NEG 120 Tradisjon om militærvesenet - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-i følge +ifølge)

2026-07-22T08:54:43Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-i følge +ifølge)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jul. 2026 kl. 08:54
Linje 4:		Linje 4:
	{{sitat\|Den norske hær går tilbake til en ordinans fra 13. januar 1628. Det var en nasjonal hær, og det førte til at soldatene og andre militærpersoner ble en del av bygdesamfunnet. (De satte sitt preg på det).		{{sitat\|Den norske hær går tilbake til en ordinans fra 13. januar 1628. Det var en nasjonal hær, og det førte til at soldatene og andre militærpersoner ble en del av bygdesamfunnet. (De satte sitt preg på det).

	For kompani- og korpssjefene ble det ~~i følge~~ kgl. reskript av 1791 utlagt sjefsgarder der disse skulle bo, og annet befal var også fast innkvartet lokalt. Offiserene var oftest utenbygdsfolk og skilte seg ut fra det vanlige bygdefolket. Derfor kunne de komme i motsetning til bygda, men de kunne også bringe nye impulser. Det kunne også soldatene. Noen av dem kom til å tjenestegjøre utenfor bygdas grenser, og de kom hjem med ny sed og skikk. Mange av våre fremste bygdehåndverkere lærte sitt fag mens de var ute i militærtjeneste. Verneplikten og uniformen viste seg også å bli en sosialt utjevnende faktor i bygdelivet.		For kompani- og korpssjefene ble det ifølge kgl. reskript av 1791 utlagt sjefsgarder der disse skulle bo, og annet befal var også fast innkvartet lokalt. Offiserene var oftest utenbygdsfolk og skilte seg ut fra det vanlige bygdefolket. Derfor kunne de komme i motsetning til bygda, men de kunne også bringe nye impulser. Det kunne også soldatene. Noen av dem kom til å tjenestegjøre utenfor bygdas grenser, og de kom hjem med ny sed og skikk. Mange av våre fremste bygdehåndverkere lærte sitt fag mens de var ute i militærtjeneste. Verneplikten og uniformen viste seg også å bli en sosialt utjevnende faktor i bygdelivet.

	Militærvesenet var bygd opp på legdsystemet. Mannskap til hæren ble skrevet ut fra landdistriktene. I kyststrøkene ble det skrevet ut folk fra sjølegdene til sjøtjeneste. På den måten sikret orlogsflåten seg tilgang på erfarne sjøfolk og nasjonalt mannskap.		Militærvesenet var bygd opp på legdsystemet. Mannskap til hæren ble skrevet ut fra landdistriktene. I kyststrøkene ble det skrevet ut folk fra sjølegdene til sjøtjeneste. På den måten sikret orlogsflåten seg tilgang på erfarne sjøfolk og nasjonalt mannskap.

Ida Tolgensbakk: /* Eksterne lenker */ lenkefiks

2026-05-26T08:51:51Z

Eksterne lenker: lenkefiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2026 kl. 08:51
Linje 16:		Linje 16:

	== Eksterne lenker ==		== Eksterne lenker ==
	* [https://~~dms09~~.~~dimu~~.~~org~~/~~file/022wazTP5MVJ~~ Tradisjon om militærvesenet] (ekstern lenke til spørjelista)		* [https://samla.no/viewer/search/-/-/1/SORT_Date/DC%3Aneg.hovedserie.120/ Tradisjon om militærvesenet] (ekstern lenke til spørjelista og svara hos Samla).

	[[Kategori:Norsk etnologisk gransking]]		[[Kategori:Norsk etnologisk gransking]]

Siri Iversen: -

2023-10-13T08:20:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. okt. 2023 kl. 08:20
Linje 22:		Linje 22:
	{{DEFAULTSORT:NEG 120}}		{{DEFAULTSORT:NEG 120}}
	{{F1}}		{{F1}}
	{{~~Vedlikehold NEG~~}}		{{nn}}
	[[Kategori:Militærvesen]]		[[Kategori:Militærvesen]]

Ola Alsvik: Markering av sitat

2023-10-12T13:09:02Z

Markering av sitat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. okt. 2023 kl. 13:09
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|No-nb digibok 2010120606059 0083 1.jpg\|[[Johan Henrik Rye]] som viser militære som trener på å skyte på blink i fart utfor bakke.\|Fra Ranheim, Erling: "Norske skiløpere", 1952.}}'''[[NEG 120 Tradisjon om militærvesenet]]''' er ei spørjeliste sendt frå [[Norsk etnologisk gransking]] i 1973 med tittel ''120 Tradisjon om militærvesenet''. Utsendar var [[Rolf Rasch-Engh]].		<onlyinclude>{{thumb\|No-nb digibok 2010120606059 0083 1.jpg\|[[Johan Henrik Rye]] som viser militære som trener på å skyte på blink i fart utfor bakke.\|Fra Ranheim, Erling: "Norske skiløpere", 1952.}}'''[[NEG 120 Tradisjon om militærvesenet]]''' er ei spørjeliste sendt frå [[Norsk etnologisk gransking]] i 1973 med tittel ''120 Tradisjon om militærvesenet''. Utsendar var [[Rolf Rasch-Engh]].

	== ~~Introduksjon~~ til spørjelista ==		== Introduksjonen til spørjelista ==
	Den norske hær går tilbake til en ordinans fra 13. januar 1628. Det var en nasjonal hær, og det førte til at soldatene og andre militærpersoner ble en del av bygdesamfunnet. (De satte sitt preg på det).		{{sitat\|Den norske hær går tilbake til en ordinans fra 13. januar 1628. Det var en nasjonal hær, og det førte til at soldatene og andre militærpersoner ble en del av bygdesamfunnet. (De satte sitt preg på det).

	For kompani- og korpssjefene ble det i følge kgl. reskript av 1791 utlagt sjefsgarder der disse skulle bo, og annet befal var også fast innkvartet lokalt. Offiserene var oftest utenbygdsfolk og skilte seg ut fra det vanlige bygdefolket. Derfor kunne de komme i motsetning til bygda, men de kunne også bringe nye impulser. Det kunne også soldatene. Noen av dem kom til å tjenestegjøre utenfor bygdas grenser, og de kom hjem med ny sed og skikk. Mange av våre fremste bygdehåndverkere lærte sitt fag mens de var ute i militærtjeneste. Verneplikten og uniformen viste seg også å bli en sosialt utjevnende faktor i bygdelivet.		For kompani- og korpssjefene ble det i følge kgl. reskript av 1791 utlagt sjefsgarder der disse skulle bo, og annet befal var også fast innkvartet lokalt. Offiserene var oftest utenbygdsfolk og skilte seg ut fra det vanlige bygdefolket. Derfor kunne de komme i motsetning til bygda, men de kunne også bringe nye impulser. Det kunne også soldatene. Noen av dem kom til å tjenestegjøre utenfor bygdas grenser, og de kom hjem med ny sed og skikk. Mange av våre fremste bygdehåndverkere lærte sitt fag mens de var ute i militærtjeneste. Verneplikten og uniformen viste seg også å bli en sosialt utjevnende faktor i bygdelivet.
Linje 10:		Linje 10:
	Fram til 1828 foregikk all opplæring av rekruttene på kirkebakken før og etter gudstjenesten. Senere tok man i bruk særskilte ekserserplasser; det kunne være en høvelig mo eller slette. Det ble liv på mønstringsplassen når ungguttene møtte fram for å eksersere.		Fram til 1828 foregikk all opplæring av rekruttene på kirkebakken før og etter gudstjenesten. Senere tok man i bruk særskilte ekserserplasser; det kunne være en høvelig mo eller slette. Det ble liv på mønstringsplassen når ungguttene møtte fram for å eksersere.

	Fra 1867 ble øvingene for hæren flyttet ut av bygda og konsentrert på mange av våre nåværende militære støttepunkter. For sjøforsvaret skjedde forandringen i innrulleringen etter lov om verneplikt og utskriving av 12. oktober 1857.		Fra 1867 ble øvingene for hæren flyttet ut av bygda og konsentrert på mange av våre nåværende militære støttepunkter. For sjøforsvaret skjedde forandringen i innrulleringen etter lov om verneplikt og utskriving av 12. oktober 1857.}}

	== Sjå også ==		== Sjå også ==

Siri Iversen: språkblanding

2023-10-09T11:15:53Z

språkblanding

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. okt. 2023 kl. 11:15
Linje 22:		Linje 22:
	{{DEFAULTSORT:NEG 120}}		{{DEFAULTSORT:NEG 120}}
	{{F1}}		{{F1}}
			{{Vedlikehold NEG}}
	[[Kategori:Militærvesen]]		[[Kategori:Militærvesen]]

Cnyborg på 2. mai 2023 kl. 12:15

2023-05-02T12:15:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mai 2023 kl. 12:15
Linje 20:		Linje 20:
	[[Kategori:Norsk etnologisk gransking]]		[[Kategori:Norsk etnologisk gransking]]
	[[Kategori:Spørrelister]]		[[Kategori:Spørrelister]]
	~~[[Kategori:Militærhistorie]]~~
	{{DEFAULTSORT:NEG 120}}		{{DEFAULTSORT:NEG 120}}
	{{F1}}		{{F1}}
			[[Kategori:Militærvesen]]

Siri Iversen: -

2023-01-16T13:45:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jan. 2023 kl. 13:45
Linje 1:		Linje 1:
	'''NEG 120 Tradisjon om militærvesenet''' er ei spørjeliste sendt frå [[Norsk etnologisk gransking]] i 1973 med tittel ''120 Tradisjon om militærvesenet''. Utsendar var [[Rolf Rasch-Engh]].		<onlyinclude>{{thumb\|No-nb digibok 2010120606059 0083 1.jpg\|[[Johan Henrik Rye]] som viser militære som trener på å skyte på blink i fart utfor bakke.\|Fra Ranheim, Erling: "Norske skiløpere", 1952.}}'''[[NEG 120 Tradisjon om militærvesenet]]''' er ei spørjeliste sendt frå [[Norsk etnologisk gransking]] i 1973 med tittel ''120 Tradisjon om militærvesenet''. Utsendar var [[Rolf Rasch-Engh]].

	== Introduksjon til spørjelista ==		== Introduksjon til spørjelista ==
	~~120. Tradisjon om militærvesenet~~

	Den norske hær går tilbake til en ordinans fra 13. januar 1628. Det var en nasjonal hær, og det førte til at soldatene og andre militærpersoner ble en del av bygdesamfunnet. (De satte sitt preg på det).		Den norske hær går tilbake til en ordinans fra 13. januar 1628. Det var en nasjonal hær, og det førte til at soldatene og andre militærpersoner ble en del av bygdesamfunnet. (De satte sitt preg på det).

Linje 15:		Linje 13:

	== Sjå også ==		== Sjå også ==

	* Fullstendig [[Register over Norsk etnologisk granskings spørrelister\|register over spørrelistene]] NEG har sendt ut mellom 1946 og 2016.		* Fullstendig [[Register over Norsk etnologisk granskings spørrelister\|register over spørrelistene]] NEG har sendt ut mellom 1946 og 2016.

	== Eksterne lenker ==		== Eksterne lenker ==

	* [https://dms09.dimu.org/file/022wazTP5MVJ Tradisjon om militærvesenet] (ekstern lenke til spørjelista)		* [https://dms09.dimu.org/file/022wazTP5MVJ Tradisjon om militærvesenet] (ekstern lenke til spørjelista)

Linje 26:		Linje 22:
	[[Kategori:Militærhistorie]]		[[Kategori:Militærhistorie]]
	{{DEFAULTSORT:NEG 120}}		{{DEFAULTSORT:NEG 120}}
			{{F1}}

Larsma på 14. jul. 2022 kl. 09:29

2022-07-14T09:29:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jul. 2022 kl. 09:29
Linje 1:		Linje 1:
	'''NEG 120 Tradisjon om militærvesenet''' er ei spørjeliste sendt frå [[Norsk etnologisk gransking]] i 1973 med tittel ''120 Tradisjon om militærvesenet''. Utsendar var [[Rolf Rasch-Engh]].		'''NEG 120 Tradisjon om militærvesenet''' er ei spørjeliste sendt frå [[Norsk etnologisk gransking]] i 1973 med tittel ''120 Tradisjon om militærvesenet''. Utsendar var [[Rolf Rasch-Engh]].

	== ~~Innhaldet i~~ spørjelista ==		== Introduksjon til spørjelista ==
	120. Tradisjon om militærvesenet		120. Tradisjon om militærvesenet

Linje 16:		Linje 16:
	== Sjå også ==		== Sjå også ==

	* Fullstendig [[Norsk etnologisk ~~gransking~~\|register over spørrelistene]] NEG har sendt ut mellom 1946 og 2016.		* Fullstendig [[Register over Norsk etnologisk granskings spørrelister\|register over spørrelistene]] NEG har sendt ut mellom 1946 og 2016.

	== Eksterne lenker ==		== Eksterne lenker ==

Larsma på 16. jun. 2022 kl. 10:33

2022-06-16T10:33:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jun. 2022 kl. 10:33
Linje 1:		Linje 1:
	'''NEG 120 Tradisjon om militærvesenet''' er ei spørjeliste sendt frå [[Norsk etnologisk gransking]] i 1973 med tittel ''120 Tradisjon om militærvesenet''. Utsendar var [[Rolf Rasch-Engh]].		'''NEG 120 Tradisjon om militærvesenet''' er ei spørjeliste sendt frå [[Norsk etnologisk gransking]] i 1973 med tittel ''120 Tradisjon om militærvesenet''. Utsendar var [[Rolf Rasch-Engh]].

	== Innhaldet i spørjelista~~[rediger]~~ ==		== Innhaldet i spørjelista ==
	120. Tradisjon om militærvesenet		120. Tradisjon om militærvesenet

Larsma: Ny side: '''NEG 120 Tradisjon om militærvesenet''' er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1973 med tittel ''120 Tradisjon om militærvesenet''. Utsendar var Rolf Rasch-…

2022-06-16T10:32:57Z

Ny side: '''NEG 120 Tradisjon om militærvesenet''' er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1973 med tittel ''120 Tradisjon om militærvesenet''. Utsendar var Rolf Rasch-…

Ny side

'''NEG 120 Tradisjon om militærvesenet''' er ei spørjeliste sendt frå [[Norsk etnologisk gransking]] i 1973 med tittel ''120 Tradisjon om militærvesenet''. Utsendar var [[Rolf Rasch-Engh]].

== Innhaldet i spørjelista[rediger] ==
120. Tradisjon om militærvesenet

Den norske hær går tilbake til en ordinans fra 13. januar 1628. Det var en nasjonal hær, og det førte til at soldatene og andre militærpersoner ble en del av bygdesamfunnet. (De satte sitt preg på det).

For kompani- og korpssjefene ble det i følge kgl. reskript av 1791 utlagt sjefsgarder der disse skulle bo, og annet befal var også fast innkvartet lokalt. Offiserene var oftest utenbygdsfolk og skilte seg ut fra det vanlige bygdefolket. Derfor kunne de komme i motsetning til bygda, men de kunne også bringe nye impulser. Det kunne også soldatene. Noen av dem kom til å tjenestegjøre utenfor bygdas grenser, og de kom hjem med ny sed og skikk. Mange av våre fremste bygdehåndverkere lærte sitt fag mens de var ute i militærtjeneste. Verneplikten og uniformen viste seg også å bli en sosialt utjevnende faktor i bygdelivet.

Militærvesenet var bygd opp på legdsystemet. Mannskap til hæren ble skrevet ut fra landdistriktene. I kyststrøkene ble det skrevet ut folk fra sjølegdene til sjøtjeneste. På den måten sikret orlogsflåten seg tilgang på erfarne sjøfolk og nasjonalt mannskap.

Fram til 1828 foregikk all opplæring av rekruttene på kirkebakken før og etter gudstjenesten. Senere tok man i bruk særskilte ekserserplasser; det kunne være en høvelig mo eller slette. Det ble liv på mønstringsplassen når ungguttene møtte fram for å eksersere.

Fra 1867 ble øvingene for hæren flyttet ut av bygda og konsentrert på mange av våre nåværende militære støttepunkter. For sjøforsvaret skjedde forandringen i innrulleringen etter lov om verneplikt og utskriving av 12. oktober 1857.

== Sjå også ==

* Fullstendig [[Norsk etnologisk gransking|register over spørrelistene]] NEG har sendt ut mellom 1946 og 2016.

== Eksterne lenker ==

* [https://dms09.dimu.org/file/022wazTP5MVJ Tradisjon om militærvesenet] (ekstern lenke til spørjelista)

[[Kategori:Norsk etnologisk gransking]]
[[Kategori:Spørrelister]]
[[Kategori:Militærhistorie]]
{{DEFAULTSORT:NEG 120}}