Mogens Larsen Catz (f. 1649) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 2. jun. 2026 kl. 17:51

2026-06-02T17:51:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jun. 2026 kl. 17:51
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Mogens Larsen Catz (f. 1649)\|Mogens Larsen Catz]]''' (1649-1726) var steinkjører og hyttearbeider, også kalt [[hytteknekt]], ved [[Røros Kobberverk]].		'''[[Mogens Larsen Catz (f. 1649)\|Mogens Larsen Catz]]''' (1649-1726) var steinkjører og hyttearbeider, også kalt [[hytteknekt]], ved [[Røros Kobberverk]].

	Etternavnet Catz gir assosiasjoner til Tyskland, men trenger ikke være derfra. Oppstarten av gruvedriften i Røros ble imidlertid gjort under ledelse av folk med tysk opphav, slik som [[Lorentz Lossius]], [[Joachim Irgens (1611–1675)\|Joachim Irgens]] og Peder Ellingsen Hiort, og flere av disse slektene ble bosatt på [[Røros]]. I dag bærer ingen nordmenn navnet Catz, som falt bort to generasjoner etter Mogens.		Etternavnet Catz gir assosiasjoner til Tyskland, men trenger ikke være derfra. Oppstarten av gruvedriften i Røros ble imidlertid gjort under ledelse av folk med tysk opphav, slik som [[Lorentz Lossius (1589–1654)\|Lorentz Lossius]] (1589–1654), [[Joachim Irgens (1611–1675)\|Joachim Irgens]] og Peder Ellingsen Hiort, og flere av disse slektene ble bosatt på [[Røros]]. I dag bærer ingen nordmenn navnet Catz, som falt bort to generasjoner etter Mogens.

	==Liv og virke==		==Liv og virke==

Randihagen på 2. apr. 2026 kl. 16:51

2026-04-02T16:51:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. apr. 2026 kl. 16:51
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Mogens Larsen Catz (f. 1649)\|Mogens Larsen Catz]]''' (1649-1726) var steinkjører og hyttearbeider, også kalt [[hytteknekt]], ved [[Røros Kobberverk]].		'''[[Mogens Larsen Catz (f. 1649)\|Mogens Larsen Catz]]''' (1649-1726) var steinkjører og hyttearbeider, også kalt [[hytteknekt]], ved [[Røros Kobberverk]].

	Etternavnet Catz gir ~~tyske~~ assosiasjoner, men trenger ikke være derfra. Oppstarten av gruvedriften i Røros ble imidlertid gjort under ledelse av ~~tyske bergmenn~~, og ~~mange~~ av ~~dem~~ ble bosatt på Røros. I dag bærer ingen nordmenn navnet Catz, som falt bort to generasjoner etter Mogens.		Etternavnet Catz gir assosiasjoner til Tyskland, men trenger ikke være derfra. Oppstarten av gruvedriften i Røros ble imidlertid gjort under ledelse av folk med tysk opphav, slik som [[Lorentz Lossius]], [[Joachim Irgens (1611–1675)\|Joachim Irgens]] og Peder Ellingsen Hiort, og flere av disse slektene ble bosatt på [[Røros]]. I dag bærer ingen nordmenn navnet Catz, som falt bort to generasjoner etter Mogens.

	==Liv og virke==		==Liv og virke==
	I perioden ~~1677~~-~~1685~~ er Mogens ~~Larsen Catz~~ nevnt som steinkjører ved [[Røros Kobberverk]]. Steinkjørere hadde en viktig rolle i logistikken, da de fraktet malm fra gruvene til smeltehyttene. Etter denne perioden, fra 1685 og utover, finner vi Mogens omtalt som hytteknekt ved [[Røroshytta]], en rolle han også hadde ved [[Storwartz-gruvene]] i 1694.		I perioden 1670-1681 er Mogens, ifølge en sekundærkilde<ref>''Oversikt over våre tidligste aner på Bergstaden og omegn''. Utg. Pål Johnsen Volden. 2021. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2022021148509}}.</ref>, nevnt som steinkjører ved [[Røros Kobberverk]]. Steinkjørere hadde en viktig rolle i logistikken, da de fraktet malm fra gruvene til smeltehyttene. Etter denne perioden, fra 1685 og utover, finner vi Mogens omtalt som hytteknekt ved [[Røroshytta]], en rolle han også hadde ved [[Storwartz-gruvene]] i 1694.

	Hytteknektene utførte en rekke arbeidsoppgaver i [[Smeltehytte\|smeltehyttene]], alt fra å transportere materialer til å assistere garmakeren og kobbersmelteren. Knektene var kjent for å utføre krevende og varme arbeidsoppgaver, som å rense ovner og håndtere flytende slagg og kobber.<ref>[https://www.bergverkshistorie.no/Read.aspx?Name=Hytteknekt Bergverkshistorie]</ref>		Hytteknektene utførte en rekke arbeidsoppgaver i [[Smeltehytte\|smeltehyttene]], alt fra å transportere materialer til å assistere garmakeren og kobbersmelteren. Knektene var kjent for å utføre krevende og varme arbeidsoppgaver, som å rense ovner og håndtere flytende slagg og kobber.<ref>[https://www.bergverkshistorie.no/Read.aspx?Name=Hytteknekt Bergverkshistorie]</ref>
Linje 15:		Linje 15:

	==Familie og etterslekt==		==Familie og etterslekt==
	Mogens ble gift med Ingebor Rasmusdatter (1646-1738). Hun ble 92 år gammel og ble gravlagt i juni 1738 i Røros. De fikk barna, alle født i Røros:		Mogens ble gift med Ingebor Rasmusdatter (1646-1738), ifølge en sekundærkilde<ref name=":1">''Rørosslekter''. Utg. [Bjørn Sletbak]. 2022. {{nb.no\|NBN:no-nb_pliktmonografi_000008783}}.</ref>. Hun ble 92 år gammel og ble gravlagt i juni 1738 i Røros. Andre kilder sier at Mogens sin kone var ukjent.<ref name=":2">Irgens, Aage Henrik. ''Opplysninger om en slekt Norfior (Nordfjord) ved Røros kobberverk''. Utg. I komm. hos Amneus. Røros. 1961. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012070608071}}.</ref> De fikk barna, alle født i Røros:

	# Lars Mogensen Catz (1677<ref name=":0">''Rørosboka''. Utg. Rørosbokkomiteen : kommisjon hos Globus-forlaget. Trondheim. 1974. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015051308333}}.</ref> el. 1679- 1745<ref name=":0" />), gift med Ildri (Eldri) Pedersdatter Schancke (-1770).<ref name=":0" /> Familien skal ha bodd i hus nr. 220 på Røros, som etter noen senere eiere blir kalt Jonasgården<ref name=":0" />. Lars var omtalt som "Lars Mogensen Bagen/Bagan" i 1741. Ifølge Rørosboka (1974) var Lars den første som kjennes fra de skriftlige kildene fra hus nummer 220. Fra skiftet etter Lars Mogensen i 1747 får vi vite at det var en stue med kjøkken og kammers med loft over, en jernkakkelovn i stuen, en liten stall, et fjøs og en høylåve med skjele i mellom, verdi 83 riksdaler, 1 hest og 5 kyr. Av løsøre var det en brennevinspanne til 5 daler og 1 ort. Boet var solid, 190 riksdaler.		# Beritte Mogensdatter (ca. 1677-1741)<ref name=":1" />. Gift med røstvender Nils Nilsen Haugen<ref name=":1" /> i hus nr. 261<ref name=":3">''Rørosboka''. Utg. Rørosbokkomiteen : kommisjon hos Globus-forlaget. Trondheim. 1974. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015051308333}}.</ref>, men hadde ingen barn.
	~~# Berit Mogensdatter (1678-1741). Gift to ganger, men hadde ingen barn~~.		# Lars (Laurentius) Mogensen Catz (1677<ref name=":0">''Rørosboka''. Utg. Rørosbokkomiteen : kommisjon hos Globus-forlaget. Trondheim. 1974. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015051308333}}.</ref> el. 1679- 1745<ref name=":0" />), gift med Ildri (Eldri) Pedersdatter Schancke (-1770).<ref name=":0" /> Familien skal ha bodd i hus nr. 220 på Røros, som etter noen senere eiere blir kalt Jonasgården<ref name=":0" />. Lars var omtalt som "Lars Mogensen Bagen/Bagan" i 1741. Ifølge Rørosboka<ref name=":3" /> (1974) var Lars den første som kjennes fra de skriftlige kildene fra hus nummer 220. Fra skiftet etter Lars Mogensen i 1747 får vi vite at det var en stue med kjøkken og kammers med loft over, en jernkakkelovn i stuen, en liten stall, et fjøs og en høylåve med skjele i mellom, verdi 83 riksdaler, 1 hest og 5 kyr. Av løsøre var det en brennevinspanne til 5 daler og 1 ort. Boet var solid, 190 riksdaler.
	# Knut Mogensen Catz (1668 el. ~~1680~~-1762), omtalt som "Knut Mogensen Smelter". [[Røstvender]] i 1701. Til Selbygg.		# Knut Mogensen Catz (1668 el. 1681<ref name=":1" />-1762), omtalt som "Knut Mogensen Smelter". Bodde på Flanderborg.<ref name=":3" /> [[Røstvender]] i 1701. Til Selbygg.
	# Rasmus Mogensen Catz (1680-1757), tok navnet Næsvold (Ålen) etter at han kom dit. Døde i [[Dragåshytta]].		# Rasmus Mogensen Catz (1680 eller 1681<ref name=":1" />-1757), tok navnet Næsvold (Ålen) etter at han kom dit<ref name=":3" />. Døde i [[Dragåshytta]].
	# Jakob Mogensen Galaaen (1686-1775)~~, tok navnet Galåen etter å ha giftet seg dit. Ryddet Galåvollplass~~. I 1701 skal han ha vært 15 år og oppholdt seg på Hedemarken.		# Jakob Mogensen Galaaen (1686<ref name=":1" />-1775). I 1701 skal han ha vært 15 år og oppholdt seg på Hedemarken. Ifølge boka Røros Landsogn (1957) <ref>Indset, Jon O.. ''Røros Landsogn - Brekken''. Utg. Rørosbokkomiteen : kommisjon hos Globus-forlaget. Trondheim. 1957. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009073000070}}.</ref> kjøpte han Mosengvollen i 1718, men flyttet senere og ryddet Galåvollplass i Galådalen. Han kombinerte rollen som rydningsmann med arbeid ved Vangrøftgruva. Jakob var gift med den driftige Anne Olsdatter fra Vestre Galåplass. Ifølge boka "Opplysninger om en slekt Norfior", skal Anne ha hatt etternavnet Glasmager.<ref name=":2" /> Hun skal ha vært datter av Ole Eriksen Glasmager.<ref>Holst, Ola. ''4 Rørosslekter''. S.l.. 1962. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021052748534}}.</ref> Sammen bygde de opp et solid bruk som senere ble delt mellom etterkommerne, og som ga opphav til Saragården og Malenavollen.
	# Antonius Mogensen Catz (1688 el. 1689- etter 1741), bodde ved Galåen på Røros. Gift med Randi C. [[Withpot]].<ref name=":0" />		# Antonius Mogensen Catz (1688 el. 1689<ref name=":1" />- etter 1741), bodde ved Galåen på Røros. Gift med Randi C. [[Withpot]].<ref name=":0" /><ref name=":3" /> Han reiste fra Røros, men barna kom tilbake.
	# Malena Mogensdatter Catz (1692-etter 1705)		# Malena Mogensdatter Catz (1692-etter 1705)
	== Referanser ==		== Referanser ==

Randihagen på 2. apr. 2026 kl. 11:50

2026-04-02T11:50:57Z

Randihagen på 10. feb. 2026 kl. 20:30

2026-02-10T20:30:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2026 kl. 20:30
Linje 10:		Linje 10:
	I 1701, da han var 52 år gammel, ble Mogens Larsen Catz<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/206/pc00000000590197 Mogens Larsen Catz] i Manntallet 1701, nr. 13: Orkdal fogderi og Gauldal fogderi med Røros kobberverk</ref> registrert i manntallet for Røros som plikt- eller dagarbeider ved [[Røroshytta]]. Pliktarbeidere hadde ofte mindre status og arbeidet på daglønnsbasis, noe som indikerer at Mogens på dette tidspunktet kanskje ikke lenger hadde en fast stilling, men fortsatte å bidra til verkets drift.		I 1701, da han var 52 år gammel, ble Mogens Larsen Catz<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/206/pc00000000590197 Mogens Larsen Catz] i Manntallet 1701, nr. 13: Orkdal fogderi og Gauldal fogderi med Røros kobberverk</ref> registrert i manntallet for Røros som plikt- eller dagarbeider ved [[Røroshytta]]. Pliktarbeidere hadde ofte mindre status og arbeidet på daglønnsbasis, noe som indikerer at Mogens på dette tidspunktet kanskje ikke lenger hadde en fast stilling, men fortsatte å bidra til verkets drift.

	I 1705 ble han kalt Moens Bagen/Bagan/Bager?). Det er usikkert hva dette etternavnet, som også ble brukt på sønnene i denne perioden, betød. Var det ~~yrkestittelen baker eller~~ et sted kalt Bagan/Bagen det ble henvist til?		I 1705 ble han kalt Moens Bagen/Bagan/Bager?). Det er usikkert hva dette etternavnet, som også ble brukt på sønnene i denne perioden, betød. Var det et sted kalt Bagan/Bagen det ble henvist til? Var dette kanskje etternavnet til Mogens kone, Ingeborg Rasmusdatter?

	Den 26. mars døde Moens Laursen Catz og han ble gravlagt 31. mars 1726 på [[Røros]], 76 år gammel.		Den 26. mars døde Moens Laursen Catz og han ble gravlagt 31. mars 1726 på [[Røros]], 76 år gammel.

Cnyborg på 22. okt. 2024 kl. 08:05

2024-10-22T08:05:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. okt. 2024 kl. 08:05
Linje 36:		Linje 36:
	[[Kategori:Gruvearbeidere]]		[[Kategori:Gruvearbeidere]]
	{{bm}}		{{bm}}
			{{DEFAULTSORT:Catz, Mogens Larsen}}

Randihagen på 16. aug. 2024 kl. 19:03

2024-08-16T19:03:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. aug. 2024 kl. 19:03
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Mogens Larsen Catz (f. 1649)\|Mogens Larsen Catz]]''' (1649-1726) var steinkjører og hyttearbeider, også kalt [[hytteknekt]], ved [[Røros Kobberverk]]. Han var en av de mange arbeiderne som var uunnværlige for kobberverkets produksjonsprosess, selv om ~~deres innsats~~ ofte ~~ble~~ oversett i historiske kilder.		'''[[Mogens Larsen Catz (f. 1649)\|Mogens Larsen Catz]]''' (1649-1726) var steinkjører og hyttearbeider, også kalt [[hytteknekt]], ved [[Røros Kobberverk]]. Han var en av de mange arbeiderne som var uunnværlige for kobberverkets produksjonsprosess, selv om innsatsen ofte blir oversett i historiske kilder.

	Etternavnet Catz gir tyske assosiasjoner. Oppstarten av gruvedriften i Røros ble hovedsakelig gjort under ledelse av tyske bergmenn, og mange av dem ble bosatt på Røros. I dag bærer ingen nordmenn navnet Catz, som falt bort to generasjoner etter Mogens.		Etternavnet Catz gir tyske assosiasjoner. Oppstarten av gruvedriften i Røros ble hovedsakelig gjort under ledelse av tyske bergmenn, og mange av dem ble bosatt på Røros. I dag bærer ingen nordmenn navnet Catz, som falt bort to generasjoner etter Mogens.

Randihagen på 16. aug. 2024 kl. 18:42

2024-08-16T18:42:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. aug. 2024 kl. 18:42
Linje 6:		Linje 6:
	I perioden 1677-1685 er Mogens Larsen Catz nevnt som steinkjører ved [[Røros Kobberverk]]. Steinkjørere hadde en viktig rolle i logistikken, da de fraktet malm fra gruvene til smeltehyttene, en krevende jobb som var essensiell for å holde produksjonen i gang. Etter denne perioden, fra 1685 og utover, finner vi ham omtalt som hytteknekt ved [[Røroshytta]], en rolle han også hadde ved [[Storwartz-gruvene]] i 1694.		I perioden 1677-1685 er Mogens Larsen Catz nevnt som steinkjører ved [[Røros Kobberverk]]. Steinkjørere hadde en viktig rolle i logistikken, da de fraktet malm fra gruvene til smeltehyttene, en krevende jobb som var essensiell for å holde produksjonen i gang. Etter denne perioden, fra 1685 og utover, finner vi ham omtalt som hytteknekt ved [[Røroshytta]], en rolle han også hadde ved [[Storwartz-gruvene]] i 1694.

	Hytteknektene, som Mogens var en del av, utførte en rekke varierte og ofte tunge arbeidsoppgaver i [[Smeltehytte\|smeltehyttene]]. Disse oppgavene krevde ikke spesialisert fagkunnskap, men var kritiske for driften. Arbeidet kunne omfatte alt fra å transportere materialer som malm, kull og slagg, til å assistere garmakeren og kobbersmelteren i deres arbeid. Knektene var kjent for å utføre noen av de mest krevende og varme arbeidsoppgavene, ~~inkludert~~ å rense ovner og håndtere flytende slagg og kobber. Mogens sine arbeidsoppgaver var sannsynligvis preget av denne typen krevende arbeid, som var fysisk slitsomt og ofte farlig.<ref>[https://www.bergverkshistorie.no/Read.aspx?Name=Hytteknekt Bergverkshistorie]</ref>		Hytteknektene, som Mogens var en del av, utførte en rekke varierte og ofte tunge arbeidsoppgaver i [[Smeltehytte\|smeltehyttene]]. Disse oppgavene krevde ikke spesialisert fagkunnskap, men var kritiske for driften. Arbeidet kunne omfatte alt fra å transportere materialer som malm, kull og slagg, til å assistere garmakeren og kobbersmelteren i deres arbeid. Knektene var kjent for å utføre noen av de mest krevende og varme arbeidsoppgavene, som å rense ovner og håndtere flytende slagg og kobber. Mogens sine arbeidsoppgaver var sannsynligvis preget av denne typen krevende arbeid, som var fysisk slitsomt og ofte farlig.<ref>[https://www.bergverkshistorie.no/Read.aspx?Name=Hytteknekt Bergverkshistorie]</ref>

	I 1701, da han var 52 år gammel, ble Mogens Larsen Catz<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/206/pc00000000590197 Mogens Larsen Catz] i Manntallet 1701, nr. 13: Orkdal fogderi og Gauldal fogderi med Røros kobberverk</ref> registrert i manntallet for Røros som plikt- eller dagarbeider ved [[Røroshytta]]. Pliktarbeidere hadde ofte mindre status og arbeidet på daglønnsbasis, noe som indikerer at Mogens på dette tidspunktet kanskje ikke lenger hadde en fast stilling, men fortsatte å bidra til verkets drift.		I 1701, da han var 52 år gammel, ble Mogens Larsen Catz<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/206/pc00000000590197 Mogens Larsen Catz] i Manntallet 1701, nr. 13: Orkdal fogderi og Gauldal fogderi med Røros kobberverk</ref> registrert i manntallet for Røros som plikt- eller dagarbeider ved [[Røroshytta]]. Pliktarbeidere hadde ofte mindre status og arbeidet på daglønnsbasis, noe som indikerer at Mogens på dette tidspunktet kanskje ikke lenger hadde en fast stilling, men fortsatte å bidra til verkets drift.

Randihagen på 16. aug. 2024 kl. 17:32

2024-08-16T17:32:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. aug. 2024 kl. 17:32
Linje 4:		Linje 4:

	==Liv og virke==		==Liv og virke==
	I perioden 1677-1685 er Mogens Larsen Catz nevnt som steinkjører ved [[Røros Kobberverk]]. Steinkjørere hadde en viktig rolle i logistikken, da de fraktet malm fra gruvene til smeltehyttene, en krevende jobb som var essensiell for å holde produksjonen i gang. Etter denne perioden, fra 1685 og utover, finner vi ham omtalt som hytteknekt ved [[Røroshytta]], en rolle han også hadde ved [[Storwartz-~~gruven~~]] i 1694.		I perioden 1677-1685 er Mogens Larsen Catz nevnt som steinkjører ved [[Røros Kobberverk]]. Steinkjørere hadde en viktig rolle i logistikken, da de fraktet malm fra gruvene til smeltehyttene, en krevende jobb som var essensiell for å holde produksjonen i gang. Etter denne perioden, fra 1685 og utover, finner vi ham omtalt som hytteknekt ved [[Røroshytta]], en rolle han også hadde ved [[Storwartz-gruvene]] i 1694.

	Hytteknektene, som Mogens var en del av, utførte en rekke varierte og ofte tunge arbeidsoppgaver i [[Smeltehytte\|smeltehyttene]]. Disse oppgavene krevde ikke spesialisert fagkunnskap, men var kritiske for driften. Arbeidet kunne omfatte alt fra å transportere materialer som malm, kull og slagg, til å assistere garmakeren og kobbersmelteren i deres arbeid. Knektene var kjent for å utføre noen av de mest krevende og varme arbeidsoppgavene, inkludert å rense ovner og håndtere flytende slagg og kobber. Mogens sine arbeidsoppgaver var sannsynligvis preget av denne typen krevende arbeid, som var fysisk slitsomt og ofte farlig.<ref>[https://www.bergverkshistorie.no/Read.aspx?Name=Hytteknekt Bergverkshistorie]</ref>		Hytteknektene, som Mogens var en del av, utførte en rekke varierte og ofte tunge arbeidsoppgaver i [[Smeltehytte\|smeltehyttene]]. Disse oppgavene krevde ikke spesialisert fagkunnskap, men var kritiske for driften. Arbeidet kunne omfatte alt fra å transportere materialer som malm, kull og slagg, til å assistere garmakeren og kobbersmelteren i deres arbeid. Knektene var kjent for å utføre noen av de mest krevende og varme arbeidsoppgavene, inkludert å rense ovner og håndtere flytende slagg og kobber. Mogens sine arbeidsoppgaver var sannsynligvis preget av denne typen krevende arbeid, som var fysisk slitsomt og ofte farlig.<ref>[https://www.bergverkshistorie.no/Read.aspx?Name=Hytteknekt Bergverkshistorie]</ref>

Randihagen på 15. aug. 2024 kl. 19:54

2024-08-15T19:54:54Z

Randihagen på 15. aug. 2024 kl. 17:12

2024-08-15T17:12:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. apr. 2026 kl. 11:50
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Mogens Larsen Catz (f. 1649)\|Mogens Larsen Catz]]''' (1649-1726) var steinkjører og hyttearbeider, også kalt [[hytteknekt]], ved [[Røros Kobberverk]]. ~~Han var en av de mange arbeiderne som var uunnværlige for kobberverkets produksjonsprosess, selv om innsatsen ofte blir oversett i historiske kilder.~~		'''[[Mogens Larsen Catz (f. 1649)\|Mogens Larsen Catz]]''' (1649-1726) var steinkjører og hyttearbeider, også kalt [[hytteknekt]], ved [[Røros Kobberverk]].

	Etternavnet Catz gir tyske assosiasjoner. Oppstarten av gruvedriften i Røros ble ~~hovedsakelig~~ gjort under ledelse av tyske bergmenn, og mange av dem ble bosatt på Røros. I dag bærer ingen nordmenn navnet Catz, som falt bort to generasjoner etter Mogens.		Etternavnet Catz gir tyske assosiasjoner, men trenger ikke være derfra. Oppstarten av gruvedriften i Røros ble imidlertid gjort under ledelse av tyske bergmenn, og mange av dem ble bosatt på Røros. I dag bærer ingen nordmenn navnet Catz, som falt bort to generasjoner etter Mogens.

	==Liv og virke==		==Liv og virke==
	I perioden 1677-1685 er Mogens Larsen Catz nevnt som steinkjører ved [[Røros Kobberverk]]. Steinkjørere hadde en viktig rolle i logistikken, da de fraktet malm fra gruvene til smeltehyttene~~, en krevende jobb som var essensiell for å holde produksjonen i gang~~. Etter denne perioden, fra 1685 og utover, finner vi ~~ham~~ omtalt som hytteknekt ved [[Røroshytta]], en rolle han også hadde ved [[Storwartz-gruvene]] i 1694.		I perioden 1677-1685 er Mogens Larsen Catz nevnt som steinkjører ved [[Røros Kobberverk]]. Steinkjørere hadde en viktig rolle i logistikken, da de fraktet malm fra gruvene til smeltehyttene. Etter denne perioden, fra 1685 og utover, finner vi Mogens omtalt som hytteknekt ved [[Røroshytta]], en rolle han også hadde ved [[Storwartz-gruvene]] i 1694.

	Hytteknektene~~, som Mogens var en del av,~~ utførte en rekke ~~varierte og ofte tunge~~ arbeidsoppgaver i [[Smeltehytte\|smeltehyttene]]~~. Disse oppgavene krevde ikke spesialisert fagkunnskap~~, ~~men var kritiske for driften. Arbeidet kunne omfatte~~ alt fra å transportere materialer ~~som malm, kull og slagg,~~ til å assistere garmakeren og kobbersmelteren ~~i deres arbeid~~. Knektene var kjent for å utføre ~~noen av de mest~~ krevende og varme ~~arbeidsoppgavene~~, som å rense ovner og håndtere flytende slagg og kobber~~. Mogens sine arbeidsoppgaver var sannsynligvis preget av denne typen krevende arbeid, som var fysisk slitsomt og ofte farlig~~.<ref>[https://www.bergverkshistorie.no/Read.aspx?Name=Hytteknekt Bergverkshistorie]</ref>		Hytteknektene utførte en rekke arbeidsoppgaver i [[Smeltehytte\|smeltehyttene]], alt fra å transportere materialer til å assistere garmakeren og kobbersmelteren. Knektene var kjent for å utføre krevende og varme arbeidsoppgaver, som å rense ovner og håndtere flytende slagg og kobber.<ref>[https://www.bergverkshistorie.no/Read.aspx?Name=Hytteknekt Bergverkshistorie]</ref>

	I 1701, da han var 52 år gammel, ble Mogens Larsen Catz<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/206/pc00000000590197 Mogens Larsen Catz] i Manntallet 1701, nr. 13: Orkdal fogderi og Gauldal fogderi med Røros kobberverk</ref> registrert i manntallet for Røros som plikt- eller dagarbeider ved [[Røroshytta]]. Pliktarbeidere hadde ofte mindre status og arbeidet på daglønnsbasis~~, noe som indikerer at Mogens på dette tidspunktet kanskje ikke lenger hadde en fast stilling, men fortsatte å bidra til verkets drift~~.		I 1701, da han var 52 år gammel, ble Mogens Larsen Catz<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/206/pc00000000590197 Mogens Larsen Catz] i Manntallet 1701, nr. 13: Orkdal fogderi og Gauldal fogderi med Røros kobberverk</ref> registrert i manntallet for Røros som plikt- eller dagarbeider ved [[Røroshytta]]. Pliktarbeidere hadde ofte mindre status enn faste arbeidere og arbeidet på daglønnsbasis.

	I 1705 ble han kalt Moens Bagen/Bagan/Bager?). Det er usikkert hva dette etternavnet, som også ble brukt på sønnene i denne perioden, betød. Var det et sted kalt Bagan/Bagen det ble henvist til? Var dette kanskje etternavnet til Mogens kone, Ingeborg Rasmusdatter?		I 1705 ble han kalt Moens Bagen/Bagan/Bager?). Det er usikkert hva dette etternavnet, som også ble brukt på sønnene i denne perioden, betød. Var det et sted kalt Bagan/Bagen det ble henvist til? Var dette kanskje etternavnet til Mogens kone, Ingeborg Rasmusdatter?
Linje 17:		Linje 17:
	Mogens ble gift med Ingebor Rasmusdatter (1646-1738). Hun ble 92 år gammel og ble gravlagt i juni 1738 i Røros. De fikk barna, alle født i Røros:		Mogens ble gift med Ingebor Rasmusdatter (1646-1738). Hun ble 92 år gammel og ble gravlagt i juni 1738 i Røros. De fikk barna, alle født i Røros:

	# Lars Mogensen Catz (1677 el. 1679-~~1762~~), gift Schancke. ~~Omtalt~~ som "Lars Mogensen Bagen/Bagan" i 1741.		# Lars Mogensen Catz (1677<ref name=":0">''Rørosboka''. Utg. Rørosbokkomiteen : kommisjon hos Globus-forlaget. Trondheim. 1974. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015051308333}}.</ref> el. 1679- 1745<ref name=":0" />), gift med Ildri (Eldri) Pedersdatter Schancke (-1770).<ref name=":0" /> Familien skal ha bodd i hus nr. 220 på Røros, som etter noen senere eiere blir kalt Jonasgården<ref name=":0" />. Lars var omtalt som "Lars Mogensen Bagen/Bagan" i 1741. Ifølge Rørosboka (1974) var Lars den første som kjennes fra de skriftlige kildene fra hus nummer 220. Fra skiftet etter Lars Mogensen i 1747 får vi vite at det var en stue med kjøkken og kammers med loft over, en jernkakkelovn i stuen, en liten stall, et fjøs og en høylåve med skjele i mellom, verdi 83 riksdaler, 1 hest og 5 kyr. Av løsøre var det en brennevinspanne til 5 daler og 1 ort. Boet var solid, 190 riksdaler.
	# Berit Mogensdatter (1678-1741). Gift to ganger, men hadde ingen barn.		# Berit Mogensdatter (1678-1741). Gift to ganger, men hadde ingen barn.
	# Knut Mogensen Catz (1668 el. 1680-1762), omtalt som "Knut Mogensen Smelter". [[Røstvender]] i 1701. Til Selbygg.		# Knut Mogensen Catz (1668 el. 1680-1762), omtalt som "Knut Mogensen Smelter". [[Røstvender]] i 1701. Til Selbygg.
	# Rasmus Mogensen Catz (1680-1757), tok navnet Næsvold (Ålen) etter at han kom dit. Døde i [[Dragåshytta]].		# Rasmus Mogensen Catz (1680-1757), tok navnet Næsvold (Ålen) etter at han kom dit. Døde i [[Dragåshytta]].
	# Jakob Mogensen Galaaen (1686-1775), tok navnet Galåen etter å ha giftet seg dit. Ryddet Galåvollplass. I 1701 skal han ha vært 15 år og oppholdt seg på Hedemarken.		# Jakob Mogensen Galaaen (1686-1775), tok navnet Galåen etter å ha giftet seg dit. Ryddet Galåvollplass. I 1701 skal han ha vært 15 år og oppholdt seg på Hedemarken.
	# Antonius Mogensen Catz (1688 el. 1689- etter 1741), bodde ved Galåen på Røros. Gift med Randi C. [[Withpot]].		# Antonius Mogensen Catz (1688 el. 1689- etter 1741), bodde ved Galåen på Røros. Gift med Randi C. [[Withpot]].<ref name=":0" />
	# Malena Mogensdatter Catz (1692-etter 1705)		# Malena Mogensdatter Catz (1692-etter 1705)
	~~Familien skal ha bodd i hus nr. 220 på Røros. Dette ble senere tatt over av sønnen Lars.~~

	== Referanser ==		== Referanser ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. aug. 2024 kl. 19:54
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Mogens Larsen Catz (f. 1649)\|Mogens Larsen Catz]]''' (1649-1726) var steinkjører og hyttearbeider, også kalt hytteknekt, ved [[Røros Kobberverk]]. Han var en av de mange arbeiderne som var uunnværlige for kobberverkets produksjonsprosess, selv om deres innsats ofte ble oversett i historiske kilder.		'''[[Mogens Larsen Catz (f. 1649)\|Mogens Larsen Catz]]''' (1649-1726) var steinkjører og hyttearbeider, også kalt [[hytteknekt]], ved [[Røros Kobberverk]]. Han var en av de mange arbeiderne som var uunnværlige for kobberverkets produksjonsprosess, selv om deres innsats ofte ble oversett i historiske kilder.

	I dag bærer ingen nordmenn navnet Catz, som falt bort to generasjoner etter Mogens.		Etternavnet Catz gir tyske assosiasjoner. Oppstarten av gruvedriften i Røros ble hovedsakelig gjort under ledelse av tyske bergmenn, og mange av dem ble bosatt på Røros. I dag bærer ingen nordmenn navnet Catz, som falt bort to generasjoner etter Mogens.

	==Liv og virke==		==Liv og virke==
	I perioden 1677-1685 er Mogens Larsen Catz nevnt som steinkjører ved Røros Kobberverk. Steinkjørere hadde en viktig rolle i logistikken, da de fraktet malm fra gruvene til smeltehyttene, en krevende jobb som var essensiell for å holde produksjonen i gang. Etter denne perioden, fra 1685 og utover, finner vi ham omtalt som hytteknekt ved Røroshytta, en rolle han også hadde ved Storwartz-gruven i 1694.		I perioden 1677-1685 er Mogens Larsen Catz nevnt som steinkjører ved [[Røros Kobberverk]]. Steinkjørere hadde en viktig rolle i logistikken, da de fraktet malm fra gruvene til smeltehyttene, en krevende jobb som var essensiell for å holde produksjonen i gang. Etter denne perioden, fra 1685 og utover, finner vi ham omtalt som hytteknekt ved [[Røroshytta]], en rolle han også hadde ved [[Storwartz-gruven]] i 1694.

	Hytteknektene, som Mogens var en del av, utførte en rekke varierte og ofte tunge arbeidsoppgaver i smeltehyttene. Disse oppgavene krevde ikke spesialisert fagkunnskap, men var kritiske for driften. Arbeidet kunne omfatte alt fra å transportere materialer som malm, kull og slagg, til å assistere garmakeren og kobbersmelteren i deres arbeid. Knektene var kjent for å utføre noen av de mest krevende og varme arbeidsoppgavene, inkludert å rense ovner og håndtere flytende slagg og kobber. ~~Mogens’~~ arbeidsoppgaver var sannsynligvis preget av denne typen krevende arbeid, som var fysisk slitsomt og ofte farlig.<ref>[https://www.bergverkshistorie.no/Read.aspx?Name=Hytteknekt Bergverkshistorie]</ref>		Hytteknektene, som Mogens var en del av, utførte en rekke varierte og ofte tunge arbeidsoppgaver i [[Smeltehytte\|smeltehyttene]]. Disse oppgavene krevde ikke spesialisert fagkunnskap, men var kritiske for driften. Arbeidet kunne omfatte alt fra å transportere materialer som malm, kull og slagg, til å assistere garmakeren og kobbersmelteren i deres arbeid. Knektene var kjent for å utføre noen av de mest krevende og varme arbeidsoppgavene, inkludert å rense ovner og håndtere flytende slagg og kobber. Mogens sine arbeidsoppgaver var sannsynligvis preget av denne typen krevende arbeid, som var fysisk slitsomt og ofte farlig.<ref>[https://www.bergverkshistorie.no/Read.aspx?Name=Hytteknekt Bergverkshistorie]</ref>

	I 1701, da han var 52 år gammel, er Mogens Larsen Catz<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/206/pc00000000590197 Mogens Larsen Catz] i Manntallet 1701, nr. 13: Orkdal fogderi og Gauldal fogderi med Røros kobberverk</ref> registrert i manntallet for Røros som plikt- eller dagarbeider ved Røroshytta. Pliktarbeidere hadde ofte mindre status og arbeidet på daglønnsbasis, noe som indikerer at Mogens på dette tidspunktet kanskje ikke lenger hadde en fast stilling, men fortsatte å bidra til verkets drift.		I 1701, da han var 52 år gammel, ble Mogens Larsen Catz<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/206/pc00000000590197 Mogens Larsen Catz] i Manntallet 1701, nr. 13: Orkdal fogderi og Gauldal fogderi med Røros kobberverk</ref> registrert i manntallet for Røros som plikt- eller dagarbeider ved [[Røroshytta]]. Pliktarbeidere hadde ofte mindre status og arbeidet på daglønnsbasis, noe som indikerer at Mogens på dette tidspunktet kanskje ikke lenger hadde en fast stilling, men fortsatte å bidra til verkets drift.

	I 1705 ble han kalt Moens Bagen/Bagan/Bager?). Det er usikkert hva dette etternavnet, som også ble brukt på sønnene i denne perioden, betød. Var det yrkestittelen baker eller et sted kalt Bagan/Bagen det ble henvist til?		I 1705 ble han kalt Moens Bagen/Bagan/Bager?). Det er usikkert hva dette etternavnet, som også ble brukt på sønnene i denne perioden, betød. Var det yrkestittelen baker eller et sted kalt Bagan/Bagen det ble henvist til?

	Den 26. mars døde Moens Laursen Catz og han ble gravlagt 31. mars 1726 på Røros, 76 år gammel.		Den 26. mars døde Moens Laursen Catz og han ble gravlagt 31. mars 1726 på [[Røros]], 76 år gammel.

	==Familie og etterslekt==		==Familie og etterslekt==
Linje 19:		Linje 19:
	# Lars Mogensen Catz (1677 el. 1679-1762), gift Schancke. Omtalt som "Lars Mogensen Bagen/Bagan" i 1741.		# Lars Mogensen Catz (1677 el. 1679-1762), gift Schancke. Omtalt som "Lars Mogensen Bagen/Bagan" i 1741.
	# Berit Mogensdatter (1678-1741). Gift to ganger, men hadde ingen barn.		# Berit Mogensdatter (1678-1741). Gift to ganger, men hadde ingen barn.
	# Knut Mogensen Catz (1668 el. 1680-1762), omtalt som "Knut Mogensen Smelter". Røstvender i 1701. Til Selbygg.		# Knut Mogensen Catz (1668 el. 1680-1762), omtalt som "Knut Mogensen Smelter". [[Røstvender]] i 1701. Til Selbygg.
	# Rasmus Mogensen Catz (1680-1757), tok navnet Næsvold (Ålen) etter at han kom dit. Døde i Dragåshytta.		# Rasmus Mogensen Catz (1680-1757), tok navnet Næsvold (Ålen) etter at han kom dit. Døde i [[Dragåshytta]].
	# Jakob Mogensen Galaaen (1686-1775), tok navnet Galåen etter å ha giftet seg dit. Ryddet Galåvollplass. I 1701 ~~skla~~ han ha vært 15 år og ~~oppholde~~ seg på Hedemarken.		# Jakob Mogensen Galaaen (1686-1775), tok navnet Galåen etter å ha giftet seg dit. Ryddet Galåvollplass. I 1701 skal han ha vært 15 år og oppholdt seg på Hedemarken.
	# Antonius Mogensen Catz (1688 el. 1689- etter 1741), bodde ved Galåen på Røros. Gift med Randi C. Withpot.		# Antonius Mogensen Catz (1688 el. 1689- etter 1741), bodde ved Galåen på Røros. Gift med Randi C. [[Withpot]].
	# Malena Mogensdatter Catz (1692-etter 1705)		# Malena Mogensdatter Catz (1692-etter 1705)
	Familien skal ha bodd i hus nr. 220 på Røros. Dette ble senere tatt over av sønnen Lars.		Familien skal ha bodd i hus nr. 220 på Røros. Dette ble senere tatt over av sønnen Lars.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. aug. 2024 kl. 17:12
Linje 8:		Linje 8:
	Hytteknektene, som Mogens var en del av, utførte en rekke varierte og ofte tunge arbeidsoppgaver i smeltehyttene. Disse oppgavene krevde ikke spesialisert fagkunnskap, men var kritiske for driften. Arbeidet kunne omfatte alt fra å transportere materialer som malm, kull og slagg, til å assistere garmakeren og kobbersmelteren i deres arbeid. Knektene var kjent for å utføre noen av de mest krevende og varme arbeidsoppgavene, inkludert å rense ovner og håndtere flytende slagg og kobber. Mogens’ arbeidsoppgaver var sannsynligvis preget av denne typen krevende arbeid, som var fysisk slitsomt og ofte farlig.<ref>[https://www.bergverkshistorie.no/Read.aspx?Name=Hytteknekt Bergverkshistorie]</ref>		Hytteknektene, som Mogens var en del av, utførte en rekke varierte og ofte tunge arbeidsoppgaver i smeltehyttene. Disse oppgavene krevde ikke spesialisert fagkunnskap, men var kritiske for driften. Arbeidet kunne omfatte alt fra å transportere materialer som malm, kull og slagg, til å assistere garmakeren og kobbersmelteren i deres arbeid. Knektene var kjent for å utføre noen av de mest krevende og varme arbeidsoppgavene, inkludert å rense ovner og håndtere flytende slagg og kobber. Mogens’ arbeidsoppgaver var sannsynligvis preget av denne typen krevende arbeid, som var fysisk slitsomt og ofte farlig.<ref>[https://www.bergverkshistorie.no/Read.aspx?Name=Hytteknekt Bergverkshistorie]</ref>

	I 1701, da han var 52 år gammel, er Mogens registrert i manntallet for Røros som ~~pliktarbeider~~ ved Røroshytta. Pliktarbeidere hadde ofte mindre status og arbeidet på daglønnsbasis, noe som indikerer at Mogens på dette tidspunktet kanskje ikke lenger hadde en fast stilling, men fortsatte å bidra til verkets drift.		I 1701, da han var 52 år gammel, er Mogens Larsen Catz<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/206/pc00000000590197 Mogens Larsen Catz] i Manntallet 1701, nr. 13: Orkdal fogderi og Gauldal fogderi med Røros kobberverk</ref> registrert i manntallet for Røros som plikt- eller dagarbeider ved Røroshytta. Pliktarbeidere hadde ofte mindre status og arbeidet på daglønnsbasis, noe som indikerer at Mogens på dette tidspunktet kanskje ikke lenger hadde en fast stilling, men fortsatte å bidra til verkets drift.

	I 1705 ble han kalt Moens Bagen/Bagan/Bager?). Det er usikkert hva dette etternavnet, som også ble brukt på sønnene i denne perioden, betød. Var det yrkestittelen baker eller et sted kalt Bagan/Bagen det ble henvist til?		I 1705 ble han kalt Moens Bagen/Bagan/Bager?). Det er usikkert hva dette etternavnet, som også ble brukt på sønnene i denne perioden, betød. Var det yrkestittelen baker eller et sted kalt Bagan/Bagen det ble henvist til?
Linje 15:		Linje 15:

	==Familie og etterslekt==		==Familie og etterslekt==
	Mogens ble gift med Ingebor Rasmusdatter (1646-1738). Hun ble 92 år gammel og ble gravlagt i juni 1738 i Røros. De fikk barna:		Mogens ble gift med Ingebor Rasmusdatter (1646-1738). Hun ble 92 år gammel og ble gravlagt i juni 1738 i Røros. De fikk barna, alle født i Røros:

	# Lars Mogensen Catz (1677 el. 1679-1762), gift Schancke. Omtalt som "Lars Mogensen Bagen/Bagan" i 1741.		# Lars Mogensen Catz (1677 el. 1679-1762), gift Schancke. Omtalt som "Lars Mogensen Bagen/Bagan" i 1741.
	# Berit Mogensdatter (1678-1741). Gift to ganger, men ~~trolig~~ ingen barn.		# Berit Mogensdatter (1678-1741). Gift to ganger, men hadde ingen barn.
	# Knut Mogensen Catz (1668 el. 1680-1762), omtalt som "Knut Mogensen Smelter". Til Selbygg.		# Knut Mogensen Catz (1668 el. 1680-1762), omtalt som "Knut Mogensen Smelter". Røstvender i 1701. Til Selbygg.
	# Rasmus Mogensen Catz (1680-1757), tok navnet Næsvold (Ålen) etter at han kom dit. Døde i Dragåshytta.		# Rasmus Mogensen Catz (1680-1757), tok navnet Næsvold (Ålen) etter at han kom dit. Døde i Dragåshytta.
	# Jakob Mogensen (~~1680 el.~~ 1686-1775), tok navnet Galåen etter å ha giftet seg dit. Ryddet Galåvollplass. I 1701 skla han ha vært 15 år og oppholde seg på Hedemarken.		# Jakob Mogensen Galaaen (1686-1775), tok navnet Galåen etter å ha giftet seg dit. Ryddet Galåvollplass. I 1701 skla han ha vært 15 år og oppholde seg på Hedemarken.
	# Antonius Mogensen Catz (1688 el. 1689- etter 1741), bodde ved Galåen på Røros. Gift med Randi C. Withpot.		# Antonius Mogensen Catz (1688 el. 1689- etter 1741), bodde ved Galåen på Røros. Gift med Randi C. Withpot.
	# Malena Mogensdatter Catz (1692-etter 1705)		# Malena Mogensdatter Catz (1692-etter 1705)