Murukleiven - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: korr.

2024-11-20T11:40:44Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. nov. 2024 kl. 11:40
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Murukleiven\|Tov Johannesen Murukleiv]]''', kalt ~~"Murukleiven"~~, var fra [[Telemark]]. Han var i sin samtid en kjent stortyv, og det går fortsatt historier om Murukleiven i Heddal og distriktet rundt.</onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Murukleiven\|Tov Johannesen Murukleiv]]''', kalt «Murukleiven», var fra [[Telemark]]. Han var i sin samtid en kjent stortyv, og det går fortsatt historier om Murukleiven i Heddal og distriktet rundt.</onlyinclude>

	== Bakgrunn og familien ==		== Bakgrunn og familien ==
Linje 15:		Linje 15:
	Det finnes en rekke rettsmateriale etter Murukleivens tyverier, og i avhør forklarte han selv at han hadde stjålet smykker, skjerf, klær, penger, geværer og fioliner.		Det finnes en rekke rettsmateriale etter Murukleivens tyverier, og i avhør forklarte han selv at han hadde stjålet smykker, skjerf, klær, penger, geværer og fioliner.

	I januar 1810 ble Murukleiven igjen tatt til fange, men også denne gangen rømmer han. Han klarte å file over bolten som holdt håndjernene sammen. Ved påsketider samme år arresteres han på nytt, men klarer å flykte. Myndighetene var lei av Murukleivens tyverier og rømninger, og rett etter nyttår 1812 startet ~~rettsak~~ mot Murukleiven og hans medsammensvorne ved [[Nedre Telemark sorenskriveri]]. ~~Rettsaken~~ pågikk uten Murukleiven og han ble dømt til å arbeide i jern på livstid.		I januar 1810 ble Murukleiven igjen tatt til fange, men også denne gangen rømmer han. Han klarte å file over bolten som holdt håndjernene sammen. Ved påsketider samme år arresteres han på nytt, men klarer å flykte. Myndighetene var lei av Murukleivens tyverier og rømninger, og rett etter nyttår 1812 startet rettssak mot Murukleiven og hans medsammensvorne ved [[Nedre Telemark sorenskriveri]]. Rettssaken pågikk uten Murukleiven, og han ble dømt til å arbeide i jern på livstid.

	Våren 1813 ble Murukleiven arrestert i Heddal, igjen rømmer han. Det samme skjer sommeren 1814, og i august er han igjen på frifot.		Våren 1813 ble Murukleiven arrestert i Heddal, igjen rømmer han. Det samme skjer sommeren 1814, og i august er han igjen på frifot.

Cnyborg på 2. apr. 2024 kl. 12:21

2024-04-02T12:21:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. apr. 2024 kl. 12:21
Linje 44:		Linje 44:
	{{F1}}		{{F1}}
	{{bm}}		{{bm}}
			{{DEFAULTSORT:Murukleiv, Tov Johannesen}}

Serina Johansson: Endret lenke

2019-01-25T15:16:43Z

Endret lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2019 kl. 15:16
Linje 30:		Linje 30:
	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	*Tov Murukleiv - soldat, desertør og stortyv i en urolig tid i Europa av Kjell Kleivane i Notodden historielag: Årsskrift 2014.		*Tov Murukleiv - soldat, desertør og stortyv i en urolig tid i Europa av Kjell Kleivane i Notodden historielag: Årsskrift 2014.
	*[~~http~~://www.arkivverket.no/~~arkivverket~~/~~Arkivverket/Kongsberg/Smakebiter~~-~~fra~~-~~arkivene/Grunnlovsjubileet~~/~~Mestertyven~~-~~Tov~~-~~Murukleiv Nettutstilling~~ om Murukleiven på ~~Statsarkivet i Kongsbergs~~ nettsider]		*[https://www.arkivverket.no/utforsk-arkivene/forbrytelse-og-straff/mestertyven-tov-murukleiv?q=murukleiven Artikkel om Murukleiven på Arkivverkets nettsider]
	*[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7932&idx_id=7932&uid=ny&idx_side=-129 Murukleiven begravd i Heddal 20. oktober 1814: ministerialbok for Heddal nr. 4, folio 202a.]		*[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7932&idx_id=7932&uid=ny&idx_side=-129 Murukleiven begravd i Heddal 20. oktober 1814: ministerialbok for Heddal nr. 4, folio 202a.]
	*[http://www.arkivportalen.no/side/arkiv/detaljer?arkivId=no-a1450-04000000000551 Bratsberg Len og Amt, Ha - Journalsaker, eske nr. 311 og 312, arkivet er på Statsarkivet i Kongsberg og katalog er tilgjengelig på Arkivportalen]		*[http://www.arkivportalen.no/side/arkiv/detaljer?arkivId=no-a1450-04000000000551 Bratsberg Len og Amt, Ha - Journalsaker, eske nr. 311 og 312, arkivet er på Statsarkivet i Kongsberg og katalog er tilgjengelig på Arkivportalen]

Hans P. Hosar: /* Drapet på Murukleiven */ endring av navn på offiser

2018-03-22T08:22:08Z

Drapet på Murukleiven: endring av navn på offiser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mar. 2018 kl. 08:22
Linje 22:		Linje 22:
	Høsten 1814 ble Murukleiven igjen observert i Heddal. Lensmannen tok da med seg en flokk og fant Murukleiven hos broren sin, på plassen Turkelia. Natt til 5. oktober omringet de plassen, og huset ble også stormet. I uroen som fulgte ble Murukleiven slått i hjel med en børsekolbe.		Høsten 1814 ble Murukleiven igjen observert i Heddal. Lensmannen tok da med seg en flokk og fant Murukleiven hos broren sin, på plassen Turkelia. Natt til 5. oktober omringet de plassen, og huset ble også stormet. I uroen som fulgte ble Murukleiven slått i hjel med en børsekolbe.

	~~General~~ von Oppen, ~~tidligere kaptein~~ for det Tinnske jegerkompani, ~~sendt~~ forslag til amtmannen i Bratsberg om hvordan begravelsen skulle foregå; først skulle lensmannen komme til hest, deretter liket i en svartmalt kiste. På denne skulle det være reist en galge med ihengende strikk. Oppen fikk imidlertid ikke gehør for forslaget sitt. Amtmannen manet om at begravelsen skulle foregå i den største stillhet, og i kristen jord. Den 20. oktober 1814 ble Murukleiven begravd i Heddal kirke. I etterkant av begravelsen sendte sogneprest i Heddal, [[Johannes Crøger]], inn brev til amtmannen i [[Bratsberg amt\|Bratsberg]]. Her opplyste han at Murukleiven hadde blitt begravd på fattigkassens regning og at han hadde blitt gravlagt ved inngangen til den nye kirkegården. På graven hadde Crøger fått satt opp en sort tavle festet på en stolpe. På tavlen stod det skrevet:		En offiser von Oppen, trolig major [[Friderich Anton Hartvig von Oppen\|Friderich A.H. von Oppen]] som hadde vært sjef for det [[Tinnske jegerkompani]], sendte forslag til amtmannen i Bratsberg om hvordan begravelsen skulle foregå; først skulle lensmannen komme til hest, deretter liket i en svartmalt kiste. På denne skulle det være reist en galge med ihengende strikk. Oppen fikk imidlertid ikke gehør for forslaget sitt. Amtmannen manet om at begravelsen skulle foregå i den største stillhet, og i kristen jord. Den 20. oktober 1814 ble Murukleiven begravd i Heddal kirke. I etterkant av begravelsen sendte sogneprest i Heddal, [[Johannes Crøger]], inn brev til amtmannen i [[Bratsberg amt\|Bratsberg]]. Her opplyste han at Murukleiven hadde blitt begravd på fattigkassens regning og at han hadde blitt gravlagt ved inngangen til den nye kirkegården. På graven hadde Crøger fått satt opp en sort tavle festet på en stolpe. På tavlen stod det skrevet:
	{{sitat\|Banditten Thow Mureklew ligger nu her? Til Hviile for Sig Selv – og til Roe for Mange. Gid - Hans skiændige Liv maatte glemmes snarlig – men Hans gruelige og umenneskelige Død leve længe,		{{sitat\|Banditten Thow Mureklew ligger nu her? Til Hviile for Sig Selv – og til Roe for Mange. Gid - Hans skiændige Liv maatte glemmes snarlig – men Hans gruelige og umenneskelige Død leve længe,
	til Erindring – Smerte – Afskye – og Skræck for Hands gienlevende tallrige Bande som Forbifarer her, og skuer dette varslende i Minde om Hans Ende – og Daad – Hitterdal den 20 Octb. 1814 –.}}		til Erindring – Smerte – Afskye – og Skræck for Hands gienlevende tallrige Bande som Forbifarer her, og skuer dette varslende i Minde om Hans Ende – og Daad – Hitterdal den 20 Octb. 1814 –.}}

Hans P. Hosar: Lenke, onlyinclude, kategori

2018-03-21T06:56:00Z

Lenke, onlyinclude, kategori

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mar. 2018 kl. 06:56
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Murukleiven\|Tov Johannesen Murukleiv]]''', kalt "Murukleiven", var fra [[Telemark]]. Han var i sin samtid en kjent stortyv, og det går fortsatt historier om Murukleiven i Heddal og distriktet rundt.		<onlyinclude>'''[[Murukleiven\|Tov Johannesen Murukleiv]]''', kalt "Murukleiven", var fra [[Telemark]]. Han var i sin samtid en kjent stortyv, og det går fortsatt historier om Murukleiven i Heddal og distriktet rundt.</onlyinclude>

	== Bakgrunn og familien ==		== Bakgrunn og familien ==
	Det finnes flere kilder som angir at Murukleiven skal være født på slutten av 1770-tallet, mest sannsynlig mellom 1776 og 1781 i [[Heddal]]. Foreldrene var Johannes Halvorsen født 1751 i Heddal og Åshild Tovsdatter født 1744 i Sauland sokn i Hjartdal prestegjeld. Når og hvor de giftet seg vet man ikke. Noen sekundærkilder hevder at foreldrene var innflyttere til Heddal, men det stemmer altså ikke. Faren, Johannes Halvorsen, var født på husmannsplassen Nykås under Landsverk i Lisleherad, anneks til Heddal prestegjeld. Murukleiven hadde sju søsken, Halvor født 1774, Gunnhild født i 1778, Ingeborg født i 1780, Aslaug født i 1781 og broren Ole (trolig født i 1782, men ikke innført i kirkeboka). To andre brødre døde tidlig. Hans ble født i 1785 og døde 1793, og John ble født 1789 og død samme år. Alle søsknene er født i Heddal.		<onlyinclude>Det finnes flere kilder som angir at Murukleiven skal være født på slutten av 1770-tallet, mest sannsynlig mellom 1776 og 1781 i [[Heddal]]. Foreldrene var Johannes Halvorsen født 1751 i Heddal og Åshild Tovsdatter født 1744 i Sauland sokn i Hjartdal prestegjeld. Når og hvor de giftet seg vet man ikke. Noen sekundærkilder hevder at foreldrene var innflyttere til Heddal, men det stemmer altså ikke. Faren, Johannes Halvorsen, var født på husmannsplassen Nykås under Landsverk i Lisleherad, anneks til Heddal prestegjeld. Murukleiven hadde sju søsken, Halvor født 1774, Gunnhild født i 1778, Ingeborg født i 1780, Aslaug født i 1781 og broren Ole (trolig født i 1782, men ikke innført i kirkeboka). To andre brødre døde tidlig. Hans ble født i 1785 og døde 1793, og John ble født 1789 og død samme år. Alle søsknene er født i Heddal.</onlyinclude>

	Murukleiven skal ha bodd hjemme hos foreldrene til han ble 15 år. Da tok han tjeneste på ulike gårder i Heddal i seks år og senere også et år i [[Sauland]] i [[Hjartdal]].		Murukleiven skal ha bodd hjemme hos foreldrene til han ble 15 år. Da tok han tjeneste på ulike gårder i Heddal i seks år og senere også et år i [[Sauland]] i [[Hjartdal]].
Linje 10:		Linje 10:
	== Militær karriere ==		== Militær karriere ==
	Tov ble innrullert som menig i 7. musketerkompani i mars 1801 for 8 års tjeneste i det sønnenfjelske gevorbne infanteriregiment. Hjemstedet ble oppgitt å være en husmannsplass under gården Holla i Heddal.		Tov ble innrullert som menig i 7. musketerkompani i mars 1801 for 8 års tjeneste i det sønnenfjelske gevorbne infanteriregiment. Hjemstedet ble oppgitt å være en husmannsplass under gården Holla i Heddal.
	I 1808 rømte Tov og to andre soldater fra regimentet. Det var da forlagt i [[Enningdalen]] nær [[Halden]]. Årsaken til rømningen var at en rekke tyverier som Murukleiven hadde deltatt i i Heddal, var på vei til å bli oppdaget. Etter deserteringen oppholdt Tov seg noen uker i [[Hallingdal]] og [[Numedal]] før han dro tilbake til Heddal. Her ble han oppsporet av lensmannen i Heddal hos foreldrene sine. Tov unnslapp lensmannen og flyktet over til Hallingdal, men der ble han arrestert av lensmannen i Ål. Etter noen uker klarte han å rømme fra arresten og vandret videre til Sauland. I løpet at denne tiden fortsatt han med tyveriene. Våren 1809 ble han arrestert av lensmannen i Hjartdal og transportert tilbake til regimentet sitt i Halden. Murukleiven ble nå dømt ved krigsrett til [[spissrotgang]], og at han skulle betale tilbake verdien av tyvgodset. I mai 1809 ble han ved kongelig resolusjon dømt til å arbeide i jern på [[Fredriksten festning]]. Han flyktet igjen. Nå fortsatte tyveritoktene og han stjal alt fra mat til klær, sølvtøy og andre verdisaker. Murukleiven var også etterlyst som voldsmann fordi han skal ved flere av rømningene ha skadet vaktene.		I 1808 rømte Tov og to andre soldater fra regimentet. Det var da forlagt i [[Enningdalen]] nær [[Halden]]. Årsaken til rømningen var at en rekke tyverier som Murukleiven hadde deltatt i i Heddal, var på vei til å bli oppdaget. Etter deserteringen oppholdt Tov seg noen uker i [[Hallingdal]] og [[Numedal]] før han dro tilbake til Heddal. Her ble han oppsporet av lensmannen i Heddal hos foreldrene sine. Tov unnslapp lensmannen og flyktet over til Hallingdal, men der ble han arrestert av lensmannen i Ål. Etter noen uker klarte han å rømme fra arresten og vandret videre til Sauland. I løpet at denne tiden fortsatt han med tyveriene. Våren 1809 ble han arrestert av lensmannen i Hjartdal og transportert tilbake til regimentet sitt i Halden. Murukleiven ble nå dømt ved krigsrett til [[Leksikon:Spissrotgang\|spissrotgang]], og at han skulle betale tilbake verdien av tyvgodset. I mai 1809 ble han ved kongelig resolusjon dømt til å arbeide i jern på [[Fredriksten festning]]. Han flyktet igjen. Nå fortsatte tyveritoktene og han stjal alt fra mat til klær, sølvtøy og andre verdisaker. Murukleiven var også etterlyst som voldsmann fordi han skal ved flere av rømningene ha skadet vaktene.

	== Tyverivirksomheten ==		== Tyverivirksomheten ==
Linje 41:		Linje 41:
	[[Kategori:Notodden kommune]]		[[Kategori:Notodden kommune]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1814]]		[[Kategori:Dødsfall i 1814]]
			[[Kategori:Kriminalhistorie]]
			{{F1}}
	{{bm}}		{{bm}}

Hans P. Hosar: Korr

2018-03-21T06:38:28Z

Korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mar. 2018 kl. 06:38
Linje 9:		Linje 9:

	== Militær karriere ==		== Militær karriere ==
	Tov ble innrullert som ~~mening~~ i 7. musketerkompani i mars 1801 for 8 års tjeneste i det sønnenfjelske gevorbne infanteriregiment. Hjemstedet ble oppgitt å være en husmannsplass under gården Holla i Heddal.		Tov ble innrullert som menig i 7. musketerkompani i mars 1801 for 8 års tjeneste i det sønnenfjelske gevorbne infanteriregiment. Hjemstedet ble oppgitt å være en husmannsplass under gården Holla i Heddal.
	I 1808 rømte Tov og to andre soldater fra regimentet. Det var da forlagt i [[Enningdalen]] nær [[Halden]]. Årsaken til rømningen var at en rekke tyverier som Murukleiven hadde deltatt i i Heddal, var på vei til å bli oppdaget. Etter deserteringen oppholdt Tov seg noen uker i [[Hallingdal]] og [[Numedal]] før han dro tilbake til Heddal. Her ble han oppsporet av lensmannen i Heddal hos foreldrene sine. Tov unnslapp lensmannen og flyktet over til Hallingdal, men der ble han arrestert av lensmannen i Ål. Etter noen uker klarte han å rømme fra arresten og vandret videre til Sauland. I løpet at denne tiden fortsatt han med tyveriene. Våren 1809 ble han arrestert av lensmannen i Hjartdal og transportert tilbake til regimentet sitt i Halden. Murukleiven ble nå dømt ved krigsrett til [[spissrotgang]], og at han skulle betale tilbake verdien av tyvgodset. I mai 1809 ble han ved kongelig resolusjon dømt til å arbeide i jern på [[Fredriksten festning]]. Han flyktet igjen. Nå fortsatte tyveritoktene og han stjal alt fra mat til klær, sølvtøy og andre verdisaker. Murukleiven var også etterlyst som voldsmann fordi han skal ved flere av rømningene ha skadet vaktene.		I 1808 rømte Tov og to andre soldater fra regimentet. Det var da forlagt i [[Enningdalen]] nær [[Halden]]. Årsaken til rømningen var at en rekke tyverier som Murukleiven hadde deltatt i i Heddal, var på vei til å bli oppdaget. Etter deserteringen oppholdt Tov seg noen uker i [[Hallingdal]] og [[Numedal]] før han dro tilbake til Heddal. Her ble han oppsporet av lensmannen i Heddal hos foreldrene sine. Tov unnslapp lensmannen og flyktet over til Hallingdal, men der ble han arrestert av lensmannen i Ål. Etter noen uker klarte han å rømme fra arresten og vandret videre til Sauland. I løpet at denne tiden fortsatt han med tyveriene. Våren 1809 ble han arrestert av lensmannen i Hjartdal og transportert tilbake til regimentet sitt i Halden. Murukleiven ble nå dømt ved krigsrett til [[spissrotgang]], og at han skulle betale tilbake verdien av tyvgodset. I mai 1809 ble han ved kongelig resolusjon dømt til å arbeide i jern på [[Fredriksten festning]]. Han flyktet igjen. Nå fortsatte tyveritoktene og han stjal alt fra mat til klær, sølvtøy og andre verdisaker. Murukleiven var også etterlyst som voldsmann fordi han skal ved flere av rømningene ha skadet vaktene.

Ragnhildkk: /* Drapet på Murukleiven */

2018-03-20T20:52:42Z

Drapet på Murukleiven

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mar. 2018 kl. 20:52
Linje 20:		Linje 20:

	== Drapet på Murukleiven ==		== Drapet på Murukleiven ==
	Høsten 1814 ble Murukleiven igjen observert i Heddal. Lensmannen tok da med seg en flokk og fant Murukleiven hos broren sin, på plassen Turkelia. Natt til 5. oktober omringet de plassen, og huset ble også stormet. I uroen som ~~fuglte~~ ble ~~Murkleiven~~ slått i hjel med en børsekolbe.		Høsten 1814 ble Murukleiven igjen observert i Heddal. Lensmannen tok da med seg en flokk og fant Murukleiven hos broren sin, på plassen Turkelia. Natt til 5. oktober omringet de plassen, og huset ble også stormet. I uroen som fulgte ble Murukleiven slått i hjel med en børsekolbe.

	General von Oppen, tidligere kaptein for det Tinnske jegerkompani, sendt forslag til amtmannen i Bratsberg om hvordan begravelsen skulle foregå; først skulle lensmannen komme til hest, deretter liket i en svartmalt kiste. På denne skulle det være reist en galge med ihengende strikk. Oppen fikk imidlertid ikke gehør for forslaget sitt. Amtmannen manet om at begravelsen skulle foregå i den største stillhet, og i kristen jord. Den 20. oktober 1814 ble Murukleiven begravd i Heddal kirke. I etterkant av begravelsen sendte sogneprest i Heddal, [[Johannes Crøger]], inn brev til amtmannen i [[Bratsberg amt\|Bratsberg]]. Her opplyste han at Murukleiven hadde blitt begravd på fattigkassens regning og at han hadde blitt gravlagt ved inngangen til den nye kirkegården. På graven hadde Crøger fått satt opp en sort tavle festet på en stolpe. På tavlen stod det skrevet:		General von Oppen, tidligere kaptein for det Tinnske jegerkompani, sendt forslag til amtmannen i Bratsberg om hvordan begravelsen skulle foregå; først skulle lensmannen komme til hest, deretter liket i en svartmalt kiste. På denne skulle det være reist en galge med ihengende strikk. Oppen fikk imidlertid ikke gehør for forslaget sitt. Amtmannen manet om at begravelsen skulle foregå i den største stillhet, og i kristen jord. Den 20. oktober 1814 ble Murukleiven begravd i Heddal kirke. I etterkant av begravelsen sendte sogneprest i Heddal, [[Johannes Crøger]], inn brev til amtmannen i [[Bratsberg amt\|Bratsberg]]. Her opplyste han at Murukleiven hadde blitt begravd på fattigkassens regning og at han hadde blitt gravlagt ved inngangen til den nye kirkegården. På graven hadde Crøger fått satt opp en sort tavle festet på en stolpe. På tavlen stod det skrevet:
Linje 26:		Linje 26:
	til Erindring – Smerte – Afskye – og Skræck for Hands gienlevende tallrige Bande som Forbifarer her, og skuer dette varslende i Minde om Hans Ende – og Daad – Hitterdal den 20 Octb. 1814 –.}}		til Erindring – Smerte – Afskye – og Skræck for Hands gienlevende tallrige Bande som Forbifarer her, og skuer dette varslende i Minde om Hans Ende – og Daad – Hitterdal den 20 Octb. 1814 –.}}

	Lensmannen og hans folk ble i februar 1815 stilt for retten og ~~tiltakt~~ for drapet på Murukleiven. Alle ble frikjent fordi Murukleiven skal ha vært en kjent voldsforbryter.		Lensmannen og hans folk ble i februar 1815 stilt for retten og tiltalt for drapet på Murukleiven. Alle ble frikjent fordi Murukleiven skal ha vært en kjent voldsforbryter.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

Ragnhildkk: /* Kilder og litteratur */

2018-03-20T20:51:00Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mar. 2018 kl. 20:51
Linje 32:		Linje 32:
	*[http://www.arkivverket.no/arkivverket/Arkivverket/Kongsberg/Smakebiter-fra-arkivene/Grunnlovsjubileet/Mestertyven-Tov-Murukleiv Nettutstilling om Murukleiven på Statsarkivet i Kongsbergs nettsider]		*[http://www.arkivverket.no/arkivverket/Arkivverket/Kongsberg/Smakebiter-fra-arkivene/Grunnlovsjubileet/Mestertyven-Tov-Murukleiv Nettutstilling om Murukleiven på Statsarkivet i Kongsbergs nettsider]
	*[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7932&idx_id=7932&uid=ny&idx_side=-129 Murukleiven begravd i Heddal 20. oktober 1814: ministerialbok for Heddal nr. 4, folio 202a.]		*[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7932&idx_id=7932&uid=ny&idx_side=-129 Murukleiven begravd i Heddal 20. oktober 1814: ministerialbok for Heddal nr. 4, folio 202a.]
	*[http://www.arkivportalen.no/side/arkiv/detaljer?arkivId=no-a1450-04000000000551 Bratsberg Len og Amt, Ha - Journalsaker, eske nr. 311 og 312, arkivet er på Statsarkivet i Kongsberg og katalog er tilgjengelig på Arkivportalen]		*[http://www.arkivportalen.no/side/arkiv/detaljer?arkivId=no-a1450-04000000000551 Bratsberg Len og Amt, Ha - Journalsaker, eske nr. 311 og 312, arkivet er på Statsarkivet i Kongsberg og katalog er tilgjengelig på Arkivportalen]
			*[http://www.heddalslekt.no/slekt/aner/f2068.htm Murukleivens familie på nettsiden heddalslekt.no]

	== Videre lesning ==		== Videre lesning ==

Ragnhildkk: /* Bakgrunn og familien */

2018-03-20T20:47:45Z

Bakgrunn og familien

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mar. 2018 kl. 20:47
Linje 2:		Linje 2:

	== Bakgrunn og familien ==		== Bakgrunn og familien ==
	Det finnes flere kilder som angir at Murukleiven skal være født på slutten av 1770-tallet, mest sannsynlig i [[Heddal]]. Foreldrene var Johannes Halvorsen født ~~1744~~ og Åshild ~~Torsdatter~~ født ~~1741~~. De var innflyttere til Heddal. ~~Trolig dro de fra den vesle plassen Primkleiv~~ i ~~[[Svartdal]] i [[Seljord]]~~. Murukleiven hadde ~~minst seks~~ søsken, Gunnhild født i 1778, Ingeborg født i 1780, Aslaug født i 1781 og broren Ole (trolig født i 1782, men ikke innført i kirkeboka). To andre brødre døde tidlig. Hans ble født i 1785 og døde 1793, og John ble født 1789 og død samme år. Alle søsknene ~~skal være~~ født i Heddal.		Det finnes flere kilder som angir at Murukleiven skal være født på slutten av 1770-tallet, mest sannsynlig mellom 1776 og 1781 i [[Heddal]]. Foreldrene var Johannes Halvorsen født 1751 i Heddal og Åshild Tovsdatter født 1744 i Sauland sokn i Hjartdal prestegjeld. Når og hvor de giftet seg vet man ikke. Noen sekundærkilder hevder at foreldrene var innflyttere til Heddal, men det stemmer altså ikke. Faren, Johannes Halvorsen, var født på husmannsplassen Nykås under Landsverk i Lisleherad, anneks til Heddal prestegjeld. Murukleiven hadde sju søsken, Halvor født 1774, Gunnhild født i 1778, Ingeborg født i 1780, Aslaug født i 1781 og broren Ole (trolig født i 1782, men ikke innført i kirkeboka). To andre brødre døde tidlig. Hans ble født i 1785 og døde 1793, og John ble født 1789 og død samme år. Alle søsknene er født i Heddal.

	Murukleiven skal ha bodd hjemme hos foreldrene til han ble 15 år. Da tok han tjeneste på ulike gårder i Heddal i seks år og senere også et år i [[Sauland]] i [[Hjartdal]].		Murukleiven skal ha bodd hjemme hos foreldrene til han ble 15 år. Da tok han tjeneste på ulike gårder i Heddal i seks år og senere også et år i [[Sauland]] i [[Hjartdal]].

Olve Utne: {{bm}}

2017-09-04T11:49:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. sep. 2017 kl. 11:49
Linje 40:		Linje 40:
	[[Kategori:Notodden kommune]]		[[Kategori:Notodden kommune]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1814]]		[[Kategori:Dødsfall i 1814]]
			{{bm}}