Motstandsarbeid i Finnemarka - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Eiker Leksikon» til «Kategori:Eiker Leksikon{{bm}}»

2024-02-01T13:14:11Z

Teksterstatting – «Kategori:Eiker Leksikon» til «Kategori:Eiker Leksikon{{bm}}»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. feb. 2024 kl. 13:14
Linje 36:		Linje 36:
	[[Kategori:Drammen kommune]]		[[Kategori:Drammen kommune]]
	[[Kategori:Nedre Eiker]]		[[Kategori:Nedre Eiker]]
	[[Kategori:Eiker Leksikon]]		[[Kategori:Eiker Leksikon]]{{bm}}
	[[Kategori:Krokstadelva]]		[[Kategori:Krokstadelva]]
	[[Kategori:Solbergelva]]		[[Kategori:Solbergelva]]
	{{ikke koord}}		{{ikke koord}}

Marianne Wiig: Marianne Wiig flyttet siden Celleliv i Finnemarka og containerslipp på Kampen til Motstandsarbeid i Finnemarka

2024-01-26T14:08:16Z

Marianne Wiig flyttet siden Celleliv i Finnemarka og containerslipp på Kampen til Motstandsarbeid i Finnemarka

← Eldre sideversjon

Sideversjonen fra 26. jan. 2024 kl. 14:08

Marianne Wiig på 26. jan. 2024 kl. 14:07

2024-01-26T14:07:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jan. 2024 kl. 14:07
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Motstandsbevegelsen benyttet Finnemarka]]''' fra de første dagene etter den tyske invasjonen i Norge 9. april 1940. Området ble et viktig område for norsk [[motstandsbevegelse]]. Det startet med opplæring i kart og kompass av motstandslystne karer, og mange benyttet skauen til fysisk trening. Grunnstammen av motstandsfolk besto etter hvert av veltrente og skauvante menn, da rekrutteringen stort sett ble foretatt blant idrettsutøvere og speidere.</onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Motstandsarbeid i Finnemarka\|Motstandsbevegelsen benyttet Finnemarka]]''' fra de første dagene etter den tyske invasjonen i Norge 9. april 1940. Området ble et viktig område for norsk [[motstandsbevegelse]]. Det startet med opplæring i kart og kompass av motstandslystne karer, og mange benyttet skauen til fysisk trening. Grunnstammen av motstandsfolk besto etter hvert av veltrente og skauvante menn, da rekrutteringen stort sett ble foretatt blant idrettsutøvere og speidere.</onlyinclude>

	Opptakten til den virkelig organiserte motstandsbevegelsen i marka startet i april 1943 etter at et engelsk fly slapp to [[Kompani Linge\|Linge]]-karer og containere med våpen over [[Breiliflaka]]. Karene skulle ligge blant annet i [[Finnemarka]] og utdanne underordnet befal for [[Milorg]] i [[Drammen]]. Med seg hadde de også betydelige mengder instruksjonsmateriell. Etter kurset i Drammen, ble utstyret båret videre innover i marka, og man innså etter hvert at om man skulle møte fienden mann mot mann på tilnærmet likefot, måtte det skikkelige våpen til. Det lille man hadde, ville ikke duge. Man visste også at tyskerne ikke ønsket å møte nordmenn i skogsgerilja. Og marka lå der og ga fine skjulesteder, lagringsplasser, transportveier og oppmarsjområder.		Opptakten til den virkelig organiserte motstandsbevegelsen i marka startet i april 1943 etter at et engelsk fly slapp to [[Kompani Linge\|Linge]]-karer og containere med våpen over [[Breiliflaka]]. Karene skulle ligge blant annet i [[Finnemarka]] og utdanne underordnet befal for [[Milorg]] i [[Drammen]]. Med seg hadde de også betydelige mengder instruksjonsmateriell. Etter kurset i Drammen, ble utstyret båret videre innover i marka, og man innså etter hvert at om man skulle møte fienden mann mot mann på tilnærmet likefot, måtte det skikkelige våpen til. Det lille man hadde, ville ikke duge. Man visste også at tyskerne ikke ønsket å møte nordmenn i skogsgerilja. Og marka lå der og ga fine skjulesteder, lagringsplasser, transportveier og oppmarsjområder.

Marianne Wiig: justering ingress

2024-01-26T14:04:48Z

justering ingress

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jan. 2024 kl. 14:04
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[~~Celleliv i~~ Finnemarka ~~og containerslipp på Kampen\|Allerede~~ fra de første dagene etter den tyske invasjonen~~]]'''~~ i [[Norge]] 9. april 1940, ble ~~[[Finnemarka]]~~ et viktig område for norsk [[motstandsbevegelse]].		<onlyinclude>'''[[Motstandsbevegelsen benyttet Finnemarka]]''' fra de første dagene etter den tyske invasjonen i Norge 9. april 1940. Området ble et viktig område for norsk [[motstandsbevegelse]]. Det startet med opplæring i kart og kompass av motstandslystne karer, og mange benyttet skauen til fysisk trening. Grunnstammen av motstandsfolk besto etter hvert av veltrente og skauvante menn, da rekrutteringen stort sett ble foretatt blant idrettsutøvere og speidere.</onlyinclude>
	Det startet med opplæring i kart og kompass av motstandslystne karer, og mange benyttet skauen til fysisk trening. Grunnstammen av motstandsfolk besto etter hvert av veltrente og skauvante menn, da rekrutteringen stort sett ble foretatt blant idrettsutøvere og speidere.</onlyinclude>

	Opptakten til den virkelig organiserte motstandsbevegelsen i marka startet i april 1943 etter at et engelsk fly slapp to [[Kompani Linge\|Linge]]-karer og containere med våpen over [[Breiliflaka]]. Karene skulle ligge blant annet i Finnemarka og utdanne underordnet befal for [[Milorg]] i [[Drammen]]. Med seg hadde de også betydelige mengder instruksjonsmateriell.		Opptakten til den virkelig organiserte motstandsbevegelsen i marka startet i april 1943 etter at et engelsk fly slapp to [[Kompani Linge\|Linge]]-karer og containere med våpen over [[Breiliflaka]]. Karene skulle ligge blant annet i [[Finnemarka]] og utdanne underordnet befal for [[Milorg]] i [[Drammen]]. Med seg hadde de også betydelige mengder instruksjonsmateriell. Etter kurset i Drammen, ble utstyret båret videre innover i marka, og man innså etter hvert at om man skulle møte fienden mann mot mann på tilnærmet likefot, måtte det skikkelige våpen til. Det lille man hadde, ville ikke duge. Man visste også at tyskerne ikke ønsket å møte nordmenn i skogsgerilja. Og marka lå der og ga fine skjulesteder, lagringsplasser, transportveier og oppmarsjområder.
	Etter kurset i Drammen, ble utstyret båret videre innover i marka, og man innså etter hvert at om man skulle møte fienden mann mot mann på tilnærmet likefot, måtte det skikkelige våpen til. Det lille man hadde, ville ikke duge. Man visste også at tyskerne ikke ønsket å møte nordmenn i skogsgerilja. Og marka lå der og ga fine skjulesteder, lagringsplasser, transportveier og oppmarsjområder.

	==Mobilisering og nekt==		==Mobilisering og nekt==
	Da krigslykken snudde seg for tyskerne på Østfronten (Russland), ble det bestemt at de tre årsklassene 1921 - 23 skulle mobiliseres. Men hjemmefrontens ledelse kom nazistenes planer i forkjøpet, og alle gutter i den aktuelle alder ble bedt om å sabotere innkallingen og gå i dekning for å unngå å ble tatt med tvang. Dermed rykket guttene inn i marka hvor mange var godt kjent fra tidligere. Hytter ble tatt i bruk, og barhytter og andre enkle krypinn etablert i baklier og andre bortgjemte steder hvor det var vanskelig å bli oppdaget.		Da krigslykken snudde seg for tyskerne på Østfronten (Russland), ble det bestemt at de tre årsklassene 1921-23 skulle mobiliseres. Men hjemmefrontens ledelse kom nazistenes planer i forkjøpet, og alle gutter i den aktuelle alder ble bedt om å sabotere innkallingen og gå i dekning for å unngå å ble tatt med tvang. Dermed rykket guttene inn i marka hvor mange var godt kjent fra tidligere. Hytter ble tatt i bruk, og barhytter og andre enkle krypinn etablert i baklier og andre bortgjemte steder hvor det var vanskelig å bli oppdaget.

	==Celleliv==		==Celleliv==
	~~Etterhvert~~ ble Milorg i stand til å organisere den illegale cellevirksomheten, og det skulle avgis ukentlig rapport over virksomheten. Hensikten med cellene var mottak av slipp fra fly, bygging av gjemmesteder for våpen og mat, bygging av spesielle stillinger for seinere bruk, kondisjons- og utholdenhetstrening, opplæring til instruktører i geriljateknikk og våpenbruk samt utdanning i spesialferdigheter som eksempelvis radiotelegrafi.		Etter hvert ble Milorg i stand til å organisere den illegale cellevirksomheten, og det skulle avgis ukentlig rapport over virksomheten. Hensikten med cellene var mottak av slipp fra fly, bygging av gjemmesteder for våpen og mat, bygging av spesielle stillinger for seinere bruk, kondisjons- og utholdenhetstrening, opplæring til instruktører i geriljateknikk og våpenbruk samt utdanning i spesialferdigheter som eksempelvis radiotelegrafi.

	Bakgrunnen for opprettelsen av cellene var de alliertes invasjon i [[Normandie]]. Hjemmefronten skulle forberedes på innsats for å hindre tyske mottrekk, og en viktig oppgave var å avverge tyske ødeleggelsesaksjoner under en eventuell tilbaketrekning. Ved en eventuell alliert invasjon i Vest-Norge skulle eliten innen hjemmestyrkene falle tyskerne i ryggen.		Bakgrunnen for opprettelsen av cellene var de alliertes invasjon i [[Normandie]]. Hjemmefronten skulle forberedes på innsats for å hindre tyske mottrekk, og en viktig oppgave var å avverge tyske ødeleggelsesaksjoner under en eventuell tilbaketrekning. Ved en eventuell alliert invasjon i Vest-Norge skulle eliten innen hjemmestyrkene falle tyskerne i ryggen.
	En celleforlegning skulle helst bestå av tre hytter med tre mann i hver, og hyttene skulle ligge i cirka 100 meters avstand fra hverandre. Herfra skulle det være forholdsvis langt til neste leir.
	To av leirene i Nedre Eiker var [[Svarthavna]] og [[Solbergfjellet (Nedre Eiker)\|Solbergfjellet]].		En celleforlegning skulle helst bestå av tre hytter med tre mann i hver, og hyttene skulle ligge i cirka 100 meters avstand fra hverandre. Herfra skulle det være forholdsvis langt til neste leir. To av leirene i Nedre Eiker var [[Svarthavna]] og [[Solbergfjellet (Nedre Eiker)\|Solbergfjellet]]. Men tyskerne oppdaget etter hvert virksomheten i marka, og aktiviteten tok slutt før den kom ordentlig i gang.
	Men tyskerne oppdaget etter hvert virksomheten i marka, og aktiviteten tok slutt før den kom ordentlig i gang.

	==Slipp på Kampen på Krokstadskauen==		==Slipp på Kampen på Krokstadskauen==
Linje 22:		Linje 20:

	Melding kom om ett fly, muligens to. Slipplaget lå på Båslands hytte. I nattemørket gjorde de seg klar på Kampen, og blinket i overensstemmelse med instruksjonen. Men flyet kom inn fra feil retning, på tvers av den langtrukne plassen. Deretter krysset det, gjorde en stor sving og kom på ny på tvers fra den andre kanten. Karene blinket, flyet gjorde en lang sving og kom riktig inn og slapp lasten. Imidlertid var det dårlig presisjon, slik at lasten ble sluppet for seint og mesteparten forsvant utover nordhellinga mot [[Glitre]]. Så gikk det noen minutter før man hørte ny flydur, dette måtte være det andre flyet de halvveis var lovet. På plass igjen med lyktene, men også dette flyet kom feil inn. Og da flyet kom inn i lav høyde så man at det var tysk. Antagelig hadde det fulgt etter det engelske. Innsamlingen av containerne gikk sakte på grunn av den store spredningen, og flere skjermer hadde hengt seg opp i tretopper. Disse var lett synlige for de tyske speiderflyene som kom inn over området så fort det ble lyst, og som antagelig ledet en tysk SS-styrke fra forlegningen i [[Vikersund]] fram mot slipplassen. Tyskerne kom fram utpå dagen, og slipplaget trakk seg vekk. Ledelsen fikk via kurér forespørsel om man kunne forsøke å erobre tilbake containerne, og svaret var at kamp skulle bare opptas i ytterste nødsfall og/eller når sjansen for et heldig resultat var den aller største. Nå ble muligheten vurdert som den aller beste, og på både [[Nedre Eiker\|Nedre]] og [[Øvre Eiker]] ble det mobilisert i all hast. Aksjonen skulle finne sted i ly av kveldsmørket. Våpen og ammunisjon skulle tas fra et lager på [[Mjøndalsskauen]], og mobiliseringssted var [[Dypildsbrua]]. Hokksundgjengen kom på plass tidlig, Mjøndalsgjengen kom 2-3 timer over tiden fordi de ikke hadde funnet lageret. Dette medførte at de vel 60 mann bare hadde til disposisjon noe over 20 [[Stengun]]s, 4 Brenguns, 2 Mills håndgranater, 5 pistoler og lite ammunisjon. Likevel var ordren Mjøndalsgjengen hadde med seg at aksjonen skulle gjennomføres. Møtestedet var på en kolle nord for [[Grauten (Nedre Eiker)\|Grauten]] på [[Kattåsen (Nedre Eiker)\|Kattåsen]], og da unnsetningsstyrken betydelig forsinket kom fram, fant den ikke slipplaget. Det hadde returnert til Ulevannsdemningen og videre til [[Lampetjern]]. Gruppene omgikk hverandre. Vakter ble satt ut på Grauten, og grupper ble sendt ut på leting etter slipplaget mens tyskerne holdt på med planløs skyting, muligens med slippbyttet? Det var en vanskelig situasjon for nordmennene, og styrken ble trukket tilbake til vestsiden av Kattåsen. På formiddagen kom det ordre om stopp fra ledelsen, styrken skulle ta seg usett ned til bygda. Fire gutter med hver sin Stengun skulle dekke retretten. Gruppa ble delt inn i lag med minst én kjentmann i hvert, og skulle returnere via ulike ruter. Våpnene ble samlet og fraktet til et revehi ved [[Steinsprett]] ved [[Årbogen (Nedre Eiker)\|Årbogen]].{{thumb\|Containerminneplate1.jpg\|Minneplaten etter kontainerslippa på Kampen er satt opp nord for Steinmyr Foto: Anne Gallefos Wollertsen/Eiker Arkiv}}		Melding kom om ett fly, muligens to. Slipplaget lå på Båslands hytte. I nattemørket gjorde de seg klar på Kampen, og blinket i overensstemmelse med instruksjonen. Men flyet kom inn fra feil retning, på tvers av den langtrukne plassen. Deretter krysset det, gjorde en stor sving og kom på ny på tvers fra den andre kanten. Karene blinket, flyet gjorde en lang sving og kom riktig inn og slapp lasten. Imidlertid var det dårlig presisjon, slik at lasten ble sluppet for seint og mesteparten forsvant utover nordhellinga mot [[Glitre]]. Så gikk det noen minutter før man hørte ny flydur, dette måtte være det andre flyet de halvveis var lovet. På plass igjen med lyktene, men også dette flyet kom feil inn. Og da flyet kom inn i lav høyde så man at det var tysk. Antagelig hadde det fulgt etter det engelske. Innsamlingen av containerne gikk sakte på grunn av den store spredningen, og flere skjermer hadde hengt seg opp i tretopper. Disse var lett synlige for de tyske speiderflyene som kom inn over området så fort det ble lyst, og som antagelig ledet en tysk SS-styrke fra forlegningen i [[Vikersund]] fram mot slipplassen. Tyskerne kom fram utpå dagen, og slipplaget trakk seg vekk. Ledelsen fikk via kurér forespørsel om man kunne forsøke å erobre tilbake containerne, og svaret var at kamp skulle bare opptas i ytterste nødsfall og/eller når sjansen for et heldig resultat var den aller største. Nå ble muligheten vurdert som den aller beste, og på både [[Nedre Eiker\|Nedre]] og [[Øvre Eiker]] ble det mobilisert i all hast. Aksjonen skulle finne sted i ly av kveldsmørket. Våpen og ammunisjon skulle tas fra et lager på [[Mjøndalsskauen]], og mobiliseringssted var [[Dypildsbrua]]. Hokksundgjengen kom på plass tidlig, Mjøndalsgjengen kom 2-3 timer over tiden fordi de ikke hadde funnet lageret. Dette medførte at de vel 60 mann bare hadde til disposisjon noe over 20 [[Stengun]]s, 4 Brenguns, 2 Mills håndgranater, 5 pistoler og lite ammunisjon. Likevel var ordren Mjøndalsgjengen hadde med seg at aksjonen skulle gjennomføres. Møtestedet var på en kolle nord for [[Grauten (Nedre Eiker)\|Grauten]] på [[Kattåsen (Nedre Eiker)\|Kattåsen]], og da unnsetningsstyrken betydelig forsinket kom fram, fant den ikke slipplaget. Det hadde returnert til Ulevannsdemningen og videre til [[Lampetjern]]. Gruppene omgikk hverandre. Vakter ble satt ut på Grauten, og grupper ble sendt ut på leting etter slipplaget mens tyskerne holdt på med planløs skyting, muligens med slippbyttet? Det var en vanskelig situasjon for nordmennene, og styrken ble trukket tilbake til vestsiden av Kattåsen. På formiddagen kom det ordre om stopp fra ledelsen, styrken skulle ta seg usett ned til bygda. Fire gutter med hver sin Stengun skulle dekke retretten. Gruppa ble delt inn i lag med minst én kjentmann i hvert, og skulle returnere via ulike ruter. Våpnene ble samlet og fraktet til et revehi ved [[Steinsprett]] ved [[Årbogen (Nedre Eiker)\|Årbogen]].{{thumb\|Containerminneplate1.jpg\|Minneplaten etter kontainerslippa på Kampen er satt opp nord for Steinmyr Foto: Anne Gallefos Wollertsen/Eiker Arkiv}}
	Noen skulle skrive rapport, og våpnene stues bort.		Noen skulle skrive rapport, og våpnene stues bort. Etter hvert ble det kjent at slipplaget på Lampetjern bare hadde fått gjemt unna 4 containere. Hva hadde tyskerne så funnet? Disse samt de åtte og de fire pakkene? Noen dager senere ble et par fruer og en mann utrustet for bærtur, og disse fant containerne der de ble forlatt liggende i ei myrsump tildekket med mose. Våpnene ble senere brakt til bygds, og i de trange tidene var da dette tilskuddet bedre enn ikke noe. Dette ble forøvrig siste slipp på Kampen, da de senere fly ikke nådde fram. Slippaktiviteten pågikk imidlertid andre steder i marka helt til krigens aller siste dager. Ved slipplassen ved Steinmyr på Kampen er det satt opp minneplate på en stein.
	Etter hvert ble det kjent at slipplaget på Lampetjern bare hadde fått gjemt unna 4 containere. Hva hadde tyskerne så funnet? Disse samt de åtte og de fire pakkene? Noen dager senere ble et par fruer og en mann utrustet for bærtur, og disse fant containerne der de ble forlatt liggende i ei myrsump tildekket med mose. Våpnene ble senere brakt til bygds, og i de trange tidene var da dette tilskuddet bedre enn ikke noe. Dette ble forøvrig siste slipp på Kampen, da de senere fly ikke nådde fram. Slippaktiviteten pågikk imidlertid andre steder i marka helt til krigens aller siste dager.
	Ved slipplassen ved Steinmyr på Kampen er det satt opp minneplate på en stein.

	Under en rast under oppsettingen av minneplata ble det oppdaget flere rustne slaggstykker fra en fordums jernvinne, så der har det vært tilgang til myrmalm.		Under en rast under oppsettingen av minneplata ble det oppdaget flere rustne slaggstykker fra en fordums jernvinne, så der har det vært tilgang til myrmalm.

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Andre verdenskrig» til «»

2023-09-04T07:17:32Z

Teksterstatting – «Kategori:Andre verdenskrig» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. sep. 2023 kl. 07:17
Linje 36:		Linje 36:
	*Muntlig kilde: Per Grande		*Muntlig kilde: Per Grande

	~~[[Kategori:Andre verdenskrig]]~~
	[[Kategori:Hjemmefronten]]		[[Kategori:Hjemmefronten]]
	[[Kategori:Drammen kommune]]		[[Kategori:Drammen kommune]]

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Nedre Eiker kommune» til «[[Kategori:Drammen kommune [[Kategori:Nedre Eiker»

2020-01-03T08:52:18Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Nedre Eiker kommune» til «Kategori:Drammen kommune [[Kategori:Nedre Eiker»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2020 kl. 08:52
Linje 38:		Linje 38:
	[[Kategori:Andre verdenskrig]]		[[Kategori:Andre verdenskrig]]
	[[Kategori:Hjemmefronten]]		[[Kategori:Hjemmefronten]]
	[[Kategori:Nedre Eiker ~~kommune~~]]		[[Kategori:Drammen kommune]]
			[[Kategori:Nedre Eiker]]
	[[Kategori:Eiker Leksikon]]		[[Kategori:Eiker Leksikon]]
	[[Kategori:Krokstadelva]]		[[Kategori:Krokstadelva]]
	[[Kategori:Solbergelva]]		[[Kategori:Solbergelva]]
	{{ikke koord}}		{{ikke koord}}

MagneG: /* Kilder */

2019-04-11T20:12:15Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. apr. 2019 kl. 20:12
Linje 31:		Linje 31:

	==Kilder==		==Kilder==
	*Basert på artikkel av Anne Gallefos Wollertsen (2001) på nettsida www.~~eiker~~.~~org~~		*Basert på artikkel av Anne Gallefos Wollertsen (2001) på nettsida www.eikerarkiv.no
	*''Finnemarka'', Bjarne Røgeberg, red., 1982		*''Finnemarka'', Bjarne Røgeberg, red., 1982
	*''Finnemarka II'', Bjarne Røgeberg, red., 2001		*''Finnemarka II'', Bjarne Røgeberg, red., 2001

Bent: /* Kilder */

2016-11-14T18:08:31Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. nov. 2016 kl. 18:08
Linje 39:		Linje 39:
	[[Kategori:Hjemmefronten]]		[[Kategori:Hjemmefronten]]
	[[Kategori:Nedre Eiker kommune]]		[[Kategori:Nedre Eiker kommune]]
			[[Kategori:Eiker Leksikon]]
	[[Kategori:Krokstadelva]]		[[Kategori:Krokstadelva]]
	[[Kategori:Solbergelva]]		[[Kategori:Solbergelva]]
	{{ikke koord}}		{{ikke koord}}

Siri Iversen: lenkefiks

2015-05-08T12:16:00Z

lenkefiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2015 kl. 12:16
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>Allerede fra de første dagene etter den tyske invasjonen i [[Norge]] 9. april 1940, ble [[Finnemarka]] et viktig område for norsk [[motstandsbevegelse]].		<onlyinclude>'''[[Celleliv i Finnemarka og containerslipp på Kampen\|Allerede fra de første dagene etter den tyske invasjonen]]''' i [[Norge]] 9. april 1940, ble [[Finnemarka]] et viktig område for norsk [[motstandsbevegelse]].
	Det startet med opplæring i kart og kompass av motstandslystne karer, og mange benyttet skauen til fysisk trening. Grunnstammen av motstandsfolk besto etter hvert av veltrente og skauvante menn, da rekrutteringen stort sett ble foretatt blant idrettsutøvere og speidere.</onlyinclude>		Det startet med opplæring i kart og kompass av motstandslystne karer, og mange benyttet skauen til fysisk trening. Grunnstammen av motstandsfolk besto etter hvert av veltrente og skauvante menn, da rekrutteringen stort sett ble foretatt blant idrettsutøvere og speidere.</onlyinclude>

Cnyborg på 21. apr. 2015 kl. 13:03

2015-04-21T13:03:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2015 kl. 13:03
Linje 41:		Linje 41:
	[[Kategori:Krokstadelva]]		[[Kategori:Krokstadelva]]
	[[Kategori:Solbergelva]]		[[Kategori:Solbergelva]]
			{{ikke koord}}