Myrer (Lillestrøm gnr. 56) - Sideversjonshistorikk

Kallrustad på 22. aug. 2024 kl. 06:46

2024-08-22T06:46:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. aug. 2024 kl. 06:46
Linje 2:		Linje 2:
	\| målform =		\| målform =
	\| bgfarge =		\| bgfarge =
	\| navn = [[Myrer ~~(Skedsmo)\|Myrer]].~~		\| navn = Myrer
	\| bilde =		\| bilde =
	\| bildetekst =		\| bildetekst =
Linje 22:		Linje 22:
	}}		}}

	'''[Myrer (Lillestrøm gnr. 56)\|Myrer]]''' (gårdsnummer 56) er en [[matrikkelgard\|matrikkelgård]] på [[Skedsmokorset]] i [[Lillestrøm kommune]].		'''[[Myrer (Lillestrøm gnr. 56)\|Myrer]]''' (gårdsnummer 56) er en [[matrikkelgard\|matrikkelgård]] på [[Skedsmokorset]] i [[Lillestrøm kommune]].

	==Navnet==		==Navnet==

Kallrustad: lenke

2024-08-22T06:45:47Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. aug. 2024 kl. 06:45
Linje 22:		Linje 22:
	}}		}}

	'''[[Myrer (~~Skedsmo~~)\|Myrer]]''' (gårdsnummer 56) er en [[matrikkelgard\|matrikkelgård]] i [[Lillestrøm kommune]].		'''[Myrer (Lillestrøm gnr. 56)\|Myrer]]''' (gårdsnummer 56) er en [[matrikkelgard\|matrikkelgård]] på [[Skedsmokorset]] i [[Lillestrøm kommune]].

	==Navnet==		==Navnet==
Linje 41:		Linje 41:

	2/3 av av Myrer ble solgt i 1751, og ble kalt Nordre Myrer. Den andre delen ble kalt Søndre Myrer. I 1932 var Nordre Myrers areal 344 mål, hvorav 179 mål var innmark, 165 mål var skog og beite og 1 ½ mål var [[Hagebruk i Skedsmo\|hage]]. Hagen ble anlagt i 1827, og det ble plantet epletrær og rips- og stikkelsbærbusker.		2/3 av av Myrer ble solgt i 1751, og ble kalt Nordre Myrer. Den andre delen ble kalt Søndre Myrer. I 1932 var Nordre Myrers areal 344 mål, hvorav 179 mål var innmark, 165 mål var skog og beite og 1 ½ mål var [[Hagebruk i Skedsmo\|hage]]. Hagen ble anlagt i 1827, og det ble plantet epletrær og rips- og stikkelsbærbusker.
	På Søndre Myrer var det ofte eierskifter. Denne gårdparten hadde [[Gårdssmier i Skedsmo\|smie]], og brukeren Halvor Clausen er oppført som gårbruker og smed i folketellinga 1801. [[Jens Hansen]] samlet de fleste av gårdpartene på Søndre Myrer i 1830 og 1840-åra. Hansen var samfunnsengasjert, og var blant annet politisk varamedlem i formannskapet og aktiv i flere komiteer.		På Søndre Myrer var det ofte eierskifter. Denne gårdparten hadde [[Gårdssmier i Skedsmo\|smie]], og brukeren Halvor Clausen er oppført som gårbruker og smed i folketellinga 1801. [[Jens Hansen (f. 1802)\|Jens Hansen]] samlet de fleste av gårdpartene på Søndre Myrer i 1830 og 1840-åra. Hansen var samfunnsengasjert, og var blant annet politisk varamedlem i formannskapet og aktiv i flere komiteer.

	==Husmannsplasser==		==Husmannsplasser==

Kallrustad: Kallrustad flyttet siden Myrer (Skedsmo) til Myrer (Lillestrøm gnr. 56)

2024-08-22T06:42:48Z

Kallrustad flyttet siden Myrer (Skedsmo) til Myrer (Lillestrøm gnr. 56)

← Eldre sideversjon

Sideversjonen fra 22. aug. 2024 kl. 06:42

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2024-03-11T13:32:20Z

Robot: Legger til {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mar. 2024 kl. 13:32
Linje 59:		Linje 59:
	*[https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Forside:Leksikon Norsk historisk leksikon].		*[https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Forside:Leksikon Norsk historisk leksikon].
	*Skattematriklene 1838, 1886 og 1904.		*Skattematriklene 1838, 1886 og 1904.
	*Sandnes, Jørn og Ola Stemshaug (red.): ''Norsk stadnamnleksikon.'' Oslo 1976. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013010708005}}.		*Sandnes, Jørn og Ola Stemshaug (red.): ''Norsk stadnamnleksikon.'' Oslo 1976. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013010708005}}.
			{{bm}}

	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	[[Kategori:Skedsmo]]		[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Skedsmokorset]]		[[Kategori:Skedsmokorset]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:33:37Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:33
Linje 34:		Linje 34:
	I 1702 kom Myrer under auksjonshammeren, og den ble kjøpt av by- og rådstueskriver [[Mogens Lauritzen]] (1646-1726) for 150 [[Leksikon: Riksdaler\|riksdaler]].		I 1702 kom Myrer under auksjonshammeren, og den ble kjøpt av by- og rådstueskriver [[Mogens Lauritzen]] (1646-1726) for 150 [[Leksikon: Riksdaler\|riksdaler]].

	På 1600-tallet, men særlig i begynnelsen av 1700-tallet, foregikk et hyppig bruks- og eierskifte både av innmark og skog på Myrer. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: ''Skedsmo. Bygdens historie''. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}. Her finnes også opplysninger om bygningene og de som bodde på gården ved at forfatteren har benyttet kilder som for eksempel skifter, skjøter, folketellinger og kirkebøker. Se side 660-668.		På 1600-tallet, men særlig i begynnelsen av 1700-tallet, foregikk et hyppig bruks- og eierskifte både av innmark og skog på Myrer. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: ''Skedsmo. Bygdens historie''. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}. Her finnes også opplysninger om bygningene og de som bodde på gården ved at forfatteren har benyttet kilder som for eksempel skifter, skjøter, folketellinger og kirkebøker. Se side 660-668.

	En offentlig takst i 1802 opplyser at Myrer var selveiergods.		En offentlig takst i 1802 opplyser at Myrer var selveiergods.
Linje 56:		Linje 56:
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	*Folketellingene 1801 og 1865.		*Folketellingene 1801 og 1865.
	*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind 2''. Oslo 1950-52. Digital utgave: {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.		*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind 2''. Oslo 1950-52. Digital utgave: {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.
	*[https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Forside:Leksikon Norsk historisk leksikon].		*[https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Forside:Leksikon Norsk historisk leksikon].
	*Skattematriklene 1838, 1886 og 1904.		*Skattematriklene 1838, 1886 og 1904.
	*Sandnes, Jørn og Ola Stemshaug (red.): ''Norsk stadnamnleksikon.'' Oslo 1976. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2013010708005}}.		*Sandnes, Jørn og Ola Stemshaug (red.): ''Norsk stadnamnleksikon.'' Oslo 1976. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013010708005}}.

	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]

Cnyborg: Teksterstatting – «| fylke = Viken» til «| fylke = Akershus»

2024-02-07T09:22:11Z

Teksterstatting – «| fylke = Viken» til «| fylke = Akershus»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. feb. 2024 kl. 09:22
Linje 12:		Linje 12:
	\| sokn =		\| sokn =
	\| kommune = [[Lillestrøm kommune\|Lillestrøm]]		\| kommune = [[Lillestrøm kommune\|Lillestrøm]]
	\| fylke = [[~~Viken~~ fylke\|~~Viken~~]]		\| fylke = [[Akershus fylke\|Akershus]]
	\| gnr = 56		\| gnr = 56
	\| bnr =		\| bnr =

PaulVIF: /* Fra gårdshistorien */

2021-03-07T21:51:29Z

Fra gårdshistorien

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2021 kl. 21:51
Linje 32:		Linje 32:
	Bruket er oppført som [[fullgård]] i skattemanntallet for bygnings- og kvegskatt i 1629. I kvegtellingen 1657 er gårdens besetning to hester, ni storfe, seks sauer og en gris, og ifølge matrikkelen 1666 sådde bonden seks tønner havre og 2 ½ [[leksikon: Qtr\|kvartel]] blandkorn. På gården ble det dyrket [[Leksikon: Linbehandling\|lin]] fram til 1875. Gården hadde skog til eget bruk.		Bruket er oppført som [[fullgård]] i skattemanntallet for bygnings- og kvegskatt i 1629. I kvegtellingen 1657 er gårdens besetning to hester, ni storfe, seks sauer og en gris, og ifølge matrikkelen 1666 sådde bonden seks tønner havre og 2 ½ [[leksikon: Qtr\|kvartel]] blandkorn. På gården ble det dyrket [[Leksikon: Linbehandling\|lin]] fram til 1875. Gården hadde skog til eget bruk.

	I 1702 kom Myrer under auksjonshammeren, og den ble kjøpt av by- og rådstueskriver Mogens Lauritzen (1646-1726) for 150 [[Leksikon: Riksdaler\|riksdaler]].		I 1702 kom Myrer under auksjonshammeren, og den ble kjøpt av by- og rådstueskriver [[Mogens Lauritzen]] (1646-1726) for 150 [[Leksikon: Riksdaler\|riksdaler]].

	På 1600-tallet, men særlig i begynnelsen av 1700-tallet, foregikk et hyppig bruks- og eierskifte både av innmark og skog på Myrer. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: ''Skedsmo. Bygdens historie''. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}. Her finnes også opplysninger om bygningene og de som bodde på gården ved at forfatteren har benyttet kilder som for eksempel skifter, skjøter, folketellinger og kirkebøker. Se side 660-668.		På 1600-tallet, men særlig i begynnelsen av 1700-tallet, foregikk et hyppig bruks- og eierskifte både av innmark og skog på Myrer. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: ''Skedsmo. Bygdens historie''. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}. Her finnes også opplysninger om bygningene og de som bodde på gården ved at forfatteren har benyttet kilder som for eksempel skifter, skjøter, folketellinger og kirkebøker. Se side 660-668.

Nils Steinar Våge: Fylkes- og kommunereforma

2020-03-03T12:26:12Z

Fylkes- og kommunereforma

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mar. 2020 kl. 12:26
Linje 11:		Linje 11:
	\| sted = [[Skedsmokorset]]		\| sted = [[Skedsmokorset]]
	\| sokn =		\| sokn =
	\| kommune = [[~~Skedsmo~~]]		\| kommune = [[Lillestrøm kommune\|Lillestrøm]]
	\| fylke = [[~~Akershus~~ fylke]]		\| fylke = [[Viken fylke\|Viken]]
	\| gnr = 56		\| gnr = 56
	\| bnr =		\| bnr =
Linje 22:		Linje 22:
	}}		}}

	'''[[Myrer (Skedsmo)\|Myrer]]''' (gårdsnummer 56) er en [[matrikkelgard\|matrikkelgård]] i [[~~Skedsmo~~ kommune]].		'''[[Myrer (Skedsmo)\|Myrer]]''' (gårdsnummer 56) er en [[matrikkelgard\|matrikkelgård]] i [[Lillestrøm kommune]].

	==Navnet==		==Navnet==

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Skedsmo kommune» til «[[Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T13:47:23Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Skedsmo kommune» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 13:47
Linje 61:		Linje 61:
	*Sandnes, Jørn og Ola Stemshaug (red.): ''Norsk stadnamnleksikon.'' Oslo 1976. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013010708005}}.		*Sandnes, Jørn og Ola Stemshaug (red.): ''Norsk stadnamnleksikon.'' Oslo 1976. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013010708005}}.

	[[Kategori:Skedsmo ~~kommune~~]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
			[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Skedsmokorset]]		[[Kategori:Skedsmokorset]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]

Nils Steinar Våge: Kilde

2019-06-12T05:45:54Z

Kilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jun. 2019 kl. 05:45
Linje 57:		Linje 57:
	*Folketellingene 1801 og 1865.		*Folketellingene 1801 og 1865.
	*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind 2''. Oslo 1950-52. Digital utgave: {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.		*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind 2''. Oslo 1950-52. Digital utgave: {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.
			*[https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Forside:Leksikon Norsk historisk leksikon].
	*Skattematriklene 1838, 1886 og 1904.		*Skattematriklene 1838, 1886 og 1904.
	*Sandnes, Jørn og Ola Stemshaug (red.): ''Norsk stadnamnleksikon.'' Oslo 1976. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013010708005}}.		*Sandnes, Jørn og Ola Stemshaug (red.): ''Norsk stadnamnleksikon.'' Oslo 1976. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013010708005}}.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2021 kl. 21:51
Linje 32:		Linje 32:
	Bruket er oppført som [[fullgård]] i skattemanntallet for bygnings- og kvegskatt i 1629. I kvegtellingen 1657 er gårdens besetning to hester, ni storfe, seks sauer og en gris, og ifølge matrikkelen 1666 sådde bonden seks tønner havre og 2 ½ [[leksikon: Qtr\|kvartel]] blandkorn. På gården ble det dyrket [[Leksikon: Linbehandling\|lin]] fram til 1875. Gården hadde skog til eget bruk.		Bruket er oppført som [[fullgård]] i skattemanntallet for bygnings- og kvegskatt i 1629. I kvegtellingen 1657 er gårdens besetning to hester, ni storfe, seks sauer og en gris, og ifølge matrikkelen 1666 sådde bonden seks tønner havre og 2 ½ [[leksikon: Qtr\|kvartel]] blandkorn. På gården ble det dyrket [[Leksikon: Linbehandling\|lin]] fram til 1875. Gården hadde skog til eget bruk.

	I 1702 kom Myrer under auksjonshammeren, og den ble kjøpt av by- og rådstueskriver Mogens Lauritzen (1646-1726) for 150 [[Leksikon: Riksdaler\|riksdaler]].		I 1702 kom Myrer under auksjonshammeren, og den ble kjøpt av by- og rådstueskriver [[Mogens Lauritzen]] (1646-1726) for 150 [[Leksikon: Riksdaler\|riksdaler]].

	På 1600-tallet, men særlig i begynnelsen av 1700-tallet, foregikk et hyppig bruks- og eierskifte både av innmark og skog på Myrer. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: ''Skedsmo. Bygdens historie''. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}. Her finnes også opplysninger om bygningene og de som bodde på gården ved at forfatteren har benyttet kilder som for eksempel skifter, skjøter, folketellinger og kirkebøker. Se side 660-668.		På 1600-tallet, men særlig i begynnelsen av 1700-tallet, foregikk et hyppig bruks- og eierskifte både av innmark og skog på Myrer. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: ''Skedsmo. Bygdens historie''. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}. Her finnes også opplysninger om bygningene og de som bodde på gården ved at forfatteren har benyttet kilder som for eksempel skifter, skjøter, folketellinger og kirkebøker. Se side 660-668.