Motorsag - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 16. apr. 2024 kl. 11:48

2024-04-16T11:48:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. apr. 2024 kl. 11:48
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|14914cr motorsager.jpg\|To Jonsered bensinsager og ei Partner 1650 elektrisk sag.\|[[Bruker:Olve Utne\|Olve Utne]]\|2009}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|14914cr motorsager.jpg\|To Jonsered bensinsager og ei Partner 1650 elektrisk sag.\|[[Bruker:Olve Utne\|Olve Utne]]\|2009}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Trysil bygdetun 11 motorsag.JPG\|Motorsag av eldre årgang i utstillinga på [[Trysil bygdetun]].\|Chris Nyborg\|2014}}		{{thumb\|Trysil bygdetun 11 motorsag.JPG\|Motorsag av eldre årgang i utstillinga på [[Trysil bygdetun]].\|Chris Nyborg\|2014}}
	<onlyinclude>'''[[Motorsag]]a''' ble tatt i bruk i Norge like etter [[annen verdenskrig]]. I løpet av etterkrigsåra nærmest revolusjonerte den skogsarbeidet. Motorsagas gjennombrudd markerte også slutten på de manuelle redskapenes dominans og innledet for alvor mekaniseringen av skogbruket. Allerede på 1950-tallet fortrengte motorsaga håndsaga som det viktigste redskapet når det gjaldt felling og kapping av tømmer. På 1960-tallet fortrengte den også øksa som redskap til kvisting. Fram til slutten av 1970-åra var motorsaga nærmest det enerådende redskapet i profesjonelt skogsarbeid og skogskjøtsel. På slutten av 1970-åra kom imidlertid de store og spesialiserte skogsmaskinene gradvis i bruk, i første omgang på Østlandet. Disse maskinene kunne utføre en rekke operasjoner i kombinasjon (hugging, kvisting og kapping). Mange steder fortrengte de motorsaga, eller saga fikk en ny og mer underordnet rolle.</onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Motorsag\|Motorsaga]]''' ble tatt i bruk i Norge like etter [[annen verdenskrig]]. I løpet av etterkrigsåra nærmest revolusjonerte den skogsarbeidet. Motorsagas gjennombrudd markerte også slutten på de manuelle redskapenes dominans og innledet for alvor mekaniseringen av skogbruket. Allerede på 1950-tallet fortrengte motorsaga håndsaga som det viktigste redskapet når det gjaldt felling og kapping av tømmer. På 1960-tallet fortrengte den også øksa som redskap til kvisting. Fram til slutten av 1970-åra var motorsaga nærmest det enerådende redskapet i profesjonelt skogsarbeid og skogskjøtsel. På slutten av 1970-åra kom imidlertid de store og spesialiserte skogsmaskinene gradvis i bruk, i første omgang på Østlandet. Disse maskinene kunne utføre en rekke operasjoner i kombinasjon (hugging, kvisting og kapping). Mange steder fortrengte de motorsaga, eller saga fikk en ny og mer underordnet rolle.</onlyinclude>

	==Bakgrunn – teknologisk utvikling==		==Bakgrunn – teknologisk utvikling==

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T14:46:12Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 14:46
Linje 19:		Linje 19:

	==Etter annen verdenskrig: Politisk gjennomslag==		==Etter annen verdenskrig: Politisk gjennomslag==
	{{~~thumb høyre~~\|Motorsag kvinne borker.jpg\|Gran som er felt med motorsag. [[Nelly Slåttum]] barker på gamlemåten. Foto fra [[Totenåsen]] på 1950-tallet.}}		{{Thumb\|Motorsag kvinne borker.jpg\|Gran som er felt med motorsag. [[Nelly Slåttum]] barker på gamlemåten. Foto fra [[Totenåsen]] på 1950-tallet.}}
	Bakgrunnen for at motorsaga ikke slo gjennom før annen verdenskrig, lå først og fremst på det økonomiske plan, men hadde også kulturelle dimensjoner; mange aktører i næringa møtte den nye teknologien med negative holdninger. Etter annen verdenskrig fikk imidlertid motorsaga et nærmest brått og plutselig gjennomslag. Forklaringen på dette lå primært på det politiske plan, men hadde også klare økonomiske årsaker. Gradvis endret også holdningene seg.		Bakgrunnen for at motorsaga ikke slo gjennom før annen verdenskrig, lå først og fremst på det økonomiske plan, men hadde også kulturelle dimensjoner; mange aktører i næringa møtte den nye teknologien med negative holdninger. Etter annen verdenskrig fikk imidlertid motorsaga et nærmest brått og plutselig gjennomslag. Forklaringen på dette lå primært på det politiske plan, men hadde også klare økonomiske årsaker. Gradvis endret også holdningene seg.

Linje 41:		Linje 41:

	==1960-tallet: Motorsaga blir skogbrukets universalredskap==		==1960-tallet: Motorsaga blir skogbrukets universalredskap==
	{{~~thumb høyre~~\|09d-Haugli-Næroset-1991 Reidunn.jpg\|Også til vedhogst var motorsaga godt egnet. [[Bruker:Reidunn\|Reidunn Ødegaard]], [[En rusletur i Næroset\|Haugli]] i [[Ringsaker]] 1991 (eget foto).}}Kombinasjonen av høy kjedehastighet og lav vekt gjorde også at motorsaga nærmest ble det eneste verktøyet i skogsarbeidet. Allerede på 1950-tallet hadde saga blitt enerådende når det gjaldt felling og kapping av trær. Øksa holdt derimot stillingen som det foretrukne redskapet til kvisting. Da de lette sagene med stor kjedehastighet kom på markedet i 1960-årene, utviklet det seg imidlertid en ny kvisteteknikk, som spredte seg fra svenske skogsarbeidere til norske. Samtidig ble sverdet kortere og hele konstruksjonen mer lett håndterlig. Saga fungerte nærmest som ei øks. Motorsaga fortrengte øksa som kvisteredskap langt raskere enn den utkonkurrerte de manuelle sagene når det gjaldt felling og kapping av tømmer. Tidsstudier som ble foretatt i De driftstekniske forsøksskoger i Hurdal på begynnelsen av 1960-tallet viste også at motorsaga økte prestasjonene til skogsarbeiderne med opp til 30 prosent da den overtok for øksa som kvistingsredskap.		{{Thumb\|09d-Haugli-Næroset-1991 Reidunn.jpg\|Også til vedhogst var motorsaga godt egnet. [[Bruker:Reidunn\|Reidunn Ødegaard]], [[En rusletur i Næroset\|Haugli]] i [[Ringsaker]] 1991 (eget foto).}}Kombinasjonen av høy kjedehastighet og lav vekt gjorde også at motorsaga nærmest ble det eneste verktøyet i skogsarbeidet. Allerede på 1950-tallet hadde saga blitt enerådende når det gjaldt felling og kapping av trær. Øksa holdt derimot stillingen som det foretrukne redskapet til kvisting. Da de lette sagene med stor kjedehastighet kom på markedet i 1960-årene, utviklet det seg imidlertid en ny kvisteteknikk, som spredte seg fra svenske skogsarbeidere til norske. Samtidig ble sverdet kortere og hele konstruksjonen mer lett håndterlig. Saga fungerte nærmest som ei øks. Motorsaga fortrengte øksa som kvisteredskap langt raskere enn den utkonkurrerte de manuelle sagene når det gjaldt felling og kapping av tømmer. Tidsstudier som ble foretatt i De driftstekniske forsøksskoger i Hurdal på begynnelsen av 1960-tallet viste også at motorsaga økte prestasjonene til skogsarbeiderne med opp til 30 prosent da den overtok for øksa som kvistingsredskap.

	===En tvetydig faktor for skogsarbeidernes helse?===		===En tvetydig faktor for skogsarbeidernes helse?===

Kallrustad: lenke

2022-05-11T12:46:21Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mai 2022 kl. 12:46
Linje 19:		Linje 19:

	==Etter annen verdenskrig: Politisk gjennomslag==		==Etter annen verdenskrig: Politisk gjennomslag==
	{{thumb høyre\|Motorsag kvinne borker.jpg\|Gran som er felt med motorsag. [[~~Røyse (Skreien)\|~~Nelly Slåttum]] barker på gamlemåten. Foto fra [[Totenåsen]] på 1950-tallet.}}		{{thumb høyre\|Motorsag kvinne borker.jpg\|Gran som er felt med motorsag. [[Nelly Slåttum]] barker på gamlemåten. Foto fra [[Totenåsen]] på 1950-tallet.}}
	Bakgrunnen for at motorsaga ikke slo gjennom før annen verdenskrig, lå først og fremst på det økonomiske plan, men hadde også kulturelle dimensjoner; mange aktører i næringa møtte den nye teknologien med negative holdninger. Etter annen verdenskrig fikk imidlertid motorsaga et nærmest brått og plutselig gjennomslag. Forklaringen på dette lå primært på det politiske plan, men hadde også klare økonomiske årsaker. Gradvis endret også holdningene seg.		Bakgrunnen for at motorsaga ikke slo gjennom før annen verdenskrig, lå først og fremst på det økonomiske plan, men hadde også kulturelle dimensjoner; mange aktører i næringa møtte den nye teknologien med negative holdninger. Etter annen verdenskrig fikk imidlertid motorsaga et nærmest brått og plutselig gjennomslag. Forklaringen på dette lå primært på det politiske plan, men hadde også klare økonomiske årsaker. Gradvis endret også holdningene seg.

Olve Utne: {{bm}}

2019-12-09T23:09:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. des. 2019 kl. 23:09
Linje 62:		Linje 62:

	{{F2}}		{{F2}}
			{{bm}}

Oddvar Høydalsvik: Lenker

2019-10-22T16:22:54Z

Lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. okt. 2019 kl. 16:22
Linje 55:		Linje 55:
	* Arnulf Jensen: MOTORSAGER I NORGE ISBN 978-82-996333-4-5, 2010 s. 16.		* Arnulf Jensen: MOTORSAGER I NORGE ISBN 978-82-996333-4-5, 2010 s. 16.
	[[Kategori:Skogbruk]]		[[Kategori:Skogbruk]]

			== Lenker ==
			* Vestad, Ole: ''Stell og vedlikehold av motorsaga''. Utg. Skogbrukets kursinstitutt. Biri. 1980. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007070304045}}
			* Vestad, Ole: ''Hogstteknikk''. Utg. Skogbrukets kursinstitutt. Biri. 1987. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007080104043}}
			* Lian, Torbjørn: ''Kurshefte''. Utg. T. Lian opplæringstjenester. Torød. 2000. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011022308097}}

	{{F2}}		{{F2}}

Stigrp: lenke, Semmingsen

2017-02-02T14:40:10Z

lenke, Semmingsen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. feb. 2017 kl. 14:40
Linje 23:		Linje 23:

	===Regjeringens Tømmerutvalg===		===Regjeringens Tømmerutvalg===
	Da annen verdenskrig var slutt, sto landet overfor enorme gjenreisningsoppgaver. Det var et akutt behov for store mengder trevirke, både til innenlandske formål og til eksport. I juni 1946 ble Regjeringens Tømmerutvalg opprettet. Utvalget hadde tung politisk representasjon: Fra starten var tre statsråder faste medlemmer, forsyningsminister [[Oskar Torp]], sosialminister [[Sven Oftedal]] og landbruksminister [[Kristian Fjeld]]. Videre var også embetsverket sterkt representert, ved underdirektør Rolf Semmingsen i Prisdirektoratet, skogdirektør [[Karenus Sørhuus]], direktør [[Eyvind Wisth]] i Landbruksdepartementets tømmer- og trelastkontor, samt arbeidsinspektør [[Sønnik Andersen]] i Sosialdepartementet.		Da annen verdenskrig var slutt, sto landet overfor enorme gjenreisningsoppgaver. Det var et akutt behov for store mengder trevirke, både til innenlandske formål og til eksport. I juni 1946 ble Regjeringens Tømmerutvalg opprettet. Utvalget hadde tung politisk representasjon: Fra starten var tre statsråder faste medlemmer, forsyningsminister [[Oskar Torp]], sosialminister [[Sven Oftedal]] og landbruksminister [[Kristian Fjeld]]. Videre var også embetsverket sterkt representert, ved underdirektør [[Rolf Ingvar Semmingsen\|Rolf Semmingsen]] i Prisdirektoratet, skogdirektør [[Karenus Sørhuus]], direktør [[Eyvind Wisth]] i Landbruksdepartementets tømmer- og trelastkontor, samt arbeidsinspektør [[Sønnik Andersen]] i Sosialdepartementet.

	===Viktig aktør: Sosialminister Sven Oftedal===		===Viktig aktør: Sosialminister Sven Oftedal===

Kallrustad: lenking

2016-10-31T16:17:47Z

lenking

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. okt. 2016 kl. 16:17
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|14914cr motorsager.jpg\|To Jonsered bensinsager og ei Partner 1650 elektrisk sag.\|[[Bruker:Olve Utne\|Olve Utne]]\|2009}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|14914cr motorsager.jpg\|To Jonsered bensinsager og ei Partner 1650 elektrisk sag.\|[[Bruker:Olve Utne\|Olve Utne]]\|2009}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Trysil bygdetun 11 motorsag.JPG\|Motorsag av eldre årgang i utstillinga på Trysil bygdetun.\|Chris Nyborg\|2014}}		{{thumb\|Trysil bygdetun 11 motorsag.JPG\|Motorsag av eldre årgang i utstillinga på [[Trysil bygdetun]].\|Chris Nyborg\|2014}}
	<onlyinclude>'''[[Motorsag]]a''' ble tatt i bruk i Norge like etter annen verdenskrig. I løpet av etterkrigsåra nærmest revolusjonerte den skogsarbeidet. Motorsagas gjennombrudd markerte også slutten på de manuelle redskapenes dominans og innledet for alvor mekaniseringen av skogbruket. Allerede på 1950-tallet fortrengte motorsaga håndsaga som det viktigste redskapet når det gjaldt felling og kapping av tømmer. På 1960-tallet fortrengte den også øksa som redskap til kvisting. Fram til slutten av 1970-åra var motorsaga nærmest det enerådende redskapet i profesjonelt skogsarbeid og skogskjøtsel. På slutten av 1970-åra kom imidlertid de store og spesialiserte skogsmaskinene gradvis i bruk, i første omgang på Østlandet. Disse maskinene kunne utføre en rekke operasjoner i kombinasjon (hugging, kvisting og kapping). Mange steder fortrengte de motorsaga, eller saga fikk en ny og mer underordnet rolle.</onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Motorsag]]a''' ble tatt i bruk i Norge like etter [[annen verdenskrig]]. I løpet av etterkrigsåra nærmest revolusjonerte den skogsarbeidet. Motorsagas gjennombrudd markerte også slutten på de manuelle redskapenes dominans og innledet for alvor mekaniseringen av skogbruket. Allerede på 1950-tallet fortrengte motorsaga håndsaga som det viktigste redskapet når det gjaldt felling og kapping av tømmer. På 1960-tallet fortrengte den også øksa som redskap til kvisting. Fram til slutten av 1970-åra var motorsaga nærmest det enerådende redskapet i profesjonelt skogsarbeid og skogskjøtsel. På slutten av 1970-åra kom imidlertid de store og spesialiserte skogsmaskinene gradvis i bruk, i første omgang på Østlandet. Disse maskinene kunne utføre en rekke operasjoner i kombinasjon (hugging, kvisting og kapping). Mange steder fortrengte de motorsaga, eller saga fikk en ny og mer underordnet rolle.</onlyinclude>

	==Bakgrunn – teknologisk utvikling==		==Bakgrunn – teknologisk utvikling==

Cnyborg på 18. jul. 2014 kl. 06:44

2014-07-18T06:44:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jul. 2014 kl. 06:44
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|14914cr motorsager.jpg\|To Jonsered bensinsager og ei Partner 1650 elektrisk sag.\|[[Bruker:Olve Utne\|Olve Utne]] (2009)}}		<onlyinclude>{{thumb\|14914cr motorsager.jpg\|To Jonsered bensinsager og ei Partner 1650 elektrisk sag.\|[[Bruker:Olve Utne\|Olve Utne]]\|2009}}</onlyinclude>
	'''[[Motorsag]]a''' ble tatt i bruk i Norge like etter annen verdenskrig. I løpet av etterkrigsåra nærmest revolusjonerte den skogsarbeidet. Motorsagas gjennombrudd markerte også slutten på de manuelle redskapenes dominans og innledet for alvor mekaniseringen av skogbruket. Allerede på 1950-tallet fortrengte motorsaga håndsaga som det viktigste redskapet når det gjaldt felling og kapping av tømmer. På 1960-tallet fortrengte den også øksa som redskap til kvisting. Fram til slutten av 1970-åra var motorsaga nærmest det enerådende redskapet i profesjonelt skogsarbeid og skogskjøtsel. På slutten av 1970-åra kom imidlertid de store og spesialiserte skogsmaskinene gradvis i bruk, i første omgang på Østlandet. Disse maskinene kunne utføre en rekke operasjoner i kombinasjon (hugging, kvisting og kapping). Mange steder fortrengte de motorsaga, eller saga fikk en ny og mer underordnet rolle.</onlyinclude>		{{thumb\|Trysil bygdetun 11 motorsag.JPG\|Motorsag av eldre årgang i utstillinga på Trysil bygdetun.\|Chris Nyborg\|2014}}
			<onlyinclude>'''[[Motorsag]]a''' ble tatt i bruk i Norge like etter annen verdenskrig. I løpet av etterkrigsåra nærmest revolusjonerte den skogsarbeidet. Motorsagas gjennombrudd markerte også slutten på de manuelle redskapenes dominans og innledet for alvor mekaniseringen av skogbruket. Allerede på 1950-tallet fortrengte motorsaga håndsaga som det viktigste redskapet når det gjaldt felling og kapping av tømmer. På 1960-tallet fortrengte den også øksa som redskap til kvisting. Fram til slutten av 1970-åra var motorsaga nærmest det enerådende redskapet i profesjonelt skogsarbeid og skogskjøtsel. På slutten av 1970-åra kom imidlertid de store og spesialiserte skogsmaskinene gradvis i bruk, i første omgang på Østlandet. Disse maskinene kunne utføre en rekke operasjoner i kombinasjon (hugging, kvisting og kapping). Mange steder fortrengte de motorsaga, eller saga fikk en ny og mer underordnet rolle.</onlyinclude>

	==Bakgrunn – teknologisk utvikling==		==Bakgrunn – teknologisk utvikling==

Thoni på 11. okt. 2013 kl. 11:18

2013-10-11T11:18:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. okt. 2013 kl. 11:18
Linje 8:		Linje 8:
	*Den andre viktige teknologiske forutsetningen for motorsaga var den mekaniske trefellingsmaskina, som ble utviklet i annen halvdel av 1850-åra. Trefellingsmaskina besto av et kraftig tverrstilt sagblad, som var drevet av et system av tannhjul, som to mann satte i bevegelse med sveiver. Sagbladet kunne rettstilles, slik at det også kunne brukes til kapping. På slutten av 1870-åra ble trefellingsmaskinene videreutviklet ved at man påmonterte dem en liten dampmaskin med et stempel som drev sagbladet fram og tilbake.		*Den andre viktige teknologiske forutsetningen for motorsaga var den mekaniske trefellingsmaskina, som ble utviklet i annen halvdel av 1850-åra. Trefellingsmaskina besto av et kraftig tverrstilt sagblad, som var drevet av et system av tannhjul, som to mann satte i bevegelse med sveiver. Sagbladet kunne rettstilles, slik at det også kunne brukes til kapping. På slutten av 1870-åra ble trefellingsmaskinene videreutviklet ved at man påmonterte dem en liten dampmaskin med et stempel som drev sagbladet fram og tilbake.
	*Det tredje skritt i utviklingen av motorsaga var bensinmotoren, som ble forsøkt kombinert med teknologi for trefelling i åra like før første verdenskrig. De første ”motorsagene” besto av en klart atskilt motordel, med ofte store og tunge bensinmotorer, og en sagdel, som enten ble utformet som et sagblad eller et løpende kjede. Til sammen kunne vekten av motor og sag komme opp i godt over 30 kilo. Enkelte modeller veide angivelig over 120 kilo! Tiden omkring første verdenskrig var preget av eksperimentering med ulike løsninger. Ikke minst tok det tid før man frigjorde sageteknikken fra sagbladet. De første motorsagkonstruktørene prøvde seg både med kjeder med skjærende tenner, bandsagblad og rette sagblad som beveget seg fram og tilbake. Noen konstruktører prøvde seg også med sirkelblad. I løpet av 1920-åra skjedde et nytt teknologisk gjennombrudd for kjedeteknologien, samtidig som motordelen og sagdelen ble integrert til et helhetlig redskap.		*Det tredje skritt i utviklingen av motorsaga var bensinmotoren, som ble forsøkt kombinert med teknologi for trefelling i åra like før første verdenskrig. De første ”motorsagene” besto av en klart atskilt motordel, med ofte store og tunge bensinmotorer, og en sagdel, som enten ble utformet som et sagblad eller et løpende kjede. Til sammen kunne vekten av motor og sag komme opp i godt over 30 kilo. Enkelte modeller veide angivelig over 120 kilo! Tiden omkring første verdenskrig var preget av eksperimentering med ulike løsninger. Ikke minst tok det tid før man frigjorde sageteknikken fra sagbladet. De første motorsagkonstruktørene prøvde seg både med kjeder med skjærende tenner, bandsagblad og rette sagblad som beveget seg fram og tilbake. Noen konstruktører prøvde seg også med sirkelblad. I løpet av 1920-åra skjedde et nytt teknologisk gjennombrudd for kjedeteknologien, samtidig som motordelen og sagdelen ble integrert til et helhetlig redskap.
	*Kjedebremsa (oftast integrert i koblingsdekselet på høgre side) som konstruksjon vart vanleg på proffsager fyrst, så på alle sager selt i Noreg utover 1970-talet inn til påbod om kjedebrems kom i 1977. I lag med vernebukse og vernestøvlar var dette dei verkeleg store skadereduserande tiltaka for helse og sikkerheit knytt til bruk av motorsag.(Kjedebremsa er ein utruleg fin utnytting av gamal teknologi. Henry Ford nytta til dømes utanpåliggande bremseband som kopling/clutch til girkassa på T-Ford. I verktøymaskiner var utanpåliggande bremseband nytta lenge før).		*Kjedebremsa (oftast integrert i koblingsdekselet på høgre side) som konstruksjon vart vanleg på proffsager fyrst, så på alle sager selt i Noreg utover 1970-talet inn til påbod om kjedebrems kom i 1977. I lag med vernebukse og vernestøvlar var dette dei verkeleg store skadereduserande tiltaka for helse og sikkerheit knytt til bruk av motorsag.(Kjedebremsa er ein utruleg fin utnytting av gamal teknologi. Henry Ford nytta til dømes utanpåliggande bremseband som kopling/clutch til girkassa på [[T-Ford]]. I verktøymaskiner var utanpåliggande bremseband nytta lenge før).
	*Den fullt utvikla motorsaga oppstod om lag samtidig med kjedebremsa i form av avvibrerte handtak og eksosvarme i handtaka på proffsagene.		*Den fullt utvikla motorsaga oppstod om lag samtidig med kjedebremsa i form av avvibrerte handtak og eksosvarme i handtaka på proffsagene.

Kallrustad: lenker til fotograf + flytter bilde

2012-09-26T11:16:11Z

lenker til fotograf + flytter bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. sep. 2012 kl. 11:16
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|14914cr motorsager.jpg\|To Jonsered bensinsager og ei Partner 1650 elektrisk sag.\|Olve Utne}}		<onlyinclude>{{thumb\|14914cr motorsager.jpg\|To Jonsered bensinsager og ei Partner 1650 elektrisk sag.\|[[Bruker:Olve Utne\|Olve Utne]] (2009)}}
	'''[[Motorsag]]a''' ble tatt i bruk i Norge like etter annen verdenskrig. I løpet av etterkrigsåra nærmest revolusjonerte den skogsarbeidet. Motorsagas gjennombrudd markerte også slutten på de manuelle redskapenes dominans og innledet for alvor mekaniseringen av skogbruket. Allerede på 1950-tallet fortrengte motorsaga håndsaga som det viktigste redskapet når det gjaldt felling og kapping av tømmer. På 1960-tallet fortrengte den også øksa som redskap til kvisting. Fram til slutten av 1970-åra var motorsaga nærmest det enerådende redskapet i profesjonelt skogsarbeid og skogskjøtsel. På slutten av 1970-åra kom imidlertid de store og spesialiserte skogsmaskinene gradvis i bruk, i første omgang på Østlandet. Disse maskinene kunne utføre en rekke operasjoner i kombinasjon (hugging, kvisting og kapping). Mange steder fortrengte de motorsaga, eller saga fikk en ny og mer underordnet rolle.</onlyinclude>		'''[[Motorsag]]a''' ble tatt i bruk i Norge like etter annen verdenskrig. I løpet av etterkrigsåra nærmest revolusjonerte den skogsarbeidet. Motorsagas gjennombrudd markerte også slutten på de manuelle redskapenes dominans og innledet for alvor mekaniseringen av skogbruket. Allerede på 1950-tallet fortrengte motorsaga håndsaga som det viktigste redskapet når det gjaldt felling og kapping av tømmer. På 1960-tallet fortrengte den også øksa som redskap til kvisting. Fram til slutten av 1970-åra var motorsaga nærmest det enerådende redskapet i profesjonelt skogsarbeid og skogskjøtsel. På slutten av 1970-åra kom imidlertid de store og spesialiserte skogsmaskinene gradvis i bruk, i første omgang på Østlandet. Disse maskinene kunne utføre en rekke operasjoner i kombinasjon (hugging, kvisting og kapping). Mange steder fortrengte de motorsaga, eller saga fikk en ny og mer underordnet rolle.</onlyinclude>

Linje 18:		Linje 18:

	==Etter annen verdenskrig: Politisk gjennomslag==		==Etter annen verdenskrig: Politisk gjennomslag==
			{{thumb høyre\|Motorsag kvinne borker.jpg\|Gran som er felt med motorsag. [[Røyse (Skreien)\|Nelly Slåttum]] barker på gamlemåten. Foto fra [[Totenåsen]] på 1950-tallet.}}
	Bakgrunnen for at motorsaga ikke slo gjennom før annen verdenskrig, lå først og fremst på det økonomiske plan, men hadde også kulturelle dimensjoner; mange aktører i næringa møtte den nye teknologien med negative holdninger. Etter annen verdenskrig fikk imidlertid motorsaga et nærmest brått og plutselig gjennomslag. Forklaringen på dette lå primært på det politiske plan, men hadde også klare økonomiske årsaker. Gradvis endret også holdningene seg.		Bakgrunnen for at motorsaga ikke slo gjennom før annen verdenskrig, lå først og fremst på det økonomiske plan, men hadde også kulturelle dimensjoner; mange aktører i næringa møtte den nye teknologien med negative holdninger. Etter annen verdenskrig fikk imidlertid motorsaga et nærmest brått og plutselig gjennomslag. Forklaringen på dette lå primært på det politiske plan, men hadde også klare økonomiske årsaker. Gradvis endret også holdningene seg.

Linje 33:		Linje 34:

	==1950-tallet: Markedsgjennombrudd for motorsaga==		==1950-tallet: Markedsgjennombrudd for motorsaga==
	~~{{thumb høyre\|Motorsag kvinne borker.jpg\|Gran som er felt med motorsag. [[Røyse (Skreien)\|Nelly Slåttum]] barker på gamlemåten. Foto fra [[Totenåsen]] på 1950-tallet.}}~~Motorsaga – og dermed mekaniseringen av skogbruket – fikk altså et politisk gjennomslag i 1947. Det økonomiske og markedsmessige gjennombruddet kom ca. ti år senere. Fram til 1957 var det solgt 18 000 motorsager, noe som tilsvarte under 2000 maskiner i året. I løpet av 1957 alene ble det derimot kjøpt hele 8000 maskiner, og i de følgende årene stabiliserte salget seg på gjennomsnittlig på 8-9000 maskiner i året. Fram til 1970 var det kjøpt 200 000 motorsager i Norge, og på denne tiden lå det årlige salget på ca. 12 000 maskiner.		Motorsaga – og dermed mekaniseringen av skogbruket – fikk altså et politisk gjennomslag i 1947. Det økonomiske og markedsmessige gjennombruddet kom ca. ti år senere. Fram til 1957 var det solgt 18 000 motorsager, noe som tilsvarte under 2000 maskiner i året. I løpet av 1957 alene ble det derimot kjøpt hele 8000 maskiner, og i de følgende årene stabiliserte salget seg på gjennomsnittlig på 8-9000 maskiner i året. Fram til 1970 var det kjøpt 200 000 motorsager i Norge, og på denne tiden lå det årlige salget på ca. 12 000 maskiner.

	===Teknologisk utvikling: raskere og lettere maskiner===		===Teknologisk utvikling: raskere og lettere maskiner===