Nærsten (Vestre Toten gnr. 62/2) - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.oktober +. oktober, -.november +. november)

2025-04-25T12:26:18Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.oktober +. oktober, -.november +. november)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:26
Linje 21:		Linje 21:

	Ved dette vegkrysset skaffet Martin Christiansen Åsjordet seg grunn til butikk i 1876. Han var født		Ved dette vegkrysset skaffet Martin Christiansen Åsjordet seg grunn til butikk i 1876. Han var født
	på garden Åsjordet, 150 meter nord for Nærsten. Han kjøpte grunn helt ved vegkrysset fra garden [[Berg (Vestre Toten gnr. 62)\|Berg]], og bygde butikken der. Skylddeling ble foretatt 13.november 1876, og skjøte ble skrevet ut av gardbrukeren på Berg 25.november 1876 og tinglyst to dager senere.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070126331440 Toten tingrett Pantebok nr.12b, 1872-1877, s.698] nr. 57</ref>		på garden Åsjordet, 150 meter nord for Nærsten. Han kjøpte grunn helt ved vegkrysset fra garden [[Berg (Vestre Toten gnr. 62)\|Berg]], og bygde butikken der. Skylddeling ble foretatt 13. november 1876, og skjøte ble skrevet ut av gardbrukeren på Berg 25. november 1876 og tinglyst to dager senere.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070126331440 Toten tingrett Pantebok nr.12b, 1872-1877, s.698] nr. 57</ref>

	Martin Christiansen ble bare 47 år gammel og døde 1893.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000001652870 Digitalarkivet Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld, Ås sokn 1878-1894] Begravde 1893</ref> Han hadde giftet seg året før med Alette Olsdatter, som var gardbrukerdatter fra [[Holte (Vestre Toten gnr. 59/1)\|Holte]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000001951715 Digitalarkivet Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld, Ås sokn 1878-1894] Viede 1892</ref>		Martin Christiansen ble bare 47 år gammel og døde 1893.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000001652870 Digitalarkivet Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld, Ås sokn 1878-1894] Begravde 1893</ref> Han hadde giftet seg året før med Alette Olsdatter, som var gardbrukerdatter fra [[Holte (Vestre Toten gnr. 59/1)\|Holte]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000001951715 Digitalarkivet Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld, Ås sokn 1878-1894] Viede 1892</ref>
Linje 30:		Linje 30:

	==Bernt Ringvold, og kortvarige etterfølgere==		==Bernt Ringvold, og kortvarige etterfølgere==
	Fra 1902 var det Bernt Ringvold som forpaktet butikken, og i 1906 kjøpte han den. Skjøtet til han ble tinglyst 1.november 1906.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070129340882 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr 21, 1906-1907, side 181]</ref> Alette Holte skrev under som selger med etternavnet Andersen, etter hennes ektemann nr 2, handelsbetjent Johan Kristian Andersen.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000001952315 Digitalarkivet Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld, Ås sokn 1895-1906] Viede 1896</ref>		Fra 1902 var det Bernt Ringvold som forpaktet butikken, og i 1906 kjøpte han den. Skjøtet til han ble tinglyst 1. november 1906.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070129340882 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr 21, 1906-1907, side 181]</ref> Alette Holte skrev under som selger med etternavnet Andersen, etter hennes ektemann nr 2, handelsbetjent Johan Kristian Andersen.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000001952315 Digitalarkivet Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld, Ås sokn 1895-1906] Viede 1896</ref>

	Bernt Ringvold var født 1879.<ref>Gravminne på Ås kirkegård</ref> Navnet kom fra en av gardene familien hadde bodd på, [[Ringvold (Vestre Toten gnr. 17)\|Ringvold]] nordøst i Vestre Toten. Han giftet seg i 1905 med Petra Hansdatter Berg, datter på garden som butikktomta var delt fra.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000001954049 Digitalarkivet Ministerialbok Vestre Toten prestegjeld, Ås sokn 1895-1906] Viede 1905</ref>		Bernt Ringvold var født 1879.<ref>Gravminne på Ås kirkegård</ref> Navnet kom fra en av gardene familien hadde bodd på, [[Ringvold (Vestre Toten gnr. 17)\|Ringvold]] nordøst i Vestre Toten. Han giftet seg i 1905 med Petra Hansdatter Berg, datter på garden som butikktomta var delt fra.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000001954049 Digitalarkivet Ministerialbok Vestre Toten prestegjeld, Ås sokn 1895-1906] Viede 1905</ref>
Linje 48:		Linje 48:

	Sigurd A. Langseth fikk et langt liv som landhandler på Nærsten: <br />		Sigurd A. Langseth fikk et langt liv som landhandler på Nærsten: <br />
	::''«Han var den fødte kjøpmann og i over 50 år drev han sin egen forretning på Nærsten ved Aas kirke. Han hadde et ualminnelig godt lag med kunder og medmennesker for øvrig. Han var Totens eldste aktive kjøpmann»'' skrev en lokalavis i 1972.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19721027_49_249_1 ''Oppland Arbeiderblad'' 27.oktober 1972] side 6</ref>		::''«Han var den fødte kjøpmann og i over 50 år drev han sin egen forretning på Nærsten ved Aas kirke. Han hadde et ualminnelig godt lag med kunder og medmennesker for øvrig. Han var Totens eldste aktive kjøpmann»'' skrev en lokalavis i 1972.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19721027_49_249_1 ''Oppland Arbeiderblad'' 27. oktober 1972] side 6</ref>

	==Tiden etter Sigurd A. Langseth==		==Tiden etter Sigurd A. Langseth==

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.mars +. mars)

2025-04-25T11:36:19Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.mars +. mars)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:36
Linje 37:		Linje 37:
	::''«Det var bestefaren min, Bernt Ringvold som drev Nærsten fra 1902 til 1919. Nærsten var et lite énetasjes hus med flistak da bestefar overtok, men det ble både utbygget og ombygget i løpet av de år han var driver. Bestefar innredet soverom oppe på kvisten og bygde to pakkbuer bak butikklokalet, samt buer langs veien mot vest.»''<ref>Ingrid Nyhaug, sitert i Rina Nysethbakken (red): ''Handel på Bøverbru'', hefte 1 fra Historiegruppa i Bøverbru Vel, 2016, side 11</ref>		::''«Det var bestefaren min, Bernt Ringvold som drev Nærsten fra 1902 til 1919. Nærsten var et lite énetasjes hus med flistak da bestefar overtok, men det ble både utbygget og ombygget i løpet av de år han var driver. Bestefar innredet soverom oppe på kvisten og bygde to pakkbuer bak butikklokalet, samt buer langs veien mot vest.»''<ref>Ingrid Nyhaug, sitert i Rina Nysethbakken (red): ''Handel på Bøverbru'', hefte 1 fra Historiegruppa i Bøverbru Vel, 2016, side 11</ref>

	I 1914 kjøpte Bernt Ringvold jord i nabolaget og etablerte gardsbruket [[Nærsten østre (Vestre Toten gnr. 62/7)\|Nærsten østre]], og solgte forretningseiendommen til et utenbygds ektepar, Ole Johan Olsen og Sofie Rustad-Olsen; tinglyst i 1919.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070130320272 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.28, 1918-1920, side 271] nr 80</ref> Kjøpmann Ole Johan Olsen var født 1852, og hans kone Sofie Rustad Olsen født 1872, og de var bosatt på Nærsten i manntallet i 1918.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/108/pc00000003913266 Digitalarkivet/Vestre Toten kommunearkiv: Manntall over stemmeberettigede innbyggere ved kommunale valg i Vestre Toten valgsokn 1918]</ref> De solgte snart Nærsten videre ved skjøte tinglyst 1.mars 1920.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070130320480 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.28, 1918-1920, side 479] nr. 22</ref>		I 1914 kjøpte Bernt Ringvold jord i nabolaget og etablerte gardsbruket [[Nærsten østre (Vestre Toten gnr. 62/7)\|Nærsten østre]], og solgte forretningseiendommen til et utenbygds ektepar, Ole Johan Olsen og Sofie Rustad-Olsen; tinglyst i 1919.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070130320272 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.28, 1918-1920, side 271] nr 80</ref> Kjøpmann Ole Johan Olsen var født 1852, og hans kone Sofie Rustad Olsen født 1872, og de var bosatt på Nærsten i manntallet i 1918.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/108/pc00000003913266 Digitalarkivet/Vestre Toten kommunearkiv: Manntall over stemmeberettigede innbyggere ved kommunale valg i Vestre Toten valgsokn 1918]</ref> De solgte snart Nærsten videre ved skjøte tinglyst 1. mars 1920.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070130320480 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.28, 1918-1920, side 479] nr. 22</ref>

	==Sigurd A. Langseth==		==Sigurd A. Langseth==
	Ved eiendomshandelen i 1920 oppsto det stabilitet ved at Sigurd A. Langseth kom inn i bildet og forble kjøpmann på Nærsten resten av sitt lange yrkesaktive liv. Langseth drev fra først av i fellesskap med Olaf M.Onsrud, men ble eneeier fra 1924, da en overdragelse av Onsruds halvdel ble tinglyst 17.mars 1924.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070130330714 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.31a, 1924-1925, side 21] nr. 92</ref>		Ved eiendomshandelen i 1920 oppsto det stabilitet ved at Sigurd A. Langseth kom inn i bildet og forble kjøpmann på Nærsten resten av sitt lange yrkesaktive liv. Langseth drev fra først av i fellesskap med Olaf M.Onsrud, men ble eneeier fra 1924, da en overdragelse av Onsruds halvdel ble tinglyst 17. mars 1924.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070130330714 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.31a, 1924-1925, side 21] nr. 92</ref>

	Sigurd A. Langseth (født 1893, død 1972)<ref>Gravminne på Ås kirkegård</ref> var opprinnelig fra Vallset i Romedal.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/279/pk00000001669011 Digitalarkivet Ministerialbok for Romedal prestegjeld, Vallset (Tomter) sokn]</ref> Han hadde butikkpraksis fra Gjøvik og Snertingdal før han kom til Nærsten.<ref>{{Totens bygdebok III}} side 665</ref>		Sigurd A. Langseth (født 1893, død 1972)<ref>Gravminne på Ås kirkegård</ref> var opprinnelig fra Vallset i Romedal.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/279/pk00000001669011 Digitalarkivet Ministerialbok for Romedal prestegjeld, Vallset (Tomter) sokn]</ref> Han hadde butikkpraksis fra Gjøvik og Snertingdal før han kom til Nærsten.<ref>{{Totens bygdebok III}} side 665</ref>

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.januar +. januar)

2025-04-25T11:24:43Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.januar +. januar)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:24
Linje 44:		Linje 44:
	Sigurd A. Langseth (født 1893, død 1972)<ref>Gravminne på Ås kirkegård</ref> var opprinnelig fra Vallset i Romedal.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/279/pk00000001669011 Digitalarkivet Ministerialbok for Romedal prestegjeld, Vallset (Tomter) sokn]</ref> Han hadde butikkpraksis fra Gjøvik og Snertingdal før han kom til Nærsten.<ref>{{Totens bygdebok III}} side 665</ref>		Sigurd A. Langseth (født 1893, død 1972)<ref>Gravminne på Ås kirkegård</ref> var opprinnelig fra Vallset i Romedal.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/279/pk00000001669011 Digitalarkivet Ministerialbok for Romedal prestegjeld, Vallset (Tomter) sokn]</ref> Han hadde butikkpraksis fra Gjøvik og Snertingdal før han kom til Nærsten.<ref>{{Totens bygdebok III}} side 665</ref>

	1920-årene var vanskelig tider med arbeidsledighet og lite kjøpekraft blant folk. Langseth tenkte da på ''«de mange dyktige håndverkerne på Totenbygdene som ikke hadde noe å finne på. Enn om jeg forsøkte å organisere salg av artikler som de hver for seg kunne sitte hjemme i stuene og produsere?»''<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19720126_49_21_1 ''Oppland Arbeiderblad'' 26.januar 1972] side 14</ref> <br />		1920-årene var vanskelig tider med arbeidsledighet og lite kjøpekraft blant folk. Langseth tenkte da på ''«de mange dyktige håndverkerne på Totenbygdene som ikke hadde noe å finne på. Enn om jeg forsøkte å organisere salg av artikler som de hver for seg kunne sitte hjemme i stuene og produsere?»''<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19720126_49_21_1 ''Oppland Arbeiderblad'' 26. januar 1972] side 14</ref> <br />
	I boka om [[Totenkniv\|Totenknivens]] historie fortelles det hvordan Sigurd Langseth tok i mot lokalproduserte kniver, og ''«Langseth omsatte knivene ved at han forlangte at grossistene hans måtte ta kniver i bytte for varene sine.»''<ref>Jan Erik Grøtberg og Marthe Kihle Schjønsby: ''Totenkniven og folka bak.'' Utgitt 2016, side 178</ref> Og Totenknivene var bare et av svært mange produkter som Langseth bidro til å omsette: ''«Det kunne være visper, tresleiver, utskåret og rosemalt tre, blikkvarer, dukker, nisser eller spekefjeler med pålimte bilder av bunadskledde jenter. Folk handlet ofte i butikken for det beløpet de fikk for varene sine, og det ble nær sagt en byttehandel. Husfliden han tok i mot ble solgt i butikken og på markeder. Blikkvarer hang i taket. Sigurd laget prøvekolleksjoner av disse varene og tok de med seg til Oslo. Der fikk han bestillinger av kjøpmenn og grossister, og han solgte mye på denne måten. Han dro også på Grundsetmartn.»''<ref>Rina Nysethbakken (red): ''Handel på Bøverbru'', hefte 1 fra Historiegruppa i Bøverbru Vel, 2016, side 16</ref>		I boka om [[Totenkniv\|Totenknivens]] historie fortelles det hvordan Sigurd Langseth tok i mot lokalproduserte kniver, og ''«Langseth omsatte knivene ved at han forlangte at grossistene hans måtte ta kniver i bytte for varene sine.»''<ref>Jan Erik Grøtberg og Marthe Kihle Schjønsby: ''Totenkniven og folka bak.'' Utgitt 2016, side 178</ref> Og Totenknivene var bare et av svært mange produkter som Langseth bidro til å omsette: ''«Det kunne være visper, tresleiver, utskåret og rosemalt tre, blikkvarer, dukker, nisser eller spekefjeler med pålimte bilder av bunadskledde jenter. Folk handlet ofte i butikken for det beløpet de fikk for varene sine, og det ble nær sagt en byttehandel. Husfliden han tok i mot ble solgt i butikken og på markeder. Blikkvarer hang i taket. Sigurd laget prøvekolleksjoner av disse varene og tok de med seg til Oslo. Der fikk han bestillinger av kjøpmenn og grossister, og han solgte mye på denne måten. Han dro også på Grundsetmartn.»''<ref>Rina Nysethbakken (red): ''Handel på Bøverbru'', hefte 1 fra Historiegruppa i Bøverbru Vel, 2016, side 16</ref>

TorolHaug: /* Martin og Alette Åsjordet */ Finpusset internlenke

2024-11-11T21:54:55Z

Martin og Alette Åsjordet: Finpusset internlenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2024 kl. 21:54
Linje 23:		Linje 23:
	på garden Åsjordet, 150 meter nord for Nærsten. Han kjøpte grunn helt ved vegkrysset fra garden [[Berg (Vestre Toten gnr. 62)\|Berg]], og bygde butikken der. Skylddeling ble foretatt 13.november 1876, og skjøte ble skrevet ut av gardbrukeren på Berg 25.november 1876 og tinglyst to dager senere.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070126331440 Toten tingrett Pantebok nr.12b, 1872-1877, s.698] nr. 57</ref>		på garden Åsjordet, 150 meter nord for Nærsten. Han kjøpte grunn helt ved vegkrysset fra garden [[Berg (Vestre Toten gnr. 62)\|Berg]], og bygde butikken der. Skylddeling ble foretatt 13.november 1876, og skjøte ble skrevet ut av gardbrukeren på Berg 25.november 1876 og tinglyst to dager senere.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070126331440 Toten tingrett Pantebok nr.12b, 1872-1877, s.698] nr. 57</ref>

	Martin Christiansen ble bare 47 år gammel og døde 1893.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000001652870 Digitalarkivet Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld, Ås sokn 1878-1894] Begravde 1893</ref> Han hadde giftet seg året før med Alette Olsdatter, som var gardbrukerdatter fra [[Holte (Vestre Toten gnr. 59)\|Holte]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000001951715 Digitalarkivet Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld, Ås sokn 1878-1894] Viede 1892</ref>		Martin Christiansen ble bare 47 år gammel og døde 1893.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000001652870 Digitalarkivet Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld, Ås sokn 1878-1894] Begravde 1893</ref> Han hadde giftet seg året før med Alette Olsdatter, som var gardbrukerdatter fra [[Holte (Vestre Toten gnr. 59/1)\|Holte]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000001951715 Digitalarkivet Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld, Ås sokn 1878-1894] Viede 1892</ref>

	Som enke sørget Alette for å leie bort butikklokalene slik at driften ble holdt i gang:		Som enke sørget Alette for å leie bort butikklokalene slik at driften ble holdt i gang:

Kallrustad: lenke

2024-11-06T14:49:42Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. nov. 2024 kl. 14:49
Linje 45:		Linje 45:

	1920-årene var vanskelig tider med arbeidsledighet og lite kjøpekraft blant folk. Langseth tenkte da på ''«de mange dyktige håndverkerne på Totenbygdene som ikke hadde noe å finne på. Enn om jeg forsøkte å organisere salg av artikler som de hver for seg kunne sitte hjemme i stuene og produsere?»''<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19720126_49_21_1 ''Oppland Arbeiderblad'' 26.januar 1972] side 14</ref> <br />		1920-årene var vanskelig tider med arbeidsledighet og lite kjøpekraft blant folk. Langseth tenkte da på ''«de mange dyktige håndverkerne på Totenbygdene som ikke hadde noe å finne på. Enn om jeg forsøkte å organisere salg av artikler som de hver for seg kunne sitte hjemme i stuene og produsere?»''<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19720126_49_21_1 ''Oppland Arbeiderblad'' 26.januar 1972] side 14</ref> <br />
	I boka om Totenknivens historie fortelles det hvordan Sigurd Langseth tok i mot lokalproduserte kniver, og ''«Langseth omsatte knivene ved at han forlangte at grossistene hans måtte ta kniver i bytte for varene sine.»''<ref>Jan Erik Grøtberg og Marthe Kihle Schjønsby: ''Totenkniven og folka bak.'' Utgitt 2016, side 178</ref> Og Totenknivene var bare et av svært mange produkter som Langseth bidro til å omsette: ''«Det kunne være visper, tresleiver, utskåret og rosemalt tre, blikkvarer, dukker, nisser eller spekefjeler med pålimte bilder av bunadskledde jenter. Folk handlet ofte i butikken for det beløpet de fikk for varene sine, og det ble nær sagt en byttehandel. Husfliden han tok i mot ble solgt i butikken og på markeder. Blikkvarer hang i taket. Sigurd laget prøvekolleksjoner av disse varene og tok de med seg til Oslo. Der fikk han bestillinger av kjøpmenn og grossister, og han solgte mye på denne måten. Han dro også på Grundsetmartn.»''<ref>Rina Nysethbakken (red): ''Handel på Bøverbru'', hefte 1 fra Historiegruppa i Bøverbru Vel, 2016, side 16</ref>		I boka om [[Totenkniv\|Totenknivens]] historie fortelles det hvordan Sigurd Langseth tok i mot lokalproduserte kniver, og ''«Langseth omsatte knivene ved at han forlangte at grossistene hans måtte ta kniver i bytte for varene sine.»''<ref>Jan Erik Grøtberg og Marthe Kihle Schjønsby: ''Totenkniven og folka bak.'' Utgitt 2016, side 178</ref> Og Totenknivene var bare et av svært mange produkter som Langseth bidro til å omsette: ''«Det kunne være visper, tresleiver, utskåret og rosemalt tre, blikkvarer, dukker, nisser eller spekefjeler med pålimte bilder av bunadskledde jenter. Folk handlet ofte i butikken for det beløpet de fikk for varene sine, og det ble nær sagt en byttehandel. Husfliden han tok i mot ble solgt i butikken og på markeder. Blikkvarer hang i taket. Sigurd laget prøvekolleksjoner av disse varene og tok de med seg til Oslo. Der fikk han bestillinger av kjøpmenn og grossister, og han solgte mye på denne måten. Han dro også på Grundsetmartn.»''<ref>Rina Nysethbakken (red): ''Handel på Bøverbru'', hefte 1 fra Historiegruppa i Bøverbru Vel, 2016, side 16</ref>

	Sigurd A. Langseth fikk et langt liv som landhandler på Nærsten: <br />		Sigurd A. Langseth fikk et langt liv som landhandler på Nærsten: <br />

Kallrustad på 3. aug. 2022 kl. 09:08

2022-08-03T09:08:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. aug. 2022 kl. 09:08
Linje 42:		Linje 42:
	Ved eiendomshandelen i 1920 oppsto det stabilitet ved at Sigurd A. Langseth kom inn i bildet og forble kjøpmann på Nærsten resten av sitt lange yrkesaktive liv. Langseth drev fra først av i fellesskap med Olaf M.Onsrud, men ble eneeier fra 1924, da en overdragelse av Onsruds halvdel ble tinglyst 17.mars 1924.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070130330714 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.31a, 1924-1925, side 21] nr. 92</ref>		Ved eiendomshandelen i 1920 oppsto det stabilitet ved at Sigurd A. Langseth kom inn i bildet og forble kjøpmann på Nærsten resten av sitt lange yrkesaktive liv. Langseth drev fra først av i fellesskap med Olaf M.Onsrud, men ble eneeier fra 1924, da en overdragelse av Onsruds halvdel ble tinglyst 17.mars 1924.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070130330714 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.31a, 1924-1925, side 21] nr. 92</ref>

	Sigurd A. Langseth (født 1893, død 1972)<ref>Gravminne på Ås kirkegård</ref> var opprinnelig fra Vallset ~~på Ringsaker~~.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/279/pk00000001669011 Digitalarkivet Ministerialbok for Romedal prestegjeld, Vallset (Tomter) sokn]</ref> Han hadde butikkpraksis fra Gjøvik og Snertingdal før han kom til Nærsten.<ref>{{Totens bygdebok III}} side 665</ref>		Sigurd A. Langseth (født 1893, død 1972)<ref>Gravminne på Ås kirkegård</ref> var opprinnelig fra Vallset i Romedal.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/279/pk00000001669011 Digitalarkivet Ministerialbok for Romedal prestegjeld, Vallset (Tomter) sokn]</ref> Han hadde butikkpraksis fra Gjøvik og Snertingdal før han kom til Nærsten.<ref>{{Totens bygdebok III}} side 665</ref>

	1920-årene var vanskelig tider med arbeidsledighet og lite kjøpekraft blant folk. Langseth tenkte da på ''«de mange dyktige håndverkerne på Totenbygdene som ikke hadde noe å finne på. Enn om jeg forsøkte å organisere salg av artikler som de hver for seg kunne sitte hjemme i stuene og produsere?»''<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19720126_49_21_1 ''Oppland Arbeiderblad'' 26.januar 1972] side 14</ref> <br />		1920-årene var vanskelig tider med arbeidsledighet og lite kjøpekraft blant folk. Langseth tenkte da på ''«de mange dyktige håndverkerne på Totenbygdene som ikke hadde noe å finne på. Enn om jeg forsøkte å organisere salg av artikler som de hver for seg kunne sitte hjemme i stuene og produsere?»''<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19720126_49_21_1 ''Oppland Arbeiderblad'' 26.januar 1972] side 14</ref> <br />

Kallrustad: Teksterstatting – «han han» til «han»

2022-08-03T09:03:50Z

Teksterstatting – «han han» til «han»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. aug. 2022 kl. 09:03
Linje 45:		Linje 45:

	1920-årene var vanskelig tider med arbeidsledighet og lite kjøpekraft blant folk. Langseth tenkte da på ''«de mange dyktige håndverkerne på Totenbygdene som ikke hadde noe å finne på. Enn om jeg forsøkte å organisere salg av artikler som de hver for seg kunne sitte hjemme i stuene og produsere?»''<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19720126_49_21_1 ''Oppland Arbeiderblad'' 26.januar 1972] side 14</ref> <br />		1920-årene var vanskelig tider med arbeidsledighet og lite kjøpekraft blant folk. Langseth tenkte da på ''«de mange dyktige håndverkerne på Totenbygdene som ikke hadde noe å finne på. Enn om jeg forsøkte å organisere salg av artikler som de hver for seg kunne sitte hjemme i stuene og produsere?»''<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19720126_49_21_1 ''Oppland Arbeiderblad'' 26.januar 1972] side 14</ref> <br />
	I boka om Totenknivens historie fortelles det hvordan Sigurd Langseth tok i mot lokalproduserte kniver, og ''«Langseth omsatte knivene ved at han forlangte at grossistene hans måtte ta kniver i bytte for varene sine.»''<ref>Jan Erik Grøtberg og Marthe Kihle Schjønsby: ''Totenkniven og folka bak.'' Utgitt 2016, side 178</ref> Og Totenknivene var bare et av svært mange produkter som Langseth bidro til å omsette: ''«Det kunne være visper, tresleiver, utskåret og rosemalt tre, blikkvarer, dukker, nisser eller spekefjeler med pålimte bilder av bunadskledde jenter. Folk handlet ofte i butikken for det beløpet de fikk for varene sine, og det ble nær sagt en byttehandel. Husfliden han tok i mot ble solgt i butikken og på markeder. Blikkvarer hang i taket. Sigurd laget prøvekolleksjoner av disse varene og tok de med seg til Oslo. Der fikk ~~han~~ han bestillinger av kjøpmenn og grossister, og han solgte mye på denne måten. Han dro også på Grundsetmartn.»''<ref>Rina Nysethbakken (red): ''Handel på Bøverbru'', hefte 1 fra Historiegruppa i Bøverbru Vel, 2016, side 16</ref>		I boka om Totenknivens historie fortelles det hvordan Sigurd Langseth tok i mot lokalproduserte kniver, og ''«Langseth omsatte knivene ved at han forlangte at grossistene hans måtte ta kniver i bytte for varene sine.»''<ref>Jan Erik Grøtberg og Marthe Kihle Schjønsby: ''Totenkniven og folka bak.'' Utgitt 2016, side 178</ref> Og Totenknivene var bare et av svært mange produkter som Langseth bidro til å omsette: ''«Det kunne være visper, tresleiver, utskåret og rosemalt tre, blikkvarer, dukker, nisser eller spekefjeler med pålimte bilder av bunadskledde jenter. Folk handlet ofte i butikken for det beløpet de fikk for varene sine, og det ble nær sagt en byttehandel. Husfliden han tok i mot ble solgt i butikken og på markeder. Blikkvarer hang i taket. Sigurd laget prøvekolleksjoner av disse varene og tok de med seg til Oslo. Der fikk han bestillinger av kjøpmenn og grossister, og han solgte mye på denne måten. Han dro også på Grundsetmartn.»''<ref>Rina Nysethbakken (red): ''Handel på Bøverbru'', hefte 1 fra Historiegruppa i Bøverbru Vel, 2016, side 16</ref>

	Sigurd A. Langseth fikk et langt liv som landhandler på Nærsten: <br />		Sigurd A. Langseth fikk et langt liv som landhandler på Nærsten: <br />

TorolHaug på 6. okt. 2020 kl. 08:42

2020-10-06T08:42:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. okt. 2020 kl. 08:42
Linje 15:		Linje 15:
	\| postnr =		\| postnr =
	}}		}}
	'''[[Nærsten (Vestre Toten gnr. 62/2)\|Nærsten]]''', adresse [[Gimlevegen (Vestre Toten)\|Gimlevegen]] 115 på [[Bøverbru]] i [[Vestre Toten kommune\|Vestre Toten]] var landhandel fra 1876 og i nesten hundre år framover, og har siden vært bolig. Grunnen er fradelt fra garden [[Berg (Vestre Toten gnr. 62\|Berg)]].		'''[[Nærsten (Vestre Toten gnr. 62/2)\|Nærsten]]''', adresse [[Gimlevegen (Vestre Toten)\|Gimlevegen]] 115 på [[Bøverbru]] i [[Vestre Toten kommune\|Vestre Toten]] var landhandel fra 1876 og i nesten hundre år framover, og har siden vært bolig. Grunnen er fradelt fra garden [[Berg (Vestre Toten gnr. 62)\|Berg]].

	==Martin og Alette Åsjordet==		==Martin og Alette Åsjordet==

TorolHaug på 6. okt. 2020 kl. 08:41

2020-10-06T08:41:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. okt. 2020 kl. 08:41
Linje 15:		Linje 15:
	\| postnr =		\| postnr =
	}}		}}
	'''[[Nærsten (Vestre Toten gnr. 62/2)\|Nærsten]]''', adresse [[Gimlevegen (Vestre Toten)\|Gimlevegen]] 115 på [[Bøverbru]] i [[Vestre Toten kommune\|Vestre Toten]] var landhandel fra 1876 og i nesten hundre år framover, og har siden vært bolig. Grunnen er fradelt fra garden [[Berg (Vestre Toten gnr. 62\|Berg]].		'''[[Nærsten (Vestre Toten gnr. 62/2)\|Nærsten]]''', adresse [[Gimlevegen (Vestre Toten)\|Gimlevegen]] 115 på [[Bøverbru]] i [[Vestre Toten kommune\|Vestre Toten]] var landhandel fra 1876 og i nesten hundre år framover, og har siden vært bolig. Grunnen er fradelt fra garden [[Berg (Vestre Toten gnr. 62\|Berg)]].

	==Martin og Alette Åsjordet==		==Martin og Alette Åsjordet==

TorolHaug på 6. okt. 2020 kl. 08:40

2020-10-06T08:40:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. okt. 2020 kl. 08:40
Linje 3:		Linje 3:
	\| bgfarge =		\| bgfarge =
	\| navn = Nærsten		\| navn = Nærsten
	\| bilde = Nærsten, Bøverbru. Prospektkort		\| bilde = Nærsten, Bøverbru. Prospektkort.jpg
	\| bildestr =		\| bildestr =
	\| bildetekst = Gammelt prospektkort, fotograf Ruud (udatert)		\| bildetekst = Gammelt prospektkort, fotograf Ruud (udatert)