Nanna With - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig på 2. apr. 2024 kl. 13:17

2024-04-02T13:17:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. apr. 2024 kl. 13:17
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Nanna With faksimile 1955.jpg\|Nanna With\|Faksimile fra artikkel (bokomtale) i [[Dagbladet]] 22. mars 1955.}}{{thumb\|No-nb_digibok_2014111924003_0054_1.jpg\|Nanna With i verket ''Fra Norges Næringsliv : dets mænd og institutioner ved begyndelsen af det 20. aarhundrede. 4 : Den grafiske branche''.}}		{{thumb\|Nanna With faksimile 1955.jpg\|Nanna With\|Faksimile fra artikkel (bokomtale) i [[Dagbladet]] 22. mars 1955.}}{{thumb\|No-nb_digibok_2014111924003_0054_1.jpg\|Nanna With i verket ''Fra Norges Næringsliv : dets mænd og institutioner ved begyndelsen af det 20. aarhundrede. 4 : Den grafiske branche'', som ble gitt ut i 1915.}}
	'''[[Nanna With]]''', eg. Anna Bergithe Caroline With (født [[30. mai]] [[1874]] i [[Andenes]], død [[22. februar]] [[1965]] i [[Oslo]]) var redaktør, journalist, forfatter, musiker, lærer og forfatter. Hun var politisk engasjert, og spesielt kvinnesaken sto sentralt i hennes virke. With var også en sterk forkjemper for [[Nord-Norge]]s sak.		'''[[Nanna With]]''', eg. Anna Bergithe Caroline With (født [[30. mai]] [[1874]] i [[Andenes]], død [[22. februar]] [[1965]] i [[Oslo]]) var redaktør, journalist, forfatter, musiker, lærer og forfatter. Hun var politisk engasjert, og spesielt kvinnesaken sto sentralt i hennes virke. With var også en sterk forkjemper for [[Nord-Norge]]s sak.

Marianne Wiig: ekstra bilde

2024-04-02T12:51:32Z

ekstra bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. apr. 2024 kl. 12:51
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Nanna With faksimile 1955.jpg\|Nanna With\|Faksimile fra artikkel (bokomtale) i [[Dagbladet]] 22. mars 1955.}}		{{thumb\|Nanna With faksimile 1955.jpg\|Nanna With\|Faksimile fra artikkel (bokomtale) i [[Dagbladet]] 22. mars 1955.}}{{thumb\|No-nb_digibok_2014111924003_0054_1.jpg\|Nanna With i verket ''Fra Norges Næringsliv : dets mænd og institutioner ved begyndelsen af det 20. aarhundrede. 4 : Den grafiske branche''.}}
	'''[[Nanna With]]''', eg. Anna Bergithe Caroline With (født [[30. mai]] [[1874]] i [[Andenes]], død [[22. februar]] [[1965]] i [[Oslo]]) var redaktør, journalist, forfatter, musiker, lærer og forfatter. Hun var politisk engasjert, og spesielt kvinnesaken sto sentralt i hennes virke. With var også en sterk forkjemper for [[Nord-Norge]]s sak.		'''[[Nanna With]]''', eg. Anna Bergithe Caroline With (født [[30. mai]] [[1874]] i [[Andenes]], død [[22. februar]] [[1965]] i [[Oslo]]) var redaktør, journalist, forfatter, musiker, lærer og forfatter. Hun var politisk engasjert, og spesielt kvinnesaken sto sentralt i hennes virke. With var også en sterk forkjemper for [[Nord-Norge]]s sak.

Linje 26:		Linje 26:
	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==

	* {{hbr1-1\|pf01052994043685\|Nanna With}}.		*{{hbr1-1\|pf01052994043685\|Nanna With}}.
	* [https://snl.no/Nanna_With Nanna With] i ''Store norske leksikon''.		*[https://snl.no/Nanna_With Nanna With] i ''Store norske leksikon''.
	* {{WP-lenke\|Nanna With\|nb}}.		*{{WP-lenke\|Nanna With\|nb}}.

	{{DEFAULTSORT:With, Nanna}}		{{DEFAULTSORT:With, Nanna}}

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-16T23:18:45Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2023 kl. 23:18
Linje 31:		Linje 31:

	{{DEFAULTSORT:With, Nanna}}		{{DEFAULTSORT:With, Nanna}}
	[[~~kategori~~:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[~~kategori~~:Redaktører]]		[[Kategori:Redaktører]]
	[[Kategori:Forleggere]]		[[Kategori:Forleggere]]
	[[Kategori:Lærere]]		[[Kategori:Lærere]]

Marianne Wiig: lenkefiks

2022-09-16T14:18:35Z

lenkefiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. sep. 2022 kl. 14:18
Linje 16:		Linje 16:
	Det ble i 1908 et opphold i [[Tyskland]], og deretter bosatte hun seg i Kristiania. Der etablerte hun avisa ''[[Hver 14de dag]]''. Dette er for de fleste en ukjent publikasjon, men den var ikke uten betydning. Det var nemlig der [[Johan Falkberget]]s evner som forfatter ble oppdaga. Etter noen år skifta den utgivelsesfrekvens og fikk navnet ''Hver 8de dag''. With solgte den i 1918, men beholdt [[Nanna With Forlag]]. Dette forlaget var blant annet kjent for et anerkjent biografisk leksikon og for utgivelsen av den første norske tegneserien, ''Kari, Per og Søren på bytur'' som ble utgitt 1912–1914. Det var With selv som skrev teksten til tegneserien, mens [[Gunnar Tandberg]] sto for tegningene. Ved siden av forlagsarbeidet var hun også frilansjournalist i ''[[Aftenposten]]''.		Det ble i 1908 et opphold i [[Tyskland]], og deretter bosatte hun seg i Kristiania. Der etablerte hun avisa ''[[Hver 14de dag]]''. Dette er for de fleste en ukjent publikasjon, men den var ikke uten betydning. Det var nemlig der [[Johan Falkberget]]s evner som forfatter ble oppdaga. Etter noen år skifta den utgivelsesfrekvens og fikk navnet ''Hver 8de dag''. With solgte den i 1918, men beholdt [[Nanna With Forlag]]. Dette forlaget var blant annet kjent for et anerkjent biografisk leksikon og for utgivelsen av den første norske tegneserien, ''Kari, Per og Søren på bytur'' som ble utgitt 1912–1914. Det var With selv som skrev teksten til tegneserien, mens [[Gunnar Tandberg]] sto for tegningene. Ved siden av forlagsarbeidet var hun også frilansjournalist i ''[[Aftenposten]]''.

	With hadde tatt med sitt politiske engasjement til hovedstaden. Hun stifta sammen med [[Agathe Backer-Grøndahl]] og [[Thorvald Lammers]] i 1905 Oslo Musiklærerforening, og ble foreningas første lærer. Den eksisterer fortsatt under navnet [[Musikkpedagogene i Oslo]]. Hun satt også som leder i [[~~Norge Yrkeskvinneforening~~]], og i styret i [[Norske Kvinners Sanitetsforening]]. Det skal ha vært With som kom med forslaget om å selge [[Maiblomsten]]. Hun meldte seg inn i [[Venstre]], og starta opp en kvinneforening der. I 1920 ble hun leder i venstrekvinneforeninga, og det vervet hadde hun til hun i 1927 meldte seg ut av partiet. With grunnla da [[Oslo kvinneparti]]. Det gikk ikke så bra; i valget i 1928 ble det bare 574 stemmer. Etter fem år ble dette partiet lagt dødt. With gikk inn i [[Oslo kvinnelige handelsstandsforening]], der hun var leder i to perioder.		With hadde tatt med sitt politiske engasjement til hovedstaden. Hun stifta sammen med [[Agathe Backer-Grøndahl]] og [[Thorvald Lammers]] i 1905 Oslo Musiklærerforening, og ble foreningas første lærer. Den eksisterer fortsatt under navnet [[Musikkpedagogene i Oslo]]. Hun satt også som leder i [[Norges Yrkeskvinners Landsforbund]], og i styret i [[Norske Kvinners Sanitetsforening]]. Det skal ha vært With som kom med forslaget om å selge [[Maiblomsten]]. Hun meldte seg inn i [[Venstre]], og starta opp en kvinneforening der. I 1920 ble hun leder i venstrekvinneforeninga, og det vervet hadde hun til hun i 1927 meldte seg ut av partiet. With grunnla da [[Oslo kvinneparti]]. Det gikk ikke så bra; i valget i 1928 ble det bare 574 stemmer. Etter fem år ble dette partiet lagt dødt. With gikk inn i [[Oslo kvinnelige handelsstandsforening]], der hun var leder i to perioder.

	Det nord-norske engasjementet utøvde hun blant annet gjennom [[Nordlændingernes Forening]], der hun var med i styret fra 1901. Hun ble senere leder der. Hun var provosert over «søringenes» uvitenhet om våre nordligste fylker, og mente blant annet at hovedstaden burde ligget i [[Trondheim]], ikke i Oslo. I 1925 var hun med på å etablere [[Nordnorsken]], et student- og elevhjem for nordnorske ungdommer, som ofte slet med å finne et sted å bo i Oslo.		Det nord-norske engasjementet utøvde hun blant annet gjennom [[Nordlændingernes Forening]], der hun var med i styret fra 1901. Hun ble senere leder der. Hun var provosert over «søringenes» uvitenhet om våre nordligste fylker, og mente blant annet at hovedstaden burde ligget i [[Trondheim]], ikke i Oslo. I 1925 var hun med på å etablere [[Nordnorsken]], et student- og elevhjem for nordnorske ungdommer, som ofte slet med å finne et sted å bo i Oslo.

Stigrp på 4. jan. 2022 kl. 12:24

2022-01-04T12:24:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jan. 2022 kl. 12:24
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Nanna With faksimile 1955.jpg\|Nanna With\|Faksimile fra ~~omtale~~ i [[Dagbladet]] 22. mars 1955.}}		{{thumb\|Nanna With faksimile 1955.jpg\|Nanna With\|Faksimile fra artikkel (bokomtale) i [[Dagbladet]] 22. mars 1955.}}
	'''[[Nanna With]]''', eg. Anna Bergithe Caroline With (født [[30. mai]] [[1874]] i [[Andenes]], død [[22. februar]] [[1965]] i [[Oslo]]) var redaktør, journalist, forfatter, musiker, lærer og forfatter. Hun var politisk engasjert, og spesielt kvinnesaken sto sentralt i hennes virke. With var også en sterk forkjemper for [[Nord-Norge]]s sak.		'''[[Nanna With]]''', eg. Anna Bergithe Caroline With (født [[30. mai]] [[1874]] i [[Andenes]], død [[22. februar]] [[1965]] i [[Oslo]]) var redaktør, journalist, forfatter, musiker, lærer og forfatter. Hun var politisk engasjert, og spesielt kvinnesaken sto sentralt i hennes virke. With var også en sterk forkjemper for [[Nord-Norge]]s sak.

Stigrp: /* Slekt og familie */ mor

2022-01-04T12:24:04Z

Slekt og familie: mor

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jan. 2022 kl. 12:24
Linje 4:		Linje 4:
	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==

	Hun var datter av «Hurtigrutas far» [[Richard With]] (1846–1930) og [[Septimia Augusta With]] f. Wennberg (~~f. 1847~~).		Hun var datter av «Hurtigrutas far» [[Richard With]] (1846–1930) og [[Septimia Augusta With]] f. Wennberg (1847–1938).

	Nanna With ble ikke gift.		Nanna With ble ikke gift.

Stigrp: setter inn illustrasjon

2022-01-04T12:23:03Z

setter inn illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jan. 2022 kl. 12:23
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Nanna With faksimile 1955.jpg\|Nanna With\|Faksimile fra omtale i [[Dagbladet]] 22. mars 1955.}}
	'''[[Nanna With]]''', eg. Anna Bergithe Caroline With (født [[30. mai]] [[1874]] i [[Andenes]], død [[22. februar]] [[1965]] i [[Oslo]]) var redaktør, journalist, forfatter, musiker, lærer og forfatter. Hun var politisk engasjert, og spesielt kvinnesaken sto sentralt i hennes virke. With var også en sterk forkjemper for [[Nord-Norge]]s sak.		'''[[Nanna With]]''', eg. Anna Bergithe Caroline With (født [[30. mai]] [[1874]] i [[Andenes]], død [[22. februar]] [[1965]] i [[Oslo]]) var redaktør, journalist, forfatter, musiker, lærer og forfatter. Hun var politisk engasjert, og spesielt kvinnesaken sto sentralt i hennes virke. With var også en sterk forkjemper for [[Nord-Norge]]s sak.

Cnyborg på 26. aug. 2020 kl. 12:24

2020-08-26T12:24:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. aug. 2020 kl. 12:24
Linje 11:		Linje 11:
	Som ettåring ble hun med på flyttelasset fra Andenes til [[Risøyhamn]], der hun bodde til 1889. Det året flytta hun og seks søsken til [[Bergen]]. Etter å ha gått på [[Fru Griegs skole]] ble det studier i musikk og sang i Paris og Berlin. Tilbake i Norge ble hun musikklærer en tid.		Som ettåring ble hun med på flyttelasset fra Andenes til [[Risøyhamn]], der hun bodde til 1889. Det året flytta hun og seks søsken til [[Bergen]]. Etter å ha gått på [[Fru Griegs skole]] ble det studier i musikk og sang i Paris og Berlin. Tilbake i Norge ble hun musikklærer en tid.

	I 1905 flytta hun til [[Stokmarknes]], og ble redaktør i ''[[Vesteraalens Avis]]''. Dette har ført til at hun ofte omtales som Norges første kvinnelige redaktør; om det er tilfelle er et tolkningsspørsmål, for vi vet for eksempel av delte redaktøransvaret i ''[[Vestmannen]]''. Uansett, det er ingen tvil om at hun var en pionér ~~og at hun var første kvinnelige redaktør i ei regionavis~~. Hun ble i 1907 leder i [[Vesteraalens Kvindesaksforening]], som var grunnlagt året før. Provosert over nedsettende kommentarer om kvinners stemmerett starta hun opp en serie lokale debatter om kvinners politiske stilling og rettigheter.		I 1905 flytta hun til [[Stokmarknes]], og ble redaktør i ''[[Vesteraalens Avis]]''. Dette har ført til at hun ofte omtales som Norges første kvinnelige redaktør; om det er tilfelle er et tolkningsspørsmål, for vi vet for eksempel av delte redaktøransvaret i ''[[Vestmannen]]'', og enda tidligere var [[Birgithe Kühle (1762–1832)\|Birgithe Kühle]] redaktør for ''[[ Provinzial-Lecture]]''. Uansett, det er ingen tvil om at hun var en pionér. Hun ble i 1907 leder i [[Vesteraalens Kvindesaksforening]], som var grunnlagt året før. Provosert over nedsettende kommentarer om kvinners stemmerett starta hun opp en serie lokale debatter om kvinners politiske stilling og rettigheter.

	Det ble i 1908 et opphold i [[Tyskland]], og deretter bosatte hun seg i Kristiania. Der etablerte hun avisa ''[[Hver 14de dag]]''. Dette er for de fleste en ukjent publikasjon, men den var ikke uten betydning. Det var nemlig der [[Johan Falkberget]]s evner som forfatter ble oppdaga. Etter noen år skifta den utgivelsesfrekvens og fikk navnet ''Hver 8de dag''. With solgte den i 1918, men beholdt [[Nanna With Forlag]]. Dette forlaget var blant annet kjent for et anerkjent biografisk leksikon og for utgivelsen av den første norske tegneserien, ''Kari, Per og Søren på bytur'' som ble utgitt 1912–1914. Det var With selv som skrev teksten til tegneserien, mens [[Gunnar Tandberg]] sto for tegningene. Ved siden av forlagsarbeidet var hun også frilansjournalist i ''[[Aftenposten]]''.		Det ble i 1908 et opphold i [[Tyskland]], og deretter bosatte hun seg i Kristiania. Der etablerte hun avisa ''[[Hver 14de dag]]''. Dette er for de fleste en ukjent publikasjon, men den var ikke uten betydning. Det var nemlig der [[Johan Falkberget]]s evner som forfatter ble oppdaga. Etter noen år skifta den utgivelsesfrekvens og fikk navnet ''Hver 8de dag''. With solgte den i 1918, men beholdt [[Nanna With Forlag]]. Dette forlaget var blant annet kjent for et anerkjent biografisk leksikon og for utgivelsen av den første norske tegneserien, ''Kari, Per og Søren på bytur'' som ble utgitt 1912–1914. Det var With selv som skrev teksten til tegneserien, mens [[Gunnar Tandberg]] sto for tegningene. Ved siden av forlagsarbeidet var hun også frilansjournalist i ''[[Aftenposten]]''.

Cnyborg på 26. aug. 2020 kl. 11:50

2020-08-26T11:50:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. aug. 2020 kl. 11:50
Linje 39:		Linje 39:
	[[Kategori:Hadsel kommune]]		[[Kategori:Hadsel kommune]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
			[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje]]
	[[Kategori:Fødsler i 1874]]		[[Kategori:Fødsler i 1874]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1965]]		[[Kategori:Dødsfall i 1965]]
	{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}}		{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}}

Cnyborg: Ny side: '''Nanna With''', eg. Anna Bergithe Caroline With (født 30. mai 1874 i Andenes, død 22. februar 1965 i Oslo) var redaktør, journalist, forfatter, musiker,…

2020-08-26T11:50:01Z

Ny side: '''Nanna With''', eg. Anna Bergithe Caroline With (født 30. mai 1874 i Andenes, død 22. februar 1965 i Oslo) var redaktør, journalist, forfatter, musiker,…

Ny side

'''[[Nanna With]]''', eg. Anna Bergithe Caroline With (født [[30. mai]] [[1874]] i [[Andenes]], død [[22. februar]] [[1965]] i [[Oslo]]) var redaktør, journalist, forfatter, musiker, lærer og forfatter. Hun var politisk engasjert, og spesielt kvinnesaken sto sentralt i hennes virke. With var også en sterk forkjemper for [[Nord-Norge]]s sak.

==Slekt og familie==

Hun var datter av «Hurtigrutas far» [[Richard With]] (1846–1930) og [[Septimia Augusta With]] f. Wennberg (f. 1847).

Nanna With ble ikke gift.

==Liv og virke==

Som ettåring ble hun med på flyttelasset fra Andenes til [[Risøyhamn]], der hun bodde til 1889. Det året flytta hun og seks søsken til [[Bergen]]. Etter å ha gått på [[Fru Griegs skole]] ble det studier i musikk og sang i Paris og Berlin. Tilbake i Norge ble hun musikklærer en tid.

I 1905 flytta hun til [[Stokmarknes]], og ble redaktør i ''[[Vesteraalens Avis]]''. Dette har ført til at hun ofte omtales som Norges første kvinnelige redaktør; om det er tilfelle er et tolkningsspørsmål, for vi vet for eksempel av delte redaktøransvaret i ''[[Vestmannen]]''. Uansett, det er ingen tvil om at hun var en pionér og at hun var første kvinnelige redaktør i ei regionavis. Hun ble i 1907 leder i [[Vesteraalens Kvindesaksforening]], som var grunnlagt året før. Provosert over nedsettende kommentarer om kvinners stemmerett starta hun opp en serie lokale debatter om kvinners politiske stilling og rettigheter.

Det ble i 1908 et opphold i [[Tyskland]], og deretter bosatte hun seg i Kristiania. Der etablerte hun avisa ''[[Hver 14de dag]]''. Dette er for de fleste en ukjent publikasjon, men den var ikke uten betydning. Det var nemlig der [[Johan Falkberget]]s evner som forfatter ble oppdaga. Etter noen år skifta den utgivelsesfrekvens og fikk navnet ''Hver 8de dag''. With solgte den i 1918, men beholdt [[Nanna With Forlag]]. Dette forlaget var blant annet kjent for et anerkjent biografisk leksikon og for utgivelsen av den første norske tegneserien, ''Kari, Per og Søren på bytur'' som ble utgitt 1912–1914. Det var With selv som skrev teksten til tegneserien, mens [[Gunnar Tandberg]] sto for tegningene. Ved siden av forlagsarbeidet var hun også frilansjournalist i ''[[Aftenposten]]''.

With hadde tatt med sitt politiske engasjement til hovedstaden. Hun stifta sammen med [[Agathe Backer-Grøndahl]] og [[Thorvald Lammers]] i 1905 Oslo Musiklærerforening, og ble foreningas første lærer. Den eksisterer fortsatt under navnet [[Musikkpedagogene i Oslo]]. Hun satt også som leder i [[Norge Yrkeskvinneforening]], og i styret i [[Norske Kvinners Sanitetsforening]]. Det skal ha vært With som kom med forslaget om å selge [[Maiblomsten]]. Hun meldte seg inn i [[Venstre]], og starta opp en kvinneforening der. I 1920 ble hun leder i venstrekvinneforeninga, og det vervet hadde hun til hun i 1927 meldte seg ut av partiet. With grunnla da [[Oslo kvinneparti]]. Det gikk ikke så bra; i valget i 1928 ble det bare 574 stemmer. Etter fem år ble dette partiet lagt dødt. With gikk inn i [[Oslo kvinnelige handelsstandsforening]], der hun var leder i to perioder.

Det nord-norske engasjementet utøvde hun blant annet gjennom [[Nordlændingernes Forening]], der hun var med i styret fra 1901. Hun ble senere leder der. Hun var provosert over «søringenes» uvitenhet om våre nordligste fylker, og mente blant annet at hovedstaden burde ligget i [[Trondheim]], ikke i Oslo. I 1925 var hun med på å etablere [[Nordnorsken]], et student- og elevhjem for nordnorske ungdommer, som ofte slet med å finne et sted å bo i Oslo.

Hun fikk i 1912 [[Petter Dass-medaljen]], og i 1936 [[Kongens fortjenstmedalje]] i gull.

Nanna With er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo.

==Litteratur og kilder==

* {{hbr1-1|pf01052994043685|Nanna With}}.
* [https://snl.no/Nanna_With Nanna With] i ''Store norske leksikon''.
* {{WP-lenke|Nanna With|nb}}.

{{DEFAULTSORT:With, Nanna}}
[[kategori:Personer]]
[[kategori:Redaktører]]
[[Kategori:Forleggere]]
[[Kategori:Lærere]]
[[Kategori:Musikere]]
[[Kategori:Kvinnesaksforkjempere]]
[[Kategori:Andøy kommune]]
[[Kategori:Hadsel kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1874]]
[[Kategori:Dødsfall i 1965]]
{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}}