Næringsutviklingen i Norge fra 1500 til 1800 - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 15. mai 2024 kl. 21:38

2024-05-15T21:38:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2024 kl. 21:38
Linje 76:		Linje 76:
	===Staten, skogen og metallene===		===Staten, skogen og metallene===
	{{thumb\|Røros kirke 104.JPG\|Byen Røros ble bygd rundt [[Røros kobberverk]].\|Chris Nyborg\|2014}}		{{thumb\|Røros kirke 104.JPG\|Byen Røros ble bygd rundt [[Røros kobberverk]].\|Chris Nyborg\|2014}}
	Det har vært gruvedrift langt tilbake i tid i Norge, men det var først i perioden 1600–1650 at gruve- og verksnæringen vokste fram for fullt. Staten ga verkene privilegert tilgang til skogen i området rundt verket, noe som ble kalt ~~«sirkumferens»~~. Skogen var viktig som brensel i gruvene og i produksjonen av metall ved verkene.		Det har vært gruvedrift langt tilbake i tid i Norge, men det var først i perioden 1600–1650 at gruve- og verksnæringen vokste fram for fullt. Staten ga verkene privilegert tilgang til skogen i området rundt verket, noe som ble kalt «[[sirkumferens]]». Skogen var viktig som brensel i gruvene og i produksjonen av metall ved verkene.

	Sølv, kobber og jern var de viktigste metallene som ble utvunnet i Norge. [[Kongsberg sølvverk]] ble opprettet i 1623 og sørget for sølv til statens mynter. Jernverkene vokste fram på samme tid. På 1700-tallet var det til sammen 15 jernverk i drift. Jernverkene lå på Sørlandet og Østlandet og produserte halvfabrikat som jernplater og barrer, og ferdigvarer som ovner, gryter og spiker. Fra 1730 til 1794 hadde det norske jernet privilegert tilgang til det danske markedet. Dermed ble Danmark det viktigste eksportmarkedet. Jernproduksjonen økte opp gjennom hele 1700-tallet – fra 3200 tonn årlig i 1720-årene til 6000 tonn rundt 1760 og 9000 tonn etter 1800. Kobber ble hovedsakelig utvunnet i Trøndelag. Av fem verk var [[Røros kobberverk]], etablert i 1644, det klart største. Kobberproduksjonen nådde toppen i 1780, men fordi de internasjonale kobberprisene var høye, klarte verket å fortsette driften med overskudd i lang tid etter det.		Sølv, kobber og jern var de viktigste metallene som ble utvunnet i Norge. [[Kongsberg sølvverk]] ble opprettet i 1623 og sørget for sølv til statens mynter. Jernverkene vokste fram på samme tid. På 1700-tallet var det til sammen 15 jernverk i drift. Jernverkene lå på Sørlandet og Østlandet og produserte halvfabrikat som jernplater og barrer, og ferdigvarer som ovner, gryter og spiker. Fra 1730 til 1794 hadde det norske jernet privilegert tilgang til det danske markedet. Dermed ble Danmark det viktigste eksportmarkedet. Jernproduksjonen økte opp gjennom hele 1700-tallet – fra 3200 tonn årlig i 1720-årene til 6000 tonn rundt 1760 og 9000 tonn etter 1800. Kobber ble hovedsakelig utvunnet i Trøndelag. Av fem verk var [[Røros kobberverk]], etablert i 1644, det klart største. Kobberproduksjonen nådde toppen i 1780, men fordi de internasjonale kobberprisene var høye, klarte verket å fortsette driften med overskudd i lang tid etter det.

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-12T14:41:01Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 14:41
Linje 137:		Linje 137:
	<references />		<references />
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	*~~[[Kategori:Næringsliv]] [[Kategori:Prosjektgruppen Historisk infrastruktur]]~~ Artikkelen er opprinnelig skrevet av Ragnhild Hutchison for læringsplattformen NDLA.		*Artikkelen er opprinnelig skrevet av Ragnhild Hutchison for læringsplattformen NDLA.
	*Andre kilder:		*Andre kilder:
	**Bjørn Ivar Berg: ''Glemte mennesker'', Novus forlag, Norsk bergverksmuseum, Oslo 2005		**Bjørn Ivar Berg: ''Glemte mennesker'', Novus forlag, Norsk bergverksmuseum, Oslo 2005
	{{Historisk toll}}		{{Historisk toll}}
			{{Bm}}

			[[Kategori:Næringsliv]]
			[[Kategori:Prosjektgruppen Historisk infrastruktur]]

Marianne Wiig: mal, opprinnelig skrevet

2022-12-23T10:39:06Z

mal, opprinnelig skrevet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. des. 2022 kl. 10:39
Linje 136:		Linje 136:
	Den tidlige industrien skiller seg fra den seinere industrien under den industrielle revolusjonen ved at den aldri var særlig stor. Den tidlige industrien var likevel en viktig forutsetning for industrialiseringen, fordi den gjorde befolkningen vant til å forholde seg til et marked. De ble altså vant til å forholde seg til kunder, arbeidsledere og tidsfrister. Samtidig ga inntektene dem erfaring med å være forbrukere og selv prioritere mellom nødvendige varer og luksusvarer.		Den tidlige industrien skiller seg fra den seinere industrien under den industrielle revolusjonen ved at den aldri var særlig stor. Den tidlige industrien var likevel en viktig forutsetning for industrialiseringen, fordi den gjorde befolkningen vant til å forholde seg til et marked. De ble altså vant til å forholde seg til kunder, arbeidsledere og tidsfrister. Samtidig ga inntektene dem erfaring med å være forbrukere og selv prioritere mellom nødvendige varer og luksusvarer.
	<references />		<references />
	==~~Litteratur~~==		==Kilder og litteratur==
	*[[Kategori:Næringsliv]] [[Kategori:Prosjektgruppen Historisk infrastruktur]] Bjørn Ivar Berg: ''Glemte mennesker'', Novus forlag, Norsk bergverksmuseum, Oslo 2005		*[[Kategori:Næringsliv]] [[Kategori:Prosjektgruppen Historisk infrastruktur]] Artikkelen er opprinnelig skrevet av Ragnhild Hutchison for læringsplattformen NDLA.
			*Andre kilder:
			**Bjørn Ivar Berg: ''Glemte mennesker'', Novus forlag, Norsk bergverksmuseum, Oslo 2005
			{{Historisk toll}}

Marianne Wiig: justering

2022-12-23T10:34:23Z

justering

Vis endringer

Marianne Wiig: lenkefiks

2022-12-23T09:25:42Z

lenkefiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. des. 2022 kl. 09:25
Linje 3:		Linje 3:
	Endringene innebar at en stadig større del av befolkningen ble involvert i markedet som produsenter. I praksis betydde det at de ikke lenger bare produserte for sin egen families behov, det vi kaller [[Sjølvberging\|selvberging]], men også at de hadde et et overskudd av varer som kunne selges på markedet. I løpet av samme periode ble også grunnlaget lagt for [[Forbruksvekst i Norge på 1700-tallet\|forbrukersamfunnet]]. Folk kjøpte ikke lenger bare det de trengte for å overleve, men også varer som ikke var livsnødvendige.		Endringene innebar at en stadig større del av befolkningen ble involvert i markedet som produsenter. I praksis betydde det at de ikke lenger bare produserte for sin egen families behov, det vi kaller [[Sjølvberging\|selvberging]], men også at de hadde et et overskudd av varer som kunne selges på markedet. I løpet av samme periode ble også grunnlaget lagt for [[Forbruksvekst i Norge på 1700-tallet\|forbrukersamfunnet]]. Folk kjøpte ikke lenger bare det de trengte for å overleve, men også varer som ikke var livsnødvendige.

	Eksporten forteller om næringene og regionenes bidrag til økonomien. For Norge var ~~[[Fisket fra 1550 til 1800\|~~fisk]], ~~[[Trelasthandel fra 1500 til 1800\|~~trelast]] og ~~[[Gruver på 1500- til 1800-tallet\|~~metaller]] de viktigste eksportvarene. Fra arkivene til [[tollvesenet]] er det mulig å hente ut informasjon om betydningen av de tre største eksportnæringene på slutten av 1700-tallet. Det viser seg at fisk var den klart største eksportvaren, etterfulgt av trelast og metaller.		Eksporten forteller om næringene og regionenes bidrag til økonomien. For Norge var fisk, trelast og metaller de viktigste eksportvarene. Fra arkivene til [[tollvesenet]] er det mulig å hente ut informasjon om betydningen av de tre største eksportnæringene på slutten av 1700-tallet. Det viser seg at fisk var den klart største eksportvaren, etterfulgt av trelast og metaller.

	På 1700-tallet var [[Vestlandet]], etterfulgt av [[Trondheim]] og [[Østlandet]], de viktigste områdene for norsk næringsvirksomhet. Fiskeeksporten gikk hovedsakelig ut fra [[Bergen]], og i mindre grad Trondheim. Trelasten ble først og fremst utført fra Østlandet, men noe også fra Trondheim. Metallene som ble eksportert, var i all hovedsak [[Kobberproduksjon i Norge på 1700-tallet\|kobber]] og jern. Kobberet gikk ut fra Trondheim, mens jernet ble ført ut fra Østlandet og Sørlandet.		På 1700-tallet var [[Vestlandet]], etterfulgt av [[Trondheim]] og [[Østlandet]], de viktigste områdene for norsk næringsvirksomhet. Fiskeeksporten gikk hovedsakelig ut fra [[Bergen]], og i mindre grad Trondheim. Trelasten ble først og fremst utført fra Østlandet, men noe også fra Trondheim. Metallene som ble eksportert, var i all hovedsak [[Kobberproduksjon i Norge på 1700-tallet\|kobber]] og jern. Kobberet gikk ut fra Trondheim, mens jernet ble ført ut fra Østlandet og Sørlandet.

	Også andre næringer ble viktige i Norge i denne perioden. Den største var naturlig nok ~~[[Jordbruk fra 1500 til 1800\|~~jordbruket]]. Hoveddelen av befolkningen var engasjert i jordbruk – oftest med selvberging. ~~[[Sjøfart fra 1500 til 1800\|~~Sjøfart]] var en annen viktig næring. Den var særlig viktig for å frakte varene som ble produsert til markeder i både inn- og utland. Særlig fra siste halvdel av 1700-tallet vokste det også fram en tidlig i ~~[[Håndverk og tidlig industri fra 1500 til 1800\|~~industri]].		Også andre næringer ble viktige i Norge i denne perioden. Den største var naturlig nok jordbruket. Hoveddelen av befolkningen var engasjert i jordbruk – oftest med selvberging. Sjøfart var en annen viktig næring. Den var særlig viktig for å frakte varene som ble produsert til markeder i både inn- og utland. Særlig fra siste halvdel av 1700-tallet vokste det også fram en tidlig i industri.

	==Befolkningsutvikling og næringsutvikling==		==Befolkningsutvikling og næringsutvikling==

Marianne Wiig: just.

2022-12-23T08:54:58Z

just.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. des. 2022 kl. 08:54
Linje 3:		Linje 3:
	Endringene innebar at en stadig større del av befolkningen ble involvert i markedet som produsenter. I praksis betydde det at de ikke lenger bare produserte for sin egen families behov, det vi kaller [[Sjølvberging\|selvberging]], men også at de hadde et et overskudd av varer som kunne selges på markedet. I løpet av samme periode ble også grunnlaget lagt for [[Forbruksvekst i Norge på 1700-tallet\|forbrukersamfunnet]]. Folk kjøpte ikke lenger bare det de trengte for å overleve, men også varer som ikke var livsnødvendige.		Endringene innebar at en stadig større del av befolkningen ble involvert i markedet som produsenter. I praksis betydde det at de ikke lenger bare produserte for sin egen families behov, det vi kaller [[Sjølvberging\|selvberging]], men også at de hadde et et overskudd av varer som kunne selges på markedet. I løpet av samme periode ble også grunnlaget lagt for [[Forbruksvekst i Norge på 1700-tallet\|forbrukersamfunnet]]. Folk kjøpte ikke lenger bare det de trengte for å overleve, men også varer som ikke var livsnødvendige.

	~~==De tre største eksportnæringene: Fisk, trelast og metaller ==~~
	Eksporten forteller om næringene og regionenes bidrag til økonomien. For Norge var [[Fisket fra 1550 til 1800\|fisk]], [[Trelasthandel fra 1500 til 1800\|trelast]] og [[Gruver på 1500- til 1800-tallet\|metaller]] de viktigste eksportvarene. Fra arkivene til [[tollvesenet]] er det mulig å hente ut informasjon om betydningen av de tre største eksportnæringene på slutten av 1700-tallet. Det viser seg at fisk var den klart største eksportvaren, etterfulgt av trelast og metaller.		Eksporten forteller om næringene og regionenes bidrag til økonomien. For Norge var [[Fisket fra 1550 til 1800\|fisk]], [[Trelasthandel fra 1500 til 1800\|trelast]] og [[Gruver på 1500- til 1800-tallet\|metaller]] de viktigste eksportvarene. Fra arkivene til [[tollvesenet]] er det mulig å hente ut informasjon om betydningen av de tre største eksportnæringene på slutten av 1700-tallet. Det viser seg at fisk var den klart største eksportvaren, etterfulgt av trelast og metaller.

	På 1700-tallet var [[Vestlandet]], etterfulgt av [[Trondheim]] og [[Østlandet]], de viktigste områdene for norsk næringsvirksomhet. Fiskeeksporten gikk hovedsakelig ut fra [[Bergen]], og i mindre grad Trondheim. Trelasten ble først og fremst utført fra Østlandet, men noe også fra Trondheim. Metallene som ble eksportert, var i all hovedsak [[Kobberproduksjon i Norge på 1700-tallet\|kobber]] og jern. Kobberet gikk ut fra Trondheim, mens jernet ble ført ut fra Østlandet og Sørlandet.		På 1700-tallet var [[Vestlandet]], etterfulgt av [[Trondheim]] og [[Østlandet]], de viktigste områdene for norsk næringsvirksomhet. Fiskeeksporten gikk hovedsakelig ut fra [[Bergen]], og i mindre grad Trondheim. Trelasten ble først og fremst utført fra Østlandet, men noe også fra Trondheim. Metallene som ble eksportert, var i all hovedsak [[Kobberproduksjon i Norge på 1700-tallet\|kobber]] og jern. Kobberet gikk ut fra Trondheim, mens jernet ble ført ut fra Østlandet og Sørlandet.

	~~== Andre næringer: Jordbruk, sjøfart, industri ==~~
	Også andre næringer ble viktige i Norge i denne perioden. Den største var naturlig nok [[Jordbruk fra 1500 til 1800\|jordbruket]]. Hoveddelen av befolkningen var engasjert i jordbruk – oftest med selvberging. [[Sjøfart fra 1500 til 1800\|Sjøfart]] var en annen viktig næring. Den var særlig viktig for å frakte varene som ble produsert til markeder i både inn- og utland. Særlig fra siste halvdel av 1700-tallet vokste det også fram en tidlig i [[Håndverk og tidlig industri fra 1500 til 1800\|industri]].		Også andre næringer ble viktige i Norge i denne perioden. Den største var naturlig nok [[Jordbruk fra 1500 til 1800\|jordbruket]]. Hoveddelen av befolkningen var engasjert i jordbruk – oftest med selvberging. [[Sjøfart fra 1500 til 1800\|Sjøfart]] var en annen viktig næring. Den var særlig viktig for å frakte varene som ble produsert til markeder i både inn- og utland. Særlig fra siste halvdel av 1700-tallet vokste det også fram en tidlig i [[Håndverk og tidlig industri fra 1500 til 1800\|industri]].

Linje 30:		Linje 28:

	== Fisket ==		== Fisket ==
	{{thumb\|Klippfisktørking.jpg\|Klippfisktørking. Bildet er fra en seinere tidsepoke, men klippfisken ble tørket på denne måten også tidligere.\|Magdalene Norman/NB}}~~'''[[Fisket fra 1550 til 1800\|~~Fisk~~]]'''~~ var blant de tre største eksportvarene fra Norge mellom 1500 og 1800. [[Bergen]] var hovedsetet for fiskeeksporten gjennom hele perioden og hadde vært det helt fra middelalderen. På 1500- og 1600-tallet gikk fiskeeksporten til landene rundt [[Østersjøen]]. På 1500-tallet var denne handelen fremdeles delvis kontrollert av [[Hansaforbundet\|hanseatene]]. I løpet av 1700-tallet ble Sør-Europa et viktigere marked. [[Tørrfisk]], og etter hvert [[klippfisk]], var etterspurt der. Skiftet i markedet kan forklares med reformasjonen.		{{thumb\|Klippfisktørking.jpg\|Klippfisktørking. Bildet er fra en seinere tidsepoke, men klippfisken ble tørket på denne måten også tidligere.\|Magdalene Norman/NB}}Fisk var blant de tre største eksportvarene fra Norge mellom 1500 og 1800. [[Bergen]] var hovedsetet for fiskeeksporten gjennom hele perioden og hadde vært det helt fra middelalderen. På 1500- og 1600-tallet gikk fiskeeksporten til landene rundt [[Østersjøen]]. På 1500-tallet var denne handelen fremdeles delvis kontrollert av [[Hansaforbundet\|hanseatene]]. I løpet av 1700-tallet ble Sør-Europa et viktigere marked. [[Tørrfisk]], og etter hvert [[klippfisk]], var etterspurt der. Skiftet i markedet kan forklares med reformasjonen.

	Før [[reformasjonen]], da Nord-Tyskland var [[Katolisisme\|katolsk]], var det stor etterspørsel etter fisk å spise på fastedager, altså onsdager og fredager. Også i uken før påske og i forbindelse med dåp fikk man ikke lov til å spise kjøtt. Fastedagene ble det slutt på med innføringen av protestantismen, og etterspørselen etter fisk gikk ned. Den norske fisken måtte da finne nye markeder, og løsningen ble de katolske landene i sør.		Før [[reformasjonen]], da Nord-Tyskland var [[Katolisisme\|katolsk]], var det stor etterspørsel etter fisk å spise på fastedager, altså onsdager og fredager. Også i uken før påske og i forbindelse med dåp fikk man ikke lov til å spise kjøtt. Fastedagene ble det slutt på med innføringen av protestantismen, og etterspørselen etter fisk gikk ned. Den norske fisken måtte da finne nye markeder, og løsningen ble de katolske landene i sør.
Linje 49:		Linje 47:

	== Trelasthandel ==		== Trelasthandel ==
	{{thumb\|Oxford Street December 2006.jpeg\|Mange av byggene fra 1700-tallet langs Oxford Street i London holdes fremdeles oppe av norsk tømmer.}}~~'''[[Trelasthandel fra 1500 til 1800\|~~Trelast~~]]'''~~ var blant de tre største eksportvarene fra Norge mellom 1500 og 1800. De første skriftlige kildene om norsk trelasteksport stammer fra 1200-tallet, men det er først fra 1500-tallet at omfanget virkelig økte.		{{thumb\|Oxford Street December 2006.jpeg\|Mange av byggene fra 1700-tallet langs Oxford Street i London holdes fremdeles oppe av norsk tømmer.}}Trelast var blant de tre største eksportvarene fra Norge mellom 1500 og 1800. De første skriftlige kildene om norsk trelasteksport stammer fra 1200-tallet, men det er først fra 1500-tallet at omfanget virkelig økte.

	Trelasten førte til at deler av Norge ble avskoget i løpet av 1500- og 1600-tallet. Det gjaldt særlig langs kysten og elvene. Tømmeret ble felt for å møte den europeiske etterspørselen etter trevirke. Trevirket ble brukt til å bygge infrastruktur, blant annet havner og kanaler, for den voksende handelen. Eller det kunne være til husbygging i de voksende byene, til møbler i husene, til skip og mindre båter og til kasser til å frakte alle varene som ble produsert. Norsk tømmer ble til og med brukt til likkister for den voksende europeiske befolkningen.		Trelasten førte til at deler av Norge ble avskoget i løpet av 1500- og 1600-tallet. Det gjaldt særlig langs kysten og elvene. Tømmeret ble felt for å møte den europeiske etterspørselen etter trevirke. Trevirket ble brukt til å bygge infrastruktur, blant annet havner og kanaler, for den voksende handelen. Eller det kunne være til husbygging i de voksende byene, til møbler i husene, til skip og mindre båter og til kasser til å frakte alle varene som ble produsert. Norsk tømmer ble til og med brukt til likkister for den voksende europeiske befolkningen.
Linje 74:		Linje 72:

	== Gruvedrift ==		== Gruvedrift ==
	{{thumb\|Ertzengel Michaels gruve 2.JPG\|En av gruveinngangene i [[Kongsberg sølvverk\|Kongsberg sølvgruver]].\|Chris Nyborg\|2014}}~~'''~~Metallutvinning~~'''~~ var en viktig næring for mange i Norge i perioden 1500–1800. Salget til utlandet ga gode inntekter. Noe av metallet ble også videreforedlet til varer som [[Danmark-Norge]] hadde behov for. Metallene ble hentet ut som malm fra gruvene og videreforedlet i ovnene på verkene. Av jernet ble det laget gryter, ovner, spiker og stenger, og disse varene ble hovedsakelig solgt i Norge og Danmark. Kobberet ble laget til stenger eller plater og eksportert til [[Nederland]]. Der ble kobberet brukt til å lage gryter, kanoner og mynter, eller det ble brukt i legeringer som bronse eller messing. Sølv og gull ble til mynter.		{{thumb\|Ertzengel Michaels gruve 2.JPG\|En av gruveinngangene i [[Kongsberg sølvverk\|Kongsberg sølvgruver]].\|Chris Nyborg\|2014}}Metallutvinning var en viktig næring for mange i Norge i perioden 1500–1800. Salget til utlandet ga gode inntekter. Noe av metallet ble også videreforedlet til varer som [[Danmark-Norge]] hadde behov for. Metallene ble hentet ut som malm fra gruvene og videreforedlet i ovnene på verkene. Av jernet ble det laget gryter, ovner, spiker og stenger, og disse varene ble hovedsakelig solgt i Norge og Danmark. Kobberet ble laget til stenger eller plater og eksportert til [[Nederland]]. Der ble kobberet brukt til å lage gryter, kanoner og mynter, eller det ble brukt i legeringer som bronse eller messing. Sølv og gull ble til mynter.
	===Staten, skogen og metallene===		===Staten, skogen og metallene===
	Det har vært gruvedrift langt tilbake i tid i Norge, men det var først i perioden 1600–1650 at gruve- og verksnæringen vokste fram for fullt. Staten ga verkene privilegert tilgang til skogen i området rundt verket, noe som ble kalt «sirkumferens». Skogen var viktig som brensel i gruvene og i produksjonen av metall ved verkene.		Det har vært gruvedrift langt tilbake i tid i Norge, men det var først i perioden 1600–1650 at gruve- og verksnæringen vokste fram for fullt. Staten ga verkene privilegert tilgang til skogen i området rundt verket, noe som ble kalt «sirkumferens». Skogen var viktig som brensel i gruvene og i produksjonen av metall ved verkene.
Linje 89:		Linje 87:

	== Jordbruk ==		== Jordbruk ==
	~~'''~~Jordbruk~~'''~~ var det viktigste levebrødet for hoveddelen av den norske befolkningen gjennom hele perioden 1500–1800. Gårdene kunne være mer eller mindre selvforsynte, men for mange var salg av overskudd fra jordbruket også en viktig inntekt. Kundene var da de som hadde gårder som var for små eller karrige til å være selvforsynte. Karrig betyr at jorda gir lite avkasting. Kundene kunne også være folk som valgte å engasjere seg i en av de framvoksende næringene og derfor ikke selv hadde tid til å produsere nok mat til å være selvforsynte.		Jordbruk var det viktigste levebrødet for hoveddelen av den norske befolkningen gjennom hele perioden 1500–1800. Gårdene kunne være mer eller mindre selvforsynte, men for mange var salg av overskudd fra jordbruket også en viktig inntekt. Kundene var da de som hadde gårder som var for små eller karrige til å være selvforsynte. Karrig betyr at jorda gir lite avkasting. Kundene kunne også være folk som valgte å engasjere seg i en av de framvoksende næringene og derfor ikke selv hadde tid til å produsere nok mat til å være selvforsynte.
	===Korn og husdyr===		===Korn og husdyr===
	Som jordbruksland er Norge karrig. Bare om lag tre prosent av landet var, og er, dyrkbar jord. De beste jordbruksområdene finner vi på [[Østlandet]], på [[Jæren]] og i [[Trøndelag]]. I disse områdene har det vært mye korndyrking, særlig av bygg og havre. Overskuddskorn fra disse områdene ble solgt til andre deler av landet og var dermed en god inntektskilde.		Som jordbruksland er Norge karrig. Bare om lag tre prosent av landet var, og er, dyrkbar jord. De beste jordbruksområdene finner vi på [[Østlandet]], på [[Jæren]] og i [[Trøndelag]]. I disse områdene har det vært mye korndyrking, særlig av bygg og havre. Overskuddskorn fra disse områdene ble solgt til andre deler av landet og var dermed en god inntektskilde.
Linje 139:		Linje 137:
	<references />		<references />
	==Litteratur==		==Litteratur==
	*Bjørn Ivar Berg: ''Glemte mennesker'', Novus forlag, Norsk bergverksmuseum, Oslo 2005		*[[Kategori:Næringsliv]] [[Kategori:Prosjektgruppen Historisk infrastruktur]] Bjørn Ivar Berg: ''Glemte mennesker'', Novus forlag, Norsk bergverksmuseum, Oslo 2005
	~~[[Kategori:Næringsliv]]~~
	~~[[Kategori:Prosjektgruppen Historisk infrastruktur]]~~

	~~==Se også==~~
	*[[Fisket fra 1500 til 1800]]
	*[[Trelasthandel fra 1500 til 1800]]
	*[[Gruver på 1500- til 1800-tallet]]
	*[[Jordbruk fra 1500 til 1800]]
	*[[Sjøfart fra 1500 til 1800]]
	*[[Håndverk og tidlig industri fra 1500 til 1800]]

Marianne Wiig: første sammenslåing

2022-12-23T08:52:43Z

første sammenslåing

Vis endringer

Marianne Wiig: /* Se også */ korr.

2022-12-19T13:11:44Z

Se også: korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. des. 2022 kl. 13:11
Linje 32:		Linje 32:

	==Se også==		==Se også==
	*[[Fisket fra ~~1550~~ til 1800]]		*[[Fisket fra 1500 til 1800]]
	*[[Trelasthandel fra 1500 til 1800]]		*[[Trelasthandel fra 1500 til 1800]]
	*[[Gruver på 1500- til 1800-tallet]]		*[[Gruver på 1500- til 1800-tallet]]

Marianne Wiig: just. mellomtitler

2022-12-19T13:00:13Z

just. mellomtitler

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. des. 2022 kl. 13:00
Linje 3:		Linje 3:
	Endringene innebar at en stadig større del av befolkningen ble involvert i markedet som produsenter. I praksis betydde det at de ikke lenger bare produserte for sin egen families behov, det vi kaller [[Sjølvberging\|selvberging]], men også at de hadde et et overskudd av varer som kunne selges på markedet. I løpet av samme periode ble også grunnlaget lagt for [[Forbruksvekst i Norge på 1700-tallet\|forbrukersamfunnet]]. Folk kjøpte ikke lenger bare det de trengte for å overleve, men også varer som ikke var livsnødvendige.		Endringene innebar at en stadig større del av befolkningen ble involvert i markedet som produsenter. I praksis betydde det at de ikke lenger bare produserte for sin egen families behov, det vi kaller [[Sjølvberging\|selvberging]], men også at de hadde et et overskudd av varer som kunne selges på markedet. I løpet av samme periode ble også grunnlaget lagt for [[Forbruksvekst i Norge på 1700-tallet\|forbrukersamfunnet]]. Folk kjøpte ikke lenger bare det de trengte for å overleve, men også varer som ikke var livsnødvendige.

	==Eksporten forteller om næringene og regionenes bidrag til økonomien ==		==De tre største eksportnæringene: Fisk, trelast og metaller ==
	For Norge var [[Fisket fra 1550 til 1800\|fisk]], [[Trelasthandel fra 1500 til 1800\|trelast]] og [[Gruver på 1500- til 1800-tallet\|metaller]] de viktigste eksportvarene. Fra arkivene til [[tollvesenet]] er det mulig å hente ut informasjon om betydningen av de tre største eksportnæringene på slutten av 1700-tallet. Det viser seg at fisk var den klart største eksportvaren, etterfulgt av trelast og metaller.		Eksporten forteller om næringene og regionenes bidrag til økonomien. For Norge var [[Fisket fra 1550 til 1800\|fisk]], [[Trelasthandel fra 1500 til 1800\|trelast]] og [[Gruver på 1500- til 1800-tallet\|metaller]] de viktigste eksportvarene. Fra arkivene til [[tollvesenet]] er det mulig å hente ut informasjon om betydningen av de tre største eksportnæringene på slutten av 1700-tallet. Det viser seg at fisk var den klart største eksportvaren, etterfulgt av trelast og metaller.

	På 1700-tallet var [[Vestlandet]], etterfulgt av [[Trondheim]] og [[Østlandet]], de viktigste områdene for norsk næringsvirksomhet. Fiskeeksporten gikk hovedsakelig ut fra [[Bergen]], og i mindre grad Trondheim. Trelasten ble først og fremst utført fra Østlandet, men noe også fra Trondheim. Metallene som ble eksportert, var i all hovedsak [[Kobberproduksjon i Norge på 1700-tallet\|kobber]] og jern. Kobberet gikk ut fra Trondheim, mens jernet ble ført ut fra Østlandet og Sørlandet.		På 1700-tallet var [[Vestlandet]], etterfulgt av [[Trondheim]] og [[Østlandet]], de viktigste områdene for norsk næringsvirksomhet. Fiskeeksporten gikk hovedsakelig ut fra [[Bergen]], og i mindre grad Trondheim. Trelasten ble først og fremst utført fra Østlandet, men noe også fra Trondheim. Metallene som ble eksportert, var i all hovedsak [[Kobberproduksjon i Norge på 1700-tallet\|kobber]] og jern. Kobberet gikk ut fra Trondheim, mens jernet ble ført ut fra Østlandet og Sørlandet.

			== Andre næringer: Jordbruk, sjøfart, industri ==
	Også andre næringer ble viktige i Norge i denne perioden. Den største var naturlig nok [[Jordbruk fra 1500 til 1800\|jordbruket]]. Hoveddelen av befolkningen var engasjert i jordbruk – oftest med selvberging. [[Sjøfart fra 1500 til 1800\|Sjøfart]] var en annen viktig næring. Den var særlig viktig for å frakte varene som ble produsert til markeder i både inn- og utland. Særlig fra siste halvdel av 1700-tallet vokste det også fram en tidlig i [[Håndverk og tidlig industri fra 1500 til 1800\|industri]].		Også andre næringer ble viktige i Norge i denne perioden. Den største var naturlig nok [[Jordbruk fra 1500 til 1800\|jordbruket]]. Hoveddelen av befolkningen var engasjert i jordbruk – oftest med selvberging. [[Sjøfart fra 1500 til 1800\|Sjøfart]] var en annen viktig næring. Den var særlig viktig for å frakte varene som ble produsert til markeder i både inn- og utland. Særlig fra siste halvdel av 1700-tallet vokste det også fram en tidlig i [[Håndverk og tidlig industri fra 1500 til 1800\|industri]].

Linje 32:		Linje 33:
	==Se også==		==Se også==
	*[[Fisket fra 1550 til 1800]]		*[[Fisket fra 1550 til 1800]]
			*[[Trelasthandel fra 1500 til 1800]]
			*[[Gruver på 1500- til 1800-tallet]]
	*[[Jordbruk fra 1500 til 1800]]		*[[Jordbruk fra 1500 til 1800]]
	*[[~~Gruver på~~ 1500- til 1800~~-tallet~~]]		*[[Sjøfart fra 1500 til 1800]]
	*[[Håndverk og tidlig industri fra 1500 til 1800]]		*[[Håndverk og tidlig industri fra 1500 til 1800]]
	*[[Sjøfart fra 1500 til 1800]]

Marianne Wiig: lenker, se også

2022-12-19T12:50:08Z

lenker, se også

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. des. 2022 kl. 12:50
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Næringsutviklingen i Norge fra 1500 til 1800\|Næringslivet i Norge]]''' utviklet seg kraftig mellom 1500 og 1800. Liknende endringer skjedde i Europa og til dels også i andre deler av verden.		'''[[Næringsutviklingen i Norge fra 1500 til 1800\|Næringslivet i Norge]]''' utviklet seg kraftig mellom 1500 og 1800. Liknende endringer skjedde i Europa og til dels også i andre deler av verden.

	Endringene innebar at en stadig større del av befolkningen ble involvert i markedet som produsenter. I praksis betydde det at de ikke lenger bare produserte for sin egen families behov, det vi kaller selvberging, men også at de hadde et et overskudd av varer som kunne selges på markedet. I løpet av samme periode ble også grunnlaget lagt for forbrukersamfunnet. Folk kjøpte ikke lenger bare det de trengte for å overleve, men også varer som ikke var livsnødvendige.		Endringene innebar at en stadig større del av befolkningen ble involvert i markedet som produsenter. I praksis betydde det at de ikke lenger bare produserte for sin egen families behov, det vi kaller [[Sjølvberging\|selvberging]], men også at de hadde et et overskudd av varer som kunne selges på markedet. I løpet av samme periode ble også grunnlaget lagt for [[Forbruksvekst i Norge på 1700-tallet\|forbrukersamfunnet]]. Folk kjøpte ikke lenger bare det de trengte for å overleve, men også varer som ikke var livsnødvendige.

	==Eksporten forteller om næringene og regionenes bidrag til økonomien ==		==Eksporten forteller om næringene og regionenes bidrag til økonomien ==
	For Norge var fisk, trelast og metaller de viktigste eksportvarene. Fra arkivene til tollvesenet er det mulig å hente ut informasjon om betydningen av de tre største eksportnæringene på slutten av 1700-tallet. Det viser seg at fisk var den klart største eksportvaren, etterfulgt av trelast og metaller.		For Norge var [[Fisket fra 1550 til 1800\|fisk]], [[Trelasthandel fra 1500 til 1800\|trelast]] og [[Gruver på 1500- til 1800-tallet\|metaller]] de viktigste eksportvarene. Fra arkivene til [[tollvesenet]] er det mulig å hente ut informasjon om betydningen av de tre største eksportnæringene på slutten av 1700-tallet. Det viser seg at fisk var den klart største eksportvaren, etterfulgt av trelast og metaller.

	På 1700-tallet var [[Vestlandet]], etterfulgt av [[Trondheim]] og [[Østlandet]], de viktigste områdene for norsk næringsvirksomhet. Fiskeeksporten gikk hovedsakelig ut fra [[Bergen]], og i mindre grad Trondheim. Trelasten ble først og fremst utført fra Østlandet, men noe også fra Trondheim. Metallene som ble eksportert, var i all hovedsak kobber og jern. Kobberet gikk ut fra Trondheim, mens jernet ble ført ut fra Østlandet og Sørlandet.		På 1700-tallet var [[Vestlandet]], etterfulgt av [[Trondheim]] og [[Østlandet]], de viktigste områdene for norsk næringsvirksomhet. Fiskeeksporten gikk hovedsakelig ut fra [[Bergen]], og i mindre grad Trondheim. Trelasten ble først og fremst utført fra Østlandet, men noe også fra Trondheim. Metallene som ble eksportert, var i all hovedsak [[Kobberproduksjon i Norge på 1700-tallet\|kobber]] og jern. Kobberet gikk ut fra Trondheim, mens jernet ble ført ut fra Østlandet og Sørlandet.

	Også andre næringer ble viktige i Norge i denne perioden. Den største var naturlig nok jordbruket. Hoveddelen av befolkningen var engasjert i jordbruk – oftest med selvberging. Sjøfart var en annen viktig næring. Den var særlig viktig for å frakte varene som ble produsert til markeder i både inn- og utland. Særlig fra siste halvdel av 1700-tallet vokste det også fram en tidlig i industri.		Også andre næringer ble viktige i Norge i denne perioden. Den største var naturlig nok [[Jordbruk fra 1500 til 1800\|jordbruket]]. Hoveddelen av befolkningen var engasjert i jordbruk – oftest med selvberging. [[Sjøfart fra 1500 til 1800\|Sjøfart]] var en annen viktig næring. Den var særlig viktig for å frakte varene som ble produsert til markeder i både inn- og utland. Særlig fra siste halvdel av 1700-tallet vokste det også fram en tidlig i [[Håndverk og tidlig industri fra 1500 til 1800\|industri]].

	==Befolkningsutvikling og næringsutvikling==		==Befolkningsutvikling og næringsutvikling==
Linje 29:		Linje 29:
	[[Kategori:Næringsliv]]		[[Kategori:Næringsliv]]
	[[Kategori:Prosjektgruppen Historisk infrastruktur]]		[[Kategori:Prosjektgruppen Historisk infrastruktur]]

			==Se også==
			*[[Fisket fra 1550 til 1800]]
			*[[Jordbruk fra 1500 til 1800]]
			*[[Gruver på 1500- til 1800-tallet]]
			*[[Håndverk og tidlig industri fra 1500 til 1800]]
			*[[Sjøfart fra 1500 til 1800]]