Nøss (Andøy gnr. 8) - Sideversjonshistorikk

Egil Hjertaker på 17. sep. 2025 kl. 09:57

2025-09-17T09:57:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. sep. 2025 kl. 09:57
Linje 31:		Linje 31:

	==Fangstfamilien Nøis==		==Fangstfamilien Nøis==
	Fangstfamilien [[Nøis (slekt)\|Nøis]] kom fra gården. Fangstmannen og ishavsskipper [[Daniel Nøis]] var den første fra familien som startet fangstovervinteringer på Svalbard i sesongen 1900-01. Nøis gjennomførte 28 ~~fangstovervinteringer~~.		Fangstfamilien [[Nøis (slekt)\|Nøis]] kom fra gården. Fangstmannen og ishavsskipper [[Daniel Nøis]] var den første fra familien som startet fangstovervinteringer på Svalbard i sesongen 1900-01. Daniel Nøis gjennomførte 28 overfarter til Svalbard.

	==Kilder==		==Kilder==

Cnyborg på 4. jul. 2025 kl. 11:22

2025-07-04T11:22:54Z

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 '''[[Nøss (Andøy gnr. 8)|Nøss]]''' er en [[matrikkelgård]] på vestsiden av [[Andøya]] i [[Vesterålen]], i tidligere [[Dverberg kommune]]. Stedet har tidligere vært kalt for  Nøis, som er slektsnavn fra denne gården.
@@ Linje 19: / Linje 42: @@
 [[Kategori:Garder]]
 [[Kategori:Andøy kommune]]
-{{bm}}
+{{bm}}{{artikkelkoord|69.07949|N|15.56811|Ø}}

Odd Ivar Nøis Olsen på 14. jan. 2025 kl. 17:55

2025-01-14T17:55:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jan. 2025 kl. 17:55
Linje 7:		Linje 7:
	Samkvemet med nabogården [[Nordmela (Andøy gnr. 34)\|Nordmela]] vokste på 1800-tallet, og den viktigste årsaken var rorværet Børvågen, som ble benyttet av fiskere fra begge gårdene. Hard sjøgang og sterk fallvind har opp gjennom tidene gjort stor skade på båter og sjøhus, men holdt ikke bygdefolket vekk fra kystfiske. Bygdefolkene på Nøss startet tidlig på 1900-tallet med tarebrenning, som en binæring, og skaffet bygdefolket en kjærkommen tilleggsinntekt.		Samkvemet med nabogården [[Nordmela (Andøy gnr. 34)\|Nordmela]] vokste på 1800-tallet, og den viktigste årsaken var rorværet Børvågen, som ble benyttet av fiskere fra begge gårdene. Hard sjøgang og sterk fallvind har opp gjennom tidene gjort stor skade på båter og sjøhus, men holdt ikke bygdefolket vekk fra kystfiske. Bygdefolkene på Nøss startet tidlig på 1900-tallet med tarebrenning, som en binæring, og skaffet bygdefolket en kjærkommen tilleggsinntekt.

	==~~FangstfamilienNøis~~==		==Fangstfamilien Nøis==
	Fangstfamilien [[Nøis (slekt)\|Nøis]] kom fra gården. Fangstmannen og ishavsskipper [[Daniel Nøis]] var den første fra familien som startet fangstovervinteringer på Svalbard i sesongen 1900-01. Nøis gjennomførte 28 fangstovervinteringer.		Fangstfamilien [[Nøis (slekt)\|Nøis]] kom fra gården. Fangstmannen og ishavsskipper [[Daniel Nøis]] var den første fra familien som startet fangstovervinteringer på Svalbard i sesongen 1900-01. Nøis gjennomførte 28 fangstovervinteringer.

Odd Ivar Nøis Olsen på 14. jan. 2025 kl. 10:51

2025-01-14T10:51:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jan. 2025 kl. 10:51
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Nøss (Andøy gnr. 8)\|Nøss]]''' er en [[matrikkelgård]] på vestsiden av [[Andøya]] i [[Vesterålen]], i tidligere [[Dverberg kommune]]. Stedet har tidligere vært kalt for Nøis, som er slektsnavn fra denne gården.		'''[[Nøss (Andøy gnr. 8)\|Nøss]]''' er en [[matrikkelgård]] på vestsiden av [[Andøya]] i [[Vesterålen]], i tidligere [[Dverberg kommune]]. Stedet har tidligere vært kalt for Nøis, som er slektsnavn fra denne gården.

			==Stedsnavnet Nøss==
	Opphavet til stedsnavnet Nøss er det gammelnorske ordet nese, som er en fjellnakke i nordenden av gården. En antar at bosetningen på Nøss skjedd lenge før [[vikingetiden\|vikingtiden]].		Opphavet til stedsnavnet Nøss er det gammelnorske ordet nese, som er en fjellnakke i nordenden av gården. En antar at bosetningen på Nøss skjedd lenge før [[vikingetiden\|vikingtiden]].

			==Rorværet Børvågen==
	Samkvemet med nabogården [[Nordmela (Andøy gnr. 34)\|Nordmela]] vokste på 1800-tallet, og den viktigste årsaken var rorværet Børvågen, som ble benyttet av fiskere fra begge gårdene. Hard sjøgang og sterk fallvind har opp gjennom tidene gjort stor skade på båter og sjøhus, men holdt ikke bygdefolket vekk fra kystfiske. Bygdefolkene på Nøss startet tidlig på 1900-tallet med tarebrenning, som en binæring, og skaffet bygdefolket en kjærkommen tilleggsinntekt.		Samkvemet med nabogården [[Nordmela (Andøy gnr. 34)\|Nordmela]] vokste på 1800-tallet, og den viktigste årsaken var rorværet Børvågen, som ble benyttet av fiskere fra begge gårdene. Hard sjøgang og sterk fallvind har opp gjennom tidene gjort stor skade på båter og sjøhus, men holdt ikke bygdefolket vekk fra kystfiske. Bygdefolkene på Nøss startet tidlig på 1900-tallet med tarebrenning, som en binæring, og skaffet bygdefolket en kjærkommen tilleggsinntekt.

			==FangstfamilienNøis==
	Fangstfamilien [[Nøis (slekt)\|Nøis]] kom fra gården. Fangstmannen og ishavsskipper [[Daniel Nøis]] var den første fra familien som startet fangstovervinteringer på Svalbard i sesongen 1900-01. Nøis gjennomførte 28 fangstovervinteringer.		Fangstfamilien [[Nøis (slekt)\|Nøis]] kom fra gården. Fangstmannen og ishavsskipper [[Daniel Nøis]] var den første fra familien som startet fangstovervinteringer på Svalbard i sesongen 1900-01. Nøis gjennomførte 28 fangstovervinteringer.

Odd Ivar Nøis Olsen på 3. jan. 2025 kl. 13:37

2025-01-03T13:37:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2025 kl. 13:37
Linje 5:		Linje 5:
	Samkvemet med nabogården [[Nordmela (Andøy gnr. 34)\|Nordmela]] vokste på 1800-tallet, og den viktigste årsaken var rorværet Børvågen, som ble benyttet av fiskere fra begge gårdene. Hard sjøgang og sterk fallvind har opp gjennom tidene gjort stor skade på båter og sjøhus, men holdt ikke bygdefolket vekk fra kystfiske. Bygdefolkene på Nøss startet tidlig på 1900-tallet med tarebrenning, som en binæring, og skaffet bygdefolket en kjærkommen tilleggsinntekt.		Samkvemet med nabogården [[Nordmela (Andøy gnr. 34)\|Nordmela]] vokste på 1800-tallet, og den viktigste årsaken var rorværet Børvågen, som ble benyttet av fiskere fra begge gårdene. Hard sjøgang og sterk fallvind har opp gjennom tidene gjort stor skade på båter og sjøhus, men holdt ikke bygdefolket vekk fra kystfiske. Bygdefolkene på Nøss startet tidlig på 1900-tallet med tarebrenning, som en binæring, og skaffet bygdefolket en kjærkommen tilleggsinntekt.

	Fangstfamilien [[Nøis (slekt)\|Nøis]] kom fra gården~~, og fangstmannen~~ og ishavsskipper [[Daniel Nøis]] var den første fra familien som startet fangstovervinteringer på Svalbard i sesongen 1900-01. Nøis gjennomførte 28 fangstovervinteringer.		Fangstfamilien [[Nøis (slekt)\|Nøis]] kom fra gården. Fangstmannen og ishavsskipper [[Daniel Nøis]] var den første fra familien som startet fangstovervinteringer på Svalbard i sesongen 1900-01. Nøis gjennomførte 28 fangstovervinteringer.

	==Kilder==		==Kilder==

Kallrustad: /* Kilder */

2025-01-03T07:27:58Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2025 kl. 07:27
Linje 9:		Linje 9:
	==Kilder==		==Kilder==

	* [https://snl.no/~~Hilmar_Nøis~~ Hilmar_Nøis Hilmar Nøis] i ''Store norske leksikon''.		* [https://snl.no/Hilmar_Nøis Hilmar Nøis] i ''Store norske leksikon''.
	* [https://www.andoy-historielag.org/?page_id=405 Gnr. 8 Nøss], Andøy historielag.		* [https://www.andoy-historielag.org/?page_id=405 Gnr. 8 Nøss], Andøy historielag.
	* {{Kartverket\|502352}}		* {{Kartverket\|502352}}

Odd Ivar Nøis Olsen på 3. jan. 2025 kl. 06:14

2025-01-03T06:14:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2025 kl. 06:14
Linje 5:		Linje 5:
	Samkvemet med nabogården [[Nordmela (Andøy gnr. 34)\|Nordmela]] vokste på 1800-tallet, og den viktigste årsaken var rorværet Børvågen, som ble benyttet av fiskere fra begge gårdene. Hard sjøgang og sterk fallvind har opp gjennom tidene gjort stor skade på båter og sjøhus, men holdt ikke bygdefolket vekk fra kystfiske. Bygdefolkene på Nøss startet tidlig på 1900-tallet med tarebrenning, som en binæring, og skaffet bygdefolket en kjærkommen tilleggsinntekt.		Samkvemet med nabogården [[Nordmela (Andøy gnr. 34)\|Nordmela]] vokste på 1800-tallet, og den viktigste årsaken var rorværet Børvågen, som ble benyttet av fiskere fra begge gårdene. Hard sjøgang og sterk fallvind har opp gjennom tidene gjort stor skade på båter og sjøhus, men holdt ikke bygdefolket vekk fra kystfiske. Bygdefolkene på Nøss startet tidlig på 1900-tallet med tarebrenning, som en binæring, og skaffet bygdefolket en kjærkommen tilleggsinntekt.

	Fangstfamilien [[Nøis (slekt)\|Nøis]] kom fra gården, og fangstmannen og ishavsskipper [[Daniel Nøis]] var den første fra familien som startet fangstovervinteringer i 1900. Nøis gjennomførte 28 fangstovervinteringer.		Fangstfamilien [[Nøis (slekt)\|Nøis]] kom fra gården, og fangstmannen og ishavsskipper [[Daniel Nøis]] var den første fra familien som startet fangstovervinteringer på Svalbard i sesongen 1900-01. Nøis gjennomførte 28 fangstovervinteringer.

	==Kilder==		==Kilder==

Kallrustad på 2. jan. 2025 kl. 07:26

2025-01-02T07:26:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2025 kl. 07:26
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Nøss (Andøy gnr. 8)\|Nøss]]''' er en matrikkelgård på vestsiden av [[Andøya]] i [[Vesterålen]], i tidligere [[Dverberg kommune]]. Stedet har tidligere vært kalt for Nøis , som er slektsnavn fra denne gården.		'''[[Nøss (Andøy gnr. 8)\|Nøss]]''' er en [[matrikkelgård]] på vestsiden av [[Andøya]] i [[Vesterålen]], i tidligere [[Dverberg kommune]]. Stedet har tidligere vært kalt for Nøis, som er slektsnavn fra denne gården.

	Opphavet til stedsnavnet Nøss er det gammelnorske ordet nese, som er en fjellnakke i nordenden av gården. En antar at bosetningen på Nøss skjedd lenge før [[vikingetiden\|vikingtiden]].		Opphavet til stedsnavnet Nøss er det gammelnorske ordet nese, som er en fjellnakke i nordenden av gården. En antar at bosetningen på Nøss skjedd lenge før [[vikingetiden\|vikingtiden]].

	Samkvemet med nabogården [[Nordmela (Andøy gnr. 34)\|Nordmela]] vokste på 1800 tallet, og den viktigste årsaken var rorværet Børvågen, som ble benyttet av fiskere fra begge gårdene. Hard sjøgang og sterk fallvind har opp gjennom tidene gjort stor skade på båter og sjøhus, men holdt ikke bygdefolket vekk fra kystfiske. Bygdefolkene på Nøss startet ~~tidlige~~ på 1900 tallet med tarebrenning, som en binæring, og skaffet bygdefolket en kjærkommen tilleggsinntekt.		Samkvemet med nabogården [[Nordmela (Andøy gnr. 34)\|Nordmela]] vokste på 1800-tallet, og den viktigste årsaken var rorværet Børvågen, som ble benyttet av fiskere fra begge gårdene. Hard sjøgang og sterk fallvind har opp gjennom tidene gjort stor skade på båter og sjøhus, men holdt ikke bygdefolket vekk fra kystfiske. Bygdefolkene på Nøss startet tidlig på 1900-tallet med tarebrenning, som en binæring, og skaffet bygdefolket en kjærkommen tilleggsinntekt.

	Fangstfamilien [[Nøis (slekt)\|Nøis]] kom fra gården, og fangstmannen og ishavsskipper [[Daniel Nøis]] var den første fra familien som startet fangstovervinteringer i 1900. Nøis gjennomførte 28 fangstovervinteringer.		Fangstfamilien [[Nøis (slekt)\|Nøis]] kom fra gården, og fangstmannen og ishavsskipper [[Daniel Nøis]] var den første fra familien som startet fangstovervinteringer i 1900. Nøis gjennomførte 28 fangstovervinteringer.
Linje 9:		Linje 9:
	==Kilder==		==Kilder==

	* [https://snl.no/Hilmar_Nøis Hilmar_Nøis] i ''Store norske leksikon''.		* [https://snl.no/Hilmar_Nøis Hilmar_Nøis Hilmar Nøis] i ''Store norske leksikon''.

	* [https://www.andoy-historielag.org/?page_id=405 Gnr. 8 Nøss], Andøy historielag.		* [https://www.andoy-historielag.org/?page_id=405 Gnr. 8 Nøss], Andøy historielag.
	* {{Kartverket\|502352}}		* {{Kartverket\|502352}}

Odd Ivar Nøis Olsen på 2. jan. 2025 kl. 00:29

2025-01-02T00:29:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2025 kl. 00:29
Linje 5:		Linje 5:
	Samkvemet med nabogården [[Nordmela (Andøy gnr. 34)\|Nordmela]] vokste på 1800 tallet, og den viktigste årsaken var rorværet Børvågen, som ble benyttet av fiskere fra begge gårdene. Hard sjøgang og sterk fallvind har opp gjennom tidene gjort stor skade på båter og sjøhus, men holdt ikke bygdefolket vekk fra kystfiske. Bygdefolkene på Nøss startet tidlige på 1900 tallet med tarebrenning, som en binæring, og skaffet bygdefolket en kjærkommen tilleggsinntekt.		Samkvemet med nabogården [[Nordmela (Andøy gnr. 34)\|Nordmela]] vokste på 1800 tallet, og den viktigste årsaken var rorværet Børvågen, som ble benyttet av fiskere fra begge gårdene. Hard sjøgang og sterk fallvind har opp gjennom tidene gjort stor skade på båter og sjøhus, men holdt ikke bygdefolket vekk fra kystfiske. Bygdefolkene på Nøss startet tidlige på 1900 tallet med tarebrenning, som en binæring, og skaffet bygdefolket en kjærkommen tilleggsinntekt.

	Fangstfamilien [[Nøis (slekt)\|Nøis]] kom fra gården, og fangstmannen og ishavsskipper [[Daniel Nøis]] var den første fra familien som startet fangstovervinteringer i 1900.		Fangstfamilien [[Nøis (slekt)\|Nøis]] kom fra gården, og fangstmannen og ishavsskipper [[Daniel Nøis]] var den første fra familien som startet fangstovervinteringer i 1900. Nøis gjennomførte 28 fangstovervinteringer.

	==Kilder==		==Kilder==

Cnyborg: matrikkelgård, ikke grend eller bygd (jf. Norgeskart/Sentralt stadnamnregister).

2024-12-23T09:17:29Z

matrikkelgård, ikke grend eller bygd (jf. Norgeskart/Sentralt stadnamnregister).

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. des. 2024 kl. 09:17
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Nøss (Andøy gnr. 8)\|Nøss]]''' er en matrikkelgård på vestsiden av [[Andøya]] i [[Vesterålen]], i tidligere [[Dverberg kommune]].		'''[[Nøss (Andøy gnr. 8)\|Nøss]]''' er en matrikkelgård på vestsiden av [[Andøya]] i [[Vesterålen]], i tidligere [[Dverberg kommune]]. Stedet har tidligere vært kalt for Nøis , som er slektsnavn fra denne gården.

	~~Stedet har tidligere vært kalt for Nøis~~ , som er ~~slektsnavnet fra denne bygden~~.		Opphavet til stedsnavnet Nøss er det gammelnorske ordet nese, som er en fjellnakke i nordenden av gården. En antar at bosetningen på Nøss skjedd lenge før [[vikingetiden\|vikingtiden]].

	~~I tidligere tider var stedet organisert under Dverberg Sokn~~(~~kommune~~). ~~Fra 1964 ble alle tre kommunene i Andøy slått sammen til Andøy Kommune~~.		Samkvemet med nabogården [[Nordmela (Andøy gnr. 34)\|Nordmela]] vokste på 1800 tallet, og den viktigste årsaken var rorværet Børvågen, som ble benyttet av fiskere fra begge gårdene. Hard sjøgang og sterk fallvind har opp gjennom tidene gjort stor skade på båter og sjøhus, men holdt ikke bygdefolket vekk fra kystfiske. Bygdefolkene på Nøss startet tidlige på 1900 tallet med tarebrenning, som en binæring, og skaffet bygdefolket en kjærkommen tilleggsinntekt.

	~~Opphavet til stedsnavnet Nøss er det gammelnorske ordet nese, som er en fjellnakke i nordenden av gården.~~		Fangstfamilien [[Nøis (slekt)\|Nøis]] kom fra gården, og fangstmannen og ishavsskipper [[Daniel Nøis]] var den første fra familien som startet fangstovervinteringer i 1900.

	~~Samkvemet med nabo gården Nordmela vokste på 1800 tallet, og den viktigste årsaken var rorværet Børvågen, som ble benyttet av fiskere fra begge gårdene.~~

	~~Hard sjøgang og sterk fallvind har opp gjennom tidene gjort stor skade på båter og sjøhus, men holdt ikke bygdefolket vekk fra kystfiske.~~

	~~Bygdefolkene på Nøss startet tidlige på 1900 tallet med tarebrenning, som en binæring, og skaffet bygdefolket en kjærkommen tilleggsinntekt.~~

	~~En antar at bosetningen på Nøss skjedd lenge før~~ [[~~vikingetiden~~]].

	~~Fangstfamilien Nøis~~ kom fra ~~bygda~~, og fangstmannen og ishavsskipper [[Daniel Nøis]] var den første fra familien som startet fangstovervinteringer i 1900.

	==Kilder==		==Kilder==
Linje 22:		Linje 12:

	* [https://www.andoy-historielag.org/?page_id=405 Gnr. 8 Nøss], Andøy historielag.		* [https://www.andoy-historielag.org/?page_id=405 Gnr. 8 Nøss], Andøy historielag.
			* {{Kartverket\|502352}}
	~~https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Nøis_(slekt)~~

	[[Kategori:Dverberg]]		[[Kategori:Dverberg]]
	[[Kategori:~~Grender og bygdelag~~]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Andøy kommune]]		[[Kategori:Andøy kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}