Mjøndalen - Sideversjonshistorikk

Havre: start bygningskommune

2026-03-26T10:02:28Z

start bygningskommune

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mar. 2026 kl. 10:02
Linje 6:		Linje 6:
	Sagbruksindustrien dominerte bygda på 1800-tallet, etter å ha blitt anlagt i 1773. I 1812 var det seks flomsager i Mjøndalen. De var drevet av fem sagmestere med ti drenger, fire tømmerdragere og én brukssmed. I 1834 var det fem sager, men teknologisk forbedring der såkalte silkesager med flere sagblad i rammene erstattet de eldre med et enkelt blad, ga høyere produksjonskapasitet. Legaliseringen av damsager slo beina under oppgangssagene, da de i 1874 ble avløst av Mjøndalen Dampsag. Flere kalkfabrikker kom til, ved stasjonen ble Mjøndalens kalkfabrik anlagt i 1874. Mot slutten av 1800-tallet ble det etablert storindustri innen papir og cellulose. Blant de største var [[Mjøndalen Cellulose]] (etablert i 1894) og [[Papyrus papirfabrikk]] (etablert i 1906). På 1970-tallet ble disse store bedriftene nedlagt på grunn av vanskelige konkurranseforhold.		Sagbruksindustrien dominerte bygda på 1800-tallet, etter å ha blitt anlagt i 1773. I 1812 var det seks flomsager i Mjøndalen. De var drevet av fem sagmestere med ti drenger, fire tømmerdragere og én brukssmed. I 1834 var det fem sager, men teknologisk forbedring der såkalte silkesager med flere sagblad i rammene erstattet de eldre med et enkelt blad, ga høyere produksjonskapasitet. Legaliseringen av damsager slo beina under oppgangssagene, da de i 1874 ble avløst av Mjøndalen Dampsag. Flere kalkfabrikker kom til, ved stasjonen ble Mjøndalens kalkfabrik anlagt i 1874. Mot slutten av 1800-tallet ble det etablert storindustri innen papir og cellulose. Blant de største var [[Mjøndalen Cellulose]] (etablert i 1894) og [[Papyrus papirfabrikk]] (etablert i 1906). På 1970-tallet ble disse store bedriftene nedlagt på grunn av vanskelige konkurranseforhold.

	Mjøndalen var fra ~~slutten av 1800~~-~~tallet~~ egen brann- og bygningskommune, ledet av en ordfører, hadde eget elverk fra 1910 og man arbeidet i 1914 med eget vannverk. Innbyggertallet var i 1845 på 106, fordelt på 18 hus. I 1875 var det økt til 528, i 1900 doblet til 1038 og i 1910 hele 1594 fordelt på 210 hus. I 1912 ble bygningskommunen forsøkt utvidet, men avvist av amtet.<ref>Johnsen, Nils. ''Nedre Eker''. Mjøndalen. 1914. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011061708095}}.</ref> Bygningskommunen ble tvangsoppløst i 1944, og protester etter fredsslutninga førte ikke fram.<ref>«Krokstadelven og Mjøndalen bygningskommuner». i ''Fremtiden 1950.05.12''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_fremtiden_null_null_19500512_42_109_1}}.		Mjøndalen var fra 1899<ref>''Buskeruds Blad 1899.12.31''. 18991231. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_buskerudsblad_null_null_18991231_17_372_1}}.
			s. 1.</ref> egen brann- og bygningskommune, ledet av en ordfører, hadde eget elverk fra 1910 og man arbeidet i 1914 med eget vannverk. Innbyggertallet var i 1845 på 106, fordelt på 18 hus. I 1875 var det økt til 528, i 1900 doblet til 1038 og i 1910 hele 1594 fordelt på 210 hus. I 1912 ble bygningskommunen forsøkt utvidet, men avvist av amtet.<ref>Johnsen, Nils. ''Nedre Eker''. Mjøndalen. 1914. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011061708095}}.</ref> Bygningskommunen ble tvangsoppløst i 1944, og protester etter fredsslutninga førte ikke fram.<ref>«Krokstadelven og Mjøndalen bygningskommuner». i ''Fremtiden 1950.05.12''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_fremtiden_null_null_19500512_42_109_1}}.
	</ref>		</ref>

Havre: korr, kilde

2026-03-25T14:06:44Z

korr, kilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mar. 2026 kl. 14:06
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Mjøndalen sentrum.JPG\|Kinaresturant i Mjøndalen sentrum.\|Liv Bjørnhaug Johansen (2019)}}		{{thumb\|Mjøndalen sentrum.JPG\|Kinaresturant i Mjøndalen sentrum.\|Liv Bjørnhaug Johansen (2019)}}
	'''[[Mjøndalen]]''' er et tettsted i [[Drammen kommune]], stasjonsby og tidligere egen [[bygningskommune]]. Fra 1912 til kommunesammenslåingen 1. januar 2020 var stedet administrasjonssentrum i [[Nedre Eiker kommune]]. Før 1912 ble kommunestyremøtene holdt på [[Stenseth (Nedre Eiker)\|Stenseth gård]] i [[Krokstadelva]]. Rådhuset i Mjøndalen er fra 1956.		'''[[Mjøndalen]]''' er et tettsted i [[Drammen kommune]], stasjonsby og tidligere egen [[bygningskommune]] og strandsted. Fra 1912 til kommunesammenslåingen 1. januar 2020 var stedet administrasjonssentrum i [[Nedre Eiker kommune]]. Før 1912 ble kommunestyremøtene holdt på [[Stenseth (Nedre Eiker)\|Stenseth gård]] i [[Krokstadelva]]. Rådhuset i Mjøndalen er fra 1956.

	Gårdsnavnet Mjøndalen kommer av norrønt Mylnudalr, «mølle-dalen», fra dalen til Mjøndalsbekken ned fra Hagatjern. Husa på garden lå innunder åskanten nedenfor gården Åsen. Stasjonsbyen Mjøndalen ble etablert på gårdsområdene til Solløs, Nordre og Søndre Viken, Krok og Rygg. Mjøndalen er tradisjonelt et industristed hvor treforedling, tekstil, verksted, møbel-og trevareindustri har vært viktige næringer. Tidlig på 1800-tallet var det bare et titalls hus i Mjøndalen. Her bodde det småbrukere, møllearbeidere, ansatte ved sagbrukene og elvearbeidere. I 1868 kom [[Randsfjordbanen]] gjennom Nedre Eiker, med egen [[Mjøndalen stasjon\|jernbanestasjon]] i Mjøndalen.		Gårdsnavnet Mjøndalen kommer av norrønt Mylnudalr, «mølle-dalen», fra dalen til Mjøndalsbekken ned fra Hagatjern. Husa på garden lå innunder åskanten nedenfor gården Åsen. Mjøndalen omtales som strandsted før jernbanen kom.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/district/tf01038091011486 Strandstedet Mjøndalen] i folketellingen 1865.</ref> Stasjonsbyen Mjøndalen ble etablert på gårdsområdene til Solløs, Nordre og Søndre Viken, Krok og Rygg. Mjøndalen er tradisjonelt et industristed hvor treforedling, tekstil, verksted, møbel-og trevareindustri har vært viktige næringer. Tidlig på 1800-tallet var det bare et titalls hus i Mjøndalen. Her bodde det småbrukere, møllearbeidere, ansatte ved sagbrukene og elvearbeidere. I 1868 kom [[Randsfjordbanen]] gjennom Nedre Eiker, med egen [[Mjøndalen stasjon\|jernbanestasjon]] i Mjøndalen.

	Sagbruksindustrien dominerte bygda på 1800-tallet, etter å ha blitt anlagt i 1773. I 1812 var det seks flomsager i Mjøndalen. De var drevet av fem sagmestere med ti drenger, fire tømmerdragere og én brukssmed. I 1834 var det fem sager, men teknologisk forbedring der såkalte silkesager med flere sagblad i rammene erstattet de eldre med et enkelt blad, ga høyere produksjonskapasitet. Legaliseringen av damsager slo beina under oppgangssagene, da de i 1874 ble avløst av Mjøndalen Dampsag. Flere kalkfabrikker kom til, ved stasjonen ble Mjøndalens kalkfabrik anlagt i 1874. Mot slutten av 1800-tallet ble det etablert storindustri innen papir og cellulose. Blant de største var [[Mjøndalen Cellulose]] (etablert i 1894) og [[Papyrus papirfabrikk]] (etablert i 1906)~~. Den Norske Galosje og Gummivarefabrik holdt til på Mjøndalen~~. På 1970-tallet ble disse store bedriftene nedlagt på grunn av vanskelige konkurranseforhold.		Sagbruksindustrien dominerte bygda på 1800-tallet, etter å ha blitt anlagt i 1773. I 1812 var det seks flomsager i Mjøndalen. De var drevet av fem sagmestere med ti drenger, fire tømmerdragere og én brukssmed. I 1834 var det fem sager, men teknologisk forbedring der såkalte silkesager med flere sagblad i rammene erstattet de eldre med et enkelt blad, ga høyere produksjonskapasitet. Legaliseringen av damsager slo beina under oppgangssagene, da de i 1874 ble avløst av Mjøndalen Dampsag. Flere kalkfabrikker kom til, ved stasjonen ble Mjøndalens kalkfabrik anlagt i 1874. Mot slutten av 1800-tallet ble det etablert storindustri innen papir og cellulose. Blant de største var [[Mjøndalen Cellulose]] (etablert i 1894) og [[Papyrus papirfabrikk]] (etablert i 1906). På 1970-tallet ble disse store bedriftene nedlagt på grunn av vanskelige konkurranseforhold.

	Mjøndalen var fra slutten av 1800-tallet egen brann- og bygningskommune, ledet av en ordfører, hadde eget elverk fra 1910 og man arbeidet i 1914 med eget vannverk. Innbyggertallet var i 1845 på 106, fordelt på 18 hus. I 1875 var det økt til 528, i 1900 doblet til 1038 og i 1910 hele 1594 fordelt på 210 hus. I 1912 ble bygningskommunen forsøkt utvidet, men avvist av amtet.<ref>Johnsen, Nils. ''Nedre Eker''. Mjøndalen. 1914. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011061708095}}.</ref> Bygningskommunen ble tvangsoppløst i 1944, og protester etter fredsslutninga førte ikke fram.<ref>«Krokstadelven og Mjøndalen bygningskommuner». i ''Fremtiden 1950.05.12''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_fremtiden_null_null_19500512_42_109_1}}.		Mjøndalen var fra slutten av 1800-tallet egen brann- og bygningskommune, ledet av en ordfører, hadde eget elverk fra 1910 og man arbeidet i 1914 med eget vannverk. Innbyggertallet var i 1845 på 106, fordelt på 18 hus. I 1875 var det økt til 528, i 1900 doblet til 1038 og i 1910 hele 1594 fordelt på 210 hus. I 1912 ble bygningskommunen forsøkt utvidet, men avvist av amtet.<ref>Johnsen, Nils. ''Nedre Eker''. Mjøndalen. 1914. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011061708095}}.</ref> Bygningskommunen ble tvangsoppløst i 1944, og protester etter fredsslutninga førte ikke fram.<ref>«Krokstadelven og Mjøndalen bygningskommuner». i ''Fremtiden 1950.05.12''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_fremtiden_null_null_19500512_42_109_1}}.
Linje 37:		Linje 37:
	*[https://histkart.kartverket.no/#id=8455 kart 1891] viser husene omkring Mjøndalen stasjon.		*[https://histkart.kartverket.no/#id=8455 kart 1891] viser husene omkring Mjøndalen stasjon.
	*[https://histkart.kartverket.no/#id=4490 kart 1919]		*[https://histkart.kartverket.no/#id=4490 kart 1919]
			*[https://digitaltmuseum.no/021018237434/flyfoto-skrafoto-mjondalen-tatt-av-haerens-flyvesen-og-luftforsvar-i-192 Flybilde 1928]

	{{Artikkelkoord\|59.75075\|N\|10.02477\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|59.75075\|N\|10.02477\|Ø}}

Havre: bygningskommune

2026-03-25T12:44:43Z

bygningskommune

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mar. 2026 kl. 12:44
Linje 6:		Linje 6:
	Sagbruksindustrien dominerte bygda på 1800-tallet, etter å ha blitt anlagt i 1773. I 1812 var det seks flomsager i Mjøndalen. De var drevet av fem sagmestere med ti drenger, fire tømmerdragere og én brukssmed. I 1834 var det fem sager, men teknologisk forbedring der såkalte silkesager med flere sagblad i rammene erstattet de eldre med et enkelt blad, ga høyere produksjonskapasitet. Legaliseringen av damsager slo beina under oppgangssagene, da de i 1874 ble avløst av Mjøndalen Dampsag. Flere kalkfabrikker kom til, ved stasjonen ble Mjøndalens kalkfabrik anlagt i 1874. Mot slutten av 1800-tallet ble det etablert storindustri innen papir og cellulose. Blant de største var [[Mjøndalen Cellulose]] (etablert i 1894) og [[Papyrus papirfabrikk]] (etablert i 1906). Den Norske Galosje og Gummivarefabrik holdt til på Mjøndalen. På 1970-tallet ble disse store bedriftene nedlagt på grunn av vanskelige konkurranseforhold.		Sagbruksindustrien dominerte bygda på 1800-tallet, etter å ha blitt anlagt i 1773. I 1812 var det seks flomsager i Mjøndalen. De var drevet av fem sagmestere med ti drenger, fire tømmerdragere og én brukssmed. I 1834 var det fem sager, men teknologisk forbedring der såkalte silkesager med flere sagblad i rammene erstattet de eldre med et enkelt blad, ga høyere produksjonskapasitet. Legaliseringen av damsager slo beina under oppgangssagene, da de i 1874 ble avløst av Mjøndalen Dampsag. Flere kalkfabrikker kom til, ved stasjonen ble Mjøndalens kalkfabrik anlagt i 1874. Mot slutten av 1800-tallet ble det etablert storindustri innen papir og cellulose. Blant de største var [[Mjøndalen Cellulose]] (etablert i 1894) og [[Papyrus papirfabrikk]] (etablert i 1906). Den Norske Galosje og Gummivarefabrik holdt til på Mjøndalen. På 1970-tallet ble disse store bedriftene nedlagt på grunn av vanskelige konkurranseforhold.

	Mjøndalen var fra ~~midten på~~ 1800-tallet egen brann- og bygningskommune, ledet av en ordfører, hadde eget elverk fra 1910 og man arbeidet i 1914 med eget vannverk. Innbyggertallet var i 1845 på 106, fordelt på 18 hus. I 1875 var det økt til 528, i 1900 doblet til 1038 og i 1910 hele 1594 fordelt på 210 hus. I 1912 ble bygningskommunen forsøkt utvidet, men avvist av amtet.<ref>Johnsen, Nils. ''Nedre Eker''. Mjøndalen. 1914. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011061708095}}.</ref>		Mjøndalen var fra slutten av 1800-tallet egen brann- og bygningskommune, ledet av en ordfører, hadde eget elverk fra 1910 og man arbeidet i 1914 med eget vannverk. Innbyggertallet var i 1845 på 106, fordelt på 18 hus. I 1875 var det økt til 528, i 1900 doblet til 1038 og i 1910 hele 1594 fordelt på 210 hus. I 1912 ble bygningskommunen forsøkt utvidet, men avvist av amtet.<ref>Johnsen, Nils. ''Nedre Eker''. Mjøndalen. 1914. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011061708095}}.</ref> Bygningskommunen ble tvangsoppløst i 1944, og protester etter fredsslutninga førte ikke fram.<ref>«Krokstadelven og Mjøndalen bygningskommuner». i ''Fremtiden 1950.05.12''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_fremtiden_null_null_19500512_42_109_1}}.
			</ref>

	Dikteren [[Herman Wildenvey]] (født 1885), vokste opp på [[Portåsen]] i Mjøndalen. I parken i Mjøndalen ble det reist en statue av dikteren, laget av [[Ørnulf Bast (1907–1974)]].		Dikteren [[Herman Wildenvey]] (født 1885), vokste opp på [[Portåsen]] i Mjøndalen. I parken i Mjøndalen ble det reist en statue av dikteren, laget av [[Ørnulf Bast (1907–1974)]].

Havre på 25. mar. 2026 kl. 11:54

2026-03-25T11:54:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mar. 2026 kl. 11:54
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Mjøndalen sentrum.JPG\|Kinaresturant i Mjøndalen sentrum.\|Liv Bjørnhaug Johansen (2019)}}		{{thumb\|Mjøndalen sentrum.JPG\|Kinaresturant i Mjøndalen sentrum.\|Liv Bjørnhaug Johansen (2019)}}
	'''[[Mjøndalen]]''' er et tettsted i [[Drammen kommune]]. Fra 1912 til kommunesammenslåingen 1. januar 2020 var stedet administrasjonssentrum i [[Nedre Eiker kommune]]. Før 1912 ble kommunestyremøtene holdt på [[Stenseth (Nedre Eiker)\|Stenseth gård]] i [[Krokstadelva]]. Rådhuset i Mjøndalen er fra 1956.		'''[[Mjøndalen]]''' er et tettsted i [[Drammen kommune]], stasjonsby og tidligere egen [[bygningskommune]]. Fra 1912 til kommunesammenslåingen 1. januar 2020 var stedet administrasjonssentrum i [[Nedre Eiker kommune]]. Før 1912 ble kommunestyremøtene holdt på [[Stenseth (Nedre Eiker)\|Stenseth gård]] i [[Krokstadelva]]. Rådhuset i Mjøndalen er fra 1956.

	~~Navnet~~ Mjøndalen kommer av norrønt Mylnudalr. ~~Mylna betyr mølle~~. Mjøndalen er tradisjonelt et industristed hvor treforedling, tekstil, verksted, møbel-og trevareindustri har vært viktige næringer. Tidlig på 1800-tallet var det bare et titalls hus i Mjøndalen. Her bodde det småbrukere, møllearbeidere, ansatte ved sagbrukene og elvearbeidere~~. Innbyggertallet var i 1845 på 106, fordelt på 18 hus~~. I ~~1875 var det økt til 528~~, i ~~1900 doblet til 1038 og i 1910 hele 1594 fordelt på 210 hus~~.		Gårdsnavnet Mjøndalen kommer av norrønt Mylnudalr, «mølle-dalen», fra dalen til Mjøndalsbekken ned fra Hagatjern. Husa på garden lå innunder åskanten nedenfor gården Åsen. Stasjonsbyen Mjøndalen ble etablert på gårdsområdene til Solløs, Nordre og Søndre Viken, Krok og Rygg. Mjøndalen er tradisjonelt et industristed hvor treforedling, tekstil, verksted, møbel-og trevareindustri har vært viktige næringer. Tidlig på 1800-tallet var det bare et titalls hus i Mjøndalen. Her bodde det småbrukere, møllearbeidere, ansatte ved sagbrukene og elvearbeidere. I 1868 kom [[Randsfjordbanen]] gjennom Nedre Eiker, med egen [[Mjøndalen stasjon\|jernbanestasjon]] i Mjøndalen.

	I ~~1868 kom [[Randsfjordbanen]] gjennom Nedre Eiker~~, med ~~egen [[Mjøndalen stasjon\|jernbanestasjon]]~~ i Mjøndalen. ~~Det åpnet seg da mange nye muligheter~~, og det ~~ble~~ etablert storindustri innen papir og cellulose. Blant de største var [[Mjøndalen Cellulose]] (etablert i 1894) og [[Papyrus papirfabrikk]] (etablert i 1906). På 1970-tallet ble disse store bedriftene nedlagt på grunn av vanskelige konkurranseforhold. Mjøndalen var egen brann- og [[bygningskommune]], ledet av en ordfører, hadde eget elverk fra 1910 og arbeidet i ~~1917~~ med eget vannverk.<ref>Johnsen, Nils. ''Nedre Eker''~~. Utg. [s.n]~~. Mjøndalen. 1914. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011061708095}}. </ref>		Sagbruksindustrien dominerte bygda på 1800-tallet, etter å ha blitt anlagt i 1773. I 1812 var det seks flomsager i Mjøndalen. De var drevet av fem sagmestere med ti drenger, fire tømmerdragere og én brukssmed. I 1834 var det fem sager, men teknologisk forbedring der såkalte silkesager med flere sagblad i rammene erstattet de eldre med et enkelt blad, ga høyere produksjonskapasitet. Legaliseringen av damsager slo beina under oppgangssagene, da de i 1874 ble avløst av Mjøndalen Dampsag. Flere kalkfabrikker kom til, ved stasjonen ble Mjøndalens kalkfabrik anlagt i 1874. Mot slutten av 1800-tallet ble det etablert storindustri innen papir og cellulose. Blant de største var [[Mjøndalen Cellulose]] (etablert i 1894) og [[Papyrus papirfabrikk]] (etablert i 1906). Den Norske Galosje og Gummivarefabrik holdt til på Mjøndalen. På 1970-tallet ble disse store bedriftene nedlagt på grunn av vanskelige konkurranseforhold.

			Mjøndalen var fra midten på 1800-tallet egen brann- og bygningskommune, ledet av en ordfører, hadde eget elverk fra 1910 og man arbeidet i 1914 med eget vannverk. Innbyggertallet var i 1845 på 106, fordelt på 18 hus. I 1875 var det økt til 528, i 1900 doblet til 1038 og i 1910 hele 1594 fordelt på 210 hus. I 1912 ble bygningskommunen forsøkt utvidet, men avvist av amtet.<ref>Johnsen, Nils. ''Nedre Eker''. Mjøndalen. 1914. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011061708095}}.</ref>

	Dikteren [[Herman Wildenvey]] (født 1885), vokste opp på [[Portåsen]] i Mjøndalen. I parken i Mjøndalen ble det reist en statue av dikteren, laget av [[Ørnulf Bast (1907–1974)]].		Dikteren [[Herman Wildenvey]] (født 1885), vokste opp på [[Portåsen]] i Mjøndalen. I parken i Mjøndalen ble det reist en statue av dikteren, laget av [[Ørnulf Bast (1907–1974)]].
Linje 16:		Linje 18:
	Fil:Mjøndalsbrua juni 2016.jpg\|Mjøndalsbrua sett fra Drammenselvas søndre bredd, sommeren 2016.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}'		Fil:Mjøndalsbrua juni 2016.jpg\|Mjøndalsbrua sett fra Drammenselvas søndre bredd, sommeren 2016.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}'
	</gallery>		</gallery>

	~~==Referanser==~~
	~~<references/>~~

	==I Mjøndalen:==		==I Mjøndalen:==
Linje 28:		Linje 27:
	* [[Mjøndøling (cocktail)]]		* [[Mjøndøling (cocktail)]]
	* [[TV Buskerud]]		* [[TV Buskerud]]

			==Referanser==
			<references/>

			==Kilder==
			*[https://histkart.kartverket.no/#id=778 Kart Eiker 1784]
			*[https://histkart.kartverket.no/#id=8270 Kart 1826] viser klyngen av møller og sagbruk langs Mjøndalsbekken, og jernbanens seinere linjeføring.
			*[https://histkart.kartverket.no/#id=8455 kart 1891] viser husene omkring Mjøndalen stasjon.
			*[https://histkart.kartverket.no/#id=4490 kart 1919]

	{{Artikkelkoord\|59.75075\|N\|10.02477\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|59.75075\|N\|10.02477\|Ø}}
	[[Kategori:Drammen kommune]]		[[Kategori:Drammen kommune]]

Havre på 25. mar. 2026 kl. 10:29

2026-03-25T10:29:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mar. 2026 kl. 10:29
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Mjøndalen]]''' er et tettsted i [[Drammen kommune]]. Fra 1912 til kommunesammenslåingen 1. januar 2020 var stedet administrasjonssentrum i [[Nedre Eiker kommune]]. Før 1912 ble kommunestyremøtene holdt på [[Stenseth (Nedre Eiker)\|Stenseth gård]] i [[Krokstadelva]]. Rådhuset i Mjøndalen er fra 1956.		'''[[Mjøndalen]]''' er et tettsted i [[Drammen kommune]]. Fra 1912 til kommunesammenslåingen 1. januar 2020 var stedet administrasjonssentrum i [[Nedre Eiker kommune]]. Før 1912 ble kommunestyremøtene holdt på [[Stenseth (Nedre Eiker)\|Stenseth gård]] i [[Krokstadelva]]. Rådhuset i Mjøndalen er fra 1956.

	Navnet Mjøndalen kommer av norrønt Mylnudalr. Mylna betyr mølle. Mjøndalen er tradisjonelt et industristed hvor treforedling, tekstil, verksted, møbel-og trevareindustri har vært viktige næringer. Tidlig på 1800-tallet var det bare et titalls hus i Mjøndalen. Her bodde det småbrukere, møllearbeidere, ansatte ved sagbrukene og elvearbeidere.		Navnet Mjøndalen kommer av norrønt Mylnudalr. Mylna betyr mølle. Mjøndalen er tradisjonelt et industristed hvor treforedling, tekstil, verksted, møbel-og trevareindustri har vært viktige næringer. Tidlig på 1800-tallet var det bare et titalls hus i Mjøndalen. Her bodde det småbrukere, møllearbeidere, ansatte ved sagbrukene og elvearbeidere. Innbyggertallet var i 1845 på 106, fordelt på 18 hus. I 1875 var det økt til 528, i 1900 doblet til 1038 og i 1910 hele 1594 fordelt på 210 hus.

	I 1868 kom ~~jernbanen~~ gjennom Nedre Eiker, ~~og det ble etablert~~ [[Mjøndalen stasjon\|jernbanestasjon]] i Mjøndalen. Det åpnet seg da mange nye muligheter, og det ble etablert storindustri innen papir og cellulose. Blant de største var [[Mjøndalen Cellulose]] (etablert i 1894) og [[Papyrus papirfabrikk]] (etablert i 1906). På 1970-tallet ble disse store bedriftene nedlagt på grunn av vanskelige konkurranseforhold.		I 1868 kom [[Randsfjordbanen]] gjennom Nedre Eiker, med egen [[Mjøndalen stasjon\|jernbanestasjon]] i Mjøndalen. Det åpnet seg da mange nye muligheter, og det ble etablert storindustri innen papir og cellulose. Blant de største var [[Mjøndalen Cellulose]] (etablert i 1894) og [[Papyrus papirfabrikk]] (etablert i 1906). På 1970-tallet ble disse store bedriftene nedlagt på grunn av vanskelige konkurranseforhold. Mjøndalen var egen brann- og [[bygningskommune]], ledet av en ordfører, hadde eget elverk fra 1910 og arbeidet i 1917 med eget vannverk.<ref>Johnsen, Nils. ''Nedre Eker''. Utg. [s.n]. Mjøndalen. 1914. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011061708095}}. </ref>

	Dikteren [[Herman Wildenvey]] (født 1885), vokste opp på [[Portåsen]] i Mjøndalen. I parken i Mjøndalen ble det reist en statue av dikteren~~. Statuen er~~ laget av [[Ørnulf Bast (1907–1974)]].		Dikteren [[Herman Wildenvey]] (født 1885), vokste opp på [[Portåsen]] i Mjøndalen. I parken i Mjøndalen ble det reist en statue av dikteren, laget av [[Ørnulf Bast (1907–1974)]].

	Fra 1920-tallet og fram til 1990-tallet var [[Mjøndalen Idrettsforening]] (MIF) et av landets ledende fotballklubber. På 1930-tallet ble klubben cupmestere hele tre ganger.		Fra 1920-tallet og fram til 1990-tallet var [[Mjøndalen Idrettsforening]] (MIF) et av landets ledende fotballklubber. På 1930-tallet ble klubben cupmestere hele tre ganger.
Linje 16:		Linje 16:
	Fil:Mjøndalsbrua juni 2016.jpg\|Mjøndalsbrua sett fra Drammenselvas søndre bredd, sommeren 2016.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}'		Fil:Mjøndalsbrua juni 2016.jpg\|Mjøndalsbrua sett fra Drammenselvas søndre bredd, sommeren 2016.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}'
	</gallery>		</gallery>

			==Referanser==
			<references/>

	==I Mjøndalen:==		==I Mjøndalen:==

Emilhyttel: koord.

2025-10-06T11:51:13Z

koord.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. okt. 2025 kl. 11:51
Linje 25:		Linje 25:
	* [[Mjøndøling (cocktail)]]		* [[Mjøndøling (cocktail)]]
	* [[TV Buskerud]]		* [[TV Buskerud]]
			{{Artikkelkoord\|59.75075\|N\|10.02477\|Ø}}
	[[Kategori:Drammen kommune]]		[[Kategori:Drammen kommune]]
	[[Kategori:Nedre Eiker]]		[[Kategori:Nedre Eiker]]

Liv Ingeborg på 6. nov. 2024 kl. 14:29

2024-11-06T14:29:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. nov. 2024 kl. 14:29
Linje 6:		Linje 6:
	I 1868 kom jernbanen gjennom Nedre Eiker, og det ble etablert [[Mjøndalen stasjon\|jernbanestasjon]] i Mjøndalen. Det åpnet seg da mange nye muligheter, og det ble etablert storindustri innen papir og cellulose. Blant de største var [[Mjøndalen Cellulose]] (etablert i 1894) og [[Papyrus papirfabrikk]] (etablert i 1906). På 1970-tallet ble disse store bedriftene nedlagt på grunn av vanskelige konkurranseforhold.		I 1868 kom jernbanen gjennom Nedre Eiker, og det ble etablert [[Mjøndalen stasjon\|jernbanestasjon]] i Mjøndalen. Det åpnet seg da mange nye muligheter, og det ble etablert storindustri innen papir og cellulose. Blant de største var [[Mjøndalen Cellulose]] (etablert i 1894) og [[Papyrus papirfabrikk]] (etablert i 1906). På 1970-tallet ble disse store bedriftene nedlagt på grunn av vanskelige konkurranseforhold.

	Dikteren [[Herman Wildenvey]] (født 1885), vokste opp på [[Portåsen]] i Mjøndalen. I parken i Mjøndalen ble det reist en statue av dikteren. Statuen er laget av [[Ørnulf Bast]].		Dikteren [[Herman Wildenvey]] (født 1885), vokste opp på [[Portåsen]] i Mjøndalen. I parken i Mjøndalen ble det reist en statue av dikteren. Statuen er laget av [[Ørnulf Bast (1907–1974)]].

	Fra 1920-tallet og fram til 1990-tallet var [[Mjøndalen Idrettsforening]] (MIF) et av landets ledende fotballklubber. På 1930-tallet ble klubben cupmestere hele tre ganger.		Fra 1920-tallet og fram til 1990-tallet var [[Mjøndalen Idrettsforening]] (MIF) et av landets ledende fotballklubber. På 1930-tallet ble klubben cupmestere hele tre ganger.

Stigrp på 20. sep. 2024 kl. 12:12

2024-09-20T12:12:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. sep. 2024 kl. 12:12
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Mjøndalen sentrum.JPG\|Kinaresturant i Mjøndalen sentrum.}}		{{thumb\|Mjøndalen sentrum.JPG\|Kinaresturant i Mjøndalen sentrum.\|Liv Bjørnhaug Johansen (2019)}}
	'''[[Mjøndalen]]''' er et tettsted i [[Drammen kommune]]. Fra 1912 til kommunesammenslåingen 1. januar 2020 var stedet administrasjonssentrum i [[Nedre Eiker kommune]]. Før 1912 ble kommunestyremøtene holdt på [[Stenseth (Nedre Eiker)\|Stenseth gård]] i [[Krokstadelva]]. Rådhuset i Mjøndalen er fra 1956.		'''[[Mjøndalen]]''' er et tettsted i [[Drammen kommune]]. Fra 1912 til kommunesammenslåingen 1. januar 2020 var stedet administrasjonssentrum i [[Nedre Eiker kommune]]. Før 1912 ble kommunestyremøtene holdt på [[Stenseth (Nedre Eiker)\|Stenseth gård]] i [[Krokstadelva]]. Rådhuset i Mjøndalen er fra 1956.

Stigrp: /* Galleri */

2024-09-20T12:11:34Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. sep. 2024 kl. 12:11
Linje 14:		Linje 14:
	Fil:No-nb digibok 2011041822001 0313 1.jpg\|alt=Mjøndalen. Foto: Buskerud amt : jubilæumsskrift 1814-1914, Utg. 1914.\|Mjøndalen. Foto: Buskerud amt : jubilæumsskrift 1814-1914, Utg. 1914.		Fil:No-nb digibok 2011041822001 0313 1.jpg\|alt=Mjøndalen. Foto: Buskerud amt : jubilæumsskrift 1814-1914, Utg. 1914.\|Mjøndalen. Foto: Buskerud amt : jubilæumsskrift 1814-1914, Utg. 1914.
	Fil:No-nb digibok 2011041822001 0388 1.jpg\|Mjøndalen bru. Foto:Buskerud amt : jubilæumsskrift 1814-1914, utg. 1914.		Fil:No-nb digibok 2011041822001 0388 1.jpg\|Mjøndalen bru. Foto:Buskerud amt : jubilæumsskrift 1814-1914, utg. 1914.
			Fil:Mjøndalsbrua juni 2016.jpg\|Mjøndalsbrua sett fra Drammenselvas søndre bredd, sommeren 2016.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}'
	</gallery>		</gallery>

Siri Iversen på 20. sep. 2024 kl. 12:09

2024-09-20T12:09:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. sep. 2024 kl. 12:09
Linje 12:		Linje 12:
	== Galleri ==		== Galleri ==
	<gallery>		<gallery>
	Fil:No-nb digibok 2011041822001 0313 1.jpg\|Mjøndalen. Foto: Buskerud amt : jubilæumsskrift 1814-1914, Utg. 1914.		Fil:No-nb digibok 2011041822001 0313 1.jpg\|alt=Mjøndalen. Foto: Buskerud amt : jubilæumsskrift 1814-1914, Utg. 1914.\|Mjøndalen. Foto: Buskerud amt : jubilæumsskrift 1814-1914, Utg. 1914.
			Fil:No-nb digibok 2011041822001 0388 1.jpg\|Mjøndalen bru. Foto:Buskerud amt : jubilæumsskrift 1814-1914, utg. 1914.
	</gallery>		</gallery>