Moløkken (Oslo) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Galleri */

2025-08-07T15:09:57Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. aug. 2025 kl. 15:09
Linje 18:		Linje 18:
	Fil:Oslo Uelands gate 69-77 250227.jpg\|En av blokkene i [[Voldsløkka borettslag]], [[Uelands gate (Oslo)\|Uelands gate]] 69-77.{{byline\|[[Bruker:Leharu\|Leif-Harald Ruud]]\|2025}}		Fil:Oslo Uelands gate 69-77 250227.jpg\|En av blokkene i [[Voldsløkka borettslag]], [[Uelands gate (Oslo)\|Uelands gate]] 69-77.{{byline\|[[Bruker:Leharu\|Leif-Harald Ruud]]\|2025}}
	Fil:Oslo Mogata 2ABC-4ABC 250306.jpg\|En av blokkene i [[Voldsløkka borettslag]], [[Mogata (Oslo)\|Mogata]] 2A-4C.{{byline\|[[Bruker:Leharu\|Leif-Harald Ruud]]\|2025}}		Fil:Oslo Mogata 2ABC-4ABC 250306.jpg\|En av blokkene i [[Voldsløkka borettslag]], [[Mogata (Oslo)\|Mogata]] 2A-4C.{{byline\|[[Bruker:Leharu\|Leif-Harald Ruud]]\|2025}}
			Fil:Voldsløkka borettslag.jpg\|Voldsløkka borettslag som nyoppført. [[Uelands gate (Oslo)\|Uelands gate]] i forkant med nr. 69–77 i nedre høyre hjørne. Til venstre [[Stavangergata (Oslo)\|Stavangergata]] med nr. 1-5 i midten, mellom [[Mogata (Oslo)\|Mogata]] 2–4 nærmest og [[Kongsvingergata (Oslo)\|Kongsvingergata]] 1 bak.{{byline\|''Oslo gårdkalender : Nybygg 1945-1955'', s. 91.}}
	</gallery>		</gallery>

PaulVIF på 7. aug. 2025 kl. 14:31

2025-08-07T14:31:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. aug. 2025 kl. 14:31
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Oslo Moløkka 160529.jpg\|Den gamle trehusbebyggelsen på Moløkken er erstattet av boligblokker. Høyblokka i Drøbakgata 1 er et landemerke i strøket.\|Leif-Harald Ruud\|2016}}		{{thumb\|Oslo Moløkka 160529.jpg\|Den gamle trehusbebyggelsen på Moløkken er erstattet av boligblokker. Høyblokka i Drøbakgata 1 er et landemerke i strøket.\|Leif-Harald Ruud\|2016}}
	{{thumb\|Oslo Moløkka bakgård 120325.jpg\|Bakgården i [[Karré\|karrébebyggelsen]] mellom Grimstadgata, Kongsvingergata, Maridalsveien og Mogata.\|Leif-Harald Ruud\|2012}}		{{thumb\|Oslo Moløkka bakgård 120325.jpg\|Bakgården i [[Karré\|karrébebyggelsen]] mellom Grimstadgata, Kongsvingergata, Maridalsveien og Mogata.\|Leif-Harald Ruud\|2012}}


	'''[[Moløkken (Oslo)\|Moløkken]]''' i bydel [[Bydel Sagene\|Sagene]] i [[Oslo kommune]] var opprinnelig den sørligste delen av [[Bjølsen (gård i Oslo)\|Bjølsen gård]]. En antar at løkken ble utskilt noe før 1860, og i 1860- og 1870-årene kom det opp en trehusbebyggelse nord for [[Arendalsgata (Oslo)\|Arendalsgata]]. Mesteparten av denne bebyggelsen ble sanert fra 1960-årene og fram 1980-årene, og i dag er kun to hus bevart i den vestligste delen av Arendalsgata. Bak tildelingen av byggetomter stod depotforvalter Peter Moe, som løkken trolig er oppkalt etter. Området ble innlemmet i [[Kristiania]] 1878.		'''[[Moløkken (Oslo)\|Moløkken]]''' i bydel [[Bydel Sagene\|Sagene]] i [[Oslo kommune]] var opprinnelig den sørligste delen av [[Bjølsen (gård i Oslo)\|Bjølsen gård]]. En antar at løkken ble utskilt noe før 1860, og i 1860- og 1870-årene kom det opp en trehusbebyggelse nord for [[Arendalsgata (Oslo)\|Arendalsgata]]. Mesteparten av denne bebyggelsen ble sanert fra 1960-årene og fram 1980-årene, og i dag er kun to hus bevart i den vestligste delen av Arendalsgata. Bak tildelingen av byggetomter stod depotforvalter Peter Moe, som løkken trolig er oppkalt etter. Området ble innlemmet i [[Kristiania]] 1878.

Linje 9:		Linje 7:
	Moløkken har ikke status som eget strøk, og navnet brukes sjelden. Ikke desto mindre ligger området i overgangen mellom to strøk hvor det har vist seg problematisk å angi noen konkret grense. Det burde kanskje motivere noen hver til å benytte navnet Moløkken oftere.		Moløkken har ikke status som eget strøk, og navnet brukes sjelden. Ikke desto mindre ligger området i overgangen mellom to strøk hvor det har vist seg problematisk å angi noen konkret grense. Det burde kanskje motivere noen hver til å benytte navnet Moløkken oftere.

	Av bebyggelsen fra før 1900 er kun ganske få murgårder og noen trehus bevart. Fra 1920-årene og framover ble området utbygd med blant annet det store boligkomplekset [[Bjølsenborgen (boligkompleks)\|Bjølsenborgen]] sør for [[Bjølsenparken]] og et par liknende blokker mellom Mogata og Kongsvingergata. Spesielt for disse gårdene er at seks av dem er forbundet med hverandre med store, buede portaler der gatene mellom dem munner ut i Kongsvingergata. Disse husene er bygd i en overgangsstil mellom nyklassisisme og funksjonalisme. I 1930-årene og like etter krigen kom lamellbebyggelse i regi av OBOS nordvest i området, bl.a. Voldsløkka borettslag.		Av bebyggelsen fra før 1900 er kun ganske få murgårder og noen trehus bevart. Fra 1920-årene og framover ble området utbygd med blant annet det store boligkomplekset [[Bjølsenborgen (boligkompleks)\|Bjølsenborgen]] sør for [[Bjølsenparken]] og et par liknende blokker mellom Mogata og Kongsvingergata. Spesielt for disse gårdene er at seks av dem er forbundet med hverandre med store, buede portaler der gatene mellom dem munner ut i Kongsvingergata. Disse husene er bygd i en overgangsstil mellom nyklassisisme og funksjonalisme. I 1930-årene og like etter krigen kom lamellbebyggelse i regi av OBOS nordvest i området, bl.a. [[Voldsløkka borettslag]] fra 1949, arkitekt [[Edgar Smith Berentsen (1895–1982)\|Edgar Smith Berentsen]].

	En stor endring skjedde i slutten av 1970-årene, da bebyggelsen mellom Kristiansands gate og Drøbakgata ble sanert og bebygd med Sagene terrasse og høyhuset i Drøbakgata 1. Dermed ble Skiensgata bortregulert, samtidig som man fikk en liten plassdannelse ved Arendalsgata. Denne har fått navnet [[Arne Gjestis plass\|Arne Gjestis plass]] etter en mangeårig lokalpolitiker og næringsdrivende i området.		En stor endring skjedde i slutten av 1970-årene, da bebyggelsen mellom Kristiansands gate og Drøbakgata ble sanert og bebygd med Sagene terrasse og høyhuset i Drøbakgata 1. Dermed ble Skiensgata bortregulert, samtidig som man fikk en liten plassdannelse ved Arendalsgata. Denne har fått navnet [[Arne Gjestis plass\|Arne Gjestis plass]] etter en mangeårig lokalpolitiker og næringsdrivende i området.
Linje 18:		Linje 16:
	Fil:Oslo Moløkka Kristiansands gate 130127.jpg\|Parti fra Kristiansands gate der den møter Arendalsgata. {{byline\|Leif-Harald Ruud (2013)}}		Fil:Oslo Moløkka Kristiansands gate 130127.jpg\|Parti fra Kristiansands gate der den møter Arendalsgata. {{byline\|Leif-Harald Ruud (2013)}}
	Fil:Oslo Mogata 160529.jpg\|Parti fra Mogata, som skjærer gjennom Moløkken fra Uelands gate til Maridalsveien. {{byline\|Leif-Harald Ruud (2016)}}		Fil:Oslo Mogata 160529.jpg\|Parti fra Mogata, som skjærer gjennom Moløkken fra Uelands gate til Maridalsveien. {{byline\|Leif-Harald Ruud (2016)}}
			Fil:Oslo Uelands gate 69-77 250227.jpg\|En av blokkene i [[Voldsløkka borettslag]], [[Uelands gate (Oslo)\|Uelands gate]] 69-77.{{byline\|[[Bruker:Leharu\|Leif-Harald Ruud]]\|2025}}
			Fil:Oslo Mogata 2ABC-4ABC 250306.jpg\|En av blokkene i [[Voldsløkka borettslag]], [[Mogata (Oslo)\|Mogata]] 2A-4C.{{byline\|[[Bruker:Leharu\|Leif-Harald Ruud]]\|2025}}
	</gallery>		</gallery>

Leharu på 28. okt. 2024 kl. 00:07

2024-10-28T00:07:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. okt. 2024 kl. 00:07
Linje 7:		Linje 7:
	Området ble regulert ved anlegg av 5 gater fra nordøst mot sørvest: [[Grimstadgata (Oslo)\|Grimstadgata]], [[Kristiansands gate (Oslo)\|Kristiansands gate]], Mossegata (fra 1941 kalt [[Skiensgata (Oslo)\|Skiensgata]]), [[Drøbakgata (Oslo)\|Drøbakgata]] og Stavangergata (senere kalt [[Sandefjordgata (Oslo)\|Sandefjordgata]]). Fra nordvest mot sørøst løper tre gater: [[Kongsvingergata (Oslo)\|Kongsvingergata]], [[Mogata (Oslo)\|Mogata]] og [[Hortengata (Oslo)\|Hortengata]] (mellom Sandefjordgata og Skiensgata). Med en viss romslighet kan en si at området i dag avgrenses av Arendalsgata, [[Uelands gate (Oslo)\|Uelands gate]], Kongsvingergata og [[Maridalsveien (Oslo)\|Maridalsveien]].		Området ble regulert ved anlegg av 5 gater fra nordøst mot sørvest: [[Grimstadgata (Oslo)\|Grimstadgata]], [[Kristiansands gate (Oslo)\|Kristiansands gate]], Mossegata (fra 1941 kalt [[Skiensgata (Oslo)\|Skiensgata]]), [[Drøbakgata (Oslo)\|Drøbakgata]] og Stavangergata (senere kalt [[Sandefjordgata (Oslo)\|Sandefjordgata]]). Fra nordvest mot sørøst løper tre gater: [[Kongsvingergata (Oslo)\|Kongsvingergata]], [[Mogata (Oslo)\|Mogata]] og [[Hortengata (Oslo)\|Hortengata]] (mellom Sandefjordgata og Skiensgata). Med en viss romslighet kan en si at området i dag avgrenses av Arendalsgata, [[Uelands gate (Oslo)\|Uelands gate]], Kongsvingergata og [[Maridalsveien (Oslo)\|Maridalsveien]].

	Moløkken har ikke status som eget strøk, og navnet brukes sjelden. Ikke desto mindre ligger området i overgangen mellom to ~~andre~~ strøk, hvor det har vist seg problematisk å angi noen konkret grense. Det burde kanskje motivere noen hver til å benytte navnet Moløkken oftere.		Moløkken har ikke status som eget strøk, og navnet brukes sjelden. Ikke desto mindre ligger området i overgangen mellom to strøk hvor det har vist seg problematisk å angi noen konkret grense. Det burde kanskje motivere noen hver til å benytte navnet Moløkken oftere.

	Av bebyggelsen fra før 1900 er kun ganske få murgårder og noen trehus bevart. Fra 1920-årene og framover ble området utbygd med blant annet det store boligkomplekset [[Bjølsenborgen (boligkompleks)\|Bjølsenborgen]] sør for [[Bjølsenparken]] og et par liknende blokker mellom Mogata og Kongsvingergata. Spesielt for disse gårdene er at seks av dem er forbundet med hverandre med store, buede portaler der gatene mellom dem munner ut i Kongsvingergata. Disse husene er bygd i en overgangsstil mellom nyklassisisme og funksjonalisme. I 1930-årene og like etter krigen kom lamellbebyggelse i regi av OBOS nordvest i området, bl.a. Voldsløkka borettslag.		Av bebyggelsen fra før 1900 er kun ganske få murgårder og noen trehus bevart. Fra 1920-årene og framover ble området utbygd med blant annet det store boligkomplekset [[Bjølsenborgen (boligkompleks)\|Bjølsenborgen]] sør for [[Bjølsenparken]] og et par liknende blokker mellom Mogata og Kongsvingergata. Spesielt for disse gårdene er at seks av dem er forbundet med hverandre med store, buede portaler der gatene mellom dem munner ut i Kongsvingergata. Disse husene er bygd i en overgangsstil mellom nyklassisisme og funksjonalisme. I 1930-årene og like etter krigen kom lamellbebyggelse i regi av OBOS nordvest i området, bl.a. Voldsløkka borettslag.

Leharu på 28. okt. 2024 kl. 00:06

2024-10-28T00:06:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. okt. 2024 kl. 00:06
Linje 7:		Linje 7:
	Området ble regulert ved anlegg av 5 gater fra nordøst mot sørvest: [[Grimstadgata (Oslo)\|Grimstadgata]], [[Kristiansands gate (Oslo)\|Kristiansands gate]], Mossegata (fra 1941 kalt [[Skiensgata (Oslo)\|Skiensgata]]), [[Drøbakgata (Oslo)\|Drøbakgata]] og Stavangergata (senere kalt [[Sandefjordgata (Oslo)\|Sandefjordgata]]). Fra nordvest mot sørøst løper tre gater: [[Kongsvingergata (Oslo)\|Kongsvingergata]], [[Mogata (Oslo)\|Mogata]] og [[Hortengata (Oslo)\|Hortengata]] (mellom Sandefjordgata og Skiensgata). Med en viss romslighet kan en si at området i dag avgrenses av Arendalsgata, [[Uelands gate (Oslo)\|Uelands gate]], Kongsvingergata og [[Maridalsveien (Oslo)\|Maridalsveien]].		Området ble regulert ved anlegg av 5 gater fra nordøst mot sørvest: [[Grimstadgata (Oslo)\|Grimstadgata]], [[Kristiansands gate (Oslo)\|Kristiansands gate]], Mossegata (fra 1941 kalt [[Skiensgata (Oslo)\|Skiensgata]]), [[Drøbakgata (Oslo)\|Drøbakgata]] og Stavangergata (senere kalt [[Sandefjordgata (Oslo)\|Sandefjordgata]]). Fra nordvest mot sørøst løper tre gater: [[Kongsvingergata (Oslo)\|Kongsvingergata]], [[Mogata (Oslo)\|Mogata]] og [[Hortengata (Oslo)\|Hortengata]] (mellom Sandefjordgata og Skiensgata). Med en viss romslighet kan en si at området i dag avgrenses av Arendalsgata, [[Uelands gate (Oslo)\|Uelands gate]], Kongsvingergata og [[Maridalsveien (Oslo)\|Maridalsveien]].

	Moløkken har ikke status som eget strøk, og navnet brukes sjelden. Ikke desto mindre ligger området i overgangen mellom to andre strøk ~~som~~ det har vist seg ~~vanskelig~~ å angi noen konkret grense ~~mellom~~. Det burde kanskje motivere noen hver til å benytte navnet Moløkken oftere.		Moløkken har ikke status som eget strøk, og navnet brukes sjelden. Ikke desto mindre ligger området i overgangen mellom to andre strøk, hvor det har vist seg problematisk å angi noen konkret grense. Det burde kanskje motivere noen hver til å benytte navnet Moløkken oftere.

	Av bebyggelsen fra før 1900 er kun ganske få murgårder og noen trehus bevart. Fra 1920-årene og framover ble området utbygd med blant annet det store boligkomplekset [[Bjølsenborgen (boligkompleks)\|Bjølsenborgen]] sør for [[Bjølsenparken]] og et par liknende blokker mellom Mogata og Kongsvingergata. Spesielt for disse gårdene er at seks av dem er forbundet med hverandre med store, buede portaler der gatene mellom dem munner ut i Kongsvingergata. Disse husene er bygd i en overgangsstil mellom nyklassisisme og funksjonalisme. I 1930-årene og like etter krigen kom lamellbebyggelse i regi av OBOS nordvest i området, bl.a. Voldsløkka borettslag.		Av bebyggelsen fra før 1900 er kun ganske få murgårder og noen trehus bevart. Fra 1920-årene og framover ble området utbygd med blant annet det store boligkomplekset [[Bjølsenborgen (boligkompleks)\|Bjølsenborgen]] sør for [[Bjølsenparken]] og et par liknende blokker mellom Mogata og Kongsvingergata. Spesielt for disse gårdene er at seks av dem er forbundet med hverandre med store, buede portaler der gatene mellom dem munner ut i Kongsvingergata. Disse husene er bygd i en overgangsstil mellom nyklassisisme og funksjonalisme. I 1930-årene og like etter krigen kom lamellbebyggelse i regi av OBOS nordvest i området, bl.a. Voldsløkka borettslag.

Leharu på 19. jan. 2024 kl. 14:59

2024-01-19T14:59:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2024 kl. 14:59
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Oslo Moløkka bakgård 120325.jpg\|Bakgården i [[Karré\|karrébebyggelsen]] mellom Grimstadgata, Kongsvingergata, Maridalsveien og Mogata.\|[[Leif-Harald Ruud]]\|2012}}		{{thumb\|Oslo Moløkka 160529.jpg\|Den gamle trehusbebyggelsen på Moløkken er erstattet av boligblokker. Høyblokka i Drøbakgata 1 er et landemerke i strøket.\|Leif-Harald Ruud\|2016}}
	~~{{thumb\|Oslo Maridalsveien oversikt 130907.jpg\|Mellom Arendalsgata og Kongsvingergata danner Maridalsveien Moløkkens østgrense.\|Leif-Harald Ruud\|2013}}~~		{{thumb\|Oslo Moløkka bakgård 120325.jpg\|Bakgården i [[Karré\|karrébebyggelsen]] mellom Grimstadgata, Kongsvingergata, Maridalsveien og Mogata.\|Leif-Harald Ruud\|2012}}


	'''[[Moløkken (Oslo)\|Moløkken]]''' i bydel [[Bydel Sagene\|Sagene]] i [[Oslo kommune]] var opprinnelig den sørligste delen av [[Bjølsen (gård i Oslo)\|Bjølsen gård]]. En antar at løkken ble utskilt noe før 1860, og i 1860- og 1870-årene kom det opp en trehusbebyggelse nord for [[Arendalsgata (Oslo)\|Arendalsgata]]. Mesteparten av denne bebyggelsen ble sanert fra 1960-årene og fram 1980-årene, og i dag er kun to hus bevart i den vestligste delen av Arendalsgata. Bak tildelingen av byggetomter stod depotforvalter Peter Moe, som løkken trolig er oppkalt etter. Området ble innlemmet i [[Kristiania]] 1878.		'''[[Moløkken (Oslo)\|Moløkken]]''' i bydel [[Bydel Sagene\|Sagene]] i [[Oslo kommune]] var opprinnelig den sørligste delen av [[Bjølsen (gård i Oslo)\|Bjølsen gård]]. En antar at løkken ble utskilt noe før 1860, og i 1860- og 1870-årene kom det opp en trehusbebyggelse nord for [[Arendalsgata (Oslo)\|Arendalsgata]]. Mesteparten av denne bebyggelsen ble sanert fra 1960-årene og fram 1980-årene, og i dag er kun to hus bevart i den vestligste delen av Arendalsgata. Bak tildelingen av byggetomter stod depotforvalter Peter Moe, som løkken trolig er oppkalt etter. Området ble innlemmet i [[Kristiania]] 1878.
Linje 14:		Linje 15:
	==Galleri==		==Galleri==
	<gallery>		<gallery>
	Fil:Oslo ~~Moløkka 160529~~.jpg\|~~Den gamle trehusbebyggelsen på Moløkken er erstattet av boligblokker. Høyblokka i Drøbakgata 1 er et landemerke i strøket~~.{{byline\|Leif-Harald Ruud ~~(2016)~~}}		Fil:Oslo Maridalsveien oversikt 130907.jpg\|Mellom Arendalsgata og Kongsvingergata danner Maridalsveien Moløkkens østgrense. {{byline\|Leif-Harald Ruud\|2013}}
	Fil:Oslo Moløkka Kristiansands gate 130127.jpg\|Parti fra Kristiansands gate der den møter Arendalsgata. {{byline\|Leif-Harald Ruud (2013)}}		Fil:Oslo Moløkka Kristiansands gate 130127.jpg\|Parti fra Kristiansands gate der den møter Arendalsgata. {{byline\|Leif-Harald Ruud (2013)}}
	Fil:Oslo Mogata 160529.jpg\|Parti fra Mogata, som skjærer gjennom Moløkken fra Uelands gate til Maridalsveien. {{byline\|Leif-Harald Ruud (2016)}}		Fil:Oslo Mogata 160529.jpg\|Parti fra Mogata, som skjærer gjennom Moløkken fra Uelands gate til Maridalsveien. {{byline\|Leif-Harald Ruud (2016)}}

Leharu: Byttet bilde

2024-01-19T14:55:06Z

Byttet bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2024 kl. 14:55
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Oslo Moløkka bakgård 120325.jpg\|Bakgården i [[Karré\|karrébebyggelsen]] mellom Grimstadgata, Kongsvingergata, Maridalsveien og Mogata.\|[[Leif-Harald Ruud]]\|2012}}		{{thumb\|Oslo Moløkka bakgård 120325.jpg\|Bakgården i [[Karré\|karrébebyggelsen]] mellom Grimstadgata, Kongsvingergata, Maridalsveien og Mogata.\|[[Leif-Harald Ruud]]\|2012}}
			{{thumb\|Oslo Maridalsveien oversikt 130907.jpg\|Mellom Arendalsgata og Kongsvingergata danner Maridalsveien Moløkkens østgrense.\|Leif-Harald Ruud\|2013}}

	'''[[Moløkken (Oslo)\|Moløkken]]''' i bydel [[Bydel Sagene\|Sagene]] i [[Oslo kommune]] var opprinnelig den sørligste delen av [[Bjølsen (gård i Oslo)\|Bjølsen gård]]. En antar at løkken ble utskilt noe før 1860, og i 1860- og 1870-årene kom det opp en trehusbebyggelse nord for [[Arendalsgata (Oslo)\|Arendalsgata]]. Mesteparten av denne bebyggelsen ble sanert fra 1960-årene og fram 1980-årene, og i dag er kun to hus bevart i den vestligste delen av Arendalsgata. Bak tildelingen av byggetomter stod depotforvalter Peter Moe, som løkken trolig er oppkalt etter. Området ble innlemmet i [[Kristiania]] 1878.		'''[[Moløkken (Oslo)\|Moløkken]]''' i bydel [[Bydel Sagene\|Sagene]] i [[Oslo kommune]] var opprinnelig den sørligste delen av [[Bjølsen (gård i Oslo)\|Bjølsen gård]]. En antar at løkken ble utskilt noe før 1860, og i 1860- og 1870-årene kom det opp en trehusbebyggelse nord for [[Arendalsgata (Oslo)\|Arendalsgata]]. Mesteparten av denne bebyggelsen ble sanert fra 1960-årene og fram 1980-årene, og i dag er kun to hus bevart i den vestligste delen av Arendalsgata. Bak tildelingen av byggetomter stod depotforvalter Peter Moe, som løkken trolig er oppkalt etter. Området ble innlemmet i [[Kristiania]] 1878.

Leharu på 19. jan. 2024 kl. 14:53

2024-01-19T14:53:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2024 kl. 14:53
Linje 16:		Linje 16:
	Fil:Oslo Moløkka Kristiansands gate 130127.jpg\|Parti fra Kristiansands gate der den møter Arendalsgata. {{byline\|Leif-Harald Ruud (2013)}}		Fil:Oslo Moløkka Kristiansands gate 130127.jpg\|Parti fra Kristiansands gate der den møter Arendalsgata. {{byline\|Leif-Harald Ruud (2013)}}
	Fil:Oslo Mogata 160529.jpg\|Parti fra Mogata, som skjærer gjennom Moløkken fra Uelands gate til Maridalsveien. {{byline\|Leif-Harald Ruud (2016)}}		Fil:Oslo Mogata 160529.jpg\|Parti fra Mogata, som skjærer gjennom Moløkken fra Uelands gate til Maridalsveien. {{byline\|Leif-Harald Ruud (2016)}}
	~~Fil:Oslo Moløkka 120912.jpg\|Rester av gammel trehusbebyggelse lengst vest i Arendalsgata. {{byline\|Leif-Harald Ruud (2012)}}~~
	~~Fil:Oslo Sagene samfunnshus 100512.jpg\|Uteserveringen utenfor Sagene samfunnshus lengst sør på Moløkka. {{byline\|Leif-Harald Ruud (2010)}}~~
	</gallery>		</gallery>

Leharu på 23. aug. 2023 kl. 22:25

2023-08-23T22:25:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. aug. 2023 kl. 22:25
Linje 7:		Linje 7:
	Moløkken har ikke status som eget strøk, og navnet brukes sjelden. Ikke desto mindre ligger området i overgangen mellom to andre strøk som det har vist seg vanskelig å angi noen konkret grense mellom. Det burde kanskje motivere noen hver til å benytte navnet Moløkken oftere.		Moløkken har ikke status som eget strøk, og navnet brukes sjelden. Ikke desto mindre ligger området i overgangen mellom to andre strøk som det har vist seg vanskelig å angi noen konkret grense mellom. Det burde kanskje motivere noen hver til å benytte navnet Moløkken oftere.

	Av bebyggelsen fra før 1900 er kun ganske få murgårder og noen trehus bevart. Fra 1920-årene og framover ble området utbygd med blant annet det store boligkomplekset Bjølsenborgen sør for [[Bjølsenparken]] og et par liknende blokker mellom Mogata og Kongsvingergata. Spesielt for disse gårdene er at seks av dem er forbundet med hverandre med store, buede portaler der gatene mellom dem munner ut i Kongsvingergata. Disse husene er bygd i en overgangsstil mellom nyklassisisme og funksjonalisme. I 1930-årene og like etter krigen kom lamellbebyggelse i regi av OBOS nordvest i området, bl.a. Voldsløkka borettslag.		Av bebyggelsen fra før 1900 er kun ganske få murgårder og noen trehus bevart. Fra 1920-årene og framover ble området utbygd med blant annet det store boligkomplekset [[Bjølsenborgen (boligkompleks)\|Bjølsenborgen]] sør for [[Bjølsenparken]] og et par liknende blokker mellom Mogata og Kongsvingergata. Spesielt for disse gårdene er at seks av dem er forbundet med hverandre med store, buede portaler der gatene mellom dem munner ut i Kongsvingergata. Disse husene er bygd i en overgangsstil mellom nyklassisisme og funksjonalisme. I 1930-årene og like etter krigen kom lamellbebyggelse i regi av OBOS nordvest i området, bl.a. Voldsløkka borettslag.

	En stor endring skjedde i slutten av 1970-årene, da bebyggelsen mellom Kristiansands gate og Drøbakgata ble sanert og bebygd med Sagene terrasse og høyhuset i Drøbakgata 1. Dermed ble Skiensgata bortregulert, samtidig som man fikk en liten plassdannelse ved Arendalsgata. Denne har fått navnet [[Arne Gjestis plass\|Arne Gjestis plass]] etter en mangeårig lokalpolitiker og næringsdrivende i området.		En stor endring skjedde i slutten av 1970-årene, da bebyggelsen mellom Kristiansands gate og Drøbakgata ble sanert og bebygd med Sagene terrasse og høyhuset i Drøbakgata 1. Dermed ble Skiensgata bortregulert, samtidig som man fikk en liten plassdannelse ved Arendalsgata. Denne har fått navnet [[Arne Gjestis plass\|Arne Gjestis plass]] etter en mangeårig lokalpolitiker og næringsdrivende i området.

Leharu: /* Kilder */

2023-05-05T20:44:35Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2023 kl. 20:44
Linje 25:		Linje 25:
	* Oslo museum: [https://www.oslomuseum.no/wp-content/uploads/2020/04/Byvandring-BjolsenMedBull.pdf Byvandring på Bjølsen]		* Oslo museum: [https://www.oslomuseum.no/wp-content/uploads/2020/04/Byvandring-BjolsenMedBull.pdf Byvandring på Bjølsen]

	[[Kategori:~~Strøk~~]]		[[Kategori:Byløkker]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Bydel Sagene]]		[[Kategori:Bydel Sagene]]
	{{bm}}		{{bm}}

Leharu på 5. mai 2023 kl. 20:35

2023-05-05T20:35:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2023 kl. 20:35
Linje 9:		Linje 9:
	Av bebyggelsen fra før 1900 er kun ganske få murgårder og noen trehus bevart. Fra 1920-årene og framover ble området utbygd med blant annet det store boligkomplekset Bjølsenborgen sør for [[Bjølsenparken]] og et par liknende blokker mellom Mogata og Kongsvingergata. Spesielt for disse gårdene er at seks av dem er forbundet med hverandre med store, buede portaler der gatene mellom dem munner ut i Kongsvingergata. Disse husene er bygd i en overgangsstil mellom nyklassisisme og funksjonalisme. I 1930-årene og like etter krigen kom lamellbebyggelse i regi av OBOS nordvest i området, bl.a. Voldsløkka borettslag.		Av bebyggelsen fra før 1900 er kun ganske få murgårder og noen trehus bevart. Fra 1920-årene og framover ble området utbygd med blant annet det store boligkomplekset Bjølsenborgen sør for [[Bjølsenparken]] og et par liknende blokker mellom Mogata og Kongsvingergata. Spesielt for disse gårdene er at seks av dem er forbundet med hverandre med store, buede portaler der gatene mellom dem munner ut i Kongsvingergata. Disse husene er bygd i en overgangsstil mellom nyklassisisme og funksjonalisme. I 1930-årene og like etter krigen kom lamellbebyggelse i regi av OBOS nordvest i området, bl.a. Voldsløkka borettslag.

	En stor endring skjedde i slutten av 1970-årene, da bebyggelsen mellom Kristiansands gate og Drøbakgata ble sanert og bebygd med Sagene terrasse og høyhuset i Drøbakgata 1. Dermed ble Skiensgata bortregulert, samtidig som man fikk en liten plassdannelse ved Arendalsgata. Denne har fått navnet [[Arne Gjestis plass\|Arne Gjestis plass]] etter en ~~mangeåring~~ lokalpolitiker og næringsdrivende i området.		En stor endring skjedde i slutten av 1970-årene, da bebyggelsen mellom Kristiansands gate og Drøbakgata ble sanert og bebygd med Sagene terrasse og høyhuset i Drøbakgata 1. Dermed ble Skiensgata bortregulert, samtidig som man fikk en liten plassdannelse ved Arendalsgata. Denne har fått navnet [[Arne Gjestis plass\|Arne Gjestis plass]] etter en mangeårig lokalpolitiker og næringsdrivende i området.

	==Galleri==		==Galleri==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. aug. 2025 kl. 14:31
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Oslo Moløkka 160529.jpg\|Den gamle trehusbebyggelsen på Moløkken er erstattet av boligblokker. Høyblokka i Drøbakgata 1 er et landemerke i strøket.\|Leif-Harald Ruud\|2016}}		{{thumb\|Oslo Moløkka 160529.jpg\|Den gamle trehusbebyggelsen på Moløkken er erstattet av boligblokker. Høyblokka i Drøbakgata 1 er et landemerke i strøket.\|Leif-Harald Ruud\|2016}}
	{{thumb\|Oslo Moløkka bakgård 120325.jpg\|Bakgården i [[Karré\|karrébebyggelsen]] mellom Grimstadgata, Kongsvingergata, Maridalsveien og Mogata.\|Leif-Harald Ruud\|2012}}		{{thumb\|Oslo Moløkka bakgård 120325.jpg\|Bakgården i [[Karré\|karrébebyggelsen]] mellom Grimstadgata, Kongsvingergata, Maridalsveien og Mogata.\|Leif-Harald Ruud\|2012}}


	'''[[Moløkken (Oslo)\|Moløkken]]''' i bydel [[Bydel Sagene\|Sagene]] i [[Oslo kommune]] var opprinnelig den sørligste delen av [[Bjølsen (gård i Oslo)\|Bjølsen gård]]. En antar at løkken ble utskilt noe før 1860, og i 1860- og 1870-årene kom det opp en trehusbebyggelse nord for [[Arendalsgata (Oslo)\|Arendalsgata]]. Mesteparten av denne bebyggelsen ble sanert fra 1960-årene og fram 1980-årene, og i dag er kun to hus bevart i den vestligste delen av Arendalsgata. Bak tildelingen av byggetomter stod depotforvalter Peter Moe, som løkken trolig er oppkalt etter. Området ble innlemmet i [[Kristiania]] 1878.		'''[[Moløkken (Oslo)\|Moløkken]]''' i bydel [[Bydel Sagene\|Sagene]] i [[Oslo kommune]] var opprinnelig den sørligste delen av [[Bjølsen (gård i Oslo)\|Bjølsen gård]]. En antar at løkken ble utskilt noe før 1860, og i 1860- og 1870-årene kom det opp en trehusbebyggelse nord for [[Arendalsgata (Oslo)\|Arendalsgata]]. Mesteparten av denne bebyggelsen ble sanert fra 1960-årene og fram 1980-årene, og i dag er kun to hus bevart i den vestligste delen av Arendalsgata. Bak tildelingen av byggetomter stod depotforvalter Peter Moe, som løkken trolig er oppkalt etter. Området ble innlemmet i [[Kristiania]] 1878.

Linje 9:		Linje 7:
	Moløkken har ikke status som eget strøk, og navnet brukes sjelden. Ikke desto mindre ligger området i overgangen mellom to strøk hvor det har vist seg problematisk å angi noen konkret grense. Det burde kanskje motivere noen hver til å benytte navnet Moløkken oftere.		Moløkken har ikke status som eget strøk, og navnet brukes sjelden. Ikke desto mindre ligger området i overgangen mellom to strøk hvor det har vist seg problematisk å angi noen konkret grense. Det burde kanskje motivere noen hver til å benytte navnet Moløkken oftere.

	Av bebyggelsen fra før 1900 er kun ganske få murgårder og noen trehus bevart. Fra 1920-årene og framover ble området utbygd med blant annet det store boligkomplekset [[Bjølsenborgen (boligkompleks)\|Bjølsenborgen]] sør for [[Bjølsenparken]] og et par liknende blokker mellom Mogata og Kongsvingergata. Spesielt for disse gårdene er at seks av dem er forbundet med hverandre med store, buede portaler der gatene mellom dem munner ut i Kongsvingergata. Disse husene er bygd i en overgangsstil mellom nyklassisisme og funksjonalisme. I 1930-årene og like etter krigen kom lamellbebyggelse i regi av OBOS nordvest i området, bl.a. Voldsløkka borettslag.		Av bebyggelsen fra før 1900 er kun ganske få murgårder og noen trehus bevart. Fra 1920-årene og framover ble området utbygd med blant annet det store boligkomplekset [[Bjølsenborgen (boligkompleks)\|Bjølsenborgen]] sør for [[Bjølsenparken]] og et par liknende blokker mellom Mogata og Kongsvingergata. Spesielt for disse gårdene er at seks av dem er forbundet med hverandre med store, buede portaler der gatene mellom dem munner ut i Kongsvingergata. Disse husene er bygd i en overgangsstil mellom nyklassisisme og funksjonalisme. I 1930-årene og like etter krigen kom lamellbebyggelse i regi av OBOS nordvest i området, bl.a. [[Voldsløkka borettslag]] fra 1949, arkitekt [[Edgar Smith Berentsen (1895–1982)\|Edgar Smith Berentsen]].

	En stor endring skjedde i slutten av 1970-årene, da bebyggelsen mellom Kristiansands gate og Drøbakgata ble sanert og bebygd med Sagene terrasse og høyhuset i Drøbakgata 1. Dermed ble Skiensgata bortregulert, samtidig som man fikk en liten plassdannelse ved Arendalsgata. Denne har fått navnet [[Arne Gjestis plass\|Arne Gjestis plass]] etter en mangeårig lokalpolitiker og næringsdrivende i området.		En stor endring skjedde i slutten av 1970-årene, da bebyggelsen mellom Kristiansands gate og Drøbakgata ble sanert og bebygd med Sagene terrasse og høyhuset i Drøbakgata 1. Dermed ble Skiensgata bortregulert, samtidig som man fikk en liten plassdannelse ved Arendalsgata. Denne har fått navnet [[Arne Gjestis plass\|Arne Gjestis plass]] etter en mangeårig lokalpolitiker og næringsdrivende i området.
Linje 18:		Linje 16:
	Fil:Oslo Moløkka Kristiansands gate 130127.jpg\|Parti fra Kristiansands gate der den møter Arendalsgata. {{byline\|Leif-Harald Ruud (2013)}}		Fil:Oslo Moløkka Kristiansands gate 130127.jpg\|Parti fra Kristiansands gate der den møter Arendalsgata. {{byline\|Leif-Harald Ruud (2013)}}
	Fil:Oslo Mogata 160529.jpg\|Parti fra Mogata, som skjærer gjennom Moløkken fra Uelands gate til Maridalsveien. {{byline\|Leif-Harald Ruud (2016)}}		Fil:Oslo Mogata 160529.jpg\|Parti fra Mogata, som skjærer gjennom Moløkken fra Uelands gate til Maridalsveien. {{byline\|Leif-Harald Ruud (2016)}}
			Fil:Oslo Uelands gate 69-77 250227.jpg\|En av blokkene i [[Voldsløkka borettslag]], [[Uelands gate (Oslo)\|Uelands gate]] 69-77.{{byline\|[[Bruker:Leharu\|Leif-Harald Ruud]]\|2025}}
			Fil:Oslo Mogata 2ABC-4ABC 250306.jpg\|En av blokkene i [[Voldsløkka borettslag]], [[Mogata (Oslo)\|Mogata]] 2A-4C.{{byline\|[[Bruker:Leharu\|Leif-Harald Ruud]]\|2025}}
	</gallery>		</gallery>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2024 kl. 14:59
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Oslo Moløkka bakgård 120325.jpg\|Bakgården i [[Karré\|karrébebyggelsen]] mellom Grimstadgata, Kongsvingergata, Maridalsveien og Mogata.\|[[Leif-Harald Ruud]]\|2012}}		{{thumb\|Oslo Moløkka 160529.jpg\|Den gamle trehusbebyggelsen på Moløkken er erstattet av boligblokker. Høyblokka i Drøbakgata 1 er et landemerke i strøket.\|Leif-Harald Ruud\|2016}}
	~~{{thumb\|Oslo Maridalsveien oversikt 130907.jpg\|Mellom Arendalsgata og Kongsvingergata danner Maridalsveien Moløkkens østgrense.\|Leif-Harald Ruud\|2013}}~~		{{thumb\|Oslo Moløkka bakgård 120325.jpg\|Bakgården i [[Karré\|karrébebyggelsen]] mellom Grimstadgata, Kongsvingergata, Maridalsveien og Mogata.\|Leif-Harald Ruud\|2012}}


	'''[[Moløkken (Oslo)\|Moløkken]]''' i bydel [[Bydel Sagene\|Sagene]] i [[Oslo kommune]] var opprinnelig den sørligste delen av [[Bjølsen (gård i Oslo)\|Bjølsen gård]]. En antar at løkken ble utskilt noe før 1860, og i 1860- og 1870-årene kom det opp en trehusbebyggelse nord for [[Arendalsgata (Oslo)\|Arendalsgata]]. Mesteparten av denne bebyggelsen ble sanert fra 1960-årene og fram 1980-årene, og i dag er kun to hus bevart i den vestligste delen av Arendalsgata. Bak tildelingen av byggetomter stod depotforvalter Peter Moe, som løkken trolig er oppkalt etter. Området ble innlemmet i [[Kristiania]] 1878.		'''[[Moløkken (Oslo)\|Moløkken]]''' i bydel [[Bydel Sagene\|Sagene]] i [[Oslo kommune]] var opprinnelig den sørligste delen av [[Bjølsen (gård i Oslo)\|Bjølsen gård]]. En antar at løkken ble utskilt noe før 1860, og i 1860- og 1870-årene kom det opp en trehusbebyggelse nord for [[Arendalsgata (Oslo)\|Arendalsgata]]. Mesteparten av denne bebyggelsen ble sanert fra 1960-årene og fram 1980-årene, og i dag er kun to hus bevart i den vestligste delen av Arendalsgata. Bak tildelingen av byggetomter stod depotforvalter Peter Moe, som løkken trolig er oppkalt etter. Området ble innlemmet i [[Kristiania]] 1878.
Linje 14:		Linje 15:
	==Galleri==		==Galleri==
	<gallery>		<gallery>
	Fil:Oslo ~~Moløkka 160529~~.jpg\|~~Den gamle trehusbebyggelsen på Moløkken er erstattet av boligblokker. Høyblokka i Drøbakgata 1 er et landemerke i strøket~~.{{byline\|Leif-Harald Ruud ~~(2016)~~}}		Fil:Oslo Maridalsveien oversikt 130907.jpg\|Mellom Arendalsgata og Kongsvingergata danner Maridalsveien Moløkkens østgrense. {{byline\|Leif-Harald Ruud\|2013}}
	Fil:Oslo Moløkka Kristiansands gate 130127.jpg\|Parti fra Kristiansands gate der den møter Arendalsgata. {{byline\|Leif-Harald Ruud (2013)}}		Fil:Oslo Moløkka Kristiansands gate 130127.jpg\|Parti fra Kristiansands gate der den møter Arendalsgata. {{byline\|Leif-Harald Ruud (2013)}}
	Fil:Oslo Mogata 160529.jpg\|Parti fra Mogata, som skjærer gjennom Moløkken fra Uelands gate til Maridalsveien. {{byline\|Leif-Harald Ruud (2016)}}		Fil:Oslo Mogata 160529.jpg\|Parti fra Mogata, som skjærer gjennom Moløkken fra Uelands gate til Maridalsveien. {{byline\|Leif-Harald Ruud (2016)}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2024 kl. 14:55
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Oslo Moløkka bakgård 120325.jpg\|Bakgården i [[Karré\|karrébebyggelsen]] mellom Grimstadgata, Kongsvingergata, Maridalsveien og Mogata.\|[[Leif-Harald Ruud]]\|2012}}		{{thumb\|Oslo Moløkka bakgård 120325.jpg\|Bakgården i [[Karré\|karrébebyggelsen]] mellom Grimstadgata, Kongsvingergata, Maridalsveien og Mogata.\|[[Leif-Harald Ruud]]\|2012}}
			{{thumb\|Oslo Maridalsveien oversikt 130907.jpg\|Mellom Arendalsgata og Kongsvingergata danner Maridalsveien Moløkkens østgrense.\|Leif-Harald Ruud\|2013}}

	'''[[Moløkken (Oslo)\|Moløkken]]''' i bydel [[Bydel Sagene\|Sagene]] i [[Oslo kommune]] var opprinnelig den sørligste delen av [[Bjølsen (gård i Oslo)\|Bjølsen gård]]. En antar at løkken ble utskilt noe før 1860, og i 1860- og 1870-årene kom det opp en trehusbebyggelse nord for [[Arendalsgata (Oslo)\|Arendalsgata]]. Mesteparten av denne bebyggelsen ble sanert fra 1960-årene og fram 1980-årene, og i dag er kun to hus bevart i den vestligste delen av Arendalsgata. Bak tildelingen av byggetomter stod depotforvalter Peter Moe, som løkken trolig er oppkalt etter. Området ble innlemmet i [[Kristiania]] 1878.		'''[[Moløkken (Oslo)\|Moløkken]]''' i bydel [[Bydel Sagene\|Sagene]] i [[Oslo kommune]] var opprinnelig den sørligste delen av [[Bjølsen (gård i Oslo)\|Bjølsen gård]]. En antar at løkken ble utskilt noe før 1860, og i 1860- og 1870-årene kom det opp en trehusbebyggelse nord for [[Arendalsgata (Oslo)\|Arendalsgata]]. Mesteparten av denne bebyggelsen ble sanert fra 1960-årene og fram 1980-årene, og i dag er kun to hus bevart i den vestligste delen av Arendalsgata. Bak tildelingen av byggetomter stod depotforvalter Peter Moe, som løkken trolig er oppkalt etter. Området ble innlemmet i [[Kristiania]] 1878.