Moen-saken - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «{{reflist}}» til «»

2025-06-10T08:42:36Z

Teksterstatting – «{{reflist}}» til «<references />»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jun. 2025 kl. 08:42
Linje 85:		Linje 85:
	== Referanser ==		== Referanser ==

	~~{{reflist}}~~		<references />

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==

Kallrustad: korr.

2024-12-04T09:50:09Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. des. 2024 kl. 09:50
Linje 61:		Linje 61:
	Utvalget mente å ha funnet flere ting som brøt med objektivitetsprinsippet, og som kan ha medvirka til at det kom en falsk tilståelse. Dette var særlig press under avhør, press mot vitner for å få de forklaringene politiet ønska, undertrykking eller tilsidesetting av bevis som talte for siktedes uskyld og å la dokumenter som talte for hans uskyld forsvinne fra saksmappa. Utvalget opplevde at flere aktører i saken ga uttrykk for sterk overbevisning om Moens skyld, uten at de kunne sies å ha objektive grunner til dette. To bevis som talte for Moens uskyld ble ikke framlagt i retten, og dokumenter som var klart relevante for vurdering av skyldspørsmålet ble arkivert som såkalte 0-dokumenter. Dette er dokumenter som antas å ikke ha noen verdi den ene eller andre veien, og som ikke legges ved når sakens dokumenter oversendes til forsvarer. Dermed var ikke Moens forsvarer klar over at det fantes viktige dokumenter som kunne hjulpet klienten. Bruken av 0-dokumenter er nødvendig i en større etterforskning, der man ofte vil følge opp mye som viser seg å være blindspor, og som bare vil gjøre det vanskeligere å sette seg inn i saken. Men ordninga skal ikke brukes for eksempel for dokumenter som direkte omtaler den siktede eller som kan peke mot en annen gjerningsperson; da må forsvarer også ha muliget til å vurdere verdien av dem. Utvalget fant at de enkelte brudd på objektivitetsprinsippet ikke var særlig grove, men at summen av de mange bruddene kunne ha hatt stor betydning for utfallet.		Utvalget mente å ha funnet flere ting som brøt med objektivitetsprinsippet, og som kan ha medvirka til at det kom en falsk tilståelse. Dette var særlig press under avhør, press mot vitner for å få de forklaringene politiet ønska, undertrykking eller tilsidesetting av bevis som talte for siktedes uskyld og å la dokumenter som talte for hans uskyld forsvinne fra saksmappa. Utvalget opplevde at flere aktører i saken ga uttrykk for sterk overbevisning om Moens skyld, uten at de kunne sies å ha objektive grunner til dette. To bevis som talte for Moens uskyld ble ikke framlagt i retten, og dokumenter som var klart relevante for vurdering av skyldspørsmålet ble arkivert som såkalte 0-dokumenter. Dette er dokumenter som antas å ikke ha noen verdi den ene eller andre veien, og som ikke legges ved når sakens dokumenter oversendes til forsvarer. Dermed var ikke Moens forsvarer klar over at det fantes viktige dokumenter som kunne hjulpet klienten. Bruken av 0-dokumenter er nødvendig i en større etterforskning, der man ofte vil følge opp mye som viser seg å være blindspor, og som bare vil gjøre det vanskeligere å sette seg inn i saken. Men ordninga skal ikke brukes for eksempel for dokumenter som direkte omtaler den siktede eller som kan peke mot en annen gjerningsperson; da må forsvarer også ha muliget til å vurdere verdien av dem. Utvalget fant at de enkelte brudd på objektivitetsprinsippet ikke var særlig grove, men at summen av de mange bruddene kunne ha hatt stor betydning for utfallet.

	Videre var utvalget kritisk til at poliets sakkyndige under etterforskninga også ble brukt som sakkyndige i ~~rettsaken~~. Dette kan føre til en for sterk binding mellom sakkyndig og påtalemyndigheten. Det ideelle er at den som analyserer beviset legger fram sine funn, og at en annen sakkyndig så tolker disse funnene for retten. Utvalget foreslo at den som har bistått politiet som rettsmedisinsk sakkyndig under etterforskning, bør anses som inhabil til å opptre i sakkyndig i retten i samme sak.		Videre var utvalget kritisk til at poliets sakkyndige under etterforskninga også ble brukt som sakkyndige i rettssaken. Dette kan føre til en for sterk binding mellom sakkyndig og påtalemyndigheten. Det ideelle er at den som analyserer beviset legger fram sine funn, og at en annen sakkyndig så tolker disse funnene for retten. Utvalget foreslo at den som har bistått politiet som rettsmedisinsk sakkyndig under etterforskning, bør anses som inhabil til å opptre i sakkyndig i retten i samme sak.

	Når det gjelder beviskravet ble det retta kritikk mot påtalemyndigheten, rettens administrator og fagdommerne. Utvalget trakk blant annet fram forskyvningen av dødstidspunktet i Sigrid-saken, det at Moen ikke hadde samme blodtype som den antatte gjerningsmannen og at Moen ikke forsto det som skjedde i retten. Utvalgets konklusjon var at slik saken var presentert i retten burde aktor lagt ned påstand om frifinnelse, rettens administrator burde ha rettleda juryen på annen måte og fagdommerne burde ha satt juryens kjennelse til side.		Når det gjelder beviskravet ble det retta kritikk mot påtalemyndigheten, rettens administrator og fagdommerne. Utvalget trakk blant annet fram forskyvningen av dødstidspunktet i Sigrid-saken, det at Moen ikke hadde samme blodtype som den antatte gjerningsmannen og at Moen ikke forsto det som skjedde i retten. Utvalgets konklusjon var at slik saken var presentert i retten burde aktor lagt ned påstand om frifinnelse, rettens administrator burde ha rettleda juryen på annen måte og fagdommerne burde ha satt juryens kjennelse til side.

Kallrustad: /* Litteratur og kilder */

2024-11-25T09:41:13Z

Litteratur og kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. nov. 2024 kl. 09:41
Linje 82:		Linje 82:

	Tore Sandberg kom med en selvkritisk uttalelse som sin egen rolle. Han refererte nemlig fra rettssakene i 1978 og 1981 som [[NRK]]-journalist. Den største reportasjen han lagde handla om hvor mye overtid politiet hadde hatt under etterforskinga, og han syntes det var ganske trøstesløst å se på sine egne innslag i ettertid.		Tore Sandberg kom med en selvkritisk uttalelse som sin egen rolle. Han refererte nemlig fra rettssakene i 1978 og 1981 som [[NRK]]-journalist. Den største reportasjen han lagde handla om hvor mye overtid politiet hadde hatt under etterforskinga, og han syntes det var ganske trøstesløst å se på sine egne innslag i ettertid.

			== Referanser ==

			{{reflist}}

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==

Kallrustad: /* Sigrid-saken */

2024-11-25T09:40:27Z

Sigrid-saken

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. nov. 2024 kl. 09:40
Linje 10:		Linje 10:
	==Sigrid-saken==		==Sigrid-saken==

	Den 11. september 1976 ble 20 år gamle Sigrid Heggheim, også hun student ved NTH, funnet drept og forsøkt voldtatt på [[Nidarvoll]] i Trondheim. Etterforskninga av saken førte ikke til noen pågripelse. I 1981 ble så Fritz Moen satt under tiltale for å ha utført også dette drapet. Det ble påpekt av forsvareren at blodet og sæden som ble funnet på åstedet ikke samsvarte med Moens blodtype, og at påtalemyndigheten forskjøv det antatte drapstidspunktet med 18–24 timer, til et tidspunkt da Moen ikke hadde alibi. På det opprinnelig antatte dødstidspunktet, som stemte med når Heggheim sist hadde blitt observert av vitner på en fest på [[Studentersamfundet (Trondheim)\|Studentersamfundet]], hadde Moen alibi.		Den 11. september 1976 ble 20 år gamle Sigrid Heggheim<ref>{{hbr-kjelde\|pc00000002433137\|Sigrid Anna Heggheim}}</ref>, også hun student ved NTH, funnet drept og forsøkt voldtatt på [[Nidarvoll]] i Trondheim. Etterforskninga av saken førte ikke til noen pågripelse. I 1981 ble så Fritz Moen satt under tiltale for å ha utført også dette drapet. Det ble påpekt av forsvareren at blodet og sæden som ble funnet på åstedet ikke samsvarte med Moens blodtype, og at påtalemyndigheten forskjøv det antatte drapstidspunktet med 18–24 timer, til et tidspunkt da Moen ikke hadde alibi. På det opprinnelig antatte dødstidspunktet, som stemte med når Heggheim sist hadde blitt observert av vitner på en fest på [[Studentersamfundet (Trondheim)\|Studentersamfundet]], hadde Moen alibi.

	Moen ble funnet skyldig, og forsvarer [[Olav Hestenes]] sa i åpen rett at han mente at det var begått et justismord. Lagmann [[Karl Solberg]] ba seg frabedt den slags uttalelser. Hestenes krevde en protokolltilførsel om lagmannens rettledning av juryen med tanke på punktet om sædfunn. Dette nekta Solberg å etterkomme. Han krevde også at lagmannen overfor juryen skulle referere den rettsmedisinske konklusjonen om at sæden ikke kunne tilhøre Moen, noe Solberg også avviste.		Moen ble funnet skyldig, og forsvarer [[Olav Hestenes]] sa i åpen rett at han mente at det var begått et justismord. Lagmann [[Karl Solberg]] ba seg frabedt den slags uttalelser. Hestenes krevde en protokolltilførsel om lagmannens rettledning av juryen med tanke på punktet om sædfunn. Dette nekta Solberg å etterkomme. Han krevde også at lagmannen overfor juryen skulle referere den rettsmedisinske konklusjonen om at sæden ikke kunne tilhøre Moen, noe Solberg også avviste.

Kallrustad: /* Torunn-saken */ HBR

2024-11-25T09:38:35Z

Torunn-saken: HBR

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. nov. 2024 kl. 09:38
Linje 4:		Linje 4:
	==Torunn-saken==		==Torunn-saken==

	Den 4. oktober 1977 ble 20 år gamle [[NTH]]-studenten Torunn Finstad fra [[Kongsberg]] meldt savna. To dager senere ble hun funnet voldtatt og drept ved [[Stavne bru]] i Trondheim.		Den 4. oktober 1977 ble 20 år gamle [[NTH]]-studenten Torunn Finstad<ref>{{hbr-kjelde\|pc00000002231766\|Torunn Finstad}}</ref> fra [[Kongsberg]] meldt savna. To dager senere ble hun funnet voldtatt og drept ved [[Stavne bru]] i Trondheim.

	Fritz Moen ble pågrepet den 7. oktober. Han tilsto i avhør den 9. oktober å ha overfalt og drept ei kvinne ved Stavne bru og å ha sparka henne ut i elva. [[Frostating lagmannsrett]] – alvorlige saker ble den gangen ført i lagmannsretten som første instans – dømte ham den 29. mai 1978 til 20 års fengsel og 10 års [[sikring (straff)\|sikring]]. Etter en anke til [[Høyesterett]] ble straffen den 15. september 1978 satt ned til 16 års fengsel og 10 års sikring.		Fritz Moen ble pågrepet den 7. oktober. Han tilsto i avhør den 9. oktober å ha overfalt og drept ei kvinne ved Stavne bru og å ha sparka henne ut i elva. [[Frostating lagmannsrett]] – alvorlige saker ble den gangen ført i lagmannsretten som første instans – dømte ham den 29. mai 1978 til 20 års fengsel og 10 års [[sikring (straff)\|sikring]]. Etter en anke til [[Høyesterett]] ble straffen den 15. september 1978 satt ned til 16 års fengsel og 10 års sikring.

	==Sigrid-saken==		==Sigrid-saken==

Kallrustad: illustrasjon

2024-11-25T09:36:25Z

illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. nov. 2024 kl. 09:36
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Fritz-Moen-1977.gif\|Fritz Moen under rekonstruksjon av Torunn-saken i 1977.\|Wikimedia Commons}}
	'''[[Moen-saken]]''' var et [[justismord]] som fant sted da [[Fritz Moen]] først ble dømt for et drap begått i [[Trondheim]] i 1978, og deretter for et drap begått samme sted i 1976. Han ble i 2004 frikjent for ett av drapene, og i 2006 for det andre. Moen døde i 2005, altså før den endelige frikjennelsen kom. Saken er det eneste kjente tilfellet i Europa av et dobbelt justismord i drapssaker. Frifinnelsene førte til at det ble nedsatt en granskningskommisjon, og det kom sterk kritikk av både politi, påtalemyndighet og domstolene.		'''[[Moen-saken]]''' var et [[justismord]] som fant sted da [[Fritz Moen]] først ble dømt for et drap begått i [[Trondheim]] i 1978, og deretter for et drap begått samme sted i 1976. Han ble i 2004 frikjent for ett av drapene, og i 2006 for det andre. Moen døde i 2005, altså før den endelige frikjennelsen kom. Saken er det eneste kjente tilfellet i Europa av et dobbelt justismord i drapssaker. Frifinnelsene førte til at det ble nedsatt en granskningskommisjon, og det kom sterk kritikk av både politi, påtalemyndighet og domstolene.

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-16T23:04:00Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2023 kl. 23:04
Linje 90:		Linje 90:

	[[Kategori:Kriminalhistorie]]		[[Kategori:Kriminalhistorie]]
	[[~~kategori~~:Trondheim kommune]]		[[Kategori:Trondheim kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}

Rool på 21. jun. 2023 kl. 15:43

2023-06-21T15:43:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jun. 2023 kl. 15:43
Linje 43:		Linje 43:
	==Granskning==		==Granskning==

	Før den offisielle granskninga kom i gang, kom det kritikk mot måten politiavhørene og hovedforhandlinga ble gjennomført. Under avhørene slet Moen med å forstå det som ble sagt, og han skal ha blitt skreket til. Det var ikke uvanlig med skriking under avhør, og det forekommer sikkert også fremdeles når frustrasjonsnivået blir høyt, men overfor en døv person er dette spesielt problematisk. Man hører ikke bedre ~~at at~~ noen skriker, men muligheten til å lese på leppene blir langt mindre, og man opplever et aggressivt kroppsspråk uten at man kan forstå hva det er som forventes. Dette skremte Moen så mye at han avla en falsk tilståelse for å komme seg ut av situasjonen. Falske tilståelser er et kjent fenomen, og moderne avhørsmetoder har som en målsetning å unngå dette.		Før den offisielle granskninga kom i gang, kom det kritikk mot måten politiavhørene og hovedforhandlinga ble gjennomført. Under avhørene slet Moen med å forstå det som ble sagt, og han skal ha blitt skreket til. Det var ikke uvanlig med skriking under avhør, og det forekommer sikkert også fremdeles når frustrasjonsnivået blir høyt, men overfor en døv person er dette spesielt problematisk. Man hører ikke bedre om noen skriker, men muligheten til å lese på leppene blir langt mindre, og man opplever et aggressivt kroppsspråk uten at man kan forstå hva det er som forventes. Dette skremte Moen så mye at han avla en falsk tilståelse for å komme seg ut av situasjonen. Falske tilståelser er et kjent fenomen, og moderne avhørsmetoder har som en målsetning å unngå dette.

	Under hovedforhandlingene slet også Moen med å forstå det som ble sagt, selv om det var døvetolk i retten. Språket i retten kan være vanskelig å forstå for mange, og tolking til tegnspråk er ikke alltid enkelt, spesielt når tempoet blir høyt. En av de sakkyndige, [[Anne Regine Føreland]], fortalte ''Aftenposten'' at hun hadde sagt fra til lagmann Solberg om dette, men at han da truet med å bortvise henne for å vise ringeakt for retten. Det høye tempoet fortsatte også etter at hun sa fra, noe som ser ut til å ha medført at Moen ikke kunne føre et effektivt forsvar.		Under hovedforhandlingene slet også Moen med å forstå det som ble sagt, selv om det var døvetolk i retten. Språket i retten kan være vanskelig å forstå for mange, og tolking til tegnspråk er ikke alltid enkelt, spesielt når tempoet blir høyt. En av de sakkyndige, [[Anne Regine Føreland]], fortalte ''Aftenposten'' at hun hadde sagt fra til lagmann Solberg om dette, men at han da truet med å bortvise henne for å vise ringeakt for retten. Det høye tempoet fortsatte også etter at hun sa fra, noe som ser ut til å ha medført at Moen ikke kunne føre et effektivt forsvar.

Kiplesund: /* Litteratur og kilder */

2022-02-23T19:01:53Z

Litteratur og kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. feb. 2022 kl. 19:01
Linje 87:		Linje 87:
	* [https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2007-07/id473769/ NOU 2007:7 : Fritz Moen og norsk strafferettspleie].		* [https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2007-07/id473769/ NOU 2007:7 : Fritz Moen og norsk strafferettspleie].
	* [http://www.gjenopptakelse.no/index.php?id=219 Avgjørelse 15.06.2006 (2004 00198) Fritz Moen] på Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesakers nettsider.		* [http://www.gjenopptakelse.no/index.php?id=219 Avgjørelse 15.06.2006 (2004 00198) Fritz Moen] på Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesakers nettsider.
			* [https://www.youtube.com/playlist?list=PLnhEFuvCbwGpgl_Ja5yzFtRt3BAwquWVU Filmen Sannhetsjegeren]

	[[Kategori:Kriminalhistorie]]		[[Kategori:Kriminalhistorie]]
	[[kategori:Trondheim kommune]]		[[kategori:Trondheim kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}

Olve Utne: {{bm}}

2021-09-17T10:49:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. sep. 2021 kl. 10:49
Linje 90:		Linje 90:
	[[Kategori:Kriminalhistorie]]		[[Kategori:Kriminalhistorie]]
	[[kategori:Trondheim kommune]]		[[kategori:Trondheim kommune]]
			{{bm}}