Mikrohistorie - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: Ny bok

2020-10-13T12:30:45Z

Ny bok

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. okt. 2020 kl. 12:30
Linje 81:		Linje 81:
	* Sogner, Sølvi 2006: Magnus og Barbara. Mikrohistorie i Nordsjøregionen på 1600-tallet. ''Historisk tidsskrift'' 3: 377–401.		* Sogner, Sølvi 2006: Magnus og Barbara. Mikrohistorie i Nordsjøregionen på 1600-tallet. ''Historisk tidsskrift'' 3: 377–401.
	* Vårdal, Mette 2018: ''«Ligesaavel i Vadmel som i Fløiel». Uformelle relasjoner mellom embetsmenn, bønder og husmenn i Vågå ca 1745-1844''. PhD-avhandling, Universitetet i Bergen.		* Vårdal, Mette 2018: ''«Ligesaavel i Vadmel som i Fløiel». Uformelle relasjoner mellom embetsmenn, bønder og husmenn i Vågå ca 1745-1844''. PhD-avhandling, Universitetet i Bergen.

			== Vidare lesing ==

			*Kjelland, Arnfinn, Harald Johannes Krøvel, Ola Teige og Chalak Kaveh (red.): ''Mikrohistorie'', Museumsforlaget 2020.

	[[Kategori:Metode\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Metode\|{{PAGENAME}}]]
	{{F1}}		{{F1}}
			{{nn}}

Kallrustad: korr.

2019-09-27T08:55:50Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. sep. 2019 kl. 08:55
Linje 31:		Linje 31:
	Også Giovanni Levi har sterke meiningar om kva mikrohistorie eigentleg er (bør vere). Han meiner feltet i større grad er inspirert av Antonio Gramsci ([[hegemoni]]-omgrepet), E. P. Thompson (historie nedafrå), Manchesterskulen i antropologi (fokus på «case studies» og detaljert analyse av enkelttilfelle av [[sosial interaksjon]]) og innovative enkeltforskarar som [[Natalie Zemon Davis]] (som fekk [[Holbergprisen]] i 2010). I framveksten av feltet i Italia drøfta dei korleis ein kunne generalisere utan å filtrere bort individa og situasjonane, eller omvendt: korleis skildre enkeltpersonar og -hendingar utan å kategorisere dei og dermed gje slipp på ei forståing av allmenne problem. Løysinga Levi gir da å ''fortelje utan å tildekke reglane i spelet til historikaren''.<ref>Levi 1985.</ref> Dette kan seiast å gå mot ei utsegn som skal vere etter [[Jens Arup Seip]] om å «rive stillaset»: Levi meiner ein skal rive stillaset, og ope forklare prosessen slik at måtane den konkrete forteljinga er konstruert på kjem klart fram. Ein må vise både dei spora som førte til målet og dei som ikkje gjorde det, måten spørsmåla vart formulert på og måten ein søkte etter svara på. Dette prinsippet bryt i tilfelle relativt sterkt med den oppskrifta på «historieskrivingas tre fasar» som [[Harald Winge]] i si tid gav<ref> i antologien ''Formidling av historie'', HIFO 1987 s. 36-42.</ref> – der han meinte dette «stillaset» ville verke forstyrrande og irriterande på «den ikkje-profesjonelle lesaren». Winge var jo styrar for [[Norsk lokalhistorisk institutt]] og meinte nok i alle fall dette burde gjelde lokalhistoria.		Også Giovanni Levi har sterke meiningar om kva mikrohistorie eigentleg er (bør vere). Han meiner feltet i større grad er inspirert av Antonio Gramsci ([[hegemoni]]-omgrepet), E. P. Thompson (historie nedafrå), Manchesterskulen i antropologi (fokus på «case studies» og detaljert analyse av enkelttilfelle av [[sosial interaksjon]]) og innovative enkeltforskarar som [[Natalie Zemon Davis]] (som fekk [[Holbergprisen]] i 2010). I framveksten av feltet i Italia drøfta dei korleis ein kunne generalisere utan å filtrere bort individa og situasjonane, eller omvendt: korleis skildre enkeltpersonar og -hendingar utan å kategorisere dei og dermed gje slipp på ei forståing av allmenne problem. Løysinga Levi gir da å ''fortelje utan å tildekke reglane i spelet til historikaren''.<ref>Levi 1985.</ref> Dette kan seiast å gå mot ei utsegn som skal vere etter [[Jens Arup Seip]] om å «rive stillaset»: Levi meiner ein skal rive stillaset, og ope forklare prosessen slik at måtane den konkrete forteljinga er konstruert på kjem klart fram. Ein må vise både dei spora som førte til målet og dei som ikkje gjorde det, måten spørsmåla vart formulert på og måten ein søkte etter svara på. Dette prinsippet bryt i tilfelle relativt sterkt med den oppskrifta på «historieskrivingas tre fasar» som [[Harald Winge]] i si tid gav<ref> i antologien ''Formidling av historie'', HIFO 1987 s. 36-42.</ref> – der han meinte dette «stillaset» ville verke forstyrrande og irriterande på «den ikkje-profesjonelle lesaren». Winge var jo styrar for [[Norsk lokalhistorisk institutt]] og meinte nok i alle fall dette burde gjelde lokalhistoria.

	Det seier seg sjølv, med Levi, at mikrohistoriske forteljingar i all hovudsak må bygge på analyse av [[Kildekritikk#Prim.C3.A6re.2C_sekund.C3.A6re_og_terti.C3.A6re_kilder\|~~primækjelder~~]] og [[kjeldekritikk]].		Det seier seg sjølv, med Levi, at mikrohistoriske forteljingar i all hovudsak må bygge på analyse av [[Kildekritikk#Prim.C3.A6re.2C_sekund.C3.A6re_og_terti.C3.A6re_kilder\|primærkjelder]] og [[kjeldekritikk]].

	Også i Sverige er feltet i framvekst, jf. Götlind og Kåks 2014 og (svensk) ''Historisk Tidskrift'', som hadde nr. 3 i 2017 som [http://www.historisktidskrift.se/fulltext/2017-3/index.htm eige temanummer] om mikrohistorie.		Også i Sverige er feltet i framvekst, jf. Götlind og Kåks 2014 og (svensk) ''Historisk Tidskrift'', som hadde nr. 3 i 2017 som [http://www.historisktidskrift.se/fulltext/2017-3/index.htm eige temanummer] om mikrohistorie.

Arnfinn Kjelland: /* Litteratur */

2018-11-06T15:02:54Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. nov. 2018 kl. 15:02
Linje 80:		Linje 80:
	* Sogner, Sølvi 1994: Mikrohistorie og menneskeskjebner. De gamle tingbøkene – en «ny» og spennende kilde. ''Kirke og kultur'' nr 1: 21–31.		* Sogner, Sølvi 1994: Mikrohistorie og menneskeskjebner. De gamle tingbøkene – en «ny» og spennende kilde. ''Kirke og kultur'' nr 1: 21–31.
	* Sogner, Sølvi 2006: Magnus og Barbara. Mikrohistorie i Nordsjøregionen på 1600-tallet. ''Historisk tidsskrift'' 3: 377–401.		* Sogner, Sølvi 2006: Magnus og Barbara. Mikrohistorie i Nordsjøregionen på 1600-tallet. ''Historisk tidsskrift'' 3: 377–401.
			* Vårdal, Mette 2018: ''«Ligesaavel i Vadmel som i Fløiel». Uformelle relasjoner mellom embetsmenn, bønder og husmenn i Vågå ca 1745-1844''. PhD-avhandling, Universitetet i Bergen.

	[[Kategori:Metode\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Metode\|{{PAGENAME}}]]
	{{F1}}		{{F1}}

Arnfinn Kjelland: /* Mikrohistorie i Noreg */

2018-11-06T15:01:26Z

Mikrohistorie i Noreg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. nov. 2018 kl. 15:01
Linje 42:		Linje 42:
	Det er ikkje mange norske historikarar som uttrykkjeleg har forsøkt å skrive historie innafor denne sjangeren. [[Sølvi Sogner]] har publisert mindre arbeid ho sjølv har definert som mikrohistorie i den tydinga som er nytta her.<ref>Sogner 1994, Sogner 2006.</ref> [[Jostein Nerbøvik]] skreiv i 1997 eit band i serien [[Voldasoga]]: ''Holmgang med havet'', med fyr- og merkevesenet som tema. Emnet var «ikkje noko mindre enn korleis dette landet vart tilgjengeleg sjøvegen, dag som natt, den gongen sjøvegen var den viktigaste. Det handlar om statsbygging og nasjonsutvikling i fortetta og konkret form» (s. 14). «Samtidig fell emnet inn i eit vidare nasjonalt og jamvel eit internasjonalt perspektiv» (s. 15). Det er likevel usikkert om denne boka kan kallast «strengt» mikrohistorisk - etter som ho trass alt sjølvsagt òg har eit lokalt perspektiv.<ref> Kjelland: 245</ref>		Det er ikkje mange norske historikarar som uttrykkjeleg har forsøkt å skrive historie innafor denne sjangeren. [[Sølvi Sogner]] har publisert mindre arbeid ho sjølv har definert som mikrohistorie i den tydinga som er nytta her.<ref>Sogner 1994, Sogner 2006.</ref> [[Jostein Nerbøvik]] skreiv i 1997 eit band i serien [[Voldasoga]]: ''Holmgang med havet'', med fyr- og merkevesenet som tema. Emnet var «ikkje noko mindre enn korleis dette landet vart tilgjengeleg sjøvegen, dag som natt, den gongen sjøvegen var den viktigaste. Det handlar om statsbygging og nasjonsutvikling i fortetta og konkret form» (s. 14). «Samtidig fell emnet inn i eit vidare nasjonalt og jamvel eit internasjonalt perspektiv» (s. 15). Det er likevel usikkert om denne boka kan kallast «strengt» mikrohistorisk - etter som ho trass alt sjølvsagt òg har eit lokalt perspektiv.<ref> Kjelland: 245</ref>

	[[Høgskulen i Volda]] tilbyr frå hausten 2018 eit ope emne på [[mastergrad\|mastergradsnivå]] i [https://www.hivolda.no/studietilbod/mikrohistorie/haust mikrohistorie]. Vonleg kan det føre til at fleire koplar lokal- og mikrohistoriefelta på ein måte som kan styrke begge i Noreg.		[[Høgskulen i Volda]] fekk i 2007 tilslag på eit forskingsprosjekt: [https://www.hivolda.no/Forsking/Forskingsprosjekt/kulturperspektiv Kulturperspektiv på møte mellom embetsmenn og bønder] der delprosjekt 2 hadde ei mikrohistorisk tilnærming. Fleire publikasjonar er kome ut av det, og hausten 2018 disputerte [[Mette Vårdal]] på ei mikrohistorisk avhandling for PhD-graden.

			Høgskulen i Volda tilbyr frå hausten 2018 eit ope emne på [[mastergrad\|mastergradsnivå]] i [https://www.hivolda.no/studietilbod/mikrohistorie/haust mikrohistorie]. Vonleg kan det føre til at fleire koplar lokal- og mikrohistoriefelta på ein måte som kan styrke begge i Noreg.

	== Eksterne lenker ==		== Eksterne lenker ==

Kallrustad på 10. sep. 2018 kl. 11:23

2018-09-10T11:23:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. sep. 2018 kl. 11:23
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Arbeidere ved Vestfos Cellulosefabrik (oeb-177448).jpg~~\|thumb~~\|Mikrohistorie kan handle om avgrensa grupper eller hendingar.\|[[Øvre Eiker bibliotek]]}}		<onlyinclude>{{thumb\|Arbeidere ved Vestfos Cellulosefabrik (oeb-177448).jpg\|Mikrohistorie kan handle om avgrensa grupper eller hendingar.\|[[Øvre Eiker bibliotek]]}}
	'''[[Mikrohistorie]]''' er nemninga på noko som helst blir kalla ei tilnærming til historisk forsking. ''Den Store Danske Encyklopædi'' bd 13 (utg. 1999) har denne definisjonen av fagfeltet: «form for historieforskning, der forsøger at tage udgangpunkt i meget små enheder så som tilsyneladende betydningsløse enkeltindivider, institutioner, byer eller landsbyer for derigjennom at afdække historiske mønstre og processer af mere omfattende rækkevidde».</onlyinclude><ref>Sitert i Harbsmeier 1999, s. 7.</ref>		'''[[Mikrohistorie]]''' er nemninga på noko som helst blir kalla ei tilnærming til historisk forsking. ''Den Store Danske Encyklopædi'' bd 13 (utg. 1999) har denne definisjonen av fagfeltet: «form for historieforskning, der forsøger at tage udgangpunkt i meget små enheder så som tilsyneladende betydningsløse enkeltindivider, institutioner, byer eller landsbyer for derigjennom at afdække historiske mønstre og processer af mere omfattende rækkevidde».</onlyinclude><ref>Sitert i Harbsmeier 1999, s. 7.</ref>

Kallrustad på 10. sep. 2018 kl. 11:23

2018-09-10T11:23:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. sep. 2018 kl. 11:23
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>~~[[Bilde:~~Arbeidere ved Vestfos Cellulosefabrik (oeb-177448).jpg\|thumb\|Mikrohistorie kan handle om avgrensa grupper eller hendingar.\|[[Øvre Eiker bibliotek]]		<onlyinclude>{{thumb\|Arbeidere ved Vestfos Cellulosefabrik (oeb-177448).jpg\|thumb\|Mikrohistorie kan handle om avgrensa grupper eller hendingar.\|[[Øvre Eiker bibliotek]]}}
	'''[[Mikrohistorie]]''' er nemninga på noko som helst blir kalla ei tilnærming til historisk forsking. ''Den Store Danske Encyklopædi'' bd 13 (utg. 1999) har denne definisjonen av fagfeltet: «form for historieforskning, der forsøger at tage udgangpunkt i meget små enheder så som tilsyneladende betydningsløse enkeltindivider, institutioner, byer eller landsbyer for derigjennom at afdække historiske mønstre og processer af mere omfattende rækkevidde».</onlyinclude><ref>Sitert i Harbsmeier 1999, s. 7.</ref>		'''[[Mikrohistorie]]''' er nemninga på noko som helst blir kalla ei tilnærming til historisk forsking. ''Den Store Danske Encyklopædi'' bd 13 (utg. 1999) har denne definisjonen av fagfeltet: «form for historieforskning, der forsøger at tage udgangpunkt i meget små enheder så som tilsyneladende betydningsløse enkeltindivider, institutioner, byer eller landsbyer for derigjennom at afdække historiske mønstre og processer af mere omfattende rækkevidde».</onlyinclude><ref>Sitert i Harbsmeier 1999, s. 7.</ref>

Kallrustad på 10. sep. 2018 kl. 11:23

2018-09-10T11:23:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. sep. 2018 kl. 11:23
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>[[Bilde:Arbeidere ved Vestfos Cellulosefabrik (oeb-177448).jpg\|thumb\|Mikrohistorie kan handle om avgrensa grupper eller hendingar. (Øvre Eiker bibliotek)]]'''[[Mikrohistorie]]''' er nemninga på noko som helst blir kalla ei tilnærming til historisk forsking. ''Den Store Danske Encyklopædi'' bd 13 (utg. 1999) har denne definisjonen av fagfeltet: «form for historieforskning, der forsøger at tage udgangpunkt i meget små enheder så som tilsyneladende betydningsløse enkeltindivider, institutioner, byer eller landsbyer for derigjennom at afdække historiske mønstre og processer af mere omfattende rækkevidde».</onlyinclude><ref>Sitert i Harbsmeier 1999, s. 7.</ref>		<onlyinclude>[[Bilde:Arbeidere ved Vestfos Cellulosefabrik (oeb-177448).jpg\|thumb\|Mikrohistorie kan handle om avgrensa grupper eller hendingar.\|[[Øvre Eiker bibliotek]]
			'''[[Mikrohistorie]]''' er nemninga på noko som helst blir kalla ei tilnærming til historisk forsking. ''Den Store Danske Encyklopædi'' bd 13 (utg. 1999) har denne definisjonen av fagfeltet: «form for historieforskning, der forsøger at tage udgangpunkt i meget små enheder så som tilsyneladende betydningsløse enkeltindivider, institutioner, byer eller landsbyer for derigjennom at afdække historiske mønstre og processer af mere omfattende rækkevidde».</onlyinclude><ref>Sitert i Harbsmeier 1999, s. 7.</ref>

	== Framvekst ==		== Framvekst ==

Arnfinn Kjelland: /* Eksterne lenker */

2018-08-14T07:03:47Z

Eksterne lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. aug. 2018 kl. 07:03
Linje 46:		Linje 46:
	*[https://youtu.be/VFh1DdXToyE Ginzburg, Carlo 2015: Microhistory] (Video, 14:32 min)		*[https://youtu.be/VFh1DdXToyE Ginzburg, Carlo 2015: Microhistory] (Video, 14:32 min)
	*[https://youtu.be/OBSvBWJcWxI Magnússon, Sigurður Gylfi 2017: Do you know what microhistory is all about?] (Video, 33 min)		*[https://youtu.be/OBSvBWJcWxI Magnússon, Sigurður Gylfi 2017: Do you know what microhistory is all about?] (Video, 33 min)
			*[http://www.microhistory.eu/ Internasjonalt mikrohistorienettverk]

	== Referansar ==		== Referansar ==

Arnfinn Kjelland: /* Nyare internasjonale trendar */

2018-08-14T07:00:10Z

Nyare internasjonale trendar

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. aug. 2018 kl. 07:00
Linje 30:		Linje 30:
	Også Giovanni Levi har sterke meiningar om kva mikrohistorie eigentleg er (bør vere). Han meiner feltet i større grad er inspirert av Antonio Gramsci ([[hegemoni]]-omgrepet), E. P. Thompson (historie nedafrå), Manchesterskulen i antropologi (fokus på «case studies» og detaljert analyse av enkelttilfelle av [[sosial interaksjon]]) og innovative enkeltforskarar som [[Natalie Zemon Davis]] (som fekk [[Holbergprisen]] i 2010). I framveksten av feltet i Italia drøfta dei korleis ein kunne generalisere utan å filtrere bort individa og situasjonane, eller omvendt: korleis skildre enkeltpersonar og -hendingar utan å kategorisere dei og dermed gje slipp på ei forståing av allmenne problem. Løysinga Levi gir da å ''fortelje utan å tildekke reglane i spelet til historikaren''.<ref>Levi 1985.</ref> Dette kan seiast å gå mot ei utsegn som skal vere etter [[Jens Arup Seip]] om å «rive stillaset»: Levi meiner ein skal rive stillaset, og ope forklare prosessen slik at måtane den konkrete forteljinga er konstruert på kjem klart fram. Ein må vise både dei spora som førte til målet og dei som ikkje gjorde det, måten spørsmåla vart formulert på og måten ein søkte etter svara på. Dette prinsippet bryt i tilfelle relativt sterkt med den oppskrifta på «historieskrivingas tre fasar» som [[Harald Winge]] i si tid gav<ref> i antologien ''Formidling av historie'', HIFO 1987 s. 36-42.</ref> – der han meinte dette «stillaset» ville verke forstyrrande og irriterande på «den ikkje-profesjonelle lesaren». Winge var jo styrar for [[Norsk lokalhistorisk institutt]] og meinte nok i alle fall dette burde gjelde lokalhistoria.		Også Giovanni Levi har sterke meiningar om kva mikrohistorie eigentleg er (bør vere). Han meiner feltet i større grad er inspirert av Antonio Gramsci ([[hegemoni]]-omgrepet), E. P. Thompson (historie nedafrå), Manchesterskulen i antropologi (fokus på «case studies» og detaljert analyse av enkelttilfelle av [[sosial interaksjon]]) og innovative enkeltforskarar som [[Natalie Zemon Davis]] (som fekk [[Holbergprisen]] i 2010). I framveksten av feltet i Italia drøfta dei korleis ein kunne generalisere utan å filtrere bort individa og situasjonane, eller omvendt: korleis skildre enkeltpersonar og -hendingar utan å kategorisere dei og dermed gje slipp på ei forståing av allmenne problem. Løysinga Levi gir da å ''fortelje utan å tildekke reglane i spelet til historikaren''.<ref>Levi 1985.</ref> Dette kan seiast å gå mot ei utsegn som skal vere etter [[Jens Arup Seip]] om å «rive stillaset»: Levi meiner ein skal rive stillaset, og ope forklare prosessen slik at måtane den konkrete forteljinga er konstruert på kjem klart fram. Ein må vise både dei spora som førte til målet og dei som ikkje gjorde det, måten spørsmåla vart formulert på og måten ein søkte etter svara på. Dette prinsippet bryt i tilfelle relativt sterkt med den oppskrifta på «historieskrivingas tre fasar» som [[Harald Winge]] i si tid gav<ref> i antologien ''Formidling av historie'', HIFO 1987 s. 36-42.</ref> – der han meinte dette «stillaset» ville verke forstyrrande og irriterande på «den ikkje-profesjonelle lesaren». Winge var jo styrar for [[Norsk lokalhistorisk institutt]] og meinte nok i alle fall dette burde gjelde lokalhistoria.

	Det seier seg sjølv, ~~Med~~ Levi, at mikrohistoriske forteljingar i all hovudsak må bygge på analyse av [[Kildekritikk#Prim.C3.A6re.2C_sekund.C3.A6re_og_terti.C3.A6re_kilder\|primækjelder]] og [[kjeldekritikk]].		Det seier seg sjølv, med Levi, at mikrohistoriske forteljingar i all hovudsak må bygge på analyse av [[Kildekritikk#Prim.C3.A6re.2C_sekund.C3.A6re_og_terti.C3.A6re_kilder\|primækjelder]] og [[kjeldekritikk]].

	Også i Sverige er feltet i framvekst, jf. Götlind og Kåks 2014 og (svensk) ''Historisk Tidskrift'', som hadde nr. 3 i 2017 som [http://www.historisktidskrift.se/fulltext/2017-3/index.htm eige temanummer] om mikrohistorie.		Også i Sverige er feltet i framvekst, jf. Götlind og Kåks 2014 og (svensk) ''Historisk Tidskrift'', som hadde nr. 3 i 2017 som [http://www.historisktidskrift.se/fulltext/2017-3/index.htm eige temanummer] om mikrohistorie.

Arnfinn Kjelland på 14. aug. 2018 kl. 06:59

2018-08-14T06:59:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. aug. 2018 kl. 06:59
Linje 29:		Linje 29:

	Også Giovanni Levi har sterke meiningar om kva mikrohistorie eigentleg er (bør vere). Han meiner feltet i større grad er inspirert av Antonio Gramsci ([[hegemoni]]-omgrepet), E. P. Thompson (historie nedafrå), Manchesterskulen i antropologi (fokus på «case studies» og detaljert analyse av enkelttilfelle av [[sosial interaksjon]]) og innovative enkeltforskarar som [[Natalie Zemon Davis]] (som fekk [[Holbergprisen]] i 2010). I framveksten av feltet i Italia drøfta dei korleis ein kunne generalisere utan å filtrere bort individa og situasjonane, eller omvendt: korleis skildre enkeltpersonar og -hendingar utan å kategorisere dei og dermed gje slipp på ei forståing av allmenne problem. Løysinga Levi gir da å ''fortelje utan å tildekke reglane i spelet til historikaren''.<ref>Levi 1985.</ref> Dette kan seiast å gå mot ei utsegn som skal vere etter [[Jens Arup Seip]] om å «rive stillaset»: Levi meiner ein skal rive stillaset, og ope forklare prosessen slik at måtane den konkrete forteljinga er konstruert på kjem klart fram. Ein må vise både dei spora som førte til målet og dei som ikkje gjorde det, måten spørsmåla vart formulert på og måten ein søkte etter svara på. Dette prinsippet bryt i tilfelle relativt sterkt med den oppskrifta på «historieskrivingas tre fasar» som [[Harald Winge]] i si tid gav<ref> i antologien ''Formidling av historie'', HIFO 1987 s. 36-42.</ref> – der han meinte dette «stillaset» ville verke forstyrrande og irriterande på «den ikkje-profesjonelle lesaren». Winge var jo styrar for [[Norsk lokalhistorisk institutt]] og meinte nok i alle fall dette burde gjelde lokalhistoria.		Også Giovanni Levi har sterke meiningar om kva mikrohistorie eigentleg er (bør vere). Han meiner feltet i større grad er inspirert av Antonio Gramsci ([[hegemoni]]-omgrepet), E. P. Thompson (historie nedafrå), Manchesterskulen i antropologi (fokus på «case studies» og detaljert analyse av enkelttilfelle av [[sosial interaksjon]]) og innovative enkeltforskarar som [[Natalie Zemon Davis]] (som fekk [[Holbergprisen]] i 2010). I framveksten av feltet i Italia drøfta dei korleis ein kunne generalisere utan å filtrere bort individa og situasjonane, eller omvendt: korleis skildre enkeltpersonar og -hendingar utan å kategorisere dei og dermed gje slipp på ei forståing av allmenne problem. Løysinga Levi gir da å ''fortelje utan å tildekke reglane i spelet til historikaren''.<ref>Levi 1985.</ref> Dette kan seiast å gå mot ei utsegn som skal vere etter [[Jens Arup Seip]] om å «rive stillaset»: Levi meiner ein skal rive stillaset, og ope forklare prosessen slik at måtane den konkrete forteljinga er konstruert på kjem klart fram. Ein må vise både dei spora som førte til målet og dei som ikkje gjorde det, måten spørsmåla vart formulert på og måten ein søkte etter svara på. Dette prinsippet bryt i tilfelle relativt sterkt med den oppskrifta på «historieskrivingas tre fasar» som [[Harald Winge]] i si tid gav<ref> i antologien ''Formidling av historie'', HIFO 1987 s. 36-42.</ref> – der han meinte dette «stillaset» ville verke forstyrrande og irriterande på «den ikkje-profesjonelle lesaren». Winge var jo styrar for [[Norsk lokalhistorisk institutt]] og meinte nok i alle fall dette burde gjelde lokalhistoria.

			Det seier seg sjølv, Med Levi, at mikrohistoriske forteljingar i all hovudsak må bygge på analyse av [[Kildekritikk#Prim.C3.A6re.2C_sekund.C3.A6re_og_terti.C3.A6re_kilder\|primækjelder]] og [[kjeldekritikk]].

	Også i Sverige er feltet i framvekst, jf. Götlind og Kåks 2014 og (svensk) ''Historisk Tidskrift'', som hadde nr. 3 i 2017 som [http://www.historisktidskrift.se/fulltext/2017-3/index.htm eige temanummer] om mikrohistorie.		Også i Sverige er feltet i framvekst, jf. Götlind og Kåks 2014 og (svensk) ''Historisk Tidskrift'', som hadde nr. 3 i 2017 som [http://www.historisktidskrift.se/fulltext/2017-3/index.htm eige temanummer] om mikrohistorie.