Nabbetorp teglverk - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

2023-05-26T07:43:26Z

Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2023 kl. 07:43
Linje 10:		Linje 10:
	[[Kategori:Fredrikstad festning]]		[[Kategori:Fredrikstad festning]]
	[[Kategori:Fredrikstad kommune]]		[[Kategori:Fredrikstad kommune]]
	~~[[Kategori:Næringsliv]]~~
	[[Kategori:Teglverk]]		[[Kategori:Teglverk]]
	{{artikkelkoord\|59.210984\|N\|10.96319\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.210984\|N\|10.96319\|Ø}}
	{{bm}}		{{bm}}

Olve Utne: {{bm}}

2022-07-18T12:50:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jul. 2022 kl. 12:50
Linje 3:		Linje 3:
	Teglverket ble utover 1700-tallet ulønnsomt. Det var store omkostninger knyttet til produksjonen, og særlig innkjøp av ved til brennovnene. De militære solgte det på auksjon i 1796, og året etter ble det overtatt av løytnant [[Hans Christian Ebbesen]], [[Fredrikstad festning\|festningens]] materialforvalter. Teglverket var i drift helt frem til 1920.		Teglverket ble utover 1700-tallet ulønnsomt. Det var store omkostninger knyttet til produksjonen, og særlig innkjøp av ved til brennovnene. De militære solgte det på auksjon i 1796, og året etter ble det overtatt av løytnant [[Hans Christian Ebbesen]], [[Fredrikstad festning\|festningens]] materialforvalter. Teglverket var i drift helt frem til 1920.

	På teglverkets tomt ligger i 2008 Østsiden Trelast og noen bussgarasjer. De to dammene nord for brohodet er restene etter ~~leregropene~~ hvor råmaterialet til teglstenen, blålere, ble tatt ut.		På teglverkets tomt ligger i 2008 Østsiden Trelast og noen bussgarasjer. De to dammene nord for brohodet er restene etter lergropene hvor råmaterialet til teglstenen, blålere, ble tatt ut.

	== Kilde ==		== Kilde ==
Linje 13:		Linje 13:
	[[Kategori:Teglverk]]		[[Kategori:Teglverk]]
	{{artikkelkoord\|59.210984\|N\|10.96319\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.210984\|N\|10.96319\|Ø}}
			{{bm}}

Kallrustad: Fjerner f1, mangler illustrasjon

2015-11-04T19:13:50Z

Fjerner f1, mangler illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. nov. 2015 kl. 19:13
Linje 13:		Linje 13:
	[[Kategori:Teglverk]]		[[Kategori:Teglverk]]
	{{artikkelkoord\|59.210984\|N\|10.96319\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.210984\|N\|10.96319\|Ø}}
	~~{{F1}}~~

Cnyborg: koordinater

2013-11-20T07:42:46Z

koordinater

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. nov. 2013 kl. 07:42
Linje 10:		Linje 10:
	[[Kategori:Fredrikstad festning]]		[[Kategori:Fredrikstad festning]]
	[[Kategori:Fredrikstad kommune]]		[[Kategori:Fredrikstad kommune]]
			[[Kategori:Næringsliv]]
	[[Kategori:Teglverk]]		[[Kategori:Teglverk]]
			{{artikkelkoord\|59.210984\|N\|10.96319\|Ø}}
	{{Q1}}		{{F1}}

Svandal: Utdyping av navn

2009-11-09T09:48:00Z

Utdyping av navn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. nov. 2009 kl. 09:48
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Nabbetorp teglverk]]''' ble anlagt av Militæretaten omkring 1660 for å forsyne [[Fredrikstad festning]] med teglsten. Verket lå rett syd for [[Nabbetorp hovedgård]] og hadde navn etter denne. Det hadde helt frem til 1831 privilegium på å produsere tegl til alle norske festninger. Teglverket hadde en årlig produksjon på ca. 100 000 teglsten. Det var bemannet både av lønnede arbeidere og festningsslaver fra [[Slaveriet i Fredrikstad\|Slaveriet]] inne i byen - frem til 1848 da festningsslaveriet i Fredrikstad ble nedlagt og alle slavene overflyttet til [[Akershus festning]]. De sistnevnte ble leid for åtte [[skilling]] dagen.</onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Nabbetorp teglverk]]''' ble anlagt av Militæretaten omkring 1660 for å forsyne [[Fredrikstad festning]] med teglsten. Verket lå rett syd for [[Nabbetorp hovedgård]] og hadde navn etter denne. Det hadde helt frem til 1831 privilegium på å produsere tegl til alle norske festninger. Teglverket hadde en årlig produksjon på ca. 100 000 teglsten. Det var bemannet både av lønnede arbeidere og festningsslaver fra [[Slaveriet i Fredrikstad\|Slaveriet]] inne i byen - frem til 1848 da festningsslaveriet i Fredrikstad ble nedlagt og alle slavene overflyttet til [[Akershus festning]]. De sistnevnte ble leid for åtte [[skilling]] dagen.</onlyinclude>

	Teglverket ble utover 1700-tallet ulønnsomt. Det var store omkostninger knyttet til produksjonen, og særlig innkjøp av ved til brennovnene. De militære solgte det på auksjon i 1796, og året etter ble det overtatt av en løytnant Ebbesen. Teglverket var i drift helt frem til 1920.		Teglverket ble utover 1700-tallet ulønnsomt. Det var store omkostninger knyttet til produksjonen, og særlig innkjøp av ved til brennovnene. De militære solgte det på auksjon i 1796, og året etter ble det overtatt av løytnant [[Hans Christian Ebbesen]], [[Fredrikstad festning\|festningens]] materialforvalter. Teglverket var i drift helt frem til 1920.

	På teglverkets tomt ligger i 2008 Østsiden Trelast og noen bussgarasjer. De to dammene nord for brohodet er restene etter leregropene hvor råmaterialet til teglstenen, blålere, ble tatt ut.		På teglverkets tomt ligger i 2008 Østsiden Trelast og noen bussgarasjer. De to dammene nord for brohodet er restene etter leregropene hvor råmaterialet til teglstenen, blålere, ble tatt ut.

Kallrustad på 17. feb. 2009 kl. 12:23

2009-02-17T12:23:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. feb. 2009 kl. 12:23
Linje 3:		Linje 3:
	Teglverket ble utover 1700-tallet ulønnsomt. Det var store omkostninger knyttet til produksjonen, og særlig innkjøp av ved til brennovnene. De militære solgte det på auksjon i 1796, og året etter ble det overtatt av en løytnant Ebbesen. Teglverket var i drift helt frem til 1920.		Teglverket ble utover 1700-tallet ulønnsomt. Det var store omkostninger knyttet til produksjonen, og særlig innkjøp av ved til brennovnene. De militære solgte det på auksjon i 1796, og året etter ble det overtatt av en løytnant Ebbesen. Teglverket var i drift helt frem til 1920.

	På teglverkets tomt ligger i 2008 Østsiden Trelast og bussgarasjer. De to dammene ~~som ligger~~ nord for brohodet, er restene etter leregropene hvor råmaterialet til teglstenen, blålere, ble tatt ut.		På teglverkets tomt ligger i 2008 Østsiden Trelast og noen bussgarasjer. De to dammene nord for brohodet er restene etter leregropene hvor råmaterialet til teglstenen, blålere, ble tatt ut.

	== Kilde ==		== Kilde ==

Kallrustad på 17. feb. 2009 kl. 11:49

2009-02-17T11:49:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. feb. 2009 kl. 11:49
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Nabbetorp teglverk]]''' ble anlagt av Militæretaten omkring 1660 for å forsyne [[Fredrikstad festning]] med teglsten. Det hadde helt frem til 1831 privilegium på å produsere tegl til alle norske festninger. Teglverket hadde en årlig produksjon på ca. 100 000 teglsten. Det var bemannet både av lønnede arbeidere og festningsslaver fra [[Slaveriet i Fredrikstad\|Slaveriet]] inne i byen - frem til 1848 da festningsslaveriet i Fredrikstad ble nedlagt og alle slavene overflyttet til [[Akershus festning]]. De sistnevnte ble leid for åtte [[skilling]] dagen.</onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Nabbetorp teglverk]]''' ble anlagt av Militæretaten omkring 1660 for å forsyne [[Fredrikstad festning]] med teglsten. Verket lå rett syd for [[Nabbetorp hovedgård]] og hadde navn etter denne. Det hadde helt frem til 1831 privilegium på å produsere tegl til alle norske festninger. Teglverket hadde en årlig produksjon på ca. 100 000 teglsten. Det var bemannet både av lønnede arbeidere og festningsslaver fra [[Slaveriet i Fredrikstad\|Slaveriet]] inne i byen - frem til 1848 da festningsslaveriet i Fredrikstad ble nedlagt og alle slavene overflyttet til [[Akershus festning]]. De sistnevnte ble leid for åtte [[skilling]] dagen.</onlyinclude>

	Teglverket ble utover 1700-tallet ulønnsomt. Det var store omkostninger knyttet til produksjonen, og særlig innkjøp av ved til brennovnene. De militære solgte det på auksjon i 1796, og året etter ble det overtatt av en løytnant Ebbesen. Teglverket var i drift helt frem til 1920 ~~og lå rett syd for [[Nabbetorp hovedgård]], der hvor~~ Østsiden Trelast og ~~bussgarasjene ligger i 2008~~. De to dammene som ligger nord for brohodet, er restene etter leregropene hvor råmaterialet til teglstenen, blålere, ble tatt ut.		Teglverket ble utover 1700-tallet ulønnsomt. Det var store omkostninger knyttet til produksjonen, og særlig innkjøp av ved til brennovnene. De militære solgte det på auksjon i 1796, og året etter ble det overtatt av en løytnant Ebbesen. Teglverket var i drift helt frem til 1920.

			På teglverkets tomt ligger i 2008 Østsiden Trelast og bussgarasjer. De to dammene som ligger nord for brohodet, er restene etter leregropene hvor råmaterialet til teglstenen, blålere, ble tatt ut.

	== Kilde ==		== Kilde ==

Kallrustad på 17. feb. 2009 kl. 11:44

2009-02-17T11:44:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. feb. 2009 kl. 11:44
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Nabbetorp teglverk]]''' ble anlagt av Militæretaten omkring 1660 for å forsyne [[Fredrikstad festning]] med teglsten. Det hadde helt frem til 1831 privilegium på å produsere tegl til alle norske festninger. Teglverket hadde en årlig produksjon på ca. 100 000 teglsten. Det var bemannet både av lønnede arbeidere og festningsslaver fra [[Slaveriet i Fredrikstad\|Slaveriet]] inne i byen - frem til 1848 da festningsslaveriet i Fredrikstad ble nedlagt og alle slavene overflyttet til [[Akershus festning]]. De sistnevnte ble leid for åtte [[skilling]] dagen.</onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Nabbetorp teglverk]]''' ble anlagt av Militæretaten omkring 1660 for å forsyne [[Fredrikstad festning]] med teglsten. Det hadde helt frem til 1831 privilegium på å produsere tegl til alle norske festninger. Teglverket hadde en årlig produksjon på ca. 100 000 teglsten. Det var bemannet både av lønnede arbeidere og festningsslaver fra [[Slaveriet i Fredrikstad\|Slaveriet]] inne i byen - frem til 1848 da festningsslaveriet i Fredrikstad ble nedlagt og alle slavene overflyttet til [[Akershus festning]]. De sistnevnte ble leid for åtte [[skilling]] dagen.</onlyinclude>

	Teglverket ble utover 1700-tallet ulønnsomt. Det var store omkostninger knyttet til produksjonen, og særlig innkjøp av ved til brennovnene. De militære solgte det på auksjon i 1796, og året etter ble det overtatt av en løytnant Ebbesen. Teglverket var i drift helt frem til 1920 og lå rett syd for [[Nabbetorp hovedgård]], der hvor Østsiden Trelast og bussgarasjene ligger i 2008. De to dammene som ligger nord for brohodet er restene etter leregropene hvor råmaterialet til teglstenen, blålere, ble tatt ut.		Teglverket ble utover 1700-tallet ulønnsomt. Det var store omkostninger knyttet til produksjonen, og særlig innkjøp av ved til brennovnene. De militære solgte det på auksjon i 1796, og året etter ble det overtatt av en løytnant Ebbesen. Teglverket var i drift helt frem til 1920 og lå rett syd for [[Nabbetorp hovedgård]], der hvor Østsiden Trelast og bussgarasjene ligger i 2008. De to dammene som ligger nord for brohodet, er restene etter leregropene hvor råmaterialet til teglstenen, blålere, ble tatt ut.

	== Kilde ==		== Kilde ==
Linje 8:		Linje 8:
	[[Kategori:Fredrikstad festning]]		[[Kategori:Fredrikstad festning]]
	[[Kategori:Fredrikstad kommune]]		[[Kategori:Fredrikstad kommune]]
			[[Kategori:Teglverk]]

	{{Q1}}		{{Q1}}

Cnyborg:

2008-04-25T19:32:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2008 kl. 19:32
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Nabbetorp teglverk]]''' ble anlagt av Militæretaten omkring 1660 for å forsyne [[Fredrikstad festning]] med teglsten. Det hadde helt frem til 1831 privilegium på å produsere tegl til alle norske festninger. Teglverket hadde en årlig produksjon på ca. 100 000 teglsten. Det var bemannet både av lønnede arbeidere og festningsslaver fra [[Slaveriet i Fredrikstad\|Slaveriet]] inne i byen - frem til 1848 da festningsslaveriet i Fredrikstad ble nedlagt og alle slavene overflyttet til [[Akershus festning]]. De sistnevnte ble leid for åtte [[skilling]] dagen.		<onlyinclude>'''[[Nabbetorp teglverk]]''' ble anlagt av Militæretaten omkring 1660 for å forsyne [[Fredrikstad festning]] med teglsten. Det hadde helt frem til 1831 privilegium på å produsere tegl til alle norske festninger. Teglverket hadde en årlig produksjon på ca. 100 000 teglsten. Det var bemannet både av lønnede arbeidere og festningsslaver fra [[Slaveriet i Fredrikstad\|Slaveriet]] inne i byen - frem til 1848 da festningsslaveriet i Fredrikstad ble nedlagt og alle slavene overflyttet til [[Akershus festning]]. De sistnevnte ble leid for åtte [[skilling]] dagen.</onlyinclude>

	Teglverket ble utover 1700-tallet ulønnsomt. Det var store omkostninger knyttet til produksjonen, og særlig innkjøp av ved til brennovnene. De militære solgte det på auksjon i 1796, og året etter ble det overtatt av en løytnant Ebbesen. Teglverket var i drift helt frem til 1920 og lå rett syd for [[Nabbetorp hovedgård]], der hvor Østsiden Trelast og bussgarasjene ligger i 2008. De to dammene som ligger nord for brohodet er restene etter leregropene hvor råmaterialet til teglstenen, blålere, ble tatt ut.		Teglverket ble utover 1700-tallet ulønnsomt. Det var store omkostninger knyttet til produksjonen, og særlig innkjøp av ved til brennovnene. De militære solgte det på auksjon i 1796, og året etter ble det overtatt av en løytnant Ebbesen. Teglverket var i drift helt frem til 1920 og lå rett syd for [[Nabbetorp hovedgård]], der hvor Østsiden Trelast og bussgarasjene ligger i 2008. De to dammene som ligger nord for brohodet er restene etter leregropene hvor råmaterialet til teglstenen, blålere, ble tatt ut.
Linje 8:		Linje 8:
	[[Kategori:Fredrikstad festning]]		[[Kategori:Fredrikstad festning]]
	[[Kategori:Fredrikstad kommune]]		[[Kategori:Fredrikstad kommune]]

			{{Q1}}

Siri J på 17. mar. 2008 kl. 01:05

2008-03-17T01:05:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mar. 2008 kl. 01:05
Linje 3:		Linje 3:
	Teglverket ble utover 1700-tallet ulønnsomt. Det var store omkostninger knyttet til produksjonen, og særlig innkjøp av ved til brennovnene. De militære solgte det på auksjon i 1796, og året etter ble det overtatt av en løytnant Ebbesen. Teglverket var i drift helt frem til 1920 og lå rett syd for [[Nabbetorp hovedgård]], der hvor Østsiden Trelast og bussgarasjene ligger i 2008. De to dammene som ligger nord for brohodet er restene etter leregropene hvor råmaterialet til teglstenen, blålere, ble tatt ut.		Teglverket ble utover 1700-tallet ulønnsomt. Det var store omkostninger knyttet til produksjonen, og særlig innkjøp av ved til brennovnene. De militære solgte det på auksjon i 1796, og året etter ble det overtatt av en løytnant Ebbesen. Teglverket var i drift helt frem til 1920 og lå rett syd for [[Nabbetorp hovedgård]], der hvor Østsiden Trelast og bussgarasjene ligger i 2008. De to dammene som ligger nord for brohodet er restene etter leregropene hvor råmaterialet til teglstenen, blålere, ble tatt ut.

	== Kilde: ==		== Kilde ==
	Asbjørn Nygaard og Hans Zakariassen, ''Glimt fra teglverksindustrien ved Glommas munning'', 1978		*Asbjørn Nygaard og Hans Zakariassen, ''Glimt fra teglverksindustrien ved Glommas munning'', 1978

	[[Kategori:Fredrikstad festning]]		[[Kategori:Fredrikstad festning]]
	[[Kategori:Fredrikstad kommune]]		[[Kategori:Fredrikstad kommune]]