Moltke Moe - Sideversjonshistorikk

Stigrp: /* Liv og virke */ UNESCO er en forkortelse

2026-03-28T08:26:56Z

Liv og virke: UNESCO er en forkortelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mar. 2026 kl. 08:26
Linje 13:		Linje 13:
	Som den første folkeminneprofessoren tok Moltke Moe opp arven etter [[Peter Christen Asbjørnsen]] og [[Jørgen Moe]], og han grunnla folkeminnevitenskap som universitetsstudium i Norge. Selv hadde han imidlertid en relativt liten vitenskapelig produksjon.		Som den første folkeminneprofessoren tok Moltke Moe opp arven etter [[Peter Christen Asbjørnsen]] og [[Jørgen Moe]], og han grunnla folkeminnevitenskap som universitetsstudium i Norge. Selv hadde han imidlertid en relativt liten vitenskapelig produksjon.

	Hans private samlinger danner kjernen i det som skulle bli det nye tradisjonsarkivet [[Norsk folkeminnesamling\|Norsk folkeminnesamling.]] Fotografiet øverst til høyre viser professor Moe korrekt antrukket, med sin langpipe, i sitt arbeidsværelse hjemme i [[Fuglehauggata\|Fuglehauggaten 8]]. Boksamlingen, papirene, kunsten på veggen og fotografiene (også av de fire i ramme til venstre i bildet - nemlig [[Sophus Bugge]], [[Jørgen Moe]], [[Peter Christen Asbjørnsen]] og [[Jacob Grimm]]) - inngår nå som en del av tradisjonsarkivets historiske grunnstamme. Hjemmekontorets innhold - etter sigende forvart i 17 store blikkskrin som Moe formante brannvesenet å redde før folk, ved en eventuell brann. Innholdet har nå fått ~~Unesco~~-status, som Memory of the world/Norges Dokumentarv fra 2012.		Hans private samlinger danner kjernen i det som skulle bli det nye tradisjonsarkivet [[Norsk folkeminnesamling\|Norsk folkeminnesamling.]] Fotografiet øverst til høyre viser professor Moe korrekt antrukket, med sin langpipe, i sitt arbeidsværelse hjemme i [[Fuglehauggata\|Fuglehauggaten 8]]. Boksamlingen, papirene, kunsten på veggen og fotografiene (også av de fire i ramme til venstre i bildet - nemlig [[Sophus Bugge]], [[Jørgen Moe]], [[Peter Christen Asbjørnsen]] og [[Jacob Grimm]]) - inngår nå som en del av tradisjonsarkivets historiske grunnstamme. Hjemmekontorets innhold - etter sigende forvart i 17 store blikkskrin som Moe formante brannvesenet å redde før folk, ved en eventuell brann. Innholdet har nå fått UNESCO-status, som Memory of the world/Norges Dokumentarv fra 2012.

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==

Stigrp: flytter bilde, tar ut gatebildet, er ikke så relevant

2026-03-28T08:25:43Z

flytter bilde, tar ut gatebildet, er ikke så relevant

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mar. 2026 kl. 08:25
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb \| Moltke Moe foto ca. 1910.jpg\| Professor Moltke Ingebret Moe i sitt arbeidsværelse ca 1910.\|Ukjent/Oslo Museum}}		{{thumb \| Moltke Moe foto ca. 1910.jpg\| Professor Moltke Ingebret Moe i sitt arbeidsværelse ca 1910.\|Ukjent/Oslo Museum}}
	{{thumb \| Moltke Moe gravminne.JPG\|Moltke Moe er gravlagt på [[Vestre Aker kirkegård]] i Oslo. Det særegne gravminnet er utformet av [[Arnstein Arneberg]].\| [[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2022)}}
	'''[[Moltke Moe\|Ingebret Moltke Moe]]''' (født 19. juni 1859 i [[Krødsherad]], død 15. desember 1913 i [[Kristiania]]) var landets første folkeminneprofessor.		'''[[Moltke Moe\|Ingebret Moltke Moe]]''' (født 19. juni 1859 i [[Krødsherad]], død 15. desember 1913 i [[Kristiania]]) var landets første folkeminneprofessor.

Linje 17:		Linje 16:

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==
	{{~~Thumb~~\| Moltke ~~Moes vei Blindern Oslo 2012~~.~~jpg~~\|~~Motiv fra~~ Moltke ~~Moes vei~~ på ~~Blindern~~ i Oslo.\| [[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (~~2012~~)}}		{{thumb \| Moltke Moe gravminne.JPG\|Moltke Moe er gravlagt på [[Vestre Aker kirkegård]] i Oslo. Det særegne gravminnet er utformet av [[Arnstein Arneberg]].\| [[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2022)}}
	Moltke Moe døde 15. desember 1913. Ved oppstarten av vårsemesteret, 29. januar 1914, ble han hedret ved universitetet. I morgenutgaven dagen etter refererte Aftenposten fra professor Gerhard Grans minnetale (utdrag):		Moltke Moe døde 15. desember 1913. Ved oppstarten av vårsemesteret, 29. januar 1914, ble han hedret ved universitetet. I morgenutgaven dagen etter refererte Aftenposten fra professor Gerhard Grans minnetale (utdrag):

Cnyborg på 24. apr. 2025 kl. 12:28

2025-04-24T12:28:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. apr. 2025 kl. 12:28
Linje 4:		Linje 4:

	== Familie ==		== Familie ==
	Moltke Moe var sønn av biskop og folkeminnesamler [[Jørgen Moe]] (1813–82) og Johanne Fredrikke Sophie Sørenssen (1833–1913). Han var bror til [[Vedastine Aubert\|Martha Johanne Vedastine (Moe) Aubert]] (1855–1933), [[Marie Vilhelmine Moe]] (1856–1940), [[Beate Sofie Alexandra Moe]] (1863–1928), [[Ole Falk Moe]] (1861-1913) og Olava Moe (1865–1866). Moltke Moe forble ugift. Etter farens død deler han leilighet med mor og to ugifte søstre.		Moltke Moe var sønn av biskop og folkeminnesamler [[Jørgen Moe]] (1813–82) og Johanne Fredrikke Sophie Sørenssen (1833–1913). Han var bror til [[Vedastine Aubert\|Martha Johanne Vedastine (Moe) Aubert]] (1855–1933), [[Marie Vilhelmine Moe (1856–1940)\|Marie Vilhelmine Moe]] (1856–1940), [[Beate Sofie Alexandra Moe]] (1863–1928), [[Ole Falk Moe]] (1861-1913) og Olava Moe (1865–1866). Moltke Moe forble ugift. Etter farens død deler han leilighet med mor og to ugifte søstre.

	==Liv og virke ==		==Liv og virke ==

Stigrp: /* Liv og virke */

2024-06-02T06:25:59Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jun. 2024 kl. 06:25
Linje 14:		Linje 14:
	Som den første folkeminneprofessoren tok Moltke Moe opp arven etter [[Peter Christen Asbjørnsen]] og [[Jørgen Moe]], og han grunnla folkeminnevitenskap som universitetsstudium i Norge. Selv hadde han imidlertid en relativt liten vitenskapelig produksjon.		Som den første folkeminneprofessoren tok Moltke Moe opp arven etter [[Peter Christen Asbjørnsen]] og [[Jørgen Moe]], og han grunnla folkeminnevitenskap som universitetsstudium i Norge. Selv hadde han imidlertid en relativt liten vitenskapelig produksjon.

	Hans private samlinger danner kjernen i det som skulle bli det nye tradisjonsarkivet [[Norsk folkeminnesamling\|Norsk folkeminnesamling.]] Fotografiet øverst til høyre viser ~~porfessor~~ Moe korrekt antrukket, med sin langpipe, i sitt arbeidsværelse hjemme i [[Fuglehauggata\|Fuglehauggaten 8]]. Boksamlingen, papirene, kunsten på veggen og fotografiene (også av de fire i ramme til venstre i bildet - nemlig [[Sophus Bugge]], [[Jørgen Moe]], [[Peter Christen Asbjørnsen]] og [[Jacob Grimm]]) - inngår nå som en del av tradisjonsarkivets historiske grunnstamme. Hjemmekontorets innhold - etter sigende forvart i 17 store blikkskrin som Moe formante brannvesenet å redde før folk, ved en eventuell brann. Innholdet har nå fått Unesco-status, som Memory of the world/Norges Dokumentarv fra 2012.		Hans private samlinger danner kjernen i det som skulle bli det nye tradisjonsarkivet [[Norsk folkeminnesamling\|Norsk folkeminnesamling.]] Fotografiet øverst til høyre viser professor Moe korrekt antrukket, med sin langpipe, i sitt arbeidsværelse hjemme i [[Fuglehauggata\|Fuglehauggaten 8]]. Boksamlingen, papirene, kunsten på veggen og fotografiene (også av de fire i ramme til venstre i bildet - nemlig [[Sophus Bugge]], [[Jørgen Moe]], [[Peter Christen Asbjørnsen]] og [[Jacob Grimm]]) - inngår nå som en del av tradisjonsarkivets historiske grunnstamme. Hjemmekontorets innhold - etter sigende forvart i 17 store blikkskrin som Moe formante brannvesenet å redde før folk, ved en eventuell brann. Innholdet har nå fått Unesco-status, som Memory of the world/Norges Dokumentarv fra 2012.

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T15:04:43Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 15:04
Linje 17:		Linje 17:

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==
	{{~~thumb høyre~~\| Moltke Moes vei Blindern Oslo 2012.jpg\|Motiv fra Moltke Moes vei på Blindern i Oslo.\| [[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}		{{Thumb\| Moltke Moes vei Blindern Oslo 2012.jpg\|Motiv fra Moltke Moes vei på Blindern i Oslo.\| [[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
	Moltke Moe døde 15. desember 1913. Ved oppstarten av vårsemesteret, 29. januar 1914, ble han hedret ved universitetet. I morgenutgaven dagen etter refererte Aftenposten fra professor Gerhard Grans minnetale (utdrag):		Moltke Moe døde 15. desember 1913. Ved oppstarten av vårsemesteret, 29. januar 1914, ble han hedret ved universitetet. I morgenutgaven dagen etter refererte Aftenposten fra professor Gerhard Grans minnetale (utdrag):

Mari Ringnes Gløtberget: La til Kategori: Folkeminnesamlere

2022-12-09T12:13:18Z

La til Kategori: Folkeminnesamlere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. des. 2022 kl. 12:13
Linje 42:		Linje 42:
	[[Kategori:Dødsfall i 1913]]		[[Kategori:Dødsfall i 1913]]
	{{bm}}		{{bm}}
			[[Kategori:Folkeminnesamlere]]

Kallrustad: Teksterstatting – «han han» til «han»

2022-08-03T09:01:33Z

Teksterstatting – «han han» til «han»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. aug. 2022 kl. 09:01
Linje 4:		Linje 4:

	== Familie ==		== Familie ==
	Moltke Moe var sønn av biskop og folkeminnesamler [[Jørgen Moe]] (1813–82) og Johanne Fredrikke Sophie Sørenssen (1833–1913). Han var bror til [[Vedastine Aubert\|Martha Johanne Vedastine (Moe) Aubert]] (1855–1933), [[Marie Vilhelmine Moe]] (1856–1940), [[Beate Sofie Alexandra Moe]] (1863–1928), [[Ole Falk Moe]] (1861-1913) og Olava Moe (1865–1866). Moltke Moe forble ugift. Etter farens død deler ~~han~~ han leilighet med mor og to ugifte søstre.		Moltke Moe var sønn av biskop og folkeminnesamler [[Jørgen Moe]] (1813–82) og Johanne Fredrikke Sophie Sørenssen (1833–1913). Han var bror til [[Vedastine Aubert\|Martha Johanne Vedastine (Moe) Aubert]] (1855–1933), [[Marie Vilhelmine Moe]] (1856–1940), [[Beate Sofie Alexandra Moe]] (1863–1928), [[Ole Falk Moe]] (1861-1913) og Olava Moe (1865–1866). Moltke Moe forble ugift. Etter farens død deler han leilighet med mor og to ugifte søstre.

	==Liv og virke ==		==Liv og virke ==

Stigrp: skifter til bedre bilde av samme fotograf

2022-04-17T21:07:12Z

skifter til bedre bilde av samme fotograf

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. apr. 2022 kl. 21:07
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb ~~høyre~~\| Moltke Moe foto ca. 1910.jpg\| Professor Moltke Ingebret Moe i sitt arbeidsværelse ca 1910.\|Ukjent/Oslo Museum}}		{{thumb \| Moltke Moe foto ca. 1910.jpg\| Professor Moltke Ingebret Moe i sitt arbeidsværelse ca 1910.\|Ukjent/Oslo Museum}}
	{{thumb ~~høyre~~\| Moltke Moe gravminne 2.~~jpg~~\|Moltke Moe er gravlagt på [[Vestre Aker kirkegård]] i Oslo. Det særegne gravminnet er utformet av [[Arnstein Arneberg]].\| [[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (~~2012~~)}}		{{thumb \| Moltke Moe gravminne.JPG\|Moltke Moe er gravlagt på [[Vestre Aker kirkegård]] i Oslo. Det særegne gravminnet er utformet av [[Arnstein Arneberg]].\| [[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2022)}}
	'''[[Moltke Moe\|Ingebret Moltke Moe]]''' (født 19. juni 1859 i [[Krødsherad]], død 15. desember 1913 i [[Kristiania]]) var landets første folkeminneprofessor.		'''[[Moltke Moe\|Ingebret Moltke Moe]]''' (født 19. juni 1859 i [[Krødsherad]], død 15. desember 1913 i [[Kristiania]]) var landets første folkeminneprofessor.

NFS på 2. mar. 2021 kl. 14:53

2021-03-02T14:53:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mar. 2021 kl. 14:53
Linje 4:		Linje 4:

	== Familie ==		== Familie ==
	Moltke Moe var sønn av biskop og folkeminnesamler [[Jørgen Moe]] (1813–82) og Johanne Fredrikke Sophie Sørenssen (1833–1913). Han var bror til [[Vedastine Aubert\|Martha Johanne Vedastine (Moe) Aubert]] (1855–1933), [[Marie Vilhelmine Moe]] (1856–1940), [[Beate Sofie Alexandra Moe]] (1863–1928), [[Ole Falk Moe]] (1861-1913) og Olava Moe (1865–1866). Moltke Moe forble ugift.		Moltke Moe var sønn av biskop og folkeminnesamler [[Jørgen Moe]] (1813–82) og Johanne Fredrikke Sophie Sørenssen (1833–1913). Han var bror til [[Vedastine Aubert\|Martha Johanne Vedastine (Moe) Aubert]] (1855–1933), [[Marie Vilhelmine Moe]] (1856–1940), [[Beate Sofie Alexandra Moe]] (1863–1928), [[Ole Falk Moe]] (1861-1913) og Olava Moe (1865–1866). Moltke Moe forble ugift. Etter farens død deler han han leilighet med mor og to ugifte søstre.

	== Liv og virke ==		==Liv og virke ==

	Moltke Moe vokste opp i Krødsherad, Drammen og Vestre Aker, etter som faren flyttet rundt som prest. Han tok examen artium på latinlinjen ved [[Aars og Voss skole]] i Kristiania i 1876, begynte på teologistudiet, men gikk etter hvert over til folkloristikk og religionshistorie. Moe foretok innsamlingsreiser i Telemark allerede fra 1878. Han reiste også, med stipend fra Stortinget, rundt i landet 1882–86 og 1889–91.		Moltke Moe vokste opp i Krødsherad, Drammen og Vestre Aker, etter som faren flyttet rundt som prest. Han tok examen artium på latinlinjen ved [[Aars og Voss skole]] i Kristiania i 1876, begynte på teologistudiet, men gikk etter hvert over til folkloristikk og religionshistorie. Moe foretok innsamlingsreiser i Telemark allerede fra 1878. Han reiste også, med stipend fra Stortinget, rundt i landet 1882–86 og 1889–91.
Linje 14:		Linje 14:
	Som den første folkeminneprofessoren tok Moltke Moe opp arven etter [[Peter Christen Asbjørnsen]] og [[Jørgen Moe]], og han grunnla folkeminnevitenskap som universitetsstudium i Norge. Selv hadde han imidlertid en relativt liten vitenskapelig produksjon.		Som den første folkeminneprofessoren tok Moltke Moe opp arven etter [[Peter Christen Asbjørnsen]] og [[Jørgen Moe]], og han grunnla folkeminnevitenskap som universitetsstudium i Norge. Selv hadde han imidlertid en relativt liten vitenskapelig produksjon.

	Hans private samlinger danner kjernen i det som skulle bli det nye tradisjonsarkivet [[Norsk folkeminnesamling\|Norsk folkeminnesamling.]] Fotografiet øverst til høyre viser Moe korrekt antrukket, med sin langpipe, i sitt arbeidsværelse hjemme i [[Fuglehauggata\|Fuglehauggaten 8]]. Boksamlingen, papirene, kunsten på veggen og fotografiene (også av de fire i ramme til venstre i bildet - nemlig [[Sophus Bugge]], [[Jørgen Moe]], [[Peter Christen Asbjørnsen]] og [[Jacob Grimm]]) - inngår nå som en del av tradisjonsarkivets historiske grunnstamme. Hjemmekontorets innhold - etter sigende forvart i 17 store blikkskrin som Moe formante brannvesenet å redde før folk, ved en eventuell brann. Innholdet har nå fått Unesco-status, som Memory of the world/Norges Dokumentarv fra 2012.		Hans private samlinger danner kjernen i det som skulle bli det nye tradisjonsarkivet [[Norsk folkeminnesamling\|Norsk folkeminnesamling.]] Fotografiet øverst til høyre viser porfessor Moe korrekt antrukket, med sin langpipe, i sitt arbeidsværelse hjemme i [[Fuglehauggata\|Fuglehauggaten 8]]. Boksamlingen, papirene, kunsten på veggen og fotografiene (også av de fire i ramme til venstre i bildet - nemlig [[Sophus Bugge]], [[Jørgen Moe]], [[Peter Christen Asbjørnsen]] og [[Jacob Grimm]]) - inngår nå som en del av tradisjonsarkivets historiske grunnstamme. Hjemmekontorets innhold - etter sigende forvart i 17 store blikkskrin som Moe formante brannvesenet å redde før folk, ved en eventuell brann. Innholdet har nå fått Unesco-status, som Memory of the world/Norges Dokumentarv fra 2012.

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==

NFS på 2. mar. 2021 kl. 14:48

2021-03-02T14:48:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mar. 2021 kl. 14:48
Linje 4:		Linje 4:

	== Familie ==		== Familie ==
	Moltke Moe var sønn av biskop og folkeminnesamler [[Jørgen Moe]] (1813–82) og Johanne Fredrikke Sophie Sørenssen (1833–1913). Han var bror til [[Vedastine Aubert\|Martha Johanne Vedastine (Moe) Aubert]] (1855–1933), [[Marie Moe]] (1856–1940), [[Alexandra Moe]] (1863–1928), [[Ole Falk Moe]] (1861-1913) og Olava Moe (1865–1866). Moltke Moe forble ugift.		Moltke Moe var sønn av biskop og folkeminnesamler [[Jørgen Moe]] (1813–82) og Johanne Fredrikke Sophie Sørenssen (1833–1913). Han var bror til [[Vedastine Aubert\|Martha Johanne Vedastine (Moe) Aubert]] (1855–1933), [[Marie Vilhelmine Moe]] (1856–1940), [[Beate Sofie Alexandra Moe]] (1863–1928), [[Ole Falk Moe]] (1861-1913) og Olava Moe (1865–1866). Moltke Moe forble ugift.

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. apr. 2022 kl. 21:07
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb ~~høyre~~\| Moltke Moe foto ca. 1910.jpg\| Professor Moltke Ingebret Moe i sitt arbeidsværelse ca 1910.\|Ukjent/Oslo Museum}}		{{thumb \| Moltke Moe foto ca. 1910.jpg\| Professor Moltke Ingebret Moe i sitt arbeidsværelse ca 1910.\|Ukjent/Oslo Museum}}
	{{thumb ~~høyre~~\| Moltke Moe gravminne 2.~~jpg~~\|Moltke Moe er gravlagt på [[Vestre Aker kirkegård]] i Oslo. Det særegne gravminnet er utformet av [[Arnstein Arneberg]].\| [[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (~~2012~~)}}		{{thumb \| Moltke Moe gravminne.JPG\|Moltke Moe er gravlagt på [[Vestre Aker kirkegård]] i Oslo. Det særegne gravminnet er utformet av [[Arnstein Arneberg]].\| [[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2022)}}
	'''[[Moltke Moe\|Ingebret Moltke Moe]]''' (født 19. juni 1859 i [[Krødsherad]], død 15. desember 1913 i [[Kristiania]]) var landets første folkeminneprofessor.		'''[[Moltke Moe\|Ingebret Moltke Moe]]''' (født 19. juni 1859 i [[Krødsherad]], død 15. desember 1913 i [[Kristiania]]) var landets første folkeminneprofessor.