Munkeliv kloster - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 16. mai 2026 kl. 14:46

2026-05-16T14:46:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mai 2026 kl. 14:46
Linje 15:		Linje 15:
	Helt udramatisk ble det uansett ikke. Det var sterke rivninger mellom brødrene og søstrene på Munkeliv etter overgangen og et drap fant sted i [[1449]], der generalkonfessoren ble anklaget for å ha slått i hjel en av brødrene. I [[1490]]-årene foreslo man ved Vadstena kloster i Sverige at det skulle reises en mur mellom brødrenes og søstrenes konvent i Munkeliv for å forhindre ulovlig omgang, men dette så ikke generalkonfessoren seg i stand til uten bistand fra biskopen. Det finnes i tillegg en rekke samtidige opplysninger om åndelig og moralsk forfall ved Munkeliv, men alle disse er skrevet av personer som hadde noe å tjene på å svartmale tilstandene og er derfor ikke spesielt troverdige. Det er mer sannsynlig at de indre spenningene hang sammen med materielle bekymringer. Fallet i jordegodsinntekter gjorde klosteret ut av stand til å vedlikeholde sine sentrale oppgaver, noe som må ha virket demoraliserende og oppløsende på ordenslivet.		Helt udramatisk ble det uansett ikke. Det var sterke rivninger mellom brødrene og søstrene på Munkeliv etter overgangen og et drap fant sted i [[1449]], der generalkonfessoren ble anklaget for å ha slått i hjel en av brødrene. I [[1490]]-årene foreslo man ved Vadstena kloster i Sverige at det skulle reises en mur mellom brødrenes og søstrenes konvent i Munkeliv for å forhindre ulovlig omgang, men dette så ikke generalkonfessoren seg i stand til uten bistand fra biskopen. Det finnes i tillegg en rekke samtidige opplysninger om åndelig og moralsk forfall ved Munkeliv, men alle disse er skrevet av personer som hadde noe å tjene på å svartmale tilstandene og er derfor ikke spesielt troverdige. Det er mer sannsynlig at de indre spenningene hang sammen med materielle bekymringer. Fallet i jordegodsinntekter gjorde klosteret ut av stand til å vedlikeholde sine sentrale oppgaver, noe som må ha virket demoraliserende og oppløsende på ordenslivet.

	I [[1393]] ble klosteret skadelidende under et angrep fra de beryktede piratene vitaliebrødrene, men den kanskje mest skjellsettende hendelsen i klosterets historie fant sted i [[1455]]. Da gikk mange av tyskerne i Bergen til angrep på høvedsmannen [[Olav Nilsson]], biskop [[Thorleiv Olavsson]] og deres følge mens de oppholdt seg i Munkeliv. Olav, biskopen og flere andre ble drept, mens klosteret brant ned til grunnen - kun Munkelivs isolerte beliggelse hindret brannen fra å spre seg til resten av byen. Årsaken til overfallet skal ha vært Nilssons harde linje overfor [[hanseatene]], som blant annet involverte en privat kapringskrig mot skipene deres. Nilsson var også beryktet for å legge tunge skatter på bønder og handelsfolk, og hadde tidligere blitt avsatt som høvedsmann i Bergen av kongen på grunn av ulydighet. Når han vendte tilbake i 1455 var det kun fordi han hadde lykkes med å skaffe seg kontroll over den svenske grensefestningen Älvsborg, som Nilsson nektet å overgi til kongsmakten før han hadde fått igjen sin gamle stilling. Forståelig nok var det lite populært blant tyskerne da en slik mann tvang seg tilbake til sin stilling, men det fantes ingen rettferdiggjøring verken for drapet på biskopen eller vandalismen mot Munkeliv. Følgelig ble det lagt strenge kirkestraffer på de medskyldige i drapet på biskop Torleif mens en kjøpmann måtte ut med 5000 mark for å gjenreise klosteret. I mellomtiden oppholdt munkene og nonnene seg på [[Hovedøya kloster]] i [[Oslo]]. Hvor lenge de oppholdt seg der er vanskelig å fastslå - ikke senere enn [[1468]] flyttet birgittnerne fra Hovedøya - mens først i [[1479]] får vi vitnesbyrd om at de hadde flyttet tilbake til det gjenreiste Munkeliv.		I [[1393]] ble klosteret skadelidende under et angrep fra de beryktede piratene vitaliebrødrene, men den kanskje mest skjellsettende hendelsen i klosterets historie fant sted i [[1455]]. Da gikk mange av tyskerne i Bergen til angrep på høvedsmannen [[Olav Nilsson (1400–1455)\|Olav Nilsson]], biskop [[Thorleiv Olavsson]] og deres følge mens de oppholdt seg i Munkeliv. Olav, biskopen og flere andre ble drept, mens klosteret brant ned til grunnen - kun Munkelivs isolerte beliggelse hindret brannen fra å spre seg til resten av byen. Årsaken til overfallet skal ha vært Nilssons harde linje overfor [[hanseatene]], som blant annet involverte en privat kapringskrig mot skipene deres. Nilsson var også beryktet for å legge tunge skatter på bønder og handelsfolk, og hadde tidligere blitt avsatt som høvedsmann i Bergen av kongen på grunn av ulydighet. Når han vendte tilbake i 1455 var det kun fordi han hadde lykkes med å skaffe seg kontroll over den svenske grensefestningen Älvsborg, som Nilsson nektet å overgi til kongsmakten før han hadde fått igjen sin gamle stilling. Forståelig nok var det lite populært blant tyskerne da en slik mann tvang seg tilbake til sin stilling, men det fantes ingen rettferdiggjøring verken for drapet på biskopen eller vandalismen mot Munkeliv. Følgelig ble det lagt strenge kirkestraffer på de medskyldige i drapet på biskop Torleif mens en kjøpmann måtte ut med 5000 mark for å gjenreise klosteret. I mellomtiden oppholdt munkene og nonnene seg på [[Hovedøya kloster]] i [[Oslo]]. Hvor lenge de oppholdt seg der er vanskelig å fastslå - ikke senere enn [[1468]] flyttet birgittnerne fra Hovedøya - mens først i [[1479]] får vi vitnesbyrd om at de hadde flyttet tilbake til det gjenreiste Munkeliv.

	Fra [[1520]]-årene gikk det mot slutten for Munkeliv, ikke så mye på grunn av reformatoriske strømninger som klosterets strategisk dominerende stilling på Nordneshøyden. I [[1523]] ble kong [[Christian II]] presset ut i landflyktighet, hvorpå hans skip truet den norske kysten og spesielt Bergen. Under et slikt angrep i [[1525]] innså byens forsvarere hvor gunstig plassert klosteret var i forhold til å beskytte seg mot kongens kaprere og håndverkere og handelsmenn besatte Munkeliv. Senere, i [[1529]], ble det foreslått å gi klosteret i forlening til [[Nils Lykke]] med det mål for øye å gjøre det om til en festning. Det er ikke overraskende at det i denne tiden haglet med klagemeldinger fra abbedissen til erkebiskop [[Olav]] om alle overtramp klosteret måtte tåle. Disse må ha falt for døve ører, for i [[1531]] gikk biskop [[Olav]]<ref>Biskopen og erkebiskopen het begge Olav</ref> med på å rive hele anlegget utenom selve klosterbygningen, som skulle befestes. Etter dette ga de fleste av birgittinerne opp og forlot klosteret, kun abbedissen og fire søstre ble værende, underholdt av biskopen. I [[1534]] kan vi lese at han forsynte abbedissen med matvarer; denne bagatellen er det siste vitnesbyrd om klosterlivet på Munkeliv.		Fra [[1520]]-årene gikk det mot slutten for Munkeliv, ikke så mye på grunn av reformatoriske strømninger som klosterets strategisk dominerende stilling på Nordneshøyden. I [[1523]] ble kong [[Christian II]] presset ut i landflyktighet, hvorpå hans skip truet den norske kysten og spesielt Bergen. Under et slikt angrep i [[1525]] innså byens forsvarere hvor gunstig plassert klosteret var i forhold til å beskytte seg mot kongens kaprere og håndverkere og handelsmenn besatte Munkeliv. Senere, i [[1529]], ble det foreslått å gi klosteret i forlening til [[Nils Lykke]] med det mål for øye å gjøre det om til en festning. Det er ikke overraskende at det i denne tiden haglet med klagemeldinger fra abbedissen til erkebiskop [[Olav]] om alle overtramp klosteret måtte tåle. Disse må ha falt for døve ører, for i [[1531]] gikk biskop [[Olav]]<ref>Biskopen og erkebiskopen het begge Olav</ref> med på å rive hele anlegget utenom selve klosterbygningen, som skulle befestes. Etter dette ga de fleste av birgittinerne opp og forlot klosteret, kun abbedissen og fire søstre ble værende, underholdt av biskopen. I [[1534]] kan vi lese at han forsynte abbedissen med matvarer; denne bagatellen er det siste vitnesbyrd om klosterlivet på Munkeliv.

PaulVIF: /* Landets rikeste kloster */

2026-05-16T14:45:52Z

Landets rikeste kloster

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mai 2026 kl. 14:45
Linje 7:		Linje 7:
	Med sine store eiendommer i tilknytning til hovedanlegget hadde Munkeliv rikelig med dyrkbar mark og var etter alt å dømme landets rikeste kloster i høymiddelalderen. Det er blitt hevdet at de jordbruksteknikkene som var i bruk der ble mønstergivende for andre, og det er enighet om at klosteret var en foregangsinstitusjon for [[hagebruk]] på [[Vestlandet]]. Tradisjonen tro hadde Munkeliv en velholdt klosterhage, der det ble dyrket hjemlige såvel som importerte frukter, grønnsaker, urter og blomster.		Med sine store eiendommer i tilknytning til hovedanlegget hadde Munkeliv rikelig med dyrkbar mark og var etter alt å dømme landets rikeste kloster i høymiddelalderen. Det er blitt hevdet at de jordbruksteknikkene som var i bruk der ble mønstergivende for andre, og det er enighet om at klosteret var en foregangsinstitusjon for [[hagebruk]] på [[Vestlandet]]. Tradisjonen tro hadde Munkeliv en velholdt klosterhage, der det ble dyrket hjemlige såvel som importerte frukter, grønnsaker, urter og blomster.

	Abbeden på Munkeliv ser ut til å ha vært en politisk såvel som religiøs størrelse. I freds- og handelstraktaten som ble signert mellom kong [[Håkon Håkonsson\|Håkon IV Håkonsson]] og Lübeck i [[1250]] blir abbeden nevnt blant kongens råd, og i et dokument fra [[1290]] beskriver kong [[Eirik II]] og hertug [[Håkon]] abbed Eirik i Munkeliv som "faren og farfarens tjenestemann" og som deres egen "trofaste og fortrolige tjenesteklerk", man går utfra at det også her var i rollen som en av kongens rådgivere. I tillegg har man kongelige vernebrev for Munkeliv fra [[1264]], 1290 og [[1300]] der det går frem at klosteret nøt kronens velvilje.		Abbeden på Munkeliv ser ut til å ha vært en politisk såvel som religiøs størrelse. I freds- og handelstraktaten som ble signert mellom kong [[Håkon Håkonsson\|Håkon IV Håkonsson]] og Lübeck i [[1250]] blir abbeden nevnt blant kongens råd, og i et dokument fra [[1290]] beskriver kong [[Eirik II]] og hertug [[Håkon V Magnusson\|Håkon]] abbed Eirik i Munkeliv som "faren og farfarens tjenestemann" og som deres egen "trofaste og fortrolige tjenesteklerk", man går utfra at det også her var i rollen som en av kongens rådgivere. I tillegg har man kongelige vernebrev for Munkeliv fra [[1264]], 1290 og [[1300]] der det går frem at klosteret nøt kronens velvilje.

	==Nedgangstider==		==Nedgangstider==

Simen1995: bilde

2026-01-22T16:17:13Z

bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jan. 2026 kl. 16:17
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Munkeliv kloster]]''', også kjent som St. Mikaels-klosteret, ble i følge sagaene grunnlagt av kong [[Øystein Magnusson]] mens hans bror [[Sigurd Jorsalfare\|kong Sigurd]] var på Jorsal-ferd, det vil si i perioden [[1107]]-[[1110]]. Klosteret ble reist på [[Nordnes]], i [[Vågen]] utenfor [[Bergen]], hvor Øystein også lot bygge [[Mikaelskirken (Bergen)\|Mikaelskirken]] og overførte mye krongods fra både Nordnes og [[Sydnes]]. Det ble opprinnelig tilegnet [[Benediktinerordenen]], men på [[1420]]-tallet overtok birgittinerne. Klosteret, som spilte en viktig rolle i Bergens fremvekst som by, overlevde ikke reformasjonen, og etter å ha blitt brent og brutt ned er det i dag ingenting synlig igjen over bakkenivå.</onlyinclude>		<onlyinclude>
			{{thumb\|Stein fra Munkeliv kloster.jpg\|Stein fra Munkeliv kloster. Fra utgravningen i 1857.}}
			'''[[Munkeliv kloster]]''', også kjent som St. Mikaels-klosteret, ble i følge sagaene grunnlagt av kong [[Øystein Magnusson]] mens hans bror [[Sigurd Jorsalfare\|kong Sigurd]] var på Jorsal-ferd, det vil si i perioden [[1107]]-[[1110]]. Klosteret ble reist på [[Nordnes]], i [[Vågen]] utenfor [[Bergen]], hvor Øystein også lot bygge [[Mikaelskirken (Bergen)\|Mikaelskirken]] og overførte mye krongods fra både Nordnes og [[Sydnes]]. Det ble opprinnelig tilegnet [[Benediktinerordenen]], men på [[1420]]-tallet overtok birgittinerne. Klosteret, som spilte en viktig rolle i Bergens fremvekst som by, overlevde ikke reformasjonen, og etter å ha blitt brent og brutt ned er det i dag ingenting synlig igjen over bakkenivå.</onlyinclude>

	== Landets rikeste kloster ==		==Landets rikeste kloster==

	Med sine store eiendommer i tilknytning til hovedanlegget hadde Munkeliv rikelig med dyrkbar mark og var etter alt å dømme landets rikeste kloster i høymiddelalderen. Det er blitt hevdet at de jordbruksteknikkene som var i bruk der ble mønstergivende for andre, og det er enighet om at klosteret var en foregangsinstitusjon for [[hagebruk]] på [[Vestlandet]]. Tradisjonen tro hadde Munkeliv en velholdt klosterhage, der det ble dyrket hjemlige såvel som importerte frukter, grønnsaker, urter og blomster.		Med sine store eiendommer i tilknytning til hovedanlegget hadde Munkeliv rikelig med dyrkbar mark og var etter alt å dømme landets rikeste kloster i høymiddelalderen. Det er blitt hevdet at de jordbruksteknikkene som var i bruk der ble mønstergivende for andre, og det er enighet om at klosteret var en foregangsinstitusjon for [[hagebruk]] på [[Vestlandet]]. Tradisjonen tro hadde Munkeliv en velholdt klosterhage, der det ble dyrket hjemlige såvel som importerte frukter, grønnsaker, urter og blomster.
Linje 7:		Linje 9:
	Abbeden på Munkeliv ser ut til å ha vært en politisk såvel som religiøs størrelse. I freds- og handelstraktaten som ble signert mellom kong [[Håkon Håkonsson\|Håkon IV Håkonsson]] og Lübeck i [[1250]] blir abbeden nevnt blant kongens råd, og i et dokument fra [[1290]] beskriver kong [[Eirik II]] og hertug [[Håkon]] abbed Eirik i Munkeliv som "faren og farfarens tjenestemann" og som deres egen "trofaste og fortrolige tjenesteklerk", man går utfra at det også her var i rollen som en av kongens rådgivere. I tillegg har man kongelige vernebrev for Munkeliv fra [[1264]], 1290 og [[1300]] der det går frem at klosteret nøt kronens velvilje.		Abbeden på Munkeliv ser ut til å ha vært en politisk såvel som religiøs størrelse. I freds- og handelstraktaten som ble signert mellom kong [[Håkon Håkonsson\|Håkon IV Håkonsson]] og Lübeck i [[1250]] blir abbeden nevnt blant kongens råd, og i et dokument fra [[1290]] beskriver kong [[Eirik II]] og hertug [[Håkon]] abbed Eirik i Munkeliv som "faren og farfarens tjenestemann" og som deres egen "trofaste og fortrolige tjenesteklerk", man går utfra at det også her var i rollen som en av kongens rådgivere. I tillegg har man kongelige vernebrev for Munkeliv fra [[1264]], 1290 og [[1300]] der det går frem at klosteret nøt kronens velvilje.

	== Nedgangstider ==		==Nedgangstider==

	Velvilje til tross, Munkeliv kunne ikke unngå å bli rammet av fallet i jordegodsinntekter som reduserte hele klostervesenet i tiden etter [[Svartedauen]]. Det ble gjort forsøk på å kompensere ved å rasjonalisere gårdsdriften, investere i utbygsling av tomter til gårder og hus, kjøpe eiendommer til utleie i byen og ved å forsøke og legge krav på inntektene til andre kirkelige institusjoner. Å veie opp for tapet av rundt 80% av inntektsgrunnlaget var allikevel ikke mulig. Da birgittinerne tok over, skal det ikke ha vært flere enn 8 benediktinermunker som hadde sitt underhold der i tillegg til abbeden, dog ble han beskyldt for å ha holdt medlemstallet nede for å gjøre overførelsen minst mulig dramatisk.		Velvilje til tross, Munkeliv kunne ikke unngå å bli rammet av fallet i jordegodsinntekter som reduserte hele klostervesenet i tiden etter [[Svartedauen]]. Det ble gjort forsøk på å kompensere ved å rasjonalisere gårdsdriften, investere i utbygsling av tomter til gårder og hus, kjøpe eiendommer til utleie i byen og ved å forsøke og legge krav på inntektene til andre kirkelige institusjoner. Å veie opp for tapet av rundt 80% av inntektsgrunnlaget var allikevel ikke mulig. Da birgittinerne tok over, skal det ikke ha vært flere enn 8 benediktinermunker som hadde sitt underhold der i tillegg til abbeden, dog ble han beskyldt for å ha holdt medlemstallet nede for å gjøre overførelsen minst mulig dramatisk.
Linje 25:		Linje 27:
	Munkelivs brevbok er det vanligst brukte navnet på en skinnbok der man finner klosterets privilegier, vernebrev, hjemmelsbrev for perioden [[1146]]-[[1427]] og jordebok. Boken er en av våre viktigste kilder til Munkeliv klosters historie men inneholder også opplysninger av allmenn kirke- og rikshistorisk art, mens de mange gårds- og bygdenavnene som blir listet opp i jordeboken gjør den spesielt interessant for lokalhistorikere. Den er på 104 sider, delt opp i tre hovedbolker:		Munkelivs brevbok er det vanligst brukte navnet på en skinnbok der man finner klosterets privilegier, vernebrev, hjemmelsbrev for perioden [[1146]]-[[1427]] og jordebok. Boken er en av våre viktigste kilder til Munkeliv klosters historie men inneholder også opplysninger av allmenn kirke- og rikshistorisk art, mens de mange gårds- og bygdenavnene som blir listet opp i jordeboken gjør den spesielt interessant for lokalhistorikere. Den er på 104 sider, delt opp i tre hovedbolker:

	*Først kommer kopier av vernebrev, privilegiebekreftelser og andre brev for klosteret utstedt av konger og paver. Det tidligste, som også er det eldste dokumentet i hele boken, er pave [[Eugenius III]]s vernebrev fra 1146. Deretter følger en rekke lignende brev fra kong [[Magnus Lagabøte]] i [[1264]] til kong [[Erik av Pommern]] i [[1426]]. Etter kong [[Olav IV]]s vernebrev fra [[1382]] er det forvillet seg inn et hjemmelsbrev, som egentlig hører hjemme i andre bolk, grunnen til dette er sannsynligvis at både hjemmelsbrevet og de seks kongebrevene som kom før det er tilbakegitt etter en samlet bekreftelse fra [[1392]].		*Først kommer kopier av vernebrev, privilegiebekreftelser og andre brev for klosteret utstedt av konger og paver. Det tidligste, som også er det eldste dokumentet i hele boken, er pave [[Eugenius III]]s vernebrev fra 1146. Deretter følger en rekke lignende brev fra kong [[Magnus Lagabøte]] i [[1264]] til kong [[Erik av Pommern]] i [[1426]]. Etter kong [[Olav IV]]s vernebrev fra [[1382]] er det forvillet seg inn et hjemmelsbrev, som egentlig hører hjemme i andre bolk, grunnen til dette er sannsynligvis at både hjemmelsbrevet og de seks kongebrevene som kom før det er tilbakegitt etter en samlet bekreftelse fra [[1392]].

	*Den andre og største bolken består av hjemmelsbrev, organisert alfabetisk etter navnet på eiendommene, med en notis i margen på hvert brev om hvilket gods det gjelder. Det eldste dokumentet i denne samlingen er et udatert gavebrev til klosteret fra biskop [[Bjarne Kolbeinsson]] på [[Orknøyene]], trolig fra ca. [[1223]]. Her finner man også et transskript av et aprivilegiebrev fra pave [[Bonifacius IX]] i [[1399]] om de avlatsprivilegiene som gjaldt for [[Bergen domkirke]] og Munkeliv kloster.		*Den andre og største bolken består av hjemmelsbrev, organisert alfabetisk etter navnet på eiendommene, med en notis i margen på hvert brev om hvilket gods det gjelder. Det eldste dokumentet i denne samlingen er et udatert gavebrev til klosteret fra biskop [[Bjarne Kolbeinsson]] på [[Orknøyene]], trolig fra ca. [[1223]]. Her finner man også et transskript av et aprivilegiebrev fra pave [[Bonifacius IX]] i [[1399]] om de avlatsprivilegiene som gjaldt for [[Bergen domkirke]] og Munkeliv kloster.
Linje 37:		Linje 39:
	<references />		<references />

	==Kilder==		== Kilder==
	*Hamre, Lars: "Munkelivs brevbok" i (red.) Hødnebø, Finn: ''Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder''. Gyldendal, Oslo 1967.		*Hamre, Lars: "Munkelivs brevbok" i (red.) Hødnebø, Finn: ''Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder''. Gyldendal, Oslo 1967.
	*Helle, Knut: ''Bergen bys historie'', bind 1. Universitetsforlaget, Bergen 1982.		*Helle, Knut: ''Bergen bys historie'', bind 1. Universitetsforlaget, Bergen 1982.
Linje 44:		Linje 46:
	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

	* {{kulturminne\|85076}}		*{{kulturminne\|85076}}


	[[Kategori:Bygninger fra middelalderen]]		[[Kategori:Bygninger fra middelalderen]]

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Klostre fra middelalderen» til «Kategori:Kloster fra middelalderen»

2023-11-14T09:59:54Z

Teksterstatting – «Kategori:Klostre fra middelalderen» til «Kategori:Kloster fra middelalderen»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. nov. 2023 kl. 09:59
Linje 48:		Linje 48:

	[[Kategori:Bygninger fra middelalderen]]		[[Kategori:Bygninger fra middelalderen]]
	[[Kategori:~~Klostre~~ fra middelalderen]]		[[Kategori:Kloster fra middelalderen]]
	[[Kategori:Bergen kommune]]		[[Kategori:Bergen kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}
	{{F1}}		{{F1}}
	{{artikkelkoord\|60.395119\|N\|5.315719\|Ø}}		{{artikkelkoord\|60.395119\|N\|5.315719\|Ø}}

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Klostre før reformasjonen» til «Kategori:Klostre fra middelalderen»

2023-11-14T09:57:43Z

Teksterstatting – «Kategori:Klostre før reformasjonen» til «Kategori:Klostre fra middelalderen»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. nov. 2023 kl. 09:57
Linje 48:		Linje 48:

	[[Kategori:Bygninger fra middelalderen]]		[[Kategori:Bygninger fra middelalderen]]
	[[Kategori:Klostre ~~før reformasjonen~~]]		[[Kategori:Klostre fra middelalderen]]
	[[Kategori:Bergen kommune]]		[[Kategori:Bergen kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}
	{{F1}}		{{F1}}
	{{artikkelkoord\|60.395119\|N\|5.315719\|Ø}}		{{artikkelkoord\|60.395119\|N\|5.315719\|Ø}}

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Klostre» til «»

2023-11-14T09:55:45Z

Teksterstatting – «Kategori:Klostre» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. nov. 2023 kl. 09:55
Linje 46:		Linje 46:
	* {{kulturminne\|85076}}		* {{kulturminne\|85076}}

	~~[[Kategori:Klostre]]~~
	[[Kategori:Bygninger fra middelalderen]]		[[Kategori:Bygninger fra middelalderen]]
	[[Kategori:Klostre før reformasjonen]]		[[Kategori:Klostre før reformasjonen]]

Cnyborg på 31. mai 2023 kl. 10:49

2023-05-31T10:49:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2023 kl. 10:49
Linje 48:		Linje 48:
	[[Kategori:Klostre]]		[[Kategori:Klostre]]
	[[Kategori:Bygninger fra middelalderen]]		[[Kategori:Bygninger fra middelalderen]]
	~~[[Kategori:Kulturminner fra middelalderen]]~~
	[[Kategori:Klostre før reformasjonen]]		[[Kategori:Klostre før reformasjonen]]
	~~[[Kategori:Bygninger]]~~
	[[Kategori:Bergen kommune]]		[[Kategori:Bergen kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}
	{{F1}}		{{F1}}
	{{artikkelkoord\|60.395119\|N\|5.315719\|Ø}}		{{artikkelkoord\|60.395119\|N\|5.315719\|Ø}}

Cnyborg: /* Nedgangstider */

2021-01-20T12:24:20Z

Nedgangstider

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jan. 2021 kl. 12:24
Linje 13:		Linje 13:
	Helt udramatisk ble det uansett ikke. Det var sterke rivninger mellom brødrene og søstrene på Munkeliv etter overgangen og et drap fant sted i [[1449]], der generalkonfessoren ble anklaget for å ha slått i hjel en av brødrene. I [[1490]]-årene foreslo man ved Vadstena kloster i Sverige at det skulle reises en mur mellom brødrenes og søstrenes konvent i Munkeliv for å forhindre ulovlig omgang, men dette så ikke generalkonfessoren seg i stand til uten bistand fra biskopen. Det finnes i tillegg en rekke samtidige opplysninger om åndelig og moralsk forfall ved Munkeliv, men alle disse er skrevet av personer som hadde noe å tjene på å svartmale tilstandene og er derfor ikke spesielt troverdige. Det er mer sannsynlig at de indre spenningene hang sammen med materielle bekymringer. Fallet i jordegodsinntekter gjorde klosteret ut av stand til å vedlikeholde sine sentrale oppgaver, noe som må ha virket demoraliserende og oppløsende på ordenslivet.		Helt udramatisk ble det uansett ikke. Det var sterke rivninger mellom brødrene og søstrene på Munkeliv etter overgangen og et drap fant sted i [[1449]], der generalkonfessoren ble anklaget for å ha slått i hjel en av brødrene. I [[1490]]-årene foreslo man ved Vadstena kloster i Sverige at det skulle reises en mur mellom brødrenes og søstrenes konvent i Munkeliv for å forhindre ulovlig omgang, men dette så ikke generalkonfessoren seg i stand til uten bistand fra biskopen. Det finnes i tillegg en rekke samtidige opplysninger om åndelig og moralsk forfall ved Munkeliv, men alle disse er skrevet av personer som hadde noe å tjene på å svartmale tilstandene og er derfor ikke spesielt troverdige. Det er mer sannsynlig at de indre spenningene hang sammen med materielle bekymringer. Fallet i jordegodsinntekter gjorde klosteret ut av stand til å vedlikeholde sine sentrale oppgaver, noe som må ha virket demoraliserende og oppløsende på ordenslivet.

	I [[1393]] ble klosteret skadelidende under et angrep fra de beryktede piratene vitaliebrødrene, men den kanskje mest skjellsettende hendelsen i klosterets historie fant sted i [[1455]]. Da gikk mange av tyskerne i Bergen til angrep på høvedsmannen [[Olav Nilsson]], biskop [[~~Torleiv~~]] og deres følge mens de oppholdt seg i Munkeliv. Olav, biskopen og flere andre ble drept, mens klosteret brant ned til grunnen - kun Munkelivs isolerte beliggelse hindret brannen fra å spre seg til resten av byen. Årsaken til overfallet skal ha vært Nilssons harde linje overfor [[hanseatene]], som blant annet involverte en privat kapringskrig mot skipene deres. Nilsson var også beryktet for å legge tunge skatter på bønder og handelsfolk, og hadde tidligere blitt avsatt som høvedsmann i Bergen av kongen på grunn av ulydighet. Når han vendte tilbake i 1455 var det kun fordi han hadde lykkes med å skaffe seg kontroll over den svenske grensefestningen Älvsborg, som Nilsson nektet å overgi til kongsmakten før han hadde fått igjen sin gamle stilling. Forståelig nok var det lite populært blant tyskerne da en slik mann tvang seg tilbake til sin stilling, men det fantes ingen rettferdiggjøring verken for drapet på biskopen eller vandalismen mot Munkeliv. Følgelig ble det lagt strenge kirkestraffer på de medskyldige i drapet på biskop Torleif mens en kjøpmann måtte ut med 5000 mark for å gjenreise klosteret. I mellomtiden oppholdt munkene og nonnene seg på [[Hovedøya kloster]] i [[Oslo]]. Hvor lenge de oppholdt seg der er vanskelig å fastslå - ikke senere enn [[1468]] flyttet birgittnerne fra Hovedøya - mens først i [[1479]] får vi vitnesbyrd om at de hadde flyttet tilbake til det gjenreiste Munkeliv.		I [[1393]] ble klosteret skadelidende under et angrep fra de beryktede piratene vitaliebrødrene, men den kanskje mest skjellsettende hendelsen i klosterets historie fant sted i [[1455]]. Da gikk mange av tyskerne i Bergen til angrep på høvedsmannen [[Olav Nilsson]], biskop [[Thorleiv Olavsson]] og deres følge mens de oppholdt seg i Munkeliv. Olav, biskopen og flere andre ble drept, mens klosteret brant ned til grunnen - kun Munkelivs isolerte beliggelse hindret brannen fra å spre seg til resten av byen. Årsaken til overfallet skal ha vært Nilssons harde linje overfor [[hanseatene]], som blant annet involverte en privat kapringskrig mot skipene deres. Nilsson var også beryktet for å legge tunge skatter på bønder og handelsfolk, og hadde tidligere blitt avsatt som høvedsmann i Bergen av kongen på grunn av ulydighet. Når han vendte tilbake i 1455 var det kun fordi han hadde lykkes med å skaffe seg kontroll over den svenske grensefestningen Älvsborg, som Nilsson nektet å overgi til kongsmakten før han hadde fått igjen sin gamle stilling. Forståelig nok var det lite populært blant tyskerne da en slik mann tvang seg tilbake til sin stilling, men det fantes ingen rettferdiggjøring verken for drapet på biskopen eller vandalismen mot Munkeliv. Følgelig ble det lagt strenge kirkestraffer på de medskyldige i drapet på biskop Torleif mens en kjøpmann måtte ut med 5000 mark for å gjenreise klosteret. I mellomtiden oppholdt munkene og nonnene seg på [[Hovedøya kloster]] i [[Oslo]]. Hvor lenge de oppholdt seg der er vanskelig å fastslå - ikke senere enn [[1468]] flyttet birgittnerne fra Hovedøya - mens først i [[1479]] får vi vitnesbyrd om at de hadde flyttet tilbake til det gjenreiste Munkeliv.

	Fra [[1520]]-årene gikk det mot slutten for Munkeliv, ikke så mye på grunn av reformatoriske strømninger som klosterets strategisk dominerende stilling på Nordneshøyden. I [[1523]] ble kong [[Christian II]] presset ut i landflyktighet, hvorpå hans skip truet den norske kysten og spesielt Bergen. Under et slikt angrep i [[1525]] innså byens forsvarere hvor gunstig plassert klosteret var i forhold til å beskytte seg mot kongens kaprere og håndverkere og handelsmenn besatte Munkeliv. Senere, i [[1529]], ble det foreslått å gi klosteret i forlening til [[Nils Lykke]] med det mål for øye å gjøre det om til en festning. Det er ikke overraskende at det i denne tiden haglet med klagemeldinger fra abbedissen til erkebiskop [[Olav]] om alle overtramp klosteret måtte tåle. Disse må ha falt for døve ører, for i [[1531]] gikk biskop [[Olav]]<ref>Biskopen og erkebiskopen het begge Olav</ref> med på å rive hele anlegget utenom selve klosterbygningen, som skulle befestes. Etter dette ga de fleste av birgittinerne opp og forlot klosteret, kun abbedissen og fire søstre ble værende, underholdt av biskopen. I [[1534]] kan vi lese at han forsynte abbedissen med matvarer; denne bagatellen er det siste vitnesbyrd om klosterlivet på Munkeliv.		Fra [[1520]]-årene gikk det mot slutten for Munkeliv, ikke så mye på grunn av reformatoriske strømninger som klosterets strategisk dominerende stilling på Nordneshøyden. I [[1523]] ble kong [[Christian II]] presset ut i landflyktighet, hvorpå hans skip truet den norske kysten og spesielt Bergen. Under et slikt angrep i [[1525]] innså byens forsvarere hvor gunstig plassert klosteret var i forhold til å beskytte seg mot kongens kaprere og håndverkere og handelsmenn besatte Munkeliv. Senere, i [[1529]], ble det foreslått å gi klosteret i forlening til [[Nils Lykke]] med det mål for øye å gjøre det om til en festning. Det er ikke overraskende at det i denne tiden haglet med klagemeldinger fra abbedissen til erkebiskop [[Olav]] om alle overtramp klosteret måtte tåle. Disse må ha falt for døve ører, for i [[1531]] gikk biskop [[Olav]]<ref>Biskopen og erkebiskopen het begge Olav</ref> med på å rive hele anlegget utenom selve klosterbygningen, som skulle befestes. Etter dette ga de fleste av birgittinerne opp og forlot klosteret, kun abbedissen og fire søstre ble værende, underholdt av biskopen. I [[1534]] kan vi lese at han forsynte abbedissen med matvarer; denne bagatellen er det siste vitnesbyrd om klosterlivet på Munkeliv.

PaulVIF på 13. mai 2018 kl. 10:37

2018-05-13T10:37:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2018 kl. 10:37
Linje 49:		Linje 49:
	[[Kategori:Bygninger fra middelalderen]]		[[Kategori:Bygninger fra middelalderen]]
	[[Kategori:Kulturminner fra middelalderen]]		[[Kategori:Kulturminner fra middelalderen]]
			[[Kategori:Klostre før reformasjonen]]
	[[Kategori:Bygninger]]		[[Kategori:Bygninger]]
	[[Kategori:Bergen kommune]]		[[Kategori:Bergen kommune]]
			{{bm}}
	{{F1}}		{{F1}}
	{{artikkelkoord\|60.395119\|N\|5.315719\|Ø}}		{{artikkelkoord\|60.395119\|N\|5.315719\|Ø}}

Kallrustad: midlertidig degradering, mangler illustrasjon

2014-01-29T07:53:27Z

midlertidig degradering, mangler illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jan. 2014 kl. 07:53
Linje 51:		Linje 51:
	[[Kategori:Bygninger]]		[[Kategori:Bygninger]]
	[[Kategori:Bergen kommune]]		[[Kategori:Bergen kommune]]
	{{F2}}		{{F1}}
	{{artikkelkoord\|60.395119\|N\|5.315719\|Ø}}		{{artikkelkoord\|60.395119\|N\|5.315719\|Ø}}