Missionslæsning for Kvindeforeninger - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: /* Eksterne lenker */

2022-03-21T12:10:27Z

Eksterne lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mar. 2022 kl. 12:10
Linje 20:		Linje 20:

	[[Kategori:Media]]		[[Kategori:Media]]
			[[Kategori:Misjon]]
	[[Kategori:Etableringer i 1884]]		[[Kategori:Etableringer i 1884]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}

Mctroli: Korr.

2022-03-21T10:31:15Z

Korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mar. 2022 kl. 10:31
Linje 2:		Linje 2:

	==Innhold==		==Innhold==
	Magasinets suksess var sterkt knyttet til dannelsen av [[kvinneforeninger]] som skjedde på samme tid. Foreningene utfordret på mange måter de tradisjonelle rollene kvinnene hadde i hjemmet, og de møtte dermed på mye motstand. Bladet var et medium hvor kvinner kunne diskutere disse frustrasjonene og den slitsomme belastningen med å opprettholde hjemmets standard. I tillegg til den travle husmorrollen hadde kvinnene ofte et religiøst forhold å pleie som var vanskelig å kombinere med husarbeidet. Foreningene gav en ny giv til dette livet, og bladet formidlet gleden ved dette for et større publikum, som igjen skapte et fellesskap mange ikke hadde vært delaktige i tidligere.		Magasinets suksess var sterkt knyttet til dannelsen av [[kvinneforeninger]] som skjedde på samme tid. Foreningene utfordret på mange måter de tradisjonelle rollene kvinnene hadde i hjemmet, og de møtte dermed på mye motstand. Bladet var et medium hvor kvinner kunne diskutere disse frustrasjonene og den slitsomme belastningen med å opprettholde hjemmets standard.

	Bladet hadde en kombinasjon av tekster skrevet av redaktøren, leserinnlegg og referater fra fellesmøter for kvinneforeninger, og åpnet aktivt opp for diskusjon og respons fra leseren. Både foreninger og misjonsarbeid var noe som kunne være aktuelt for de fleste kvinner uansett sosial klasse, noe som gjorde bladet til et unikt møtested for kvinner som ellers ikke hadde kommunisert. Tonen i bladet er også interessant fordi den i de første årene speilet kvinnens rolle i samfunnet, som usikker og nesten usynlig. Redaktøren [[Bolette Gjør]] signerte beskjedent de første opplagene med den anonyme signaturen "Af en ældre Missionsveninde", og møtte motstand når hun først brukte navnet sitt. Kvinner var ikke vant til å uttale seg i det offentlige rom, manglet kunnskap og trodde lite om seg selv. Ord som "stakkarslig, uduelig og svag" ble ofte brukt når de betegnet seg selv i bladet de første årene, før det kom et skifte i starten av 1900-tallet. En ny form for selvtillit ble synlig i bladet og de stakkarslige ordene ble byttet ut i takt med et nytt kvinnesyn.		Bladet hadde en kombinasjon av tekster skrevet av redaktøren, leserinnlegg og referater fra fellesmøter for kvinneforeninger, og åpnet aktivt opp for diskusjon og respons fra leseren. Både foreninger og misjonsarbeid var noe som kunne være aktuelt for de fleste kvinner uansett sosial klasse, noe som gjorde bladet til et unikt møtested for kvinner som ellers ikke hadde kommunisert. Tonen i bladet er også interessant fordi den i de første årene speilet kvinnens rolle i samfunnet, som usikker og nesten usynlig. Redaktøren [[Bolette Gjør]] signerte beskjedent de første opplagene med den anonyme signaturen "Af en ældre Missionsveninde", og møtte motstand når hun først brukte navnet sitt. Kvinner var ikke vant til å uttale seg i det offentlige rom, manglet kunnskap og trodde lite om seg selv. Ord som "stakkarslig, uduelig og svag" ble ofte brukt når de betegnet seg selv i bladet de første årene, før det kom et skifte i starten av 1900-tallet. En ny form for selvtillit ble synlig i bladet og de stakkarslige ordene ble byttet ut i takt med et nytt kvinnesyn.

Marianne Wiig: lenker, språkpirk, flyttet info om Gjør og Kra lenger fram

2022-03-18T13:36:27Z

lenker, språkpirk, flyttet info om Gjør og Kra lenger fram

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mar. 2022 kl. 13:36
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Missionslæsning for Kvindeforeninger]]''', etablert i 1884, var et tilleggsblad til ''Norsk Misjonstidende'' og kan regnes som et av de første bladene hvor kvinner selv kunne diskutere tanker og opplevelser fra hverdagen. I en tid hvor kvinnen var begrenset til sin rolle i hjemmet var foreningene for mange et fristed hvor de kunne utvikle seg og ~~diskutere~~ ting som ~~var mer egnet for kvinner~~ åpenlyst. Bladet skapte en talekanal slik at foreninger og ~~misjonsarbeider~~ over hele landet kunne være del av et fellesskap. ~~Etablert av misjonskvinnen [[Bolette Gjør]] i [[Oslo\|Kristiania]] hadde bladet allerede~~ 3600 abonnementer i løpet av det første året, og ca 7500 i jubileumsåret 1892<ref>''Det Norske misjonsselskaps historie i norsk kirkeliv''. S.39. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007011900008}}.</ref>.		'''[[Missionslæsning for Kvindeforeninger]]''' ble etablert i 1884 av misjonskvinnen [[Bolette Gjør]] i [[Oslo\|Kristiania]]. Det var et tilleggsblad til ''[[Norsk Misjonstidende]]'' og kan regnes som et av de første bladene hvor kvinner selv kunne diskutere tanker og opplevelser fra hverdagen. I en tid hvor kvinnen var begrenset til sin rolle i hjemmet, var foreningene for mange et fristed hvor de kunne utvikle seg og ta opp ting som ikke passet seg å diskutere åpenlyst. Bladet skapte en talekanal, slik at foreninger og misjonsarbeidere over hele landet kunne være del av et fellesskap. Bladet fikk 3600 abonnementer allerede i løpet av det første året og ca. 7500 i jubileumsåret 1892<ref>''Det Norske misjonsselskaps historie i norsk kirkeliv''. S.39. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007011900008}}.</ref>.

	== Innhold ==		==Innhold==
	Magasinets suksess var sterkt knyttet til dannelsen av kvinneforeninger som skjedde på samme tid. Foreningene utfordret på mange måter de tradisjonelle rollene kvinnene hadde i hjemmet og de møtte dermed på mye motstand. Bladet var et medium hvor de kunne diskutere disse frustrasjonene, og den slitsomme belastningen av å ~~vedlikeholde~~ hjemmets standard. I tillegg til den travle husmorrollen hadde kvinnene ofte et religiøst forhold å pleie som var vanskelig å kombinere med husarbeidet. Foreningene gav en ny giv til dette livet, og bladet formidlet ~~gledet av~~ dette for et større publikum, som igjen skapte et fellesskap mange ikke hadde vært delaktige i tidligere.		Magasinets suksess var sterkt knyttet til dannelsen av [[kvinneforeninger]] som skjedde på samme tid. Foreningene utfordret på mange måter de tradisjonelle rollene kvinnene hadde i hjemmet, og de møtte dermed på mye motstand. Bladet var et medium hvor kvinner kunne diskutere disse frustrasjonene og den slitsomme belastningen med å opprettholde hjemmets standard. I tillegg til den travle husmorrollen hadde kvinnene ofte et religiøst forhold å pleie som var vanskelig å kombinere med husarbeidet. Foreningene gav en ny giv til dette livet, og bladet formidlet gleden ved dette for et større publikum, som igjen skapte et fellesskap mange ikke hadde vært delaktige i tidligere.

	Bladet ~~var bygget opp som~~ en kombinasjon av tekster skrevet av ~~redaktør~~, leserinnlegg og referater fra fellesmøter for kvinneforeninger, og åpnet aktivt opp for diskusjon og respons fra leseren. Både foreninger og misjonsarbeid var noe som kunne være aktuelt for de fleste kvinner uansett sosial klasse, noe som gjorde bladet til et unikt møtested for kvinner som ellers ikke hadde kommunisert. Tonen i bladet er også interessant fordi den i de første årene speilet kvinnens rolle i samfunnet, som usikker og nesten usynlig. Redaktøren [[Bolette Gjør~~\|Bolette Gjø~~]]~~<nowiki/>r~~ signerte beskjedent de første opplagene med den anonyme signaturen "Af en ældre Missionsveninde", og møtte motstand når hun først brukte navnet sitt. Kvinner var ikke vant til å uttale seg i det offentlige rom, manglet kunnskap og trodde lite om seg selv. Ord som "stakkarslig, uduelig og svag" ble ofte brukt når de betegnet seg selv i bladet de første årene, før det kom et skifte i starten av 1900-tallet. En ny form for selvtillit ble synlig i bladet og de stakkarslige ordene ble byttet ut i takt med et nytt kvinnesyn.		Bladet hadde en kombinasjon av tekster skrevet av redaktøren, leserinnlegg og referater fra fellesmøter for kvinneforeninger, og åpnet aktivt opp for diskusjon og respons fra leseren. Både foreninger og misjonsarbeid var noe som kunne være aktuelt for de fleste kvinner uansett sosial klasse, noe som gjorde bladet til et unikt møtested for kvinner som ellers ikke hadde kommunisert. Tonen i bladet er også interessant fordi den i de første årene speilet kvinnens rolle i samfunnet, som usikker og nesten usynlig. Redaktøren [[Bolette Gjør]] signerte beskjedent de første opplagene med den anonyme signaturen "Af en ældre Missionsveninde", og møtte motstand når hun først brukte navnet sitt. Kvinner var ikke vant til å uttale seg i det offentlige rom, manglet kunnskap og trodde lite om seg selv. Ord som "stakkarslig, uduelig og svag" ble ofte brukt når de betegnet seg selv i bladet de første årene, før det kom et skifte i starten av 1900-tallet. En ny form for selvtillit ble synlig i bladet og de stakkarslige ordene ble byttet ut i takt med et nytt kvinnesyn.
	==Referanser==		==Referanser==
	<references />		<references />

Mctroli: Korr.

2022-03-17T09:58:54Z

Korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mar. 2022 kl. 09:58
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Missionslæsning for Kvindeforeninger]]''', etablert i 1884, var et tilleggsblad til ''Norsk Misjonstidende'' og kan regnes som et av de første bladene hvor kvinner selv kunne diskutere tanker og opplevelser fra hverdagen. I en tid hvor kvinnen var begrenset til sin rolle i hjemmet var foreningene for mange et fristed hvor de kunne utvikle seg og diskutere ting som var mer egnet for kvinner åpenlyst~~, og bladet~~ skapte en talekanal slik at foreninger og misjonsarbeider over hele landet kunne være del av et fellesskap. Etablert av misjonskvinnen [[Bolette Gjør]] i [[Oslo\|Kristiania]] hadde bladet allerede 3600 abonnementer i løpet av det første året, og ca 7500 i jubileumsåret 1892<ref>''Det Norske misjonsselskaps historie i norsk kirkeliv''. S.39. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007011900008}}.</ref>.		'''[[Missionslæsning for Kvindeforeninger]]''', etablert i 1884, var et tilleggsblad til ''Norsk Misjonstidende'' og kan regnes som et av de første bladene hvor kvinner selv kunne diskutere tanker og opplevelser fra hverdagen. I en tid hvor kvinnen var begrenset til sin rolle i hjemmet var foreningene for mange et fristed hvor de kunne utvikle seg og diskutere ting som var mer egnet for kvinner åpenlyst. Bladet skapte en talekanal slik at foreninger og misjonsarbeider over hele landet kunne være del av et fellesskap. Etablert av misjonskvinnen [[Bolette Gjør]] i [[Oslo\|Kristiania]] hadde bladet allerede 3600 abonnementer i løpet av det første året, og ca 7500 i jubileumsåret 1892<ref>''Det Norske misjonsselskaps historie i norsk kirkeliv''. S.39. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007011900008}}.</ref>.

	== Innhold ==		== Innhold ==
	Magasinets suksess var sterkt knyttet til dannelsen av kvinneforeninger som skjedde på samme tid. Foreningene utfordret på mange måter de tradisjonelle rollene kvinnene hadde i hjemmet og de møtte dermed på mye motstand. Bladet var et medium hvor de kunne diskutere disse frustrasjonene, og den slitsomme belastningen av å vedlikeholde hjemmets standard. I tillegg til den travle husmorrollen hadde kvinnene ofte et religiøst forhold å pleie som var vanskelig å kombinere med husarbeidet. Foreningene gav en ny giv til dette livet, og bladet formidlet gledet av dette for et større publikum, som igjen skapte et fellesskap ~~kvinner~~ ikke hadde vært delaktige i tidligere.		Magasinets suksess var sterkt knyttet til dannelsen av kvinneforeninger som skjedde på samme tid. Foreningene utfordret på mange måter de tradisjonelle rollene kvinnene hadde i hjemmet og de møtte dermed på mye motstand. Bladet var et medium hvor de kunne diskutere disse frustrasjonene, og den slitsomme belastningen av å vedlikeholde hjemmets standard. I tillegg til den travle husmorrollen hadde kvinnene ofte et religiøst forhold å pleie som var vanskelig å kombinere med husarbeidet. Foreningene gav en ny giv til dette livet, og bladet formidlet gledet av dette for et større publikum, som igjen skapte et fellesskap mange ikke hadde vært delaktige i tidligere.

	Bladet var bygget opp som en kombinasjon av tekster skrevet av redaktør, leserinnlegg og referater fra fellesmøter for kvinneforeninger, og åpnet aktivt opp for diskusjon og respons fra leseren. Både foreninger og misjonsarbeid var noe som kunne være aktuelt for de fleste kvinner uansett sosial klasse, noe som gjorde bladet til et unikt møtested for kvinner som ellers ikke hadde kommunisert. Tonen i bladet er også interessant fordi den i de første årene speilet kvinnens rolle i samfunnet, som usikker og nesten usynlig. Redaktøren [[Bolette Gjør\|Bolette Gjø]]<nowiki/>r signerte beskjedent de første opplagene med den anonyme signaturen "Af en ældre Missionsveninde", og møtte motstand når hun først brukte navnet sitt. Kvinner var ikke vant til å uttale seg i det offentlige rom, manglet kunnskap og trodde lite om seg selv. Ord som "stakkarslig, uduelig og svag" ble ofte brukt når de betegnet seg selv i bladet de første årene, før det kom et skifte i starten av 1900-tallet. En ny form for selvtillit ble synlig i bladet og de stakkarslige ordene ble byttet ut i takt med et nytt kvinnesyn ~~som blant annet ''Missionslæsning for Kvindeforeninger'' var med på å forandre~~.		Bladet var bygget opp som en kombinasjon av tekster skrevet av redaktør, leserinnlegg og referater fra fellesmøter for kvinneforeninger, og åpnet aktivt opp for diskusjon og respons fra leseren. Både foreninger og misjonsarbeid var noe som kunne være aktuelt for de fleste kvinner uansett sosial klasse, noe som gjorde bladet til et unikt møtested for kvinner som ellers ikke hadde kommunisert. Tonen i bladet er også interessant fordi den i de første årene speilet kvinnens rolle i samfunnet, som usikker og nesten usynlig. Redaktøren [[Bolette Gjør\|Bolette Gjø]]<nowiki/>r signerte beskjedent de første opplagene med den anonyme signaturen "Af en ældre Missionsveninde", og møtte motstand når hun først brukte navnet sitt. Kvinner var ikke vant til å uttale seg i det offentlige rom, manglet kunnskap og trodde lite om seg selv. Ord som "stakkarslig, uduelig og svag" ble ofte brukt når de betegnet seg selv i bladet de første årene, før det kom et skifte i starten av 1900-tallet. En ny form for selvtillit ble synlig i bladet og de stakkarslige ordene ble byttet ut i takt med et nytt kvinnesyn.
	==Referanser==		==Referanser==
	<references />		<references />

Kallrustad: ingress-setning

2022-03-14T13:31:32Z

ingress-setning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2022 kl. 13:31
Linje 1:		Linje 1:
	~~Etablert~~ i 1884 var ~~bladet~~ et tilleggsblad til ''Norsk Misjonstidende'' og kan regnes som en av de første bladene hvor kvinner selv kunne diskutere tanker og opplevelser fra hverdagen. I en tid hvor kvinnen var begrenset til sin rolle i hjemmet var foreningene for mange et fristed hvor de kunne utvikle seg og diskutere ting som var mer egnet for kvinner åpenlyst, og bladet skapte en talekanal slik at foreninger og misjonsarbeider over hele landet kunne være del av et fellesskap. Etablert av misjonskvinnen [[Bolette Gjør]] i [[Oslo\|Kristiania]] hadde bladet allerede 3600 abonnementer i løpet av det første året, og ca 7500 i jubileumsåret 1892<ref>''Det Norske misjonsselskaps historie i norsk kirkeliv''. S.39. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007011900008}}.</ref>.		'''[[Missionslæsning for Kvindeforeninger]]''', etablert i 1884, var et tilleggsblad til ''Norsk Misjonstidende'' og kan regnes som et av de første bladene hvor kvinner selv kunne diskutere tanker og opplevelser fra hverdagen. I en tid hvor kvinnen var begrenset til sin rolle i hjemmet var foreningene for mange et fristed hvor de kunne utvikle seg og diskutere ting som var mer egnet for kvinner åpenlyst, og bladet skapte en talekanal slik at foreninger og misjonsarbeider over hele landet kunne være del av et fellesskap. Etablert av misjonskvinnen [[Bolette Gjør]] i [[Oslo\|Kristiania]] hadde bladet allerede 3600 abonnementer i løpet av det første året, og ca 7500 i jubileumsåret 1892<ref>''Det Norske misjonsselskaps historie i norsk kirkeliv''. S.39. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007011900008}}.</ref>.

	== Innhold ==		== Innhold ==
Linje 16:		Linje 16:
	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

	* ''Missionslæsning for kvindeforeninger''. Utg. Det norske missionsselskabs trykkeri. Stavanger. 1884. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022021085076_001}}.		*''Missionslæsning for kvindeforeninger''. Utg. Det norske missionsselskabs trykkeri. Stavanger. 1884. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022021085076_001}}.
	*Voll, Hilde Margrethe: ''Skjulte lys''. Utg. Luther. 1985. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007081704037}}.		*Voll, Hilde Margrethe: ''Skjulte lys''. Utg. Luther. 1985. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007081704037}}.

Linje 22:		Linje 22:
	[[Kategori:Etableringer i 1884]]		[[Kategori:Etableringer i 1884]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
			{{bm}}

Mctroli på 14. mar. 2022 kl. 12:40

2022-03-14T12:40:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2022 kl. 12:40
Linje 3:		Linje 3:
	== Innhold ==		== Innhold ==
	Magasinets suksess var sterkt knyttet til dannelsen av kvinneforeninger som skjedde på samme tid. Foreningene utfordret på mange måter de tradisjonelle rollene kvinnene hadde i hjemmet og de møtte dermed på mye motstand. Bladet var et medium hvor de kunne diskutere disse frustrasjonene, og den slitsomme belastningen av å vedlikeholde hjemmets standard. I tillegg til den travle husmorrollen hadde kvinnene ofte et religiøst forhold å pleie som var vanskelig å kombinere med husarbeidet. Foreningene gav en ny giv til dette livet, og bladet formidlet gledet av dette for et større publikum, som igjen skapte et fellesskap kvinner ikke hadde vært delaktige i tidligere.		Magasinets suksess var sterkt knyttet til dannelsen av kvinneforeninger som skjedde på samme tid. Foreningene utfordret på mange måter de tradisjonelle rollene kvinnene hadde i hjemmet og de møtte dermed på mye motstand. Bladet var et medium hvor de kunne diskutere disse frustrasjonene, og den slitsomme belastningen av å vedlikeholde hjemmets standard. I tillegg til den travle husmorrollen hadde kvinnene ofte et religiøst forhold å pleie som var vanskelig å kombinere med husarbeidet. Foreningene gav en ny giv til dette livet, og bladet formidlet gledet av dette for et større publikum, som igjen skapte et fellesskap kvinner ikke hadde vært delaktige i tidligere.




	Bladet var bygget opp som en kombinasjon av tekster skrevet av redaktør, leserinnlegg og referater fra fellesmøter for kvinneforeninger, og åpnet aktivt opp for diskusjon og respons fra leseren. Både foreninger og misjonsarbeid var noe som kunne være aktuelt for de fleste kvinner uansett sosial klasse, noe som gjorde bladet til et unikt møtested for kvinner som ellers ikke hadde kommunisert. Tonen i bladet er også interessant fordi den i de første årene speilet kvinnens rolle i samfunnet, som usikker og nesten usynlig. Redaktøren [[Bolette Gjør\|Bolette Gjø]]<nowiki/>r signerte beskjedent de første opplagene med den anonyme signaturen "Af en ældre Missionsveninde", og møtte motstand når hun først brukte navnet sitt. Kvinner var ikke vant til å uttale seg i det offentlige rom, manglet kunnskap og trodde lite om seg selv. Ord som "stakkarslig, uduelig og svag" ble ofte brukt når de betegnet seg selv i bladet de første årene, før det kom et skifte i starten av 1900-tallet. En ny form for selvtillit ble synlig i bladet og de stakkarslige ordene ble byttet ut i takt med et nytt kvinnesyn som blant annet ''Missionslæsning for Kvindeforeninger'' var med på å forandre.		Bladet var bygget opp som en kombinasjon av tekster skrevet av redaktør, leserinnlegg og referater fra fellesmøter for kvinneforeninger, og åpnet aktivt opp for diskusjon og respons fra leseren. Både foreninger og misjonsarbeid var noe som kunne være aktuelt for de fleste kvinner uansett sosial klasse, noe som gjorde bladet til et unikt møtested for kvinner som ellers ikke hadde kommunisert. Tonen i bladet er også interessant fordi den i de første årene speilet kvinnens rolle i samfunnet, som usikker og nesten usynlig. Redaktøren [[Bolette Gjør\|Bolette Gjø]]<nowiki/>r signerte beskjedent de første opplagene med den anonyme signaturen "Af en ældre Missionsveninde", og møtte motstand når hun først brukte navnet sitt. Kvinner var ikke vant til å uttale seg i det offentlige rom, manglet kunnskap og trodde lite om seg selv. Ord som "stakkarslig, uduelig og svag" ble ofte brukt når de betegnet seg selv i bladet de første årene, før det kom et skifte i starten av 1900-tallet. En ny form for selvtillit ble synlig i bladet og de stakkarslige ordene ble byttet ut i takt med et nytt kvinnesyn som blant annet ''Missionslæsning for Kvindeforeninger'' var med på å forandre.
			==Referanser==

	== Referanser ==
	<references />		<references />

	== Litteratur og kilder ==		==Litteratur og kilder==

	* Nome, John: ''Det Norske misjonsselskaps historie i norsk kirkeliv''. Utg. Det Norske misjonsselskap. 1943. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007011900008}}.		*Nome, John: ''Det Norske misjonsselskaps historie i norsk kirkeliv''. Utg. Det Norske misjonsselskap. 1943. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007011900008}}.
	* Fougner, Brit: ''Kvinneliv''. Utg. Tiden. Oslo. 1990. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007110601079}}.		*Fougner, Brit: ''Kvinneliv''. Utg. Tiden. Oslo. 1990. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007110601079}}.
	* ''Kvinner tar ansvar''. Utg. IKO-forlaget. Oslo. 1987. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011062108255}}.		*''Kvinner tar ansvar''. Utg. IKO-forlaget. Oslo. 1987. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011062108255}}.

	== Eksterne lenker ==		==Eksterne lenker==

	* ''Missionslæsning for kvindeforeninger''. Utg. Det norske missionsselskabs trykkeri. Stavanger. 1884. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022021085076_001}}.		* ''Missionslæsning for kvindeforeninger''. Utg. Det norske missionsselskabs trykkeri. Stavanger. 1884. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022021085076_001}}.
	* Voll, Hilde Margrethe: ''Skjulte lys''. Utg. Luther. 1985. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007081704037}}.		*Voll, Hilde Margrethe: ''Skjulte lys''. Utg. Luther. 1985. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007081704037}}.

	[[Kategori:Media]]		[[Kategori:Media]]
	[[Kategori:Etableringer i 1884]]		[[Kategori:Etableringer i 1884]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]

Mctroli på 14. mar. 2022 kl. 12:39

2022-03-14T12:39:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2022 kl. 12:39
Linje 2:		Linje 2:

	== Innhold ==		== Innhold ==
	Magasinets suksess var sterkt knyttet til dannelsen av kvinneforeninger som skjedde på samme tid. Foreningene utfordret på mange måter de tradisjonelle rollene kvinnene hadde i hjemmet og de ~~måtte~~ dermed på mye motstand. Bladet var et medium hvor de kunne diskutere disse frustrasjonene, og ~~alle~~ den slitsomme belastningen av å ~~passe på at hjemmet holdt sin~~ standard. I tillegg til den travle ~~hverdagen som husmor~~ hadde kvinnene ofte et religiøst forhold å pleie som var vanskelig å kombinere med husarbeidet. Foreningene gav en ny giv til dette livet, og bladet formidlet gledet av dette for et større publikum, som igjen skapte et fellesskap kvinner ikke hadde vært delaktige i tidligere.		Magasinets suksess var sterkt knyttet til dannelsen av kvinneforeninger som skjedde på samme tid. Foreningene utfordret på mange måter de tradisjonelle rollene kvinnene hadde i hjemmet og de møtte dermed på mye motstand. Bladet var et medium hvor de kunne diskutere disse frustrasjonene, og den slitsomme belastningen av å vedlikeholde hjemmets standard. I tillegg til den travle husmorrollen hadde kvinnene ofte et religiøst forhold å pleie som var vanskelig å kombinere med husarbeidet. Foreningene gav en ny giv til dette livet, og bladet formidlet gledet av dette for et større publikum, som igjen skapte et fellesskap kvinner ikke hadde vært delaktige i tidligere.


	Bladet var bygget opp som en kombinasjon av tekster skrevet av redaktør, leserinnlegg og referater fra fellesmøter for kvinneforeninger, og åpnet aktivt opp for diskusjon og respons fra leseren. Både foreninger og misjonsarbeid var noe som kunne være aktuelt for de fleste kvinner uansett sosial klasse, noe som gjorde bladet til et unikt møtested for kvinner som ellers ikke hadde kommunisert. Tonen i bladet er også interessant fordi den i de første årene ~~speiler~~ kvinnens rolle i samfunnet, som nesten usynlig ~~og usikker~~. Redaktøren [[Bolette Gjør\|Bolette Gjø]]<nowiki/>r signerte beskjedent de første opplagene med den anonyme signaturen "Af en ældre Missionsveninde", og møtte motstand når hun først brukte navnet sitt. Kvinner var ikke vant til å uttale seg i det offentlige rom, manglet kunnskap og trodde lite om seg selv. Ord som "stakkarslig, uduelig og svag" ble ofte brukt når de betegnet seg selv i bladet de første årene, før det kom et skifte i starten av 1900-tallet. En ny form for selvtillit ble synlig i bladet og de stakkarslige ordene ble byttet ut i takt med et nytt kvinnesyn som blant annet ''Missionslæsning for Kvindeforeninger'' var med på å forandre.

			Bladet var bygget opp som en kombinasjon av tekster skrevet av redaktør, leserinnlegg og referater fra fellesmøter for kvinneforeninger, og åpnet aktivt opp for diskusjon og respons fra leseren. Både foreninger og misjonsarbeid var noe som kunne være aktuelt for de fleste kvinner uansett sosial klasse, noe som gjorde bladet til et unikt møtested for kvinner som ellers ikke hadde kommunisert. Tonen i bladet er også interessant fordi den i de første årene speilet kvinnens rolle i samfunnet, som usikker og nesten usynlig. Redaktøren [[Bolette Gjør\|Bolette Gjø]]<nowiki/>r signerte beskjedent de første opplagene med den anonyme signaturen "Af en ældre Missionsveninde", og møtte motstand når hun først brukte navnet sitt. Kvinner var ikke vant til å uttale seg i det offentlige rom, manglet kunnskap og trodde lite om seg selv. Ord som "stakkarslig, uduelig og svag" ble ofte brukt når de betegnet seg selv i bladet de første årene, før det kom et skifte i starten av 1900-tallet. En ny form for selvtillit ble synlig i bladet og de stakkarslige ordene ble byttet ut i takt med et nytt kvinnesyn som blant annet ''Missionslæsning for Kvindeforeninger'' var med på å forandre.


	== Referanser ==		== Referanser ==

Mctroli: Ny side: Etablert i 1884 var bladet et tilleggsblad til ''Norsk Misjonstidende'' og kan regnes som en av de første bladene hvor kvinner selv kunne diskutere tanker og opplevelser fra hverdagen.…

2022-03-14T12:33:43Z

Ny side: Etablert i 1884 var bladet et tilleggsblad til ''Norsk Misjonstidende'' og kan regnes som en av de første bladene hvor kvinner selv kunne diskutere tanker og opplevelser fra hverdagen.…

Ny side

Etablert i 1884 var bladet et tilleggsblad til ''Norsk Misjonstidende'' og kan regnes som en av de første bladene hvor kvinner selv kunne diskutere tanker og opplevelser fra hverdagen. I en tid hvor kvinnen var begrenset til sin rolle i hjemmet var foreningene for mange et fristed hvor de kunne utvikle seg og diskutere ting som var mer egnet for kvinner åpenlyst, og bladet skapte en talekanal slik at foreninger og misjonsarbeider over hele landet kunne være del av et fellesskap. Etablert av misjonskvinnen [[Bolette Gjør]] i [[Oslo|Kristiania]] hadde bladet allerede 3600 abonnementer i løpet av det første året, og ca 7500 i jubileumsåret 1892<ref>''Det Norske misjonsselskaps historie i norsk kirkeliv''. S.39. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007011900008}}.</ref>.

== Innhold ==
Magasinets suksess var sterkt knyttet til dannelsen av kvinneforeninger som skjedde på samme tid. Foreningene utfordret på mange måter de tradisjonelle rollene kvinnene hadde i hjemmet og de måtte dermed på mye motstand. Bladet var et medium hvor de kunne diskutere disse frustrasjonene, og alle den slitsomme belastningen av å passe på at hjemmet holdt sin standard. I tillegg til den travle hverdagen som husmor hadde kvinnene ofte et religiøst forhold å pleie som var vanskelig å kombinere med husarbeidet. Foreningene gav en ny giv til dette livet, og bladet formidlet gledet av dette for et større publikum, som igjen skapte et fellesskap kvinner ikke hadde vært delaktige i tidligere.

Bladet var bygget opp som en kombinasjon av tekster skrevet av redaktør, leserinnlegg og referater fra fellesmøter for kvinneforeninger, og åpnet aktivt opp for diskusjon og respons fra leseren. Både foreninger og misjonsarbeid var noe som kunne være aktuelt for de fleste kvinner uansett sosial klasse, noe som gjorde bladet til et unikt møtested for kvinner som ellers ikke hadde kommunisert. Tonen i bladet er også interessant fordi den i de første årene speiler kvinnens rolle i samfunnet, som nesten usynlig og usikker. Redaktøren [[Bolette Gjør|Bolette Gjø]]<nowiki/>r signerte beskjedent de første opplagene med den anonyme signaturen "Af en ældre Missionsveninde", og møtte motstand når hun først brukte navnet sitt. Kvinner var ikke vant til å uttale seg i det offentlige rom, manglet kunnskap og trodde lite om seg selv. Ord som "stakkarslig, uduelig og svag" ble ofte brukt når de betegnet seg selv i bladet de første årene, før det kom et skifte i starten av 1900-tallet. En ny form for selvtillit ble synlig i bladet og de stakkarslige ordene ble byttet ut i takt med et nytt kvinnesyn som blant annet ''Missionslæsning for Kvindeforeninger'' var med på å forandre.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur og kilder ==

* Nome, John: ''Det Norske misjonsselskaps historie i norsk kirkeliv''. Utg. Det Norske misjonsselskap. 1943. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007011900008}}.
* Fougner, Brit: ''Kvinneliv''. Utg. Tiden. Oslo. 1990. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007110601079}}.
* ''Kvinner tar ansvar''. Utg. IKO-forlaget. Oslo. 1987. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011062108255}}.

== Eksterne lenker ==

* ''Missionslæsning for kvindeforeninger''. Utg. Det norske missionsselskabs trykkeri. Stavanger. 1884. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022021085076_001}}.
* Voll, Hilde Margrethe: ''Skjulte lys''. Utg. Luther. 1985. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007081704037}}.

[[Kategori:Media]]
[[Kategori:Etableringer i 1884]]
[[Kategori:Oslo kommune]]