Musken skole - Sideversjonshistorikk

Siri Iversen: årstall

2025-05-08T12:25:15Z

årstall

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2025 kl. 12:25
Linje 7:		Linje 7:
	Undervisningen startet omkring 1880 i et tømmerhus med skråloft. Skolestua var i første etasje, mens elever fra utkantene av fjorden bodde på loftet og sørget for seg selv. Det var ikke etablert noen formell internatordning i starten. Elevene fyrte i en grue for varme, og levde enkelt<ref>Intervju med Mikal Urheim, 01.05.2015.</ref>.		Undervisningen startet omkring 1880 i et tømmerhus med skråloft. Skolestua var i første etasje, mens elever fra utkantene av fjorden bodde på loftet og sørget for seg selv. Det var ikke etablert noen formell internatordning i starten. Elevene fyrte i en grue for varme, og levde enkelt<ref>Intervju med Mikal Urheim, 01.05.2015.</ref>.

	En av de første lærerne som er kjent ved skolen var [[Ingeborg Eide]] fra Eide på [[Norskia]], som underviste på 1920- og 30-tallet. Hun bodde i et rom ved skolestua og ble kalt «Ingersk» av elevene, en kjælenavnform med samisk språkpreg<ref>Intervju med Mikal Urheim, 01.05.2015.</ref>.		En av de første lærerne som er kjent ved skolen var [[Ingeborg Eide (1886–1951)\|Ingeborg Eide]] fra Eide på [[Norskia]], som underviste på 1920- og 30-tallet. Hun bodde i et rom ved skolestua og ble kalt «Ingersk» av elevene, en kjælenavnform med samisk språkpreg<ref>Intervju med Mikal Urheim, 01.05.2015.</ref>.

	=== Internatordning og utbygging ===		=== Internatordning og utbygging ===
Linje 43:		Linje 43:
	== Lærere ved Musken skole ==		== Lærere ved Musken skole ==

	* [[Ingeborg Eide]] – Født 1886, lærerinne fra Eide på Norskia, aktiv i 1920–30-årene. Eksamen fra Tromsø lærerskole i 1908<ref name=":1">''Norske skolefolk''. Utg. Dreyer. Stavanger. 1952. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014013008082\|side=633}}.</ref>.		* [[Ingeborg Eide (1886–1951)]] – Født 1886, lærerinne fra Eide på Norskia, aktiv i 1920–30-årene. Eksamen fra Tromsø lærerskole i 1908<ref name=":1">''Norske skolefolk''. Utg. Dreyer. Stavanger. 1952. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014013008082\|side=633}}.</ref>.
	* [[Ludvig Drevland Moxnæs]] – Lærer og internatstyrer fra 1938/39, aktiv gjennom krigsårene. Viktig for skolen og lokalmiljøet.		* [[Ludvig Drevland Moxnæs]] – Lærer og internatstyrer fra 1938/39, aktiv gjennom krigsårene. Viktig for skolen og lokalmiljøet.
	* [[Olaf Hoprekstad]] – Født 1902 Balestrand. Eksamen fra Volda lærarskule i 1928<ref name=":1" />. Lærer i Musken, Strømmen og Grunnvoll kretser i Tysfjord 1937-1940. Lærer ved Ballangen 7-delte skole fra 1940.		* [[Olaf Hoprekstad]] – Født 1902 Balestrand. Eksamen fra Volda lærarskule i 1928<ref name=":1" />. Lærer i Musken, Strømmen og Grunnvoll kretser i Tysfjord 1937-1940. Lærer ved Ballangen 7-delte skole fra 1940.

Siri Iversen på 8. mai 2025 kl. 12:05

2025-05-08T12:05:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2025 kl. 12:05
Linje 76:		Linje 76:
	Musken skole har vært en sentral institusjon i det lulesamiske samfunnet i Tysfjord. Den har tjent som et språk- og kulturbevarende senter, og historien om skolen gir innblikk i både fornorsking og revitalisering av samisk identitet. Skolens utvikling og eksistens speiler større nasjonale strømninger i skole- og minoritetspolitikk.		Musken skole har vært en sentral institusjon i det lulesamiske samfunnet i Tysfjord. Den har tjent som et språk- og kulturbevarende senter, og historien om skolen gir innblikk i både fornorsking og revitalisering av samisk identitet. Skolens utvikling og eksistens speiler større nasjonale strømninger i skole- og minoritetspolitikk.

	== Kilder ==		== Kilder og litteratur ==
	<references />		<references />

			* ''Várreskåvlla (fjellskole). I: Skolefokus''. Oslo. 2000. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022101280018_011\|side=20}}.
			* Gælok. Paul: Min skolehistorie. ''I: Årbok for Tysfjord 2024''. Kjøpsvik. 2024. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2025021183123_001\|side=88}}.

	[[Kategori:Hamarøy kommune]]		[[Kategori:Hamarøy kommune]]
	[[Kategori:Tysfjord]]		[[Kategori:Tysfjord]]

Siri Iversen: /* Lærere ved Musken skole */

2025-05-08T11:53:43Z

Lærere ved Musken skole

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2025 kl. 11:53
Linje 51:		Linje 51:
	* [[Kari Pettersen]] – datter av skoleinspektør [[Jens Pettersen]].		* [[Kari Pettersen]] – datter av skoleinspektør [[Jens Pettersen]].
	* [[Viggo Johansen]] (1963-64)<ref>''Årbok for Tysfjord''. 1989, s. 46. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018071381094_001}}.</ref>		* [[Viggo Johansen]] (1963-64)<ref>''Årbok for Tysfjord''. 1989, s. 46. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018071381094_001}}.</ref>
	* Mikal Urheim - Født 1932. Lærer ved Musken skole. Eksamen ved Tromsø lærerskole 1957<ref name=":2" />.		* [[Mikal Urheim]] - Født 1932. Lærer ved Musken skole. Eksamen ved Tromsø lærerskole 1957<ref name=":2" />.
	* [[Kaja Andersen]]		* [[Kaja Andersen]]
	* Kaja Nilsen (senere Kalstad) – lærer i småskolen.		* Kaja Nilsen (senere Kalstad) – lærer i småskolen.

Siri Iversen: /* Lærere ved Musken skole */

2025-05-08T11:52:29Z

Lærere ved Musken skole

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2025 kl. 11:52
Linje 46:		Linje 46:
	* [[Ludvig Drevland Moxnæs]] – Lærer og internatstyrer fra 1938/39, aktiv gjennom krigsårene. Viktig for skolen og lokalmiljøet.		* [[Ludvig Drevland Moxnæs]] – Lærer og internatstyrer fra 1938/39, aktiv gjennom krigsårene. Viktig for skolen og lokalmiljøet.
	* [[Olaf Hoprekstad]] – Født 1902 Balestrand. Eksamen fra Volda lærarskule i 1928<ref name=":1" />. Lærer i Musken, Strømmen og Grunnvoll kretser i Tysfjord 1937-1940. Lærer ved Ballangen 7-delte skole fra 1940.		* [[Olaf Hoprekstad]] – Født 1902 Balestrand. Eksamen fra Volda lærarskule i 1928<ref name=":1" />. Lærer i Musken, Strømmen og Grunnvoll kretser i Tysfjord 1937-1940. Lærer ved Ballangen 7-delte skole fra 1940.
	* [[Einar Ljosnes]] - Født 1909 i Kvinnherad. Eksamen fra Stord lærarskule 1934<ref>''Norske skolefolk''. Utg. Dreyer. Stavanger. 1966. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007051401025}}.</ref>. Lærer ved Musken og Kjelkvik skole, Tysfjord 1937-1939.		* [[Einar Ljosnes]] - Født 1909 i Kvinnherad. Eksamen fra Stord lærarskule 1934<ref name=":2">''Norske skolefolk''. Utg. Dreyer. Stavanger. 1966. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007051401025}}.</ref>. Lærer ved Musken og Kjelkvik skole, Tysfjord 1937-1939.
	* [[Anders Skoglund]]		* [[Anders Skoglund]]
	* [[Sigmund Amundsen]]		* [[Sigmund Amundsen]]
	* [[Kari Pettersen]] – datter av skoleinspektør [[Jens Pettersen]].		* [[Kari Pettersen]] – datter av skoleinspektør [[Jens Pettersen]].
	* [[Viggo Johansen]] (1963-64)<ref>''Årbok for Tysfjord''. 1989, s. 46. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018071381094_001}}.</ref>		* [[Viggo Johansen]] (1963-64)<ref>''Årbok for Tysfjord''. 1989, s. 46. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018071381094_001}}.</ref>
	* ~~[[Ivar~~ Urheim]]		* Mikal Urheim - Født 1932. Lærer ved Musken skole. Eksamen ved Tromsø lærerskole 1957<ref name=":2" />.
	* [[Kaja Andersen]]		* [[Kaja Andersen]]
	* Kaja Nilsen (senere Kalstad) – lærer i småskolen.		* Kaja Nilsen (senere Kalstad) – lærer i småskolen.

Siri Iversen: to lærere

2025-05-08T11:48:24Z

to lærere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2025 kl. 11:48
Linje 1:		Linje 1:
	Musken skole (lulesamisk: Måske skåvllå) var en grunnskole i bygda [[Musken]] (lulesamisk: ''Måsske'') i tidligere [[Tysfjord kommune]] i [[Nordland]], nå en del av [[Hamarøy kommune]]. Skolen var i drift fra slutten av 1800-tallet til 2010-tallet, og var en viktig institusjon for [[lulesamisk språk]] og kultur. Musken skole var blant de få skolene i verden med undervisning på lulesamisk.		[[Musken skole\|'''Musken skole''']] (lulesamisk: Måske skåvllå) var en grunnskole i bygda [[Musken]] (lulesamisk: ''Måsske'') i tidligere [[Tysfjord kommune]] i [[Nordland]], nå en del av [[Hamarøy kommune]]. Skolen var i drift fra slutten av 1800-tallet til 2010-tallet, og var en viktig institusjon for [[lulesamisk språk]] og kultur. Musken skole var blant de få skolene i verden med undervisning på lulesamisk.

	== Skolens historie ==		== Skolens historie ==
Linje 7:		Linje 7:
	Undervisningen startet omkring 1880 i et tømmerhus med skråloft. Skolestua var i første etasje, mens elever fra utkantene av fjorden bodde på loftet og sørget for seg selv. Det var ikke etablert noen formell internatordning i starten. Elevene fyrte i en grue for varme, og levde enkelt<ref>Intervju med Mikal Urheim, 01.05.2015.</ref>.		Undervisningen startet omkring 1880 i et tømmerhus med skråloft. Skolestua var i første etasje, mens elever fra utkantene av fjorden bodde på loftet og sørget for seg selv. Det var ikke etablert noen formell internatordning i starten. Elevene fyrte i en grue for varme, og levde enkelt<ref>Intervju med Mikal Urheim, 01.05.2015.</ref>.

	En av de første lærerne som er kjent ved skolen var Ingeborg Eide fra Eide på Norskia, som underviste på 1920- og 30-tallet. Hun bodde i et rom ved skolestua og ble kalt «Ingersk» av elevene, en kjælenavnform med samisk språkpreg<ref>Intervju med Mikal Urheim, 01.05.2015.</ref>.		En av de første lærerne som er kjent ved skolen var [[Ingeborg Eide]] fra Eide på [[Norskia]], som underviste på 1920- og 30-tallet. Hun bodde i et rom ved skolestua og ble kalt «Ingersk» av elevene, en kjælenavnform med samisk språkpreg<ref>Intervju med Mikal Urheim, 01.05.2015.</ref>.

	=== Internatordning og utbygging ===		=== Internatordning og utbygging ===

	Mot slutten av 1930-tallet ble det etablert et kommunalt internat med full kost. Husmor Elin Knudsen ble ansatt, og elevene fikk frokost, middag, ettermiddagsmat og kveldsmat. Guttene og jentene sov i adskilte rom på loftet, med faste køysenger. Internatet hadde enkel standard, men skapte et sosialt fellesskap for barna fra de mer avsidesliggende grendene<ref>Intervju med Mikal Urheim, 01.05.2015.</ref>.		Mot slutten av 1930-tallet ble det etablert et kommunalt internat med full kost. Husmor [[Elin Knudsen]] ble ansatt, og elevene fikk frokost, middag, ettermiddagsmat og kveldsmat. Guttene og jentene sov i adskilte rom på loftet, med faste køysenger. Internatet hadde enkel standard, men skapte et sosialt fellesskap for barna fra de mer avsidesliggende grendene<ref>Intervju med Mikal Urheim, 01.05.2015.</ref>.

	=== Krigsårene og etterkrigstiden ===		=== Krigsårene og etterkrigstiden ===

	Under [[andre verdenskrig]] var det matmangel, og skolens ansatte måtte skaffe mat lokalt. Lærer Ludvig Drevland Moxnæs var også internatstyrer. Han kjøpte fisk og poteter og sørget for at tørrfisken ble flådd og tørket. Skolen hadde dårlig sanitæranlegg og forsøkte å etablere bad og vannforsyning under skolen, men vannpumpa fungerte dårlig, og sanitæranlegget ble aldri tatt i bruk<ref>Intervju med Mikal Urheim, 01.05.2015.</ref>.		Under [[andre verdenskrig]] var det matmangel, og skolens ansatte måtte skaffe mat lokalt. Lærer [[Ludvig Drevland Moxnæs]] var også internatstyrer. Han kjøpte fisk og poteter og sørget for at tørrfisken ble flådd og tørket. Skolen hadde dårlig sanitæranlegg og forsøkte å etablere bad og vannforsyning under skolen, men vannpumpa fungerte dårlig, og sanitæranlegget ble aldri tatt i bruk<ref>Intervju med Mikal Urheim, 01.05.2015.</ref>.

	Moxnæs ble overflyttet til Drag i 1946, og kampen for et nytt skolebygg i Musken begynte. Først i 1965 ble det bevilget midler til nytt skolebygg, lærerbolig og dieselaggregat for strømproduksjon. Det nye skolebygget sto ferdig i 1974<ref>Intervju med Mikal Urheim, 01.05.2015.</ref>.		Moxnæs ble overflyttet til [[Drag]] i 1946, og kampen for et nytt skolebygg i Musken begynte. Først i 1965 ble det bevilget midler til nytt skolebygg, lærerbolig og dieselaggregat for strømproduksjon. Det nye skolebygget sto ferdig i 1974<ref>Intervju med Mikal Urheim, 01.05.2015.</ref>.

	=== Språk og undervisning ===		=== Språk og undervisning ===

	Skolen underviste på norsk frem til 1968. Bruk av samisk var forbudt, også i skolegården. Mikal Urheim, som var lærer og senere administrerende lærer ved skolen, begynte på 1950-tallet å bruke samisk i kristendomsundervisningen, og etter hvert også i andre fag. Han søkte om og fikk tillatelse til å bruke to av fire kristendomstimer på samisk, men valgte å bruke alle timene<ref>Intervju med Mikal Urheim, 01.05.2015.</ref>.		Skolen underviste på norsk frem til 1968. Bruk av samisk var forbudt, også i skolegården. [[Mikal Urheim]], som var lærer og senere administrerende lærer ved skolen, begynte på 1950-tallet å bruke samisk i kristendomsundervisningen, og etter hvert også i andre fag. Han søkte om og fikk tillatelse til å bruke to av fire kristendomstimer på samisk, men valgte å bruke alle timene<ref>Intervju med Mikal Urheim, 01.05.2015.</ref>.

	=== Skolen som kulturinstitusjon ===		=== Skolen som kulturinstitusjon ===

	Musken skole var mer enn en skole – den var også forsamlingshus, internat, språkbevarer og samlingspunkt for læstadianske møter og lokale arrangement. Bygningen rommet etter hvert både undervisning og fellesskap.		Musken skole var mer enn en skole – den var også forsamlingshus, internat, språkbevarer og samlingspunkt for [[Læstadianere\|læstadianske møter]] og lokale arrangement. Bygningen rommet etter hvert både undervisning og fellesskap.

	Urheim og andre mente at den gamle skolestua, et unikt tømmerhus, burde vært bevart som museum. Isteden ble den bygget om til forsamlingshus. Manglende skjøte på tomta førte til at bygningen formelt ikke ble kommunens eiendom<ref>Intervju med Mikal Urheim, 01.05.2015.</ref>.		Urheim og andre mente at den gamle skolestua, et unikt tømmerhus, burde vært bevart som museum. Isteden ble den bygget om til forsamlingshus. Manglende skjøte på tomta førte til at bygningen formelt ikke ble kommunens eiendom<ref>Intervju med Mikal Urheim, 01.05.2015.</ref>.
Linje 35:		Linje 35:
	== Rektorer ved Musken skole ==		== Rektorer ved Musken skole ==

	* Mikal Urheim – administrerende lærer i flere år før rektorstilling ble formelt opprettet<ref>Intervju med Mikal Urheim, 01.05.2015.</ref>		* [[Mikal Urheim]] – administrerende lærer i flere år før rektorstilling ble formelt opprettet<ref>Intervju med Mikal Urheim, 01.05.2015.</ref>
	* Willy Åmo<ref>«Musken skole», Wikipedia. Besøkt 22. april 2025. https://no.wikipedia.org/wiki/Musken_skole</ref>		* [[Willy Åmo]]<ref>«Musken skole», Wikipedia. Besøkt 22. april 2025. https://no.wikipedia.org/wiki/Musken_skole</ref>
	* Elin Ludvigsen (fram til 1987)		* [[Elin Ludvigsen]] (fram til 1987)
	* Paul Gælok (1988–2000)		* [[Paul Gælok]] (1988–2000)
	* Gunnar Solstrøm (2001–2009)		* [[Gunnar Solstrøm]] (2001–2009)

	== Lærere ved Musken skole ==		== Lærere ved Musken skole ==

	* Ingeborg Eide – lærerinne fra Eide på Norskia, aktiv i 1920–30-årene.		* [[Ingeborg Eide]] – Født 1886, lærerinne fra Eide på Norskia, aktiv i 1920–30-årene. Eksamen fra Tromsø lærerskole i 1908<ref name=":1">''Norske skolefolk''. Utg. Dreyer. Stavanger. 1952. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014013008082\|side=633}}.</ref>.
	* Ludvig Drevland Moxnæs – ~~lærer~~ og internatstyrer fra 1938/39, aktiv gjennom krigsårene. Viktig for skolen og lokalmiljøet.		* [[Ludvig Drevland Moxnæs]] – Lærer og internatstyrer fra 1938/39, aktiv gjennom krigsårene. Viktig for skolen og lokalmiljøet.
	* ~~Olav Håbrekstad~~ – ~~lærer~~ i ~~en periode (senere kjent~~ i ~~norsk skolehistorie)~~.		* [[Olaf Hoprekstad]] – Født 1902 Balestrand. Eksamen fra Volda lærarskule i 1928<ref name=":1" />. Lærer i Musken, Strømmen og Grunnvoll kretser i Tysfjord 1937-1940. Lærer ved Ballangen 7-delte skole fra 1940.
	* ~~Jostnes~~		* [[Einar Ljosnes]] - Født 1909 i Kvinnherad. Eksamen fra Stord lærarskule 1934<ref>''Norske skolefolk''. Utg. Dreyer. Stavanger. 1966. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007051401025}}.</ref>. Lærer ved Musken og Kjelkvik skole, Tysfjord 1937-1939.
	* Anders Skoglund		* [[Anders Skoglund]]
	* Sigmund Amundsen		* [[Sigmund Amundsen]]
	* Kari Pettersen – datter av skoleinspektør Jens Pettersen.		* [[Kari Pettersen]] – datter av skoleinspektør [[Jens Pettersen]].
	* Viggo Johansen (1963-64)<ref>''Årbok for Tysfjord''. 1989, s. 46. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018071381094_001}}.</ref>		* [[Viggo Johansen]] (1963-64)<ref>''Årbok for Tysfjord''. 1989, s. 46. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018071381094_001}}.</ref>
	* Ivar Urheim		* [[Ivar Urheim]]
	* Kaja Andersen		* [[Kaja Andersen]]
	* Kaja Nilsen (senere Kalstad) – lærer i småskolen.		* Kaja Nilsen (senere Kalstad) – lærer i småskolen.
	* Anders Nilsen (senere Kintel)		* Anders Nilsen (senere Kintel)
	* Harald Lindbach<ref name=":0">''Årbok for Tysfjord''. 1999. S. 54-55. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018121781036_001}}.</ref>		* [[Harald Lindbach]]<ref name=":0">''Årbok for Tysfjord''. 1999. S. 54-55. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018121781036_001}}.</ref>
	* Kristin Lindbach<ref name=":0" />		* [[Kristin Lindbach]]<ref name=":0" />
			<gallery>
			Fil:No-nb digibok 2013061208005 0358 4.jpg\|Lærerinne Ingeborg Eide, født 25. september 1886 i Tysfjord. Eksamen fra Tromsø lærerskole i 1908. Lærer ved Musken skole, Drag i Hamarøy og Hestnes skolekrets, Tysfjord. Foreldre: Bonde og notmann Johan P. Eide og Anna. Illustrasjon hentet fra boka Norske skolefolk, utg. 1952.
			Fil:Einar Ljosnes.PNG\|Einar Ljones, født 17. mars 1909 i Kvinnherad. Skulestyrar og lærar i barneskulen. Eksamen frå Stord lærarskule 1934. Kurs i sløyd, gymnastikk og teikning. Ansatt ved Nordmøre fylkesskulepå Bremsnes 1936-1937, Musken og Kjelvik skole i Tysfjord 1937-1939, Aga skule på Fitjar 1939-1949, Sør-Heggdal skule på Sør-Aukra 1949-1953. Siste åra Syfteland skole, Os i Hordaland. Gift med Borghild Haukenes i 1941. Foreldre: Peder Ljosnes og Inger Bolette, f. Øye. ''Norske skolefolk'', s. 983. Utg. Dreyer. Stavanger. 1966. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007051401025}}.
			</gallery>

	== Internatbestyrere ==		== Internatbestyrere ==
	* Elin Knudsen – husmor ved internatet fra oppstarten på 1930-tallet. Viktig for elevenes trivsel og kosthold.		* Elin Knudsen – husmor ved internatet fra oppstarten på 1930-tallet. Viktig for elevenes trivsel og kosthold.
	* Olga Amundsen – husmor ved internatet på 1960-tallet, ved nyåpning.		* [[Olga Amundsen]] – husmor ved internatet på 1960-tallet, ved nyåpning.

	== Alternative syn og refleksjoner ==		== Alternative syn og refleksjoner ==
Linje 74:		Linje 78:
	== Kilder ==		== Kilder ==
	<references />		<references />
			[[Kategori:Hamarøy kommune]]
			[[Kategori:Tysfjord]]
			[[Kategori:Grunnskole]]
			[[Kategori:Lulesamisk historie og kultur]]
			[[Kategori:Forsamlingshus]]
			[[Kategori:Grendehus]]

Skalltje på 22. apr. 2025 kl. 15:12

2025-04-22T15:12:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. apr. 2025 kl. 15:12
Linje 50:		Linje 50:
	* Sigmund Amundsen		* Sigmund Amundsen
	* Kari Pettersen – datter av skoleinspektør Jens Pettersen.		* Kari Pettersen – datter av skoleinspektør Jens Pettersen.
			* Viggo Johansen (1963-64)<ref>''Årbok for Tysfjord''. 1989, s. 46. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018071381094_001}}.</ref>
	* Ivar Urheim		* Ivar Urheim
	* Kaja Andersen		* Kaja Andersen
	* Kaja Nilsen (senere Kalstad) – lærer i småskolen.		* Kaja Nilsen (senere Kalstad) – lærer i småskolen.
	* Anders Nilsen (senere Kintel)		* Anders Nilsen (senere Kintel)
			* Harald Lindbach<ref name=":0">''Årbok for Tysfjord''. 1999. S. 54-55. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018121781036_001}}.</ref>
			* Kristin Lindbach<ref name=":0" />

	== Internatbestyrere ==		== Internatbestyrere ==

Skalltje: Ny side: Musken skole (lulesamisk: Måske skåvllå) var en grunnskole i bygda Musken (lulesamisk: ''Måsske'') i tidligere Tysfjord kommune i Nordland, nå en del av Hamarøy kommune. Skolen var i drift fra slutten av 1800-tallet til 2010-tallet, og var en viktig institusjon for lulesamisk språk og kultur. Musken skole var blant de få skolene i verden med undervisning på lulesamisk. == Skolens historie == === De første årene (ca. 1880–1930) === Undervisningen…

2025-04-22T04:59:45Z

Ny side: Musken skole (lulesamisk: Måske skåvllå) var en grunnskole i bygda Musken (lulesamisk: ''Måsske'') i tidligere Tysfjord kommune i Nordland, nå en del av Hamarøy kommune. Skolen var i drift fra slutten av 1800-tallet til 2010-tallet, og var en viktig institusjon for lulesamisk språk og kultur. Musken skole var blant de få skolene i verden med undervisning på lulesamisk. == Skolens historie == === De første årene (ca. 1880–1930) === Undervisningen…

Ny side

Musken skole (lulesamisk: Måske skåvllå) var en grunnskole i bygda [[Musken]] (lulesamisk: ''Måsske'') i tidligere [[Tysfjord kommune]] i [[Nordland]], nå en del av [[Hamarøy kommune]]. Skolen var i drift fra slutten av 1800-tallet til 2010-tallet, og var en viktig institusjon for [[lulesamisk språk]] og kultur. Musken skole var blant de få skolene i verden med undervisning på lulesamisk.

== Skolens historie ==

=== De første årene (ca. 1880–1930) ===

Undervisningen startet omkring 1880 i et tømmerhus med skråloft. Skolestua var i første etasje, mens elever fra utkantene av fjorden bodde på loftet og sørget for seg selv. Det var ikke etablert noen formell internatordning i starten. Elevene fyrte i en grue for varme, og levde enkelt<ref>Intervju med Mikal Urheim, 01.05.2015.</ref>.

En av de første lærerne som er kjent ved skolen var Ingeborg Eide fra Eide på Norskia, som underviste på 1920- og 30-tallet. Hun bodde i et rom ved skolestua og ble kalt «Ingersk» av elevene, en kjælenavnform med samisk språkpreg<ref>Intervju med Mikal Urheim, 01.05.2015.</ref>.

=== Internatordning og utbygging ===

Mot slutten av 1930-tallet ble det etablert et kommunalt internat med full kost. Husmor Elin Knudsen ble ansatt, og elevene fikk frokost, middag, ettermiddagsmat og kveldsmat. Guttene og jentene sov i adskilte rom på loftet, med faste køysenger. Internatet hadde enkel standard, men skapte et sosialt fellesskap for barna fra de mer avsidesliggende grendene<ref>Intervju med Mikal Urheim, 01.05.2015.</ref>.

=== Krigsårene og etterkrigstiden ===

Under [[andre verdenskrig]] var det matmangel, og skolens ansatte måtte skaffe mat lokalt. Lærer Ludvig Drevland Moxnæs var også internatstyrer. Han kjøpte fisk og poteter og sørget for at tørrfisken ble flådd og tørket. Skolen hadde dårlig sanitæranlegg og forsøkte å etablere bad og vannforsyning under skolen, men vannpumpa fungerte dårlig, og sanitæranlegget ble aldri tatt i bruk<ref>Intervju med Mikal Urheim, 01.05.2015.</ref>.

Moxnæs ble overflyttet til Drag i 1946, og kampen for et nytt skolebygg i Musken begynte. Først i 1965 ble det bevilget midler til nytt skolebygg, lærerbolig og dieselaggregat for strømproduksjon. Det nye skolebygget sto ferdig i 1974<ref>Intervju med Mikal Urheim, 01.05.2015.</ref>.

=== Språk og undervisning ===

Skolen underviste på norsk frem til 1968. Bruk av samisk var forbudt, også i skolegården. Mikal Urheim, som var lærer og senere administrerende lærer ved skolen, begynte på 1950-tallet å bruke samisk i kristendomsundervisningen, og etter hvert også i andre fag. Han søkte om og fikk tillatelse til å bruke to av fire kristendomstimer på samisk, men valgte å bruke alle timene<ref>Intervju med Mikal Urheim, 01.05.2015.</ref>.

=== Skolen som kulturinstitusjon ===

Musken skole var mer enn en skole – den var også forsamlingshus, internat, språkbevarer og samlingspunkt for læstadianske møter og lokale arrangement. Bygningen rommet etter hvert både undervisning og fellesskap.

Urheim og andre mente at den gamle skolestua, et unikt tømmerhus, burde vært bevart som museum. Isteden ble den bygget om til forsamlingshus. Manglende skjøte på tomta førte til at bygningen formelt ikke ble kommunens eiendom<ref>Intervju med Mikal Urheim, 01.05.2015.</ref>.

=== Nedleggelse ===

Musken skole ble lagt ned på 2010-tallet på grunn av sentralisering og lavt elevtall. Etter nedleggelsen blir skolebygget brukt som grendehus.

== Rektorer ved Musken skole ==

* Mikal Urheim – administrerende lærer i flere år før rektorstilling ble formelt opprettet<ref>Intervju med Mikal Urheim, 01.05.2015.</ref>
* Willy Åmo<ref>«Musken skole», Wikipedia. Besøkt 22. april 2025. https://no.wikipedia.org/wiki/Musken_skole</ref>
* Elin Ludvigsen (fram til 1987)
* Paul Gælok (1988–2000)
* Gunnar Solstrøm (2001–2009)

== Lærere ved Musken skole ==

* Ingeborg Eide – lærerinne fra Eide på Norskia, aktiv i 1920–30-årene.
* Ludvig Drevland Moxnæs – lærer og internatstyrer fra 1938/39, aktiv gjennom krigsårene. Viktig for skolen og lokalmiljøet.
* Olav Håbrekstad – lærer i en periode (senere kjent i norsk skolehistorie).
* Jostnes
* Anders Skoglund
* Sigmund Amundsen
* Kari Pettersen – datter av skoleinspektør Jens Pettersen.
* Ivar Urheim
* Kaja Andersen
* Kaja Nilsen (senere Kalstad) – lærer i småskolen.
* Anders Nilsen (senere Kintel)

== Internatbestyrere ==
* Elin Knudsen – husmor ved internatet fra oppstarten på 1930-tallet. Viktig for elevenes trivsel og kosthold.
* Olga Amundsen – husmor ved internatet på 1960-tallet, ved nyåpning.

== Alternative syn og refleksjoner ==

* Ifølge Mikal Urheim burde det gamle skolebygget vært vernet og gjort om til museum på grunn av sin tømmerkonstruksjon og historiske verdi.
* Urheim omtaler behandlingen av samiske elever og holdningen til samisk språk i tidligere tiår som en form for systematisk fornorsking.
* Han refererer også til episoder med rasebiologisk tenkning, som måling av panneform for å vurdere intelligens<ref>Intervju med Mikal Urheim, 01.05.2015.</ref>.

== Betydning ==

Musken skole har vært en sentral institusjon i det lulesamiske samfunnet i Tysfjord. Den har tjent som et språk- og kulturbevarende senter, og historien om skolen gir innblikk i både fornorsking og revitalisering av samisk identitet. Skolens utvikling og eksistens speiler større nasjonale strømninger i skole- og minoritetspolitikk.

== Kilder ==
<references />