Minnested for Brattholmtragedien på Grønnåsen - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: nb-lenker

2025-04-25T12:43:52Z

nb-lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:43
Linje 32:		Linje 32:
	== Toftefjorden: Minnemonument for Brattholmtragedien ==		== Toftefjorden: Minnemonument for Brattholmtragedien ==
	[[Fil:Kulefangermuren sett fra Minnelundvegen 20240508 142055.jpg\|miniatyr\|Kulefangermuren sett fra baksiden (Minnelundvegen). Foto: Hans Ole Tverfjell]]		[[Fil:Kulefangermuren sett fra Minnelundvegen 20240508 142055.jpg\|miniatyr\|Kulefangermuren sett fra baksiden (Minnelundvegen). Foto: Hans Ole Tverfjell]]
	Minnesmerket av rullestein i Toftefjorden stod ferdig sommeren 1990. Minnesmerket følger et utkast laget av Halvard Sandvik fra Gamnes og består av en stor rullestein med minneplate, samt 11 rullesteiner som støtter den.<ref>Tromsø 10.07.~~1990, s. 3~~. ~~Lenke~~ nb.no ~~[https~~:~~//www~~.~~nb.no/items/513454c27e1618c0c105741ca4fce1b0?page=2]~~ </ref> [[Fil:20240508 142217.jpg\|miniatyr\|Den jorddekte forsiden av kulefangermuren, til venstre for steintrappen, med minnestedets informasjonstavle nedenfor. Foto: Hans Ole Tverfjell]]		Minnesmerket av rullestein i Toftefjorden stod ferdig sommeren 1990. Minnesmerket følger et utkast laget av Halvard Sandvik fra Gamnes og består av en stor rullestein med minneplate, samt 11 rullesteiner som støtter den.<ref>''Tromsø 1990.07.10''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_tromso_null_null_19900710_93_155_1}}.</ref> [[Fil:20240508 142217.jpg\|miniatyr\|Den jorddekte forsiden av kulefangermuren, til venstre for steintrappen, med minnestedets informasjonstavle nedenfor. Foto: Hans Ole Tverfjell]]
	Minnebautaen i Toftefjorden ble 25. juli 1990 avduket av Jan Baalsruds datter Liv, og av hans nevø Petter A. Baalsrud. Det var blomster- og kransnedlegging, og taler. Jan Baalsruds bror, Nils Ivar Baalsrud takket for den varme som ble vist Jan Baalsrud under hans siste besøk i nord i 1987.<ref>Holger R. Raste i Tromsø 26.07.~~1990, s~~. ~~7.Lenke~~ nb.no ~~[https~~:~~//www~~.~~nb.no/items/c7230bf765ef252730726964aeaea1a7?page=6]~~ </ref>		Minnebautaen i Toftefjorden ble 25. juli 1990 avduket av Jan Baalsruds datter Liv, og av hans nevø Petter A. Baalsrud. Det var blomster- og kransnedlegging, og taler. Jan Baalsruds bror, Nils Ivar Baalsrud takket for den varme som ble vist Jan Baalsrud under hans siste besøk i nord i 1987.<ref>Holger R. Raste i ''Tromsø 1990.07.26''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_tromso_null_null_19900726_93_169_1}}.
			</ref>

	== Minnestedet for Brattholmtragedien på Grønnåsen ==		== Minnestedet for Brattholmtragedien på Grønnåsen ==

	Minnestedets geografiske lokalisering er ca. 100 meter sørvest for Universitetet i Tromsø sitt administrasjonsbygg (Hovedgården), inne i et lite skogholt like vest for UiTs parkeringsplass mellom Minnelundveien/Breivika barnehage og Tverrforbindelsen. [[Fil:Informasjonstavle på minnestedet 20240508 141335 (2).jpg\|miniatyr\|Informasjontavlens norske tekst. Det er tekst også på samisk og engelsk. Foto: Hans Ole Tverfjell]]		Minnestedets geografiske lokalisering er ca. 100 meter sørvest for Universitetet i Tromsø sitt administrasjonsbygg (Hovedgården), inne i et lite skogholt like vest for UiTs parkeringsplass mellom Minnelundveien/Breivika barnehage og Tverrforbindelsen. [[Fil:Informasjonstavle på minnestedet 20240508 141335 (2).jpg\|miniatyr\|Informasjontavlens norske tekst. Det er tekst også på samisk og engelsk. Foto: Hans Ole Tverfjell]]
	Minnebautaen er en ca. 3,5 meter høy stein som står i midten av en sirkel av brostein. 11 mindre rullestein ligger oppe på brosteinssirkelen eller er innfelt i den. Bakgrunnen for minnesmerket er de 11 som døde i Brattholmtragedien. Hver enkelt av dem er symbolisert ved en av de 11 rullesteiner. Toppen på den høye minnesteinen skrår - som om den er blitt skåret av. Den skrå toppen skal symbolisere de 11 fra Brattholm som brått fikk sine liv skåret av.<ref>Holger R. Raste i Tromsø 10.10.~~1991, s. 3. Lenke~~ nb.no ~~[https~~:~~//www.nb~~.~~no/items/82221b3c1ce58364325e05cba863aa96?page=2]~~</ref> Minnesteinens kobberplate inneholder 11 navn. Arkitektstudenter ved UiT har laget en visualisert 3D-modell av minnebautaen og brosteinssirkelen med de 11 rullestein.<ref>Minnesmerke over Brattholmtragedien - 3D model by Archaeology at UiT (@arkeologiuit) [54f1e4c] (sketchfab.com)[https://sketchfab.com/3d-models/minnesmerke-over-brattholmtragedien-54f1e4c946a841b98c9b93df44066e36], besøkt 15.05.2024.</ref>		Minnebautaen er en ca. 3,5 meter høy stein som står i midten av en sirkel av brostein. 11 mindre rullestein ligger oppe på brosteinssirkelen eller er innfelt i den. Bakgrunnen for minnesmerket er de 11 som døde i Brattholmtragedien. Hver enkelt av dem er symbolisert ved en av de 11 rullesteiner. Toppen på den høye minnesteinen skrår - som om den er blitt skåret av. Den skrå toppen skal symbolisere de 11 fra Brattholm som brått fikk sine liv skåret av.<ref>Holger R. Raste i ''Tromsø 1991.10.10''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_tromso_null_null_19911010_94_236_1}}.</ref> Minnesteinens kobberplate inneholder 11 navn. Arkitektstudenter ved UiT har laget en visualisert 3D-modell av minnebautaen og brosteinssirkelen med de 11 rullestein.<ref>Minnesmerke over Brattholmtragedien - 3D model by Archaeology at UiT (@arkeologiuit) [54f1e4c] (sketchfab.com)[https://sketchfab.com/3d-models/minnesmerke-over-brattholmtragedien-54f1e4c946a841b98c9b93df44066e36], besøkt 15.05.2024.</ref>

	Realiseringen av minnestedet på Grønnsåsen var et samarbeidsprosjekt utviklet mellom Stiftelsen Jan Baalsrud, Universitetet i Tromsø og Tromsø kommune i 1990-1991. Minnestedet ble tegnet av landskapsarkitekt Dannevig, og ble ferdigstillet steinkunstnere og håndverkere utover sommeren og høsten 1991. Minnebautaen, som står sentralt på minnestedet, ble avduket av Kong Harald V under en minnehøytidelighet på Grønnåsen 15. oktober 1991.<ref>Tromsø 16.10.~~1991, s. 10~~. ~~Lenke~~ nb.no ~~[https~~:~~//www~~.~~nb.no/items/4fcc66e5ede8e28edd457478c4572d06?page=9]~~</ref>		Realiseringen av minnestedet på Grønnsåsen var et samarbeidsprosjekt utviklet mellom Stiftelsen Jan Baalsrud, Universitetet i Tromsø og Tromsø kommune i 1990-1991. Minnestedet ble tegnet av landskapsarkitekt Dannevig, og ble ferdigstillet steinkunstnere og håndverkere utover sommeren og høsten 1991. Minnebautaen, som står sentralt på minnestedet, ble avduket av Kong Harald V under en minnehøytidelighet på Grønnåsen 15. oktober 1991.<ref>''Tromsø 1991.10.16''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_tromso_null_null_19911016_94_241_1}}.</ref>

	== Aktivitet ==		== Aktivitet ==

Cnyborg på 25. apr. 2025 kl. 09:34

2025-04-25T09:34:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 09:34
Linje 8:		Linje 8:
	== Hendelsene i Toftefjorden, Rebbenesøy ==		== Hendelsene i Toftefjorden, Rebbenesøy ==
	[[Fil:Minneplate på minnebauta 20240508 140955.jpg\|miniatyr\|Bautaens minneplate med navnene på de 11 som døde i Brattholmtragedien i dagene omkring 30.03.–02.04.1943. Av de 11 ble 8 henrettet ved dette stedet på Grønnåsen 2. april 1943. Foto: Hans Ole Tverfjell]]		[[Fil:Minneplate på minnebauta 20240508 140955.jpg\|miniatyr\|Bautaens minneplate med navnene på de 11 som døde i Brattholmtragedien i dagene omkring 30.03.–02.04.1943. Av de 11 ble 8 henrettet ved dette stedet på Grønnåsen 2. april 1943. Foto: Hans Ole Tverfjell]]
	Brattholm ankret opp i Toftefjorden nord på Rebbenesøya 29. mars. En handelsbetjent på Bromnes, Rebbenesøy meldte 30. mars fra til lensmannen i Karlsøy om båten med de mystiske karene. Lensmannen rapporterte til det norske statspolitiet i Tromsø. De forhalte bevisst saken (jf. tidligere politiavdelingssjef Edvin Wikan om hendelsen i 1943<ref>Wikan intervjues i forbindelse med at det var 50 år siden henrettelsen på Grønnåsen. Tromsø 02.04.1993, s. 6-7, med foto av oppgravingen av likene i august 1945. ~~Lenke~~ nb.no ~~[https~~:~~//www.nb.~~no~~/items/554fc5ace470840cd7909fb354a38dad?page~~=5]</ref>), men etter purring fra lensmannen ga både de og lensmannen beskjed til SIPO, det tyske sikkerhetspolitiet i Tromsø. En hurtiggående marinebåt (minesveiperen 'R 56'<ref>Jan Baalsrud – Store norske leksikon (snl.no), oppdatert 28.12.2023, besøkt 15.05.2024. Lenke [https://snl.no/Jan_Baalsrud]</ref> ) med 8o tyske soldater om bord ble sendt til Toftefjorden. Den kom overraskende på Brattholm og mennene om bord. Linge-karene besvarte ilden, sprengte Brattholm, og de og besetningen flyktet til land i to lettbåter. Under kampen i Toftefjorden ble en av Linge-karene, Per Blindheim, skutt i hodet og drept.<ref>Haug og Scott 2006: 26-47, Pedersen 1982: 68-70, Howarth 1955: 26-45, 1963: 19-35. </ref>		Brattholm ankret opp i Toftefjorden nord på Rebbenesøya 29. mars. En handelsbetjent på Bromnes, Rebbenesøy meldte 30. mars fra til lensmannen i Karlsøy om båten med de mystiske karene. Lensmannen rapporterte til det norske statspolitiet i Tromsø. De forhalte bevisst saken (jf. tidligere politiavdelingssjef Edvin Wikan om hendelsen i 1943<ref>Wikan intervjues i forbindelse med at det var 50 år siden henrettelsen på Grønnåsen. Tromsø 02.04.1993, s. 6-7, med foto av oppgravingen av likene i august 1945. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_tromso_null_null_19930402_0_78_1\|side=5}}.</ref>), men etter purring fra lensmannen ga både de og lensmannen beskjed til SIPO, det tyske sikkerhetspolitiet i Tromsø. En hurtiggående marinebåt (minesveiperen 'R 56'<ref>Jan Baalsrud – Store norske leksikon (snl.no), oppdatert 28.12.2023, besøkt 15.05.2024. Lenke [https://snl.no/Jan_Baalsrud]</ref> ) med 8o tyske soldater om bord ble sendt til Toftefjorden. Den kom overraskende på Brattholm og mennene om bord. Linge-karene besvarte ilden, sprengte Brattholm, og de og besetningen flyktet til land i to lettbåter. Under kampen i Toftefjorden ble en av Linge-karene, Per Blindheim, skutt i hodet og drept.<ref>Haug og Scott 2006: 26-47, Pedersen 1982: 68-70, Howarth 1955: 26-45, 1963: 19-35. </ref>

	== Jan Baalsrud og hjelperne ==		== Jan Baalsrud og hjelperne ==
Linje 25:		Linje 25:
	== Jan Baalsruds minneaktivitet ==		== Jan Baalsruds minneaktivitet ==
	[[Fil:Minnebautaens fot 20240508 141434.jpg\|miniatyr\|Ved foten av minnebautaen. Detalj 8. mai 2024 (Frigjøringsdagen). Foto: Hans Ole Tverfjell]]		[[Fil:Minnebautaens fot 20240508 141434.jpg\|miniatyr\|Ved foten av minnebautaen. Detalj 8. mai 2024 (Frigjøringsdagen). Foto: Hans Ole Tverfjell]]
	Jan Baalsrud besøkte Troms og sine tidligere hjelpere flere ganger. Han var til stede sørpå ved begravelsene til alle de åtte henrettede.<ref>Haug og Scott 2006: 222.</ref> Baalsrud engasjerte seg i ideell virksomhet til fordel for krigsveteraner og krigsinvalider.<ref>Haug og Scott 2006: 221.</ref> Sommeren 1987 besøkte han Toftefjorden og la der ned grunnsteinen til et minnesmerke for Brattholmtragedien. Der klippet han over snoren og åpnet den første Baalsrudmarsjen, som senere arrangerest hvert år i slutten av juli og begynnelsen av august. Deltakerne følger Baalsruds fluktrute fra Toftefjorden til svenskegrensen (en distanse på ca. 20 mil) i løpet av en drøy uke.<ref>Tromsø 10.08.~~1987, s~~. ~~7. Lenke~~ nb.no ~~[https~~:~~//www.nb.~~no~~/items/bdffab96c8b8f6c68ee23bf490533101?page~~=6] </ref>		Jan Baalsrud besøkte Troms og sine tidligere hjelpere flere ganger. Han var til stede sørpå ved begravelsene til alle de åtte henrettede.<ref>Haug og Scott 2006: 222.</ref> Baalsrud engasjerte seg i ideell virksomhet til fordel for krigsveteraner og krigsinvalider.<ref>Haug og Scott 2006: 221.</ref> Sommeren 1987 besøkte han Toftefjorden og la der ned grunnsteinen til et minnesmerke for Brattholmtragedien. Der klippet han over snoren og åpnet den første Baalsrudmarsjen, som senere arrangerest hvert år i slutten av juli og begynnelsen av august. Deltakerne følger Baalsruds fluktrute fra Toftefjorden til svenskegrensen (en distanse på ca. 20 mil) i løpet av en drøy uke.<ref>''Tromsø 1987.08.10''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_tromso_null_null_19870810_90_181_1\|side=5}}.</ref>

	== Sandeng kirkegård, Manndalen ==		== Sandeng kirkegård, Manndalen ==

HansOle: I nestsiste avsnitt: 'Runestein' endret til det korrekte: 'rullestein', og 'vest på' endret til 'vest for'.

2024-10-17T15:04:02Z

I nestsiste avsnitt: 'Runestein' endret til det korrekte: 'rullestein', og 'vest på' endret til 'vest for'.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2024 kl. 15:04
Linje 28:		Linje 28:

	== Sandeng kirkegård, Manndalen ==		== Sandeng kirkegård, Manndalen ==
	Baalsrud ble alvorlig syk i 1987 og døde 30.12.1988 av sykdom på Bæreia i Kongsvinger.<ref>Haug og Scott 2006: 222.</ref> Etter eget ønske ble hans urne ble brakt til Sandeng kirkegård i Manndalen og den 29. juli 1989 ble urnen, i forbindelse med en minnestund, lagt ned i en fellesgrav med en av hans hjelpere - "ved avdøde Aslak Fossvolls føtter. En stor ~~runestein~~ fra fjæra i Toftefjord pryder i dag [i 2001] fellesgraven."<ref>Haug og Scott 2006: 222. Forfatterne oppgir ikke når rullesteinen ble plassert der. </ref>		Baalsrud ble alvorlig syk i 1987 og døde 30.12.1988 av sykdom på Bæreia i Kongsvinger.<ref>Haug og Scott 2006: 222.</ref> Etter eget ønske ble hans urne ble brakt til Sandeng kirkegård i Manndalen og den 29. juli 1989 ble urnen, i forbindelse med en minnestund, lagt ned i en fellesgrav med en av hans hjelpere - "ved avdøde Aslak Fossvolls føtter. En stor rullestein fra fjæra i Toftefjord pryder i dag [i 2001] fellesgraven."<ref>Haug og Scott 2006: 222. Forfatterne oppgir ikke når rullesteinen ble plassert der. </ref>

	== Toftefjorden: Minnemonument for Brattholmtragedien ==		== Toftefjorden: Minnemonument for Brattholmtragedien ==
Linje 37:		Linje 37:
	== Minnestedet for Brattholmtragedien på Grønnåsen ==		== Minnestedet for Brattholmtragedien på Grønnåsen ==

	Minnestedets geografiske lokalisering er ca. 100 meter sørvest for Universitetet i Tromsø sitt administrasjonsbygg (Hovedgården), inne i et lite skogholt like vest på UiTs parkeringsplass mellom Minnelundveien/Breivika barnehage og Tverrforbindelsen. [[Fil:Informasjonstavle på minnestedet 20240508 141335 (2).jpg\|miniatyr\|Informasjontavlens norske tekst. Det er tekst også på samisk og engelsk. Foto: Hans Ole Tverfjell]]		Minnestedets geografiske lokalisering er ca. 100 meter sørvest for Universitetet i Tromsø sitt administrasjonsbygg (Hovedgården), inne i et lite skogholt like vest for UiTs parkeringsplass mellom Minnelundveien/Breivika barnehage og Tverrforbindelsen. [[Fil:Informasjonstavle på minnestedet 20240508 141335 (2).jpg\|miniatyr\|Informasjontavlens norske tekst. Det er tekst også på samisk og engelsk. Foto: Hans Ole Tverfjell]]
	Minnebautaen er en ca. 3,5 meter høy stein som står i midten av en sirkel av brostein. 11 mindre rullestein ligger oppe på brosteinssirkelen eller er innfelt i den. Bakgrunnen for minnesmerket er de 11 som døde i Brattholmtragedien. Hver enkelt av dem er symbolisert ved en av de 11 rullesteiner. Toppen på den høye minnesteinen skrår - som om den er blitt skåret av. Den skrå toppen skal symbolisere de 11 fra Brattholm som brått fikk sine liv skåret av.<ref>Holger R. Raste i Tromsø 10.10.1991, s. 3. Lenke nb.no [https://www.nb.no/items/82221b3c1ce58364325e05cba863aa96?page=2]</ref> Minnesteinens kobberplate inneholder 11 navn. Arkitektstudenter ved UiT har laget en visualisert 3D-modell av minnebautaen og brosteinssirkelen med de 11 rullestein.<ref>Minnesmerke over Brattholmtragedien - 3D model by Archaeology at UiT (@arkeologiuit) [54f1e4c] (sketchfab.com)[https://sketchfab.com/3d-models/minnesmerke-over-brattholmtragedien-54f1e4c946a841b98c9b93df44066e36], besøkt 15.05.2024.</ref>		Minnebautaen er en ca. 3,5 meter høy stein som står i midten av en sirkel av brostein. 11 mindre rullestein ligger oppe på brosteinssirkelen eller er innfelt i den. Bakgrunnen for minnesmerket er de 11 som døde i Brattholmtragedien. Hver enkelt av dem er symbolisert ved en av de 11 rullesteiner. Toppen på den høye minnesteinen skrår - som om den er blitt skåret av. Den skrå toppen skal symbolisere de 11 fra Brattholm som brått fikk sine liv skåret av.<ref>Holger R. Raste i Tromsø 10.10.1991, s. 3. Lenke nb.no [https://www.nb.no/items/82221b3c1ce58364325e05cba863aa96?page=2]</ref> Minnesteinens kobberplate inneholder 11 navn. Arkitektstudenter ved UiT har laget en visualisert 3D-modell av minnebautaen og brosteinssirkelen med de 11 rullestein.<ref>Minnesmerke over Brattholmtragedien - 3D model by Archaeology at UiT (@arkeologiuit) [54f1e4c] (sketchfab.com)[https://sketchfab.com/3d-models/minnesmerke-over-brattholmtragedien-54f1e4c946a841b98c9b93df44066e36], besøkt 15.05.2024.</ref>

Stigrp på 30. jul. 2024 kl. 08:07

2024-07-30T08:07:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jul. 2024 kl. 08:07
Linje 37:		Linje 37:
	== Minnestedet for Brattholmtragedien på Grønnåsen ==		== Minnestedet for Brattholmtragedien på Grønnåsen ==

	Minnestedets geografiske lokalisering er ca. 100 meter sørvest for Universitetet i Tromsø sitt administrasjonsbygg (Hovedgården), inne i et lite skogholt like vest på UiTs parkeringsplass mellom Minnelundveien/Breivika barnehage og Tverrforbindelsen. [[Fil:Informasjonstavle på minnestedet 20240508 141335 (2).jpg\|miniatyr\|Informasjontavlens norske tekst. Det er tekst også på samisk og engelsk.\|Hans Ole Tverfjell]]		Minnestedets geografiske lokalisering er ca. 100 meter sørvest for Universitetet i Tromsø sitt administrasjonsbygg (Hovedgården), inne i et lite skogholt like vest på UiTs parkeringsplass mellom Minnelundveien/Breivika barnehage og Tverrforbindelsen. [[Fil:Informasjonstavle på minnestedet 20240508 141335 (2).jpg\|miniatyr\|Informasjontavlens norske tekst. Det er tekst også på samisk og engelsk. Foto: Hans Ole Tverfjell]]
	Minnebautaen er en ca. 3,5 meter høy stein som står i midten av en sirkel av brostein. 11 mindre rullestein ligger oppe på brosteinssirkelen eller er innfelt i den. Bakgrunnen for minnesmerket er de 11 som døde i Brattholmtragedien. Hver enkelt av dem er symbolisert ved en av de 11 rullesteiner. Toppen på den høye minnesteinen skrår - som om den er blitt skåret av. Den skrå toppen skal symbolisere de 11 fra Brattholm som brått fikk sine liv skåret av.<ref>Holger R. Raste i Tromsø 10.10.1991, s. 3. Lenke nb.no [https://www.nb.no/items/82221b3c1ce58364325e05cba863aa96?page=2]</ref> Minnesteinens kobberplate inneholder 11 navn. Arkitektstudenter ved UiT har laget en visualisert 3D-modell av minnebautaen og brosteinssirkelen med de 11 rullestein.<ref>Minnesmerke over Brattholmtragedien - 3D model by Archaeology at UiT (@arkeologiuit) [54f1e4c] (sketchfab.com)[https://sketchfab.com/3d-models/minnesmerke-over-brattholmtragedien-54f1e4c946a841b98c9b93df44066e36], besøkt 15.05.2024.</ref>		Minnebautaen er en ca. 3,5 meter høy stein som står i midten av en sirkel av brostein. 11 mindre rullestein ligger oppe på brosteinssirkelen eller er innfelt i den. Bakgrunnen for minnesmerket er de 11 som døde i Brattholmtragedien. Hver enkelt av dem er symbolisert ved en av de 11 rullesteiner. Toppen på den høye minnesteinen skrår - som om den er blitt skåret av. Den skrå toppen skal symbolisere de 11 fra Brattholm som brått fikk sine liv skåret av.<ref>Holger R. Raste i Tromsø 10.10.1991, s. 3. Lenke nb.no [https://www.nb.no/items/82221b3c1ce58364325e05cba863aa96?page=2]</ref> Minnesteinens kobberplate inneholder 11 navn. Arkitektstudenter ved UiT har laget en visualisert 3D-modell av minnebautaen og brosteinssirkelen med de 11 rullestein.<ref>Minnesmerke over Brattholmtragedien - 3D model by Archaeology at UiT (@arkeologiuit) [54f1e4c] (sketchfab.com)[https://sketchfab.com/3d-models/minnesmerke-over-brattholmtragedien-54f1e4c946a841b98c9b93df44066e36], besøkt 15.05.2024.</ref>

Stigrp på 30. jul. 2024 kl. 08:06

2024-07-30T08:06:19Z

Stigrp på 30. jul. 2024 kl. 08:04

2024-07-30T08:04:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jul. 2024 kl. 08:04
Linje 14:		Linje 14:

	== Hendelsene i Tromsø ==		== Hendelsene i Tromsø ==
	[[Fil:20240508 141520.jpg\|miniatyr\|Minnebautaens symbolsk avrevne topp.\|Hans Ole Tverfjell]]		[[Fil:20240508 141520.jpg\|miniatyr\|Minnebautaens symbolsk avrevne topp.Foto: Hans Ole Tverfjell]]
	[[Fil:Minnesmerket, 11 rullesteiner 20240508 142346.jpg\|miniatyr\|Minnestedets 11 rullesteiner på baksiden av bautaen.\|Hans Ole Tverfjell]]		[[Fil:Minnesmerket, 11 rullesteiner 20240508 142346.jpg\|miniatyr\|Minnestedets 11 rullesteiner på baksiden av bautaen.\|Hans Ole Tverfjell]]
	De resterende 10 menn fra Brattholm ble tatt til fange. Blant dem var to hardt sårede som ble innlagt på St. Elisabeth Hospital i Tromsø. Kjentmannen Reichelt, som ble hardt torturert av tyskere på hospitalet, døde der i begynnelsen av april 1943. De gjenværende åtte av fangene som var i live, deriblant skipper Kverhellen og alle seks fra mannskapet på Brattholm, ble den 2. april 1943 lenket sammen to og to, og fraktet til den nå nedlagte Grønnåsen skytebane i Tromsø, der de ble henrettet ca. kl. 20 om kvelden. De ble begravd i en fellesgrav som 20 fanger fra [[Krøkebærsletta fangeleir]] i Tromsdalen hadde gravd opp.<ref>Haug og Scott 2006: 64-69.</ref>		De resterende 10 menn fra Brattholm ble tatt til fange. Blant dem var to hardt sårede som ble innlagt på St. Elisabeth Hospital i Tromsø. Kjentmannen Reichelt, som ble hardt torturert av tyskere på hospitalet, døde der i begynnelsen av april 1943. De gjenværende åtte av fangene som var i live, deriblant skipper Kverhellen og alle seks fra mannskapet på Brattholm, ble den 2. april 1943 lenket sammen to og to, og fraktet til den nå nedlagte Grønnåsen skytebane i Tromsø, der de ble henrettet ca. kl. 20 om kvelden. De ble begravd i en fellesgrav som 20 fanger fra [[Krøkebærsletta fangeleir]] i Tromsdalen hadde gravd opp.<ref>Haug og Scott 2006: 64-69.</ref>

Stigrp: setter inn navnet på fotografen slik som god skikk er på denne wikien

2024-07-30T08:02:51Z

setter inn navnet på fotografen slik som god skikk er på denne wikien

Cnyborg på 30. jul. 2024 kl. 07:22

2024-07-30T07:22:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jul. 2024 kl. 07:22
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Minnested for Brattholmtragedien på Grønnåsen 20240508 142120.jpg\|Minnestedet for Brattholmtragedien på Grønnåsen (Minnelunden). Oversiktsfoto fra Minnelundvegen, tatt 8.05.2024, på 79-årsdagen for frigjøringen (Frigjøringsdagen).}}		{{thumb\|Minnested for Brattholmtragedien på Grønnåsen 20240508 142120.jpg\|Minnestedet for Brattholmtragedien på Grønnåsen (Minnelunden). Oversiktsfoto fra Minnelundvegen, tatt 8.05.2024, på 79-årsdagen for frigjøringen (Frigjøringsdagen).}}
	[[Minnested for Brattholmtragedien på Grønnåsen\|Minnestedet for Brattholmtragedien på Grønnåsen]] ved UiT i Tromsø er et krigsminnesmerke til minne om 11 (av de 12) norske motstandsmenn om bord på motorkutteren Brattholm, som i mars-april 1943 ble drept i og utenfor Tromsø i forbindelse med krigshandlinger under 2. verdenskrig.		[[Minnested for Brattholmtragedien på Grønnåsen\|Minnestedet for Brattholmtragedien på Grønnåsen]] ved [[UiT Norges arktiske universitet\|UiT]] i [[Tromsø]] er et krigsminnesmerke til minne om 11 (av de 12) norske motstandsmenn om bord på motorkutteren Brattholm, som i mars-april 1943 ble drept i og utenfor Tromsø i forbindelse med krigshandlinger under 2. verdenskrig.

	== Operasjon 'Martin' ==		== Operasjon 'Martin' ==
Linje 13:		Linje 13:
	En av de 12 om bord på Brattholm - 'den tolvte mann', Jan Baalsrud med de 'ni liv' - unnslapp kampen i Toftefjorden i live. Med god og nødvendig hjelp (mat, husly, klær, utstyr, medisiner og frakt), utført av mange lokale innbyggere (menn og kvinner, inklusive sjøsamer og reindriftsamer) fra nåværende Karlsøy, Tromsø, Lyngen, Storfjord og Kåfjord kommuner, kom han seg i løpet av to måneder seg over til Sverige, sterkt svekket, forfrosset og med ni selvamputerte tær. De siste ukene under flukten måtte Baalsrud dras på en skikjelke.		En av de 12 om bord på Brattholm - 'den tolvte mann', Jan Baalsrud med de 'ni liv' - unnslapp kampen i Toftefjorden i live. Med god og nødvendig hjelp (mat, husly, klær, utstyr, medisiner og frakt), utført av mange lokale innbyggere (menn og kvinner, inklusive sjøsamer og reindriftsamer) fra nåværende Karlsøy, Tromsø, Lyngen, Storfjord og Kåfjord kommuner, kom han seg i løpet av to måneder seg over til Sverige, sterkt svekket, forfrosset og med ni selvamputerte tær. De siste ukene under flukten måtte Baalsrud dras på en skikjelke.

	==== Hendelsene i Tromsø ====		== Hendelsene i Tromsø ==
	[[Fil:20240508 141520.jpg\|miniatyr\|Minnebautaens symbolsk avrevne topp.]]		[[Fil:20240508 141520.jpg\|miniatyr\|Minnebautaens symbolsk avrevne topp.]]
	[[Fil:Minnesmerket, 11 rullesteiner 20240508 142346.jpg\|miniatyr\|Minnestedets 11 rullesteiner på baksiden av bautaen. ]]		[[Fil:Minnesmerket, 11 rullesteiner 20240508 142346.jpg\|miniatyr\|Minnestedets 11 rullesteiner på baksiden av bautaen. ]]
	De resterende 10 menn fra Brattholm ble tatt til fange. Blant dem var to hardt sårede som ble innlagt på St. Elisabeth Hospital i Tromsø. Kjentmannen Reichelt, som ble hardt torturert av tyskere på hospitalet, døde der i begynnelsen av april 1943. De gjenværende åtte av fangene som var i live, deriblant skipper Kverhellen og alle seks fra mannskapet på Brattholm, ble den 2. april 1943 lenket sammen to og to, og fraktet til den nå nedlagte Grønnåsen skytebane i Tromsø, der de ble henrettet ca. kl. 20 om kvelden. De ble begravd i en fellesgrav som 20 fanger fra [[Krøkebærsletta fangeleir]] i Tromsdalen hadde gravd opp.<ref>Haug og Scott 2006: 64-69.</ref>		De resterende 10 menn fra Brattholm ble tatt til fange. Blant dem var to hardt sårede som ble innlagt på St. Elisabeth Hospital i Tromsø. Kjentmannen Reichelt, som ble hardt torturert av tyskere på hospitalet, døde der i begynnelsen av april 1943. De gjenværende åtte av fangene som var i live, deriblant skipper Kverhellen og alle seks fra mannskapet på Brattholm, ble den 2. april 1943 lenket sammen to og to, og fraktet til den nå nedlagte Grønnåsen skytebane i Tromsø, der de ble henrettet ca. kl. 20 om kvelden. De ble begravd i en fellesgrav som 20 fanger fra [[Krøkebærsletta fangeleir]] i Tromsdalen hadde gravd opp.<ref>Haug og Scott 2006: 64-69.</ref>

	==== Etterspill ====		== Etterspill ==
	Fem andre ble arrestert i forbindelse med opprullingen av operasjon 'Martin'; kontaktmennene Kaare Moursund og Thor Knudsen i Tromsø, og fiskerne Jernberg Kristiansen og Sedolf Andreassen fra Grøttøy vest for Rebbenesøya. Alle fire ble idømt straffer og døde i konsentrasjonleir i Tyskland under krigsårene 1943-45. En femte person, Sverre Sandmo, som hadde medisinsk kunnskap, ble beholdt av tyskerne på [[Grini fangeleir]] utenfor Oslo og overlevde krigen.<ref>Pedersen 1982: 70-72.</ref>		Fem andre ble arrestert i forbindelse med opprullingen av operasjon 'Martin'; kontaktmennene Kaare Moursund og Thor Knudsen i Tromsø, og fiskerne Jernberg Kristiansen og Sedolf Andreassen fra Grøttøy vest for Rebbenesøya. Alle fire ble idømt straffer og døde i konsentrasjonleir i Tyskland under krigsårene 1943-45. En femte person, Sverre Sandmo, som hadde medisinsk kunnskap, ble beholdt av tyskerne på [[Grini fangeleir]] utenfor Oslo og overlevde krigen.<ref>Pedersen 1982: 70-72.</ref>

Cnyborg: /* Litteratur og kilder */

2024-07-30T07:21:52Z

Litteratur og kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jul. 2024 kl. 07:21
Linje 51:		Linje 51:

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==
	* Haug, ~~T. og Scott, A. K. 2006 [2001]~~. ''Jan Baalsrud og de som reddet ham''. Gyldendal ~~pocket (2~~.~~utg.)~~. ~~Nettutgave~~ nb.no ~~[https~~:~~//www~~.~~nb.no/items/977139fe2290344647c899b1aa8275ea?page=0&searchText=jan%20baalsrud%20og%20de%20som%20reddet%20ham]~~		* Haug, Tore. ''Jan Baalsrud og de som reddet ham''. Utg. Gyldendal. 2006. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012030706017}}.
	* Howarth, ~~D. 1955~~. ''We die alone''. Collins ~~Clear-Type Press~~. ~~Nettutgave~~ nb.no ~~[https~~:~~//www~~.~~nb.no/items/4c2de66f67362f1089da04bbd7124218?page=0]~~		* Howarth, David. ''We die alone''. Utg. Collins. 1955. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012070608070}}.
	* Howarth, ~~D. 1963~~. ''Ni liv: ~~Historien~~ om Jan Baalsrud'' ~~(første norske utgave 1955)~~. J. W. ~~Cappelens Forlag A/S~~. ~~Nettutgave~~ nb.no ~~[https~~:~~//www.nb~~.~~no/items/f5e979be71c2cfac23e56809aa17bce9?page=0]~~		* Howarth, David. ''Ni liv : historien om Jan Baalsrud''. Utg. Cappelen. no. 1963. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007033001006}}.
	* Pedersen, G. 1982. Tilbakeslag: SOE/FO IV-operasjon "Martin". I G. Pedersen ''Militær motstand i nord 1940-45. Jakten på Tirpitz. Arnøytragedien. Operasjon MARTIN og SEPALS'', s. 72-77. Universitetsforlaget.		* Pedersen, G. 1982. Tilbakeslag: SOE/FO IV-operasjon "Martin". I G. Pedersen ''Militær motstand i nord 1940-45. Jakten på Tirpitz. Arnøytragedien. Operasjon MARTIN og SEPALS'', s. 72-77. Universitetsforlaget.

Cnyborg på 30. jul. 2024 kl. 07:20

2024-07-30T07:20:23Z

Vis endringer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jul. 2024 kl. 08:06
Linje 3:		Linje 3:

	== Operasjon 'Martin' ==		== Operasjon 'Martin' ==
	[[Fil:Minnebauta 20240508 142757.jpg\|miniatyr\|Minnebauta for Brattholmtragedien på Grønnåsen, med minneplate. Foto tatt fra sørvest.\|Hans Ole Tverfjell]]		[[Fil:Minnebauta 20240508 142757.jpg\|miniatyr\|Minnebauta for Brattholmtragedien på Grønnåsen, med minneplate. Foto tatt fra sørvest. Foto: Hans Ole Tverfjell]]
	Den britiske organisasjonen [[Special Operations Executive]] (SOE) søkte høsten 1942 å få tre agenter inn i Troms til å opprette grupper av motstandsfolk. <ref>Pedersen 1982: 63-67.</ref> Den 24. mars 1943 forlot Brattholm [[Scalloway]] på [[Shetland]], kamuflert som fiskebåt med maskingevær skjult i fisketønner på dekk og med sprengstoff og annet utstyr i lasterommet.<ref>Haug og Scott 2006: 11-16.</ref> 12 mann var om bord: Tre agenter (leder Sigurd Eskeland, [[Per Blindheim]] og [[Jan Baalsrud]]) fra [[Kompani Linge]], en telegrafist (Gabriel Salvesen) og en kjentmann (Erik Reichelt). Sistnevnte skulle returnere sammen med Brattholms skipper og besetning etter at Linge-karene, telegrafisten og utstyr var landsatt og brakt i sikkerhet.<ref>Om deres bakgrunn, se Haug og Scott 2006: 21-25; Howarth 1955: 19-22, 1963: 12-15. </ref> Sverre Kverhellen var skipper. Baalsrud-bøkene gir få referanser ved navn på Brattholms skipper og besetning, men i Haug og Scotts bok er de 11 falne fra Brattholm listet samlet med navn, med fødselsdato og for de fleste - med hjemsted.<ref>Haug og Scott 2006: 69.</ref>		Den britiske organisasjonen [[Special Operations Executive]] (SOE) søkte høsten 1942 å få tre agenter inn i Troms til å opprette grupper av motstandsfolk. <ref>Pedersen 1982: 63-67.</ref> Den 24. mars 1943 forlot Brattholm [[Scalloway]] på [[Shetland]], kamuflert som fiskebåt med maskingevær skjult i fisketønner på dekk og med sprengstoff og annet utstyr i lasterommet.<ref>Haug og Scott 2006: 11-16.</ref> 12 mann var om bord: Tre agenter (leder Sigurd Eskeland, [[Per Blindheim]] og [[Jan Baalsrud]]) fra [[Kompani Linge]], en telegrafist (Gabriel Salvesen) og en kjentmann (Erik Reichelt). Sistnevnte skulle returnere sammen med Brattholms skipper og besetning etter at Linge-karene, telegrafisten og utstyr var landsatt og brakt i sikkerhet.<ref>Om deres bakgrunn, se Haug og Scott 2006: 21-25; Howarth 1955: 19-22, 1963: 12-15. </ref> Sverre Kverhellen var skipper. Baalsrud-bøkene gir få referanser ved navn på Brattholms skipper og besetning, men i Haug og Scotts bok er de 11 falne fra Brattholm listet samlet med navn, med fødselsdato og for de fleste - med hjemsted.<ref>Haug og Scott 2006: 69.</ref>

	== Hendelsene i Toftefjorden, Rebbenesøy ==		== Hendelsene i Toftefjorden, Rebbenesøy ==
	[[Fil:Minneplate på minnebauta 20240508 140955.jpg\|miniatyr\|Bautaens minneplate med navnene på de 11 som døde i Brattholmtragedien i dagene omkring 30.03.–02.04.1943. Av de 11 ble 8 henrettet ved dette stedet på Grønnåsen 2. april 1943.\|Hans Ole Tverfjell]]		[[Fil:Minneplate på minnebauta 20240508 140955.jpg\|miniatyr\|Bautaens minneplate med navnene på de 11 som døde i Brattholmtragedien i dagene omkring 30.03.–02.04.1943. Av de 11 ble 8 henrettet ved dette stedet på Grønnåsen 2. april 1943. Foto: Hans Ole Tverfjell]]
	Brattholm ankret opp i Toftefjorden nord på Rebbenesøya 29. mars. En handelsbetjent på Bromnes, Rebbenesøy meldte 30. mars fra til lensmannen i Karlsøy om båten med de mystiske karene. Lensmannen rapporterte til det norske statspolitiet i Tromsø. De forhalte bevisst saken (jf. tidligere politiavdelingssjef Edvin Wikan om hendelsen i 1943<ref>Wikan intervjues i forbindelse med at det var 50 år siden henrettelsen på Grønnåsen. Tromsø 02.04.1993, s. 6-7, med foto av oppgravingen av likene i august 1945. Lenke nb.no [https://www.nb.no/items/554fc5ace470840cd7909fb354a38dad?page=5]</ref>), men etter purring fra lensmannen ga både de og lensmannen beskjed til SIPO, det tyske sikkerhetspolitiet i Tromsø. En hurtiggående marinebåt (minesveiperen 'R 56'<ref>Jan Baalsrud – Store norske leksikon (snl.no), oppdatert 28.12.2023, besøkt 15.05.2024. Lenke [https://snl.no/Jan_Baalsrud]</ref> ) med 8o tyske soldater om bord ble sendt til Toftefjorden. Den kom overraskende på Brattholm og mennene om bord. Linge-karene besvarte ilden, sprengte Brattholm, og de og besetningen flyktet til land i to lettbåter. Under kampen i Toftefjorden ble en av Linge-karene, Per Blindheim, skutt i hodet og drept.<ref>Haug og Scott 2006: 26-47, Pedersen 1982: 68-70, Howarth 1955: 26-45, 1963: 19-35. </ref>		Brattholm ankret opp i Toftefjorden nord på Rebbenesøya 29. mars. En handelsbetjent på Bromnes, Rebbenesøy meldte 30. mars fra til lensmannen i Karlsøy om båten med de mystiske karene. Lensmannen rapporterte til det norske statspolitiet i Tromsø. De forhalte bevisst saken (jf. tidligere politiavdelingssjef Edvin Wikan om hendelsen i 1943<ref>Wikan intervjues i forbindelse med at det var 50 år siden henrettelsen på Grønnåsen. Tromsø 02.04.1993, s. 6-7, med foto av oppgravingen av likene i august 1945. Lenke nb.no [https://www.nb.no/items/554fc5ace470840cd7909fb354a38dad?page=5]</ref>), men etter purring fra lensmannen ga både de og lensmannen beskjed til SIPO, det tyske sikkerhetspolitiet i Tromsø. En hurtiggående marinebåt (minesveiperen 'R 56'<ref>Jan Baalsrud – Store norske leksikon (snl.no), oppdatert 28.12.2023, besøkt 15.05.2024. Lenke [https://snl.no/Jan_Baalsrud]</ref> ) med 8o tyske soldater om bord ble sendt til Toftefjorden. Den kom overraskende på Brattholm og mennene om bord. Linge-karene besvarte ilden, sprengte Brattholm, og de og besetningen flyktet til land i to lettbåter. Under kampen i Toftefjorden ble en av Linge-karene, Per Blindheim, skutt i hodet og drept.<ref>Haug og Scott 2006: 26-47, Pedersen 1982: 68-70, Howarth 1955: 26-45, 1963: 19-35. </ref>

Linje 14:		Linje 14:

	== Hendelsene i Tromsø ==		== Hendelsene i Tromsø ==
	[[Fil:20240508 141520.jpg\|miniatyr\|Minnebautaens symbolsk avrevne topp.Foto: Hans Ole Tverfjell]]		[[Fil:20240508 141520.jpg\|miniatyr\|Minnebautaens symbolsk avrevne topp. Foto: Hans Ole Tverfjell]]
	[[Fil:Minnesmerket, 11 rullesteiner 20240508 142346.jpg\|miniatyr\|Minnestedets 11 rullesteiner på baksiden av bautaen.\|Hans Ole Tverfjell]]		[[Fil:Minnesmerket, 11 rullesteiner 20240508 142346.jpg\|miniatyr\|Minnestedets 11 rullesteiner på baksiden av bautaen. Foto: Hans Ole Tverfjell]]
	De resterende 10 menn fra Brattholm ble tatt til fange. Blant dem var to hardt sårede som ble innlagt på St. Elisabeth Hospital i Tromsø. Kjentmannen Reichelt, som ble hardt torturert av tyskere på hospitalet, døde der i begynnelsen av april 1943. De gjenværende åtte av fangene som var i live, deriblant skipper Kverhellen og alle seks fra mannskapet på Brattholm, ble den 2. april 1943 lenket sammen to og to, og fraktet til den nå nedlagte Grønnåsen skytebane i Tromsø, der de ble henrettet ca. kl. 20 om kvelden. De ble begravd i en fellesgrav som 20 fanger fra [[Krøkebærsletta fangeleir]] i Tromsdalen hadde gravd opp.<ref>Haug og Scott 2006: 64-69.</ref>		De resterende 10 menn fra Brattholm ble tatt til fange. Blant dem var to hardt sårede som ble innlagt på St. Elisabeth Hospital i Tromsø. Kjentmannen Reichelt, som ble hardt torturert av tyskere på hospitalet, døde der i begynnelsen av april 1943. De gjenværende åtte av fangene som var i live, deriblant skipper Kverhellen og alle seks fra mannskapet på Brattholm, ble den 2. april 1943 lenket sammen to og to, og fraktet til den nå nedlagte Grønnåsen skytebane i Tromsø, der de ble henrettet ca. kl. 20 om kvelden. De ble begravd i en fellesgrav som 20 fanger fra [[Krøkebærsletta fangeleir]] i Tromsdalen hadde gravd opp.<ref>Haug og Scott 2006: 64-69.</ref>

Linje 24:		Linje 24:

	== Jan Baalsruds minneaktivitet ==		== Jan Baalsruds minneaktivitet ==
	[[Fil:Minnebautaens fot 20240508 141434.jpg\|miniatyr\|Ved foten av minnebautaen. Detalj 8. mai 2024 (Frigjøringsdagen).\|Hans Ole Tverfjell]]		[[Fil:Minnebautaens fot 20240508 141434.jpg\|miniatyr\|Ved foten av minnebautaen. Detalj 8. mai 2024 (Frigjøringsdagen). Foto: Hans Ole Tverfjell]]
	Jan Baalsrud besøkte Troms og sine tidligere hjelpere flere ganger. Han var til stede sørpå ved begravelsene til alle de åtte henrettede.<ref>Haug og Scott 2006: 222.</ref> Baalsrud engasjerte seg i ideell virksomhet til fordel for krigsveteraner og krigsinvalider.<ref>Haug og Scott 2006: 221.</ref> Sommeren 1987 besøkte han Toftefjorden og la der ned grunnsteinen til et minnesmerke for Brattholmtragedien. Der klippet han over snoren og åpnet den første Baalsrudmarsjen, som senere arrangerest hvert år i slutten av juli og begynnelsen av august. Deltakerne følger Baalsruds fluktrute fra Toftefjorden til svenskegrensen (en distanse på ca. 20 mil) i løpet av en drøy uke.<ref>Tromsø 10.08.1987, s. 7. Lenke nb.no [https://www.nb.no/items/bdffab96c8b8f6c68ee23bf490533101?page=6] </ref>		Jan Baalsrud besøkte Troms og sine tidligere hjelpere flere ganger. Han var til stede sørpå ved begravelsene til alle de åtte henrettede.<ref>Haug og Scott 2006: 222.</ref> Baalsrud engasjerte seg i ideell virksomhet til fordel for krigsveteraner og krigsinvalider.<ref>Haug og Scott 2006: 221.</ref> Sommeren 1987 besøkte han Toftefjorden og la der ned grunnsteinen til et minnesmerke for Brattholmtragedien. Der klippet han over snoren og åpnet den første Baalsrudmarsjen, som senere arrangerest hvert år i slutten av juli og begynnelsen av august. Deltakerne følger Baalsruds fluktrute fra Toftefjorden til svenskegrensen (en distanse på ca. 20 mil) i løpet av en drøy uke.<ref>Tromsø 10.08.1987, s. 7. Lenke nb.no [https://www.nb.no/items/bdffab96c8b8f6c68ee23bf490533101?page=6] </ref>

Linje 31:		Linje 31:

	== Toftefjorden: Minnemonument for Brattholmtragedien ==		== Toftefjorden: Minnemonument for Brattholmtragedien ==
	[[Fil:Kulefangermuren sett fra Minnelundvegen 20240508 142055.jpg\|miniatyr\|Kulefangermuren sett fra baksiden (Minnelundvegen).\|Hans Ole Tverfjell]]		[[Fil:Kulefangermuren sett fra Minnelundvegen 20240508 142055.jpg\|miniatyr\|Kulefangermuren sett fra baksiden (Minnelundvegen). Foto: Hans Ole Tverfjell]]
	Minnesmerket av rullestein i Toftefjorden stod ferdig sommeren 1990. Minnesmerket følger et utkast laget av Halvard Sandvik fra Gamnes og består av en stor rullestein med minneplate, samt 11 rullesteiner som støtter den.<ref>Tromsø 10.07.1990, s. 3. Lenke nb.no [https://www.nb.no/items/513454c27e1618c0c105741ca4fce1b0?page=2] </ref> [[Fil:20240508 142217.jpg\|miniatyr\|Den jorddekte forsiden av kulefangermuren, til venstre for steintrappen, med minnestedets informasjonstavle nedenfor.\|Hans Ole Tverfjell]]		Minnesmerket av rullestein i Toftefjorden stod ferdig sommeren 1990. Minnesmerket følger et utkast laget av Halvard Sandvik fra Gamnes og består av en stor rullestein med minneplate, samt 11 rullesteiner som støtter den.<ref>Tromsø 10.07.1990, s. 3. Lenke nb.no [https://www.nb.no/items/513454c27e1618c0c105741ca4fce1b0?page=2] </ref> [[Fil:20240508 142217.jpg\|miniatyr\|Den jorddekte forsiden av kulefangermuren, til venstre for steintrappen, med minnestedets informasjonstavle nedenfor. Foto: Hans Ole Tverfjell]]
	Minnebautaen i Toftefjorden ble 25. juli 1990 avduket av Jan Baalsruds datter Liv, og av hans nevø Petter A. Baalsrud. Det var blomster- og kransnedlegging, og taler. Jan Baalsruds bror, Nils Ivar Baalsrud takket for den varme som ble vist Jan Baalsrud under hans siste besøk i nord i 1987.<ref>Holger R. Raste i Tromsø 26.07.1990, s. 7.Lenke nb.no [https://www.nb.no/items/c7230bf765ef252730726964aeaea1a7?page=6] </ref>		Minnebautaen i Toftefjorden ble 25. juli 1990 avduket av Jan Baalsruds datter Liv, og av hans nevø Petter A. Baalsrud. Det var blomster- og kransnedlegging, og taler. Jan Baalsruds bror, Nils Ivar Baalsrud takket for den varme som ble vist Jan Baalsrud under hans siste besøk i nord i 1987.<ref>Holger R. Raste i Tromsø 26.07.1990, s. 7.Lenke nb.no [https://www.nb.no/items/c7230bf765ef252730726964aeaea1a7?page=6] </ref>