Myrvold skysstasjon, Hærland sogn i Eidsberg - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2023-11-02T10:57:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. nov. 2023 kl. 10:57
Linje 67:		Linje 67:
	[[Kategori:Indre Østfold kommune]]		[[Kategori:Indre Østfold kommune]]
	[[Kategori:Eidsberg]]		[[Kategori:Eidsberg]]
			{{bm}}

Marianne Wiig: /Kilder og litteratur /lenke til Kjeldearkiv

2022-12-29T14:18:36Z

Kilder og litteratur: lenke til Kjeldearkiv

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. des. 2022 kl. 14:18
Linje 56:		Linje 56:
	* Undrum, Kjell: ''"Øst i kroken" - og litt vestover''. Utg. Eidsberg historielag. 2011. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012061208160\|side=9}}.		* Undrum, Kjell: ''"Øst i kroken" - og litt vestover''. Utg. Eidsberg historielag. 2011. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012061208160\|side=9}}.
	* Muntlige kilder		* Muntlige kilder
	** Jul-Lars Kvernhusengen		** [[Kjeldearkiv:Jul-Lars Kvernhusengen forteller i samtale med Nils-Johan Undrum\|Jul-Lars Kvernhusengen]]
	** Ole Vister		** Ole Vister

Marianne Wiig på 29. des. 2022 kl. 13:56

2022-12-29T13:56:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. des. 2022 kl. 13:56
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Myrvoll skysstasjon.jpg\|Myrvoll skysstasjon. Malt av Unni Tønsberg Kvisler.\|~~}}{{Avskrift~~}}		{{Avskrift}}{{thumb\|Myrvoll skysstasjon.jpg\|Myrvoll skysstasjon. Malt av Unni Tønsberg Kvisler.\|}}
	'''Myrvold skysstasjon''' lå i Hærland sogn i Eidsberg og hadde sin glansperiode fra 1870-80-årene og utover.		'''Myrvold skysstasjon''' lå i Hærland sogn i Eidsberg og hadde sin glansperiode fra 1870-80-årene og utover.

Marianne Wiig: maler

2022-12-29T13:56:29Z

maler

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. des. 2022 kl. 13:56
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Myrvoll skysstasjon.jpg\|Myrvoll skysstasjon. Malt av Unni Tønsberg Kvisler.\|}}		{{thumb\|Myrvoll skysstasjon.jpg\|Myrvoll skysstasjon. Malt av Unni Tønsberg Kvisler.\|}}{{Avskrift}}
	'''Myrvold skysstasjon''' lå i Hærland sogn i Eidsberg og hadde sin glansperiode fra 1870-80-årene og utover.		'''Myrvold skysstasjon''' lå i Hærland sogn i Eidsberg og hadde sin glansperiode fra 1870-80-årene og utover.

Linje 50:		Linje 50:
	==Kilder og litteratur ==		==Kilder og litteratur ==

	* Eidsberg ~~Bygdehistorie II~~.		* Senje, Sigurd: ''Bygdehistorien 1800-1940''. Utg. Eidsberg bygdebok-komité. B2. 1970. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011101908128\|side=489}}.
	* Glimt fra veihistorien i Østfold.		* Glimt fra veihistorien i Østfold.
	* Hærland utnytter mulighetene		*''Hærland utnytter mulighetene''. Utg. Laget. 1994. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009100804065\|side=61}}.
	* [http://kulturminnekart.no/ostfold/PDF/1250003.pdf Myrvold Hvilested] på Kulturminnekart Østfold		* [http://kulturminnekart.no/ostfold/PDF/1250003.pdf Myrvold Hvilested] på Kulturminnekart Østfold
			* Undrum, Kjell: ''"Øst i kroken" - og litt vestover''. Utg. Eidsberg historielag. 2011. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012061208160\|side=9}}.
	* Muntlige kilder		* Muntlige kilder
	** Jul-Lars Kvernhusengen		** Jul-Lars Kvernhusengen

Marianne Wiig: mellomtitler og litt red.

2022-12-29T13:47:01Z

mellomtitler og litt red.

Vis endringer

Kallrustad på 14. nov. 2022 kl. 11:32

2022-11-14T11:32:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. nov. 2022 kl. 11:32
Linje 1:		Linje 1:
			{{Opprydding}}
	== Myrvold skysstasjon ==		== Myrvold skysstasjon ==
	Av Nils-Johan Undrum		Av Nils-Johan Undrum

PaulVIF på 14. nov. 2022 kl. 10:14

2022-11-14T10:14:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. nov. 2022 kl. 10:14
Linje 13:		Linje 13:
	Midtveis mellom [[Mysen]] og [[Ørje]] «øst i Lundebykroken» sto denne hvilestua eller skysstasjonen som en gang var et av de livligste stoppestedene langs riksveien. Den hadde sin glansperiode fra 1870-1880-årene og utover. Merkelig nok var det Østre Linje som skapte trafikken også her oppe i Hærland. Den nye Mysen stasjon som ble åpnet i 1882 ble en slags «Värmlandshavn» av dimensjoner. Stedet var viktig for å ta imot svenske kreaturhandlere som måtte ha et sted hvor de kunne kjøpe mat og få et sted å overnatte. Store drifter med slaktedyr og gjess kom fra Sverige og som skulle videre til Kristiania. Da de kom til Myrvold var den første dagsmarsjen slutt, så da overnattet de her. Etter at jernbanen kom til Mysen ble dyra kjørt med tog derfra til Kristiania. Dyra de hadde med, ble sluppet i et inngjerdet skogstykke på sørsiden av riksveien. Noen ganger ble riksveien stengt med grinder på begge sider av skysstasjonen slik at dyrene også kunne beite på veiskuldrene. Det ble også bygget en stall som nærmest var et leskur for hestene, og plass til vogner og sleder.		Midtveis mellom [[Mysen]] og [[Ørje]] «øst i Lundebykroken» sto denne hvilestua eller skysstasjonen som en gang var et av de livligste stoppestedene langs riksveien. Den hadde sin glansperiode fra 1870-1880-årene og utover. Merkelig nok var det Østre Linje som skapte trafikken også her oppe i Hærland. Den nye Mysen stasjon som ble åpnet i 1882 ble en slags «Värmlandshavn» av dimensjoner. Stedet var viktig for å ta imot svenske kreaturhandlere som måtte ha et sted hvor de kunne kjøpe mat og få et sted å overnatte. Store drifter med slaktedyr og gjess kom fra Sverige og som skulle videre til Kristiania. Da de kom til Myrvold var den første dagsmarsjen slutt, så da overnattet de her. Etter at jernbanen kom til Mysen ble dyra kjørt med tog derfra til Kristiania. Dyra de hadde med, ble sluppet i et inngjerdet skogstykke på sørsiden av riksveien. Noen ganger ble riksveien stengt med grinder på begge sider av skysstasjonen slik at dyrene også kunne beite på veiskuldrene. Det ble også bygget en stall som nærmest var et leskur for hestene, og plass til vogner og sleder.

	I 1797 ble det bygd jernverk i [https://no.wikipedia.org/wiki/T%C3%B6cksfors Töcksfors], og det var særegent fordi det først og fremst produserte varer for jordbruket. Her ble det laget spadjern, veltefjøler til ploger, spiker, greip, hestesko, hesteskosøm og [[stangjern]] til smedene. I tiden rundt århundreskiftet og fram mot 1814 var Norge et fiendeland, men svenskene smuglet blant annet spadjern som ble byttet mot korn. Jordbruket her i området var preget av at det var god tilgang på jern. Bøndene hadde gode redskaper og drev mye nybrott av jord. I nødsåret 1813 hadde man derfor i Hærland godt med mat. Vi kunne til og med selge litt rug. Etter 1814 gikk så å si alt det jernverket produserte til Norge. Alt jernet fra Töcksfors gikk gjennom Hærland, om sommeren med kløv og om vinteren med slede. Det svenskene ikke fikk avsetning på i bygdene i nærheten, gikk til Kristiania. Ennå kjennes uttrykk som «svenske- spader og svenskespiker». Importen av jern avtok etter hvert og i 1871 ble jern- verket nedlagt.		I 1797 ble det bygd jernverk i [https://no.wikipedia.org/wiki/T%C3%B6cksfors Töcksfors], og det var særegent fordi det først og fremst produserte varer for jordbruket. Her ble det laget spadjern, veltefjøler til ploger, spiker, greip, hestesko, [[hesteskosøm]] og [[stangjern]] til smedene. I tiden rundt århundreskiftet og fram mot 1814 var Norge et fiendeland, men svenskene smuglet blant annet spadjern som ble byttet mot korn. Jordbruket her i området var preget av at det var god tilgang på jern. Bøndene hadde gode redskaper og drev mye nybrott av jord. I nødsåret 1813 hadde man derfor i Hærland godt med mat. Vi kunne til og med selge litt rug. Etter 1814 gikk så å si alt det jernverket produserte til Norge. Alt jernet fra Töcksfors gikk gjennom Hærland, om sommeren med kløv og om vinteren med slede. Det svenskene ikke fikk avsetning på i bygdene i nærheten, gikk til Kristiania. Ennå kjennes uttrykk som «svenske- spader og svenskespiker». Importen av jern avtok etter hvert og i 1871 ble jern- verket nedlagt.

	Men det var ikke bare jernvarer som ble fraktet forbi Myrvold. Særlig var det tremasse produkter fra Töcksfors bruk som ble kjørt til Mysen stasjon. Utallige baller med cellulose gikk i en strøm av sleder og vogner over Rødenesfjellet forbi Myrvold til Mysen stasjon. Svenskene overnattet i hvilestua som lå laglig til halvveis. De kvittet seg med lasset på Mysen, og kom neste kveld tilbake til ny overnatting på Myrvold. De hadde da gjerne nytt lass med kunstgjødsel og kraftfor, salt og sild. Det kunne være et «hært tjau», halvt snes, hester på en gang, og da ble det trangt for kjørekarene i den vesle stua.		Men det var ikke bare jernvarer som ble fraktet forbi Myrvold. Særlig var det tremasse produkter fra Töcksfors bruk som ble kjørt til Mysen stasjon. Utallige baller med cellulose gikk i en strøm av sleder og vogner over Rødenesfjellet forbi Myrvold til Mysen stasjon. Svenskene overnattet i hvilestua som lå laglig til halvveis. De kvittet seg med lasset på Mysen, og kom neste kveld tilbake til ny overnatting på Myrvold. De hadde da gjerne nytt lass med kunstgjødsel og kraftfor, salt og sild. Det kunne være et «hært tjau», halvt snes, hester på en gang, og da ble det trangt for kjørekarene i den vesle stua.

PaulVIF på 13. feb. 2022 kl. 18:18

2022-02-13T18:18:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. feb. 2022 kl. 18:18
Linje 13:		Linje 13:
	Midtveis mellom [[Mysen]] og [[Ørje]] «øst i Lundebykroken» sto denne hvilestua eller skysstasjonen som en gang var et av de livligste stoppestedene langs riksveien. Den hadde sin glansperiode fra 1870-1880-årene og utover. Merkelig nok var det Østre Linje som skapte trafikken også her oppe i Hærland. Den nye Mysen stasjon som ble åpnet i 1882 ble en slags «Värmlandshavn» av dimensjoner. Stedet var viktig for å ta imot svenske kreaturhandlere som måtte ha et sted hvor de kunne kjøpe mat og få et sted å overnatte. Store drifter med slaktedyr og gjess kom fra Sverige og som skulle videre til Kristiania. Da de kom til Myrvold var den første dagsmarsjen slutt, så da overnattet de her. Etter at jernbanen kom til Mysen ble dyra kjørt med tog derfra til Kristiania. Dyra de hadde med, ble sluppet i et inngjerdet skogstykke på sørsiden av riksveien. Noen ganger ble riksveien stengt med grinder på begge sider av skysstasjonen slik at dyrene også kunne beite på veiskuldrene. Det ble også bygget en stall som nærmest var et leskur for hestene, og plass til vogner og sleder.		Midtveis mellom [[Mysen]] og [[Ørje]] «øst i Lundebykroken» sto denne hvilestua eller skysstasjonen som en gang var et av de livligste stoppestedene langs riksveien. Den hadde sin glansperiode fra 1870-1880-årene og utover. Merkelig nok var det Østre Linje som skapte trafikken også her oppe i Hærland. Den nye Mysen stasjon som ble åpnet i 1882 ble en slags «Värmlandshavn» av dimensjoner. Stedet var viktig for å ta imot svenske kreaturhandlere som måtte ha et sted hvor de kunne kjøpe mat og få et sted å overnatte. Store drifter med slaktedyr og gjess kom fra Sverige og som skulle videre til Kristiania. Da de kom til Myrvold var den første dagsmarsjen slutt, så da overnattet de her. Etter at jernbanen kom til Mysen ble dyra kjørt med tog derfra til Kristiania. Dyra de hadde med, ble sluppet i et inngjerdet skogstykke på sørsiden av riksveien. Noen ganger ble riksveien stengt med grinder på begge sider av skysstasjonen slik at dyrene også kunne beite på veiskuldrene. Det ble også bygget en stall som nærmest var et leskur for hestene, og plass til vogner og sleder.

	I 1797 ble det bygd jernverk i [https://no.wikipedia.org/wiki/T%C3%B6cksfors Töcksfors], og det var særegent fordi det først og fremst produserte varer for jordbruket. Her ble det laget spadjern, veltefjøler til ploger, spiker, greip, hestesko, hesteskosøm og stangjern til smedene. I tiden rundt århundreskiftet og fram mot 1814 var Norge et fiendeland, men svenskene smuglet blant annet spadjern som ble byttet mot korn. Jordbruket her i området var preget av at det var god tilgang på jern. Bøndene hadde gode redskaper og drev mye nybrott av jord. I nødsåret 1813 hadde man derfor i Hærland godt med mat. Vi kunne til og med selge litt rug. Etter 1814 gikk så å si alt det jernverket produserte til Norge. Alt jernet fra Töcksfors gikk gjennom Hærland, om sommeren med kløv og om vinteren med slede. Det svenskene ikke fikk avsetning på i bygdene i nærheten, gikk til Kristiania. Ennå kjennes uttrykk som «svenske- spader og svenskespiker». Importen av jern avtok etter hvert og i 1871 ble jern- verket nedlagt.		I 1797 ble det bygd jernverk i [https://no.wikipedia.org/wiki/T%C3%B6cksfors Töcksfors], og det var særegent fordi det først og fremst produserte varer for jordbruket. Her ble det laget spadjern, veltefjøler til ploger, spiker, greip, hestesko, hesteskosøm og [[stangjern]] til smedene. I tiden rundt århundreskiftet og fram mot 1814 var Norge et fiendeland, men svenskene smuglet blant annet spadjern som ble byttet mot korn. Jordbruket her i området var preget av at det var god tilgang på jern. Bøndene hadde gode redskaper og drev mye nybrott av jord. I nødsåret 1813 hadde man derfor i Hærland godt med mat. Vi kunne til og med selge litt rug. Etter 1814 gikk så å si alt det jernverket produserte til Norge. Alt jernet fra Töcksfors gikk gjennom Hærland, om sommeren med kløv og om vinteren med slede. Det svenskene ikke fikk avsetning på i bygdene i nærheten, gikk til Kristiania. Ennå kjennes uttrykk som «svenske- spader og svenskespiker». Importen av jern avtok etter hvert og i 1871 ble jern- verket nedlagt.

	Men det var ikke bare jernvarer som ble fraktet forbi Myrvold. Særlig var det tremasse produkter fra Töcksfors bruk som ble kjørt til Mysen stasjon. Utallige baller med cellulose gikk i en strøm av sleder og vogner over Rødenesfjellet forbi Myrvold til Mysen stasjon. Svenskene overnattet i hvilestua som lå laglig til halvveis. De kvittet seg med lasset på Mysen, og kom neste kveld tilbake til ny overnatting på Myrvold. De hadde da gjerne nytt lass med kunstgjødsel og kraftfor, salt og sild. Det kunne være et «hært tjau», halvt snes, hester på en gang, og da ble det trangt for kjørekarene i den vesle stua.		Men det var ikke bare jernvarer som ble fraktet forbi Myrvold. Særlig var det tremasse produkter fra Töcksfors bruk som ble kjørt til Mysen stasjon. Utallige baller med cellulose gikk i en strøm av sleder og vogner over Rødenesfjellet forbi Myrvold til Mysen stasjon. Svenskene overnattet i hvilestua som lå laglig til halvveis. De kvittet seg med lasset på Mysen, og kom neste kveld tilbake til ny overnatting på Myrvold. De hadde da gjerne nytt lass med kunstgjødsel og kraftfor, salt og sild. Det kunne være et «hært tjau», halvt snes, hester på en gang, og da ble det trangt for kjørekarene i den vesle stua.

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Eidsberg kommune» til «[[Kategori:Indre Østfold kommune [[Kategori:Eidsberg»

2020-01-02T10:49:45Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Eidsberg kommune» til «Kategori:Indre Østfold kommune [[Kategori:Eidsberg»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 10:49
Linje 1:		Linje 1:
	== Myrvold skysstasjon ==		== Myrvold skysstasjon ==
	Av Nils-Johan Undrum		Av Nils-Johan Undrum
	[[Kategori:Kulturminner]][[Kategori:Hærland (Eidsberg)]][[Kategori:Eidsberg ~~kommune~~]]		[[Kategori:Kulturminner]][[Kategori:Hærland (Eidsberg)]][[Kategori:Indre Østfold kommune]]
			[[Kategori:Eidsberg]]

	[http://kulturminnekart.no/ostfold/PDF/1250003.pdf Kulturminne]		[http://kulturminnekart.no/ostfold/PDF/1250003.pdf Kulturminne]
Linje 61:		Linje 62:
	Vi setter i gang en båndopptaker for å få det så ordrett som mulig.		Vi setter i gang en båndopptaker for å få det så ordrett som mulig.

	Ønsket var i første omgang å prate litt om Myrvold skysstasjon, om den gamle kongeveien, og ellers om det som hendte her øst i kroken i gamle dager. [[Kategori:{{thumb\|Samtale.jpg\|Gamle skolekamerater på mimretreff. Nils-Johan Undrum og, til høyre, Jul-Lars vernhusengen Foto: Nils-Johan Undrum}}[[Kategori:Hærland (Eidsberg)]] [[Kategori:Eidsberg ~~kommune~~]]		Ønsket var i første omgang å prate litt om Myrvold skysstasjon, om den gamle kongeveien, og ellers om det som hendte her øst i kroken i gamle dager. [[Kategori:{{thumb\|Samtale.jpg\|Gamle skolekamerater på mimretreff. Nils-Johan Undrum og, til høyre, Jul-Lars vernhusengen Foto: Nils-Johan Undrum}}[[Kategori:Hærland (Eidsberg)]] [[Kategori:Indre Østfold kommune]]
			[[Kategori:Eidsberg]]

	Hvordan var det med det påbygget på Myrvold skysstasjonen Jul-Lars:		Hvordan var det med det påbygget på Myrvold skysstasjonen Jul-Lars:
Linje 85:		Linje 87:
	Vi hadde jo også en annen berykta kleiv her i Lundebykroken og det var Liahellinga. Den ble vel utbedra i 53, jeg trur det var ved de tider. Det var i begynnelsen av 50-tallet.		Vi hadde jo også en annen berykta kleiv her i Lundebykroken og det var Liahellinga. Den ble vel utbedra i 53, jeg trur det var ved de tider. Det var i begynnelsen av 50-tallet.

	Den eldste delen av brua helt nederst syns enda, vi ser et rekkverk som er lengst nederst mot Lundeby skole, og den brua er smal, grådig smal. Det samme var brua nede ved Bøndenes hus der som Knut Herland bodde. Der var det noen fæle svinger, og der husser jeg det var stabbestener vanlige steiner som sto nederst der det var mest stup nedafor, Det var ikke så mange steder som det var stabbesteiner. Den eldste delen av Bergerbrua den er fra den eldste tida. Den er nokså fint bygga, solid og fin bru. Den gamle Revhaug-brua er fra den gamle kongeveien som går helt inn til Trollbergrøysa. Men den gamle veien som fortsetter østover når vi har passert riksveien mot Trollberg røysa da er vi innpå en vei som er enda eldre se! Den er gørgammæl, den kan en se den dag i dag noen fine fyllinger etter den veien, det er ikke den gamle kongeveien en mye eldre. Den gamle kongeveien gikk i sikk sakk omtrent der hvor veien går i dag den. Den slepaveien må være veldig gammel. Den røysa må være bygd minst 500 før Kristus. Jernalderen begynte kanskje 1000 før Kristus og så framover og så varte den jo fram til bronsealderen, her i Norge det var jo bare rikfolk som hadde råd til bronse. Så var det stein eller så var det jern i og med at det var så mye myrer gikk vi fra steinalderen til jernalderen her i Norge. {{thumb\|Rekkverket .jpg\|Rekkverket etter den gamle brua over bekken\|fotograf/Nils-Johan Undrum}} [[Kategori:Hærland (Eidsberg)]] [[Kategori:Eidsberg ~~kommune~~]]		Den eldste delen av brua helt nederst syns enda, vi ser et rekkverk som er lengst nederst mot Lundeby skole, og den brua er smal, grådig smal. Det samme var brua nede ved Bøndenes hus der som Knut Herland bodde. Der var det noen fæle svinger, og der husser jeg det var stabbestener vanlige steiner som sto nederst der det var mest stup nedafor, Det var ikke så mange steder som det var stabbesteiner. Den eldste delen av Bergerbrua den er fra den eldste tida. Den er nokså fint bygga, solid og fin bru. Den gamle Revhaug-brua er fra den gamle kongeveien som går helt inn til Trollbergrøysa. Men den gamle veien som fortsetter østover når vi har passert riksveien mot Trollberg røysa da er vi innpå en vei som er enda eldre se! Den er gørgammæl, den kan en se den dag i dag noen fine fyllinger etter den veien, det er ikke den gamle kongeveien en mye eldre. Den gamle kongeveien gikk i sikk sakk omtrent der hvor veien går i dag den. Den slepaveien må være veldig gammel. Den røysa må være bygd minst 500 før Kristus. Jernalderen begynte kanskje 1000 før Kristus og så framover og så varte den jo fram til bronsealderen, her i Norge det var jo bare rikfolk som hadde råd til bronse. Så var det stein eller så var det jern i og med at det var så mye myrer gikk vi fra steinalderen til jernalderen her i Norge. {{thumb\|Rekkverket .jpg\|Rekkverket etter den gamle brua over bekken\|fotograf/Nils-Johan Undrum}} [[Kategori:Hærland (Eidsberg)]] [[Kategori:Indre Østfold kommune]]
			[[Kategori:Eidsberg]]
	Og der kan vi følge den traseen og bare fantasere hvordan det var med fyll på nedkanten så ikke vogna skulle velte for den går nå litt i slyng når vi kommer over den fjelltoppen videre østover. Der kan vi se noen fine fyllinger, og de steinene tipper jeg dem har stjært fra røysa. Det er helt tydelig at toppen er borte. Der lå det nok en betydningsfull person. Vi har lest om at i sånne bronserøyser ble lagt der det var stor ferdsel. Og da var det snakk om rideveier. Det var jo bare om vinteren de kunne slepe noe. «Slepa» Vi har jo Slepakjenn det måtte komme derfra for der var det en slepavei veit du. Han Ole Thøger Baggetorp han mente jo at det ble slept med båter der, og det er ikke utenkelig, fra Glomma og over til Haldenvassdraget, for der var det et vassdrag som dem kunne komme langt både sørover og nordover. Men i praksis var det vel ikke store båter antagelig men det veit jeg ikke noe om. Men jeg tenker på vinterveiene i Trømborgfjella her, der er det flatt så der kan dem kjøre fra kulevannsaga og helt til Svarverud, langs vann og myrer. Der var det lettvint å dra fram tømmeret. Men der var det bare vintervei.		Og der kan vi følge den traseen og bare fantasere hvordan det var med fyll på nedkanten så ikke vogna skulle velte for den går nå litt i slyng når vi kommer over den fjelltoppen videre østover. Der kan vi se noen fine fyllinger, og de steinene tipper jeg dem har stjært fra røysa. Det er helt tydelig at toppen er borte. Der lå det nok en betydningsfull person. Vi har lest om at i sånne bronserøyser ble lagt der det var stor ferdsel. Og da var det snakk om rideveier. Det var jo bare om vinteren de kunne slepe noe. «Slepa» Vi har jo Slepakjenn det måtte komme derfra for der var det en slepavei veit du. Han Ole Thøger Baggetorp han mente jo at det ble slept med båter der, og det er ikke utenkelig, fra Glomma og over til Haldenvassdraget, for der var det et vassdrag som dem kunne komme langt både sørover og nordover. Men i praksis var det vel ikke store båter antagelig men det veit jeg ikke noe om. Men jeg tenker på vinterveiene i Trømborgfjella her, der er det flatt så der kan dem kjøre fra kulevannsaga og helt til Svarverud, langs vann og myrer. Der var det lettvint å dra fram tømmeret. Men der var det bare vintervei.
	{{thumb\|Den gamle Bergerbrua.jpg\|Den gamle Bergerbruafotograf/Nils-Johan Undrum}} [[Kategori:Hærland (Eidsberg)]] [[Kategori:Eidsberg ~~kommune~~]]		{{thumb\|Den gamle Bergerbrua.jpg\|Den gamle Bergerbruafotograf/Nils-Johan Undrum}} [[Kategori:Hærland (Eidsberg)]] [[Kategori:Indre Østfold kommune]]
			[[Kategori:Eidsberg]]

	{{thumb\|Restene av den gamle veien.jpg\|Restene av den gamle veien på nordsiden av Moentjennet\|fotograf/Nils-Johan Undrum}} [[Kategori:Hærland (Eidsberg)]] [[Kategori:Eidsberg ~~kommune~~]]		{{thumb\|Restene av den gamle veien.jpg\|Restene av den gamle veien på nordsiden av Moentjennet\|fotograf/Nils-Johan Undrum}} [[Kategori:Hærland (Eidsberg)]] [[Kategori:Indre Østfold kommune]]
			[[Kategori:Eidsberg]]

	Det går en gammel vei rett på andre siden av kjennet her, den veit jeg ingen ting om, en ser veldig godt faret etter den. Og den går nord/østover forbi Kjensby og vi ser den godt rett oppi her, det er to steder som i hvert fall har en meter høy fylling, veldig tydelig og pent lagt opp, og der er det ei bratt kleiv for det er tydelig at slaan ikke skulle skli, der har det nok ikke gått vogn. Det må ha vært en betydningsfull vei det. Vi ser den tydelig på ca. 200 meters strekning. Jeg har et gammelt kart et eller annet sted, (han Jul-Lars tenker) jeg fikk det fra han Ole Thøger Baggetorp og det er fra ca. 1750. Det er bare tegna, det var nok ikke noe synfaring da, og der står den veien merka opp den går fra Elgetun da og videre, en kommer på hulveier som da gikk over Mona så den kom over her. Så det ser ut som den kom som en bue og som kom fram her og til Elgetun. Og oppe på Elgetunjordet der ser det ut i fra på det kartet så var det et skikkelig eikryss. Det kan jo ha kommet noe østafra da.		Det går en gammel vei rett på andre siden av kjennet her, den veit jeg ingen ting om, en ser veldig godt faret etter den. Og den går nord/østover forbi Kjensby og vi ser den godt rett oppi her, det er to steder som i hvert fall har en meter høy fylling, veldig tydelig og pent lagt opp, og der er det ei bratt kleiv for det er tydelig at slaan ikke skulle skli, der har det nok ikke gått vogn. Det må ha vært en betydningsfull vei det. Vi ser den tydelig på ca. 200 meters strekning. Jeg har et gammelt kart et eller annet sted, (han Jul-Lars tenker) jeg fikk det fra han Ole Thøger Baggetorp og det er fra ca. 1750. Det er bare tegna, det var nok ikke noe synfaring da, og der står den veien merka opp den går fra Elgetun da og videre, en kommer på hulveier som da gikk over Mona så den kom over her. Så det ser ut som den kom som en bue og som kom fram her og til Elgetun. Og oppe på Elgetunjordet der ser det ut i fra på det kartet så var det et skikkelig eikryss. Det kan jo ha kommet noe østafra da.
	{{thumb\|Den gamle saga.jpg\|Det var her den gamle saga sto\|fotograf/Nils-Johan Undrum}} [[Kategori:Hærland (Eidsberg)]] [[Kategori:Eidsberg ~~kommune~~]]		{{thumb\|Den gamle saga.jpg\|Det var her den gamle saga sto\|fotograf/Nils-Johan Undrum}} [[Kategori:Hærland (Eidsberg)]] [[Kategori:Indre Østfold kommune]]
			[[Kategori:Eidsberg]]

	Men apropos når vi sitter her og prater, i forbindelse med den gamle veien med skysstasjonen her og så ble denne grenda kalt for fante kroken, for det gikk jo mye tatere her vet du «fant». Og her i området slo de seg ned ofte. Det sto ei sag nede på jordet her rett på andre sida der verkstedet står nå. Og der var det tatere ofte, og inne i grushølet her. Der overnattet det mye Fant da. Og han far fortalte en gang som var vanlig når det kom fant så dro guttene for å oppleve noe, og her kom det gutter og vekstringer. Da fortalte han far at det kom en kæll som gikk bort til sagdøra løfta den av og stilte den borttil et tre, og da hørte han inne fra vogna at nei og nei, jeg vil ikke. Så gikk han inn og henta det kvinnfolket, dro ho med seg ut og stilte ho opp foran døra, så tok han fram ei kasse med kniver, han antyda sånn ca. 30 cm. lange, så gikk han litt tilbake og kasta de knivene på kryss, helt fra hodet og helt ned, der sto ho mens han kasta de knivene. Jeg skjønner godt at ho skreik.		Men apropos når vi sitter her og prater, i forbindelse med den gamle veien med skysstasjonen her og så ble denne grenda kalt for fante kroken, for det gikk jo mye tatere her vet du «fant». Og her i området slo de seg ned ofte. Det sto ei sag nede på jordet her rett på andre sida der verkstedet står nå. Og der var det tatere ofte, og inne i grushølet her. Der overnattet det mye Fant da. Og han far fortalte en gang som var vanlig når det kom fant så dro guttene for å oppleve noe, og her kom det gutter og vekstringer. Da fortalte han far at det kom en kæll som gikk bort til sagdøra løfta den av og stilte den borttil et tre, og da hørte han inne fra vogna at nei og nei, jeg vil ikke. Så gikk han inn og henta det kvinnfolket, dro ho med seg ut og stilte ho opp foran døra, så tok han fram ei kasse med kniver, han antyda sånn ca. 30 cm. lange, så gikk han litt tilbake og kasta de knivene på kryss, helt fra hodet og helt ned, der sto ho mens han kasta de knivene. Jeg skjønner godt at ho skreik.

ReidunSkaug: /* Myrvold skysstasjon */

2018-05-27T11:17:39Z

Myrvold skysstasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mai 2018 kl. 11:17
Linje 2:		Linje 2:
	Av Nils-Johan Undrum		Av Nils-Johan Undrum
	[[Kategori:Kulturminner]][[Kategori:Hærland (Eidsberg)]][[Kategori:Eidsberg kommune]]		[[Kategori:Kulturminner]][[Kategori:Hærland (Eidsberg)]][[Kategori:Eidsberg kommune]]

			[http://kulturminnekart.no/ostfold/PDF/1250003.pdf Kulturminne]