Munken i Nidarosdomen - Sideversjonshistorikk

Simen1995: thumb

2026-01-22T14:54:22Z

thumb

Annaarnesen: koord

2025-03-19T13:22:10Z

koord

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mar. 2025 kl. 13:22
Linje 44:		Linje 44:
	[[Kategori:Nidarosdomen]]		[[Kategori:Nidarosdomen]]
	{{bm}}		{{bm}}
			{{artikkelkoord\|63.42691\|N\|10.39691\|Ø}}

Cnyborg: Teksterstatting – «([0-9]{4}\.)([0-9]{2}\.)([0-9]{2}\W\W\.)\s([0-9]{8}\.)» til «$1$2$3»

2024-09-30T12:14:00Z

Teksterstatting – «([0-9]{4}\.)([0-9]{2}\.)([0-9]{2}\W\W\.)\s([0-9]{8}\.)» til «$1$2$3»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. sep. 2024 kl. 12:14
Linje 35:		Linje 35:
	* Alver, Bente Gullveig: Anna Elisabeth Westerlund i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 1. mars 2024 fra <nowiki>https://nbl.snl.no/Anna_Elisabeth_Westerlund</nowiki>		* Alver, Bente Gullveig: Anna Elisabeth Westerlund i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 1. mars 2024 fra <nowiki>https://nbl.snl.no/Anna_Elisabeth_Westerlund</nowiki>
	* ''Aftenposten 1930.08.02''. (Side 5) {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19300802_71_392_3}}.		* ''Aftenposten 1930.08.02''. (Side 5) {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19300802_71_392_3}}.
	* ''Arbeiderbladet 1966.03.08''~~. 19660308~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19660308_1_56_1}}.		* ''Arbeiderbladet 1966.03.08''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19660308_1_56_1}}.
	* Grambo, Ronald. ''Gjester fra graven''. Utg. Ex Libris. 1991. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009073101183}}.		* Grambo, Ronald. ''Gjester fra graven''. Utg. Ex Libris. 1991. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009073101183}}.
	* Vatten, Ingeborg Åsen. ''Frå fjell til fjord''. Utg. Rune. 1977. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016090848231}}.		* Vatten, Ingeborg Åsen. ''Frå fjell til fjord''. Utg. Rune. 1977. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016090848231}}.

Kiplesund: /* Observasjoner av gjenferdet */

2024-04-08T20:21:26Z

Observasjoner av gjenferdet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. apr. 2024 kl. 20:21
Linje 5:		Linje 5:

	=== 1924: Marie Gleditsch og pastor Birkelund ===		=== 1924: Marie Gleditsch og pastor Birkelund ===
	Under en gudstjeneste i Mariakapellet i januar 1924 var Marie Gleditsch, gift ~~medl~~ biskop [[Jens Gran Gleditsch]], til stede. Mens forsamlingen sang en salme fikk fru Gleditsch øye på en skikkelse i inngangen til oktogonen. Hun beskrev det som at han var middelaldrende, hadde tonsur (barbert på toppen av hodet) og var kledd i en brun munkekutte. Skikkelsen gikk gjennom en av tilhørerne på første benk og opp til presten som stod ved alteret. Her snudde han seg, og Gleditsch så ansiktet tydelig: "''Han hadde et slags sår i halsen, en bred, blodig stripe ned i åpningen i kutten. Øynene virket så sinte, ja bent frem rasende."'' Etter dette våget ikke bispinnen se mer på skikkelsen. Deretter begynte presten, pastor Birkelund, å få problemer med salmesangen. Gleditsch så da raskt opp, og fikk se munken stå rygg mot rygg med presten. Senere gikk skikkelsen opp til oktogonen igjen.		Under en gudstjeneste i Mariakapellet i januar 1924 var Marie Gleditsch, som var gift med biskop [[Jens Gran Gleditsch]], til stede. Mens forsamlingen sang en salme fikk fru Gleditsch øye på en skikkelse i inngangen til oktogonen. Hun beskrev det som at han var middelaldrende, hadde tonsur (barbert på toppen av hodet) og var kledd i en brun munkekutte. Skikkelsen gikk gjennom en av tilhørerne på første benk og opp til presten som stod ved alteret. Her snudde han seg, og Gleditsch så ansiktet tydelig: "''Han hadde et slags sår i halsen, en bred, blodig stripe ned i åpningen i kutten. Øynene virket så sinte, ja bent frem rasende."'' Etter dette våget ikke bispinnen se mer på skikkelsen. Deretter begynte presten, pastor Birkelund, å få problemer med salmesangen. Gleditsch så da raskt opp, og fikk se munken stå rygg mot rygg med presten. Senere gikk skikkelsen opp til oktogonen igjen.

	I ettertid kunne pastor Birkelund fortelle at han opplevde det som om noen tok kvelertak på han under gudstjenesten mens han sang oppe ved alteret, slik at han fikk problemer med å synge.		I ettertid kunne pastor Birkelund fortelle at han opplevde det som om noen tok kvelertak på han under gudstjenesten mens han sang oppe ved alteret, slik at han fikk problemer med å synge.

Kiplesund: /* Kilder og eksternt stoff */

2024-03-05T13:26:35Z

Kilder og eksternt stoff

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mar. 2024 kl. 13:26
Linje 35:		Linje 35:
	* Alver, Bente Gullveig: Anna Elisabeth Westerlund i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 1. mars 2024 fra <nowiki>https://nbl.snl.no/Anna_Elisabeth_Westerlund</nowiki>		* Alver, Bente Gullveig: Anna Elisabeth Westerlund i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 1. mars 2024 fra <nowiki>https://nbl.snl.no/Anna_Elisabeth_Westerlund</nowiki>
	* ''Aftenposten 1930.08.02''. (Side 5) {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19300802_71_392_3}}.		* ''Aftenposten 1930.08.02''. (Side 5) {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19300802_71_392_3}}.
			* ''Arbeiderbladet 1966.03.08''. 19660308. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19660308_1_56_1}}.
	* Grambo, Ronald. ''Gjester fra graven''. Utg. Ex Libris. 1991. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009073101183}}.		* Grambo, Ronald. ''Gjester fra graven''. Utg. Ex Libris. 1991. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009073101183}}.
	* Vatten, Ingeborg Åsen. ''Frå fjell til fjord''. Utg. Rune. 1977. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016090848231}}.		* Vatten, Ingeborg Åsen. ''Frå fjell til fjord''. Utg. Rune. 1977. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016090848231}}.

Kiplesund på 5. mar. 2024 kl. 13:18

2024-03-05T13:18:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mar. 2024 kl. 13:18
Linje 25:		Linje 25:

	=== 1971: Anna Elisabeth Westerlund ===		=== 1971: Anna Elisabeth Westerlund ===
	~~Anne~~ E. Westerlund, som var kjent som "klarsynt", overnattet i Nidarosdomen i 1971. Hun fortalte at et område ved siden av et alter i kirken ga henne ''"en veldig uhygge"'', og mente at dette var et sted der spøkeriet var aktivt. Hun forsøkte å gå opp en trapp ved siden av det aktuelle alteret, men opplevde at noe holdt foten hennes fast og fikk en kraftig smerte i hoften. Westerlund hevdet også å ha sett gjenferdet, som hadde et tau i hånden. Da fikk hun ''"en veldig kvelningsfornemmelse, akkurat som jeg skulle være strupa av et tau. Det var så vidt at jeg klarte å puste".''		Anna E. Westerlund, som var kjent som "klarsynt", overnattet i Nidarosdomen i 1971. Hun fortalte at et område ved siden av et alter i kirken ga henne ''"en veldig uhygge"'', og mente at dette var et sted der spøkeriet var aktivt. Hun forsøkte å gå opp en trapp ved siden av det aktuelle alteret, men opplevde at noe holdt foten hennes fast og fikk en kraftig smerte i hoften. Westerlund hevdet også å ha sett gjenferdet, som hadde et tau i hånden. Da fikk hun ''"en veldig kvelningsfornemmelse, akkurat som jeg skulle være strupa av et tau. Det var så vidt at jeg klarte å puste".''

	== Kilder og eksternt stoff ==		== Kilder og eksternt stoff ==
Linje 34:		Linje 34:
	* Nesset, Sigmund: Jon Medbøe i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 1. mars 2024 fra <nowiki>https://nbl.snl.no/Jon_Medb%C3%B8e</nowiki>		* Nesset, Sigmund: Jon Medbøe i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 1. mars 2024 fra <nowiki>https://nbl.snl.no/Jon_Medb%C3%B8e</nowiki>
	* Alver, Bente Gullveig: Anna Elisabeth Westerlund i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 1. mars 2024 fra <nowiki>https://nbl.snl.no/Anna_Elisabeth_Westerlund</nowiki>		* Alver, Bente Gullveig: Anna Elisabeth Westerlund i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 1. mars 2024 fra <nowiki>https://nbl.snl.no/Anna_Elisabeth_Westerlund</nowiki>
	* ''Aftenposten 1930.08.02''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19300802_71_392_3}}.		* ''Aftenposten 1930.08.02''. (Side 5) {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19300802_71_392_3}}.
	* Grambo, Ronald. ''Gjester fra graven''. Utg. Ex Libris. 1991. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009073101183}}.		* Grambo, Ronald. ''Gjester fra graven''. Utg. Ex Libris. 1991. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009073101183}}.
	* Vatten, Ingeborg Åsen. ''Frå fjell til fjord''. Utg. Rune. 1977. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016090848231}}.		* Vatten, Ingeborg Åsen. ''Frå fjell til fjord''. Utg. Rune. 1977. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016090848231}}.

Kiplesund på 1. mar. 2024 kl. 16:36

2024-03-01T16:36:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2024 kl. 16:36
Linje 22:		Linje 22:

	=== 1966: Jon Medbøe ===		=== 1966: Jon Medbøe ===
	Universitetslektor Jon Medbøe oppholdt seg i Nidarosdomen sammen med en gruppe studenter under fem netter i 1966. Han hevdet å ha hørt flerstemmig korsang i kirken, som han tidfestet til år 1280. Medbøe mente også å ha hørt skritt fra treforiet.		Universitetslektor Jon Medbøe oppholdt seg i Nidarosdomen sammen med en gruppe studenter under fem netter i 1966. Han hevdet å ha hørt flerstemmig korsang i kirken, som han tidfestet til år 1280. Medbøe mente også å ha hørt skritt fra treforiet. Dette medførte mye medieoppmerksomhet.

	=== 1971: Anna Elisabeth Westerlund ===		=== 1971: Anna Elisabeth Westerlund ===

Kiplesund: /* Kilder og eksternt stoff */

2024-03-01T16:30:42Z

Kilder og eksternt stoff

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2024 kl. 16:30
Linje 32:		Linje 32:
	* NRK Radio: [https://radio.nrk.no/podkast/mysterier_fra_norge/l_c7943003-d0f7-49d4-9430-03d0f789d459 Munken i Nidarosdomen]		* NRK Radio: [https://radio.nrk.no/podkast/mysterier_fra_norge/l_c7943003-d0f7-49d4-9430-03d0f789d459 Munken i Nidarosdomen]
	* NRK Nett-TV: [https://tv.nrk.no/se?v=FUHA01009371 Streiftog i grenseland] (Avsnittet om spøkelser, sendt 1971)		* NRK Nett-TV: [https://tv.nrk.no/se?v=FUHA01009371 Streiftog i grenseland] (Avsnittet om spøkelser, sendt 1971)
			* Nesset, Sigmund: Jon Medbøe i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 1. mars 2024 fra <nowiki>https://nbl.snl.no/Jon_Medb%C3%B8e</nowiki>
			* Alver, Bente Gullveig: Anna Elisabeth Westerlund i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 1. mars 2024 fra <nowiki>https://nbl.snl.no/Anna_Elisabeth_Westerlund</nowiki>
	* ''Aftenposten 1930.08.02''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19300802_71_392_3}}.		* ''Aftenposten 1930.08.02''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19300802_71_392_3}}.
	* Grambo, Ronald. ''Gjester fra graven''. Utg. Ex Libris. 1991. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009073101183}}.		* Grambo, Ronald. ''Gjester fra graven''. Utg. Ex Libris. 1991. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009073101183}}.

Kiplesund: to nye rapporter

2024-03-01T16:25:51Z

to nye rapporter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2024 kl. 16:25
Linje 19:		Linje 19:

	=== 1963: Oliver Klevsve ===		=== 1963: Oliver Klevsve ===
	Sommeren 1963 var kunstneren [[Oliver Klevsve]] i Nidarosdomen. Mens han oppholdt seg ved Bispedøren (den gamle inngangsportalen for erkebiskopen) hørte han noen komme gående rundt høykoret. Ved Bispedøren stoppet skrittene, og en nøkkel ble satt i låsen utenfra. Klevsve flyttet seg da lenger innover midtgangen, og så seg tilbake: ''"Jeg så da en noe kroket skikkelse som stod og stengte døren på innsiden."'' Han beskriver videre at skikkelsen hadde et eggformet ansikt, var kledd i sort prestekjole, en sort vidbremmet hatt og et rep rundt livet. ~~Han~~ gikk med foldede hender og messet eller bad bønner, med en bok under venstre arm. Etter dette så ikke Klevsve mer til munken. Han gikk videre til tverrskipet. Der hørte han korsang, som han omtaler som ''"vidunderlig deilig"'' og at den ''"(...) måtte komme fra engler. Det hørtes godt, men meget fjernt"''.		Sommeren 1963 var kunstneren [[Oliver Klevsve]] i Nidarosdomen. Mens han oppholdt seg ved Bispedøren (den gamle inngangsportalen for erkebiskopen) hørte han noen komme gående rundt høykoret. Ved Bispedøren stoppet skrittene, og en nøkkel ble satt i låsen utenfra. Klevsve flyttet seg da lenger innover midtgangen, og så seg tilbake: ''"Jeg så da en noe kroket skikkelse som stod og stengte døren på innsiden."'' Han beskriver videre at skikkelsen hadde et gråblekt, eggformet ansikt, og var kledd i sort prestekjole. Han hadde en sort vidbremmet hatt og et rep rundt livet. Skikkelsen gikk med foldede hender og messet eller bad bønner, med en bok under venstre arm. Etter dette så ikke Klevsve mer til munken. Han gikk videre til tverrskipet. Der hørte han korsang, som han omtaler som ''"vidunderlig deilig"'' og at den ''"(...) måtte komme fra engler. Det hørtes godt, men meget fjernt"''.

			=== 1966: Jon Medbøe ===
			Universitetslektor Jon Medbøe oppholdt seg i Nidarosdomen sammen med en gruppe studenter under fem netter i 1966. Han hevdet å ha hørt flerstemmig korsang i kirken, som han tidfestet til år 1280. Medbøe mente også å ha hørt skritt fra treforiet.

			=== 1971: Anna Elisabeth Westerlund ===
			Anne E. Westerlund, som var kjent som "klarsynt", overnattet i Nidarosdomen i 1971. Hun fortalte at et område ved siden av et alter i kirken ga henne ''"en veldig uhygge"'', og mente at dette var et sted der spøkeriet var aktivt. Hun forsøkte å gå opp en trapp ved siden av det aktuelle alteret, men opplevde at noe holdt foten hennes fast og fikk en kraftig smerte i hoften. Westerlund hevdet også å ha sett gjenferdet, som hadde et tau i hånden. Da fikk hun ''"en veldig kvelningsfornemmelse, akkurat som jeg skulle være strupa av et tau. Det var så vidt at jeg klarte å puste".''

	== Kilder og eksternt stoff ==		== Kilder og eksternt stoff ==

Kiplesund på 1. mar. 2024 kl. 15:08

2024-03-01T15:08:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2024 kl. 15:08
Linje 1:		Linje 1:
			[[Fil:Munken domen.JPG\|miniatyr\|Fra Aftenposten 2. august 1930, med Marie Gleditsch beretning om gjenferdet]]
	'''Munken i Nidarosdomen''' er navnet på et påstått spøkelse i [[Nidarosdomen]] i [[Trondheim]]. Dette er et av Norges mest berømte gjenferd, og har uofisiellt fått status som nasjonalspøkelse. Det er flere rapporter om at folk skal ha sett munken. En reportasje i [[Aftenposten]] 2. augugst 1930 omtaler en hendelse fra 1924, dette er det første vitnesbyrdet vi kjenner til.		'''Munken i Nidarosdomen''' er navnet på et påstått spøkelse i [[Nidarosdomen]] i [[Trondheim]]. Dette er et av Norges mest berømte gjenferd, og har uofisiellt fått status som nasjonalspøkelse. Det er flere rapporter om at folk skal ha sett munken. En reportasje i [[Aftenposten]] 2. augugst 1930 omtaler en hendelse fra 1924, dette er det første vitnesbyrdet vi kjenner til.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. sep. 2024 kl. 12:14
Linje 35:		Linje 35:
	* Alver, Bente Gullveig: Anna Elisabeth Westerlund i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 1. mars 2024 fra <nowiki>https://nbl.snl.no/Anna_Elisabeth_Westerlund</nowiki>		* Alver, Bente Gullveig: Anna Elisabeth Westerlund i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 1. mars 2024 fra <nowiki>https://nbl.snl.no/Anna_Elisabeth_Westerlund</nowiki>
	* ''Aftenposten 1930.08.02''. (Side 5) {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19300802_71_392_3}}.		* ''Aftenposten 1930.08.02''. (Side 5) {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19300802_71_392_3}}.
	* ''Arbeiderbladet 1966.03.08''~~. 19660308~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19660308_1_56_1}}.		* ''Arbeiderbladet 1966.03.08''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19660308_1_56_1}}.
	* Grambo, Ronald. ''Gjester fra graven''. Utg. Ex Libris. 1991. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009073101183}}.		* Grambo, Ronald. ''Gjester fra graven''. Utg. Ex Libris. 1991. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009073101183}}.
	* Vatten, Ingeborg Åsen. ''Frå fjell til fjord''. Utg. Rune. 1977. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016090848231}}.		* Vatten, Ingeborg Åsen. ''Frå fjell til fjord''. Utg. Rune. 1977. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016090848231}}.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mar. 2024 kl. 13:26
Linje 35:		Linje 35:
	* Alver, Bente Gullveig: Anna Elisabeth Westerlund i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 1. mars 2024 fra <nowiki>https://nbl.snl.no/Anna_Elisabeth_Westerlund</nowiki>		* Alver, Bente Gullveig: Anna Elisabeth Westerlund i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 1. mars 2024 fra <nowiki>https://nbl.snl.no/Anna_Elisabeth_Westerlund</nowiki>
	* ''Aftenposten 1930.08.02''. (Side 5) {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19300802_71_392_3}}.		* ''Aftenposten 1930.08.02''. (Side 5) {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19300802_71_392_3}}.
			* ''Arbeiderbladet 1966.03.08''. 19660308. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19660308_1_56_1}}.
	* Grambo, Ronald. ''Gjester fra graven''. Utg. Ex Libris. 1991. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009073101183}}.		* Grambo, Ronald. ''Gjester fra graven''. Utg. Ex Libris. 1991. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009073101183}}.
	* Vatten, Ingeborg Åsen. ''Frå fjell til fjord''. Utg. Rune. 1977. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016090848231}}.		* Vatten, Ingeborg Åsen. ''Frå fjell til fjord''. Utg. Rune. 1977. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016090848231}}.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jan. 2026 kl. 14:54
Linje 1:		Linje 1:
	~~[[Fil:~~Munken domen.JPG~~\|miniatyr~~\|Fra Aftenposten 2. august 1930, med Marie Gleditsch beretning om gjenferdet]]		{{thumb\|Munken domen.JPG\|Fra Aftenposten 2. august 1930, med Marie Gleditsch beretning om gjenferdet.}}
	'''Munken i Nidarosdomen''' er navnet på et påstått spøkelse i [[Nidarosdomen]] i [[Trondheim]]. Dette er et av Norges mest berømte gjenferd, og har uofisiellt fått status som nasjonalspøkelse. Det er flere rapporter om at folk skal ha sett munken. En reportasje i [[Aftenposten]] 2. augugst 1930 omtaler en hendelse fra 1924, dette er det første vitnesbyrdet vi kjenner til.		'''Munken i Nidarosdomen''' er navnet på et påstått spøkelse i [[Nidarosdomen]] i [[Trondheim]]. Dette er et av Norges mest berømte gjenferd, og har uofisiellt fått status som nasjonalspøkelse. Det er flere rapporter om at folk skal ha sett munken. En reportasje i [[Aftenposten]] 2. augugst 1930 omtaler en hendelse fra 1924, dette er det første vitnesbyrdet vi kjenner til.

	== Observasjoner av gjenferdet ==		==Observasjoner av gjenferdet==

	=== 1924: Marie Gleditsch og pastor Birkelund ===		===1924: Marie Gleditsch og pastor Birkelund===
	Under en gudstjeneste i Mariakapellet i januar 1924 var Marie Gleditsch, som var gift med biskop [[Jens Gran Gleditsch]], til stede. Mens forsamlingen sang en salme fikk fru Gleditsch øye på en skikkelse i inngangen til oktogonen. Hun beskrev det som at han var middelaldrende, hadde tonsur (barbert på toppen av hodet) og var kledd i en brun munkekutte. Skikkelsen gikk gjennom en av tilhørerne på første benk og opp til presten som stod ved alteret. Her snudde han seg, og Gleditsch så ansiktet tydelig: "''Han hadde et slags sår i halsen, en bred, blodig stripe ned i åpningen i kutten. Øynene virket så sinte, ja bent frem rasende."'' Etter dette våget ikke bispinnen se mer på skikkelsen. Deretter begynte presten, pastor Birkelund, å få problemer med salmesangen. Gleditsch så da raskt opp, og fikk se munken stå rygg mot rygg med presten. Senere gikk skikkelsen opp til oktogonen igjen.		Under en gudstjeneste i Mariakapellet i januar 1924 var Marie Gleditsch, som var gift med biskop [[Jens Gran Gleditsch]], til stede. Mens forsamlingen sang en salme fikk fru Gleditsch øye på en skikkelse i inngangen til oktogonen. Hun beskrev det som at han var middelaldrende, hadde tonsur (barbert på toppen av hodet) og var kledd i en brun munkekutte. Skikkelsen gikk gjennom en av tilhørerne på første benk og opp til presten som stod ved alteret. Her snudde han seg, og Gleditsch så ansiktet tydelig: "''Han hadde et slags sår i halsen, en bred, blodig stripe ned i åpningen i kutten. Øynene virket så sinte, ja bent frem rasende."'' Etter dette våget ikke bispinnen se mer på skikkelsen. Deretter begynte presten, pastor Birkelund, å få problemer med salmesangen. Gleditsch så da raskt opp, og fikk se munken stå rygg mot rygg med presten. Senere gikk skikkelsen opp til oktogonen igjen.

	I ettertid kunne pastor Birkelund fortelle at han opplevde det som om noen tok kvelertak på han under gudstjenesten mens han sang oppe ved alteret, slik at han fikk problemer med å synge.		I ettertid kunne pastor Birkelund fortelle at han opplevde det som om noen tok kvelertak på han under gudstjenesten mens han sang oppe ved alteret, slik at han fikk problemer med å synge.

	=== 1933, 1: Bjarne Tvete ===		===1933, 1: Bjarne Tvete ===
	Under et besøk i [[Norge]] i 1933 skulle den [[Sverige\|svenske]] erkebiskopen preke i Nidarosdomen. Bjarne Tvete, senere prost i [[Namdalen]], var for anledningen vikarierende kirketjener. Han satt oppe i koret sammen med [[Klokker\|klokkeren]]. Tvete så opp, og la merke til et ukjent ansikt oppe i triforiet, et område som vanligvis var avstengt. Klokkeren la også merke til dette. Tvete var ikke i stand til å gi en detaljert beskrivelse av ansiktet.		Under et besøk i [[Norge]] i 1933 skulle den [[Sverige\|svenske]] erkebiskopen preke i Nidarosdomen. Bjarne Tvete, senere prost i [[Namdalen]], var for anledningen vikarierende kirketjener. Han satt oppe i koret sammen med [[Klokker\|klokkeren]]. Tvete så opp, og la merke til et ukjent ansikt oppe i triforiet, et område som vanligvis var avstengt. Klokkeren la også merke til dette. Tvete var ikke i stand til å gi en detaljert beskrivelse av ansiktet.

	=== 1933, 2: Alex Johnson ===		===1933, 2: Alex Johnson===
	Alexander Johnson, senere [[biskop]] i [[Hamar bispedømme\|Hamar]], deltok på et kirkejubileum i Nidarosdomen [[Olsok\|olsoknatten]] 1933. Han hadde fått tilatelse til å sitte i triforiet under gudstjenesten. Da opplevde han at en skikkelse kledd i munkekutte kom inn og satte seg, men den forsvant da Johnson nærmet seg.		Alexander Johnson, senere [[biskop]] i [[Hamar bispedømme\|Hamar]], deltok på et kirkejubileum i Nidarosdomen [[Olsok\|olsoknatten]] 1933. Han hadde fått tilatelse til å sitte i triforiet under gudstjenesten. Da opplevde han at en skikkelse kledd i munkekutte kom inn og satte seg, men den forsvant da Johnson nærmet seg.

	=== Rundt 1935: Anonym kvinne ===		===Rundt 1935: Anonym kvinne===
	En kvinne observerte en skikkelse kledd i munkekutte og kalott på hodet, ansiktet var ''"nesten bare bein med skinn på"''. På føttene hadde den svarte støvler med hvite stjerner på. Dette skjedde under en gudstjeneste i kirken, der spøkelset gikk fram og tilbake mellom benkeradene.		En kvinne observerte en skikkelse kledd i munkekutte og kalott på hodet, ansiktet var ''"nesten bare bein med skinn på"''. På føttene hadde den svarte støvler med hvite stjerner på. Dette skjedde under en gudstjeneste i kirken, der spøkelset gikk fram og tilbake mellom benkeradene.

	=== 1963: Oliver Klevsve ===		===1963: Oliver Klevsve===
	Sommeren 1963 var kunstneren [[Oliver Klevsve]] i Nidarosdomen. Mens han oppholdt seg ved Bispedøren (den gamle inngangsportalen for erkebiskopen) hørte han noen komme gående rundt høykoret. Ved Bispedøren stoppet skrittene, og en nøkkel ble satt i låsen utenfra. Klevsve flyttet seg da lenger innover midtgangen, og så seg tilbake: ''"Jeg så da en noe kroket skikkelse som stod og stengte døren på innsiden."'' Han beskriver videre at skikkelsen hadde et gråblekt, eggformet ansikt, og var kledd i sort prestekjole. Han hadde en sort vidbremmet hatt og et rep rundt livet. Skikkelsen gikk med foldede hender og messet eller bad bønner, med en bok under venstre arm. Etter dette så ikke Klevsve mer til munken. Han gikk videre til tverrskipet. Der hørte han korsang, som han omtaler som ''"vidunderlig deilig"'' og at den ''"(...) måtte komme fra engler. Det hørtes godt, men meget fjernt"''.		Sommeren 1963 var kunstneren [[Oliver Klevsve]] i Nidarosdomen. Mens han oppholdt seg ved Bispedøren (den gamle inngangsportalen for erkebiskopen) hørte han noen komme gående rundt høykoret. Ved Bispedøren stoppet skrittene, og en nøkkel ble satt i låsen utenfra. Klevsve flyttet seg da lenger innover midtgangen, og så seg tilbake: ''"Jeg så da en noe kroket skikkelse som stod og stengte døren på innsiden."'' Han beskriver videre at skikkelsen hadde et gråblekt, eggformet ansikt, og var kledd i sort prestekjole. Han hadde en sort vidbremmet hatt og et rep rundt livet. Skikkelsen gikk med foldede hender og messet eller bad bønner, med en bok under venstre arm. Etter dette så ikke Klevsve mer til munken. Han gikk videre til tverrskipet. Der hørte han korsang, som han omtaler som ''"vidunderlig deilig"'' og at den ''"(...) måtte komme fra engler. Det hørtes godt, men meget fjernt"''.

	=== 1966: Jon Medbøe ===		===1966: Jon Medbøe===
	Universitetslektor Jon Medbøe oppholdt seg i Nidarosdomen sammen med en gruppe studenter under fem netter i 1966. Han hevdet å ha hørt flerstemmig korsang i kirken, som han tidfestet til år 1280. Medbøe mente også å ha hørt skritt fra treforiet. Dette medførte mye medieoppmerksomhet.		Universitetslektor Jon Medbøe oppholdt seg i Nidarosdomen sammen med en gruppe studenter under fem netter i 1966. Han hevdet å ha hørt flerstemmig korsang i kirken, som han tidfestet til år 1280. Medbøe mente også å ha hørt skritt fra treforiet. Dette medførte mye medieoppmerksomhet.

	=== 1971: Anna Elisabeth Westerlund ===		===1971: Anna Elisabeth Westerlund===
	Anna E. Westerlund, som var kjent som "klarsynt", overnattet i Nidarosdomen i 1971. Hun fortalte at et område ved siden av et alter i kirken ga henne ''"en veldig uhygge"'', og mente at dette var et sted der spøkeriet var aktivt. Hun forsøkte å gå opp en trapp ved siden av det aktuelle alteret, men opplevde at noe holdt foten hennes fast og fikk en kraftig smerte i hoften. Westerlund hevdet også å ha sett gjenferdet, som hadde et tau i hånden. Da fikk hun ''"en veldig kvelningsfornemmelse, akkurat som jeg skulle være strupa av et tau. Det var så vidt at jeg klarte å puste".''		Anna E. Westerlund, som var kjent som "klarsynt", overnattet i Nidarosdomen i 1971. Hun fortalte at et område ved siden av et alter i kirken ga henne ''"en veldig uhygge"'', og mente at dette var et sted der spøkeriet var aktivt. Hun forsøkte å gå opp en trapp ved siden av det aktuelle alteret, men opplevde at noe holdt foten hennes fast og fikk en kraftig smerte i hoften. Westerlund hevdet også å ha sett gjenferdet, som hadde et tau i hånden. Da fikk hun ''"en veldig kvelningsfornemmelse, akkurat som jeg skulle være strupa av et tau. Det var så vidt at jeg klarte å puste".''

	== Kilder og eksternt stoff ==		==Kilder og eksternt stoff ==

	* Elisabeth Hægeland Reynolds: ''Mysteriet om munken i Nidaros'', [https://medium.no/paranormale-fenomener/mysteriet-om-munken-i-nidaros/ artikkel på medium.no]		* Elisabeth Hægeland Reynolds: ''Mysteriet om munken i Nidaros'', [https://medium.no/paranormale-fenomener/mysteriet-om-munken-i-nidaros/ artikkel på medium.no]
	* NRK Radio: [https://radio.nrk.no/podkast/mysterier_fra_norge/l_c7943003-d0f7-49d4-9430-03d0f789d459 Munken i Nidarosdomen]		*NRK Radio: [https://radio.nrk.no/podkast/mysterier_fra_norge/l_c7943003-d0f7-49d4-9430-03d0f789d459 Munken i Nidarosdomen]
	* NRK Nett-TV: [https://tv.nrk.no/se?v=FUHA01009371 Streiftog i grenseland] (Avsnittet om spøkelser, sendt 1971)		*NRK Nett-TV: [https://tv.nrk.no/se?v=FUHA01009371 Streiftog i grenseland] (Avsnittet om spøkelser, sendt 1971)
	* Nesset, Sigmund: Jon Medbøe i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 1. mars 2024 fra <nowiki>https://nbl.snl.no/Jon_Medb%C3%B8e</nowiki>		*Nesset, Sigmund: Jon Medbøe i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 1. mars 2024 fra <nowiki>https://nbl.snl.no/Jon_Medb%C3%B8e</nowiki>
	* Alver, Bente Gullveig: Anna Elisabeth Westerlund i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 1. mars 2024 fra <nowiki>https://nbl.snl.no/Anna_Elisabeth_Westerlund</nowiki>		*Alver, Bente Gullveig: Anna Elisabeth Westerlund i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 1. mars 2024 fra <nowiki>https://nbl.snl.no/Anna_Elisabeth_Westerlund</nowiki>
	* ''Aftenposten 1930.08.02''. (Side 5) {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19300802_71_392_3}}.		*''Aftenposten 1930.08.02''. (Side 5) {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19300802_71_392_3}}.
	* ''Arbeiderbladet 1966.03.08''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19660308_1_56_1}}.		*''Arbeiderbladet 1966.03.08''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19660308_1_56_1}}.
	* Grambo, Ronald. ''Gjester fra graven''. Utg. Ex Libris. 1991. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009073101183}}.		*Grambo, Ronald. ''Gjester fra graven''. Utg. Ex Libris. 1991. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009073101183}}.
	* Vatten, Ingeborg Åsen. ''Frå fjell til fjord''. Utg. Rune. 1977. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016090848231}}.		*Vatten, Ingeborg Åsen. ''Frå fjell til fjord''. Utg. Rune. 1977. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016090848231}}.
	* Leinum, Anne Synnøve. ''Våkenetter''. Utg. Midt Norge forl.. 2000. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017070307044}}.		*Leinum, Anne Synnøve. ''Våkenetter''. Utg. Midt Norge forl.. 2000. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017070307044}}.

	[[Kategori:Trondheim kommune]]		[[Kategori:Trondheim kommune]]