NATO - Sideversjonshistorikk

Stigrp på 30. apr. 2026 kl. 13:54

2026-04-30T13:54:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2026 kl. 13:54
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb\|Atlanterhavspakten 1949 signaturer Lange og Morgenstierne.JPG\|Faksimile fra NATO-publikasjon om Atlanterhavspakten (grunnlaget for NATO); utsnitt av de norske signaturene på pakten, datert 4. april 1949; utenriksminister [[Halvard Lange (1902–1970)\|Halvard Lange]] og Norges USA-ambassadør [[Wilhelm Thorleif von Munthe af Morgenstierne (1887–1963)\|Wilhelm Morgenstierne]].}}		{{thumb\|Atlanterhavspakten 1949 signaturer Lange og Morgenstierne.JPG\|Faksimile fra NATO-publikasjon om Atlanterhavspakten (grunnlaget for NATO); utsnitt av de norske signaturene på pakten, datert 4. april 1949; utenriksminister [[Halvard Lange (1902–1970)\|Halvard Lange]] og Norges USA-ambassadør [[Wilhelm Thorleif von Munthe af Morgenstierne (1887–1963)\|Wilhelm Morgenstierne]].}}
	{{thumb\|NATO hovedkvarter Brussel.jpg\|Flaggborgen utenfor NATOs nye hovedkvarter i Brussel, tatt i bruk i 2017.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]}}		{{thumb\|NATO hovedkvarter Brussel.jpg\|Flaggborgen utenfor NATOs nye hovedkvarter i Brussel, tatt i bruk i 2017.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]}}
	'''[[NATO]]''' (''North Atlantic Treaty Organisation'', Den nordatlantiske ~~traktatsorganisasjon~~) er en forsvarallianse bestående av europeiske og nord-amerikanske land. Den ble oppretta den 4. april 1949 i Washington D.C. i USA. Alliansen hadde fra starten av en tydelig brodd mot [[Sovjetunionen]], og fra 1955 var det [[Warszawapakten]] som var definert som hovedtrussel.		'''[[NATO]]''' (''North Atlantic Treaty Organisation'', Den nordatlantiske traktats organisasjon) er en forsvarallianse bestående av europeiske og nord-amerikanske land. Den ble oppretta den 4. april 1949 i Washington D.C. i USA. Alliansen hadde fra starten av en tydelig brodd mot [[Sovjetunionen]], og fra 1955 var det [[Warszawapakten]] som var definert som hovedtrussel.

	Opprinnelig var henvisninga til [[Atlanterhavet\|Nordatlanteren]] i navnet nokså treffende, ettersom de tolv medlemslandene var [[Belgia]], [[Canada]], [[Danmark]], [[Frankrike]], [[Island]], [[Italia]], [[Luxembourg]], [[Nederland]], [[Norge]], [[Portugal]], [[Storbritannia]] og [[USA]]. De fleste av disse har kystlinje mot den nordlige delen av Atlanterhavet eller tilstøtende havområder. Allerede i 1952 utvida man området østover, da [[Hellas]] og [[Tyrkia]] kom inn i alliansen. I 1955 fikk [[Forbundsrepublikken Tyskland]] bli medlem; [[Øst-Tyskland]] (DDR) ble samme år medlem av den nyoppretta Warszawapakten. I 1982 kom [[Spania]] inn; landet hadde tidligere vært utelukka på grunn av Francos diktatur.		Opprinnelig var henvisninga til [[Atlanterhavet\|Nordatlanteren]] i navnet nokså treffende, ettersom de tolv medlemslandene var [[Belgia]], [[Canada]], [[Danmark]], [[Frankrike]], [[Island]], [[Italia]], [[Luxembourg]], [[Nederland]], [[Norge]], [[Portugal]], [[Storbritannia]] og [[USA]]. De fleste av disse har kystlinje mot den nordlige delen av Atlanterhavet eller tilstøtende havområder. Allerede i 1952 utvida man området østover, da [[Hellas]] og [[Tyrkia]] kom inn i alliansen. I 1955 fikk [[Forbundsrepublikken Tyskland]] bli medlem; [[Øst-Tyskland]] (DDR) ble samme år medlem av den nyoppretta Warszawapakten. I 1982 kom [[Spania]] inn; landet hadde tidligere vært utelukka på grunn av Francos diktatur.

Stigrp på 30. apr. 2026 kl. 13:54

2026-04-30T13:54:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2026 kl. 13:54
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|NATO hovedkvarter Brussel 2009.jpg\|NATOs tidligere hovedkvarter i Brussel, fotografert i 2009. I midten bak ~~ses~~ det norske flagget. ~~Fra~~ 2017 er et nytt hovedkvarter tatt i bruk.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]}}		{{thumb\|NATO hovedkvarter Brussel 2009.jpg\|NATOs tidligere hovedkvarter i Brussel, fotografert i 2009. I midten bak skimtes det norske flagget. I 2017 ble et nytt hovedkvarter tatt i bruk.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]}}
	{{thumb\|Atlanterhavspakten 1949 signaturer Lange og Morgenstierne.JPG\|Faksimile fra NATO-publikasjon om Atlanterhavspakten (grunnlaget for NATO); utsnitt av de norske signaturene på pakten, datert 4. april 1949; utenriksminister [[Halvard Lange (1902–1970)\|Halvard Lange]] og Norges USA-ambassadør [[Wilhelm Thorleif von Munthe af Morgenstierne (1887–1963)\|Wilhelm Morgenstierne]].}}		{{thumb\|Atlanterhavspakten 1949 signaturer Lange og Morgenstierne.JPG\|Faksimile fra NATO-publikasjon om Atlanterhavspakten (grunnlaget for NATO); utsnitt av de norske signaturene på pakten, datert 4. april 1949; utenriksminister [[Halvard Lange (1902–1970)\|Halvard Lange]] og Norges USA-ambassadør [[Wilhelm Thorleif von Munthe af Morgenstierne (1887–1963)\|Wilhelm Morgenstierne]].}}
	{{thumb\|NATO hovedkvarter Brussel.jpg\|Flaggborgen utenfor NATOs nye hovedkvarter i Brussel, tatt i bruk i 2017.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]}}		{{thumb\|NATO hovedkvarter Brussel.jpg\|Flaggborgen utenfor NATOs nye hovedkvarter i Brussel, tatt i bruk i 2017.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]}}

Stigrp: setter inn illustrasjon

2026-04-30T13:53:23Z

setter inn illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2026 kl. 13:53
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|NATO hovedkvarter Brussel 2009.jpg\|NATOs tidligere hovedkvarter i Brussel, fotografert i 2009. I midten bak ses det norske flagget. Fra 2017 er et nytt hovedkvarter tatt i bruk.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]}}		{{thumb\|NATO hovedkvarter Brussel 2009.jpg\|NATOs tidligere hovedkvarter i Brussel, fotografert i 2009. I midten bak ses det norske flagget. Fra 2017 er et nytt hovedkvarter tatt i bruk.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]}}
	{{thumb\|Atlanterhavspakten 1949 signaturer Lange og Morgenstierne.JPG\|Faksimile fra NATO-publikasjon om Atlanterhavspakten (grunnlaget for NATO); utsnitt av de norske signaturene på pakten, datert 4. april 1949; utenriksminister [[Halvard Lange (1902–1970)\|Halvard Lange]] og Norges USA-ambassadør [[Wilhelm Thorleif von Munthe af Morgenstierne (1887–1963)\|Wilhelm Morgenstierne]].}}		{{thumb\|Atlanterhavspakten 1949 signaturer Lange og Morgenstierne.JPG\|Faksimile fra NATO-publikasjon om Atlanterhavspakten (grunnlaget for NATO); utsnitt av de norske signaturene på pakten, datert 4. april 1949; utenriksminister [[Halvard Lange (1902–1970)\|Halvard Lange]] og Norges USA-ambassadør [[Wilhelm Thorleif von Munthe af Morgenstierne (1887–1963)\|Wilhelm Morgenstierne]].}}
			{{thumb\|NATO hovedkvarter Brussel.jpg\|Flaggborgen utenfor NATOs nye hovedkvarter i Brussel, tatt i bruk i 2017.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]}}
	'''[[NATO]]''' (''North Atlantic Treaty Organisation'', Den nordatlantiske traktatsorganisasjon) er en forsvarallianse bestående av europeiske og nord-amerikanske land. Den ble oppretta den 4. april 1949 i Washington D.C. i USA. Alliansen hadde fra starten av en tydelig brodd mot [[Sovjetunionen]], og fra 1955 var det [[Warszawapakten]] som var definert som hovedtrussel.		'''[[NATO]]''' (''North Atlantic Treaty Organisation'', Den nordatlantiske traktatsorganisasjon) er en forsvarallianse bestående av europeiske og nord-amerikanske land. Den ble oppretta den 4. april 1949 i Washington D.C. i USA. Alliansen hadde fra starten av en tydelig brodd mot [[Sovjetunionen]], og fra 1955 var det [[Warszawapakten]] som var definert som hovedtrussel.

Stigrp på 7. okt. 2024 kl. 06:31

2024-10-07T06:31:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. okt. 2024 kl. 06:31
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|NATO hovedkvarter Brussel 2009.jpg\|NATOs tidligere hovedkvarter i Brussel, fotografert i 2009. I midten bak ses det norske flagget. Fra 2017 er et nytt hovedkvarter tatt i bruk.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]}}		{{thumb\|NATO hovedkvarter Brussel 2009.jpg\|NATOs tidligere hovedkvarter i Brussel, fotografert i 2009. I midten bak ses det norske flagget. Fra 2017 er et nytt hovedkvarter tatt i bruk.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]}}
	{{thumb\|Atlanterhavspakten 1949 signaturer Lange og Morgenstierne.JPG\|Faksimile fra NATO-~~brosjyre~~ om Atlanterhavspakten (grunnlaget for NATO); utsnitt av de norske signaturene på pakten, datert 4. april 1949; utenriksminister [[Halvard Lange (1902–1970)\|Halvard Lange]] og Norges USA-ambassadør [[Wilhelm Thorleif von Munthe af Morgenstierne (1887–1963)\|Wilhelm Morgenstierne]].}}		{{thumb\|Atlanterhavspakten 1949 signaturer Lange og Morgenstierne.JPG\|Faksimile fra NATO-publikasjon om Atlanterhavspakten (grunnlaget for NATO); utsnitt av de norske signaturene på pakten, datert 4. april 1949; utenriksminister [[Halvard Lange (1902–1970)\|Halvard Lange]] og Norges USA-ambassadør [[Wilhelm Thorleif von Munthe af Morgenstierne (1887–1963)\|Wilhelm Morgenstierne]].}}
	'''[[NATO]]''' (''North Atlantic Treaty Organisation'', Den nordatlantiske traktatsorganisasjon) er en forsvarallianse bestående av europeiske og nord-amerikanske land. Den ble oppretta den 4. april 1949 i Washington D.C. i USA. Alliansen hadde fra starten av en tydelig brodd mot [[Sovjetunionen]], og fra 1955 var det [[Warszawapakten]] som var definert som hovedtrussel.		'''[[NATO]]''' (''North Atlantic Treaty Organisation'', Den nordatlantiske traktatsorganisasjon) er en forsvarallianse bestående av europeiske og nord-amerikanske land. Den ble oppretta den 4. april 1949 i Washington D.C. i USA. Alliansen hadde fra starten av en tydelig brodd mot [[Sovjetunionen]], og fra 1955 var det [[Warszawapakten]] som var definert som hovedtrussel.

Stigrp på 7. okt. 2024 kl. 06:30

2024-10-07T06:30:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. okt. 2024 kl. 06:30
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|NATO hovedkvarter Brussel 2009.jpg\|NATOs tidligere hovedkvarter i Brussel, fotografert i 2009. I midten bak ses det norske flagget. Fra 2017 er et nytt hovedkvarter tatt i bruk.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]}}
	{{thumb\|Atlanterhavspakten 1949 signaturer Lange og Morgenstierne.JPG\|Faksimile fra NATO-brosjyre om Atlanterhavspakten (grunnlaget for NATO); utsnitt av de norske signaturene på pakten, datert 4. april 1949; utenriksminister [[Halvard Lange (1902–1970)\|Halvard Lange]] og Norges USA-ambassadør [[Wilhelm Thorleif von Munthe af Morgenstierne (1887–1963)\|Wilhelm Morgenstierne]].}}		{{thumb\|Atlanterhavspakten 1949 signaturer Lange og Morgenstierne.JPG\|Faksimile fra NATO-brosjyre om Atlanterhavspakten (grunnlaget for NATO); utsnitt av de norske signaturene på pakten, datert 4. april 1949; utenriksminister [[Halvard Lange (1902–1970)\|Halvard Lange]] og Norges USA-ambassadør [[Wilhelm Thorleif von Munthe af Morgenstierne (1887–1963)\|Wilhelm Morgenstierne]].}}
	{{thumb\|NATO hovedkvarter Brussel 2009.jpg\|NATOs tidligere hovedkvarter i Brussel, fotografert i 2009. I midten bak ses det norske flagget. Fra 2017 er et nytt hovedkvarter tatt i bruk.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]}}
	'''[[NATO]]''' (''North Atlantic Treaty Organisation'', Den nordatlantiske traktatsorganisasjon) er en forsvarallianse bestående av europeiske og nord-amerikanske land. Den ble oppretta den 4. april 1949 i Washington D.C. i USA. Alliansen hadde fra starten av en tydelig brodd mot [[Sovjetunionen]], og fra 1955 var det [[Warszawapakten]] som var definert som hovedtrussel.		'''[[NATO]]''' (''North Atlantic Treaty Organisation'', Den nordatlantiske traktatsorganisasjon) er en forsvarallianse bestående av europeiske og nord-amerikanske land. Den ble oppretta den 4. april 1949 i Washington D.C. i USA. Alliansen hadde fra starten av en tydelig brodd mot [[Sovjetunionen]], og fra 1955 var det [[Warszawapakten]] som var definert som hovedtrussel.

Stigrp: oppdaterer tekst

2024-10-07T06:30:39Z

oppdaterer tekst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. okt. 2024 kl. 06:30
Linje 5:		Linje 5:
	Opprinnelig var henvisninga til [[Atlanterhavet\|Nordatlanteren]] i navnet nokså treffende, ettersom de tolv medlemslandene var [[Belgia]], [[Canada]], [[Danmark]], [[Frankrike]], [[Island]], [[Italia]], [[Luxembourg]], [[Nederland]], [[Norge]], [[Portugal]], [[Storbritannia]] og [[USA]]. De fleste av disse har kystlinje mot den nordlige delen av Atlanterhavet eller tilstøtende havområder. Allerede i 1952 utvida man området østover, da [[Hellas]] og [[Tyrkia]] kom inn i alliansen. I 1955 fikk [[Forbundsrepublikken Tyskland]] bli medlem; [[Øst-Tyskland]] (DDR) ble samme år medlem av den nyoppretta Warszawapakten. I 1982 kom [[Spania]] inn; landet hadde tidligere vært utelukka på grunn av Francos diktatur.		Opprinnelig var henvisninga til [[Atlanterhavet\|Nordatlanteren]] i navnet nokså treffende, ettersom de tolv medlemslandene var [[Belgia]], [[Canada]], [[Danmark]], [[Frankrike]], [[Island]], [[Italia]], [[Luxembourg]], [[Nederland]], [[Norge]], [[Portugal]], [[Storbritannia]] og [[USA]]. De fleste av disse har kystlinje mot den nordlige delen av Atlanterhavet eller tilstøtende havområder. Allerede i 1952 utvida man området østover, da [[Hellas]] og [[Tyrkia]] kom inn i alliansen. I 1955 fikk [[Forbundsrepublikken Tyskland]] bli medlem; [[Øst-Tyskland]] (DDR) ble samme år medlem av den nyoppretta Warszawapakten. I 1982 kom [[Spania]] inn; landet hadde tidligere vært utelukka på grunn av Francos diktatur.

	Med Sovjetunionens sammenbrudd ble Warszawapakten oppløst, og flere sentral- og østeuropeiske orienterte seg politisk og økonomisk mot vest. [[Polen]], [[Tsjekkia]] og [[Ungarn]] kom inn i NATO i 1999, [[Bulgaria]], [[Estland]], [[Latvia]], [[Litauen]], [[Romania]], [[Slovakia]] og [[Slovenia]] i 2004 og [[Albania]] og [[Kroatia]] i 2009. Etter [[den kalde krigen]]s slutt har NATOs fiendebilde vært mer sammensatt enn tidligere. [[Russland]] forblir definert som en potensiell trussel, noe som blant annet har blitt understreka gjennom konflikten mellom NATO-styrker og [[Serbia]] under borgerkrigen i det tidligere [[Jugolavia]] og i forbindelse med hendelsene i Ukraina i 2010-åra. Ukraina er ikke medlem av NATO, men har et formelt sikkerhetspolitisk samarbeid. NATO har også i større grad vendt sin oppmerksomhet mot [[Midtøsten]]. NATO har deltatt i fire kriger: Bosniakrigen 1992–1995, Kosovokrigen 1998–1999, krigen i Afghanistan ~~2001– (pågående pr. 2014)~~ og borgerkrigen i Libya (2011). I tillegg har alliansemedlemmer deltatt i flere andre kriger og konflikter.		Med Sovjetunionens sammenbrudd ble Warszawapakten oppløst, og flere sentral- og østeuropeiske orienterte seg politisk og økonomisk mot vest. [[Polen]], [[Tsjekkia]] og [[Ungarn]] kom inn i NATO i 1999, [[Bulgaria]], [[Estland]], [[Latvia]], [[Litauen]], [[Romania]], [[Slovakia]] og [[Slovenia]] i 2004 og [[Albania]] og [[Kroatia]] i 2009. Etter [[den kalde krigen]]s slutt har NATOs fiendebilde vært mer sammensatt enn tidligere. [[Russland]] forblir definert som en potensiell trussel, noe som blant annet har blitt understreka gjennom konflikten mellom NATO-styrker og [[Serbia]] under borgerkrigen i det tidligere [[Jugolavia]] og i forbindelse med hendelsene i Ukraina i 2010-åra. Ukraina er ikke medlem av NATO, men har et formelt sikkerhetspolitisk samarbeid. NATO har også i større grad vendt sin oppmerksomhet mot [[Midtøsten]]. NATO har deltatt i fire kriger: Bosniakrigen 1992–1995, Kosovokrigen 1998–1999, krigen i Afghanistan 2001–201 og borgerkrigen i Libya (2011). I tillegg har alliansemedlemmer deltatt i flere andre kriger og konflikter.

	NATOs nordkommando (AFNORTH) lå i Oslo fra 1951 til 1954, deretter i [[Kolsås leir]] i [[Bærum kommune]] fram til 1994. Kommandoen ble da flyttet til kontinentet. NATOs Joint Warfare Centre (JWC) ble etablert på [[Jåttå]] ved [[Stavanger]] i 2003. Dette senteret er ikke en fortsettelse av nordkommandoen, men et eget etablissement som brukes til trening og utdanning av personell som jobber ved de de operative hovedkvarterene til NATO.		NATOs nordkommando (AFNORTH) lå i Oslo fra 1951 til 1954, deretter i [[Kolsås leir]] i [[Bærum kommune]] fram til 1994. Kommandoen ble da flyttet til kontinentet. NATOs Joint Warfare Centre (JWC) ble etablert på [[Jåttå]] ved [[Stavanger]] i 2003. Dette senteret er ikke en fortsettelse av nordkommandoen, men et eget etablissement som brukes til trening og utdanning av personell som jobber ved de de operative hovedkvarterene til NATO.

Stigrp på 7. okt. 2024 kl. 06:29

2024-10-07T06:29:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. okt. 2024 kl. 06:29
Linje 9:		Linje 9:
	NATOs nordkommando (AFNORTH) lå i Oslo fra 1951 til 1954, deretter i [[Kolsås leir]] i [[Bærum kommune]] fram til 1994. Kommandoen ble da flyttet til kontinentet. NATOs Joint Warfare Centre (JWC) ble etablert på [[Jåttå]] ved [[Stavanger]] i 2003. Dette senteret er ikke en fortsettelse av nordkommandoen, men et eget etablissement som brukes til trening og utdanning av personell som jobber ved de de operative hovedkvarterene til NATO.		NATOs nordkommando (AFNORTH) lå i Oslo fra 1951 til 1954, deretter i [[Kolsås leir]] i [[Bærum kommune]] fram til 1994. Kommandoen ble da flyttet til kontinentet. NATOs Joint Warfare Centre (JWC) ble etablert på [[Jåttå]] ved [[Stavanger]] i 2003. Dette senteret er ikke en fortsettelse av nordkommandoen, men et eget etablissement som brukes til trening og utdanning av personell som jobber ved de de operative hovedkvarterene til NATO.

	I 2014 fikk NATO for første gang en norsk generalsekretær da tidligere statsminister [[Jens Stoltenberg]] tok over embetet.		I 2014 fikk NATO for første gang en norsk generalsekretær da tidligere statsminister [[Jens Stoltenberg]] tok over embetet, et embete han hadde til 1. oktober 2024. Han ble dermed en av de lengst sittende av alliansens generalsekretærer.

	NATOs hittil to siste medlemsland er Finland, som formelt ble del av alliansen 4. april 2023, og Sverige, som ble medlem 7. mars 2024. Finland og Sveriges medlemssøknader ble utløst av [[Russland\|Russlands]] angrep på [[Ukraina]] i 2022. Også Ukraina har uttrykt ønske om å bli medlem av NATO, men dette er en langt vanskeligere sak i og med at landet i praksis er i krig.		NATOs hittil to siste medlemsland er Finland, som formelt ble del av alliansen 4. april 2023, og Sverige, som ble medlem 7. mars 2024. Finland og Sveriges medlemssøknader ble utløst av [[Russland\|Russlands]] angrep på [[Ukraina]] i 2022. Også Ukraina har uttrykt ønske om å bli medlem av NATO, men dette er en langt vanskeligere sak i og med at landet i praksis er i krig.

Stigrp: oppdaterer etter at Sverige nå også er medlem

2024-06-21T13:39:35Z

oppdaterer etter at Sverige nå også er medlem

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jun. 2024 kl. 13:39
Linje 11:		Linje 11:
	I 2014 fikk NATO for første gang en norsk generalsekretær da tidligere statsminister [[Jens Stoltenberg]] tok over embetet.		I 2014 fikk NATO for første gang en norsk generalsekretær da tidligere statsminister [[Jens Stoltenberg]] tok over embetet.

	NATOs hittil siste medlemsland er Finland, som formelt ble del av alliansen 4. april 2023~~. Sveriges søknad~~, som ble ~~levert samtidig som Finlands, er pr. høsten 2023 godkjent av alle NATOs medlemsland bortsett fra Ungarn og Tyrkia~~. ~~Inntil slik godkjenning foreligger er Sverige ikke medlem av alliansen~~. Finland og Sveriges medlemssøknader ble utløst av [[Russland\|Russlands]] angrep på [[Ukraina]] i 2022. Også Ukraina har uttrykt ønske om å bli medlem av NATO, men dette er en langt vanskeligere sak i og med at landet i praksis er i krig.		NATOs hittil to siste medlemsland er Finland, som formelt ble del av alliansen 4. april 2023, og Sverige, som ble medlem 7. mars 2024. Finland og Sveriges medlemssøknader ble utløst av [[Russland\|Russlands]] angrep på [[Ukraina]] i 2022. Også Ukraina har uttrykt ønske om å bli medlem av NATO, men dette er en langt vanskeligere sak i og med at landet i praksis er i krig.

	==Kilder==		==Kilder==

Stigrp: oppdaterer teksten

2023-09-01T10:23:35Z

oppdaterer teksten

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. sep. 2023 kl. 10:23
Linje 11:		Linje 11:
	I 2014 fikk NATO for første gang en norsk generalsekretær da tidligere statsminister [[Jens Stoltenberg]] tok over embetet.		I 2014 fikk NATO for første gang en norsk generalsekretær da tidligere statsminister [[Jens Stoltenberg]] tok over embetet.

	~~Per~~ 2023 ~~pågår det forhandlinger om hvorvidt [[~~Sverige]] og ~~[[Finland]] skal slutte seg til NATO. Dette~~ ble utløst av [[Russland\|Russlands]] angrep på [[Ukraina]] i 2022. Også Ukraina har uttrykt ønske om å bli medlem av NATO, men dette er en langt vanskeligere sak i og med at landet i praksis er i krig.		NATOs hittil siste medlemsland er Finland, som formelt ble del av alliansen 4. april 2023. Sveriges søknad, som ble levert samtidig som Finlands, er pr. høsten 2023 godkjent av alle NATOs medlemsland bortsett fra Ungarn og Tyrkia. Inntil slik godkjenning foreligger er Sverige ikke medlem av alliansen. Finland og Sveriges medlemssøknader ble utløst av [[Russland\|Russlands]] angrep på [[Ukraina]] i 2022. Også Ukraina har uttrykt ønske om å bli medlem av NATO, men dette er en langt vanskeligere sak i og med at landet i praksis er i krig.

	==Kilder==		==Kilder==

Cnyborg på 27. mar. 2023 kl. 07:30

2023-03-27T07:30:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mar. 2023 kl. 07:30
Linje 10:		Linje 10:

	I 2014 fikk NATO for første gang en norsk generalsekretær da tidligere statsminister [[Jens Stoltenberg]] tok over embetet.		I 2014 fikk NATO for første gang en norsk generalsekretær da tidligere statsminister [[Jens Stoltenberg]] tok over embetet.

			Per 2023 pågår det forhandlinger om hvorvidt [[Sverige]] og [[Finland]] skal slutte seg til NATO. Dette ble utløst av [[Russland\|Russlands]] angrep på [[Ukraina]] i 2022. Også Ukraina har uttrykt ønske om å bli medlem av NATO, men dette er en langt vanskeligere sak i og med at landet i praksis er i krig.

	==Kilder==		==Kilder==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2026 kl. 13:54
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|NATO hovedkvarter Brussel 2009.jpg\|NATOs tidligere hovedkvarter i Brussel, fotografert i 2009. I midten bak ~~ses~~ det norske flagget. ~~Fra~~ 2017 er et nytt hovedkvarter tatt i bruk.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]}}		{{thumb\|NATO hovedkvarter Brussel 2009.jpg\|NATOs tidligere hovedkvarter i Brussel, fotografert i 2009. I midten bak skimtes det norske flagget. I 2017 ble et nytt hovedkvarter tatt i bruk.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]}}
	{{thumb\|Atlanterhavspakten 1949 signaturer Lange og Morgenstierne.JPG\|Faksimile fra NATO-publikasjon om Atlanterhavspakten (grunnlaget for NATO); utsnitt av de norske signaturene på pakten, datert 4. april 1949; utenriksminister [[Halvard Lange (1902–1970)\|Halvard Lange]] og Norges USA-ambassadør [[Wilhelm Thorleif von Munthe af Morgenstierne (1887–1963)\|Wilhelm Morgenstierne]].}}		{{thumb\|Atlanterhavspakten 1949 signaturer Lange og Morgenstierne.JPG\|Faksimile fra NATO-publikasjon om Atlanterhavspakten (grunnlaget for NATO); utsnitt av de norske signaturene på pakten, datert 4. april 1949; utenriksminister [[Halvard Lange (1902–1970)\|Halvard Lange]] og Norges USA-ambassadør [[Wilhelm Thorleif von Munthe af Morgenstierne (1887–1963)\|Wilhelm Morgenstierne]].}}
	{{thumb\|NATO hovedkvarter Brussel.jpg\|Flaggborgen utenfor NATOs nye hovedkvarter i Brussel, tatt i bruk i 2017.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]}}		{{thumb\|NATO hovedkvarter Brussel.jpg\|Flaggborgen utenfor NATOs nye hovedkvarter i Brussel, tatt i bruk i 2017.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]}}