Morten Lauritzen (d. 1665) - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Våre sorenskrivere I

2024-10-18T09:18:04Z

Robot: Erstatter mal: Våre sorenskrivere I

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2024 kl. 09:18
Linje 21:		Linje 21:
	* Muri, Beate: [https://www.dagsavisen.no/oslo/nyheter/2015/08/17/dynastiet-som-arva-halve-kongeriket/ Dynastiet som arva halve kongeriket], ''[[Dagsavisen]]'', 17. august 2015		* Muri, Beate: [https://www.dagsavisen.no/oslo/nyheter/2015/08/17/dynastiet-som-arva-halve-kongeriket/ Dynastiet som arva halve kongeriket], ''[[Dagsavisen]]'', 17. august 2015
	* ''For rett og rettferdighet i 400 år'', side 201. Utg. Justisdepartementet i samarbeid med Fabritius. 1991. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007102900029\|side=202}}.		* ''For rett og rettferdighet i 400 år'', side 201. Utg. Justisdepartementet i samarbeid med Fabritius. 1991. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007102900029\|side=202}}.
	* {{Våre sorenskrivere I}}		* [[Arnet Olafsen\|Olafsen, Arnet]]: ''Våre sorenskrivere: sorenskriverinstitusjonen og sorenskrivere i Norge. Et bidrag til den norske dommerstands historie.'' B. I: 1591–1814. 1940. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007021601108}}.
	* Bull, Edvard: ''Akers historie'', ss. 173-174, . Utg. Olaf Norli. Kristiania. 1918. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012101007000}}.		* Bull, Edvard: ''Akers historie'', ss. 173-174, . Utg. Olaf Norli. Kristiania. 1918. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012101007000}}.

PaulVIF: /* Nordmarksgodset */

2022-09-08T09:13:06Z

Nordmarksgodset

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. sep. 2022 kl. 09:13
Linje 12:		Linje 12:
	Kong [[Christian IV]] førte en lite heldig økonomisk politikk og deltok i flere kostbare kriger, både [[Kalmarkrigen]] (1611-1613), den lite vellykkede deltakelsen i [[Tredveårskrigen]], [[Hannibalsfeiden]] (1643-1645) som ble avsluttet med den kostbare [[freden i Brömsebro]]. For å finansiere disse dyre krigene måtte kongen ta opp store lån fra rikmenn også i Norge, med pant i det store krongodset som hadde kommet på kongens hender etter [[reformasjonen]] i 1537.		Kong [[Christian IV]] førte en lite heldig økonomisk politikk og deltok i flere kostbare kriger, både [[Kalmarkrigen]] (1611-1613), den lite vellykkede deltakelsen i [[Tredveårskrigen]], [[Hannibalsfeiden]] (1643-1645) som ble avsluttet med den kostbare [[freden i Brömsebro]]. For å finansiere disse dyre krigene måtte kongen ta opp store lån fra rikmenn også i Norge, med pant i det store krongodset som hadde kommet på kongens hender etter [[reformasjonen]] i 1537.

	Da disse lånene ikke ble tilbakebetalt, ble de pantsatte eiendommene skjøtet over til panthaverne, heriblant Morten Lauritzen. Blant de eiendommene han slik sikret seg var områdene langs [[Lysakerelva]] og store deler av [[Lysakervassdraget]], [[Bogstad (Oslo)\|Bogstad]] med utskipningshavnen på [[Vækerø]], gårdene i [[Sørkedalen]] og skogeiendommene oppover mot Heggelivannene.		Da disse lånene ikke ble tilbakebetalt av Christian IVs sønn og etterfølger [[Frederik III]], ble de pantsatte eiendommene skjøtet over til panthaverne, heriblant Morten Lauritzen. Blant de eiendommene han slik sikret seg var områdene langs [[Lysakerelva]] og store deler av [[Lysakervassdraget]], [[Bogstad (Oslo)\|Bogstad]] med utskipningshavnen på [[Vækerø]], gårdene i [[Sørkedalen]] og skogeiendommene oppover mot Heggelivannene.

	Detter var i utgangspunktet ikke så attraktive jordbruksområder siden jord var ganske næringsfattig, men Lauritzen så mulighetene i de store skogområdene og fløtemulighetene i [[Lysakervassdraget]], samt tilgangen på billig arbeidskraft med [[leilendinger]] og [[husmenn]] med arbeidsplikt. Dette gjorde at verdien av godset steg betydelig i de kommende årene og ga grunnlag for sagbruk og trelasthandel, næringer som utviklet seg raskt på 1600-tallet.		Detter var i utgangspunktet ikke så attraktive jordbruksområder siden jord var ganske næringsfattig, men Lauritzen så mulighetene i de store skogområdene og fløtemulighetene i [[Lysakervassdraget]], samt tilgangen på billig arbeidskraft med [[leilendinger]] og [[husmenn]] med arbeidsplikt. Dette gjorde at verdien av godset steg betydelig i de kommende årene og ga grunnlag for sagbruk og trelasthandel, næringer som utviklet seg raskt på 1600-tallet.

PaulVIF: /* Nordmarksgodset */

2022-09-06T14:59:53Z

Nordmarksgodset

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. sep. 2022 kl. 14:59
Linje 16:		Linje 16:
	Detter var i utgangspunktet ikke så attraktive jordbruksområder siden jord var ganske næringsfattig, men Lauritzen så mulighetene i de store skogområdene og fløtemulighetene i [[Lysakervassdraget]], samt tilgangen på billig arbeidskraft med [[leilendinger]] og [[husmenn]] med arbeidsplikt. Dette gjorde at verdien av godset steg betydelig i de kommende årene og ga grunnlag for sagbruk og trelasthandel, næringer som utviklet seg raskt på 1600-tallet.		Detter var i utgangspunktet ikke så attraktive jordbruksområder siden jord var ganske næringsfattig, men Lauritzen så mulighetene i de store skogområdene og fløtemulighetene i [[Lysakervassdraget]], samt tilgangen på billig arbeidskraft med [[leilendinger]] og [[husmenn]] med arbeidsplikt. Dette gjorde at verdien av godset steg betydelig i de kommende årene og ga grunnlag for sagbruk og trelasthandel, næringer som utviklet seg raskt på 1600-tallet.

	Etter Lauritzens død ble godset overtatt og videreført av svingersønnen Peder Nielsen Leuch.		Etter Lauritzens død ble godset overtatt og videreført av svingersønnen, rådmann [[Peder Nielsen Leuch (d. 1693)\|Peder Nielsen Leuch]] (rundt 1636–1693).

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF: /* Nordmarksgodset */

2022-02-19T18:50:39Z

Nordmarksgodset

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2022 kl. 18:50
Linje 10:		Linje 10:

	== Nordmarksgodset ==		== Nordmarksgodset ==
	Kong [[Christian IV]] førte en lite heldig økonomisk politikk og deltok i flere kostbare kriger, både [[Kalmarkrigen]] (1611-1613), den lite vellykkede deltakelsen i [[Tredveårskrigen]], [[Hannibalsfeiden]] (1643-1645) som ble avsluttet med den kostbare [[freden i Brömsebro]]. For å finansiere disse dyre krigene måtte kongen ta opp store lån fra rikmenn også i Norge, ~~men~~ pant i det store krongodset som hadde kommet på ~~kongen~~ hender etter [[reformasjonen]] i 1537.		Kong [[Christian IV]] førte en lite heldig økonomisk politikk og deltok i flere kostbare kriger, både [[Kalmarkrigen]] (1611-1613), den lite vellykkede deltakelsen i [[Tredveårskrigen]], [[Hannibalsfeiden]] (1643-1645) som ble avsluttet med den kostbare [[freden i Brömsebro]]. For å finansiere disse dyre krigene måtte kongen ta opp store lån fra rikmenn også i Norge, med pant i det store krongodset som hadde kommet på kongens hender etter [[reformasjonen]] i 1537.

	Da disse lånene ikke ble tilbakebetalt, ble de pantsatte eiendommene skjøtet over til panthaverne, heriblant Morten Lauritzen. Blant de eiendommene han slik sikret seg var områdene langs [[Lysakerelva]] og store deler av [[Lysakervassdraget]], [[Bogstad (Oslo)\|Bogstad]] med utskipningshavnen på [[Vækerø]], gårdene i [[Sørkedalen]] og skogeiendommene oppover mot Heggelivannene.		Da disse lånene ikke ble tilbakebetalt, ble de pantsatte eiendommene skjøtet over til panthaverne, heriblant Morten Lauritzen. Blant de eiendommene han slik sikret seg var områdene langs [[Lysakerelva]] og store deler av [[Lysakervassdraget]], [[Bogstad (Oslo)\|Bogstad]] med utskipningshavnen på [[Vækerø]], gårdene i [[Sørkedalen]] og skogeiendommene oppover mot Heggelivannene.

PaulVIF: /* Nordmarksgodset */

2022-02-19T12:39:02Z

Nordmarksgodset

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2022 kl. 12:39
Linje 14:		Linje 14:
	Da disse lånene ikke ble tilbakebetalt, ble de pantsatte eiendommene skjøtet over til panthaverne, heriblant Morten Lauritzen. Blant de eiendommene han slik sikret seg var områdene langs [[Lysakerelva]] og store deler av [[Lysakervassdraget]], [[Bogstad (Oslo)\|Bogstad]] med utskipningshavnen på [[Vækerø]], gårdene i [[Sørkedalen]] og skogeiendommene oppover mot Heggelivannene.		Da disse lånene ikke ble tilbakebetalt, ble de pantsatte eiendommene skjøtet over til panthaverne, heriblant Morten Lauritzen. Blant de eiendommene han slik sikret seg var områdene langs [[Lysakerelva]] og store deler av [[Lysakervassdraget]], [[Bogstad (Oslo)\|Bogstad]] med utskipningshavnen på [[Vækerø]], gårdene i [[Sørkedalen]] og skogeiendommene oppover mot Heggelivannene.

	Detter var i utgangspunktet ikke så attraktive jordbruksområder siden jord var ganske næringsfattig, men Lauritzen så mulighetene i de store skogområdene og fløtemulighetene i [[Lysakervassdraget]]. Dette gjorde at verdien av godset steg betydelig i de kommende årene og ga grunnlag for sagbruk og trelasthandel, næringer som utviklet seg raskt på 1600-tallet.		Detter var i utgangspunktet ikke så attraktive jordbruksområder siden jord var ganske næringsfattig, men Lauritzen så mulighetene i de store skogområdene og fløtemulighetene i [[Lysakervassdraget]], samt tilgangen på billig arbeidskraft med [[leilendinger]] og [[husmenn]] med arbeidsplikt. Dette gjorde at verdien av godset steg betydelig i de kommende årene og ga grunnlag for sagbruk og trelasthandel, næringer som utviklet seg raskt på 1600-tallet.

	Etter Lauritzens død ble godset overtatt og videreført av svingersønnen Peder Nielsen Leuch.		Etter Lauritzens død ble godset overtatt og videreført av svingersønnen Peder Nielsen Leuch.

PaulVIF på 19. feb. 2022 kl. 11:24

2022-02-19T11:24:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2022 kl. 11:24
Linje 4:		Linje 4:
	Fødselsåret hans er usikkert, og kildene oppgitt ulike årstall. Men Justisdepartementets oversikt ''For rett og rettferdighet i 400 år'' oppgir at han var født i Christiania i 1600. Han skal ha vært sønn av kjøpmann og borger av Christiania Laurits Mortensen.		Fødselsåret hans er usikkert, og kildene oppgitt ulike årstall. Men Justisdepartementets oversikt ''For rett og rettferdighet i 400 år'' oppgir at han var født i Christiania i 1600. Han skal ha vært sønn av kjøpmann og borger av Christiania Laurits Mortensen.

	Han ble gift med Anne Pedersdatter, enke etter lagmann [[Jacob Hansen (d. 1631)~~]]. De fikk datteren [[Eva Mortensdotter Leuch\|Eva Mortensdotter]]. Hun ble gift med [[Morten Nielsen Leuch~~]].		Han ble gift med Anne Pedersdatter, enke etter lagmann [[Jacob Hansen (d. 1631)]].

	== Embetsmann ==		== Embetsmann ==

PaulVIF: /* Nordmarksgodset */

2022-02-19T11:23:46Z

Nordmarksgodset

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2022 kl. 11:23
Linje 12:		Linje 12:
	Kong [[Christian IV]] førte en lite heldig økonomisk politikk og deltok i flere kostbare kriger, både [[Kalmarkrigen]] (1611-1613), den lite vellykkede deltakelsen i [[Tredveårskrigen]], [[Hannibalsfeiden]] (1643-1645) som ble avsluttet med den kostbare [[freden i Brömsebro]]. For å finansiere disse dyre krigene måtte kongen ta opp store lån fra rikmenn også i Norge, men pant i det store krongodset som hadde kommet på kongen hender etter [[reformasjonen]] i 1537.		Kong [[Christian IV]] førte en lite heldig økonomisk politikk og deltok i flere kostbare kriger, både [[Kalmarkrigen]] (1611-1613), den lite vellykkede deltakelsen i [[Tredveårskrigen]], [[Hannibalsfeiden]] (1643-1645) som ble avsluttet med den kostbare [[freden i Brömsebro]]. For å finansiere disse dyre krigene måtte kongen ta opp store lån fra rikmenn også i Norge, men pant i det store krongodset som hadde kommet på kongen hender etter [[reformasjonen]] i 1537.

	Da disse lånene ikke ble tilbakebetalt, ble de pantsatte eiendommene skjøtet over til panthaverne, heriblant Morten Lauritzen. Blant de eiendommene han slik sikret seg var Bogstad~~, utskipningshavanen~~ på Vækerø gårdene i Sørkedalen og skogeiendommene oppover mot Heggelivannene.		Da disse lånene ikke ble tilbakebetalt, ble de pantsatte eiendommene skjøtet over til panthaverne, heriblant Morten Lauritzen. Blant de eiendommene han slik sikret seg var områdene langs [[Lysakerelva]] og store deler av [[Lysakervassdraget]], [[Bogstad (Oslo)\|Bogstad]] med utskipningshavnen på [[Vækerø]], gårdene i [[Sørkedalen]] og skogeiendommene oppover mot Heggelivannene.

	~~Dette skapte et gods som omfattet både~~ jord- og ~~skogeiendommer~~ og ga grunnlag for sagbruk og trelasthandel, næringer som utviklet seg raskt på 1600-tallet.		Detter var i utgangspunktet ikke så attraktive jordbruksområder siden jord var ganske næringsfattig, men Lauritzen så mulighetene i de store skogområdene og fløtemulighetene i [[Lysakervassdraget]]. Dette gjorde at verdien av godset steg betydelig i de kommende årene og ga grunnlag for sagbruk og trelasthandel, næringer som utviklet seg raskt på 1600-tallet.

			Etter Lauritzens død ble godset overtatt og videreført av svingersønnen Peder Nielsen Leuch.

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF: /* Nordmarksgodset */

2022-02-19T11:10:05Z

Nordmarksgodset

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2022 kl. 11:10
Linje 10:		Linje 10:

	== Nordmarksgodset ==		== Nordmarksgodset ==
			Kong [[Christian IV]] førte en lite heldig økonomisk politikk og deltok i flere kostbare kriger, både [[Kalmarkrigen]] (1611-1613), den lite vellykkede deltakelsen i [[Tredveårskrigen]], [[Hannibalsfeiden]] (1643-1645) som ble avsluttet med den kostbare [[freden i Brömsebro]]. For å finansiere disse dyre krigene måtte kongen ta opp store lån fra rikmenn også i Norge, men pant i det store krongodset som hadde kommet på kongen hender etter [[reformasjonen]] i 1537.

			Da disse lånene ikke ble tilbakebetalt, ble de pantsatte eiendommene skjøtet over til panthaverne, heriblant Morten Lauritzen. Blant de eiendommene han slik sikret seg var Bogstad, utskipningshavanen på Vækerø gårdene i Sørkedalen og skogeiendommene oppover mot Heggelivannene.

			Dette skapte et gods som omfattet både jord- og skogeiendommer og ga grunnlag for sagbruk og trelasthandel, næringer som utviklet seg raskt på 1600-tallet.

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF: /* Bakgrunn */

2022-02-19T10:58:50Z

Bakgrunn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2022 kl. 10:58
Linje 4:		Linje 4:
	Fødselsåret hans er usikkert, og kildene oppgitt ulike årstall. Men Justisdepartementets oversikt ''For rett og rettferdighet i 400 år'' oppgir at han var født i Christiania i 1600. Han skal ha vært sønn av kjøpmann og borger av Christiania Laurits Mortensen.		Fødselsåret hans er usikkert, og kildene oppgitt ulike årstall. Men Justisdepartementets oversikt ''For rett og rettferdighet i 400 år'' oppgir at han var født i Christiania i 1600. Han skal ha vært sønn av kjøpmann og borger av Christiania Laurits Mortensen.

	Han ble gift med Anne Pedersdatter, enke etter lagmann [[Jacob Hansen (d. 1631)]].		Han ble gift med Anne Pedersdatter, enke etter lagmann [[Jacob Hansen (d. 1631)]]. De fikk datteren [[Eva Mortensdotter Leuch\|Eva Mortensdotter]]. Hun ble gift med [[Morten Nielsen Leuch]].

	== Embetsmann ==		== Embetsmann ==

PaulVIF: /* Bakgrunn */

2022-02-19T10:39:55Z

Bakgrunn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2022 kl. 10:39
Linje 3:		Linje 3:
	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
	Fødselsåret hans er usikkert, og kildene oppgitt ulike årstall. Men Justisdepartementets oversikt ''For rett og rettferdighet i 400 år'' oppgir at han var født i Christiania i 1600. Han skal ha vært sønn av kjøpmann og borger av Christiania Laurits Mortensen.		Fødselsåret hans er usikkert, og kildene oppgitt ulike årstall. Men Justisdepartementets oversikt ''For rett og rettferdighet i 400 år'' oppgir at han var født i Christiania i 1600. Han skal ha vært sønn av kjøpmann og borger av Christiania Laurits Mortensen.

			Han ble gift med Anne Pedersdatter, enke etter lagmann [[Jacob Hansen (d. 1631)]].

	== Embetsmann ==		== Embetsmann ==