående haugianere inn som medinteressenter, men det var Hauge og Gabbestad som hadde ledelsen av bedriften - kjent som «Papirmølla» eller rett og slett «Mølla» - helt fram til de døde. Mikkel Hauge bosatte seg der sammen med sin kone, [[Inger Marie Olsdatter Hauge\|Inger Marie Olsdatter]] (1764-1852). Hun hadde i ung alder blitt en av de mest kjente kvinnelige haugianske forkynnerne, og etter at hun hadde bosatt seg ved [[Ekers Papirfabrik\|Papirmølla]], var hun som veileder for yngre kvinner som skulle opplæres som forkynnere.<ref>Furseth, s.121</ref>. Blant arbeiderne var hun kjent som «Mor Inger».

Cnyborgbot: Rettet DEFAULTSORT-format og kapitalisering

2025-06-06T13:16:19Z

Rettet DEFAULTSORT-format og kapitalisering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jun. 2025 kl. 13:16
Linje 44:		Linje 44:


	{{DEFAULTSORT:HAUGE; MIKKEL N.}}		{{DEFAULTSORT:HAUGE, MIKKEL N.}}

	{{Eiker Leksikon}}		{{Eiker Leksikon}}

Cnyborg: hbr

2025-02-14T09:23:42Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. feb. 2025 kl. 09:23
Linje 40:		Linje 40:
	*[[Peder Berge\|Berge, Peder]]: [[Kjeldearkiv:Hans Nielsen Hauge og Eikerbygdene (Eikerminne 1950)\|«Hans Nielsen Hauge og Eikerbygdene»]] i [[Eikerminne 1950]], s.7-14.		*[[Peder Berge\|Berge, Peder]]: [[Kjeldearkiv:Hans Nielsen Hauge og Eikerbygdene (Eikerminne 1950)\|«Hans Nielsen Hauge og Eikerbygdene»]] i [[Eikerminne 1950]], s.7-14.
	*Kirkebøkene fra Eiker prestegjeld, transkribert av [[Eiker Historielag]]s gotiske gruppe.		*Kirkebøkene fra Eiker prestegjeld, transkribert av [[Eiker Historielag]]s gotiske gruppe.
			*{{Hbr1-1\|pd00000002741077\|Mikkel Nielsen Hauge}}.

Cnyborg: /* Forkynnelse og fengselsopphold */ korr

2025-02-14T09:19:07Z

Forkynnelse og fengselsopphold: korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. feb. 2025 kl. 09:19
Linje 2:		Linje 2:

	==Forkynnelse og fengselsopphold==		==Forkynnelse og fengselsopphold==
	Mikkel var sønn av gårdbruker Niels Mikkelsen Evenrød (1732–1813) og Maria Olsdatter Hauge (1735–1811). Etter konfirmasjonen gikk han i skredderlære, og i 17 år virket han som skredder i hjembygda. Etter at den eldre broren i 1796 hadde opplevd sin åndelige vekkelse, begynte også Mikkel å tale på oppbyggelsesmøter, og dette førte i ~~flrste~~ omgang til kortere fengselsopphold. Han reiste rundt og forkynte på Hedmarke og i Gudbrandsdalen, på Toten, i nedre del av Buskerud, Vestold og Telemark. Han reiste ofte sammen med sine fortrolige venner [[Torkel Olsen Gabestad]] og [[Gundro Viulsen Ramstad]]. I september 1799 ble han arrestert på [[Eiker]] og dømt til fengsel.		Mikkel var sønn av gårdbruker Niels Mikkelsen Evenrød (1732–1813) og Maria Olsdatter Hauge (1735–1811). Etter konfirmasjonen gikk han i skredderlære, og i 17 år virket han som skredder i hjembygda. Etter at den eldre broren i 1796 hadde opplevd sin åndelige vekkelse, begynte også Mikkel å tale på oppbyggelsesmøter, og dette førte i første omgang til kortere fengselsopphold. Han reiste rundt og forkynte på Hedmarke og i Gudbrandsdalen, på Toten, i nedre del av Buskerud, Vestold og Telemark. Han reiste ofte sammen med sine fortrolige venner [[Torkel Olsen Gabestad]] og [[Gundro Viulsen Ramstad]]. I september 1799 ble han arrestert på [[Eiker]] og dømt til fengsel.

	Fra [[Christiania tugthus]] skrev han til sine foreldre og søsken:		Fra [[Christiania tugthus]] skrev han til sine foreldre og søsken:

Cnyborg: Teksterstatting – «
» til «»

2024-01-15T10:32:54Z

Teksterstatting – «<br />» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jan. 2024 kl. 10:32
Linje 4:		Linje 4:
	Mikkel var sønn av gårdbruker Niels Mikkelsen Evenrød (1732–1813) og Maria Olsdatter Hauge (1735–1811). Etter konfirmasjonen gikk han i skredderlære, og i 17 år virket han som skredder i hjembygda. Etter at den eldre broren i 1796 hadde opplevd sin åndelige vekkelse, begynte også Mikkel å tale på oppbyggelsesmøter, og dette førte i flrste omgang til kortere fengselsopphold. Han reiste rundt og forkynte på Hedmarke og i Gudbrandsdalen, på Toten, i nedre del av Buskerud, Vestold og Telemark. Han reiste ofte sammen med sine fortrolige venner [[Torkel Olsen Gabestad]] og [[Gundro Viulsen Ramstad]]. I september 1799 ble han arrestert på [[Eiker]] og dømt til fengsel.		Mikkel var sønn av gårdbruker Niels Mikkelsen Evenrød (1732–1813) og Maria Olsdatter Hauge (1735–1811). Etter konfirmasjonen gikk han i skredderlære, og i 17 år virket han som skredder i hjembygda. Etter at den eldre broren i 1796 hadde opplevd sin åndelige vekkelse, begynte også Mikkel å tale på oppbyggelsesmøter, og dette førte i flrste omgang til kortere fengselsopphold. Han reiste rundt og forkynte på Hedmarke og i Gudbrandsdalen, på Toten, i nedre del av Buskerud, Vestold og Telemark. Han reiste ofte sammen med sine fortrolige venner [[Torkel Olsen Gabestad]] og [[Gundro Viulsen Ramstad]]. I september 1799 ble han arrestert på [[Eiker]] og dømt til fengsel.

	Fra [[Christiania tugthus]] skrev han til sine foreldre og søsken:~~<br />~~		Fra [[Christiania tugthus]] skrev han til sine foreldre og søsken:
	''«Dersom vi vil være sande Tilbedere i Aandens rene Sind, skal vi bære megen frugt; saafremt I bliver i min Kjærlighed, siger Jesus, er I sandelig mine Disciple. Vi bør da bevise os i alle Ting som Kristi Tjenere, der gjør Guds Vilje af Hjertet…, af Aandens Drift og kraftige Kjærlighed…, saa det ikke længer sker sukkende; Kjødet vil ugjerne gaa den tornefulde Bane. Derfor bliver det faa, som fører Seiers Fane; de fleste dør paa Veien, hvilket jeg daglig sørger over; de kjedes ved at gjøre Guds Vilje, og det kommer deraf, at de ikke tager sin egen Vilje fangen under Aandens Lydighed, saa Hovmodighed og Ærgjerrighed med mere kan faa en Ende, og de blive sandt omvendte til Jesus, vor Hyrde og Mester, thi ham maa vi følge i Ydmygheds Gange, om vi vil Visdom i Hjertet erlange (nå) og ikke se os tilbage og vende om til Verden igjen… Vi vil ved Guds Naade bede for hverandre, at naar Djævelen begjærer at sigte os som Hvede, at vor Tro da ikke maa aflade. Lev vel i Gud».<ref>Brev datert 29. Juni 1800, skrevet fra Christiania Tugthus. Sitert fra Heggtveit, s.147</ref>		''«Dersom vi vil være sande Tilbedere i Aandens rene Sind, skal vi bære megen frugt; saafremt I bliver i min Kjærlighed, siger Jesus, er I sandelig mine Disciple. Vi bør da bevise os i alle Ting som Kristi Tjenere, der gjør Guds Vilje af Hjertet…, af Aandens Drift og kraftige Kjærlighed…, saa det ikke længer sker sukkende; Kjødet vil ugjerne gaa den tornefulde Bane. Derfor bliver det faa, som fører Seiers Fane; de fleste dør paa Veien, hvilket jeg daglig sørger over; de kjedes ved at gjøre Guds Vilje, og det kommer deraf, at de ikke tager sin egen Vilje fangen under Aandens Lydighed, saa Hovmodighed og Ærgjerrighed med mere kan faa en Ende, og de blive sandt omvendte til Jesus, vor Hyrde og Mester, thi ham maa vi følge i Ydmygheds Gange, om vi vil Visdom i Hjertet erlange (nå) og ikke se os tilbage og vende om til Verden igjen… Vi vil ved Guds Naade bede for hverandre, at naar Djævelen begjærer at sigte os som Hvede, at vor Tro da ikke maa aflade. Lev vel i Gud».<ref>Brev datert 29. Juni 1800, skrevet fra Christiania Tugthus. Sitert fra Heggtveit, s.147</ref>
	~~<br />~~
	~~<br />~~

	==Papirmaker på Eiker==		==Papirmaker på Eiker==
Linje 19:		Linje 19:

	Mikkel Hauge hadde neppe de samme talegavene og karismatiske utstråling som både broren og andre haugianse predikanter var kjent for. En annen haugianer med tilknytning til [[Eiker]], presten [[Mads Iver Wefring]], skriver for eksempel at ''«Torkel Olsen stod i aandelig Begavelse adskillig over Mikkel Nilsen.».''<ref>Wefrings «Minder», s. 58).</ref> [[Hallvard Gunleikson Heggtveit]] fastslår også at Mikkel var mindre begavet enn sine brødre, men legger til: at ''«hans Tænkning var dyb, om noget sen, Følelserne varme, men beherskede, og han havde en energisk, bestemt Karakter og et trofast, ærligt oprigtigt Sind; Klogskab og Forsigtighed prægede al hans Færd.»''<ref>Heggtveit, s.147</ref>		Mikkel Hauge hadde neppe de samme talegavene og karismatiske utstråling som både broren og andre haugianse predikanter var kjent for. En annen haugianer med tilknytning til [[Eiker]], presten [[Mads Iver Wefring]], skriver for eksempel at ''«Torkel Olsen stod i aandelig Begavelse adskillig over Mikkel Nilsen.».''<ref>Wefrings «Minder», s. 58).</ref> [[Hallvard Gunleikson Heggtveit]] fastslår også at Mikkel var mindre begavet enn sine brødre, men legger til: at ''«hans Tænkning var dyb, om noget sen, Følelserne varme, men beherskede, og han havde en energisk, bestemt Karakter og et trofast, ærligt oprigtigt Sind; Klogskab og Forsigtighed prægede al hans Færd.»''<ref>Heggtveit, s.147</ref>
	~~<br />~~
	~~<br />~~

	==Familie==		==Familie==
Linje 27:		Linje 27:

	Mikkel Nielsen Hauge døde på [[Ekers Papirfabrik\|Papirmølla]] den [[1. mai]] [[1845]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000000527632 SAKO/A-4/F/Fa/L0013a: Ministerialbok for Eiker prestegjeld 1832-1845]</ref> Svigersønnen, [[Isak Torstensen Bjerknes]] overtok hans eierandel i [[Ekers Papirfabrik]], men beholdt det bare fram til 1856. «Mor Inger» døde på «Mølla»T i 1852.		Mikkel Nielsen Hauge døde på [[Ekers Papirfabrik\|Papirmølla]] den [[1. mai]] [[1845]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000000527632 SAKO/A-4/F/Fa/L0013a: Ministerialbok for Eiker prestegjeld 1832-1845]</ref> Svigersønnen, [[Isak Torstensen Bjerknes]] overtok hans eierandel i [[Ekers Papirfabrik]], men beholdt det bare fram til 1856. «Mor Inger» døde på «Mølla»T i 1852.
	~~<br />~~
	~~<br />~~

	==Referanser==		==Referanser==
	<references/>		<references/>
	~~<br />~~
	~~<br />~~

	==Kilder==		==Kilder==
Linje 40:		Linje 40:
	*[[Peder Berge\|Berge, Peder]]: [[Kjeldearkiv:Hans Nielsen Hauge og Eikerbygdene (Eikerminne 1950)\|«Hans Nielsen Hauge og Eikerbygdene»]] i [[Eikerminne 1950]], s.7-14.		*[[Peder Berge\|Berge, Peder]]: [[Kjeldearkiv:Hans Nielsen Hauge og Eikerbygdene (Eikerminne 1950)\|«Hans Nielsen Hauge og Eikerbygdene»]] i [[Eikerminne 1950]], s.7-14.
	*Kirkebøkene fra Eiker prestegjeld, transkribert av [[Eiker Historielag]]s gotiske gruppe.		*Kirkebøkene fra Eiker prestegjeld, transkribert av [[Eiker Historielag]]s gotiske gruppe.
	~~<br />~~
	~~<br />~~

	{{DEFAULTSORT:HAUGE; MIKKEL N.}}		{{DEFAULTSORT:HAUGE; MIKKEL N.}}

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Industriledere» til «Kategori:Bedriftsledere»

2023-11-21T12:18:45Z

Teksterstatting – «Kategori:Industriledere» til «Kategori:Bedriftsledere»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. nov. 2023 kl. 12:18
Linje 47:		Linje 47:
	{{Eiker Leksikon}}		{{Eiker Leksikon}}
	[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
	[[Kategori:~~Industriledere~~]]		[[Kategori:Bedriftsledere]]
	[[Kategori:Haugianisme]]		[[Kategori:Haugianisme]]
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]

Olve Utne: Teksterstatting – «[[Kategori: » til «[[Kategori:»

2023-11-19T22:15:37Z

Teksterstatting – «[[Kategori: » til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2023 kl. 22:15
Linje 46:		Linje 46:

	{{Eiker Leksikon}}		{{Eiker Leksikon}}
	[[Kategori: Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
	[[Kategori: Industriledere]]		[[Kategori:Industriledere]]
	[[Kategori: Haugianisme]]		[[Kategori:Haugianisme]]
	[[Kategori: Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori: Fødsler i 1773]]		[[Kategori:Fødsler i 1773]]
	[[Kategori: Dødsfall i 1845]]		[[Kategori:Dødsfall i 1845]]
	{{bm}}		{{bm}}

Kallrustad på 6. mar. 2019 kl. 11:33

2019-03-06T11:33:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mar. 2019 kl. 11:33
Linje 50:		Linje 50:
	[[Kategori: Haugianisme]]		[[Kategori: Haugianisme]]
	[[Kategori: Personer]]		[[Kategori: Personer]]
	[[Kategori: Fødsler i ~~1873~~]]		[[Kategori: Fødsler i 1773]]
	[[Kategori: Dødsfall i ~~1945~~]]		[[Kategori: Dødsfall i 1845]]
	{{bm}}		{{bm}}