NSB Arkitektkontor - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Arne Henriksen» til «Arne Henriksen»

2025-04-14T08:19:06Z

Teksterstatting – «Arne Henriksen» til «Arne Henriksen»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. apr. 2025 kl. 08:19
Linje 3:		Linje 3:
	Blant de første store oppdragene var ombygging av stasjonene på [[Drammenbanen]] etter omlegging til dobbeltspor i 1922, og deretter kom stasjonsbygninger [[Sørlandsbanen]] som åpnet etappevis mellom Kongsberg og Stavanger i 1920–1944, [[Raumabanen]] (åpnet 1924) og [[Nordlandsbanen]] som åpnet etappevis fra Sunnan til Bodø i 1926–1962. I tillegg kom flere mindre banestrekninger og en rekke enkeltbygninger. Etter nedtrappinga av nyanlegg i [[etterkrigstida]] ble det særlig fokus på modernisering av eldre bygninger og på nye servicebygninger.		Blant de første store oppdragene var ombygging av stasjonene på [[Drammenbanen]] etter omlegging til dobbeltspor i 1922, og deretter kom stasjonsbygninger [[Sørlandsbanen]] som åpnet etappevis mellom Kongsberg og Stavanger i 1920–1944, [[Raumabanen]] (åpnet 1924) og [[Nordlandsbanen]] som åpnet etappevis fra Sunnan til Bodø i 1926–1962. I tillegg kom flere mindre banestrekninger og en rekke enkeltbygninger. Etter nedtrappinga av nyanlegg i [[etterkrigstida]] ble det særlig fokus på modernisering av eldre bygninger og på nye servicebygninger.

	Stilmessig fulgte stasjonsbygningene gjerne samtidas mote, men for å spare penger ble det ofte brukt færre dekorative elementer enn på andre bygninger. Særlig i perioden 1975 til 1989 da [[Arne Henriksen]] var overarkitekt, ble kontoret kjent for nyskapende bygninger, for eksempel [[Holmlia stasjon]] som fikk [[Houens fonds diplom]] i 1988.		Stilmessig fulgte stasjonsbygningene gjerne samtidas mote, men for å spare penger ble det ofte brukt færre dekorative elementer enn på andre bygninger. Særlig i perioden 1975 til 1989 da [[Arne Henriksen (f. 1944)\|Arne Henriksen]] var overarkitekt, ble kontoret kjent for nyskapende bygninger, for eksempel [[Holmlia stasjon]] som fikk [[Houens fonds diplom]] i 1988.

	I 2000 ble kontoret lagt ned som følge av omstrukturering og deling av NSB. Staben gikk over til arkitektkontoret [[Linje arkitekter]]. I 2012 fusjonerte dette kontoret med [[CFK Arkitekter]] til [[Linje Arkitektur]].		I 2000 ble kontoret lagt ned som følge av omstrukturering og deling av NSB. Staben gikk over til arkitektkontoret [[Linje arkitekter]]. I 2012 fusjonerte dette kontoret med [[CFK Arkitekter]] til [[Linje Arkitektur]].

PaulVIF: /* Ledere */

2024-07-31T14:43:34Z

Ledere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jul. 2024 kl. 14:43
Linje 10:		Linje 10:
	Ledere for arkitektkontoret var:		Ledere for arkitektkontoret var:

	* [[Gudmund Hoel]] (1913–1947)		* [[Gudmund Hoel (1877–1956)\|Gudmund Hoel]] (1913–1947)
	* [[Arvid Sundby (1901–1999)\|Arvid Sundby]] (1947–1971)		* [[Arvid Sundby (1901–1999)\|Arvid Sundby]] (1947–1971)
	* [[Aasmund Dahl (1927–2019)\|Aasmund Dahl]] (1971–1990)		* [[Aasmund Dahl (1927–2019)\|Aasmund Dahl]] (1971–1990)

Cnyborg på 28. aug. 2023 kl. 10:49

2023-08-28T10:49:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. aug. 2023 kl. 10:49
Linje 17:		Linje 17:
	==Litteratur==		==Litteratur==
	* [https://snl.no/NSBs_arkitektkontor NSBs arkitektkontor] i ''[[Store norske leksikon]]''		* [https://snl.no/NSBs_arkitektkontor NSBs arkitektkontor] i ''[[Store norske leksikon]]''
	* {{WP-lenke\|NSB Arkitektkontor\|nb}}. [[Kategori:~~Arkitektforetak~~]] [[Kategori:Jernbane]] [[Kategori:Etableringer i 1913]] [[Kategori:Opphør i 2000]]		* {{WP-lenke\|NSB Arkitektkontor\|nb}}.

			[[Kategori:Arkitektfirma]] [[Kategori:Jernbane]] [[Kategori:Etableringer i 1913]] [[Kategori:Opphør i 2000]]
	{{bm}}{{ikke koord}}		{{bm}}{{ikke koord}}

Cnyborg på 28. aug. 2023 kl. 08:29

2023-08-28T08:29:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. aug. 2023 kl. 08:29
Linje 17:		Linje 17:
	==Litteratur==		==Litteratur==
	* [https://snl.no/NSBs_arkitektkontor NSBs arkitektkontor] i ''[[Store norske leksikon]]''		* [https://snl.no/NSBs_arkitektkontor NSBs arkitektkontor] i ''[[Store norske leksikon]]''
	* {{WP-lenke\|NSB Arkitektkontor\|nb}}.		* {{WP-lenke\|NSB Arkitektkontor\|nb}}. [[Kategori:Arkitektforetak]] [[Kategori:Jernbane]] [[Kategori:Etableringer i 1913]] [[Kategori:Opphør i 2000]]

	[[Kategori:~~Arkitekter~~]]
	[[Kategori:Jernbane]]
	[[Kategori:Etableringer i 1913]]
	[[Kategori:Opphør i 2000]]
	{{bm}}{{ikke koord}}		{{bm}}{{ikke koord}}

Marianne Wiig: kat

2023-06-02T14:43:11Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jun. 2023 kl. 14:43
Linje 19:		Linje 19:
	* {{WP-lenke\|NSB Arkitektkontor\|nb}}.		* {{WP-lenke\|NSB Arkitektkontor\|nb}}.

	~~[[Kategori:Næringsliv]]~~
	[[Kategori:Arkitekter]]		[[Kategori:Arkitekter]]
	[[Kategori:Jernbane]]		[[Kategori:Jernbane]]

PaulVIF på 5. jul. 2021 kl. 18:26

2021-07-05T18:26:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jul. 2021 kl. 18:26
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[NSB Arkitektkontor]]''', også kalt ''NSBs arkitektkontor'' og ''NSB Eiendom Arkitektkontoret'', ble etablert i 1913, og var en del av [[Norges Statsbaner]] fram til 2000. Kontoret hadde i praksis eneansvar for utforming av stasjonsbygninger og andre jernbanebygg. Årsaken til opprettelsen var at man ønska å få ned konstnadene som påløp ved å bruke private arkitektkontorer.		'''[[NSB Arkitektkontor]]''', også kalt ''NSBs arkitektkontor'' og ''NSB Eiendom Arkitektkontoret'', ble etablert i 1913, og var en del av [[Norges Statsbaner]] fram til 2000. Kontoret hadde i praksis eneansvar for utforming av stasjonsbygninger og andre jernbanebygg. Årsaken til opprettelsen var at man ønska å få ned konstnadene som påløp ved å bruke private arkitektkontorer.

	Blant de første store oppdragene var ~~nye bygninger ved~~ [[Drammenbanen]], og deretter kom stasjonsbygninger [[Sørlandsbanen]], [[Raumabanen]] og [[Nordlandsbanen]]. Etter nedtrappinga av nyanlegg i [[etterkrigstida]] ble det særlig fokus på modernisering av eldre bygninger og på nye servicebygninger.		Blant de første store oppdragene var ombygging av stasjonene på [[Drammenbanen]] etter omlegging til dobbeltspor i 1922, og deretter kom stasjonsbygninger [[Sørlandsbanen]] som åpnet etappevis mellom Kongsberg og Stavanger i 1920–1944, [[Raumabanen]] (åpnet 1924) og [[Nordlandsbanen]] som åpnet etappevis fra Sunnan til Bodø i 1926–1962. I tillegg kom flere mindre banestrekninger og en rekke enkeltbygninger. Etter nedtrappinga av nyanlegg i [[etterkrigstida]] ble det særlig fokus på modernisering av eldre bygninger og på nye servicebygninger.

	Stilmessig fulgte stasjonsbygningene gjerne samtidas mote, men for å spare penger ble det ofte brukt færre dekorative elementer enn på andre bygninger. Særlig i perioden 1975 til 1989 ble kontoret kjent for nyskapende bygninger, for eksempel [[Holmlia stasjon]] som fikk [[Houens fonds diplom]] i 1988.		Stilmessig fulgte stasjonsbygningene gjerne samtidas mote, men for å spare penger ble det ofte brukt færre dekorative elementer enn på andre bygninger. Særlig i perioden 1975 til 1989 da [[Arne Henriksen]] var overarkitekt, ble kontoret kjent for nyskapende bygninger, for eksempel [[Holmlia stasjon]] som fikk [[Houens fonds diplom]] i 1988.

	I 2000 ble kontoret lagt ned som følge av omstrukturering og deling av NSB. Staben gikk over til arkitektkontoret [[Linje arkitekter]]. I 2012 fusjonerte dette kontoret med [[CFK Arkitekter]] til [[Linje Arkitektur]].		I 2000 ble kontoret lagt ned som følge av omstrukturering og deling av NSB. Staben gikk over til arkitektkontoret [[Linje arkitekter]]. I 2012 fusjonerte dette kontoret med [[CFK Arkitekter]] til [[Linje Arkitektur]].
Linje 14:		Linje 14:
	* [[Aasmund Dahl (1927–2019)\|Aasmund Dahl]] (1971–1990)		* [[Aasmund Dahl (1927–2019)\|Aasmund Dahl]] (1971–1990)
	* [[Ivar Lykke (f. 1941)\|Ivar Lykke]] (1990–2000)		* [[Ivar Lykke (f. 1941)\|Ivar Lykke]] (1990–2000)

	~~[[Arne Henriksen]] var overarkitekt i 1975–1989.~~

	==Litteratur==		==Litteratur==

PaulVIF på 5. jul. 2021 kl. 18:22

2021-07-05T18:22:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jul. 2021 kl. 18:22
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[NSB Arkitektkontor]]''' ble etablert i 1913, og var en del av [[Norges Statsbaner]] fram til 2000. Kontoret hadde i praksis eneansvar for utforming av stasjonsbygninger og andre jernbanebygg. Årsaken til opprettelsen var at man ønska å få ned konstnadene som påløp ved å bruke private arkitektkontorer.		'''[[NSB Arkitektkontor]]''', også kalt ''NSBs arkitektkontor'' og ''NSB Eiendom Arkitektkontoret'', ble etablert i 1913, og var en del av [[Norges Statsbaner]] fram til 2000. Kontoret hadde i praksis eneansvar for utforming av stasjonsbygninger og andre jernbanebygg. Årsaken til opprettelsen var at man ønska å få ned konstnadene som påløp ved å bruke private arkitektkontorer.

	Blant de første store oppdragene var nye bygninger ved [[Drammenbanen]], og deretter kom stasjonsbygninger [[Sørlandsbanen]], [[Raumabanen]] og [[Nordlandsbanen]]. Etter nedtrappinga av nyanlegg i [[etterkrigstida]] ble det særlig fokus på modernisering av eldre bygninger og på nye servicebygninger.		Blant de første store oppdragene var nye bygninger ved [[Drammenbanen]], og deretter kom stasjonsbygninger [[Sørlandsbanen]], [[Raumabanen]] og [[Nordlandsbanen]]. Etter nedtrappinga av nyanlegg i [[etterkrigstida]] ble det særlig fokus på modernisering av eldre bygninger og på nye servicebygninger.

PaulVIF på 5. jul. 2021 kl. 18:20

2021-07-05T18:20:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jul. 2021 kl. 18:20
Linje 6:		Linje 6:

	I 2000 ble kontoret lagt ned som følge av omstrukturering og deling av NSB. Staben gikk over til arkitektkontoret [[Linje arkitekter]]. I 2012 fusjonerte dette kontoret med [[CFK Arkitekter]] til [[Linje Arkitektur]].		I 2000 ble kontoret lagt ned som følge av omstrukturering og deling av NSB. Staben gikk over til arkitektkontoret [[Linje arkitekter]]. I 2012 fusjonerte dette kontoret med [[CFK Arkitekter]] til [[Linje Arkitektur]].

			== Ledere ==
			Ledere for arkitektkontoret var:

			* [[Gudmund Hoel]] (1913–1947)
			* [[Arvid Sundby (1901–1999)\|Arvid Sundby]] (1947–1971)
			* [[Aasmund Dahl (1927–2019)\|Aasmund Dahl]] (1971–1990)
			* [[Ivar Lykke (f. 1941)\|Ivar Lykke]] (1990–2000)

			[[Arne Henriksen]] var overarkitekt i 1975–1989.

	==Litteratur==		==Litteratur==
			* [https://snl.no/NSBs_arkitektkontor NSBs arkitektkontor] i ''[[Store norske leksikon]]''
	* {{WP-lenke\|NSB Arkitektkontor\|nb}}.		* {{WP-lenke\|NSB Arkitektkontor\|nb}}.

Linje 16:		Linje 26:
	[[Kategori:Etableringer i 1913]]		[[Kategori:Etableringer i 1913]]
	[[Kategori:Opphør i 2000]]		[[Kategori:Opphør i 2000]]
			{{bm}}{{ikke koord}}

Cnyborg: Ny side: '''NSB Arkitektkontor''' ble etablert i 1913, og var en del av Norges Statsbaner fram til 2000. Kontoret hadde i praksis eneansvar for utforming av stasjonsbygninger og andre jer...

2016-03-31T12:24:11Z

Ny side: '''NSB Arkitektkontor''' ble etablert i 1913, og var en del av Norges Statsbaner fram til 2000. Kontoret hadde i praksis eneansvar for utforming av stasjonsbygninger og andre jer...

Ny side

'''[[NSB Arkitektkontor]]''' ble etablert i 1913, og var en del av [[Norges Statsbaner]] fram til 2000. Kontoret hadde i praksis eneansvar for utforming av stasjonsbygninger og andre jernbanebygg. Årsaken til opprettelsen var at man ønska å få ned konstnadene som påløp ved å bruke private arkitektkontorer.

Blant de første store oppdragene var nye bygninger ved [[Drammenbanen]], og deretter kom stasjonsbygninger [[Sørlandsbanen]], [[Raumabanen]] og [[Nordlandsbanen]]. Etter nedtrappinga av nyanlegg i [[etterkrigstida]] ble det særlig fokus på modernisering av eldre bygninger og på nye servicebygninger.

Stilmessig fulgte stasjonsbygningene gjerne samtidas mote, men for å spare penger ble det ofte brukt færre dekorative elementer enn på andre bygninger. Særlig i perioden 1975 til 1989 ble kontoret kjent for nyskapende bygninger, for eksempel [[Holmlia stasjon]] som fikk [[Houens fonds diplom]] i 1988.

I 2000 ble kontoret lagt ned som følge av omstrukturering og deling av NSB. Staben gikk over til arkitektkontoret [[Linje arkitekter]]. I 2012 fusjonerte dette kontoret med [[CFK Arkitekter]] til [[Linje Arkitektur]].

==Litteratur==

* {{WP-lenke|NSB Arkitektkontor|nb}}.

[[Kategori:Næringsliv]]
[[Kategori:Arkitekter]]
[[Kategori:Jernbane]]
[[Kategori:Etableringer i 1913]]
[[Kategori:Opphør i 2000]]