Momenter til en Beskrivelse over Eker - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 9. apr. 2026 kl. 10:35

2026-04-09T10:35:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 10:35
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Momenter til en Beskrivelse over Eker\|Momenter til en Beskrivelse over Eker. Fra gamle Dage og indtil Nu]]''', er ei lokalhistorisk bok om [[Eiker]] i [[Buskerud]], utgitt i [[Drammen]] i 1887. Forfatteren er anonym, det opplyses bare at boka er skrevet «af en Bonde». Boka er et tidlig eksempel på en sjanger som gjerne blir omtalt som «[[Generell bygde-, by- og regionshistorie\|den emnedelte bygdeboka]]». «Momenter…» inngår i en lang og rik tradisjon av lokalhistorisk litteratur for [[Øvre Eiker\|Øvre]]- og [[Nedre Eiker]], som går helt tilbake til [[Hans Strøm\|Hans Strøms]] topografiske beskrivelse av prestegjeldet fra 1784. «Momenter...» er på 280 sider, i lite format (12x16 cm). Det blir opplyst på henholdsvis forside og tittelblad at boka er utgitt «i Kommission hos [[Chr. Jensen]]» i Drammen, og at den er «trykt paa Forfatterens Forlag» på «[[O. Steens Trykkeri]]».		'''[[Momenter til en Beskrivelse over Eker\|Momenter til en Beskrivelse over Eker. Fra gamle Dage og indtil Nu]]''', er ei lokalhistorisk bok om [[Eiker]] i [[Buskerud]], utgitt i [[Drammen]] i 1887. Forfatteren er anonym, det opplyses bare at boka er skrevet «af en Bonde». Boka er et tidlig eksempel på en sjanger som gjerne blir omtalt som «[[Generell bygde-, by- og regionshistorie\|den emnedelte bygdeboka]]». «Momenter…» inngår i en lang og rik tradisjon av lokalhistorisk litteratur for [[Øvre Eiker\|Øvre]]- og [[Nedre Eiker]], som går helt tilbake til [[Hans Strøm\|Hans Strøms]] topografiske beskrivelse av prestegjeldet fra 1784. «Momenter...» er på 280 sider, i lite format (12x16 cm). Det blir opplyst på henholdsvis forside og tittelblad at boka er utgitt «i Kommission hos [[Chr. Jensen]]» i Drammen, og at den er «trykt paa Forfatterens Forlag» på «[[O. Steens Trykkeri]]».

	Forfatteren er identisk med [[Nils Paulsen]] (1815-1894), som sjøl var fra Øvre Eiker. Han var snekker, lærer, lekpredikant, bonde og forfatter. Ved siden av «bygdeboka» utga han et betydelig antall religiøse skrifter.		Forfatteren er identisk med [[Nils Paulsen (1815–1894)\|Nils Paulsen]] (1815-1894), som sjøl var fra Øvre Eiker. Han var snekker, lærer, lekpredikant, bonde og forfatter. Ved siden av «bygdeboka» utga han et betydelig antall religiøse skrifter.

	== «Momentene» - innholdet i boka ==		== «Momentene» - innholdet i boka ==

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{ikke koord}}

2025-06-20T08:34:35Z

Robot: Legger til {{ikke koord}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jun. 2025 kl. 08:34
Linje 26:		Linje 26:
	*[[Johnsen, Oscar Albert]]: «Den nyere lokalhistoriske forskning» i ''Norsk historisk Videnskab i femti år 1869-1919, utgitt av Den norske historiske forening til dens femti-års-dag 21. desember 1919''. Kristiania 1920.		*[[Johnsen, Oscar Albert]]: «Den nyere lokalhistoriske forskning» i ''Norsk historisk Videnskab i femti år 1869-1919, utgitt av Den norske historiske forening til dens femti-års-dag 21. desember 1919''. Kristiania 1920.
	*Nilsen, Paul: ''Momenter til en Beskrivelse over Eker'', Drammen 1887. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012080924019 Digital utgave.]		*Nilsen, Paul: ''Momenter til en Beskrivelse over Eker'', Drammen 1887. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012080924019 Digital utgave.]

			{{bm}}
			{{ikke koord}}

	[[Kategori:Bygdebøker]]		[[Kategori:Bygdebøker]]
	[[Kategori:Eiker]]		[[Kategori:Eiker]]
	[[Kategori:Bokomtaler]]		[[Kategori:Bokomtaler]]
	~~{{bm}}~~

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T16:19:44Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 16:19
Linje 1:		Linje 1:
	{{~~thumb høyre~~\|Eiker 1887 tittelblad.jpg\|Forsiden i boka, der tittelen er litt forenklet. \|}}		{{Thumb\|Eiker 1887 tittelblad.jpg\|Forsiden i boka, der tittelen er litt forenklet. \|}}
	'''[[Momenter til en Beskrivelse over Eker\|Momenter til en Beskrivelse over Eker. Fra gamle Dage og indtil Nu]]''', er ei lokalhistorisk bok om [[Eiker]] i [[Buskerud]], utgitt i [[Drammen]] i 1887. Forfatteren er anonym, det opplyses bare at boka er skrevet «af en Bonde». Boka er et tidlig eksempel på en sjanger som gjerne blir omtalt som «[[Generell bygde-, by- og regionshistorie\|den emnedelte bygdeboka]]». «Momenter…» inngår i en lang og rik tradisjon av lokalhistorisk litteratur for [[Øvre Eiker\|Øvre]]- og [[Nedre Eiker]], som går helt tilbake til [[Hans Strøm\|Hans Strøms]] topografiske beskrivelse av prestegjeldet fra 1784. «Momenter...» er på 280 sider, i lite format (12x16 cm). Det blir opplyst på henholdsvis forside og tittelblad at boka er utgitt «i Kommission hos [[Chr. Jensen]]» i Drammen, og at den er «trykt paa Forfatterens Forlag» på «[[O. Steens Trykkeri]]».		'''[[Momenter til en Beskrivelse over Eker\|Momenter til en Beskrivelse over Eker. Fra gamle Dage og indtil Nu]]''', er ei lokalhistorisk bok om [[Eiker]] i [[Buskerud]], utgitt i [[Drammen]] i 1887. Forfatteren er anonym, det opplyses bare at boka er skrevet «af en Bonde». Boka er et tidlig eksempel på en sjanger som gjerne blir omtalt som «[[Generell bygde-, by- og regionshistorie\|den emnedelte bygdeboka]]». «Momenter…» inngår i en lang og rik tradisjon av lokalhistorisk litteratur for [[Øvre Eiker\|Øvre]]- og [[Nedre Eiker]], som går helt tilbake til [[Hans Strøm\|Hans Strøms]] topografiske beskrivelse av prestegjeldet fra 1784. «Momenter...» er på 280 sider, i lite format (12x16 cm). Det blir opplyst på henholdsvis forside og tittelblad at boka er utgitt «i Kommission hos [[Chr. Jensen]]» i Drammen, og at den er «trykt paa Forfatterens Forlag» på «[[O. Steens Trykkeri]]».

Hans P. Hosar på 22. feb. 2019 kl. 06:40

2019-02-22T06:40:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. feb. 2019 kl. 06:40
Linje 4:		Linje 4:
	Forfatteren er identisk med [[Nils Paulsen]] (1815-1894), som sjøl var fra Øvre Eiker. Han var snekker, lærer, lekpredikant, bonde og forfatter. Ved siden av «bygdeboka» utga han et betydelig antall religiøse skrifter.		Forfatteren er identisk med [[Nils Paulsen]] (1815-1894), som sjøl var fra Øvre Eiker. Han var snekker, lærer, lekpredikant, bonde og forfatter. Ved siden av «bygdeboka» utga han et betydelig antall religiøse skrifter.

	== ~~"Momentene"~~ - innholdet i boka ==		== «Momentene» - innholdet i boka ==
	«Momenter...» er inndelt i 24 kapitler med emnetitler over et vidt spektrum som vi kjenner igjen fra mange bygdebøker fra 1900-tallet: «Ekers første Beboere», «Bjergværksdriften paa det gamle Eker», «Ekers kultur- og kirkehistoriske Fortid», «Konfirmationens Indførelse og Skolevæsenet», «Samferdselsmidler» osv. En hoveddel av boka (123 av de 280 sidene) består av en beskrivelse av «Strækninger, Steder og Gaarde», i alt 12 steder, grender og kretser i tur og orden. En hel del garder får egne omtaler innenfor hver «grendehistorie». Forfatteren betegner dette som en topografisk gjennomgang, men omtalene inneholder først og fremst historiske forhold, tilknyttede sagn og fortellinger osv.		«Momenter...» er inndelt i 24 kapitler med emnetitler over et vidt spektrum som vi kjenner igjen fra mange bygdebøker fra 1900-tallet: «Ekers første Beboere», «Bjergværksdriften paa det gamle Eker», «Ekers kultur- og kirkehistoriske Fortid», «Konfirmationens Indførelse og Skolevæsenet», «Samferdselsmidler» osv. En hoveddel av boka (123 av de 280 sidene) består av en beskrivelse av «Strækninger, Steder og Gaarde», i alt 12 steder, grender og kretser i tur og orden. En hel del garder får egne omtaler innenfor hver «grendehistorie». Forfatteren betegner dette som en topografisk gjennomgang, men omtalene inneholder først og fremst historiske forhold, tilknyttede sagn og fortellinger osv.

Hans P. Hosar: Smårusk

2019-02-22T06:38:32Z

Smårusk

Kallrustad: /* Historiefaglig evaluering */

2019-02-19T12:45:07Z

Historiefaglig evaluering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2019 kl. 12:45
Linje 14:		Linje 14:
	''Momenter til en Beskrivelse over Eker'' blir nok lite lest av folk flest i dag. I likhet med mange av de eldre bygdebøkene, er Paulsens ''Momenter'' kanskje først og fremst interessant som kilde til forfatternes syn på sin egen samtid og samfunnet rundt seg. Den forteller også mye om hva en av de mest beleste bøndene på Eiker visste om bygdas historie - og hvilke ting han ikke hadde noe kjennskap til. Paulsen gjengir også en god del muntlige tradisjoner og sagn, som antakelig ville gått tapt dersom han ikke hadde skrevet dem ned.		''Momenter til en Beskrivelse over Eker'' blir nok lite lest av folk flest i dag. I likhet med mange av de eldre bygdebøkene, er Paulsens ''Momenter'' kanskje først og fremst interessant som kilde til forfatternes syn på sin egen samtid og samfunnet rundt seg. Den forteller også mye om hva en av de mest beleste bøndene på Eiker visste om bygdas historie - og hvilke ting han ikke hadde noe kjennskap til. Paulsen gjengir også en god del muntlige tradisjoner og sagn, som antakelig ville gått tapt dersom han ikke hadde skrevet dem ned.

	I en gjennomgang av «den nyere lokalhistoriske forskning» fra 1919 gir universitetshistorikeren [[Oscar Albert Johnsen]] en kort omtale Nils Paulsens bok. Johnsen har ikke så høye tanker om den historiefaglige verdien av amatørhistorikerens verk: «Som historisk oversigt betragtet er boken mislykket». Men Johnsen kan fastslå at forfatteren «er i besiddelse av et godt naturlig skjøn, han ræsonerer forstandig og skriver greit og let». Og han føyer til: «forfatteren har gjort mange værdifulle laan fra bygdetraditionen, og gir læseværdige skildringer fra bondelivet, som han kjender av selvsyn.»<ref>Johnsen, O.A. 1920:279-280.</ref>		I en gjennomgang av «den nyere lokalhistoriske forskning» fra 1919 gir universitetshistorikeren [[Oscar Albert Johnsen]] en kort omtale av Nils Paulsens bok. Johnsen har ikke så høye tanker om den historiefaglige verdien av amatørhistorikerens verk: «Som historisk oversigt betragtet er boken mislykket». Men Johnsen kan fastslå at forfatteren «er i besiddelse av et godt naturlig skjøn, han ræsonerer forstandig og skriver greit og let». Og han føyer til: «forfatteren har gjort mange værdifulle laan fra bygdetraditionen, og gir læseværdige skildringer fra bondelivet, som han kjender av selvsyn.»<ref>Johnsen, O.A. 1920:279-280.</ref>

	I mange henseender faller naturlig nok denne boka gjennom i en faghistorisk evaluering av i dag. Noe annet ville vært urimelig å forvente, tatt i betraktning ikke minst de praktiske forutsetninger som var til stede for forfatteren, med begrenset tilgang til biblioteker og tungvint adgang til arkiver. Og som Paulsen sjøl gjør rede for, hadde han ingen akademisk faglig bakgrunn for arbeidet. Blant annet derfor fant han det på sin plass å be daværende sokneprest i Eiker, prost [[Eiler Rosenvinge Kaurin (1828-1896)\|E.R.Kaurin]] om en vurdering og anbefaling, som ble tatt med i den trykte utgaven. Nilsen retter også en takk til rektor og en av overlærerne ved [[Drammens Latinskole]] for god hjelp. Overlærereren hadde blant annet hjulpet ham med å oversettelser fra middelalderdokumenter. Det er åpenbart at Paulsen sjøl var velorientert om og kapabel til å gjøre seg nytte av kildeutgivelser og faghistoriske verker. Blant sine hovedkilder nevner han bl.a. [[Norske Rigs-Registranter]] «Den røde Bog» ([[Biskop Eysteins jordebok]]), [[Peter Andreas Munch\|P.A.Munchs]] ''Det norske Folks Historie'' og en lang rekke andre historikere.		I mange henseender faller naturlig nok denne boka gjennom i en faghistorisk evaluering av i dag. Noe annet ville vært urimelig å forvente, tatt i betraktning ikke minst de praktiske forutsetninger som var til stede for forfatteren, med begrenset tilgang til biblioteker og tungvint adgang til arkiver. Og som Paulsen sjøl gjør rede for, hadde han ingen akademisk faglig bakgrunn for arbeidet. Blant annet derfor fant han det på sin plass å be daværende sokneprest i Eiker, prost [[Eiler Rosenvinge Kaurin (1828-1896)\|E.R.Kaurin]] om en vurdering og anbefaling, som ble tatt med i den trykte utgaven. Nilsen retter også en takk til rektor og en av overlærerne ved [[Drammens Latinskole]] for god hjelp. Overlærereren hadde blant annet hjulpet ham med å oversettelser fra middelalderdokumenter. Det er åpenbart at Paulsen sjøl var velorientert om og kapabel til å gjøre seg nytte av kildeutgivelser og faghistoriske verker. Blant sine hovedkilder nevner han bl.a. [[Norske Rigs-Registranter]] «Den røde Bog» ([[Biskop Eysteins jordebok]]), [[Peter Andreas Munch\|P.A.Munchs]] ''Det norske Folks Historie'' og en lang rekke andre historikere.

Bent: /* Historiefaglig evaluering */ +lenke til Kaurin

2019-02-17T10:16:23Z

Historiefaglig evaluering: +lenke til Kaurin

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. feb. 2019 kl. 10:16
Linje 16:		Linje 16:
	I en gjennomgang av «den nyere lokalhistoriske forskning» fra 1919 gir universitetshistorikeren [[Oscar Albert Johnsen]] en kort omtale Nils Paulsens bok. Johnsen har ikke så høye tanker om den historiefaglige verdien av amatørhistorikerens verk: «Som historisk oversigt betragtet er boken mislykket». Men Johnsen kan fastslå at forfatteren «er i besiddelse av et godt naturlig skjøn, han ræsonerer forstandig og skriver greit og let». Og han føyer til: «forfatteren har gjort mange værdifulle laan fra bygdetraditionen, og gir læseværdige skildringer fra bondelivet, som han kjender av selvsyn.»<ref>Johnsen, O.A. 1920:279-280.</ref>		I en gjennomgang av «den nyere lokalhistoriske forskning» fra 1919 gir universitetshistorikeren [[Oscar Albert Johnsen]] en kort omtale Nils Paulsens bok. Johnsen har ikke så høye tanker om den historiefaglige verdien av amatørhistorikerens verk: «Som historisk oversigt betragtet er boken mislykket». Men Johnsen kan fastslå at forfatteren «er i besiddelse av et godt naturlig skjøn, han ræsonerer forstandig og skriver greit og let». Og han føyer til: «forfatteren har gjort mange værdifulle laan fra bygdetraditionen, og gir læseværdige skildringer fra bondelivet, som han kjender av selvsyn.»<ref>Johnsen, O.A. 1920:279-280.</ref>

	I mange henseender faller naturlig nok denne boka gjennom i en faghistorisk evaluering av i dag. Noe annet ville vært urimelig å forvente, tatt i betraktning ikke minst de praktiske forutsetninger som var til stede for forfatteren, med begrenset tilgang til biblioteker og tungvint adgang til arkiver. Og som Paulsen sjøl gjør rede for, hadde han ingen akademisk faglig bakgrunn for arbeidet. Blant annet derfor fant han det på sin plass å be daværende sokneprest i Eiker, prost [[E.R.Kaurin]] om en vurdering og anbefaling, som ble tatt med i den trykte utgaven. Nilsen retter også en takk til rektor og en av overlærerne ved [[Drammens Latinskole]] for god hjelp. Overlærereren hadde blant annet hjulpet ham med å oversettelser fra middelalderdokumenter. Det er åpenbart at Paulsen sjøl var velorientert om og kapabel til å gjøre seg nytte av kildeutgivelser og faghistoriske verker. Blant sine hovedkilder nevner han bl.a. [[Norske Rigs-Registranter]] «Den røde Bog» ([[Biskop Eysteins jordebok]]), [[Peter Andreas Munch\|P.A.Munchs]] ''Det norske Folks Historie'' og en lang rekke andre historikere.		I mange henseender faller naturlig nok denne boka gjennom i en faghistorisk evaluering av i dag. Noe annet ville vært urimelig å forvente, tatt i betraktning ikke minst de praktiske forutsetninger som var til stede for forfatteren, med begrenset tilgang til biblioteker og tungvint adgang til arkiver. Og som Paulsen sjøl gjør rede for, hadde han ingen akademisk faglig bakgrunn for arbeidet. Blant annet derfor fant han det på sin plass å be daværende sokneprest i Eiker, prost [[Eiler Rosenvinge Kaurin (1828-1896)\|E.R.Kaurin]] om en vurdering og anbefaling, som ble tatt med i den trykte utgaven. Nilsen retter også en takk til rektor og en av overlærerne ved [[Drammens Latinskole]] for god hjelp. Overlærereren hadde blant annet hjulpet ham med å oversettelser fra middelalderdokumenter. Det er åpenbart at Paulsen sjøl var velorientert om og kapabel til å gjøre seg nytte av kildeutgivelser og faghistoriske verker. Blant sine hovedkilder nevner han bl.a. [[Norske Rigs-Registranter]] «Den røde Bog» ([[Biskop Eysteins jordebok]]), [[Peter Andreas Munch\|P.A.Munchs]] ''Det norske Folks Historie'' og en lang rekke andre historikere.

	I tillegg til tradisjonsstoffet og forfatterens observasjoner av sin egen samtid og nære fortid i heimbygda, er kanskje det mest interessante ved denne utgivelsen selve sjangeren, som Nils Paulsen synes å ha utarbeidet på et selvstendig grunnlag. 16 år etter utgivelsen av den Eiker-boka, gav O.A.Johnsen ut ''[[Hurum herred]]'' (1903), som gjerne blir regnet som den første «moderne» bygdeboka, ut fra historiefaglige kriterier. Det er slående at den boka sjangermessig var av samme karakter som Paulsens Eiker-bok, basert på en emnedelt disposisjon og med en egen bolk med gards- og slektshistorie. Det er ganske sannsynlig at Johnsen kjente til Paulsens bok fra tidligere. Nils Paulsen hadde personlig gitt et eksemplar i gave til universitetet, noe som framgår av omslaget til Nasjonalbibliotekets ene eksemplar. Johnsen hadde dessuten personlig og profesjonell interesse av å orientere seg i den lokalhistoriske litteraturen fra distriktene i nedre Buskerud og [[Vestfold]]. Kanskje kan vi slik sett ane en ikke uvesentlig virkningshistorie av Nils Paulsens beskrivelse av Eikers historie?		I tillegg til tradisjonsstoffet og forfatterens observasjoner av sin egen samtid og nære fortid i heimbygda, er kanskje det mest interessante ved denne utgivelsen selve sjangeren, som Nils Paulsen synes å ha utarbeidet på et selvstendig grunnlag. 16 år etter utgivelsen av den Eiker-boka, gav O.A.Johnsen ut ''[[Hurum herred]]'' (1903), som gjerne blir regnet som den første «moderne» bygdeboka, ut fra historiefaglige kriterier. Det er slående at den boka sjangermessig var av samme karakter som Paulsens Eiker-bok, basert på en emnedelt disposisjon og med en egen bolk med gards- og slektshistorie. Det er ganske sannsynlig at Johnsen kjente til Paulsens bok fra tidligere. Nils Paulsen hadde personlig gitt et eksemplar i gave til universitetet, noe som framgår av omslaget til Nasjonalbibliotekets ene eksemplar. Johnsen hadde dessuten personlig og profesjonell interesse av å orientere seg i den lokalhistoriske litteraturen fra distriktene i nedre Buskerud og [[Vestfold]]. Kanskje kan vi slik sett ane en ikke uvesentlig virkningshistorie av Nils Paulsens beskrivelse av Eikers historie?

Bent: /* Historiefaglig evaluering */ supplement til den historiefaglige evalueringen (etter oppfordring fra Hans Hosar)

2019-02-12T15:46:34Z

Historiefaglig evaluering: supplement til den historiefaglige evalueringen (etter oppfordring fra Hans Hosar)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. feb. 2019 kl. 15:46
Linje 12:		Linje 12:

	== Historiefaglig evaluering ==		== Historiefaglig evaluering ==
			''Momenter til en Beskrivelse over Eker'' blir nok lite lest av folk flest i dag. I likhet med mange av de eldre bygdebøkene, er Paulsens ''Momenter'' kanskje først og fremst interessant som kilde til forfatternes syn på sin egen samtid og samfunnet rundt seg. Den forteller også mye om hva en av de mest beleste bøndene på Eiker visste om bygdas historie - og hvilke ting han ikke hadde noe kjennskap til. Paulsen gjengir også en god del muntlige tradisjoner og sagn, som antakelig ville gått tapt dersom han ikke hadde skrevet dem ned.

	I en gjennomgang av «den nyere lokalhistoriske forskning» fra 1919 gir universitetshistorikeren [[Oscar Albert Johnsen]] en kort omtale Nils Paulsens bok. Johnsen har ikke så høye tanker om den historiefaglige verdien av amatørhistorikerens verk: «Som historisk oversigt betragtet er boken mislykket». Men Johnsen kan fastslå at forfatteren «er i besiddelse av et godt naturlig skjøn, han ræsonerer forstandig og skriver greit og let». Og han føyer til: «forfatteren har gjort mange værdifulle laan fra bygdetraditionen, og gir læseværdige skildringer fra bondelivet, som han kjender av selvsyn.»<ref>Johnsen, O.A. 1920:279-280.</ref>		I en gjennomgang av «den nyere lokalhistoriske forskning» fra 1919 gir universitetshistorikeren [[Oscar Albert Johnsen]] en kort omtale Nils Paulsens bok. Johnsen har ikke så høye tanker om den historiefaglige verdien av amatørhistorikerens verk: «Som historisk oversigt betragtet er boken mislykket». Men Johnsen kan fastslå at forfatteren «er i besiddelse av et godt naturlig skjøn, han ræsonerer forstandig og skriver greit og let». Og han føyer til: «forfatteren har gjort mange værdifulle laan fra bygdetraditionen, og gir læseværdige skildringer fra bondelivet, som han kjender av selvsyn.»<ref>Johnsen, O.A. 1920:279-280.</ref>

Hans P. Hosar på 4. feb. 2019 kl. 09:39

2019-02-04T09:39:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. feb. 2019 kl. 09:39
Linje 24:		Linje 24:
	*[[Johnsen, Oscar Albert]]: «Den nyere lokalhistoriske forskning» i ''Norsk historisk Videnskab i femti år 1869-1919, utgitt av Den norske historiske forening til dens femti-års-dag 21. desember 1919''. Kristiania 1920.		*[[Johnsen, Oscar Albert]]: «Den nyere lokalhistoriske forskning» i ''Norsk historisk Videnskab i femti år 1869-1919, utgitt av Den norske historiske forening til dens femti-års-dag 21. desember 1919''. Kristiania 1920.
	*Nilsen, Paul: ''Momenter til en Beskrivelse over Eker'', Drammen 1887. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012080924019 Digital utgave.]		*Nilsen, Paul: ''Momenter til en Beskrivelse over Eker'', Drammen 1887. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012080924019 Digital utgave.]
	*[[Sandnes, Jørn]]: "Lokalhistorisk litteratur til omkring 1900" i ''Lokal historie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år.'' Universitetsforlaget 1970.

	[[Kategori:Bygdebøker]]		[[Kategori:Bygdebøker]]

Hans P. Hosar: Utbygging

2019-02-04T09:35:25Z

Utbygging

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. feb. 2019 kl. 09:35
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Eiker 1887 tittelblad.jpg\|Forsiden i boka, der tittelen er litt forenklet. \|}}		{{thumb høyre\|Eiker 1887 tittelblad.jpg\|Forsiden i boka, der tittelen er litt forenklet. \|}}
	'''[[Momenter til en Beskrivelse over Eker\|Momenter til en Beskrivelse over Eker. Fra gamle Dage og indtil Nu]]''', er ei lokalhistorisk bok ~~som kom ut~~ i [[Drammen]] i 1887. Forfatteren er anonym, det opplyses bare at boka er skrevet «af en Bonde». Boka er et tidlig eksempel på en sjanger som gjerne blir omtalt som «[[Generell bygde-, by- og regionshistorie\|den emnedelte bygdeboka]]». «Momenter…» inngår i en lang og rik tradisjon av lokalhistorisk litteratur for [[Øvre Eiker\|Øvre]]- og [[Nedre Eiker]], som går helt tilbake til [[Hans Strøm\|Hans Strøms]] topografiske beskrivelse av prestegjeldet fra 1784. "Momenter..." er på 280 sider, i lite format (12x16 cm). Det blir opplyst på henholdsvis forside og tittelblad at boka er utgitt «i Kommission hos Chr. Jensen» i Drammen, og at den er «trykt paa Forfatterens Forlag» på «O. Steens Trykkeri».		'''[[Momenter til en Beskrivelse over Eker\|Momenter til en Beskrivelse over Eker. Fra gamle Dage og indtil Nu]]''', er ei lokalhistorisk bok om [[Eiker]] i [[Buskerud]], utgitt i [[Drammen]] i 1887. Forfatteren er anonym, det opplyses bare at boka er skrevet «af en Bonde». Boka er et tidlig eksempel på en sjanger som gjerne blir omtalt som «[[Generell bygde-, by- og regionshistorie\|den emnedelte bygdeboka]]». «Momenter…» inngår i en lang og rik tradisjon av lokalhistorisk litteratur for [[Øvre Eiker\|Øvre]]- og [[Nedre Eiker]], som går helt tilbake til [[Hans Strøm\|Hans Strøms]] topografiske beskrivelse av prestegjeldet fra 1784. "Momenter..." er på 280 sider, i lite format (12x16 cm). Det blir opplyst på henholdsvis forside og tittelblad at boka er utgitt «i Kommission hos Chr. Jensen» i Drammen, og at den er «trykt paa Forfatterens Forlag» på «O. Steens Trykkeri».

	Forfatteren er identisk med [[Nils Paulsen]] (1815-1894), som sjøl var fra Øvre Eiker. Han var snekker, lærer, lekpredikant, bonde og forfatter. Ved siden av «bygdeboka» har han utgitt et betydelig antall religiøse skrifter.		Forfatteren er identisk med [[Nils Paulsen]] (1815-1894), som sjøl var fra Øvre Eiker. Han var snekker, lærer, lekpredikant, bonde og forfatter. Ved siden av «bygdeboka» har han utgitt et betydelig antall religiøse skrifter.
Linje 9:		Linje 9:
	== Forfatterens «Bevæggrunde» ==		== Forfatterens «Bevæggrunde» ==
	Nils Paulsen understreker i forordet sitt at det han prøver å bidra med, er «momenter» til framstillinga av Eikers historie, som andre kan ha nytte av for eventuelt å gå videre. Han presiserer også at han skriver for et bredt publikum, nemlig det bygdefolket eller den bondestanden som han sjøl er en del av ("den samme Stand, hvortil Forfatteren selv hører"). Han uttrykker dessuten en motivasjon for arbeidet som mange bygdebokforfattere, og for den saks skyld historielagsfolk og andre som er engasjert i kulturvern også i seinere epoker, ville kunne nikke gjenkjennende til:		Nils Paulsen understreker i forordet sitt at det han prøver å bidra med, er «momenter» til framstillinga av Eikers historie, som andre kan ha nytte av for eventuelt å gå videre. Han presiserer også at han skriver for et bredt publikum, nemlig det bygdefolket eller den bondestanden som han sjøl er en del av ("den samme Stand, hvortil Forfatteren selv hører"). Han uttrykker dessuten en motivasjon for arbeidet som mange bygdebokforfattere, og for den saks skyld historielagsfolk og andre som er engasjert i kulturvern også i seinere epoker, ville kunne nikke gjenkjennende til:
	:«Grunden til at har samlet disse Momenter, er den, at han tror, vi lever i en Overgangsperiode, i hvilket det er mere det Fremtidige end det Forbigangne, man fæster Tanke og Blik paa, og at derfor Bygdesagn og Traditioner er stærkt paaveie til mere og mere at forsvinde.» Og den lokale tilhørigheten betyr også mye: «En anden ikke mindre, om end for andre mindre forklarlig Bevæggrund, er det personlige Forhold, han staar i til Ekers Kommune.»		:«Grunden til at [han] har samlet disse Momenter, er den, at han tror, vi lever i en Overgangsperiode, i hvilket det er mere det Fremtidige end det Forbigangne, man fæster Tanke og Blik paa, og at derfor Bygdesagn og Traditioner er stærkt paaveie til mere og mere at forsvinde.» Og den lokale tilhørigheten betyr også mye: «En anden ikke mindre, om end for andre mindre forklarlig Bevæggrund, er det personlige Forhold, han staar i til Ekers Kommune.»

	== Historiefaglig evaluering ==		== Historiefaglig evaluering ==
	I ~~mange henseender faller naturlig nok denne boka gjennom i~~ en ~~faghistorisk evaluering~~ av i dag. Noe annet ville være urimelig å forvente, tatt i betraktning ikke minst de praktiske forutsetninger som var til stede for forfatteren, med begrenset tilgang til biblioteker og tungvint adgang til arkiver. Og som Paulsen sjøl gjør rede for, hadde han ingen akademisk faglig bakgrunn for arbeidet. Blant annet derfor fant han det på sin plass å be daværende sokneprest i Eiker, prost [[~~E.R.Kaurin~~]] om ~~en vurdering og anbefaling, som ble tatt med i~~ den ~~trykte utgaven. Nilsen retter også en takk til rektor og en~~ av ~~overlærerne ved [[Drammens Latinskole]] for god hjelp~~. Men ~~det er åpenbart~~ at ~~Paulsen sjøl var velorientert om~~ og ~~kapabel~~ til ~~å gjøre seg god nytte av kildeutgivelser~~ og ~~faghistoriske verker. Blant sine hovedkilder nevner~~ han bl.~~a. [[Norske Rigs-Registranter]] «Den røde Bog» ([[Biskop Eysteins jordebok]])~~, ~~[[Peter Andreas Munch\|P~~.A.~~Munchs]] ''Det norske Folks Historie'' og en lang rekke andre historikere~~.		I en gjennomgang av «den nyere lokalhistoriske forskning» fra 1919 gir universitetshistorikeren [[Oscar Albert Johnsen]] en kort omtale Nils Paulsens bok. Johnsen har ikke så høye tanker om den historiefaglige verdien av amatørhistorikerens verk: «Som historisk oversigt betragtet er boken mislykket». Men Johnsen kan fastslå at forfatteren «er i besiddelse av et godt naturlig skjøn, han ræsonerer forstandig og skriver greit og let». Og han føyer til: «forfatteren har gjort mange værdifulle laan fra bygdetraditionen, og gir læseværdige skildringer fra bondelivet, som han kjender av selvsyn.»<ref>Johnsen, O.A. 1920:279-280.</ref>

	I en ~~gjennomgang~~ av de ~~foregående 50 års lokalhistoriske forskning fra 1919 omtaler universitetshistorikeren Oscar Albert Johnsen Nils Paulsens bok~~ med ~~et kritisk~~, ~~og kanskje litt nedlatende blikk~~. ~~Johnsen kan riktignok fastslå at forfatteren «er~~ i ~~besiddelse av et godt naturlig skjøn~~, ~~han ræsonerer forstandig~~ og ~~skriver greit~~ og ~~let~~ [..~~.] Som historisk oversigt betragtet~~ er ~~boken mislykket, men forfatteren har gjort mange værdifulle laan fra bygdetraditionen,~~ og ~~gir læseværdige skildringer fra bondelivet, som~~ han ~~kjender av selvsyn~~.~~»<ref>Johnsen~~, O.A. ~~1920:279-280~~.~~</ref>~~		I mange henseender faller naturlig nok denne boka gjennom i en faghistorisk evaluering av i dag. Noe annet ville vært urimelig å forvente, tatt i betraktning ikke minst de praktiske forutsetninger som var til stede for forfatteren, med begrenset tilgang til biblioteker og tungvint adgang til arkiver. Og som Paulsen sjøl gjør rede for, hadde han ingen akademisk faglig bakgrunn for arbeidet. Blant annet derfor fant han det på sin plass å be daværende sokneprest i Eiker, prost [[E.R.Kaurin]] om en vurdering og anbefaling, som ble tatt med i den trykte utgaven. Nilsen retter også en takk til rektor og en av overlærerne ved [[Drammens Latinskole]] for god hjelp. Overlærereren hadde blant annet hjulpet ham med å oversettelser fra middelalderdokumenter. Det er åpenbart at Paulsen sjøl var velorientert om og kapabel til å gjøre seg nytte av kildeutgivelser og faghistoriske verker. Blant sine hovedkilder nevner han bl.a. [[Norske Rigs-Registranter]] «Den røde Bog» ([[Biskop Eysteins jordebok]]), [[Peter Andreas Munch\|P.A.Munchs]] ''Det norske Folks Historie'' og en lang rekke andre historikere.

			I tillegg til tradisjonsstoffet og forfatterens observasjoner av sin egen samtid og nære fortid i heimbygda, er kanskje det mest interessante ved denne utgivelsen selve sjangeren, som Nils Paulsen synes å ha utarbeidet på et selvstendig grunnlag. 16 år etter utgivelsen av den Eiker-boka, gav O.A.Johnsen ut ''[[Hurum herred]]'' (1903), som gjerne blir regnet som den første «moderne» bygdeboka, ut fra historiefaglige kriterier. Det er slående at den boka sjangermessig var av samme karakter som Paulsens Eiker-bok, basert på en emnedelt disposisjon og med en egen bolk med gards- og slektshistorie. Det er ganske sannsynlig at Johnsen kjente til Paulsens bok fra tidligere. Nils Paulsen hadde personlig gitt et eksemplar i gave til universitetet, noe som framgår av omslaget til Nasjonalbibliotekets ene eksemplar. Johnsen hadde dessuten personlig og profesjonell interesse av å orientere seg i den lokalhistoriske litteraturen fra distriktene i nedre Buskerud og [[Vestfold]]. Kanskje kan vi slik sett ane en ikke uvesentlig virkningshistorie av Nils Paulsens beskrivelse av Eikers historie?

	== Referanser ==		== Referanser ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. feb. 2019 kl. 06:38
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Eiker 1887 tittelblad.jpg\|Forsiden i boka, der tittelen er litt forenklet. \|}}		{{thumb høyre\|Eiker 1887 tittelblad.jpg\|Forsiden i boka, der tittelen er litt forenklet. \|}}
	'''[[Momenter til en Beskrivelse over Eker\|Momenter til en Beskrivelse over Eker. Fra gamle Dage og indtil Nu]]''', er ei lokalhistorisk bok om [[Eiker]] i [[Buskerud]], utgitt i [[Drammen]] i 1887. Forfatteren er anonym, det opplyses bare at boka er skrevet «af en Bonde». Boka er et tidlig eksempel på en sjanger som gjerne blir omtalt som «[[Generell bygde-, by- og regionshistorie\|den emnedelte bygdeboka]]». «Momenter…» inngår i en lang og rik tradisjon av lokalhistorisk litteratur for [[Øvre Eiker\|Øvre]]- og [[Nedre Eiker]], som går helt tilbake til [[Hans Strøm\|Hans Strøms]] topografiske beskrivelse av prestegjeldet fra 1784. ~~"Momenter~~..." er på 280 sider, i lite format (12x16 cm). Det blir opplyst på henholdsvis forside og tittelblad at boka er utgitt «i Kommission hos Chr. ~~Jensen»~~ i Drammen, og at den er «trykt paa Forfatterens Forlag» på «O. Steens ~~Trykkeri»~~.		'''[[Momenter til en Beskrivelse over Eker\|Momenter til en Beskrivelse over Eker. Fra gamle Dage og indtil Nu]]''', er ei lokalhistorisk bok om [[Eiker]] i [[Buskerud]], utgitt i [[Drammen]] i 1887. Forfatteren er anonym, det opplyses bare at boka er skrevet «af en Bonde». Boka er et tidlig eksempel på en sjanger som gjerne blir omtalt som «[[Generell bygde-, by- og regionshistorie\|den emnedelte bygdeboka]]». «Momenter…» inngår i en lang og rik tradisjon av lokalhistorisk litteratur for [[Øvre Eiker\|Øvre]]- og [[Nedre Eiker]], som går helt tilbake til [[Hans Strøm\|Hans Strøms]] topografiske beskrivelse av prestegjeldet fra 1784. «Momenter...» er på 280 sider, i lite format (12x16 cm). Det blir opplyst på henholdsvis forside og tittelblad at boka er utgitt «i Kommission hos [[Chr. Jensen]]» i Drammen, og at den er «trykt paa Forfatterens Forlag» på «[[O. Steens Trykkeri]]».

	Forfatteren er identisk med [[Nils Paulsen]] (1815-1894), som sjøl var fra Øvre Eiker. Han var snekker, lærer, lekpredikant, bonde og forfatter. Ved siden av «bygdeboka» ~~har~~ han ~~utgitt~~ et betydelig antall religiøse skrifter.		Forfatteren er identisk med [[Nils Paulsen]] (1815-1894), som sjøl var fra Øvre Eiker. Han var snekker, lærer, lekpredikant, bonde og forfatter. Ved siden av «bygdeboka» utga han et betydelig antall religiøse skrifter.

	== "Momentene" - innholdet i boka ==		== "Momentene" - innholdet i boka ==
	«Momenter...» er inndelt i 24 kapitler med emnetitler over et vidt spektrum som vi kjenner igjen fra mange bygdebøker fra 1900-tallet: «Ekers første Beboere», ~~«Bjerværksdriften~~ paa det gamle Eker», «Ekers kultur- og kirkehistoriske Fortid», «Konfirmationens Indførelse og Skolevæsenet», «Samferdselsmidler» osv. En hoveddel av boka (123 av de 280 sidene) består av en beskrivelse av «Strækninger, Steder og Gaarde», i alt 12 steder, grender og kretser i tur og orden. En hel del ~~gårder~~ får egne omtaler innenfor hver «grendehistorie». Forfatteren betegner dette som en topografisk gjennomgang, men omtalene inneholder først og fremst historiske forhold, tilknyttede sagn og fortellinger osv.		«Momenter...» er inndelt i 24 kapitler med emnetitler over et vidt spektrum som vi kjenner igjen fra mange bygdebøker fra 1900-tallet: «Ekers første Beboere», «Bjergværksdriften paa det gamle Eker», «Ekers kultur- og kirkehistoriske Fortid», «Konfirmationens Indførelse og Skolevæsenet», «Samferdselsmidler» osv. En hoveddel av boka (123 av de 280 sidene) består av en beskrivelse av «Strækninger, Steder og Gaarde», i alt 12 steder, grender og kretser i tur og orden. En hel del garder får egne omtaler innenfor hver «grendehistorie». Forfatteren betegner dette som en topografisk gjennomgang, men omtalene inneholder først og fremst historiske forhold, tilknyttede sagn og fortellinger osv.

	== Forfatterens «Bevæggrunde» ==		== Forfatterens «Bevæggrunde» ==
	Nils Paulsen understreker i forordet ~~sitt~~ at det han prøver å bidra med, er «momenter» til framstillinga av Eikers historie, som andre kan ha nytte av for eventuelt å gå videre. Han presiserer også at han skriver for et bredt publikum, nemlig det bygdefolket eller den bondestanden som han sjøl er en del av (~~"den~~ samme Stand, hvortil Forfatteren selv ~~hører"~~). Han uttrykker dessuten en motivasjon for arbeidet som mange bygdebokforfattere, og for den saks skyld historielagsfolk og andre som er engasjert i kulturvern også i seinere epoker, ville kunne nikke gjenkjennende til:		Nils Paulsen understreker i forordet at det han prøver å bidra med, er nettopp «momenter» til framstillinga av Eikers historie, som andre kan ha nytte av for eventuelt å gå videre. Han presiserer også at han skriver for et bredt publikum, nemlig det bygdefolket eller den bondestanden som han sjøl er en del av («den samme Stand, hvortil Forfatteren selv hører»). Han uttrykker dessuten en motivasjon for arbeidet som mange bygdebokforfattere, og for den saks skyld historielagsfolk og andre som er engasjert i kulturvern også i seinere epoker, ville kunne nikke gjenkjennende til:
	:«Grunden til at [han] har samlet disse Momenter, er den, at han tror, vi lever i en Overgangsperiode, i hvilket det er mere det Fremtidige end det Forbigangne, man fæster Tanke og Blik paa, og at derfor Bygdesagn og Traditioner er stærkt paaveie til mere og mere at forsvinde.» Og den lokale tilhørigheten betyr også mye: «En anden ikke mindre, om end for andre mindre forklarlig Bevæggrund, er det personlige Forhold, han staar i til Ekers Kommune.»		:«Grunden til at [han] har samlet disse Momenter, er den, at han tror, vi lever i en Overgangsperiode, i hvilket det er mere det Fremtidige end det Forbigangne, man fæster Tanke og Blik paa, og at derfor Bygdesagn og Traditioner er stærkt paaveie til mere og mere at forsvinde.» Og den lokale tilhørigheten betyr også mye: «En anden ikke mindre, om end for andre mindre forklarlig Bevæggrund, er det personlige Forhold, han staar i til Ekers Kommune.»

	== Historiefaglig evaluering ==		== Historiefaglig evaluering ==
	''Momenter til en Beskrivelse over Eker'' blir nok lite lest av folk flest i dag. I likhet med mange av de eldre bygdebøkene, er Paulsens ~~''Momenter''~~ kanskje først og fremst interessant som kilde til forfatternes syn på sin egen samtid og samfunnet rundt seg. Den forteller også mye om hva en av de mest beleste bøndene på Eiker visste om bygdas historie - og hvilke ting han ikke hadde noe kjennskap til. Paulsen gjengir også en god del muntlige tradisjoner og sagn, som antakelig ville gått tapt dersom han ikke hadde skrevet dem ned.		''Momenter til en Beskrivelse over Eker'' blir nok lite lest av folk flest i dag. I likhet med mange av de eldre bygdebøkene, er Paulsens «Momenter...» kanskje først og fremst interessant som kilde til forfatternes syn på sin egen samtid og samfunnet rundt seg. Den forteller også mye om hva en av de mest beleste bøndene på Eiker visste om bygdas historie - og hvilke ting han ikke hadde noe kjennskap til. Paulsen gjengir også en god del muntlige tradisjoner og sagn, som antakelig ville gått tapt dersom han ikke hadde skrevet dem ned.

	I en gjennomgang av «den nyere lokalhistoriske forskning» fra 1919 gir universitetshistorikeren [[Oscar Albert Johnsen]] en kort omtale av Nils Paulsens bok. Johnsen har ikke så høye tanker om den historiefaglige verdien av amatørhistorikerens verk: «Som historisk oversigt betragtet er boken mislykket». Men Johnsen kan fastslå at forfatteren «er i besiddelse av et godt naturlig skjøn, han ræsonerer forstandig og skriver greit og let». Og han føyer til: «forfatteren har gjort mange værdifulle laan fra bygdetraditionen, og gir læseværdige skildringer fra bondelivet, som han kjender av selvsyn.»<ref>Johnsen, O.A. 1920:279-280.</ref>		I en gjennomgang av «den nyere lokalhistoriske forskning» fra 1919 gir universitetshistorikeren [[Oscar Albert Johnsen]] en kort omtale av Nils Paulsens bok. Johnsen har ikke så høye tanker om den historiefaglige verdien av amatørhistorikerens verk: «Som historisk oversigt betragtet er boken mislykket». Men Johnsen kan fastslå at forfatteren «er i besiddelse av et godt naturlig skjøn, han ræsonerer forstandig og skriver greit og let». Og han føyer til: «forfatteren har gjort mange værdifulle laan fra bygdetraditionen, og gir læseværdige skildringer fra bondelivet, som han kjender av selvsyn.»<ref>Johnsen, O.A. 1920:279-280.</ref>

	I mange henseender faller naturlig nok denne boka gjennom i en faghistorisk evaluering av i dag. Noe annet ville vært urimelig å forvente, tatt i betraktning ikke minst de praktiske forutsetninger som var til stede for forfatteren, med begrenset tilgang til biblioteker og tungvint adgang til arkiver. Og som Paulsen sjøl gjør rede for, hadde han ingen akademisk faglig bakgrunn for arbeidet. Blant annet derfor fant han det på sin plass å be daværende sokneprest i Eiker, prost [[Eiler Rosenvinge Kaurin (1828-1896)\|E.R.Kaurin]] om en vurdering og anbefaling, som ble tatt med i den trykte utgaven. Nilsen retter også en takk til rektor og en av overlærerne ved [[Drammens Latinskole]] for god hjelp. Overlærereren hadde blant annet hjulpet ham med å oversettelser fra middelalderdokumenter. Det er åpenbart at Paulsen sjøl var velorientert om og kapabel til å gjøre seg nytte av kildeutgivelser og faghistoriske verker. Blant sine hovedkilder nevner han bl.a. [[Norske Rigs-Registranter]] «Den røde Bog» ([[Biskop Eysteins jordebok]]), [[Peter Andreas Munch\|P.A.Munchs]] ''Det norske Folks Historie'' og en lang rekke andre historikere.		I mange henseender faller naturlig nok denne boka gjennom i en faghistorisk evaluering av i dag. Noe annet ville vært urimelig å forvente, tatt i betraktning ikke minst de praktiske forutsetninger som var til stede for forfatteren, med begrenset tilgang til biblioteker og tungvint adgang til arkiver. Og som Paulsen sjøl gjør rede for, hadde han ingen akademisk faglig bakgrunn for arbeidet. Blant annet derfor fant han det på sin plass å be daværende sokneprest i Eiker, prost [[Eiler Rosenvinge Kaurin (1828-1896)\|E.R.Kaurin]] om en vurdering og anbefaling, som ble tatt med i den trykte utgaven. Nilsen retter også en takk til rektor og en av overlærerne ved [[Drammens Latinskole]] for god hjelp. Overlærereren hadde blant annet hjulpet ham med oversettelser fra middelalderdokumenter. Det er åpenbart at Paulsen sjøl var velorientert om og kapabel til å gjøre seg nytte av kildeutgivelser og faghistoriske verker. Blant sine hovedkilder nevner han bl.a. [[Norske Rigs-Registranter]] «Den røde Bog» ([[Biskop Eysteins jordebok]]), [[Peter Andreas Munch\|P.A.Munchs]] ''Det norske Folks Historie'' og en lang rekke andre historikere.

	I tillegg til tradisjonsstoffet og forfatterens observasjoner av sin egen samtid og nære fortid i heimbygda, er kanskje det mest interessante ved denne utgivelsen selve sjangeren, som Nils Paulsen synes å ha utarbeidet på et selvstendig grunnlag. 16 år etter utgivelsen av ~~den~~ Eiker-~~boka~~, gav O.A.Johnsen ut ''[[Hurum herred]]'' (1903), som gjerne blir regnet som den første «moderne» bygdeboka, ut fra historiefaglige kriterier. Det er slående at den boka sjangermessig var av samme karakter som Paulsens Eiker-bok, basert på en emnedelt disposisjon og med en egen bolk med gards- og slektshistorie. Det er ganske sannsynlig at Johnsen kjente til Paulsens bok fra tidligere. Nils Paulsen hadde personlig gitt et eksemplar i gave til universitetet, noe som framgår av omslaget til Nasjonalbibliotekets ene eksemplar. Johnsen hadde dessuten personlig og profesjonell interesse av å orientere seg i den lokalhistoriske litteraturen fra distriktene i nedre Buskerud og [[Vestfold]]. Kanskje kan vi slik sett ane en ikke uvesentlig virkningshistorie av Nils Paulsens beskrivelse av Eikers historie?		I tillegg til tradisjonsstoffet og forfatterens observasjoner av sin egen samtid og nære fortid i heimbygda, er kanskje det mest interessante ved denne utgivelsen selve sjangeren, som Nils Paulsen synes å ha utarbeidet på et selvstendig grunnlag. Noen år etter utgivelsen av hans Eiker-bok, gav O.A.Johnsen ut ''[[Hurum herred]]'' (1903), som gjerne blir regnet som den første «moderne» bygdeboka, ut fra historiefaglige kriterier. Det er slående at den boka sjangermessig var av samme karakter som Paulsens Eiker-bok, basert på en emnedelt disposisjon og med en egen bolk med gards- og slektshistorie. Det er ganske sannsynlig at Johnsen kjente til Paulsens bok fra tidligere. Nils Paulsen hadde personlig gitt et eksemplar i gave til universitetet, noe som framgår av omslaget til Nasjonalbibliotekets ene eksemplar. Johnsen hadde dessuten personlig og profesjonell interesse av å orientere seg i den lokalhistoriske litteraturen fra distriktene i nedre Buskerud og [[Vestfold]]. Kanskje kan vi slik sett ane en ikke uvesentlig virkningshistorie av Nils Paulsens beskrivelse av Eikers historie?

	== Referanser ==		== Referanser ==