Mortensmesse - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 7. nov. 2025 kl. 09:08

2025-11-07T09:08:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. nov. 2025 kl. 09:08
Linje 27:		Linje 27:
	{{ikke koord}}		{{ikke koord}}
	{{Bm}}		{{Bm}}

	~~[[Kategori:Kristne høgtider og merkedager]]~~
	[[Kategori:Helgenfester]]		[[Kategori:Helgenfester]]
	~~[[Kategori:Helgener]]~~
	[[Kategori:Merkedager i november]]		[[Kategori:Merkedager i november]]
	[[Kategori:Frankrike]]		[[Kategori:Frankrike]]
	[[Kategori:300-tallet]]		[[Kategori:300-tallet]]

Cnyborg på 8. nov. 2024 kl. 09:01

2024-11-08T09:01:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. nov. 2024 kl. 09:01
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{leksikon\|Mortensmesse}}~~
	<onlyinclude>{{thumb\|Sankt Martin detalj.jpg\|Sankt Martin med tiggeren avbildet på alteret i Løgumskloster kirke i Danmark.\|Wolfgang Sauber\|2008}}		<onlyinclude>{{thumb\|Sankt Martin detalj.jpg\|Sankt Martin med tiggeren avbildet på alteret i Løgumskloster kirke i Danmark.\|Wolfgang Sauber\|2008}}
	'''[[Mortensmesse]]''', [[11. november]], er en hovedsakelig [[Katolsk kristendom\|katolsk]] kirkelig høytid til minne om Martin av Tours, en fransk biskop og helgen som ble født i år 316 og døde i år 397. Han skal ifølge legenden bare motvillig ha akseptert å bli biskop av Tours - det fortelles for eksempel at han gjemte seg i en gåseflokk for å slippe unna. Gjessene avslørte ham, og dette skal ifølge folkelig overlevering være opphavet til skikken med «mortensgås», som i dag (2000-tallet) er populær blant annet i [[Skåne]], [[Danmark]], [[Tyskland]] og [[Frankrike]].		'''[[Mortensmesse]]''', [[11. november]], er en hovedsakelig [[Katolsk kristendom\|katolsk]] kirkelig høytid til minne om Martin av Tours, en fransk biskop og helgen som ble født i år 316 og døde i år 397. Han skal ifølge legenden bare motvillig ha akseptert å bli biskop av Tours - det fortelles for eksempel at han gjemte seg i en gåseflokk for å slippe unna. Gjessene avslørte ham, og dette skal ifølge folkelig overlevering være opphavet til skikken med «mortensgås», som i dag (2000-tallet) er populær blant annet i [[Skåne]], [[Danmark]], [[Tyskland]] og [[Frankrike]].
Linje 18:		Linje 17:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	* Alver, Brynjulf ~~1981:~~ ''Dag og merke'', Universitetsforlaget		* Alver, Brynjulf. ''Dag og merke : folkeleg tidsrekning og merkedagstradisjon''. Utg. Universitetsforlaget. Bergen. 1981. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007070400001}}.
	* Hodne, Ørnulf. ''Gamle folkelige værvarsler. 1700 ~~værtegn~~ fra hele landet''. Cappelen, 1994.		* Hodne, Ørnulf. ''Gamle folkelige værvarsler : 1700 værmerker fra hele landet''. Utg. Cappelen. Oslo. 1994. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008011604070}}.
	* [http://snl.no/Martin_av_Tours «Martin av Tours» i Store Norske Leksikon.]		* [http://snl.no/Martin_av_Tours «Martin av Tours» i Store Norske Leksikon.].
			* [[Leksikon:Mortensmesse\|Mortensmesse]] i ''Norsk historisk leksikon''.
	*[http://sv.wikipedia.org/wiki/M%C3%A5rtensafton Wikipedia (svensk): «Mårtensafton», besøkt 10/11 11.]		*[http://sv.wikipedia.org/wiki/M%C3%A5rtensafton Wikipedia (svensk): «Mårtensafton», besøkt 10/11 11.]
	* Wille, H.J. 1786: ''Beskrivelse over Sillejords Præstegjeld i Øvre-Tellemarken i Norge'', Gyldendals Forlag, Kjøbenhavn.		* Wille, H.J. 1786: ''Beskrivelse over Sillejords Præstegjeld i Øvre-Tellemarken i Norge'', Gyldendals Forlag, Kjøbenhavn.

PaulVIF på 15. mai 2024 kl. 17:32

2024-05-15T17:32:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2024 kl. 17:32
Linje 9:		Linje 9:
	</blockquote>		</blockquote>

	<onlyinclude>Sankt Martin er ikke bare Frankrikes skytshelgen, men også skytshelgen for mange yrkesgrupper (blant annet soldater, kavalerister, hesteskomakere, [[~~Leksikon:Bøkker\|~~bøkker]]e og så videre). I tillegg er han skytshelgen for tiggere, fattige og andre trengende, og det er kanskje derfor Mortensmesse har vært en dag for å dele av sitt overskudd til de som ikke har det så godt.</onlyinclude>		<onlyinclude>Sankt Martin er ikke bare Frankrikes skytshelgen, men også skytshelgen for mange yrkesgrupper (blant annet soldater, kavalerister, hesteskomakere, [[bøkker]]e og så videre). I tillegg er han skytshelgen for tiggere, fattige og andre trengende, og det er kanskje derfor Mortensmesse har vært en dag for å dele av sitt overskudd til de som ikke har det så godt.</onlyinclude>

	Vær for vinteren kunne leses Mortensmessedagen - for eksempel mente man i [[Østfold]] at om det var kaldt denne dagen så ville det komme milde dager før jul<ref>Alver 1981:97</ref>. I [[Elverum]] hadde man følgende regle:		Vær for vinteren kunne leses Mortensmessedagen - for eksempel mente man i [[Østfold]] at om det var kaldt denne dagen så ville det komme milde dager før jul<ref>Alver 1981:97</ref>. I [[Elverum]] hadde man følgende regle:

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-12T14:34:21Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 14:34
Linje 26:		Linje 26:
	{{F1}}		{{F1}}
	{{ikke koord}}		{{ikke koord}}
			{{Bm}}

	[[Kategori:Kristne høgtider og merkedager]]		[[Kategori:Kristne høgtider og merkedager]]

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{ikke koord}}

2024-03-04T12:41:41Z

Robot: Legger til {{ikke koord}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 12:41
Linje 23:		Linje 23:
	*[http://sv.wikipedia.org/wiki/M%C3%A5rtensafton Wikipedia (svensk): «Mårtensafton», besøkt 10/11 11.]		*[http://sv.wikipedia.org/wiki/M%C3%A5rtensafton Wikipedia (svensk): «Mårtensafton», besøkt 10/11 11.]
	* Wille, H.J. 1786: ''Beskrivelse over Sillejords Præstegjeld i Øvre-Tellemarken i Norge'', Gyldendals Forlag, Kjøbenhavn.		* Wille, H.J. 1786: ''Beskrivelse over Sillejords Præstegjeld i Øvre-Tellemarken i Norge'', Gyldendals Forlag, Kjøbenhavn.

			{{F1}}
			{{ikke koord}}

	[[Kategori:Kristne høgtider og merkedager]]		[[Kategori:Kristne høgtider og merkedager]]
Linje 30:		Linje 33:
	[[Kategori:Frankrike]]		[[Kategori:Frankrike]]
	[[Kategori:300-tallet]]		[[Kategori:300-tallet]]
	~~{{F1}}~~

Cnyborg på 20. nov. 2019 kl. 13:23

2019-11-20T13:23:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. nov. 2019 kl. 13:23
Linje 27:		Linje 27:
	[[Kategori:Helgenfester]]		[[Kategori:Helgenfester]]
	[[Kategori:Helgener]]		[[Kategori:Helgener]]
	~~[[Kategori:11. november]]~~
	[[Kategori:Merkedager i november]]		[[Kategori:Merkedager i november]]
	[[Kategori:Frankrike]]		[[Kategori:Frankrike]]
	[[Kategori:300-tallet]]		[[Kategori:300-tallet]]
	{{F1}}		{{F1}}

PaulVIF på 17. des. 2017 kl. 16:20

2017-12-17T16:20:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. des. 2017 kl. 16:20
Linje 25:		Linje 25:

	[[Kategori:Kristne høgtider og merkedager]]		[[Kategori:Kristne høgtider og merkedager]]
			[[Kategori:Helgenfester]]
			[[Kategori:Helgener]]
	[[Kategori:11. november]]		[[Kategori:11. november]]
	[[Kategori:Merkedager i november]]		[[Kategori:Merkedager i november]]

Cnyborg på 9. jun. 2015 kl. 12:56

2015-06-09T12:56:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jun. 2015 kl. 12:56
Linje 1:		Linje 1:
	{{leksikon\|Mortensmesse}}		{{leksikon\|Mortensmesse}}
	~~[[Bilde:~~Sankt Martin detalj.jpg~~\|thumb~~\|Sankt Martin med tiggeren avbildet på alteret i Løgumskloster kirke i Danmark. ~~Foto av~~ Wolfgang Sauber 2008~~.]]<onlyinclude>~~'''[[Mortensmesse]]''', [[11. november]], er en hovedsakelig [[Katolsk kristendom\|katolsk]] kirkelig høytid til minne om Martin av Tours, en fransk biskop og helgen som ble født i år 316 og døde i år 397. Han skal ifølge legenden bare motvillig ha akseptert å bli biskop av Tours - det fortelles for eksempel at han gjemte seg i en gåseflokk for å slippe unna. Gjessene avslørte ham, og dette skal ifølge folkelig overlevering være opphavet til skikken med «mortensgås», som i dag (2000-tallet) er populær blant annet i [[Skåne]], [[Danmark]], [[Tyskland]] og [[Frankrike]].		<onlyinclude>{{thumb\|Sankt Martin detalj.jpg\|Sankt Martin med tiggeren avbildet på alteret i Løgumskloster kirke i Danmark.\|Wolfgang Sauber\|2008}}
			'''[[Mortensmesse]]''', [[11. november]], er en hovedsakelig [[Katolsk kristendom\|katolsk]] kirkelig høytid til minne om Martin av Tours, en fransk biskop og helgen som ble født i år 316 og døde i år 397. Han skal ifølge legenden bare motvillig ha akseptert å bli biskop av Tours - det fortelles for eksempel at han gjemte seg i en gåseflokk for å slippe unna. Gjessene avslørte ham, og dette skal ifølge folkelig overlevering være opphavet til skikken med «mortensgås», som i dag (2000-tallet) er populær blant annet i [[Skåne]], [[Danmark]], [[Tyskland]] og [[Frankrike]].

	I norsk sammenheng er minnedagen avmerket på [[primstav]]en med (bispe)stav, gås eller gris.</onlyinclude> Også i Norge spiste man gås denne dagen (sannsynligvis en skikk «importert» fra Danmark), eller kanskje mer alminnelig mortens-stek av svin<ref>Alver 1981:96</ref>. Brynjulf Alver siterer tradisjon fra Seljord (sannsynligvis fra presten [[Hans Jacob Wille\|H. J. Willes]] opptegnelser fra Seljord i 1786):		I norsk sammenheng er minnedagen avmerket på [[primstav]]en med (bispe)stav, gås eller gris.</onlyinclude> Også i Norge spiste man gås denne dagen (sannsynligvis en skikk «importert» fra Danmark), eller kanskje mer alminnelig mortens-stek av svin<ref>Alver 1981:96</ref>. Brynjulf Alver siterer tradisjon fra Seljord (sannsynligvis fra presten [[Hans Jacob Wille\|H. J. Willes]] opptegnelser fra Seljord i 1786):

Cnyborg på 9. jul. 2013 kl. 10:32

2013-07-09T10:32:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jul. 2013 kl. 10:32
Linje 1:		Linje 1:
	{{leksikon\|Mortensmesse}}		{{leksikon\|Mortensmesse}}
	[[Bilde:Sankt Martin detalj.jpg\|thumb\|Sankt Martin med tiggeren avbildet på alteret i Løgumskloster kirke i Danmark. Foto av Wolfgang Sauber 2008.]]<onlyinclude>'''[[Mortensmesse]]''', [[11. november]], er en hovedsakelig [[Katolsk kristendom\|katolsk]] kirkelig høytid til minne om Martin av Tours, en fransk biskop og helgen som ble født i år [[316]] og døde i år [[397]]. Han skal ifølge legenden bare motvillig ha akseptert å bli biskop av Tours - det fortelles for eksempel at han gjemte seg i en gåseflokk for å slippe unna. Gjessene avslørte ham, og dette skal ifølge folkelig overlevering være opphavet til skikken med «mortensgås», som i dag (2000-tallet) er populær blant annet i [[Skåne]], [[Danmark]], [[Tyskland]] og [[Frankrike]].		[[Bilde:Sankt Martin detalj.jpg\|thumb\|Sankt Martin med tiggeren avbildet på alteret i Løgumskloster kirke i Danmark. Foto av Wolfgang Sauber 2008.]]<onlyinclude>'''[[Mortensmesse]]''', [[11. november]], er en hovedsakelig [[Katolsk kristendom\|katolsk]] kirkelig høytid til minne om Martin av Tours, en fransk biskop og helgen som ble født i år 316 og døde i år 397. Han skal ifølge legenden bare motvillig ha akseptert å bli biskop av Tours - det fortelles for eksempel at han gjemte seg i en gåseflokk for å slippe unna. Gjessene avslørte ham, og dette skal ifølge folkelig overlevering være opphavet til skikken med «mortensgås», som i dag (2000-tallet) er populær blant annet i [[Skåne]], [[Danmark]], [[Tyskland]] og [[Frankrike]].

	I norsk sammenheng er minnedagen avmerket på [[primstav]]en med (bispe)stav, gås eller gris.</onlyinclude> Også i Norge spiste man gås denne dagen (sannsynligvis en skikk «importert» fra Danmark), eller kanskje mer alminnelig mortens-stek av svin<ref>Alver 1981:96</ref>. Brynjulf Alver siterer tradisjon fra Seljord (sannsynligvis fra presten [[Hans Jacob Wille\|H. J. Willes]] opptegnelser fra Seljord i 1786):		I norsk sammenheng er minnedagen avmerket på [[primstav]]en med (bispe)stav, gås eller gris.</onlyinclude> Også i Norge spiste man gås denne dagen (sannsynligvis en skikk «importert» fra Danmark), eller kanskje mer alminnelig mortens-stek av svin<ref>Alver 1981:96</ref>. Brynjulf Alver siterer tradisjon fra Seljord (sannsynligvis fra presten [[Hans Jacob Wille\|H. J. Willes]] opptegnelser fra Seljord i 1786):

Aslak Kittelsen: legger til informasjon fra Ø. Hodne

2012-06-14T12:43:02Z

legger til informasjon fra Ø. Hodne

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jun. 2012 kl. 12:43
Linje 10:		Linje 10:
	<onlyinclude>Sankt Martin er ikke bare Frankrikes skytshelgen, men også skytshelgen for mange yrkesgrupper (blant annet soldater, kavalerister, hesteskomakere, [[Leksikon:Bøkker\|bøkker]]e og så videre). I tillegg er han skytshelgen for tiggere, fattige og andre trengende, og det er kanskje derfor Mortensmesse har vært en dag for å dele av sitt overskudd til de som ikke har det så godt.</onlyinclude>		<onlyinclude>Sankt Martin er ikke bare Frankrikes skytshelgen, men også skytshelgen for mange yrkesgrupper (blant annet soldater, kavalerister, hesteskomakere, [[Leksikon:Bøkker\|bøkker]]e og så videre). I tillegg er han skytshelgen for tiggere, fattige og andre trengende, og det er kanskje derfor Mortensmesse har vært en dag for å dele av sitt overskudd til de som ikke har det så godt.</onlyinclude>

	Vær for vinteren kunne leses Mortensmessedagen - for eksempel mente man i Østfold at om det var kaldt denne dagen så ville det komme milde dager før jul<ref>Alver 1981:97</ref>.		Vær for vinteren kunne leses Mortensmessedagen - for eksempel mente man i [[Østfold]] at om det var kaldt denne dagen så ville det komme milde dager før jul<ref>Alver 1981:97</ref>. I [[Elverum]] hadde man følgende regle:
			::''<br />Er denne dagen våt, blir vinteren slem.<br />Er Mortensdag klar, blir vinteren hard.''<ref>Hodne 1994:52</ref>

	== Fotnoter ==		== Fotnoter ==
Linje 17:		Linje 18:
	== Kilder ==		== Kilder ==
	* Alver, Brynjulf 1981: ''Dag og merke'', Universitetsforlaget		* Alver, Brynjulf 1981: ''Dag og merke'', Universitetsforlaget
			* Hodne, Ørnulf. ''Gamle folkelige værvarsler. 1700 værtegn fra hele landet''. Cappelen, 1994.
	* [http://snl.no/Martin_av_Tours «Martin av Tours» i Store Norske Leksikon.]		* [http://snl.no/Martin_av_Tours «Martin av Tours» i Store Norske Leksikon.]
	*[http://sv.wikipedia.org/wiki/M%C3%A5rtensafton Wikipedia (svensk): «Mårtensafton», besøkt 10/11 11.]		*[http://sv.wikipedia.org/wiki/M%C3%A5rtensafton Wikipedia (svensk): «Mårtensafton», besøkt 10/11 11.]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jun. 2015 kl. 12:56
Linje 1:		Linje 1:
	{{leksikon\|Mortensmesse}}		{{leksikon\|Mortensmesse}}
	~~[[Bilde:~~Sankt Martin detalj.jpg~~\|thumb~~\|Sankt Martin med tiggeren avbildet på alteret i Løgumskloster kirke i Danmark. ~~Foto av~~ Wolfgang Sauber 2008~~.]]<onlyinclude>~~'''[[Mortensmesse]]''', [[11. november]], er en hovedsakelig [[Katolsk kristendom\|katolsk]] kirkelig høytid til minne om Martin av Tours, en fransk biskop og helgen som ble født i år 316 og døde i år 397. Han skal ifølge legenden bare motvillig ha akseptert å bli biskop av Tours - det fortelles for eksempel at han gjemte seg i en gåseflokk for å slippe unna. Gjessene avslørte ham, og dette skal ifølge folkelig overlevering være opphavet til skikken med «mortensgås», som i dag (2000-tallet) er populær blant annet i [[Skåne]], [[Danmark]], [[Tyskland]] og [[Frankrike]].		<onlyinclude>{{thumb\|Sankt Martin detalj.jpg\|Sankt Martin med tiggeren avbildet på alteret i Løgumskloster kirke i Danmark.\|Wolfgang Sauber\|2008}}
			'''[[Mortensmesse]]''', [[11. november]], er en hovedsakelig [[Katolsk kristendom\|katolsk]] kirkelig høytid til minne om Martin av Tours, en fransk biskop og helgen som ble født i år 316 og døde i år 397. Han skal ifølge legenden bare motvillig ha akseptert å bli biskop av Tours - det fortelles for eksempel at han gjemte seg i en gåseflokk for å slippe unna. Gjessene avslørte ham, og dette skal ifølge folkelig overlevering være opphavet til skikken med «mortensgås», som i dag (2000-tallet) er populær blant annet i [[Skåne]], [[Danmark]], [[Tyskland]] og [[Frankrike]].

	I norsk sammenheng er minnedagen avmerket på [[primstav]]en med (bispe)stav, gås eller gris.</onlyinclude> Også i Norge spiste man gås denne dagen (sannsynligvis en skikk «importert» fra Danmark), eller kanskje mer alminnelig mortens-stek av svin<ref>Alver 1981:96</ref>. Brynjulf Alver siterer tradisjon fra Seljord (sannsynligvis fra presten [[Hans Jacob Wille\|H. J. Willes]] opptegnelser fra Seljord i 1786):		I norsk sammenheng er minnedagen avmerket på [[primstav]]en med (bispe)stav, gås eller gris.</onlyinclude> Også i Norge spiste man gås denne dagen (sannsynligvis en skikk «importert» fra Danmark), eller kanskje mer alminnelig mortens-stek av svin<ref>Alver 1981:96</ref>. Brynjulf Alver siterer tradisjon fra Seljord (sannsynligvis fra presten [[Hans Jacob Wille\|H. J. Willes]] opptegnelser fra Seljord i 1786):

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jul. 2013 kl. 10:32
Linje 1:		Linje 1:
	{{leksikon\|Mortensmesse}}		{{leksikon\|Mortensmesse}}
	[[Bilde:Sankt Martin detalj.jpg\|thumb\|Sankt Martin med tiggeren avbildet på alteret i Løgumskloster kirke i Danmark. Foto av Wolfgang Sauber 2008.]]<onlyinclude>'''[[Mortensmesse]]''', [[11. november]], er en hovedsakelig [[Katolsk kristendom\|katolsk]] kirkelig høytid til minne om Martin av Tours, en fransk biskop og helgen som ble født i år [[316]] og døde i år [[397]]. Han skal ifølge legenden bare motvillig ha akseptert å bli biskop av Tours - det fortelles for eksempel at han gjemte seg i en gåseflokk for å slippe unna. Gjessene avslørte ham, og dette skal ifølge folkelig overlevering være opphavet til skikken med «mortensgås», som i dag (2000-tallet) er populær blant annet i [[Skåne]], [[Danmark]], [[Tyskland]] og [[Frankrike]].		[[Bilde:Sankt Martin detalj.jpg\|thumb\|Sankt Martin med tiggeren avbildet på alteret i Løgumskloster kirke i Danmark. Foto av Wolfgang Sauber 2008.]]<onlyinclude>'''[[Mortensmesse]]''', [[11. november]], er en hovedsakelig [[Katolsk kristendom\|katolsk]] kirkelig høytid til minne om Martin av Tours, en fransk biskop og helgen som ble født i år 316 og døde i år 397. Han skal ifølge legenden bare motvillig ha akseptert å bli biskop av Tours - det fortelles for eksempel at han gjemte seg i en gåseflokk for å slippe unna. Gjessene avslørte ham, og dette skal ifølge folkelig overlevering være opphavet til skikken med «mortensgås», som i dag (2000-tallet) er populær blant annet i [[Skåne]], [[Danmark]], [[Tyskland]] og [[Frankrike]].

	I norsk sammenheng er minnedagen avmerket på [[primstav]]en med (bispe)stav, gås eller gris.</onlyinclude> Også i Norge spiste man gås denne dagen (sannsynligvis en skikk «importert» fra Danmark), eller kanskje mer alminnelig mortens-stek av svin<ref>Alver 1981:96</ref>. Brynjulf Alver siterer tradisjon fra Seljord (sannsynligvis fra presten [[Hans Jacob Wille\|H. J. Willes]] opptegnelser fra Seljord i 1786):		I norsk sammenheng er minnedagen avmerket på [[primstav]]en med (bispe)stav, gås eller gris.</onlyinclude> Også i Norge spiste man gås denne dagen (sannsynligvis en skikk «importert» fra Danmark), eller kanskje mer alminnelig mortens-stek av svin<ref>Alver 1981:96</ref>. Brynjulf Alver siterer tradisjon fra Seljord (sannsynligvis fra presten [[Hans Jacob Wille\|H. J. Willes]] opptegnelser fra Seljord i 1786):