Missale Nidrosiense - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-13T12:12:55Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2024 kl. 12:12
Linje 53:		Linje 53:
	* [https://www.kulturradet.no/documents/10157/25f20378-cbd9-4075-92e3-67348cf1f902 Nominasjon til Norges dokumentarv, Nasjonalbiblioteket], Kulturrådet (PDF).		* [https://www.kulturradet.no/documents/10157/25f20378-cbd9-4075-92e3-67348cf1f902 Nominasjon til Norges dokumentarv, Nasjonalbiblioteket], Kulturrådet (PDF).
	* [https://www.kulturradet.no/documents/10157/fc29b855-2161-4242-bc4e-4d47ee75a321 Nominasjon til Norges dokumentark, NTNU Universitetsbiblioteket], Kulturrådet (PDF).		* [https://www.kulturradet.no/documents/10157/fc29b855-2161-4242-bc4e-4d47ee75a321 Nominasjon til Norges dokumentark, NTNU Universitetsbiblioteket], Kulturrådet (PDF).
			{{Bm}}

	[[Kategori:Bokomtaler]]		[[Kategori:Bokomtaler]]

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:34:18Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:34
Linje 36:		Linje 36:
	Nasjonalbibliotekets eksemplarer er:		Nasjonalbibliotekets eksemplarer er:

	* D Pal 44: Er fullstendig, med 606 sider, 303 blad. Musikknotasjon er fylt inn for hånd. Eksemplaret stammer fra [[Ørlandet]]. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2014081128001}}		* D Pal 44: Er fullstendig, med 606 sider, 303 blad. Musikknotasjon er fylt inn for hånd. Eksemplaret stammer fra [[Ørlandet]]. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014081128001}}
	* D Pal 43: Mangler 70 blad, og har trykte notelinjer der notasjonen ikke er fylt inn. Håndskrift i margene er publisert i ''[[Diplomatarium Norvegicum]]''. Dette eksemplaret stammer fra [[Beitstad]]. Har tilhørt [[Søren Seerud Monrad (1744–1798)\|Søren Seerud Monrad]].		* D Pal 43: Mangler 70 blad, og har trykte notelinjer der notasjonen ikke er fylt inn. Håndskrift i margene er publisert i ''[[Diplomatarium Norvegicum]]''. Dette eksemplaret stammer fra [[Beitstad]]. Har tilhørt [[Søren Seerud Monrad (1744–1798)\|Søren Seerud Monrad]].
	* D Pal 42: Mangler 14 blad. Musikknotasjon er fylt ut for hånd. Håndskrift i margene er publisert i ''[[Diplomatarium Norvegicum]]''. Eksemplaret stammer fra [[Eid (Ytterøy)]] på [[Ytterøy]], og har tilhørt [[Peter Frederik Suhm (1728–1798)\|Peter Frederik Suhm]]. Gave til [[Universitetsbiblioteket i Oslo\|Universitetsbiblioteket]] fra [[Frederik VI]].		* D Pal 42: Mangler 14 blad. Musikknotasjon er fylt ut for hånd. Håndskrift i margene er publisert i ''[[Diplomatarium Norvegicum]]''. Eksemplaret stammer fra [[Eid (Ytterøy)]] på [[Ytterøy]], og har tilhørt [[Peter Frederik Suhm (1728–1798)\|Peter Frederik Suhm]]. Gave til [[Universitetsbiblioteket i Oslo\|Universitetsbiblioteket]] fra [[Frederik VI]].
Linje 49:		Linje 49:

	* [https://www.kulturradet.no/vis-mowartikkel/-/mow-norges-to-forste-trykk-1519 Norges to første trykk 1519], Kulturrådet.		* [https://www.kulturradet.no/vis-mowartikkel/-/mow-norges-to-forste-trykk-1519 Norges to første trykk 1519], Kulturrådet.
	* Munthe, Wilhelm: ''Missale Nidrosiense : vår eldste trykte bok''. Oslo. 1930. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2017012548055}}.		* Munthe, Wilhelm: ''Missale Nidrosiense : vår eldste trykte bok''. Oslo. 1930. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017012548055}}.
	* ''Missale pro usu totius regni Norvegie : secundum ritum sancte Metropolitane Nidrosiensis ecclesie : correctum atque cum diligentia visum castigatum et revisum : Incipit in nomine domini''. 1519. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2014081128001}}.		* ''Missale pro usu totius regni Norvegie : secundum ritum sancte Metropolitane Nidrosiensis ecclesie : correctum atque cum diligentia visum castigatum et revisum : Incipit in nomine domini''. 1519. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014081128001}}.
	* [https://www.kulturradet.no/documents/10157/25f20378-cbd9-4075-92e3-67348cf1f902 Nominasjon til Norges dokumentarv, Nasjonalbiblioteket], Kulturrådet (PDF).		* [https://www.kulturradet.no/documents/10157/25f20378-cbd9-4075-92e3-67348cf1f902 Nominasjon til Norges dokumentarv, Nasjonalbiblioteket], Kulturrådet (PDF).
	* [https://www.kulturradet.no/documents/10157/fc29b855-2161-4242-bc4e-4d47ee75a321 Nominasjon til Norges dokumentark, NTNU Universitetsbiblioteket], Kulturrådet (PDF).		* [https://www.kulturradet.no/documents/10157/fc29b855-2161-4242-bc4e-4d47ee75a321 Nominasjon til Norges dokumentark, NTNU Universitetsbiblioteket], Kulturrådet (PDF).

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-16T23:09:21Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2023 kl. 23:09
Linje 54:		Linje 54:
	* [https://www.kulturradet.no/documents/10157/fc29b855-2161-4242-bc4e-4d47ee75a321 Nominasjon til Norges dokumentark, NTNU Universitetsbiblioteket], Kulturrådet (PDF).		* [https://www.kulturradet.no/documents/10157/fc29b855-2161-4242-bc4e-4d47ee75a321 Nominasjon til Norges dokumentark, NTNU Universitetsbiblioteket], Kulturrådet (PDF).

	[[~~kategori~~:Bokomtaler]]		[[Kategori:Bokomtaler]]
	[[Kategori:Den katolske kirke]]		[[Kategori:Den katolske kirke]]
	[[~~kategori~~:Nidaros bispedømme]]		[[Kategori:Nidaros bispedømme]]
	[[~~kategori~~:1519]]		[[Kategori:1519]]

Janes: /* Bakgrunn og historie */

2022-12-19T21:12:51Z

Bakgrunn og historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. des. 2022 kl. 21:12
Linje 6:		Linje 6:
	==Bakgrunn og historie==		==Bakgrunn og historie==

	Et missale, også kalt ''ordinarium'', var i den katolske tida en anvisning eller rettesnor for det seremonielle/liturgien i kirken gjennom året. Det hadde egne kapitler med kalender for helligdager, festdager, messe og faste. Disse statuttene ble vedtatt i en synode som var et kirkemøte, men bygget på anvisning fra paven i Roma. Det var mange merkedager og festdager gjennom året og disse ble inndelt i klasser og festgrader. Missalet bygger på det langt eldre [[Nidarosordinariet]]. (Ordo Nidrosiensis Ecclesiae) Det ble skrevet i starten av 1200-tallet og er det eldste av sitt slag i Norden.		Et missale, også kalt ''ordinarium'', var i den katolske tida en anvisning eller rettesnor for det seremonielle/liturgien i kirken gjennom året. Det hadde egne kapitler med kalender for helligdager, festdager, messe og faste. Disse statuttene ble vedtatt i en synode som var et kirkemøte i hver kirkeprovins, men bygget på anvisning fra paven i Roma. Det var mange merkedager og festdager gjennom året og disse ble inndelt i klasser og festgrader. Missalet bygger på det langt eldre [[Nidarosordinariet]]. (Ordo Nidrosiensis Ecclesiae) Det ble skrevet i starten av 1200-tallet og er det eldste av sitt slag i Norden.

	Missalet inneholder tekstene geistlige trenger for å gjennomføre ei [[Messe (katolsk)\|messe]] - altså ei gudstjenestebok. Før ''Missale Nidrosiene'' ble trykt, brukte prestene håndskrevne bøker, og det kunne være store mangler og avvik i disse. Tekstene var på [[latin]], men det var allikevel ikke aktuelt å importere missaler fra andre land. Enkelte prester hadde gått til anskaffelse av bøker fra England, Tyskland eller andre land, men disse manglet messer for de norske helgenfestene. Valkendorf sørga for at hele den kirkelige provinsen Nidaros, altså hele Norge, [[Island]], [[Grønland]] og øyene i vest fikk samme missale. Hvert erkebispesete hadde sitt eget missale/ordinarium.		Missalet inneholder tekstene geistlige trenger for å gjennomføre ei [[Messe (katolsk)\|messe]] - altså ei gudstjenestebok. Før ''Missale Nidrosiene'' ble trykt, brukte prestene håndskrevne bøker, og det kunne være store mangler og avvik i disse. Tekstene var på [[latin]], men det var allikevel ikke aktuelt å importere missaler fra andre land. Enkelte prester hadde gått til anskaffelse av bøker fra England, Tyskland eller andre land, men disse manglet messer for de norske helgenfestene. Valkendorf sørga for at hele den kirkelige provinsen Nidaros, altså hele Norge, [[Island]], [[Grønland]] og øyene i vest fikk samme missale. Hvert erkebispesete hadde sitt eget missale/ordinarium.

Janes: /* Bakgrunn og historie */

2022-12-19T21:11:22Z

Bakgrunn og historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. des. 2022 kl. 21:11
Linje 6:		Linje 6:
	==Bakgrunn og historie==		==Bakgrunn og historie==

	Et missale, også kalt ''ordinarium'', var i den katolske tida en anvisning eller rettesnor for det seremonielle/liturgien i kirken gjennom året. Det hadde egne kapitler med kalender for helligdager, festdager, messe og faste. Disse statuttene ble vedtatt i en synode som var et kirkemøte, men bygget på anvisning fra paven i Roma. Det var mange merkedager og festdager gjennom året og disse ble inndelt i klasser og festgrader. Missalet bygger på det langt eldre [[Nidarosordinariet]]. Det ble skrevet i starten av 1200-tallet og er det eldste av sitt slag i Norden.		Et missale, også kalt ''ordinarium'', var i den katolske tida en anvisning eller rettesnor for det seremonielle/liturgien i kirken gjennom året. Det hadde egne kapitler med kalender for helligdager, festdager, messe og faste. Disse statuttene ble vedtatt i en synode som var et kirkemøte, men bygget på anvisning fra paven i Roma. Det var mange merkedager og festdager gjennom året og disse ble inndelt i klasser og festgrader. Missalet bygger på det langt eldre [[Nidarosordinariet]]. (Ordo Nidrosiensis Ecclesiae) Det ble skrevet i starten av 1200-tallet og er det eldste av sitt slag i Norden.

	Missalet inneholder tekstene geistlige trenger for å gjennomføre ei [[Messe (katolsk)\|messe]] - altså ei gudstjenestebok. Før ''Missale Nidrosiene'' ble trykt, brukte prestene håndskrevne bøker, og det kunne være store mangler og avvik i disse. Tekstene var på [[latin]], men det var allikevel ikke aktuelt å importere missaler fra andre land. Enkelte prester hadde gått til anskaffelse av bøker fra England, Tyskland eller andre land, men disse manglet messer for de norske helgenfestene. Valkendorf sørga for at hele den kirkelige provinsen Nidaros, altså hele Norge, [[Island]], [[Grønland]] og øyene i vest fikk samme missale. Hvert erkebispesete hadde sitt eget missale/ordinarium.		Missalet inneholder tekstene geistlige trenger for å gjennomføre ei [[Messe (katolsk)\|messe]] - altså ei gudstjenestebok. Før ''Missale Nidrosiene'' ble trykt, brukte prestene håndskrevne bøker, og det kunne være store mangler og avvik i disse. Tekstene var på [[latin]], men det var allikevel ikke aktuelt å importere missaler fra andre land. Enkelte prester hadde gått til anskaffelse av bøker fra England, Tyskland eller andre land, men disse manglet messer for de norske helgenfestene. Valkendorf sørga for at hele den kirkelige provinsen Nidaros, altså hele Norge, [[Island]], [[Grønland]] og øyene i vest fikk samme missale. Hvert erkebispesete hadde sitt eget missale/ordinarium.

Kallrustad på 19. des. 2022 kl. 08:11

2022-12-19T08:11:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. des. 2022 kl. 08:11
Linje 6:		Linje 6:
	==Bakgrunn og historie==		==Bakgrunn og historie==

	Et missale, også kalt ''ordinarium'', var i den katolske ~~tiden~~ en anvisning eller rettesnor for det seremonielle/liturgien i kirken gjennom året. Det hadde egne kapitler med kalender for helligdager, festdager, messe og faste. Disse statuttene ble vedtatt i en synode som var et kirkemøte, men bygget på anvisning fra paven i Roma. Det var mange merkedager og festdager gjennom året og disse ble inndelt i klasser og festgrader. Missalet bygger på det langt eldre [[Nidarosordinariet]]. Det ble skrevet i starten av 1200-tallet og er det eldste av sitt slag i Norden.		Et missale, også kalt ''ordinarium'', var i den katolske tida en anvisning eller rettesnor for det seremonielle/liturgien i kirken gjennom året. Det hadde egne kapitler med kalender for helligdager, festdager, messe og faste. Disse statuttene ble vedtatt i en synode som var et kirkemøte, men bygget på anvisning fra paven i Roma. Det var mange merkedager og festdager gjennom året og disse ble inndelt i klasser og festgrader. Missalet bygger på det langt eldre [[Nidarosordinariet]]. Det ble skrevet i starten av 1200-tallet og er det eldste av sitt slag i Norden.

	Missalet inneholder tekstene geistlige trenger for å gjennomføre ei [[Messe (katolsk)\|messe]] - altså ei gudstjenestebok. Før ''Missale Nidrosiene'' ble trykt, brukte prestene håndskrevne bøker, og det kunne være store mangler og avvik i disse. Tekstene var på [[latin]], men det var allikevel ikke aktuelt å importere missaler fra andre land. Enkelte prester hadde gått til anskaffelse av bøker fra England, Tyskland eller andre land, men disse manglet messer for de norske helgenfestene. Valkendorf sørga for at hele den kirkelige provinsen Nidaros, altså hele Norge, [[Island]], [[Grønland]] og øyene i vest fikk samme missale. Hvert erkebispesete hadde sitt eget missale/ordinarium.		Missalet inneholder tekstene geistlige trenger for å gjennomføre ei [[Messe (katolsk)\|messe]] - altså ei gudstjenestebok. Før ''Missale Nidrosiene'' ble trykt, brukte prestene håndskrevne bøker, og det kunne være store mangler og avvik i disse. Tekstene var på [[latin]], men det var allikevel ikke aktuelt å importere missaler fra andre land. Enkelte prester hadde gått til anskaffelse av bøker fra England, Tyskland eller andre land, men disse manglet messer for de norske helgenfestene. Valkendorf sørga for at hele den kirkelige provinsen Nidaros, altså hele Norge, [[Island]], [[Grønland]] og øyene i vest fikk samme missale. Hvert erkebispesete hadde sitt eget missale/ordinarium.

Kallrustad: /* Bakgrunn og historie */

2022-12-19T08:09:49Z

Bakgrunn og historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. des. 2022 kl. 08:09
Linje 6:		Linje 6:
	==Bakgrunn og historie==		==Bakgrunn og historie==

	Et missale også kalt ordinarium var i den katolske tiden en anvisning eller rettesnor for det seremonielle/liturgien i kirken gjennom året. Det hadde egne kapitler med kalender for helligdager, festdager, messe og faste. Disse statuttene ble vedtatt i en synode som var et kirkemøte, men bygget på anvisning fra paven i Roma. Det var mange merkedager og festdager gjennom året og disse ble inndelt i klasser og festgrader. Missalet bygger på det langt eldre [[Nidarosordinariet]]. Det ble skrevet i starten av 1200-tallet og er det eldste av sitt slag i Norden.		Et missale, også kalt ''ordinarium'', var i den katolske tiden en anvisning eller rettesnor for det seremonielle/liturgien i kirken gjennom året. Det hadde egne kapitler med kalender for helligdager, festdager, messe og faste. Disse statuttene ble vedtatt i en synode som var et kirkemøte, men bygget på anvisning fra paven i Roma. Det var mange merkedager og festdager gjennom året og disse ble inndelt i klasser og festgrader. Missalet bygger på det langt eldre [[Nidarosordinariet]]. Det ble skrevet i starten av 1200-tallet og er det eldste av sitt slag i Norden.

	Missalet inneholder tekstene geistlige trenger for å gjennomføre ei [[Messe (katolsk)\|messe]] - altså ei gudstjenestebok. Før ''Missale Nidrosiene'' ble trykt, brukte prestene håndskrevne bøker, og det kunne være store mangler og avvik i disse. Tekstene var på [[latin]], men det var allikevel ikke aktuelt å importere missaler fra andre land. Enkelte prester hadde gått til anskaffelse av bøker fra England, Tyskland eller andre land, men disse manglet messer for de norske helgenfestene. Valkendorf sørga for at hele den kirkelige provinsen Nidaros, altså hele Norge, [[Island]], [[Grønland]] og øyene i vest fikk samme missale. Hvert erkebispesete hadde sitt eget missale/ordinarium.		Missalet inneholder tekstene geistlige trenger for å gjennomføre ei [[Messe (katolsk)\|messe]] - altså ei gudstjenestebok. Før ''Missale Nidrosiene'' ble trykt, brukte prestene håndskrevne bøker, og det kunne være store mangler og avvik i disse. Tekstene var på [[latin]], men det var allikevel ikke aktuelt å importere missaler fra andre land. Enkelte prester hadde gått til anskaffelse av bøker fra England, Tyskland eller andre land, men disse manglet messer for de norske helgenfestene. Valkendorf sørga for at hele den kirkelige provinsen Nidaros, altså hele Norge, [[Island]], [[Grønland]] og øyene i vest fikk samme missale. Hvert erkebispesete hadde sitt eget missale/ordinarium.

Janes: /* Bakgrunn og historie */

2022-12-18T09:25:34Z

Bakgrunn og historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. des. 2022 kl. 09:25
Linje 6:		Linje 6:
	==Bakgrunn og historie==		==Bakgrunn og historie==

	Et missale også kalt ordinarium var i den katolske tiden en anvisning eller rettesnor for det seremonielle/liturgien i kirken gjennom året. Det hadde egne kapitler med kalender for helligdager, festdager, messe og faste. Disse statuttene ble vedtatt i en synode som var et kirkemøte, men bygget på anvisning fra paven i Roma. Det var mange festdager gjennom året og disse ble inndelt i klasser og festgrader. Missalet bygger på det langt eldre [[Nidarosordinariet]]. Det ble skrevet i starten av 1200-tallet og er det eldste av sitt slag i Norden.		Et missale også kalt ordinarium var i den katolske tiden en anvisning eller rettesnor for det seremonielle/liturgien i kirken gjennom året. Det hadde egne kapitler med kalender for helligdager, festdager, messe og faste. Disse statuttene ble vedtatt i en synode som var et kirkemøte, men bygget på anvisning fra paven i Roma. Det var mange merkedager og festdager gjennom året og disse ble inndelt i klasser og festgrader. Missalet bygger på det langt eldre [[Nidarosordinariet]]. Det ble skrevet i starten av 1200-tallet og er det eldste av sitt slag i Norden.

	Missalet inneholder tekstene geistlige trenger for å gjennomføre ei [[Messe (katolsk)\|messe]] - altså ei gudstjenestebok. Før ''Missale Nidrosiene'' ble trykt, brukte prestene håndskrevne bøker, og det kunne være store mangler og avvik i disse. Tekstene var på [[latin]], men det var allikevel ikke aktuelt å importere missaler fra andre land. Enkelte prester hadde gått til anskaffelse av bøker fra England, Tyskland eller andre land, men disse manglet messer for de norske helgenfestene. Valkendorf sørga for at hele den kirkelige provinsen Nidaros, altså hele Norge, [[Island]], [[Grønland]] og øyene i vest fikk samme missale. Hvert erkebispesete hadde sitt eget missale/ordinarium.		Missalet inneholder tekstene geistlige trenger for å gjennomføre ei [[Messe (katolsk)\|messe]] - altså ei gudstjenestebok. Før ''Missale Nidrosiene'' ble trykt, brukte prestene håndskrevne bøker, og det kunne være store mangler og avvik i disse. Tekstene var på [[latin]], men det var allikevel ikke aktuelt å importere missaler fra andre land. Enkelte prester hadde gått til anskaffelse av bøker fra England, Tyskland eller andre land, men disse manglet messer for de norske helgenfestene. Valkendorf sørga for at hele den kirkelige provinsen Nidaros, altså hele Norge, [[Island]], [[Grønland]] og øyene i vest fikk samme missale. Hvert erkebispesete hadde sitt eget missale/ordinarium.

Janes: /* Bakgrunn og historie */

2022-12-18T09:02:27Z

Bakgrunn og historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. des. 2022 kl. 09:02
Linje 6:		Linje 6:
	==Bakgrunn og historie==		==Bakgrunn og historie==

	Et missale også kalt ordinarium var i den katolske tiden en anvisning eller rettesnor for det seremonielle/liturgien i kirken gjennom året. Det hadde egne kapitler med kalender for helligdager, festdager, messe og faste. Disse statuttene ble vedtatt i en synode som var et kirkemøte, men bygget på anvisning fra paven i Roma. Det var mange festdager gjennom året og de ble inndelt i ~~kategorier~~. Missalet bygger på det langt eldre [[Nidarosordinariet]]. Det ble skrevet i starten av 1200-tallet og er det eldste av sitt slag i Norden.		Et missale også kalt ordinarium var i den katolske tiden en anvisning eller rettesnor for det seremonielle/liturgien i kirken gjennom året. Det hadde egne kapitler med kalender for helligdager, festdager, messe og faste. Disse statuttene ble vedtatt i en synode som var et kirkemøte, men bygget på anvisning fra paven i Roma. Det var mange festdager gjennom året og disse ble inndelt i klasser og festgrader. Missalet bygger på det langt eldre [[Nidarosordinariet]]. Det ble skrevet i starten av 1200-tallet og er det eldste av sitt slag i Norden.

	Missalet inneholder tekstene geistlige trenger for å gjennomføre ei [[Messe (katolsk)\|messe]] - altså ei gudstjenestebok. Før ''Missale Nidrosiene'' ble trykt, brukte prestene håndskrevne bøker, og det kunne være store mangler og avvik i disse. Tekstene var på [[latin]], men det var allikevel ikke aktuelt å importere missaler fra andre land. Enkelte prester hadde gått til anskaffelse av bøker fra England, Tyskland eller andre land, men disse manglet messer for de norske helgenfestene. Valkendorf sørga for at hele den kirkelige provinsen Nidaros, altså hele Norge, [[Island]], [[Grønland]] og øyene i vest fikk samme missale. Hvert erkebispesete hadde sitt eget missale/ordinarium.		Missalet inneholder tekstene geistlige trenger for å gjennomføre ei [[Messe (katolsk)\|messe]] - altså ei gudstjenestebok. Før ''Missale Nidrosiene'' ble trykt, brukte prestene håndskrevne bøker, og det kunne være store mangler og avvik i disse. Tekstene var på [[latin]], men det var allikevel ikke aktuelt å importere missaler fra andre land. Enkelte prester hadde gått til anskaffelse av bøker fra England, Tyskland eller andre land, men disse manglet messer for de norske helgenfestene. Valkendorf sørga for at hele den kirkelige provinsen Nidaros, altså hele Norge, [[Island]], [[Grønland]] og øyene i vest fikk samme missale. Hvert erkebispesete hadde sitt eget missale/ordinarium.

Janes: /* Bakgrunn og historie */

2022-12-18T09:00:38Z

Bakgrunn og historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. des. 2022 kl. 09:00
Linje 6:		Linje 6:
	==Bakgrunn og historie==		==Bakgrunn og historie==

	Et missale også kalt ordinarium var i den katolske tiden en anvisning eller rettesnor for det seremonielle/liturgien i kirken gjennom året. Det hadde egne kapitler med kalender for helligdager, festdager, messe og faste. Disse statuttene ble vedtatt i en synode som var et kirkemøte, men bygget på anvisning fra paven i Roma. Missalet bygger på det langt eldre [[Nidarosordinariet]]. Det ble skrevet i starten av 1200-tallet og er det eldste av sitt slag i Norden.		Et missale også kalt ordinarium var i den katolske tiden en anvisning eller rettesnor for det seremonielle/liturgien i kirken gjennom året. Det hadde egne kapitler med kalender for helligdager, festdager, messe og faste. Disse statuttene ble vedtatt i en synode som var et kirkemøte, men bygget på anvisning fra paven i Roma. Det var mange festdager gjennom året og de ble inndelt i kategorier. Missalet bygger på det langt eldre [[Nidarosordinariet]]. Det ble skrevet i starten av 1200-tallet og er det eldste av sitt slag i Norden.

	Missalet inneholder tekstene geistlige trenger for å gjennomføre ei [[Messe (katolsk)\|messe]] - altså ei gudstjenestebok. Før ''Missale Nidrosiene'' ble trykt, brukte prestene håndskrevne bøker, og det kunne være store mangler og avvik i disse. Tekstene var på [[latin]], men det var allikevel ikke aktuelt å importere missaler fra andre land. Enkelte prester hadde gått til anskaffelse av bøker fra England, Tyskland eller andre land, men disse manglet messer for de norske helgenfestene. Valkendorf sørga for at hele den kirkelige provinsen Nidaros, altså hele Norge, [[Island]], [[Grønland]] og øyene i vest fikk samme missale. Hvert erkebispesete hadde sitt eget missale/ordinarium.		Missalet inneholder tekstene geistlige trenger for å gjennomføre ei [[Messe (katolsk)\|messe]] - altså ei gudstjenestebok. Før ''Missale Nidrosiene'' ble trykt, brukte prestene håndskrevne bøker, og det kunne være store mangler og avvik i disse. Tekstene var på [[latin]], men det var allikevel ikke aktuelt å importere missaler fra andre land. Enkelte prester hadde gått til anskaffelse av bøker fra England, Tyskland eller andre land, men disse manglet messer for de norske helgenfestene. Valkendorf sørga for at hele den kirkelige provinsen Nidaros, altså hele Norge, [[Island]], [[Grønland]] og øyene i vest fikk samme missale. Hvert erkebispesete hadde sitt eget missale/ordinarium.