Munkekirke - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 1. jun. 2025 kl. 13:39

2025-06-01T13:39:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jun. 2025 kl. 13:39
Linje 1:		Linje 1:
	'''Munkekirke''' kan ha blitt brukt om ulike forhold. I Stavanger omtales biskopens private kapell i middelalderen for munkekirke.<ref>[[Kjølv Egeland]]: "Et album om Kongsgård 1824-1974"</ref>. [[Andreas Faye]] omtaler [[Øyestad kirke]] og [[Fjære kirke]] som "eldgamle Murkirker, de saakaldte '''Munkekirker''', byggede i Graasten i en simpel langagtig Form".<ref>Andreas Faye: "Bidrag til Øiestads Presters og Prestegjelds Historie"</ref>		'''[[Munkekirke]]''' kan ha blitt brukt om ulike forhold. I Stavanger omtales biskopens private kapell i middelalderen for munkekirke.<ref>[[Kjølv Egeland]]: "Et album om Kongsgård 1824-1974"</ref>. [[Andreas Faye (1802–1869)\|Andreas Faye]] omtaler [[Øyestad kirke]] og [[Fjære kirke]] som "eldgamle Murkirker, de saakaldte '''Munkekirker''', byggede i Graasten i en simpel langagtig Form".<ref>Andreas Faye: "Bidrag til Øiestads Presters og Prestegjelds Historie"</ref>

	[[Hans-Emil Lidén]] kommenterer<ref>I "Fremtid for fortiden. Fortidsvern i 125 år", utg 1969</ref> [[Munkeby kloster]] ved [[Levanger]]. Dette kan oppfattes som at '''munkekirke''' kanskje er et begrep om de opprinnelige, små kirkene som kun bestod av det som senere omtales som [[koret]]. "Munkeby-kirkens utformning bærer da heller ikke preg av at den skulle være både kloster- og valfartskirke. Den er bygget helt i pakt med cisterciensernes idealer. Riktignok har skipet (som Tautras) inngang både i nord og sør, samtidig som begge sidekapellene har innganger fra vest. Men dette tyder snarere på at det ikke har eksistert noe markert skille mellom en munkekirke (koret) og en legmannskirke. Kirken er m.a.o. oppført utelukkende med tanke på å tjene klosterformål: dvs. at skipet var legbrødrenes kirke."		[[Hans-Emil Lidén]] kommenterer<ref>I "Fremtid for fortiden. Fortidsvern i 125 år", utg 1969</ref> [[Munkeby kloster]] ved [[Levanger]]. Dette kan oppfattes som at '''munkekirke''' kanskje er et begrep om de opprinnelige, små kirkene som kun bestod av det som senere omtales som [[koret]]. "Munkeby-kirkens utformning bærer da heller ikke preg av at den skulle være både kloster- og valfartskirke. Den er bygget helt i pakt med cisterciensernes idealer. Riktignok har skipet (som Tautras) inngang både i nord og sør, samtidig som begge sidekapellene har innganger fra vest. Men dette tyder snarere på at det ikke har eksistert noe markert skille mellom en munkekirke (koret) og en legmannskirke. Kirken er m.a.o. oppført utelukkende med tanke på å tjene klosterformål: dvs. at skipet var legbrødrenes kirke."

Cnyborg på 18. jul. 2023 kl. 09:01

2023-07-18T09:01:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jul. 2023 kl. 09:01
Linje 11:		Linje 11:

	[[Kategori:Kirker]]		[[Kategori:Kirker]]
			{{bm}}{{ikke koord}}

Kallrustad på 8. nov. 2016 kl. 08:20

2016-11-08T08:20:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. nov. 2016 kl. 08:20
Linje 9:		Linje 9:
	==Referanser==		==Referanser==
	<references />		<references />

			[[Kategori:Kirker]]

Jarl V. Erichsen på 30. okt. 2016 kl. 10:59

2016-10-30T10:59:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. okt. 2016 kl. 10:59
Linje 1:		Linje 1:
	'''Munkekirke''' kan ha blitt brukt om ulike forhold. I Stavanger omtales biskopens private kapell i middelalderen for munkekirke.<ref>[[Kjølv Egeland]]: "Et album om Kongsgård 1824-1974"</ref>. [[Andreas Faye]] omtaler [[Øyestad kirke]] og [[Fjære kirke]] som "eldgamle Murkirker, de saakaldte '''Munkekirker''', byggede i Graasten i en simpel langagtig Form".<ref>Andreas Faye: "Bidrag til Øiestads Presters og Prestegjelds Historie"</ref>		'''Munkekirke''' kan ha blitt brukt om ulike forhold. I Stavanger omtales biskopens private kapell i middelalderen for munkekirke.<ref>[[Kjølv Egeland]]: "Et album om Kongsgård 1824-1974"</ref>. [[Andreas Faye]] omtaler [[Øyestad kirke]] og [[Fjære kirke]] som "eldgamle Murkirker, de saakaldte '''Munkekirker''', byggede i Graasten i en simpel langagtig Form".<ref>Andreas Faye: "Bidrag til Øiestads Presters og Prestegjelds Historie"</ref>

			[[Hans-Emil Lidén]] kommenterer<ref>I "Fremtid for fortiden. Fortidsvern i 125 år", utg 1969</ref> [[Munkeby kloster]] ved [[Levanger]]. Dette kan oppfattes som at '''munkekirke''' kanskje er et begrep om de opprinnelige, små kirkene som kun bestod av det som senere omtales som [[koret]]. "Munkeby-kirkens utformning bærer da heller ikke preg av at den skulle være både kloster- og valfartskirke. Den er bygget helt i pakt med cisterciensernes idealer. Riktignok har skipet (som Tautras) inngang både i nord og sør, samtidig som begge sidekapellene har innganger fra vest. Men dette tyder snarere på at det ikke har eksistert noe markert skille mellom en munkekirke (koret) og en legmannskirke. Kirken er m.a.o. oppført utelukkende med tanke på å tjene klosterformål: dvs. at skipet var legbrødrenes kirke."

	Begrepet munkekirke har også etter reformasjonen blitt brukt, nedsettende, om katolske kirker.		Begrepet munkekirke har også etter reformasjonen blitt brukt, nedsettende, om katolske kirker.

	Eksempelvis i [[Peder Palladius]]' visitasbok, utgitt på norsk i 1945:		Eksempelvis i [[Peder Palladius]]' visitasbok, utgitt på norsk i 1945:
	"La ingen ting i hele verden hindre dere fra å komme til det høyverdige nattverdens sakrament, så dere ikke kommer hit opp til alteret sammen; gå heller ti sammen enn to, heller tyve enn ti, heller tredve enn tyve i slik en mektig forsamling. Går her få til sakramentet om søndagen og helligdagene, eller stundom ingen, da er det et sikkert tegn på at her ennå er en elendig pave- og '''munkekirke''' og ikke en hjertens god og kristen kirke."		"La ingen ting i hele verden hindre dere fra å komme til det høyverdige nattverdens sakrament, så dere ikke kommer hit opp til alteret sammen; gå heller ti sammen enn to, heller tyve enn ti, heller tredve enn tyve i slik en mektig forsamling. Går her få til sakramentet om søndagen og helligdagene, eller stundom ingen, da er det et sikkert tegn på at her ennå er en elendig pave- og '''munkekirke''' og ikke en hjertens god og kristen kirke."

Jarl V. Erichsen på 30. okt. 2016 kl. 10:52

2016-10-30T10:52:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. okt. 2016 kl. 10:52
Linje 2:		Linje 2:

	Begrepet munkekirke har også etter reformasjonen blitt brukt, nedsettende, om katolske kirker.		Begrepet munkekirke har også etter reformasjonen blitt brukt, nedsettende, om katolske kirker.

			Eksempelvis i [[Peder Palladius]]' visitasbok, utgitt på norsk i 1945:
			"La ingen ting i hele verden hindre dere fra å komme til det høyverdige nattverdens sakrament, så dere ikke kommer hit opp til alteret sammen; gå heller ti sammen enn to, heller tyve enn ti, heller tredve enn tyve i slik en mektig forsamling. Går her få til sakramentet om søndagen og helligdagene, eller stundom ingen, da er det et sikkert tegn på at her ennå er en elendig pave- og '''munkekirke''' og ikke en hjertens god og kristen kirke."

	==Referanser==		==Referanser==
	<references />		<references />

Jarl V. Erichsen på 30. okt. 2016 kl. 10:41

2016-10-30T10:41:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. okt. 2016 kl. 10:41
Linje 1:		Linje 1:
	'''Munkekirke''' kan ha blitt brukt om ulike forhold. I Stavanger omtales biskopens private kapell i middelalderen for munkekirke.<ref>[[Kjølv Egeland]]: "Et album om Kongsgård 1824-1974"</ref>. [[Andreas Faye]] omtaler [[~~Øyeats~~ kirke]] og [[Fjære kirke]] som "eldgamle Murkirker, de saakaldte '''Munkekirker''', byggede i Graasten i en simpel langagtig Form".<ref>Andreas Faye: "Bidrag til Øiestads Presters og Prestegjelds Historie"</ref>		'''Munkekirke''' kan ha blitt brukt om ulike forhold. I Stavanger omtales biskopens private kapell i middelalderen for munkekirke.<ref>[[Kjølv Egeland]]: "Et album om Kongsgård 1824-1974"</ref>. [[Andreas Faye]] omtaler [[Øyestad kirke]] og [[Fjære kirke]] som "eldgamle Murkirker, de saakaldte '''Munkekirker''', byggede i Graasten i en simpel langagtig Form".<ref>Andreas Faye: "Bidrag til Øiestads Presters og Prestegjelds Historie"</ref>

	Begrepet munkekirke har også etter reformasjonen blitt brukt, nedsettende, om katolske kirker.		Begrepet munkekirke har også etter reformasjonen blitt brukt, nedsettende, om katolske kirker.

			==Referanser==
			<references />

Jarl V. Erichsen: Ny side: '''Munkekirke''' kan ha blitt brukt om ulike forhold. I Stavanger omtales biskopens private kapell i middelalderen for munkekirke.Kjølv Egeland: "Et album om Kongsgård 1824-19...

2016-10-30T10:39:51Z

Ny side: '''Munkekirke''' kan ha blitt brukt om ulike forhold. I Stavanger omtales biskopens private kapell i middelalderen for munkekirke.<ref>Kjølv Egeland: "Et album om Kongsgård 1824-19...

Ny side

'''Munkekirke''' kan ha blitt brukt om ulike forhold. I Stavanger omtales biskopens private kapell i middelalderen for munkekirke.<ref>[[Kjølv Egeland]]: "Et album om Kongsgård 1824-1974"</ref>. [[Andreas Faye]] omtaler [[Øyeats kirke]] og [[Fjære kirke]] som "eldgamle Murkirker, de saakaldte '''Munkekirker''', byggede i Graasten i en simpel langagtig Form".<ref>Andreas Faye: "Bidrag til Øiestads Presters og Prestegjelds Historie"</ref>

Begrepet munkekirke har også etter reformasjonen blitt brukt, nedsettende, om katolske kirker.