Mjøsbyene - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «([0-9]{4}\.)([0-9]{2}\.)([0-9]{2}\W\W\.)\s([0-9]{8}\.)» til «$1$2$3»

2026-02-25T09:30:42Z

Teksterstatting – «([0-9]{4}\.)([0-9]{2}\.)([0-9]{2}\W\W\.)\s([0-9]{8}\.)» til «$1$2$3»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2026 kl. 09:30
Linje 6:		Linje 6:

	==Historie og begrepsutvikling==		==Historie og begrepsutvikling==
	Begrepet Mjøsbyene oppsto som en fellesbetegnelse for de tre største byene på henholdsvis hver sin side av Mjøsa: Hamar i sørøst, Gjøvik i nordvest og Lillehammer i nord. Betegnelsen har vært i bruk siden tidlig 1900-tallet.<ref>''Fremtiden 1915.06.14''~~. 19150614~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_fremtiden_null_null_19150614_11_133_1}}.</ref><ref>''Eidsiva 1920.03.12''~~. 19200312~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_eidsiva_null_null_19200312_12_20_1}}.</ref> I tillegg omfatter betegnelsen mindre byer som [[Brumunddal]] og [[Moelv]], samt flere tettsteder på begge sider av innsjøen. Samlet utgjør disse kommunene det som kalles Mjøsregionen eller Mjøsbyregionen.		Begrepet Mjøsbyene oppsto som en fellesbetegnelse for de tre største byene på henholdsvis hver sin side av Mjøsa: Hamar i sørøst, Gjøvik i nordvest og Lillehammer i nord. Betegnelsen har vært i bruk siden tidlig 1900-tallet.<ref>''Fremtiden 1915.06.14''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_fremtiden_null_null_19150614_11_133_1}}.</ref><ref>''Eidsiva 1920.03.12''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_eidsiva_null_null_19200312_12_20_1}}.</ref> I tillegg omfatter betegnelsen mindre byer som [[Brumunddal]] og [[Moelv]], samt flere tettsteder på begge sider av innsjøen. Samlet utgjør disse kommunene det som kalles Mjøsregionen eller Mjøsbyregionen.

	===Mjøsbyregionen som flerkjerneby===		===Mjøsbyregionen som flerkjerneby===

Cnyborgbot: Robot: Satte tilbake til versjon 2716496 av Aslak Kittelsen 14. november 2025 13:11:04

2026-02-25T09:14:41Z

Robot: Satte tilbake til versjon 2716496 av Aslak Kittelsen 14. november 2025 13:11:04

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2026 kl. 09:14
Linje 6:		Linje 6:

	==Historie og begrepsutvikling==		==Historie og begrepsutvikling==
	Begrepet Mjøsbyene oppsto som en fellesbetegnelse for de tre største byene på henholdsvis hver sin side av Mjøsa: Hamar i sørøst, Gjøvik i nordvest og Lillehammer i nord. Betegnelsen har vært i bruk siden tidlig 1900-tallet.<ref>''Fremtiden 1915., 06.}} {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_fremtiden_null_null_19150614_11_133_1}}.</ref><ref>''Eidsiva 1920., 03.}} {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_eidsiva_null_null_19200312_12_20_1}}.</ref> I tillegg omfatter betegnelsen mindre byer som [[Brumunddal]] og [[Moelv]], samt flere tettsteder på begge sider av innsjøen. Samlet utgjør disse kommunene det som kalles Mjøsregionen eller Mjøsbyregionen.		Begrepet Mjøsbyene oppsto som en fellesbetegnelse for de tre største byene på henholdsvis hver sin side av Mjøsa: Hamar i sørøst, Gjøvik i nordvest og Lillehammer i nord. Betegnelsen har vært i bruk siden tidlig 1900-tallet.<ref>''Fremtiden 1915.06.14''. 19150614. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_fremtiden_null_null_19150614_11_133_1}}.</ref><ref>''Eidsiva 1920.03.12''. 19200312. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_eidsiva_null_null_19200312_12_20_1}}.</ref> I tillegg omfatter betegnelsen mindre byer som [[Brumunddal]] og [[Moelv]], samt flere tettsteder på begge sider av innsjøen. Samlet utgjør disse kommunene det som kalles Mjøsregionen eller Mjøsbyregionen.

	===Mjøsbyregionen som flerkjerneby===		===Mjøsbyregionen som flerkjerneby===

Cnyborg: Teksterstatting – «([0-9]{4}\.)([0-9]{2}\.)([0-9]{2}\W\W\.)\s([0-9]{8}\.)» til «$1, $2}}»

2026-02-25T08:43:49Z

Teksterstatting – «([0-9]{4}\.)([0-9]{2}\.)([0-9]{2}\W\W\.)\s([0-9]{8}\.)» til «$1, $2}}»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2026 kl. 08:43
Linje 6:		Linje 6:

	==Historie og begrepsutvikling==		==Historie og begrepsutvikling==
	Begrepet Mjøsbyene oppsto som en fellesbetegnelse for de tre største byene på henholdsvis hver sin side av Mjøsa: Hamar i sørøst, Gjøvik i nordvest og Lillehammer i nord. Betegnelsen har vært i bruk siden tidlig 1900-tallet.<ref>''Fremtiden 1915.06.~~14''. 19150614.~~ {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_fremtiden_null_null_19150614_11_133_1}}.</ref><ref>''Eidsiva 1920.03.~~12''. 19200312.~~ {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_eidsiva_null_null_19200312_12_20_1}}.</ref> I tillegg omfatter betegnelsen mindre byer som [[Brumunddal]] og [[Moelv]], samt flere tettsteder på begge sider av innsjøen. Samlet utgjør disse kommunene det som kalles Mjøsregionen eller Mjøsbyregionen.		Begrepet Mjøsbyene oppsto som en fellesbetegnelse for de tre største byene på henholdsvis hver sin side av Mjøsa: Hamar i sørøst, Gjøvik i nordvest og Lillehammer i nord. Betegnelsen har vært i bruk siden tidlig 1900-tallet.<ref>''Fremtiden 1915., 06.}} {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_fremtiden_null_null_19150614_11_133_1}}.</ref><ref>''Eidsiva 1920., 03.}} {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_eidsiva_null_null_19200312_12_20_1}}.</ref> I tillegg omfatter betegnelsen mindre byer som [[Brumunddal]] og [[Moelv]], samt flere tettsteder på begge sider av innsjøen. Samlet utgjør disse kommunene det som kalles Mjøsregionen eller Mjøsbyregionen.

	===Mjøsbyregionen som flerkjerneby===		===Mjøsbyregionen som flerkjerneby===

Aslak Kittelsen på 14. nov. 2025 kl. 13:11

2025-11-14T13:11:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. nov. 2025 kl. 13:11
Linje 147:		Linje 147:
	[[Kategori:Ringsaker kommune]]		[[Kategori:Ringsaker kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}
			{{ikke koord}}

Simen1995: /* Forslag om kommunesammenslåing */

2025-06-01T12:30:24Z

Forslag om kommunesammenslåing

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jun. 2025 kl. 12:30
Linje 113:		Linje 113:
	Professor [[Jørn Rattsø]] har i 2014 argumentert for at Hamar, Lillehammer og Gjøvik burde fusjonere til én stor kommune under navnet '''Mjøsbyen<ref>''[https://www.nrk.no/innlandet/_-mjosbyene-bor-sla-seg-sammen-1.11751222 Mjøsbyene bør slå seg sammen], NRK Innlandet, publisert 01.06.2014''</ref>'''. Ifølge Rattsø ville en slik sammenslåing gitt følgende effekter:		Professor [[Jørn Rattsø]] har i 2014 argumentert for at Hamar, Lillehammer og Gjøvik burde fusjonere til én stor kommune under navnet '''Mjøsbyen<ref>''[https://www.nrk.no/innlandet/_-mjosbyene-bor-sla-seg-sammen-1.11751222 Mjøsbyene bør slå seg sammen], NRK Innlandet, publisert 01.06.2014''</ref>'''. Ifølge Rattsø ville en slik sammenslåing gitt følgende effekter:

	*'''Befolkningsstørrelse:''' Samlet ville ~~kommunene~~ ha rundt '''200 000 innbyggere''', noe som ville gjort den nye kommunen til '''Norges sjette største''' bykommune.		*'''Befolkningsstørrelse:''' Samlet ville kommunen ha rundt '''200 000 innbyggere''', noe som ville gjort den nye kommunen til '''Norges sjette største''' bykommune.
	* '''Attraktivitet:''' Større regioner klarer lettere å tiltrekke unge, høyt utdannede mennesker og avanserte bedrifter. Rattsø mente at de tre byene, hver for seg, var for små til å hevde seg nasjonalt i konkurransen om arbeidskraft og investeringer.		* '''Attraktivitet:''' Større regioner klarer lettere å tiltrekke unge, høyt utdannede mennesker og avanserte bedrifter. Rattsø mente at de tre byene, hver for seg, var for små til å hevde seg nasjonalt i konkurransen om arbeidskraft og investeringer.

Simen1995: /* Forslag om kommunesammenslåing */

2025-06-01T12:30:11Z

Forslag om kommunesammenslåing

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jun. 2025 kl. 12:30
Linje 113:		Linje 113:
	Professor [[Jørn Rattsø]] har i 2014 argumentert for at Hamar, Lillehammer og Gjøvik burde fusjonere til én stor kommune under navnet '''Mjøsbyen<ref>''[https://www.nrk.no/innlandet/_-mjosbyene-bor-sla-seg-sammen-1.11751222 Mjøsbyene bør slå seg sammen], NRK Innlandet, publisert 01.06.2014''</ref>'''. Ifølge Rattsø ville en slik sammenslåing gitt følgende effekter:		Professor [[Jørn Rattsø]] har i 2014 argumentert for at Hamar, Lillehammer og Gjøvik burde fusjonere til én stor kommune under navnet '''Mjøsbyen<ref>''[https://www.nrk.no/innlandet/_-mjosbyene-bor-sla-seg-sammen-1.11751222 Mjøsbyene bør slå seg sammen], NRK Innlandet, publisert 01.06.2014''</ref>'''. Ifølge Rattsø ville en slik sammenslåing gitt følgende effekter:

	*'''Befolkningsstørrelse:''' Samlet ville ~~de tre byene hatt~~ rundt '''200 000 innbyggere''', noe som ville gjort den nye kommunen til '''Norges sjette største''' bykommune.		*'''Befolkningsstørrelse:''' Samlet ville kommunene ha rundt '''200 000 innbyggere''', noe som ville gjort den nye kommunen til '''Norges sjette største''' bykommune.
	* '''Attraktivitet:''' Større regioner klarer lettere å tiltrekke unge, høyt utdannede mennesker og avanserte bedrifter. Rattsø mente at de tre byene, hver for seg, var for små til å hevde seg nasjonalt i konkurransen om arbeidskraft og investeringer.		* '''Attraktivitet:''' Større regioner klarer lettere å tiltrekke unge, høyt utdannede mennesker og avanserte bedrifter. Rattsø mente at de tre byene, hver for seg, var for små til å hevde seg nasjonalt i konkurransen om arbeidskraft og investeringer.

Simen1995: /* Transport og kommunikasjon */

2025-05-31T17:47:35Z

Transport og kommunikasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2025 kl. 17:47
Linje 101:		Linje 101:
	*'''Biri''', '''Mjøsbrua'''-området, [[Skreia]], [[Kapp]], [[Lena]], [[Raufoss]], [[Ottestad]], [[Stange (tettsted)\|Stange]], '''Øyer''' og '''[[Furnes]]'''.		*'''Biri''', '''Mjøsbrua'''-området, [[Skreia]], [[Kapp]], [[Lena]], [[Raufoss]], [[Ottestad]], [[Stange (tettsted)\|Stange]], '''Øyer''' og '''[[Furnes]]'''.

	==Transport ~~og kommunikasjon~~==		==Transport==
	Mjøsbyene har et godt utbygd transportnett som binder regionen sammen internt og med resten av landet:		Mjøsbyene har et godt utbygd transportnett som binder regionen sammen internt og med resten av landet:

Simen1995 på 31. mai 2025 kl. 17:41

2025-05-31T17:41:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2025 kl. 17:41
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Mjøsbyene.png\|Mjøsbyene. Hamar øverst, Lillehammer til venstre, og Gjøvik til høyre.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Mjøsbyene.png\|Mjøsbyene. Hamar øverst, Lillehammer til venstre, og Gjøvik til høyre.}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Mjøsbrua.jpg\|Mjøsbrua sett fra den vestlige bredden av Mjøsa.}}		{{thumb\|Mjøsbrua.jpg\|Mjøsbrua sett fra den vestlige bredden av Mjøsa.}}
			<onlyinclude>
	'''Mjøsbyene''' er en fellesbetegnelse på de tre byene [[Hamar]], [[Gjøvik (tettsted)\|Gjøvik]] og [[Lillehammer]], samt omkringliggende «småbyer» og tettsteder, som samlet utgjør en byregion rundt Norges største innsjø, [[Mjøsa]], i [[Innlandet fylke]]. Begrepet brukes både om selve byene og om den bredere byregionen (Mjøsbyregionen).		'''Mjøsbyene''' er en fellesbetegnelse på de tre byene [[Hamar]], [[Gjøvik (tettsted)\|Gjøvik]] og [[Lillehammer]], samt omkringliggende «småbyer» og tettsteder, som samlet utgjør en byregion rundt Norges største innsjø, [[Mjøsa]], i [[Innlandet fylke]]. Begrepet brukes både om selve byene og om den bredere byregionen (Mjøsbyregionen).
			</onlyinclude>

	==Historie og begrepsutvikling==		==Historie og begrepsutvikling==
Linje 10:		Linje 11:
	I Storbymeldingen fra 2002 ble Mjøsbyregionen definert som én av 16 by- og storbyregioner, med en avgrensning til ti kommuner. Denne avgrensningen var basert på felles arbeidsmarked, bosettingsstruktur og funksjonelle bånd rundt Mjøsa. I 2002 hadde regionen 174 316 innbyggere, og dette ble fremskrevet til om lag 179 000 i 2010. Per 2021 var folketallet i regionen økt til 193 437.		I Storbymeldingen fra 2002 ble Mjøsbyregionen definert som én av 16 by- og storbyregioner, med en avgrensning til ti kommuner. Denne avgrensningen var basert på felles arbeidsmarked, bosettingsstruktur og funksjonelle bånd rundt Mjøsa. I 2002 hadde regionen 174 316 innbyggere, og dette ble fremskrevet til om lag 179 000 i 2010. Per 2021 var folketallet i regionen økt til 193 437.

	==Geografisk avgrensning==		== Geografisk avgrensning==

	===Innsjøen Mjøsa===		===Innsjøen Mjøsa===
	Mjøsa er Norges største innsjø, med et areal på 365 km², en lengde på 117 km og en største bredde på 9 km. Innsjøen fungerer som den naturlige akse for byene Hamar, Gjøvik og Lillehammer, samt en rekke mindre tettsteder og bygdesentre på begge sider av vannet.		Mjøsa er Norges største innsjø, med et areal på 365 km², en lengde på 117 km og en største bredde på 9 km. Innsjøen fungerer som den naturlige akse for byene Hamar, Gjøvik og Lillehammer, samt en rekke mindre tettsteder og bygdesentre på begge sider av vannet.

	===Kommuner i Mjøsbyregionen===		=== Kommuner i Mjøsbyregionen===
	I Storbymeldinga fra 2002 ble Mjøsbyregionen formelt definert til ti kommuner. Tabellen under viser kommunene i 2002, befolkningen samme år, og befolkningsutviklingen frem til 2025.<ref>''Statisisk Sentralbyrå - [https://www.ssb.no/kommunefakta Kommunefakta]''</ref>		I Storbymeldinga fra 2002 ble Mjøsbyregionen formelt definert til ti kommuner. Tabellen under viser kommunene i 2002, befolkningen samme år, og befolkningsutviklingen frem til 2025.<ref>''Statisisk Sentralbyrå - [https://www.ssb.no/kommunefakta Kommunefakta]''</ref>
	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"
Linje 22:		Linje 23:
	!Befolkning 2010		!Befolkning 2010
	!Befolkning 2021		!Befolkning 2021
	!Befolkning 2025		! Befolkning 2025
	\|-		\|-
	\|[[Hamar kommune\|Hamar]]		\|[[Hamar kommune\|Hamar]]
Linje 30:		Linje 31:
	\|33 516		\|33 516
	\|-		\|-
	\|[[Lillehammer kommune\|Lillehammer]]		\| [[Lillehammer kommune\|Lillehammer]]
	\|24 796		\|24 796
	\|25 964		\|25 964
Linje 36:		Linje 37:
	\|29 022		\|29 022
	\|-		\|-
	\|[[Gjøvik kommune\|Gjøvik]]		\| [[Gjøvik kommune\|Gjøvik]]
	\|27 093		\|27 093
	\|28 109		\|28 109
Linje 44:		Linje 45:
	\|[[Ringsaker kommune\|Ringsaker]]		\|[[Ringsaker kommune\|Ringsaker]]
	\|31 701		\|31 701
	\|32 396		\| 32 396
	\|34 897		\|34 897
	\|35 896		\|35 896
	\|-		\|-
	\|[[Løten kommune\|Løten]]		\|[[Løten kommune\|Løten]]
Linje 52:		Linje 53:
	\|7 422		\|7 422
	\|7 625		\|7 625
	\|7 929		\| 7 929
	\|-		\|-
	\|[[Stange kommune\|Stange]]		\|[[Stange kommune\|Stange]]
	\|18 030		\|18 030
	\|18 438		\|18 438
	\|21 072		\|21 072
	\|21 740		\|21 740
Linje 70:		Linje 71:
	\|6 149		\|6 149
	\|6 023		\|6 023
	\|6 172		\|6 172
	\|-		\|-
	\|[[Østre Toten kommune\|Østre Toten]]		\|[[Østre Toten kommune\|Østre Toten]]
	\|14 167		\|14 167
	\|14 221		\|14 221
	\|14 871		\|14 871
	\|14 811		\|14 811
	\|-		\|-
	\|[[Vestre Toten kommune\|Vestre Toten]]		\|[[Vestre Toten kommune\|Vestre Toten]]
Linje 82:		Linje 83:
	\|13 417		\|13 417
	\|13 459		\|13 459
	\|13 652		\|13 652
	\|}		\|}
	'''Merknad:''' Selv om Mjøsbyen-begrepet spesielt sikter til Hamar, Gjøvik og Lillehammer, omfatter Mjøsbyregionen også distriktene på begge sider av Mjøsa, der flere tettsteder inngår i regionens funksjonelle struktur.		'''Merknad:''' Selv om Mjøsbyen-begrepet spesielt sikter til Hamar, Gjøvik og Lillehammer, omfatter Mjøsbyregionen også distriktene på begge sider av Mjøsa, der flere tettsteder inngår i regionens funksjonelle struktur.

	==Byene og Tettestedene==		== Byene og Tettestedene==

	===Hovedbyene===		===Hovedbyene===
Linje 105:		Linje 106:
	*'''Vegforbindelser''': [[Europavei 6]] (E6) går gjennom regionen langs Mjøsas østre bredd, med av- og påkjøringsmuligheter ved hovedbyene. [[Riksvei 4]] og [[Riksveg 25\|Riksvei 25]] kobler mindre tettsteder til hovedveinettet.		*'''Vegforbindelser''': [[Europavei 6]] (E6) går gjennom regionen langs Mjøsas østre bredd, med av- og påkjøringsmuligheter ved hovedbyene. [[Riksvei 4]] og [[Riksveg 25\|Riksvei 25]] kobler mindre tettsteder til hovedveinettet.
	*'''Bruforbindelse''': [[Mjøsbrua]], ferdigstilt i 1985, forbinder kommunene Ringsaker (Moelv/Biri-siden) og Gjøvik-siden, noe som markant reduserte reisetidene mellom Hamar/Lillehammer og Gjøvik-regionen.		*'''Bruforbindelse''': [[Mjøsbrua]], ferdigstilt i 1985, forbinder kommunene Ringsaker (Moelv/Biri-siden) og Gjøvik-siden, noe som markant reduserte reisetidene mellom Hamar/Lillehammer og Gjøvik-regionen.
	*'''Jernbane''': Regionens tre byer har alle jernbaneforbindelse til [[Oslo]] via [[Dovrebanen]] (Gjøvik og Lillehammer har også nattogtrafikk). To av byene (Hamar og Lillehammer) har togforbindelse mot [[Trondheim]] via Dovrebanen, mens Gjøvik betjenes av [[Gjøvikbanen]] som har forbindelse til [[Oslo Sentralstasjon\|Oslo S]].		*'''Jernbane''': Regionens tre byer har alle jernbaneforbindelse til [[Oslo]] via [[Dovrebanen]] (Gjøvik og Lillehammer har også nattogtrafikk). To av byene (Hamar og Lillehammer) har togforbindelse mot [[Trondheim]] via Dovrebanen, mens Gjøvik betjenes av [[Gjøvikbanen]] som har forbindelse til [[Oslo Sentralstasjon\|Oslo S]].

	*'''Vanntransport''': [[Skibladner\|DS «Skibladner»]], ofte kalt «Mjøsas hvite svane», har sitt hjemmehavn i Gjøvik og trafikkerer strekningen Gjøvik–Hamar–Lillehammer i sommerhalvåret, noe som gir både turist- og lokalpassasjerer et maritimt tilbud på innsjøen.		*'''Vanntransport''': [[Skibladner\|DS «Skibladner»]], ofte kalt «Mjøsas hvite svane», har sitt hjemmehavn i Gjøvik og trafikkerer strekningen Gjøvik–Hamar–Lillehammer i sommerhalvåret, noe som gir både turist- og lokalpassasjerer et maritimt tilbud på innsjøen.

	==Forslag om kommunesammenslåing==		==Forslag om kommunesammenslåing==
	Professor [[Jørn Rattsø]] har i 2014 argumentert for at Hamar, Lillehammer og Gjøvik burde fusjonere til én stor kommune under navnet '''Mjøsbyen<ref>''[https://www.nrk.no/innlandet/_-mjosbyene-bor-sla-seg-sammen-1.11751222 Mjøsbyene bør slå seg sammen], NRK Innlandet, publisert 01.06.2014''</ref>'''. Ifølge Rattsø ville en slik sammenslåing gitt følgende effekter:		Professor [[Jørn Rattsø]] har i 2014 argumentert for at Hamar, Lillehammer og Gjøvik burde fusjonere til én stor kommune under navnet '''Mjøsbyen<ref>''[https://www.nrk.no/innlandet/_-mjosbyene-bor-sla-seg-sammen-1.11751222 Mjøsbyene bør slå seg sammen], NRK Innlandet, publisert 01.06.2014''</ref>'''. Ifølge Rattsø ville en slik sammenslåing gitt følgende effekter:

	*'''Befolkningsstørrelse:''' Samlet ville de tre byene hatt rundt '''200 000 innbyggere''', noe som ville gjort den nye kommunen til '''Norges sjette største''' bykommune.		*'''Befolkningsstørrelse:''' Samlet ville de tre byene hatt rundt '''200 000 innbyggere''', noe som ville gjort den nye kommunen til '''Norges sjette største''' bykommune.
	*'''Attraktivitet:''' Større regioner klarer lettere å tiltrekke unge, høyt utdannede mennesker og avanserte bedrifter. Rattsø mente at de tre byene, hver for seg, var for små til å hevde seg nasjonalt i konkurransen om arbeidskraft og investeringer.		* '''Attraktivitet:''' Større regioner klarer lettere å tiltrekke unge, høyt utdannede mennesker og avanserte bedrifter. Rattsø mente at de tre byene, hver for seg, var for små til å hevde seg nasjonalt i konkurransen om arbeidskraft og investeringer.

	*'''Felles arbeidsmarked:''' Når man anerkjenner at området allerede fungerer som ett felles arbeidsmarked, ville en formell sammenslåing kunne styrke offentlige tjenester, effektivisere administrasjon og gi klarere økonomiske muskler til utvikling.		*'''Felles arbeidsmarked:''' Når man anerkjenner at området allerede fungerer som ett felles arbeidsmarked, ville en formell sammenslåing kunne styrke offentlige tjenester, effektivisere administrasjon og gi klarere økonomiske muskler til utvikling.
Linje 124:		Linje 125:

	==Mjøsbyen-prosjektet==		==Mjøsbyen-prosjektet==
	I april 2017 besluttet de daværende fylkestingene i Hedmark og Oppland å etablere en felles areal- og transportstrategi under navnet Mjøsbyen<ref>''[https://www.mjosbyen.no/hva-er-mjosbyen/ «Hva er Mjøsbyen?»] Mjøsbyen, april 2020.''</ref>. Hensikten var å skape en felles utviklingsarena for bærekraftig areal- og transportplanlegging i hele Mjøsaregionen. I tillegg har Fylkesmannen i Innlandet, [[Statens vegvesen]], '''[[Jernbanedirektoratet]]''' og de to fylkeskommunene (Hedmark og Oppland, senere Innlandet) vært aktive bidragsytere. Mjøsbyen-strategien har tre hovedmål:		I april 2017 besluttet de daværende fylkestingene i Hedmark og Oppland å etablere en felles areal- og transportstrategi under navnet Mjøsbyen<ref>''[https://www.mjosbyen.no/hva-er-mjosbyen/ «Hva er Mjøsbyen?»] Mjøsbyen, april 2020.''</ref>. Hensikten var å skape en felles utviklingsarena for bærekraftig areal- og transportplanlegging i hele Mjøsaregionen. I tillegg har Fylkesmannen i Innlandet, [[Statens vegvesen]], '''[[Jernbanedirektoratet]]''' og de to fylkeskommunene (Hedmark og Oppland, senere Innlandet) vært aktive bidragsytere. Mjøsbyen-strategien har tre hovedmål:

	*Utvikle Mjøsbyen til et mer attraktivt og funksjonelt bo- og arbeidsmarked, der de flerkjernete by- og tettstedsområdene utnytter sine samlede ressurser til vekst og forutsigbarhet.		*Utvikle Mjøsbyen til et mer attraktivt og funksjonelt bo- og arbeidsmarked, der de flerkjernete by- og tettstedsområdene utnytter sine samlede ressurser til vekst og forutsigbarhet.
Linje 145:		Linje 146:
	[[Kategori:Gjøvik kommune]]		[[Kategori:Gjøvik kommune]]
	[[Kategori:Ringsaker kommune]]		[[Kategori:Ringsaker kommune]]
			{{bm}}

Simen1995: /* Mjøsbyregionen som flerkjerneby */

2025-05-31T17:22:47Z

Mjøsbyregionen som flerkjerneby

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2025 kl. 17:22
Linje 8:		Linje 8:

	===Mjøsbyregionen som flerkjerneby===		===Mjøsbyregionen som flerkjerneby===
	I Storbymeldingen fra 2002 ble Mjøsbyregionen definert som én av 16 by- og storbyregioner ~~i Norge~~, med en avgrensning til ti kommuner. Denne avgrensningen var basert på felles arbeidsmarked, bosettingsstruktur og funksjonelle bånd rundt Mjøsa. I 2002 hadde regionen 174 316 innbyggere, og dette ble fremskrevet til om lag 179 000 i 2010. Per 2021 var folketallet i regionen økt til 193 437.		I Storbymeldingen fra 2002 ble Mjøsbyregionen definert som én av 16 by- og storbyregioner, med en avgrensning til ti kommuner. Denne avgrensningen var basert på felles arbeidsmarked, bosettingsstruktur og funksjonelle bånd rundt Mjøsa. I 2002 hadde regionen 174 316 innbyggere, og dette ble fremskrevet til om lag 179 000 i 2010. Per 2021 var folketallet i regionen økt til 193 437.

	==Geografisk avgrensning==		==Geografisk avgrensning==

Simen1995: Ny side: {{thumb|Mjøsbyene.png|Mjøsbyene. Hamar øverst, Lillehammer til venstre, og Gjøvik til høyre.}} {{thumb|Mjøsbrua.jpg|Mjøsbrua sett fra den vestlige bredden av Mjøsa.}} '''Mjøsbyene''' er en fellesbetegnelse på de tre byene Hamar, Gjøvik og Lillehammer, samt omkringliggende «småbyer» og tettsteder, som samlet utgjør en byregion rundt Norges største innsjø, Mjøsa, i Innlandet fylke. Begrepet brukes både om selve byene og om de…

2025-05-31T17:21:24Z

Ny side: {{thumb|Mjøsbyene.png|Mjøsbyene. Hamar øverst, Lillehammer til venstre, og Gjøvik til høyre.}} {{thumb|Mjøsbrua.jpg|Mjøsbrua sett fra den vestlige bredden av Mjøsa.}} '''Mjøsbyene''' er en fellesbetegnelse på de tre byene Hamar, Gjøvik og Lillehammer, samt omkringliggende «småbyer» og tettsteder, som samlet utgjør en byregion rundt Norges største innsjø, Mjøsa, i Innlandet fylke. Begrepet brukes både om selve byene og om de…

Ny side

{{thumb|Mjøsbyene.png|Mjøsbyene. Hamar øverst, Lillehammer til venstre, og Gjøvik til høyre.}}
{{thumb|Mjøsbrua.jpg|Mjøsbrua sett fra den vestlige bredden av Mjøsa.}}

'''Mjøsbyene''' er en fellesbetegnelse på de tre byene [[Hamar]], [[Gjøvik (tettsted)|Gjøvik]] og [[Lillehammer]], samt omkringliggende «småbyer» og tettsteder, som samlet utgjør en byregion rundt Norges største innsjø, [[Mjøsa]], i [[Innlandet fylke]]. Begrepet brukes både om selve byene og om den bredere byregionen (Mjøsbyregionen).

==Historie og begrepsutvikling==
Begrepet Mjøsbyene oppsto som en fellesbetegnelse for de tre største byene på henholdsvis hver sin side av Mjøsa: Hamar i sørøst, Gjøvik i nordvest og Lillehammer i nord. Betegnelsen har vært i bruk siden tidlig 1900-tallet.<ref>''Fremtiden 1915.06.14''. 19150614. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_fremtiden_null_null_19150614_11_133_1}}.</ref><ref>''Eidsiva 1920.03.12''. 19200312. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_eidsiva_null_null_19200312_12_20_1}}.</ref> I tillegg omfatter betegnelsen mindre byer som [[Brumunddal]] og [[Moelv]], samt flere tettsteder på begge sider av innsjøen. Samlet utgjør disse kommunene det som kalles Mjøsregionen eller Mjøsbyregionen.

===Mjøsbyregionen som flerkjerneby===
I Storbymeldingen fra 2002 ble Mjøsbyregionen definert som én av 16 by- og storbyregioner i Norge, med en avgrensning til ti kommuner. Denne avgrensningen var basert på felles arbeidsmarked, bosettingsstruktur og funksjonelle bånd rundt Mjøsa. I 2002 hadde regionen 174 316 innbyggere, og dette ble fremskrevet til om lag 179 000 i 2010. Per 2021 var folketallet i regionen økt til 193 437.

==Geografisk avgrensning==

===Innsjøen Mjøsa===
Mjøsa er Norges største innsjø, med et areal på 365 km², en lengde på 117 km og en største bredde på 9 km. Innsjøen fungerer som den naturlige akse for byene Hamar, Gjøvik og Lillehammer, samt en rekke mindre tettsteder og bygdesentre på begge sider av vannet.

===Kommuner i Mjøsbyregionen===
I Storbymeldinga fra 2002 ble Mjøsbyregionen formelt definert til ti kommuner. Tabellen under viser kommunene i 2002, befolkningen samme år, og befolkningsutviklingen frem til 2025.<ref>''Statisisk Sentralbyrå - [https://www.ssb.no/kommunefakta Kommunefakta]''</ref>
{| class="wikitable"
!Kommune
!Befolkning 2002
!Befolkning 2010
!Befolkning 2021
!Befolkning 2025
|-
|[[Hamar kommune|Hamar]]
|26 952
|27 623
|31 509
|33 516
|-
|[[Lillehammer kommune|Lillehammer]]
|24 796
|25 964
|28 493
|29 022
|-
|[[Gjøvik kommune|Gjøvik]]
|27 093
|28 109
|30 395
|31 188
|-
|[[Ringsaker kommune|Ringsaker]]
|31 701
|32 396
|34 897
|35 896
|-
|[[Løten kommune|Løten]]
|7 292
|7 422
|7 625
|7 929
|-
|[[Stange kommune|Stange]]
|18 030
|18 438
|21 072
|21 740
|-
|[[Øyer]]
|4 924
|5 214
|5 093
|5 127
|-
|[[Gausdal kommune|Gausdal]]
|6 192
|6 149
|6 023
|6 172
|-
|[[Østre Toten kommune|Østre Toten]]
|14 167
|14 221
|14 871
|14 811
|-
|[[Vestre Toten kommune|Vestre Toten]]
|13 169
|13 417
|13 459
|13 652
|}
'''Merknad:''' Selv om Mjøsbyen-begrepet spesielt sikter til Hamar, Gjøvik og Lillehammer, omfatter Mjøsbyregionen også distriktene på begge sider av Mjøsa, der flere tettsteder inngår i regionens funksjonelle struktur.

==Byene og Tettestedene==

===Hovedbyene===

*'''Hamar''' er den største av de tre byene, og er fylkeshovedstad i [[Innlandet fylke]].
*'''Gjøvik''' ligger på vestbredden av Mjøsa, kjent som «Den hvite by ved Mjøsa».
*'''Lillehammer''' ligger ved den nordlige enden av Mjøsa. Byen er kjent internasjonalt for å ha vært arrangør av [[OL på Lillehammer 1994|vinter-OL i 1994]].

===Småbyer og tettsteder===
Ved siden av de tre hovedbyene inngår flere «småbyer» og tettsteder i regionen, som delvis fungerer som forsteder eller regionale servicepunkter. De mest sentrale er:

*'''Brumunddal''' (Ringsaker kommune) og '''Moelv''' (Ringsaker), som begge ligger på østsiden av Mjøsa og har vokst frem som lokale handels- og servicesentre.
*'''Biri''', '''Mjøsbrua'''-området, [[Skreia]], [[Kapp]], [[Lena]], [[Raufoss]], [[Ottestad]], [[Stange (tettsted)|Stange]], '''Øyer''' og '''[[Furnes]]'''.

==Transport og kommunikasjon==
Mjøsbyene har et godt utbygd transportnett som binder regionen sammen internt og med resten av landet:

*'''Vegforbindelser''': [[Europavei 6]] (E6) går gjennom regionen langs Mjøsas østre bredd, med av- og påkjøringsmuligheter ved hovedbyene. [[Riksvei 4]] og [[Riksveg 25|Riksvei 25]] kobler mindre tettsteder til hovedveinettet.
*'''Bruforbindelse''': [[Mjøsbrua]], ferdigstilt i 1985, forbinder kommunene Ringsaker (Moelv/Biri-siden) og Gjøvik-siden, noe som markant reduserte reisetidene mellom Hamar/Lillehammer og Gjøvik-regionen.
*'''Jernbane''': Regionens tre byer har alle jernbaneforbindelse til [[Oslo]] via [[Dovrebanen]] (Gjøvik og Lillehammer har også nattogtrafikk). To av byene (Hamar og Lillehammer) har togforbindelse mot [[Trondheim]] via Dovrebanen, mens Gjøvik betjenes av [[Gjøvikbanen]] som har forbindelse til [[Oslo Sentralstasjon|Oslo S]].

*'''Vanntransport''': [[Skibladner|DS «Skibladner»]], ofte kalt «Mjøsas hvite svane», har sitt hjemmehavn i Gjøvik og trafikkerer strekningen Gjøvik–Hamar–Lillehammer i sommerhalvåret, noe som gir både turist- og lokalpassasjerer et maritimt tilbud på innsjøen.

==Forslag om kommunesammenslåing==
Professor [[Jørn Rattsø]] har i 2014 argumentert for at Hamar, Lillehammer og Gjøvik burde fusjonere til én stor kommune under navnet '''Mjøsbyen<ref>''[https://www.nrk.no/innlandet/_-mjosbyene-bor-sla-seg-sammen-1.11751222 Mjøsbyene bør slå seg sammen], NRK Innlandet, publisert 01.06.2014''</ref>'''. Ifølge Rattsø ville en slik sammenslåing gitt følgende effekter:

*'''Befolkningsstørrelse:''' Samlet ville de tre byene hatt rundt '''200 000 innbyggere''', noe som ville gjort den nye kommunen til '''Norges sjette største''' bykommune.
*'''Attraktivitet:''' Større regioner klarer lettere å tiltrekke unge, høyt utdannede mennesker og avanserte bedrifter. Rattsø mente at de tre byene, hver for seg, var for små til å hevde seg nasjonalt i konkurransen om arbeidskraft og investeringer.

*'''Felles arbeidsmarked:''' Når man anerkjenner at området allerede fungerer som ett felles arbeidsmarked, ville en formell sammenslåing kunne styrke offentlige tjenester, effektivisere administrasjon og gi klarere økonomiske muskler til utvikling.

I samme NRK-artikkel uttalte flere ordførere sine synspunkter på idéen:

*'''Bjørn Iddberg''' (Gjøvik): «Det er en svært spennende idé. Vi har allerede et godt samarbeid mellom de tre byene, og også mot Ringsaker.»
*'''Morten Aspeli''' (Hamar): Var mer spørrende, ønsket å se nærmere på hvilken størrelse en kommune må ha for å levere gode tjenester.
*'''Espen Johnsen''' (Lillehammer): Mente at forslaget var «i samsvar med hvordan man tenker rundt Mjøsa for tida» og fremhevet allerede eksisterende samarbeid, både mellom byene og med nabokommuner.

==Mjøsbyen-prosjektet==
I april 2017 besluttet de daværende fylkestingene i Hedmark og Oppland å etablere en felles areal- og transportstrategi under navnet Mjøsbyen<ref>''[https://www.mjosbyen.no/hva-er-mjosbyen/ «Hva er Mjøsbyen?»] Mjøsbyen, april 2020.''</ref>. Hensikten var å skape en felles utviklingsarena for bærekraftig areal- og transportplanlegging i hele Mjøsaregionen. I tillegg har Fylkesmannen i Innlandet, [[Statens vegvesen]], '''[[Jernbanedirektoratet]]''' og de to fylkeskommunene (Hedmark og Oppland, senere Innlandet) vært aktive bidragsytere. Mjøsbyen-strategien har tre hovedmål:

*Utvikle Mjøsbyen til et mer attraktivt og funksjonelt bo- og arbeidsmarked, der de flerkjernete by- og tettstedsområdene utnytter sine samlede ressurser til vekst og forutsigbarhet.
*Sikre at transportsystemet knytter regionens tre hovedbyer og omkringliggende tettsteder bedre sammen, samtidig som man styrker forbindelsene mot andre deler av landet.

*Fremme klimanøytralitet ved å prioritere “grønne reiser”, der kollektivtransport, gang- og sykkelveier forbedres, og godstransport organiseres mer miljøvennlig.

==Kilder==

*''[https://no.wikipedia.org/wiki/Mj%C3%B8sbyregionen Mjøsbyregionen] – Wikipedia''
*''[https://no.wikipedia.org/wiki/Mj%C3%B8sbyene Mjøsbyene] - Wikipedia''

==Referanser==
<references />

[[Kategori:Innlandet fylke]]
[[Kategori:Mjøsa]]
[[Kategori:Lillehammer kommune]]
[[Kategori:Hamar kommune]]
[[Kategori:Gjøvik kommune]]
[[Kategori:Ringsaker kommune]]