Munkholmen - Sideversjonshistorikk

Janes: /* Kloster og kirke */

2026-05-06T10:51:41Z

Kloster og kirke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mai 2026 kl. 10:51
Linje 14:		Linje 14:
	{{Utdypende artikkel\|Nidarholm kloster}} Engelske kilder forteller at det først var [[Knud den store]] som fikk opprettet et kloster med munker her rundt [[1029]]. Norske og islandske kilder nevner [[Magnus Berrføtt]]s [[lendmann]] [[Sigurd Ullstreng]] fra Viggja i Skaun som grunnlegger av [[Nidarholm kloster]] på begynnelsen av [[1100-tallet]] (1105). Klosteret tilhørte [[Cluniacensere\|Cluniacenserordenen]], en gren av den [[Benediktinerordenen\|benediktinske]] klosterorden, oppkalt etter klostret i Cluny, som fra sin stiftelse i 909 var direkte underlagt paven og dermed beskyttet mod overgrep fra lensherrer og biskoper. Klosteret var viet St. Benedikt og St. Laurentius.		{{Utdypende artikkel\|Nidarholm kloster}} Engelske kilder forteller at det først var [[Knud den store]] som fikk opprettet et kloster med munker her rundt [[1029]]. Norske og islandske kilder nevner [[Magnus Berrføtt]]s [[lendmann]] [[Sigurd Ullstreng]] fra Viggja i Skaun som grunnlegger av [[Nidarholm kloster]] på begynnelsen av [[1100-tallet]] (1105). Klosteret tilhørte [[Cluniacensere\|Cluniacenserordenen]], en gren av den [[Benediktinerordenen\|benediktinske]] klosterorden, oppkalt etter klostret i Cluny, som fra sin stiftelse i 909 var direkte underlagt paven og dermed beskyttet mod overgrep fra lensherrer og biskoper. Klosteret var viet St. Benedikt og St. Laurentius.

	[[Magnus Blinde]] satt her i årene 1135–1137 og ble også som den eneste konge viet til munk ved klosteret. På Haakon Haakonsens tid var den bekjente ~~Rita Bjørn~~ abbed her. Som venn av hertug Skule var han involvert i flere intriger, og var også den som fikk satt klosteret i gjeld.		[[Magnus Blinde]] satt her i årene 1135–1137 og ble også som den eneste konge viet til munk ved klosteret. På Haakon Haakonsens tid var den bekjente Ritabjørn abbed her. Som venn av hertug Skule var han involvert i flere intriger, og var også den som fikk satt klosteret i gjeld.

	Klosterkirken bygd etter brannen i 1210 lå omtrent midt på holmen der fangetårnet senere kom. Selve klosterbygningen lå der kommandantboligen senere ble bygd.		Klosterkirken bygd etter brannen i 1210 lå omtrent midt på holmen der fangetårnet senere kom. Selve klosterbygningen lå der kommandantboligen senere ble bygd.

Janes: /* Kloster og kirke */

2026-05-06T10:49:30Z

Kloster og kirke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mai 2026 kl. 10:49
Linje 14:		Linje 14:
	{{Utdypende artikkel\|Nidarholm kloster}} Engelske kilder forteller at det først var [[Knud den store]] som fikk opprettet et kloster med munker her rundt [[1029]]. Norske og islandske kilder nevner [[Magnus Berrføtt]]s [[lendmann]] [[Sigurd Ullstreng]] fra Viggja i Skaun som grunnlegger av [[Nidarholm kloster]] på begynnelsen av [[1100-tallet]] (1105). Klosteret tilhørte [[Cluniacensere\|Cluniacenserordenen]], en gren av den [[Benediktinerordenen\|benediktinske]] klosterorden, oppkalt etter klostret i Cluny, som fra sin stiftelse i 909 var direkte underlagt paven og dermed beskyttet mod overgrep fra lensherrer og biskoper. Klosteret var viet St. Benedikt og St. Laurentius.		{{Utdypende artikkel\|Nidarholm kloster}} Engelske kilder forteller at det først var [[Knud den store]] som fikk opprettet et kloster med munker her rundt [[1029]]. Norske og islandske kilder nevner [[Magnus Berrføtt]]s [[lendmann]] [[Sigurd Ullstreng]] fra Viggja i Skaun som grunnlegger av [[Nidarholm kloster]] på begynnelsen av [[1100-tallet]] (1105). Klosteret tilhørte [[Cluniacensere\|Cluniacenserordenen]], en gren av den [[Benediktinerordenen\|benediktinske]] klosterorden, oppkalt etter klostret i Cluny, som fra sin stiftelse i 909 var direkte underlagt paven og dermed beskyttet mod overgrep fra lensherrer og biskoper. Klosteret var viet St. Benedikt og St. Laurentius.

	[[Magnus Blinde]] satt her i årene 1135–1137 og ble også viet til munk ved klosteret. På Haakon Haakonsens tid var den bekjente Rita Bjørn abbed her. Som venn av hertug Skule var han involvert i flere intriger, og var også den som fikk satt klosteret i gjeld.		[[Magnus Blinde]] satt her i årene 1135–1137 og ble også som den eneste konge viet til munk ved klosteret. På Haakon Haakonsens tid var den bekjente Rita Bjørn abbed her. Som venn av hertug Skule var han involvert i flere intriger, og var også den som fikk satt klosteret i gjeld.

	Klosterkirken bygd etter brannen i 1210 lå omtrent midt på holmen der fangetårnet senere kom. Selve klosterbygningen lå der kommandantboligen senere ble bygd.		Klosterkirken bygd etter brannen i 1210 lå omtrent midt på holmen der fangetårnet senere kom. Selve klosterbygningen lå der kommandantboligen senere ble bygd.

Janes: /* Munkholmen festning */

2026-03-11T12:13:29Z

Munkholmen festning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mar. 2026 kl. 12:13
Linje 31:		Linje 31:
	Under den svenske beleiringen av Trondheim i 1658 ble Munkholmen inntatt og kanonsatt av svenskene. Kong Christian V besluttet kort tid etter å oppføre en festning på Munkholmen under ledelse av [[Willem Coucheron]]. Det ble da bygd som et fullstendig rundt fort. Kommandantboligen ble da oppført. Vi hører om at en gullsmed ved navn Jæger i 1659 skjenker kalk og disk til en festningskirke her så vi kan anta at det ble bygd en liten kapellkirke her for fangene. Allerede i 1690 fikk festningen et endret utseende. Det ble oppført murer med spisse vinkler. Et utseende som ble beholdt til 1848. Etter det endret den form slik den er i dag.		Under den svenske beleiringen av Trondheim i 1658 ble Munkholmen inntatt og kanonsatt av svenskene. Kong Christian V besluttet kort tid etter å oppføre en festning på Munkholmen under ledelse av [[Willem Coucheron]]. Det ble da bygd som et fullstendig rundt fort. Kommandantboligen ble da oppført. Vi hører om at en gullsmed ved navn Jæger i 1659 skjenker kalk og disk til en festningskirke her så vi kan anta at det ble bygd en liten kapellkirke her for fangene. Allerede i 1690 fikk festningen et endret utseende. Det ble oppført murer med spisse vinkler. Et utseende som ble beholdt til 1848. Etter det endret den form slik den er i dag.

	Omtrent på samme tid ble Griffenfeldts fengselscelle i ~~tredje~~ etasje i tårnet revet for å gjøre plass til et kruttmagasin. Det var et skjebnesvangert inngrep som fjernet sporene av det gamle og som kruttmagasin fungerte det ikke på grunn av et fuktig miljø.		Omtrent på samme tid ble Griffenfeldts fengselscelle i andre etasje i tårnet revet for å gjøre plass til et kruttmagasin. Det var et skjebnesvangert inngrep som fjernet sporene av det gamle og som kruttmagasin fungerte det ikke på grunn av et fuktig miljø.

	Festningen hadde egen ferskvannsbrønn, og det var bare på ett sted det kunne legges til med båt, slik at den i praksis var uinntakelig. Festningen (garnisonen) kunne ved behov innkvartere en besetning på rundt 450 mann, men bestod til daglig av 15 mann. Forsvarsanlegget bestod av 8 navnsatte batterier (kanonstillinger) og en kurtin (voll) som vi kan se av et kart fra 1780. Rundt 60 kanoner var utplassert her. Hovedsaklig var festningen ferdigbygd rundt 1790.		Festningen hadde egen ferskvannsbrønn, og det var bare på ett sted det kunne legges til med båt, slik at den i praksis var uinntakelig. Festningen (garnisonen) kunne ved behov innkvartere en besetning på rundt 450 mann, men bestod til daglig av 15 mann. Forsvarsanlegget bestod av 8 navnsatte batterier (kanonstillinger) og en kurtin (voll) som vi kan se av et kart fra 1780. Rundt 60 kanoner var utplassert her. Hovedsaklig var festningen ferdigbygd rundt 1790.

Janes: /* Kloster og kirke */

2026-03-11T12:12:17Z

Kloster og kirke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mar. 2026 kl. 12:12
Linje 16:		Linje 16:
	[[Magnus Blinde]] satt her i årene 1135–1137 og ble også viet til munk ved klosteret. På Haakon Haakonsens tid var den bekjente Rita Bjørn abbed her. Som venn av hertug Skule var han involvert i flere intriger, og var også den som fikk satt klosteret i gjeld.		[[Magnus Blinde]] satt her i årene 1135–1137 og ble også viet til munk ved klosteret. På Haakon Haakonsens tid var den bekjente Rita Bjørn abbed her. Som venn av hertug Skule var han involvert i flere intriger, og var også den som fikk satt klosteret i gjeld.

	Klosterkirken bygd etter brannen i 1210 lå omtrent midt på holmen der fangetårnet senere ~~stod~~. Selve klosterbygningen lå der kommandantboligen senere ble bygd.		Klosterkirken bygd etter brannen i 1210 lå omtrent midt på holmen der fangetårnet senere kom. Selve klosterbygningen lå der kommandantboligen senere ble bygd.

	Av et segl bevart i et dokument fra 1280 ser vi at klosteret var bygd på to rotunder, hvorav den ene fins fortsatt. Den ytre rotunden er da den som i seglet er omgitt av fire høye slanke tårn prydet med romanske buer. Klosterets refektorium, dormitorium og konventstue lå trolig over gravkrypten som man inntil nyere tid kunne få øye på der ute. Ovenpå den lå kirken. De siste restene av klosterkirken skal ha blitt fjernet da man begikk det sørgelige feiltrinn å anlegge et kruttmagasin i den gamle rotunden.		Av et segl bevart i et dokument fra 1280 ser vi at klosteret var bygd på to rotunder, hvorav den ene fins fortsatt. Den ytre rotunden er da den som i seglet er omgitt av fire høye slanke tårn prydet med romanske buer. Klosterets refektorium, dormitorium og konventstue lå trolig over gravkrypten som man inntil nyere tid kunne få øye på der ute. Ovenpå den lå kirken. De siste restene av klosterkirken skal ha blitt fjernet da man begikk det sørgelige feiltrinn å anlegge et kruttmagasin i den gamle rotunden.

Janes på 11. mar. 2026 kl. 12:11

2026-03-11T12:11:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mar. 2026 kl. 12:11
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|C11780j Munkholmen sett fra Sverresborg.jpg\|Munkholmen sett fra Sverresborg\|[[Bruker:Olve Utne\|Olve Utne]]\|2014}}		{{thumb\|C11780j Munkholmen sett fra Sverresborg.jpg\|Munkholmen sett fra Sverresborg\|[[Bruker:Olve Utne\|Olve Utne]]\|2014}}
	{{thumb\|85 Trondhjem Munkholmen - no-nb digifoto 20150622 00084 bldsa PK17079.jpg\|Munkholmen\|[[Conrad Alfred Erichsen]]\|1920-åra}}		{{thumb\|85 Trondhjem Munkholmen - no-nb digifoto 20150622 00084 bldsa PK17079.jpg\|Munkholmen\|[[Conrad Alfred Erichsen]]\|1920-åra}}
	'''[[Munkholmen]]''' er en liten øy eller holme som måler omtrent 135 meter i tverrmål, og ligger i [[Trondheimsfjorden]], 1,9 kilometer rett ut for [[Trondheim]]. Holmen er i dag fredet.		'''[[Munkholmen]]''' er en liten øy eller holme som måler omtrent 135 meter i tverrmål, og ligger i [[Trondheimsfjorden]], ca. 1,9 kilometer rett ut for [[Trondheim]]. Holmen er i dag fredet.

	I [[vikingtiden]] lå det et rettersted her hvor hodene til [[Håkon Sigurdsson\|Håkon jarl]] og trellen [[Tormod Kark\|Kark]] ble plassert på staker i [[995]].		I [[vikingtiden]] lå det et rettersted her hvor hodene til [[Håkon Sigurdsson\|Håkon jarl]] og trellen [[Tormod Kark\|Kark]] ble plassert på staker i [[995]].

	Senest omkring 1105 ble [[Nidarholm kloster]] anlagt her. Et segl fra 1200-tallet viser et bilde av ~~klosterkirken~~.		Senest omkring 1105 ble [[Nidarholm kloster]] anlagt her. Et segl fra 1200-tallet viser et bilde av en klosterkirke med spir.

	Munkholmen ble på 1600- og 1700-tallet brukt som festning, slaveri, sikrings- og korreksjonsanstalt. Det var fengsel for politiske statsfanger frem til 1850. Blant disse fantes både grever, baroner, hoffjunkere, offiserer og kammerjunkere.		Munkholmen ble på 1600- og 1700-tallet brukt som festning, slaveri, sikrings- og korreksjonsanstalt. Det var fengsel for politiske statsfanger frem til 1850. Blant disse fantes både grever, baroner, hoffjunkere, offiserer og kammerjunkere.

Janes på 28. feb. 2026 kl. 17:55

2026-02-28T17:55:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. feb. 2026 kl. 17:55
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Munkholmen]]''' er en liten øy eller holme som måler omtrent 135 meter i tverrmål, og ligger i [[Trondheimsfjorden]], 1,9 kilometer rett ut for [[Trondheim]]. Holmen er i dag fredet.		'''[[Munkholmen]]''' er en liten øy eller holme som måler omtrent 135 meter i tverrmål, og ligger i [[Trondheimsfjorden]], 1,9 kilometer rett ut for [[Trondheim]]. Holmen er i dag fredet.

	I [[vikingtiden]] lå det et rettersted ~~på holmen, og~~ hodene til [[Håkon Sigurdsson\|Håkon jarl]] og trellen [[Tormod Kark\|Kark]] ble plassert på staker ~~her~~ i [[995]].		I [[vikingtiden]] lå det et rettersted her hvor hodene til [[Håkon Sigurdsson\|Håkon jarl]] og trellen [[Tormod Kark\|Kark]] ble plassert på staker i [[995]].

	Senest omkring 1105 ble [[Nidarholm kloster]] anlagt her. Et segl fra 1200-tallet viser et bilde av klosterkirken.		Senest omkring 1105 ble [[Nidarholm kloster]] anlagt her. Et segl fra 1200-tallet viser et bilde av klosterkirken.

Janes: /* Munkholmen festning */

2026-02-10T21:53:20Z

Munkholmen festning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2026 kl. 21:53
Linje 29:		Linje 29:
	[[Fil:No-nb digibok 2014091028002 0055 1.jpg\|miniatyr\|399x399pk\|"Munkholm fæstning" fra boka "Norsk Prospect-Samling" av P. F. Wergmann, utgitt 1833-1836.]]		[[Fil:No-nb digibok 2014091028002 0055 1.jpg\|miniatyr\|399x399pk\|"Munkholm fæstning" fra boka "Norsk Prospect-Samling" av P. F. Wergmann, utgitt 1833-1836.]]
	{{thumb\|Munkholmen, Sør-Trøndelag - Riksantikvaren-T324 02 0047.jpg\|Militære bygninger på Munkholmen\|[[Francis Bull]]/[[Riksantikvaren]]\|1905}}		{{thumb\|Munkholmen, Sør-Trøndelag - Riksantikvaren-T324 02 0047.jpg\|Militære bygninger på Munkholmen\|[[Francis Bull]]/[[Riksantikvaren]]\|1905}}
	Under den svenske beleiringen av Trondheim i 1658 ble Munkholmen inntatt og kanonsatt av svenskene. Kong Christian V besluttet kort tid etter å oppføre en festning på Munkholmen under ledelse av [[Willem Coucheron]]. Det ble da bygd som et fullstendig rundt fort. Kommandantboligen ble da oppført. Vi hører om at en gullsmed ved navn Jæger skjenker kalk og disk til ~~festningskirken~~ så vi kan anta at ~~detble~~ bygd en liten kapellkirke her for fangene. Allerede i 1690 fikk festningen et endret utseende. Det ble oppført murer med spisse vinkler. Et utseende som ble beholdt til 1848. Etter det endret den form slik den er i dag.		Under den svenske beleiringen av Trondheim i 1658 ble Munkholmen inntatt og kanonsatt av svenskene. Kong Christian V besluttet kort tid etter å oppføre en festning på Munkholmen under ledelse av [[Willem Coucheron]]. Det ble da bygd som et fullstendig rundt fort. Kommandantboligen ble da oppført. Vi hører om at en gullsmed ved navn Jæger i 1659 skjenker kalk og disk til en festningskirke her så vi kan anta at det ble bygd en liten kapellkirke her for fangene. Allerede i 1690 fikk festningen et endret utseende. Det ble oppført murer med spisse vinkler. Et utseende som ble beholdt til 1848. Etter det endret den form slik den er i dag.

	Omtrent på samme tid ble Griffenfeldts fengselscelle i tredje etasje i tårnet revet for å gjøre plass til et kruttmagasin. Det var et skjebnesvangert inngrep som fjernet sporene av det gamle og som kruttmagasin fungerte det ikke på grunn av et fuktig miljø.		Omtrent på samme tid ble Griffenfeldts fengselscelle i tredje etasje i tårnet revet for å gjøre plass til et kruttmagasin. Det var et skjebnesvangert inngrep som fjernet sporene av det gamle og som kruttmagasin fungerte det ikke på grunn av et fuktig miljø.

Janes: /* Munkholmen festning */

2026-02-10T21:52:17Z

Munkholmen festning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2026 kl. 21:52
Linje 29:		Linje 29:
	[[Fil:No-nb digibok 2014091028002 0055 1.jpg\|miniatyr\|399x399pk\|"Munkholm fæstning" fra boka "Norsk Prospect-Samling" av P. F. Wergmann, utgitt 1833-1836.]]		[[Fil:No-nb digibok 2014091028002 0055 1.jpg\|miniatyr\|399x399pk\|"Munkholm fæstning" fra boka "Norsk Prospect-Samling" av P. F. Wergmann, utgitt 1833-1836.]]
	{{thumb\|Munkholmen, Sør-Trøndelag - Riksantikvaren-T324 02 0047.jpg\|Militære bygninger på Munkholmen\|[[Francis Bull]]/[[Riksantikvaren]]\|1905}}		{{thumb\|Munkholmen, Sør-Trøndelag - Riksantikvaren-T324 02 0047.jpg\|Militære bygninger på Munkholmen\|[[Francis Bull]]/[[Riksantikvaren]]\|1905}}
	Under den svenske beleiringen av Trondheim i 1658 ble Munkholmen inntatt og kanonsatt av svenskene. Kong Christian V besluttet kort tid etter å oppføre en festning på Munkholmen under ledelse av [[Willem Coucheron]]. Det ble da bygd som et fullstendig rundt fort. Kommandantboligen ble da oppført. Allerede i 1690 fikk festningen et endret utseende. Det ble oppført murer med spisse vinkler. Et utseende som ble beholdt til 1848. Etter det endret den form slik den er i dag.		Under den svenske beleiringen av Trondheim i 1658 ble Munkholmen inntatt og kanonsatt av svenskene. Kong Christian V besluttet kort tid etter å oppføre en festning på Munkholmen under ledelse av [[Willem Coucheron]]. Det ble da bygd som et fullstendig rundt fort. Kommandantboligen ble da oppført. Vi hører om at en gullsmed ved navn Jæger skjenker kalk og disk til festningskirken så vi kan anta at detble bygd en liten kapellkirke her for fangene. Allerede i 1690 fikk festningen et endret utseende. Det ble oppført murer med spisse vinkler. Et utseende som ble beholdt til 1848. Etter det endret den form slik den er i dag.

	Omtrent på samme tid ble Griffenfeldts fengselscelle i tredje etasje i tårnet revet for å gjøre plass til et kruttmagasin. Det var et skjebnesvangert inngrep som fjernet sporene av det gamle og som kruttmagasin fungerte det ikke på grunn av et fuktig miljø.		Omtrent på samme tid ble Griffenfeldts fengselscelle i tredje etasje i tårnet revet for å gjøre plass til et kruttmagasin. Det var et skjebnesvangert inngrep som fjernet sporene av det gamle og som kruttmagasin fungerte det ikke på grunn av et fuktig miljø.

Aslak Kittelsen på 27. jan. 2026 kl. 09:25

2026-01-27T09:25:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jan. 2026 kl. 09:25
Linje 12:		Linje 12:

	== Kloster og kirke ==		== Kloster og kirke ==
	{{Utdypende artikkel\|Nidarholm kloster}} Engelske kilder forteller at det først var [[Knud den store]] som fikk opprettet et kloster med munker her rundt [[1029]]. Norske og islandske kilder nevner [[Magnus Berrføtt]]s [[lendmann]] [[Sigurd Ullstreng]] fra Viggja i Skaun som grunnlegger av [[Nidarholm kloster]] på begynnelsen av [[1100-tallet]]. (1105). Klosteret tilhørte [[Cluniacensere\|Cluniacenserordenen]], en gren av den [[Benediktinerordenen\|benediktinske]] klosterorden, oppkalt etter klostret i Cluny, som fra sin stiftelse i 909 var direkte underlagt paven og dermed beskyttet mod overgrep fra lensherrer og biskoper. Klosteret var viet St. Benedikt og St. Laurentius.		{{Utdypende artikkel\|Nidarholm kloster}} Engelske kilder forteller at det først var [[Knud den store]] som fikk opprettet et kloster med munker her rundt [[1029]]. Norske og islandske kilder nevner [[Magnus Berrføtt]]s [[lendmann]] [[Sigurd Ullstreng]] fra Viggja i Skaun som grunnlegger av [[Nidarholm kloster]] på begynnelsen av [[1100-tallet]] (1105). Klosteret tilhørte [[Cluniacensere\|Cluniacenserordenen]], en gren av den [[Benediktinerordenen\|benediktinske]] klosterorden, oppkalt etter klostret i Cluny, som fra sin stiftelse i 909 var direkte underlagt paven og dermed beskyttet mod overgrep fra lensherrer og biskoper. Klosteret var viet St. Benedikt og St. Laurentius.

	[[Magnus Blinde]] satt her i årene 1135–1137 og ble også viet til munk ved klosteret. På Haakon Haakonsens tid var den bekjente Rita Bjørn abbed her. Som venn av hertug Skule var han involvert i flere intriger, og var også den som fikk satt klosteret i gjeld.		[[Magnus Blinde]] satt her i årene 1135–1137 og ble også viet til munk ved klosteret. På Haakon Haakonsens tid var den bekjente Rita Bjørn abbed her. Som venn av hertug Skule var han involvert i flere intriger, og var også den som fikk satt klosteret i gjeld.
Linje 33:		Linje 33:
	Omtrent på samme tid ble Griffenfeldts fengselscelle i tredje etasje i tårnet revet for å gjøre plass til et kruttmagasin. Det var et skjebnesvangert inngrep som fjernet sporene av det gamle og som kruttmagasin fungerte det ikke på grunn av et fuktig miljø.		Omtrent på samme tid ble Griffenfeldts fengselscelle i tredje etasje i tårnet revet for å gjøre plass til et kruttmagasin. Det var et skjebnesvangert inngrep som fjernet sporene av det gamle og som kruttmagasin fungerte det ikke på grunn av et fuktig miljø.

	Festningen hadde egen ferskvannsbrønn, og det var bare på ett sted det kunne legges til med båt, slik at den i praksis var uinntakelig. Festningen (garnisonen) kunne ved behov innkvartere en besetning på rundt 450 mann, men bestod til daglig av 15 mann. Forsvarsanlegget bestod av 8 navnsatte batterier (kanonstillinger) og en kurtin (voll) som vi kan se av et kart fra 1780. Rundt 60 kanoner var utplassert her. Hovedsaklig var festningen ~~ferdig bygd~~ rundt 1790.		Festningen hadde egen ferskvannsbrønn, og det var bare på ett sted det kunne legges til med båt, slik at den i praksis var uinntakelig. Festningen (garnisonen) kunne ved behov innkvartere en besetning på rundt 450 mann, men bestod til daglig av 15 mann. Forsvarsanlegget bestod av 8 navnsatte batterier (kanonstillinger) og en kurtin (voll) som vi kan se av et kart fra 1780. Rundt 60 kanoner var utplassert her. Hovedsaklig var festningen ferdigbygd rundt 1790.

	I 1798 ble et fyr satt i drift på holmen som alltid skulle lyse når det var mørkt. Det var finansiert av tukthuset. Fyret ble helt ombygd i 1840. I 1898 ble fyret erstattet av en fyrlampe.		I 1798 ble et fyr satt i drift på holmen som alltid skulle lyse når det var mørkt. Det var finansiert av tukthuset. Fyret ble helt ombygd i 1840. I 1898 ble fyret erstattet av en fyrlampe.

Janes: /* Munkholmen festning */

2026-01-26T17:43:35Z

Munkholmen festning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jan. 2026 kl. 17:43
Linje 39:		Linje 39:
	I 1810 under krigsårene ble det utplassert en signaltjeneste for å observere, motta og besvare signaler.		I 1810 under krigsårene ble det utplassert en signaltjeneste for å observere, motta og besvare signaler.

	Festningsverkene ble fra 1824 ombygd til et sjøfort. Arbeidet gikk svært sent og etter 10 år var enda lite gjort. De to meter tykke murene som omgir holmen ble oppført i 1849. Munkholmen var bemannet og bestykket så sent som under [[andre verdenskrig]], da tyskerne hadde kanonstillinger her.		Festningsverkene ble fra 1824 ombygd til et sjøfort. Arbeidet gikk svært sent og etter 10 år var enda lite gjort. De to meter tykke murene som omgir holmen nå ble oppført i 1849. Munkholmen var bemannet og bestykket så sent som under [[andre verdenskrig]], da tyskerne hadde kanonstillinger her.

	=== Kommandanter ===		=== Kommandanter ===