Ministerhotellet - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: /* Bygningens historie */

2026-03-31T07:29:40Z

Bygningens historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2026 kl. 07:29
Linje 6:		Linje 6:

	== Bygningens historie ==		== Bygningens historie ==
	{{thumb\|Bumanska palatset, 2014.jpg\|Bumanska palatset, som ble oppført på tomta etter ~~ministerhotelle~~.\|Bruker:I99pema\|2014}}		{{thumb\|Bumanska palatset, 2014.jpg\|Bumanska palatset, som ble oppført på tomta etter ministerhotellet.\|Bruker:I99pema\|2014}}
	Bygningen hadde adresse Södra Blasieholmshamnen 4 og het før det ble ministerhotell ''Pechlinska Palatset'' («Pechlinske palasset») etter siste beboer, generalmajor Carl Fredrik Pechlin. Bygningen var oppført på slutten av 1650-tallet av general Arvid Forbus. Den het opprinnelig ''Forbus palats'', deretter ''de la Gardieska huset'' etter Forbus' datter og svigersønn.		Bygningen hadde adresse Södra Blasieholmshamnen 4 og het før det ble ministerhotell ''Pechlinska Palatset'' («Pechlinske palasset») etter siste beboer, generalmajor Carl Fredrik Pechlin. Bygningen var oppført på slutten av 1650-tallet av general Arvid Forbus. Den het opprinnelig ''Forbus palats'', deretter ''de la Gardieska huset'' etter Forbus' datter og svigersønn.

Kallrustad: kat.

2025-07-24T09:39:34Z

kat.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jul. 2025 kl. 09:39
Linje 48:		Linje 48:
	{{Artikkelkoord\|59.329219\|N\|18.0768\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|59.329219\|N\|18.0768\|Ø}}
	[[Kategori:Bygninger fra 1600-tallet]]		[[Kategori:Bygninger fra 1600-tallet]]
	~~[[Kategori:Sverige]]~~
	[[Kategori:Etableringer i 1814]]		[[Kategori:Etableringer i 1814]]
	[[Kategori:Opphør i 1905]]		[[Kategori:Opphør i 1905]]
	{{bm}}		{{bm}}
			[[Kategori:Stockholms län]]

Cnyborg: Teksterstatting – «Ole Richter» til «Ole Richter»

2025-04-03T07:47:57Z

Teksterstatting – «Ole Richter» til «Ole Richter»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2025 kl. 07:47
Linje 29:		Linje 29:
	I løpet av unionstiden med Sverige bodde og arbeidet til sammen 101 norske ministre, derav 14 statsministre i ministerhotellet. Til enhver tid utgjorde dette statsministeren og to statsråder, en statssekretær eller ekspedisjonssekretær (administrativ leder) og tre til fire personer i statsrådsavdelingens kanselli som var fullmektiger/sekretærer og en kopist eller arkivar. I løpet av hele unionstiden var det bare fem som hadde embetet som statssekretær/ekspedisjonssekretær. [[Frederik Gottschalck Haxthausen Due (1796–1873)\|Frederik Due]] var i embetet fra 1823 til 1841, og deretter statsminister fram til 1858. Hans gode franskkunnskaper var helt avgjørende da all kommunikasjon, skriftlig og muntlig, til den fransktalende kong [[Karl III Johan\|Carl Johan]] gikk på dette språket.		I løpet av unionstiden med Sverige bodde og arbeidet til sammen 101 norske ministre, derav 14 statsministre i ministerhotellet. Til enhver tid utgjorde dette statsministeren og to statsråder, en statssekretær eller ekspedisjonssekretær (administrativ leder) og tre til fire personer i statsrådsavdelingens kanselli som var fullmektiger/sekretærer og en kopist eller arkivar. I løpet av hele unionstiden var det bare fem som hadde embetet som statssekretær/ekspedisjonssekretær. [[Frederik Gottschalck Haxthausen Due (1796–1873)\|Frederik Due]] var i embetet fra 1823 til 1841, og deretter statsminister fram til 1858. Hans gode franskkunnskaper var helt avgjørende da all kommunikasjon, skriftlig og muntlig, til den fransktalende kong [[Karl III Johan\|Carl Johan]] gikk på dette språket.

	Av disse tok norsk statsminster i Stockholm fra 1884, [[Ole Richter]] sitt liv på statsministerkontoret i ministerhotellet den 15. juni 1888.		Av disse tok norsk statsminster i Stockholm fra 1884, [[Ole Richter (1829–1888)\|Ole Richter]] sitt liv på statsministerkontoret i ministerhotellet den 15. juni 1888.

	Da de to lands felles utenrikstjeneste var sterkt svenskdominert, noe som senere skulle bidra til å sprenge unionen, ble Ministerhotellet Norges eneste representasjon i utlandet, overfor Sverige, men også mot alle andre lands ambassader som var i Stockholm.		Da de to lands felles utenrikstjeneste var sterkt svenskdominert, noe som senere skulle bidra til å sprenge unionen, ble Ministerhotellet Norges eneste representasjon i utlandet, overfor Sverige, men også mot alle andre lands ambassader som var i Stockholm.

PaulVIF: /* Bygningens historie */

2024-08-28T15:59:41Z

Bygningens historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. aug. 2024 kl. 15:59
Linje 6:		Linje 6:

	== Bygningens historie ==		== Bygningens historie ==
			{{thumb\|Bumanska palatset, 2014.jpg\|Bumanska palatset, som ble oppført på tomta etter ministerhotelle.\|Bruker:I99pema\|2014}}
	Bygningen hadde adresse Södra Blasieholmshamnen 4 og het før det ble ministerhotell ''Pechlinska Palatset'' («Pechlinske palasset») etter siste beboer, generalmajor Carl Fredrik Pechlin. Bygningen var oppført på slutten av 1650-tallet av general Arvid Forbus. Den het opprinnelig ''Forbus palats'', deretter ''de la Gardieska huset'' etter Forbus' datter og svigersønn.		Bygningen hadde adresse Södra Blasieholmshamnen 4 og het før det ble ministerhotell ''Pechlinska Palatset'' («Pechlinske palasset») etter siste beboer, generalmajor Carl Fredrik Pechlin. Bygningen var oppført på slutten av 1650-tallet av general Arvid Forbus. Den het opprinnelig ''Forbus palats'', deretter ''de la Gardieska huset'' etter Forbus' datter og svigersønn.

PaulVIF: /* Norsk virke */

2024-08-28T06:04:39Z

Norsk virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. aug. 2024 kl. 06:04
Linje 34:		Linje 34:
	Sosialt og i praksis ble dette det første norske ambassademiljø. I løpet av 1890-årene ble Ministerhotellet nærmest et radikal-liberalt kulturhus for åpenhjertig konversasjon, kvinnesak og fredssak, foredrag og musikk, godt hjulpet av de to statsministerhustruene [[Randi Blehr]] (i Stockholm 1891–1893 og 1898–1902) og [[Fredrikke Marie Qvam]] (i Stockholm 1902–1903) som fylte vertinnepliktene med stort hell.		Sosialt og i praksis ble dette det første norske ambassademiljø. I løpet av 1890-årene ble Ministerhotellet nærmest et radikal-liberalt kulturhus for åpenhjertig konversasjon, kvinnesak og fredssak, foredrag og musikk, godt hjulpet av de to statsministerhustruene [[Randi Blehr]] (i Stockholm 1891–1893 og 1898–1902) og [[Fredrikke Marie Qvam]] (i Stockholm 1902–1903) som fylte vertinnepliktene med stort hell.

	Randi Blehr sørget for at det var stil over den eneste norske representasjon i utlandet. Hun knyttet kontakter til særlig «norgesvennene» som støttet oppløsning av unionen mellom Norge og Sverige, blant andre forfatteren Ellen Key, og med de svenske kvinnestemmerettsforkjemperne, hvor særlig forfatteren Ann-Margret Holmgren var sentral. Både ~~Randu~~ Blehr og Fredrikke Qvam var begge effektive organisatorer med sterke kulturinteresser for norsk billedvev, litteratur og folkedans. En tredje statsministerhustru, mezzosopranen [[Bergliot Ibsen]] (i Stockholm 1903–1905) var i sin tid en av Norges mest populære sangere.		Randi Blehr sørget for at det var stil over den eneste norske representasjon i utlandet. Hun knyttet kontakter til særlig «norgesvennene» som støttet oppløsning av unionen mellom Norge og Sverige, blant andre forfatteren Ellen Key, og med de svenske kvinnestemmerettsforkjemperne, hvor særlig forfatteren Ann-Margret Holmgren var sentral. Både Randi Blehr og Fredrikke Qvam var begge effektive organisatorer med sterke kulturinteresser for norsk billedvev, litteratur og folkedans. En tredje statsministerhustru, mezzosopranen [[Bergliot Ibsen]] (i Stockholm 1903–1905) var i sin tid en av Norges mest populære sangere.

	I Norge var en også tidligere ute i demokratisk utvikling, og trakk Sverige med i denne. Miljøet og de personlige kontaktene og vennskapet som ble knyttet på Ministerhotellet, kan ha dempet konfliktnivået som sentrale aktører i prosessen rundt [[unionsoppløsningen]] i 1905.		I Norge var en også tidligere ute i demokratisk utvikling, og trakk Sverige med i denne. Miljøet og de personlige kontaktene og vennskapet som ble knyttet på Ministerhotellet, kan ha dempet konfliktnivået som sentrale aktører i prosessen rundt [[unionsoppløsningen]] i 1905.

PaulVIF: /* Bygningens historie */

2024-08-28T06:04:08Z

Bygningens historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. aug. 2024 kl. 06:04
Linje 10:		Linje 10:
	Pechlin skal i 1792 under en middag i huset med grevene Clas Fredrik Horn af Åminne og Adolph Ribbing, samt kaptein Jacob Johan Anckarström lagt planer for mordet på kong [[Gustav III av Sverige\|Gustav III]] som ble utført av Anckarström 16. mars 1792.		Pechlin skal i 1792 under en middag i huset med grevene Clas Fredrik Horn af Åminne og Adolph Ribbing, samt kaptein Jacob Johan Anckarström lagt planer for mordet på kong [[Gustav III av Sverige\|Gustav III]] som ble utført av Anckarström 16. mars 1792.

	Bygningen var i tre etasjer og hadde med sidefløyene over 100 rom. Alle ansatte hadde sin egen leilighet i bygningen, fra tre rom og kjøkken og større. Særlig statsministeren og de to statsrådene store ~~leilgheter~~ og hadde vanligvis med sin familie.		Bygningen var i tre etasjer og hadde med sidefløyene over 100 rom. Alle ansatte hadde sin egen leilighet i bygningen, fra tre rom og kjøkken og større. Særlig statsministeren og de to statsrådene store leiligheter og hadde vanligvis med sin familie.

	I tillegg var det ansatt flere tjenesteytende perosner som også bodde på ministerhotellet: en vaktmester, garnter, portner, kusk, de to sistnevnte bodde i porthuset. I tillegg hadde både statsministeren og statsrådene private tjenere som hadde forskjellige oppgaver, herunder rengjøring og matlaging.		I tillegg var det ansatt flere tjenesteytende perosner som også bodde på ministerhotellet: en vaktmester, garnter, portner, kusk, de to sistnevnte bodde i porthuset. I tillegg hadde både statsministeren og statsrådene private tjenere som hadde forskjellige oppgaver, herunder rengjøring og matlaging.

PaulVIF på 28. aug. 2024 kl. 06:02

2024-08-28T06:02:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. aug. 2024 kl. 06:02
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Stokholm. Norske Ministerhotellet. - no-nb digifoto 20160115 00016 NB NS 000044A.jpg\|Ministerhotellet på Blasieholmen hvor den norske statsrådavdelingen bodde og virket. Bygningen ble revet i 1911. Til venstre Bolinderska huset.\|[[Narve Skarpmoen]]}}		{{thumb\|Stokholm. Norske Ministerhotellet. - no-nb digifoto 20160115 00016 NB NS 000044A.jpg\|Ministerhotellet på Blasieholmen hvor den norske statsrådavdelingen bodde og virket. Bygningen ble revet i 1911. Til venstre Bolinderska huset.\|[[Narve Skarpmoen]]}}
	'''[[Ministerhotellet]]''' var både kontorer og bolig (kanselli og presidens) for [[Norges statsminister i Stockholm\|den norske statsminister]] og statsrådsavdelingen i [[Stockholm]] i hele den tiden Norge og Sverige var i [[personalunion]] i tiden 1814 til 1905. Det var i hele perioden norsk politikk at Ministerhotellet skulle være et staselig og presentativt sted for den nye, unge staten.		'''[[Ministerhotellet]]''' var både kontorer og bolig (kanselli og presidens) for [[Norges statsminister i Stockholm\|den norske statsminister]] og statsrådsavdelingen i [[Stockholm]] i hele den tiden Norge og Sverige var i [[personalunion]] i tiden 1814 til 1905. Det var i hele perioden norsk politikk at Ministerhotellet skulle være et staselig og presentativt sted for den nye, unge staten.

			== Ministerhotell ==
			Et ministerhotell er i eksterritorialretten (om diplomatisk immunitet) en betegnelse for en fremmed stats diplomatiske representasjon, det vil her si stasjonssjefens bopel som sammen med embetskontorene nyter en særlig beskyttelse, blant annet kan ikke lokalt politiet trenge inn der.

	== Bygningens historie ==		== Bygningens historie ==
Linje 20:		Linje 23:

	Norge solgte huset i 1906 og bygningen ble revet i 1911 og det ble oppført et eksklusivt bolighus i [[jugendstil]] på tomta, det såkalte ''Burmanska huset'' etter byggherren Axel Burman. Huset ble bygget om til kontorer i 1934 for den svenske arbeidsgiverforeningen som var her til 2001. Huset ble i 2004 overtatt av The Grand Group som eier Grand Hôtel og Bolinderska palatset på nabotomtene og huset ble i 2006 bygget om til gjesterom som en del av hotellet.		Norge solgte huset i 1906 og bygningen ble revet i 1911 og det ble oppført et eksklusivt bolighus i [[jugendstil]] på tomta, det såkalte ''Burmanska huset'' etter byggherren Axel Burman. Huset ble bygget om til kontorer i 1934 for den svenske arbeidsgiverforeningen som var her til 2001. Huset ble i 2004 overtatt av The Grand Group som eier Grand Hôtel og Bolinderska palatset på nabotomtene og huset ble i 2006 bygget om til gjesterom som en del av hotellet.

	~~== Ministerhotell ==~~
	Et ministerhotell er i eksterritorialretten (om diplomatisk immunitet) en betegnelse for en fremmed stats diplomatiske representasjon, det vil her si stasjonssjefens bopel som sammen med embetskontorene nyter en særlig beskyttelse, blant annet kan ikke lokalt politiet trenge inn der.

	== Norsk virke ==		== Norsk virke ==

PaulVIF på 28. aug. 2024 kl. 05:43

2024-08-28T05:43:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. aug. 2024 kl. 05:43
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Stokholm. Norske Ministerhotellet. - no-nb digifoto 20160115 00016 NB NS 000044A.jpg\|Ministerhotellet på Blasieholmen hvor den norske statsrådavdelingen bodde og virket. Bygningen ble revet i 1911. Til venstre Bolinderska huset.\|[[Narve Skarpmoen]]}}		{{thumb\|Stokholm. Norske Ministerhotellet. - no-nb digifoto 20160115 00016 NB NS 000044A.jpg\|Ministerhotellet på Blasieholmen hvor den norske statsrådavdelingen bodde og virket. Bygningen ble revet i 1911. Til venstre Bolinderska huset.\|[[Narve Skarpmoen]]}}
	'''[[Ministerhotellet]]''' var både kontorer og bolig (kanselli og presidens) for [[Norges statsminister i Stockholm\|den norske statsminister]] og statsrådsavdelingen i [[Stockholm]] i hele den tiden Norge og Sverige var i [[personalunion]] i tiden 1814 til 1905.		'''[[Ministerhotellet]]''' var både kontorer og bolig (kanselli og presidens) for [[Norges statsminister i Stockholm\|den norske statsminister]] og statsrådsavdelingen i [[Stockholm]] i hele den tiden Norge og Sverige var i [[personalunion]] i tiden 1814 til 1905. Det var i hele perioden norsk politikk at Ministerhotellet skulle være et staselig og presentativt sted for den nye, unge staten.

	== Bygningens historie ==		== Bygningens historie ==
Linje 32:		Linje 32:
	Da de to lands felles utenrikstjeneste var sterkt svenskdominert, noe som senere skulle bidra til å sprenge unionen, ble Ministerhotellet Norges eneste representasjon i utlandet, overfor Sverige, men også mot alle andre lands ambassader som var i Stockholm.		Da de to lands felles utenrikstjeneste var sterkt svenskdominert, noe som senere skulle bidra til å sprenge unionen, ble Ministerhotellet Norges eneste representasjon i utlandet, overfor Sverige, men også mot alle andre lands ambassader som var i Stockholm.

	~~Det var i hele perioden norsk politikk at Ministerhotellet skulle være et staselig og presentativt sted for den nye, unge staten.~~ Sosialt og i praksis ble dette det første norske ambassademiljø. I løpet av 1890-årene ble Ministerhotellet nærmest et radikal-liberalt kulturhus for åpenhjertig konversasjon, kvinnesak og fredssak, foredrag og musikk, godt hjulpet av de to statsministerhustruene [[Randi Blehr]] (i Stockholm 1891–1893 og 1898–1902) og [[Fredrikke Marie Qvam]] (i Stockholm 1902–1903) som fylte vertinnepliktene med stort hell.		Sosialt og i praksis ble dette det første norske ambassademiljø. I løpet av 1890-årene ble Ministerhotellet nærmest et radikal-liberalt kulturhus for åpenhjertig konversasjon, kvinnesak og fredssak, foredrag og musikk, godt hjulpet av de to statsministerhustruene [[Randi Blehr]] (i Stockholm 1891–1893 og 1898–1902) og [[Fredrikke Marie Qvam]] (i Stockholm 1902–1903) som fylte vertinnepliktene med stort hell.

	Randi Blehr sørget for at det var stil over den eneste norske representasjon i utlandet. Hun knyttet kontakter til særlig «norgesvennene» som støttet oppløsning av unionen mellom Norge og Sverige, blant andre forfatteren Ellen Key, og med de svenske kvinnestemmerettsforkjemperne, hvor særlig forfatteren Ann-Margret Holmgren var sentral. Både Randu Blehr og Fredrikke Qvam var begge effektive organisatorer med sterke kulturinteresser for norsk billedvev, litteratur og folkedans. En tredje statsministerhustru, mezzosopranen [[Bergliot Ibsen]] (i Stockholm 1903–1905) var i sin tid en av Norges mest populære sangere.		Randi Blehr sørget for at det var stil over den eneste norske representasjon i utlandet. Hun knyttet kontakter til særlig «norgesvennene» som støttet oppløsning av unionen mellom Norge og Sverige, blant andre forfatteren Ellen Key, og med de svenske kvinnestemmerettsforkjemperne, hvor særlig forfatteren Ann-Margret Holmgren var sentral. Både Randu Blehr og Fredrikke Qvam var begge effektive organisatorer med sterke kulturinteresser for norsk billedvev, litteratur og folkedans. En tredje statsministerhustru, mezzosopranen [[Bergliot Ibsen]] (i Stockholm 1903–1905) var i sin tid en av Norges mest populære sangere.

PaulVIF: /* Norsk virke */

2024-08-28T05:42:04Z

Norsk virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. aug. 2024 kl. 05:42
Linje 30:		Linje 30:
	Av disse tok norsk statsminster i Stockholm fra 1884, [[Ole Richter]] sitt liv på statsministerkontoret i ministerhotellet den 15. juni 1888.		Av disse tok norsk statsminster i Stockholm fra 1884, [[Ole Richter]] sitt liv på statsministerkontoret i ministerhotellet den 15. juni 1888.

	Da de to lands felles utenrikstjeneste var sterkt svenskdominert, noe som senere skulle bidra til å sprenge unionen, ble Ministerhotellet Norges eneste representasjon i utlandet, overfor Sverige, men også mot alle andre lands ambassader som var i Stockholm. Sosialt og i praksis ble dette det første norske ambassademiljø. I løpet av 1890-årene ble Ministerhotellet nærmest et radikal-liberalt kulturhus for åpenhjertig konversasjon, kvinnesak og fredssak, foredrag og musikk, godt hjulpet av de to statsministerhustruene [[Randi Blehr]] (i Stockholm 1891–1893 og 1898–1902) og [[Fredrikke Marie Qvam]] (i Stockholm 1902–1903) som fylte vertinnepliktene med stort hell.		Da de to lands felles utenrikstjeneste var sterkt svenskdominert, noe som senere skulle bidra til å sprenge unionen, ble Ministerhotellet Norges eneste representasjon i utlandet, overfor Sverige, men også mot alle andre lands ambassader som var i Stockholm.

			Det var i hele perioden norsk politikk at Ministerhotellet skulle være et staselig og presentativt sted for den nye, unge staten. Sosialt og i praksis ble dette det første norske ambassademiljø. I løpet av 1890-årene ble Ministerhotellet nærmest et radikal-liberalt kulturhus for åpenhjertig konversasjon, kvinnesak og fredssak, foredrag og musikk, godt hjulpet av de to statsministerhustruene [[Randi Blehr]] (i Stockholm 1891–1893 og 1898–1902) og [[Fredrikke Marie Qvam]] (i Stockholm 1902–1903) som fylte vertinnepliktene med stort hell.

	Randi Blehr sørget for at det var stil over den eneste norske representasjon i utlandet. Hun knyttet kontakter til særlig «norgesvennene» som støttet oppløsning av unionen mellom Norge og Sverige, blant andre forfatteren Ellen Key, og med de svenske kvinnestemmerettsforkjemperne, hvor særlig forfatteren Ann-Margret Holmgren var sentral. Både Randu Blehr og Fredrikke Qvam var begge effektive organisatorer med sterke kulturinteresser for norsk billedvev, litteratur og folkedans. En tredje statsministerhustru, mezzosopranen [[Bergliot Ibsen]] (i Stockholm 1903–1905) var i sin tid en av Norges mest populære sangere.		Randi Blehr sørget for at det var stil over den eneste norske representasjon i utlandet. Hun knyttet kontakter til særlig «norgesvennene» som støttet oppløsning av unionen mellom Norge og Sverige, blant andre forfatteren Ellen Key, og med de svenske kvinnestemmerettsforkjemperne, hvor særlig forfatteren Ann-Margret Holmgren var sentral. Både Randu Blehr og Fredrikke Qvam var begge effektive organisatorer med sterke kulturinteresser for norsk billedvev, litteratur og folkedans. En tredje statsministerhustru, mezzosopranen [[Bergliot Ibsen]] (i Stockholm 1903–1905) var i sin tid en av Norges mest populære sangere.

PaulVIF: /* Bygningens historie */

2024-08-27T20:45:22Z

Bygningens historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. aug. 2024 kl. 20:45
Linje 19:		Linje 19:
	Da Norge gikk over til å eie bygningen, måtte det en omfattende oppussing til da den var i ganske dårlig forfatning. Disse arbeidene pågikk i tiden 1866 til 1868 etter tegninger av arkitekt Johan Fredrik Åbom.		Da Norge gikk over til å eie bygningen, måtte det en omfattende oppussing til da den var i ganske dårlig forfatning. Disse arbeidene pågikk i tiden 1866 til 1868 etter tegninger av arkitekt Johan Fredrik Åbom.

	Norge solgte huset i 1906 og bygningen ble revet i 1911 og det ble oppført et eksklusivt bolighus på tomta, det såkalte ''Burmanska huset'' etter byggherren Axel Burman. Huset ble bygget om til kontorer i 1934 for den svenske arbeidsgiverforeningen som var her til 2001. Huset ble i 2004 overtatt av The Grand Group som eier Grand Hôtel og Bolinderska palatset på nabotomtene og huset ble i 2006 bygget om til gjesterom som en del av hotellet.		Norge solgte huset i 1906 og bygningen ble revet i 1911 og det ble oppført et eksklusivt bolighus i [[jugendstil]] på tomta, det såkalte ''Burmanska huset'' etter byggherren Axel Burman. Huset ble bygget om til kontorer i 1934 for den svenske arbeidsgiverforeningen som var her til 2001. Huset ble i 2004 overtatt av The Grand Group som eier Grand Hôtel og Bolinderska palatset på nabotomtene og huset ble i 2006 bygget om til gjesterom som en del av hotellet.

	== Ministerhotell ==		== Ministerhotell ==