Minnie D. Lie - Sideversjonshistorikk

Stigrp: /* Livet i Norge */ typo

2026-05-19T13:25:00Z

Livet i Norge: typo

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mai 2026 kl. 13:25
Linje 21:		Linje 21:
	Senere bodde ekteparet Lie i et enkelt hus i [[Oberst Rodes vei]] i Oslo, før de i 1959 fikk bygget et nytt hus i [[Pans vei (Oslo)\|Pans vei]] 6 på [[Ulvøya (Oslo)\|Ulvøya]]. I nabohuset bodde [[Aase Lionæs]] med familie, gode venner av Minnie og Haakon Lie.<ref>Lahlum, side 396</ref>		Senere bodde ekteparet Lie i et enkelt hus i [[Oberst Rodes vei]] i Oslo, før de i 1959 fikk bygget et nytt hus i [[Pans vei (Oslo)\|Pans vei]] 6 på [[Ulvøya (Oslo)\|Ulvøya]]. I nabohuset bodde [[Aase Lionæs]] med familie, gode venner av Minnie og Haakon Lie.<ref>Lahlum, side 396</ref>

	I 1972–1973 bodde Minnie Lie i lange perioder i USA. Grunnen til ~~dett~~ var todelt, hun tok både videreutdanning her og trengte å arbeide mer i landet for å opparbeide seg rett til full amerikansk pensjon. Fra 1974 arbeidet hun for det amerikanske arbeidsdepartementet i Washington D.C.<ref>Lahlum, side 535, 545.</ref> Fra 1981 kom Minne og Haakon Lie til å bo vekselvis i Norge og USA igjennom året, etter at de kjøpte seg et hus i [[Florida]] og tilbragte vinteren der hvert år.<ref>Lahlum, side 561.</ref>		I 1972–1973 bodde Minnie Lie i lange perioder i USA. Grunnen til det var todelt, hun tok både videreutdanning her og trengte å arbeide mer i landet for å opparbeide seg rett til full amerikansk pensjon. Fra 1974 arbeidet hun for det amerikanske arbeidsdepartementet i Washington D.C.<ref>Lahlum, side 535, 545.</ref> Fra 1981 kom Minne og Haakon Lie til å bo vekselvis i Norge og USA igjennom året, etter at de kjøpte seg et hus i [[Florida]] og tilbragte vinteren der hvert år.<ref>Lahlum, side 561.</ref>

	== Sykdom og død ==		== Sykdom og død ==

Siri Iversen: -

2026-03-10T13:02:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mar. 2026 kl. 13:02
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Minnie Dockterman 1952.jpeg\|Minnie Dockterman Lie i 1952.\|Privat.}}		{{thumb\|Minnie Dockterman 1952.jpeg\|Minnie Dockterman Lie i 1952.\|Privat.}}
	'''Minnie Dockterman Lie''' (født 4. oktober 1912, død 16. februar 1999) var en amerikansk-norsk sosialøkonom, kjent som ektefellen til [[Arbeiderpartiet]]s mangeårige sekretær [[Haakon Lie (1905–2009)]].		'''[[Minnie D. Lie\|Minnie Dockterman Lie]]''' (født 4. oktober 1912, død 16. februar 1999) var en amerikansk-norsk sosialøkonom, kjent som ektefellen til [[Arbeiderpartiet]]s mangeårige sekretær [[Haakon Lie (1905–2009)]].

	== Bakgrunn og liv i USA ==		== Bakgrunn og liv i USA ==

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-etterhvert +etter hvert)

2024-04-10T09:37:16Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-etterhvert +etter hvert)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2024 kl. 09:37
Linje 17:		Linje 17:
	Tilbake i Norge flyttet de nygifte inn i en leid leilighet i drabantbyen [[Lambertseter]] i [[Oslo]], og Minnie og Haakon Lie fikk barn sammen i desember 1952. Jentebarnet fikk navnet Karen, etter Haakons bestemor som hadde gått bort tidligere samme år. Dette kom til å bli det eneste barnet de fikk sammen, mens Haakon også hadde to døtre på 20 og 14 år fra før. Som småbarnsforeldre fulgte ekteparet datidens familiemodell der Minnie tok ansvaret for hjem og barn, men hun ble med bakgrunnen, utdanningen og arbeidserfaringen sin også en sentral politisk samtalepartner for ektemannen.<ref>Lahlum, side 311-312</ref>		Tilbake i Norge flyttet de nygifte inn i en leid leilighet i drabantbyen [[Lambertseter]] i [[Oslo]], og Minnie og Haakon Lie fikk barn sammen i desember 1952. Jentebarnet fikk navnet Karen, etter Haakons bestemor som hadde gått bort tidligere samme år. Dette kom til å bli det eneste barnet de fikk sammen, mens Haakon også hadde to døtre på 20 og 14 år fra før. Som småbarnsforeldre fulgte ekteparet datidens familiemodell der Minnie tok ansvaret for hjem og barn, men hun ble med bakgrunnen, utdanningen og arbeidserfaringen sin også en sentral politisk samtalepartner for ektemannen.<ref>Lahlum, side 311-312</ref>

	Overgangen fra amerikanske og europeiske storbyer til relativt lille Oslo ble brutal, og Minnie Lie ble tvunget til å tilpasse livsstilen sin til ektemannens frilufts- og hytteinteresser. Interessen for og gleden over norske naturopplevelser tok seg ~~etterhvert~~ noe opp, men ekteparet Lie slet også med negative holdninger til dem innad i arbeiderbevegelsen. Spesielt var [[Werna Gerhardsen]] sjokkert over Haakon Lies oppførsel, og det gikk lenge også bigamirykter om at de hadde blitt gift lenge før skilsmissen hadde vært i orden. Hele skilsmisseaffæren og ekteskapet med Minnie ble senere brukt politisk mot Haakon Lie av motstanderne hans innad i Arbeiderpartiet.<ref>Lahlum, side 312-313</ref>		Overgangen fra amerikanske og europeiske storbyer til relativt lille Oslo ble brutal, og Minnie Lie ble tvunget til å tilpasse livsstilen sin til ektemannens frilufts- og hytteinteresser. Interessen for og gleden over norske naturopplevelser tok seg etter hvert noe opp, men ekteparet Lie slet også med negative holdninger til dem innad i arbeiderbevegelsen. Spesielt var [[Werna Gerhardsen]] sjokkert over Haakon Lies oppførsel, og det gikk lenge også bigamirykter om at de hadde blitt gift lenge før skilsmissen hadde vært i orden. Hele skilsmisseaffæren og ekteskapet med Minnie ble senere brukt politisk mot Haakon Lie av motstanderne hans innad i Arbeiderpartiet.<ref>Lahlum, side 312-313</ref>

	Senere bodde ekteparet Lie i et enkelt hus i [[Oberst Rodes vei]] i Oslo, før de i 1959 fikk bygget et nytt hus i [[Pans vei (Oslo)\|Pans vei]] 6 på [[Ulvøya (Oslo)\|Ulvøya]]. I nabohuset bodde [[Aase Lionæs]] med familie, gode venner av Minnie og Haakon Lie.<ref>Lahlum, side 396</ref>		Senere bodde ekteparet Lie i et enkelt hus i [[Oberst Rodes vei]] i Oslo, før de i 1959 fikk bygget et nytt hus i [[Pans vei (Oslo)\|Pans vei]] 6 på [[Ulvøya (Oslo)\|Ulvøya]]. I nabohuset bodde [[Aase Lionæs]] med familie, gode venner av Minnie og Haakon Lie.<ref>Lahlum, side 396</ref>

Kjetil r: +bilde

2024-02-11T22:59:46Z

+bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. feb. 2024 kl. 22:59
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Minnie Dockterman 1952.jpeg\|Minnie Dockterman Lie i 1952.\|Privat.}}
	'''Minnie Dockterman Lie''' (født 4. oktober 1912, død 16. februar 1999) var en amerikansk-norsk sosialøkonom, kjent som ektefellen til [[Arbeiderpartiet]]s mangeårige sekretær [[Haakon Lie (1905–2009)]].		'''Minnie Dockterman Lie''' (født 4. oktober 1912, død 16. februar 1999) var en amerikansk-norsk sosialøkonom, kjent som ektefellen til [[Arbeiderpartiet]]s mangeårige sekretær [[Haakon Lie (1905–2009)]].

Vidariv: /* Referanser */ hbr

2024-02-06T11:52:45Z

Referanser: hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. feb. 2024 kl. 11:52
Linje 31:		Linje 31:
	* Lahlum, Hans Olav (2009): ''Haakon Lie : historien, mytene og mennesket''. Cappelen Damm. ISBN 9788252573435.		* Lahlum, Hans Olav (2009): ''Haakon Lie : historien, mytene og mennesket''. Cappelen Damm. ISBN 9788252573435.
	<references />		<references />
			*{{hbr1-1\|pa00000000325775\|Minnie D. Lie}}
	{{DEFAULTSORT:Lie, Minnie Dockterman}}		{{DEFAULTSORT:Lie, Minnie Dockterman}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]

Kjetil r: fødested med kilde

2024-01-17T13:50:44Z

fødested med kilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jan. 2024 kl. 13:50
Linje 3:		Linje 3:
	== Bakgrunn og liv i USA ==		== Bakgrunn og liv i USA ==

	Minnie Dockterman ~~var~~ datter av Morris Isaac Dockterman (1878–1952) og Ada Franzel (1889–1937). Disse var opprinnelig fra Vysjnivets i det som den gang var det russiske keiserriket (i dag i Ukrainia). Som fattige jøder [[migrasjon\|utvandret]] de til [[USA]] på begynnelsen av 1900-tallet, der Morris arbeidet seg oppover som forretningsmann.<ref>Lahlum, side 706-707</ref> Minnie vokste opp i USA og hadde engelsk som førstespråk, men ingen personlig religiøs tro. Bakgrunnen med foreldrenes klassereise og erfaringene fra immigrantmiljøer i USA kom til å prege henne hele livet, og Dockterman kom til å ha kampen for sosial utjevning og mot diskriminering av jøder som sine viktigste politiske kampsaker.<ref>Lahlum, side 202</ref>		Minnie Dockterman ble født i Bloomfield i Iowa<ref>[https://familysearch.org/ark:/61903/1:1:VR86-69C Minnie Dockterman] i ''Iowa, County Births, 1880-1935'', gjengitt på nettstedet FamilySearch.</ref> som datter av Morris Isaac Dockterman (1878–1952) og Ada Franzel (1889–1937). Disse var opprinnelig fra Vysjnivets i det som den gang var det russiske keiserriket (i dag i Ukrainia). Som fattige jøder [[migrasjon\|utvandret]] de til [[USA]] på begynnelsen av 1900-tallet, der Morris arbeidet seg oppover som forretningsmann.<ref>Lahlum, side 706-707</ref> Minnie vokste opp i USA og hadde engelsk som førstespråk, men ingen personlig religiøs tro. Bakgrunnen med foreldrenes klassereise og erfaringene fra immigrantmiljøer i USA kom til å prege henne hele livet, og Dockterman kom til å ha kampen for sosial utjevning og mot diskriminering av jøder som sine viktigste politiske kampsaker.<ref>Lahlum, side 202</ref>

	Hun studerte sosialøkonomi ved universitetet i Chicago mens hun finansierte studiene ved å arbeide som sekretær. Senere arbeidet Dockterman som sosialøkonom i den føderale administrasjonen i [[Washington D.C.]], og det var her hun først traff Haakon Lie høsten 1944. Lie var i Washington D.C. på oppdrag for norske myndigheter, og de fulgte begge samme forelesningsserie. De møttes først blant publikum i fagforeningenes forelesningssal, og ble et par allerede etter kort tid. Dette var på tross av at Haakon Lie allerede var gift med Ragnhild (født Halvorsen, 1905–1991), men han hadde i flere år levd adskilt fra kona og ungene på grunn av den tyske okkupasjonen av Norge, som tvang ham til å rømme landet i 1941.<ref>Lahlum, side 201-203</ref>		Hun studerte sosialøkonomi ved universitetet i Chicago mens hun finansierte studiene ved å arbeide som sekretær. Senere arbeidet Dockterman som sosialøkonom i den føderale administrasjonen i [[Washington D.C.]], og det var her hun først traff Haakon Lie høsten 1944. Lie var i Washington D.C. på oppdrag for norske myndigheter, og de fulgte begge samme forelesningsserie. De møttes først blant publikum i fagforeningenes forelesningssal, og ble et par allerede etter kort tid. Dette var på tross av at Haakon Lie allerede var gift med Ragnhild (født Halvorsen, 1905–1991), men han hadde i flere år levd adskilt fra kona og ungene på grunn av den tyske okkupasjonen av Norge, som tvang ham til å rømme landet i 1941.<ref>Lahlum, side 201-203</ref>

Kjetil r: /* Bakgrunn og liv i USA */ det russiske

2024-01-17T12:59:56Z

Bakgrunn og liv i USA: det russiske

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jan. 2024 kl. 12:59
Linje 3:		Linje 3:
	== Bakgrunn og liv i USA ==		== Bakgrunn og liv i USA ==

	Minnie Dockterman var datter av Morris Isaac Dockterman (1878–1952) og Ada Franzel (1889–1937). Disse var opprinnelig fra Vysjnivets i det som den gang var det ~~russisk~~ keiserriket (i dag i Ukrainia). Som fattige jøder [[migrasjon\|utvandret]] de til [[USA]] på begynnelsen av 1900-tallet, der Morris arbeidet seg oppover som forretningsmann.<ref>Lahlum, side 706-707</ref> Minnie vokste opp i USA og hadde engelsk som førstespråk, men ingen personlig religiøs tro. Bakgrunnen med foreldrenes klassereise og erfaringene fra immigrantmiljøer i USA kom til å prege henne hele livet, og Dockterman kom til å ha kampen for sosial utjevning og mot diskriminering av jøder som sine viktigste politiske kampsaker.<ref>Lahlum, side 202</ref>		Minnie Dockterman var datter av Morris Isaac Dockterman (1878–1952) og Ada Franzel (1889–1937). Disse var opprinnelig fra Vysjnivets i det som den gang var det russiske keiserriket (i dag i Ukrainia). Som fattige jøder [[migrasjon\|utvandret]] de til [[USA]] på begynnelsen av 1900-tallet, der Morris arbeidet seg oppover som forretningsmann.<ref>Lahlum, side 706-707</ref> Minnie vokste opp i USA og hadde engelsk som førstespråk, men ingen personlig religiøs tro. Bakgrunnen med foreldrenes klassereise og erfaringene fra immigrantmiljøer i USA kom til å prege henne hele livet, og Dockterman kom til å ha kampen for sosial utjevning og mot diskriminering av jøder som sine viktigste politiske kampsaker.<ref>Lahlum, side 202</ref>

	Hun studerte sosialøkonomi ved universitetet i Chicago mens hun finansierte studiene ved å arbeide som sekretær. Senere arbeidet Dockterman som sosialøkonom i den føderale administrasjonen i [[Washington D.C.]], og det var her hun først traff Haakon Lie høsten 1944. Lie var i Washington D.C. på oppdrag for norske myndigheter, og de fulgte begge samme forelesningsserie. De møttes først blant publikum i fagforeningenes forelesningssal, og ble et par allerede etter kort tid. Dette var på tross av at Haakon Lie allerede var gift med Ragnhild (født Halvorsen, 1905–1991), men han hadde i flere år levd adskilt fra kona og ungene på grunn av den tyske okkupasjonen av Norge, som tvang ham til å rømme landet i 1941.<ref>Lahlum, side 201-203</ref>		Hun studerte sosialøkonomi ved universitetet i Chicago mens hun finansierte studiene ved å arbeide som sekretær. Senere arbeidet Dockterman som sosialøkonom i den føderale administrasjonen i [[Washington D.C.]], og det var her hun først traff Haakon Lie høsten 1944. Lie var i Washington D.C. på oppdrag for norske myndigheter, og de fulgte begge samme forelesningsserie. De møttes først blant publikum i fagforeningenes forelesningssal, og ble et par allerede etter kort tid. Dette var på tross av at Haakon Lie allerede var gift med Ragnhild (født Halvorsen, 1905–1991), men han hadde i flere år levd adskilt fra kona og ungene på grunn av den tyske okkupasjonen av Norge, som tvang ham til å rømme landet i 1941.<ref>Lahlum, side 201-203</ref>

Kjetil r: /* Bakgrunn og liv i USA */Skrivefeil

2024-01-16T23:38:02Z

Bakgrunn og liv i USA: Skrivefeil

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jan. 2024 kl. 23:38
Linje 5:		Linje 5:
	Minnie Dockterman var datter av Morris Isaac Dockterman (1878–1952) og Ada Franzel (1889–1937). Disse var opprinnelig fra Vysjnivets i det som den gang var det russisk keiserriket (i dag i Ukrainia). Som fattige jøder [[migrasjon\|utvandret]] de til [[USA]] på begynnelsen av 1900-tallet, der Morris arbeidet seg oppover som forretningsmann.<ref>Lahlum, side 706-707</ref> Minnie vokste opp i USA og hadde engelsk som førstespråk, men ingen personlig religiøs tro. Bakgrunnen med foreldrenes klassereise og erfaringene fra immigrantmiljøer i USA kom til å prege henne hele livet, og Dockterman kom til å ha kampen for sosial utjevning og mot diskriminering av jøder som sine viktigste politiske kampsaker.<ref>Lahlum, side 202</ref>		Minnie Dockterman var datter av Morris Isaac Dockterman (1878–1952) og Ada Franzel (1889–1937). Disse var opprinnelig fra Vysjnivets i det som den gang var det russisk keiserriket (i dag i Ukrainia). Som fattige jøder [[migrasjon\|utvandret]] de til [[USA]] på begynnelsen av 1900-tallet, der Morris arbeidet seg oppover som forretningsmann.<ref>Lahlum, side 706-707</ref> Minnie vokste opp i USA og hadde engelsk som førstespråk, men ingen personlig religiøs tro. Bakgrunnen med foreldrenes klassereise og erfaringene fra immigrantmiljøer i USA kom til å prege henne hele livet, og Dockterman kom til å ha kampen for sosial utjevning og mot diskriminering av jøder som sine viktigste politiske kampsaker.<ref>Lahlum, side 202</ref>

	Hun studerte sosialøkonomi ved universitetet i Chicago mens hun finansierte studiene ved å arbeide som sekretær. Senere arbeidet Dockterman som sosialøkonom i den føderale administrasjonen i [[Washington D.C.]], og det var her hun først traff Haakon Lie høsten 1944. Lie var i Washington D.C. på oppdrag for norske myndigheter, og de fulgte begge samme forelesningsserie. De møttes først blant publikum i fagforeningenes forelesningssal, og ble et par allerede etter kort tid. Dette var på tross av at Haakon Lie allerede var gift med Ragnhild (født Halvorsen, 1905–1991), men han hadde i flere år levd ~~avskilt~~ fra kona og ungene på grunn av den tyske okkupasjonen av Norge, som tvang ham til å rømme landet i 1941.<ref>Lahlum, side 201-203</ref>		Hun studerte sosialøkonomi ved universitetet i Chicago mens hun finansierte studiene ved å arbeide som sekretær. Senere arbeidet Dockterman som sosialøkonom i den føderale administrasjonen i [[Washington D.C.]], og det var her hun først traff Haakon Lie høsten 1944. Lie var i Washington D.C. på oppdrag for norske myndigheter, og de fulgte begge samme forelesningsserie. De møttes først blant publikum i fagforeningenes forelesningssal, og ble et par allerede etter kort tid. Dette var på tross av at Haakon Lie allerede var gift med Ragnhild (født Halvorsen, 1905–1991), men han hadde i flere år levd adskilt fra kona og ungene på grunn av den tyske okkupasjonen av Norge, som tvang ham til å rømme landet i 1941.<ref>Lahlum, side 201-203</ref>

	Etter freden i 1945 ønsket Dockterman at Haakon Lie skulle bli igjen med henne i Amerika, men han forlot landet i juni for å delta i gjenoppbyggingen av [[arbeiderbevegelsen]] i Norge.<ref>Lahlum, side 209, 241</ref> Neste gang de traff hverandre var da Lie var på jobbreise i USA våren 1947, og gjensynet gjorde at Dockterman få uker senere skrev til Lie at hun ville flytte til Europa. Hun kom ikke til Norge i denne omgang, men slo seg ned i [[Paris]]. Her traff hun jevnlig Haakon Lie under jobbturene hans til kontinentet.<ref>Lahlum, side 254</ref>		Etter freden i 1945 ønsket Dockterman at Haakon Lie skulle bli igjen med henne i Amerika, men han forlot landet i juni for å delta i gjenoppbyggingen av [[arbeiderbevegelsen]] i Norge.<ref>Lahlum, side 209, 241</ref> Neste gang de traff hverandre var da Lie var på jobbreise i USA våren 1947, og gjensynet gjorde at Dockterman få uker senere skrev til Lie at hun ville flytte til Europa. Hun kom ikke til Norge i denne omgang, men slo seg ned i [[Paris]]. Her traff hun jevnlig Haakon Lie under jobbturene hans til kontinentet.<ref>Lahlum, side 254</ref>

Kjetil r: /* Bakgrunn og liv i USA */ Dockterman med én 'n'

2024-01-16T23:04:01Z

Bakgrunn og liv i USA: Dockterman med én 'n'

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jan. 2024 kl. 23:04
Linje 3:		Linje 3:
	== Bakgrunn og liv i USA ==		== Bakgrunn og liv i USA ==

	Minnie Dockterman var datter av Morris Isaac ~~Docktermann~~ (1878–1952) og Ada Franzel (1889–1937). Disse var opprinnelig fra Vysjnivets i det som den gang var det russisk keiserriket (i dag i Ukrainia). Som fattige jøder [[migrasjon\|utvandret]] de til [[USA]] på begynnelsen av 1900-tallet, der Morris arbeidet seg oppover som forretningsmann.<ref>Lahlum, side 706-707</ref> Minnie vokste opp i USA og hadde engelsk som førstespråk, men ingen personlig religiøs tro. Bakgrunnen med foreldrenes klassereise og erfaringene fra immigrantmiljøer i USA kom til å prege henne hele livet, og Dockterman kom til å ha kampen for sosial utjevning og mot diskriminering av jøder som sine viktigste politiske kampsaker.<ref>Lahlum, side 202</ref>		Minnie Dockterman var datter av Morris Isaac Dockterman (1878–1952) og Ada Franzel (1889–1937). Disse var opprinnelig fra Vysjnivets i det som den gang var det russisk keiserriket (i dag i Ukrainia). Som fattige jøder [[migrasjon\|utvandret]] de til [[USA]] på begynnelsen av 1900-tallet, der Morris arbeidet seg oppover som forretningsmann.<ref>Lahlum, side 706-707</ref> Minnie vokste opp i USA og hadde engelsk som førstespråk, men ingen personlig religiøs tro. Bakgrunnen med foreldrenes klassereise og erfaringene fra immigrantmiljøer i USA kom til å prege henne hele livet, og Dockterman kom til å ha kampen for sosial utjevning og mot diskriminering av jøder som sine viktigste politiske kampsaker.<ref>Lahlum, side 202</ref>

	Hun studerte sosialøkonomi ved universitetet i Chicago mens hun finansierte studiene ved å arbeide som sekretær. Senere arbeidet Dockterman som sosialøkonom i den føderale administrasjonen i [[Washington D.C.]], og det var her hun først traff Haakon Lie høsten 1944. Lie var i Washington D.C. på oppdrag for norske myndigheter, og de fulgte begge samme forelesningsserie. De møttes først blant publikum i fagforeningenes forelesningssal, og ble et par allerede etter kort tid. Dette var på tross av at Haakon Lie allerede var gift med Ragnhild (født Halvorsen, 1905–1991), men han hadde i flere år levd avskilt fra kona og ungene på grunn av den tyske okkupasjonen av Norge, som tvang ham til å rømme landet i 1941.<ref>Lahlum, side 201-203</ref>		Hun studerte sosialøkonomi ved universitetet i Chicago mens hun finansierte studiene ved å arbeide som sekretær. Senere arbeidet Dockterman som sosialøkonom i den føderale administrasjonen i [[Washington D.C.]], og det var her hun først traff Haakon Lie høsten 1944. Lie var i Washington D.C. på oppdrag for norske myndigheter, og de fulgte begge samme forelesningsserie. De møttes først blant publikum i fagforeningenes forelesningssal, og ble et par allerede etter kort tid. Dette var på tross av at Haakon Lie allerede var gift med Ragnhild (født Halvorsen, 1905–1991), men han hadde i flere år levd avskilt fra kona og ungene på grunn av den tyske okkupasjonen av Norge, som tvang ham til å rømme landet i 1941.<ref>Lahlum, side 201-203</ref>
Linje 9:		Linje 9:
	Etter freden i 1945 ønsket Dockterman at Haakon Lie skulle bli igjen med henne i Amerika, men han forlot landet i juni for å delta i gjenoppbyggingen av [[arbeiderbevegelsen]] i Norge.<ref>Lahlum, side 209, 241</ref> Neste gang de traff hverandre var da Lie var på jobbreise i USA våren 1947, og gjensynet gjorde at Dockterman få uker senere skrev til Lie at hun ville flytte til Europa. Hun kom ikke til Norge i denne omgang, men slo seg ned i [[Paris]]. Her traff hun jevnlig Haakon Lie under jobbturene hans til kontinentet.<ref>Lahlum, side 254</ref>		Etter freden i 1945 ønsket Dockterman at Haakon Lie skulle bli igjen med henne i Amerika, men han forlot landet i juni for å delta i gjenoppbyggingen av [[arbeiderbevegelsen]] i Norge.<ref>Lahlum, side 209, 241</ref> Neste gang de traff hverandre var da Lie var på jobbreise i USA våren 1947, og gjensynet gjorde at Dockterman få uker senere skrev til Lie at hun ville flytte til Europa. Hun kom ikke til Norge i denne omgang, men slo seg ned i [[Paris]]. Her traff hun jevnlig Haakon Lie under jobbturene hans til kontinentet.<ref>Lahlum, side 254</ref>

	Våren 1950 hadde familien til Haakon Lie fått vite om forholdet til Minnie Dockterman, og året etter hadde han etter mye tvil bestemt seg for å ta ut skilsmisse. Høsten 1951 ble skilsmissepapirene undertegnet, og Lie la ut på en rundreise til Paris og til USA. Han og Minnie giftet seg 4. januar 1952 ved en enkel seremoni ved den norske ambassaden i Paris.<ref>Lahlum, side 305-311</ref>		Våren 1950 hadde familien til Haakon Lie fått vite om forholdet til Minnie Dockterman, og året etter hadde han etter mye tvil bestemt seg for å ta ut skilsmisse. Høsten 1951 ble skilsmissepapirene undertegnet, og Lie la ut på en rundreise til Paris og til USA. Han og Minnie giftet seg 4. januar 1952 ved en enkel seremoni ved den norske ambassaden i Paris.<ref>Lahlum, side 305-311</ref>

	== Livet i Norge ==		== Livet i Norge ==

Kjetil r: Ref. til dødsannonse

2024-01-16T23:01:27Z

Ref. til dødsannonse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jan. 2024 kl. 23:01
Linje 24:		Linje 24:
	== Sykdom og død ==		== Sykdom og død ==
	{{thumb\|Haakon Lie gravminne Nøtterøy.jpg\|Gravplassen til Minnie og Haakon Lie på Nøtterøy kirkegård.\|Stig Rune Pedersen (2015)}}		{{thumb\|Haakon Lie gravminne Nøtterøy.jpg\|Gravplassen til Minnie og Haakon Lie på Nøtterøy kirkegård.\|Stig Rune Pedersen (2015)}}
	Fra 1996 gjorde helseproblemer at Minnie Lie ikke lenger klarte å reise til Florida på vintrene. Ekteparet dro heller med [[Røde Kors]]' helsereiser til [[Lanzarote]], men hun ble plutselig syk under et opphold her vinteren 1997–1998. Etter flere måneder på sykehus i Norge hadde man fortsatt ikke funnet årsaken, før Minnie fikk kreftdiagnose høsten 1998. Hun døde 82 år gammel på Ryen sykehjem i Oslo den 16. februar 1999.<ref>Lahlum, side 595-596.</ref>		Fra 1996 gjorde helseproblemer at Minnie Lie ikke lenger klarte å reise til Florida på vintrene. Ekteparet dro heller med [[Røde Kors]]' helsereiser til [[Lanzarote]], men hun ble plutselig syk under et opphold her vinteren 1997–1998. Etter flere måneder på sykehus i Norge hadde man fortsatt ikke funnet årsaken, før Minnie fikk kreftdiagnose høsten 1998. Hun døde 82 år gammel på Ryen sykehjem i Oslo den 16. februar 1999.<ref>Lahlum, side 595-596.</ref><ref>[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_dagsavisen_null_null_19990218_115_48_1?page=53&searchText=minnie Dødsannonse] i ''Dagsavisen'', 18. februar 1999.</ref>

	Minnie Lie er gravlagt på [[Nøtterøy kirkegård]] sammen med ektemannen Haakon.		Minnie Lie er gravlagt på [[Nøtterøy kirkegård]] sammen med ektemannen Haakon.