Mortenssaga - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – « omlag » til « om lag »

2026-04-09T09:07:31Z

Teksterstatting – « omlag » til « om lag »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 09:07
Linje 5:		Linje 5:
	Det var Morten Pedersen Horgen, født 1. august 1829, som bygde saga sammen med broren Borger. Morten var eier av gården Horgen, og var en allsidig og viljesterk kar, framsynt og langt forut for sin tid. Han lagde mye av redskapen sin sjøl, og var flink til både tre- og smedarbeid. Fremdeles står smia med belg og ambolt på gården.		Det var Morten Pedersen Horgen, født 1. august 1829, som bygde saga sammen med broren Borger. Morten var eier av gården Horgen, og var en allsidig og viljesterk kar, framsynt og langt forut for sin tid. Han lagde mye av redskapen sin sjøl, og var flink til både tre- og smedarbeid. Fremdeles står smia med belg og ambolt på gården.

	Skogen som tilhører gården strekker seg altså helt inn til Vranglebekken som har utspring i [[Vrangla]]. Ved fossen begynte så Morten og broren å sette opp ei sag rundt 1860, med skovlhjul på ~~omlag~~ 3,5 meter i diameter. Morten ville bygge ny låve og sauefjøs, så han satte opp ei lita hytte i hellinga mot Grautkollen rundt 1875, også kalt [[Grauten]], i [[Kattåsen]]. Den fikk navnet [[Mortensstua]], og hadde jordgolv og et lite vindu. Der bodde de to brødrene mens de bygde sag og skar tømmer på sirkelsaga - de holdt på langt utover i høstkveldene i lyset fra tyrifaklene. Men så en dag i 1890 kjente de røyklukt i tåka en morgen, og da de kom ned til saga var denne nedbrent, antagelig fordi et lager var gått varmt.		Skogen som tilhører gården strekker seg altså helt inn til Vranglebekken som har utspring i [[Vrangla]]. Ved fossen begynte så Morten og broren å sette opp ei sag rundt 1860, med skovlhjul på om lag 3,5 meter i diameter. Morten ville bygge ny låve og sauefjøs, så han satte opp ei lita hytte i hellinga mot Grautkollen rundt 1875, også kalt [[Grauten]], i [[Kattåsen]]. Den fikk navnet [[Mortensstua]], og hadde jordgolv og et lite vindu. Der bodde de to brødrene mens de bygde sag og skar tømmer på sirkelsaga - de holdt på langt utover i høstkveldene i lyset fra tyrifaklene. Men så en dag i 1890 kjente de røyklukt i tåka en morgen, og da de kom ned til saga var denne nedbrent, antagelig fordi et lager var gått varmt.

	Morten satte igang med oppbygging igjen i 1895, men fikk aldri fullført saga med saginnretning fordi han ble blind i 1900.		Morten satte igang med oppbygging igjen i 1895, men fikk aldri fullført saga med saginnretning fordi han ble blind i 1900.

Cnyborgbot: Robot: Satte tilbake til versjon 2093476 av Cnyborgbot 1. mars 2024 08:35:15

2026-04-09T09:03:41Z

Robot: Satte tilbake til versjon 2093476 av Cnyborgbot 1. mars 2024 08:35:15

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 09:03
Linje 5:		Linje 5:
	Det var Morten Pedersen Horgen, født 1. august 1829, som bygde saga sammen med broren Borger. Morten var eier av gården Horgen, og var en allsidig og viljesterk kar, framsynt og langt forut for sin tid. Han lagde mye av redskapen sin sjøl, og var flink til både tre- og smedarbeid. Fremdeles står smia med belg og ambolt på gården.		Det var Morten Pedersen Horgen, født 1. august 1829, som bygde saga sammen med broren Borger. Morten var eier av gården Horgen, og var en allsidig og viljesterk kar, framsynt og langt forut for sin tid. Han lagde mye av redskapen sin sjøl, og var flink til både tre- og smedarbeid. Fremdeles står smia med belg og ambolt på gården.

	Skogen som tilhører gården strekker seg altså helt inn til Vranglebekken som har utspring i [[Vrangla]]. Ved fossen begynte så Morten og broren å sette opp ei sag rundt 1860, med skovlhjul ~~påom lag3~~,5 meter i diameter. Morten ville bygge ny låve og sauefjøs, så han satte opp ei lita hytte i hellinga mot Grautkollen rundt 1875, også kalt [[Grauten]], i [[Kattåsen]]. Den fikk navnet [[Mortensstua]], og hadde jordgolv og et lite vindu. Der bodde de to brødrene mens de bygde sag og skar tømmer på sirkelsaga - de holdt på langt utover i høstkveldene i lyset fra tyrifaklene. Men så en dag i 1890 kjente de røyklukt i tåka en morgen, og da de kom ned til saga var denne nedbrent, antagelig fordi et lager var gått varmt.		Skogen som tilhører gården strekker seg altså helt inn til Vranglebekken som har utspring i [[Vrangla]]. Ved fossen begynte så Morten og broren å sette opp ei sag rundt 1860, med skovlhjul på omlag 3,5 meter i diameter. Morten ville bygge ny låve og sauefjøs, så han satte opp ei lita hytte i hellinga mot Grautkollen rundt 1875, også kalt [[Grauten]], i [[Kattåsen]]. Den fikk navnet [[Mortensstua]], og hadde jordgolv og et lite vindu. Der bodde de to brødrene mens de bygde sag og skar tømmer på sirkelsaga - de holdt på langt utover i høstkveldene i lyset fra tyrifaklene. Men så en dag i 1890 kjente de røyklukt i tåka en morgen, og da de kom ned til saga var denne nedbrent, antagelig fordi et lager var gått varmt.

	Morten satte igang med oppbygging igjen i 1895, men fikk aldri fullført saga med saginnretning fordi han ble blind i 1900.		Morten satte igang med oppbygging igjen i 1895, men fikk aldri fullført saga med saginnretning fordi han ble blind i 1900.

Cnyborg: Teksterstatting – « omlag » til «om lag»

2026-04-09T09:00:25Z

Teksterstatting – « omlag » til «om lag»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 09:00
Linje 5:		Linje 5:
	Det var Morten Pedersen Horgen, født 1. august 1829, som bygde saga sammen med broren Borger. Morten var eier av gården Horgen, og var en allsidig og viljesterk kar, framsynt og langt forut for sin tid. Han lagde mye av redskapen sin sjøl, og var flink til både tre- og smedarbeid. Fremdeles står smia med belg og ambolt på gården.		Det var Morten Pedersen Horgen, født 1. august 1829, som bygde saga sammen med broren Borger. Morten var eier av gården Horgen, og var en allsidig og viljesterk kar, framsynt og langt forut for sin tid. Han lagde mye av redskapen sin sjøl, og var flink til både tre- og smedarbeid. Fremdeles står smia med belg og ambolt på gården.

	Skogen som tilhører gården strekker seg altså helt inn til Vranglebekken som har utspring i [[Vrangla]]. Ved fossen begynte så Morten og broren å sette opp ei sag rundt 1860, med skovlhjul ~~på omlag 3~~,5 meter i diameter. Morten ville bygge ny låve og sauefjøs, så han satte opp ei lita hytte i hellinga mot Grautkollen rundt 1875, også kalt [[Grauten]], i [[Kattåsen]]. Den fikk navnet [[Mortensstua]], og hadde jordgolv og et lite vindu. Der bodde de to brødrene mens de bygde sag og skar tømmer på sirkelsaga - de holdt på langt utover i høstkveldene i lyset fra tyrifaklene. Men så en dag i 1890 kjente de røyklukt i tåka en morgen, og da de kom ned til saga var denne nedbrent, antagelig fordi et lager var gått varmt.		Skogen som tilhører gården strekker seg altså helt inn til Vranglebekken som har utspring i [[Vrangla]]. Ved fossen begynte så Morten og broren å sette opp ei sag rundt 1860, med skovlhjul påom lag3,5 meter i diameter. Morten ville bygge ny låve og sauefjøs, så han satte opp ei lita hytte i hellinga mot Grautkollen rundt 1875, også kalt [[Grauten]], i [[Kattåsen]]. Den fikk navnet [[Mortensstua]], og hadde jordgolv og et lite vindu. Der bodde de to brødrene mens de bygde sag og skar tømmer på sirkelsaga - de holdt på langt utover i høstkveldene i lyset fra tyrifaklene. Men så en dag i 1890 kjente de røyklukt i tåka en morgen, og da de kom ned til saga var denne nedbrent, antagelig fordi et lager var gått varmt.

	Morten satte igang med oppbygging igjen i 1895, men fikk aldri fullført saga med saginnretning fordi han ble blind i 1900.		Morten satte igang med oppbygging igjen i 1895, men fikk aldri fullført saga med saginnretning fordi han ble blind i 1900.

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2024-03-01T08:35:15Z

Robot: Legger til {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2024 kl. 08:35
Linje 14:		Linje 14:
	* [https://eikerarkiv.no/stedsnavn-og-andre-rariteter-i-solbergelva/mortenssaga-vranglesaga-i-vranglebekken/ Artikkel av Anne Gallefos Wollertsen på nettstedet til Eiker Arkiv, Eikerarkiv.no] basert på Anne Marie Jonassen: ''Horgenslekten på Eiker'' og muntlige opplysninger fra Martha og Rolf Heggnes.		* [https://eikerarkiv.no/stedsnavn-og-andre-rariteter-i-solbergelva/mortenssaga-vranglesaga-i-vranglebekken/ Artikkel av Anne Gallefos Wollertsen på nettstedet til Eiker Arkiv, Eikerarkiv.no] basert på Anne Marie Jonassen: ''Horgenslekten på Eiker'' og muntlige opplysninger fra Martha og Rolf Heggnes.
	{{Eiker Leksikon}}		{{Eiker Leksikon}}
			{{bm}}

	[[Kategori:Drammen kommune]]		[[Kategori:Drammen kommune]]
	[[Kategori:Nedre Eiker]]		[[Kategori:Nedre Eiker]]

	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Sagbruk]]		[[Kategori:Sagbruk]]

PaulVIF på 30. nov. 2023 kl. 08:56

2023-11-30T08:56:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2023 kl. 08:56
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Mortenssaga.jpg\|Mortenssaga i 1927. Foto: Fotograf Petter Kristiansen/Eiker Arkiv}} '''[[Mortenssaga]]''' var ei vannsag i [[Vranglebekken]] nær vannet [[Dypingen]] i [[Nedre Eiker kommune\|Nedre Eiker]]. Saga har navn etter [[Morten Pedersen Horgen]] (1829-1920), som bygde den omkring [[1860]] sammen med broren [[Borger Pedersen]] for å skjære materialer til nye bygninger på gården [[Korshorgen (Nedre Eiker)\|Korshorgen]] (gnr.33/10). Den hadde et vannhjul med diameter på cirka 3,5 meter. Sagbruket brant i [[1890]].		{{thumb\|Mortenssaga.jpg\|Mortenssaga i 1927. Foto: Fotograf Petter Kristiansen/Eiker Arkiv}} '''[[Mortenssaga]]''' var ei vannsag i [[Vranglebekken]] nær vannet [[Dypingen]] i [[Nedre Eiker kommune\|Nedre Eiker]]. Saga har navn etter [[Morten Pedersen Horgen]] (1829-1920), som bygde den omkring [[1860]] sammen med broren [[Borger Pedersen]] for å skjære materialer til nye bygninger på gården [[Korshorgen (Nedre Eiker)\|Korshorgen]] (gnr.33/10). Den hadde et [[vannhjul]] med diameter på cirka 3,5 meter. Sagbruket brant i [[1890]].

	Rusler du en tur nedover langs Vranglebekken en sommerdag, kommer du like før bakkene ned mot Dypingen til et fossefall. Her lå i sin tid Mortenssaga, eller «saga t´n Morten». I dag finner man på stedet hvor saga sto bare såvidt spor etter virksomheten i form av noen råtne grunnstokkker, men nede i bygda står ennå hus bygd av bord skåret der oppe.		Rusler du en tur nedover langs Vranglebekken en sommerdag, kommer du like før bakkene ned mot Dypingen til et fossefall. Her lå i sin tid Mortenssaga, eller «saga t´n Morten». I dag finner man på stedet hvor saga sto bare såvidt spor etter virksomheten i form av noen råtne grunnstokkker, men nede i bygda står ennå hus bygd av bord skåret der oppe.

Marianne Wiig: Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

2023-05-31T11:09:21Z

Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2023 kl. 11:09
Linje 16:		Linje 16:
	[[Kategori:Drammen kommune]]		[[Kategori:Drammen kommune]]
	[[Kategori:Nedre Eiker]]		[[Kategori:Nedre Eiker]]
	~~[[Kategori:Næringsliv]]~~
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Sagbruk]]		[[Kategori:Sagbruk]]

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Nedre Eiker kommune» til «[[Kategori:Drammen kommune [[Kategori:Nedre Eiker»

2020-01-03T09:18:32Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Nedre Eiker kommune» til «Kategori:Drammen kommune [[Kategori:Nedre Eiker»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2020 kl. 09:18
Linje 14:		Linje 14:
	* [https://eikerarkiv.no/stedsnavn-og-andre-rariteter-i-solbergelva/mortenssaga-vranglesaga-i-vranglebekken/ Artikkel av Anne Gallefos Wollertsen på nettstedet til Eiker Arkiv, Eikerarkiv.no] basert på Anne Marie Jonassen: ''Horgenslekten på Eiker'' og muntlige opplysninger fra Martha og Rolf Heggnes.		* [https://eikerarkiv.no/stedsnavn-og-andre-rariteter-i-solbergelva/mortenssaga-vranglesaga-i-vranglebekken/ Artikkel av Anne Gallefos Wollertsen på nettstedet til Eiker Arkiv, Eikerarkiv.no] basert på Anne Marie Jonassen: ''Horgenslekten på Eiker'' og muntlige opplysninger fra Martha og Rolf Heggnes.
	{{Eiker Leksikon}}		{{Eiker Leksikon}}
	[[Kategori:Nedre Eiker ~~kommune~~]]		[[Kategori:Drammen kommune]]
			[[Kategori:Nedre Eiker]]
	[[Kategori:Næringsliv]]		[[Kategori:Næringsliv]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Sagbruk]]		[[Kategori:Sagbruk]]

MagneG: /* Kilder */

2019-04-02T18:41:00Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. apr. 2019 kl. 18:41
Linje 12:		Linje 12:

	==Kilder==		==Kilder==
	* [~~http~~://~~www~~.~~eiker.org/Artikler~~/~~Naeringsliv~~/~~Landbruk~~/~~mortenssaga2.htm~~ Artikkel av Anne Gallefos Wollertsen på nettstedet til Eiker Arkiv, ~~Eiker~~.~~org~~] basert på Anne Marie Jonassen: ''Horgenslekten på Eiker'' og muntlige opplysninger fra Martha og Rolf Heggnes.		* [https://eikerarkiv.no/stedsnavn-og-andre-rariteter-i-solbergelva/mortenssaga-vranglesaga-i-vranglebekken/ Artikkel av Anne Gallefos Wollertsen på nettstedet til Eiker Arkiv, Eikerarkiv.no] basert på Anne Marie Jonassen: ''Horgenslekten på Eiker'' og muntlige opplysninger fra Martha og Rolf Heggnes.
	{{Eiker Leksikon}}		{{Eiker Leksikon}}
	[[Kategori:Nedre Eiker kommune]]		[[Kategori:Nedre Eiker kommune]]

Bent: /* Kilder */

2016-11-14T19:21:43Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. nov. 2016 kl. 19:21
Linje 13:		Linje 13:
	==Kilder==		==Kilder==
	* [http://www.eiker.org/Artikler/Naeringsliv/Landbruk/mortenssaga2.htm Artikkel av Anne Gallefos Wollertsen på nettstedet til Eiker Arkiv, Eiker.org] basert på Anne Marie Jonassen: ''Horgenslekten på Eiker'' og muntlige opplysninger fra Martha og Rolf Heggnes.		* [http://www.eiker.org/Artikler/Naeringsliv/Landbruk/mortenssaga2.htm Artikkel av Anne Gallefos Wollertsen på nettstedet til Eiker Arkiv, Eiker.org] basert på Anne Marie Jonassen: ''Horgenslekten på Eiker'' og muntlige opplysninger fra Martha og Rolf Heggnes.
			{{Eiker Leksikon}}
	[[Kategori:Nedre Eiker kommune]]		[[Kategori:Nedre Eiker kommune]]
	[[Kategori:Næringsliv]]		[[Kategori:Næringsliv]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Sagbruk]]		[[Kategori:Sagbruk]]

Cnyborg: kategorisplitting

2013-04-07T13:17:16Z

kategorisplitting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. apr. 2013 kl. 13:17
Linje 15:		Linje 15:

	[[Kategori:Nedre Eiker kommune]]		[[Kategori:Nedre Eiker kommune]]
	[[Kategori:~~Garder i Nedre Eiker kommune~~]]		[[Kategori:Næringsliv]]
	[[Kategori:~~Industri i Nedre Eiker kommune~~]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Sagbruk ~~i Nedre Eiker kommune~~]]		[[Kategori:Sagbruk]]