Milorg - Sideversjonshistorikk

Stigrp på 4. aug. 2025 kl. 11:12

2025-08-04T11:12:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. aug. 2025 kl. 11:12
Linje 26:		Linje 26:

	Milorg hadde lite våpen før 1944, og det ble derfor lite skytetrening og våpeneksersis.		Milorg hadde lite våpen før 1944, og det ble derfor lite skytetrening og våpeneksersis.

	~~{{thumb\|Minnesmerke 1945 Vegglifjell.JPG\|Milorg slipp-plass på Vegglifjell i [[Numedal]], minnesmerke}}~~

	==Utstyr==		==Utstyr==
			{{thumb\|Minnesmerke 1945 Vegglifjell.JPG\|Milorg slipp-plass på Vegglifjell i [[Numedal]], minnesmerke.\|Stig Rune Pedersen (2007)}}
	I utgangspunktet hadde Milorg svært lite utstyr. Det fantes mange jaktvåpen som kunne brukes i åpen kamp, men for å drive geriljakrig trengte man våpen som lett kunne skjules, som pistoler og maskinpistoler. Den viktigste kilden til slike våpen ble slipp fra utlandet, som begyne i januar 1942. De fleste bygder i Sør-Norge har minst ett sted, gjerne en hule eller tømmerkoie, som ble brukt som våpenlager av Milorg under krigen. Våpenlagrene ble merket med skilt hvor det ble forklart at det var å regne som landssvik å avsløre for tyskerne hvor våpen lå gjemt. Det var stor vilje i befolkningen til å beskytte Milorgs aktivitet, men faren for angivere var alltid til stede. Sprengstoff ble dels stjålet i Norge og dels sluppet fra britiske fly.		I utgangspunktet hadde Milorg svært lite utstyr. Det fantes mange jaktvåpen som kunne brukes i åpen kamp, men for å drive geriljakrig trengte man våpen som lett kunne skjules, som pistoler og maskinpistoler. Den viktigste kilden til slike våpen ble slipp fra utlandet, som begyne i januar 1942. De fleste bygder i Sør-Norge har minst ett sted, gjerne en hule eller tømmerkoie, som ble brukt som våpenlager av Milorg under krigen. Våpenlagrene ble merket med skilt hvor det ble forklart at det var å regne som landssvik å avsløre for tyskerne hvor våpen lå gjemt. Det var stor vilje i befolkningen til å beskytte Milorgs aktivitet, men faren for angivere var alltid til stede. Sprengstoff ble dels stjålet i Norge og dels sluppet fra britiske fly.

Stigrp: /* Opprettelsen */ pirk

2025-08-04T11:11:51Z

Opprettelsen: pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. aug. 2025 kl. 11:11
Linje 5:		Linje 5:
	==Opprettelsen==		==Opprettelsen==

	[[Bilde:Oberst Frisvold, far og son.JPG\|thumb\|Nyutnevnt oberst [[Paal Frisvold]] (t.h.) sammen med sin far , oberst Erland Frisvold i 1954.]]Kimen til Milorg oppstod høsten [[1940]] i «Organisasjonen» eller R-gruppa. Blant sentrale personer i gruppa fant man [[Paal Frisvold]], [[Olaf Helset]], [[John Rognes]], [[Ole Berg (motstandsmann)\|Ole Berg]], [[Jacob Henrik Schive (1897–1969)\|Jacob Schive]], [[Johan Beichmann]] og [[Johan Holst]].		[[Bilde:Oberst Frisvold, far og son.JPG\|thumb\|Nyutnevnt oberst [[Paal Frisvold]] (t.h.) sammen med sin far, oberst Erland Frisvold i 1954.]]Kimen til Milorg oppstod høsten [[1940]] i «Organisasjonen» eller R-gruppa. Blant sentrale personer i gruppa fant man [[Paal Frisvold]], [[Olaf Helset]], [[John Rognes]], [[Ole Berg (motstandsmann)\|Ole Berg]], [[Jacob Henrik Schive (1897–1969)\|Jacob Schive]], [[Johan Beichmann]] og [[Johan Holst]].

	Våren [[1941]] begynte man så å bygge opp det egentlige Milorg i form av fem kamporganisasjoner. De var inndelt geografisk etter mønster av de fem regulære militæravsnittene. Hver organisasjon hadde sin leder. I mars–april 1941 ble [[Rådet (Milorg)\|Rådet]] opprettet, med [[Ole Berg (motstandsmann)\|Ole Berg]] som første leder for hele organisasjonen.		Våren [[1941]] begynte man så å bygge opp det egentlige Milorg i form av fem kamporganisasjoner. De var inndelt geografisk etter mønster av de fem regulære militæravsnittene. Hver organisasjon hadde sin leder. I mars–april 1941 ble [[Rådet (Milorg)\|Rådet]] opprettet, med [[Ole Berg (motstandsmann)\|Ole Berg]] som første leder for hele organisasjonen.

Aslak Kittelsen: /* Litteratur */

2025-04-24T07:47:58Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. apr. 2025 kl. 07:47
Linje 155:		Linje 155:
	* Kjeldstadli, Sverre. ''Hjemmestyrkene : hovedtrekk av den militære motstanden under okkupasjonen. 1''. Utg. Aschehoug. Oslo. 1959. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008052000004}}.		* Kjeldstadli, Sverre. ''Hjemmestyrkene : hovedtrekk av den militære motstanden under okkupasjonen. 1''. Utg. Aschehoug. Oslo. 1959. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008052000004}}.
	* Birkenes, Jon: «Milorg I D 17 (nedre Telemark) 1940-45», ''Byminner 18'', Skien 1982		* Birkenes, Jon: «Milorg I D 17 (nedre Telemark) 1940-45», ''Byminner 18'', Skien 1982
			* Opplysninger fra historiker Roar Løken per e-post av 22. april 2025.

	{{F2}}		{{F2}}
	{{ikke koord}}		{{ikke koord}}

Aslak Kittelsen: /* Distrikter */

2025-04-24T07:47:27Z

Distrikter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. apr. 2025 kl. 07:47
Linje 79:		Linje 79:
	\|-		\|-
	\|[[Milorgdistrikt 16\|D16]]		\|[[Milorgdistrikt 16\|D16]]
	\|[[Numedal]] og [[Sandsvær kommune\|Sandsvær]] ([[Kongsberg kommune\|Kongsberg]]).		\|[[Numedal]] og [[Sandsvær kommune\|Sandsvær]] ([[Kongsberg kommune\|Kongsberg]]), samt øvre [[Telemark]].
	\|-		\|-
	\|[[Milorgdistrikt 17\|D17]]		\|[[Milorgdistrikt 17\|D17]]
	\|[[Telemark~~]] unntatt [[Fyresdal kommune\|Fyresdal]] og [[Nissedal kommune\|Nissedal~~]].		\|Nedre [[Telemark]].
	\|-		\|-
	\|[[Milorgdistrikt 18\|D18]]		\|[[Milorgdistrikt 18\|D18]]

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Kjelstadli 1959

2024-10-21T08:44:35Z

Robot: Erstatter mal: Kjelstadli 1959

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. okt. 2024 kl. 08:44
Linje 153:		Linje 153:
	* ''[[Norsk krigsleksikon\|Norsk krigsleksikon 1940–45]]''. Utg. Cappelen. Oslo. 1995. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010113005006}}		* ''[[Norsk krigsleksikon\|Norsk krigsleksikon 1940–45]]''. Utg. Cappelen. Oslo. 1995. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010113005006}}
	* [https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-1998-12/id375416/?q=&ch=26#VED11-6-4 Eitingerrapporten] i NOU 1998:12, kap. 11.6.4.1.		* [https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-1998-12/id375416/?q=&ch=26#VED11-6-4 Eitingerrapporten] i NOU 1998:12, kap. 11.6.4.1.
	* {{~~Kjelstadli 1959~~}}		* Kjeldstadli, Sverre. ''Hjemmestyrkene : hovedtrekk av den militære motstanden under okkupasjonen. 1''. Utg. Aschehoug. Oslo. 1959. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008052000004}}.
	* Birkenes, Jon: «Milorg I D 17 (nedre Telemark) 1940-45», ''Byminner 18'', Skien 1982		* Birkenes, Jon: «Milorg I D 17 (nedre Telemark) 1940-45», ''Byminner 18'', Skien 1982
	{{F2}}		{{F2}}

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Norsk krigsleksikon

2024-10-18T07:43:59Z

Robot: Erstatter mal: Norsk krigsleksikon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2024 kl. 07:43
Linje 151:		Linje 151:
	==Litteratur==		==Litteratur==

	* {{Norsk krigsleksikon\|~~http://mediabase1~~.~~uib~~.no~~/krigslex/m/m2.html#milorg~~\|~~Milorg~~}}		* ''[[Norsk krigsleksikon\|Norsk krigsleksikon 1940–45]]''. Utg. Cappelen. Oslo. 1995. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010113005006}}
	* [https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-1998-12/id375416/?q=&ch=26#VED11-6-4 Eitingerrapporten] i NOU 1998:12, kap. 11.6.4.1.		* [https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-1998-12/id375416/?q=&ch=26#VED11-6-4 Eitingerrapporten] i NOU 1998:12, kap. 11.6.4.1.
	* {{Kjelstadli 1959}}		* {{Kjelstadli 1959}}

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2024-03-12T08:40:06Z

Robot: Legger til {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 08:40
Linje 155:		Linje 155:
	* {{Kjelstadli 1959}}		* {{Kjelstadli 1959}}
	* Birkenes, Jon: «Milorg I D 17 (nedre Telemark) 1940-45», ''Byminner 18'', Skien 1982		* Birkenes, Jon: «Milorg I D 17 (nedre Telemark) 1940-45», ''Byminner 18'', Skien 1982
	~~[[Kategori:Milorg\| ]]~~
	{{F2}}		{{F2}}
	{{ikke koord}}		{{ikke koord}}
			{{bm}}

			[[Kategori:Milorg\| ]]

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: NK-artikkel

2024-03-08T08:49:17Z

Robot: Endrer mal: NK-artikkel

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2024 kl. 08:49
Linje 151:		Linje 151:
	==Litteratur==		==Litteratur==

	* {{~~NK-artikkel~~\|http://mediabase1.uib.no/krigslex/m/m2.html#milorg\|Milorg}}		* {{Norsk krigsleksikon\|http://mediabase1.uib.no/krigslex/m/m2.html#milorg\|Milorg}}
	* [https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-1998-12/id375416/?q=&ch=26#VED11-6-4 Eitingerrapporten] i NOU 1998:12, kap. 11.6.4.1.		* [https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-1998-12/id375416/?q=&ch=26#VED11-6-4 Eitingerrapporten] i NOU 1998:12, kap. 11.6.4.1.
	* {{Kjelstadli 1959}}		* {{Kjelstadli 1959}}

Cnyborg på 11. aug. 2020 kl. 06:20

2020-08-11T06:20:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. aug. 2020 kl. 06:20
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{under arbeid}}~~
	<onlyinclude>{{thumb\|Krigen på Øvre Eiker (oeb-194595).jpg\|Milorggruppe 1611-2 tar imot slipp på Gunhildrudskauen ved [[Fiskum]] på vestsiden av [[Eikeren]] i begynnelsen av mai 1945.}}'''[[Milorg]]''' var den offisielt sanksjonerte militære motstandsorganisasjonen i Norge under [[andre verdenskrig]]. Organisasjonens oppgaver var primært å forberede og ha styrker klare til frigjøringen, og å støtte en eventuell invasjon. I tillegg til rekrutterings-, trenings- og etterretningsarbeidet for å utføre disse oppgavene drev Milorg også med aktiv sabotasje gjennom hele krigen. Ved krigens slutt var omkring 55 000 mann knyttet til Milorg, hvorav rundt 40 000 var Milorg-soldater, kjent som «jegere». Folkerettslig var de å regne som [[partisan]]er som ikke hadde rett til samme beskyttelse som regulære soldater. Milorgmedlemmer som ble tatt av okkupasjonsmakten kunne derfor ikke regne med å få status som krigsfanger, og risikerte henrettelse etter en summarisk rettssak.		<onlyinclude>{{thumb\|Krigen på Øvre Eiker (oeb-194595).jpg\|Milorggruppe 1611-2 tar imot slipp på Gunhildrudskauen ved [[Fiskum]] på vestsiden av [[Eikeren]] i begynnelsen av mai 1945.}}'''[[Milorg]]''' var den offisielt sanksjonerte militære motstandsorganisasjonen i Norge under [[andre verdenskrig]]. Organisasjonens oppgaver var primært å forberede og ha styrker klare til frigjøringen, og å støtte en eventuell invasjon. I tillegg til rekrutterings-, trenings- og etterretningsarbeidet for å utføre disse oppgavene drev Milorg også med aktiv sabotasje gjennom hele krigen. Ved krigens slutt var omkring 55 000 mann knyttet til Milorg, hvorav rundt 40 000 var Milorg-soldater, kjent som «jegere». Folkerettslig var de å regne som [[partisan]]er som ikke hadde rett til samme beskyttelse som regulære soldater. Milorgmedlemmer som ble tatt av okkupasjonsmakten kunne derfor ikke regne med å få status som krigsfanger, og risikerte henrettelse etter en summarisk rettssak.

Linje 54:		Linje 53:
	Nedenstående oversikt over Milorgdistriktene er basert på strukturen slik den var mot slutten av krigen og ved frigjøringa i 1945. Fram til 1942 var landet delt i fem kampgrupper. Deretter fulgte en inndeling i mindre distrikter, som i løpet av 1943 stort sett fikk sin endelige form. En kunne ikke alltid følge fylkes- og kommunegrenser, for det viktige var at distriktet hadde et område hvor det var mulig å kommunisere og forflytte seg uten for stor fare. Det skjedde enkelte endringer i distriktsinndelinga gjennom krigen, men det er lite hensiktsmessig å sette opp oversikter som fanger opp alle disse. Endringer i distriktenes omfang beskrives derfor heller i artikler om de enkelte distriktene. Inndelinga er angitt dels etter fylke, og dels etter distrikter/regioner. Prinsippet som er lagt til grunn er at største enhet som er noenlunde presis brukes; en oversikt som tar med alle de mer enn 700 kommunene som fantes i 1945 vil være vanskelig å bruke i praksis.		Nedenstående oversikt over Milorgdistriktene er basert på strukturen slik den var mot slutten av krigen og ved frigjøringa i 1945. Fram til 1942 var landet delt i fem kampgrupper. Deretter fulgte en inndeling i mindre distrikter, som i løpet av 1943 stort sett fikk sin endelige form. En kunne ikke alltid følge fylkes- og kommunegrenser, for det viktige var at distriktet hadde et område hvor det var mulig å kommunisere og forflytte seg uten for stor fare. Det skjedde enkelte endringer i distriktsinndelinga gjennom krigen, men det er lite hensiktsmessig å sette opp oversikter som fanger opp alle disse. Endringer i distriktenes omfang beskrives derfor heller i artikler om de enkelte distriktene. Inndelinga er angitt dels etter fylke, og dels etter distrikter/regioner. Prinsippet som er lagt til grunn er at største enhet som er noenlunde presis brukes; en oversikt som tar med alle de mer enn 700 kommunene som fantes i 1945 vil være vanskelig å bruke i praksis.

	{\|class="wikitable"		{\| class="wikitable"
	!Distrikt		!Distrikt
	!Område		!Område

Cnyborg: /* Sabotasje */

2020-07-30T06:50:11Z

Sabotasje

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jul. 2020 kl. 06:50
Linje 48:		Linje 48:
	I [[1944]] begynte Milorg igjen å ta i bruk sabotasje. Tyskland var nå på vikende front, og selv om represalier mot sivile fortsatt var en uungåelig konsekvens av sabotasjeaksjoner var slike aksjoner i en del tilfeller av så stor strategisk viktighet at man valgte å gjennomføre dem.		I [[1944]] begynte Milorg igjen å ta i bruk sabotasje. Tyskland var nå på vikende front, og selv om represalier mot sivile fortsatt var en uungåelig konsekvens av sabotasjeaksjoner var slike aksjoner i en del tilfeller av så stor strategisk viktighet at man valgte å gjennomføre dem.

	De enkelte milorgdistriktene organiserte sabotasjegrupper eller -celler etter behov. I Oslo var aktivitetsnivået spesielt høyt, og der ble sabotasjegruppa [[AKS 13.000]] oppretta våren 1944.		De enkelte milorgdistriktene organiserte sabotasjegrupper eller -celler etter behov. I Oslo var aktivitetsnivået spesielt høyt, og der ble sabotasjegruppa [[AKS 13.000]] oppretta våren 1944. Milorgs sabotasjeaktivitet foregikk parallelt med Kompani Linges og de kommunistiske gruppenes aktivitet, og så langt man kunne ble disse forskjellige delene av hjemmefronten koordinert. Det var også en rekke tilfeller av samarbeid og overlappende mannskap. For eksempel var AKS 13.000s formelle leder først [[Svein Blindheim]] og så [[William Houlder]], begge tilknytta SOE/Kompani Linge; nestkommanderende og den som i praksis var gruppas leder var [[Per Røed]].

	==Distrikter==		==Distrikter==