Napoleonskrigene - Sideversjonshistorikk

Stigrp på 13. des. 2025 kl. 10:08

2025-12-13T10:08:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. des. 2025 kl. 10:08
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Minnesmerke - de falne 1807-1814 (be-2008-09-06-IMG 2813).jpg\|Minnesmerke på veggen til [[Haug kirke]] i Hokksund over falne fra krigen 1807-1814.\|Eiker ~~akriv~~.}}		{{thumb\|Minnesmerke - de falne 1807-1814 (be-2008-09-06-IMG 2813).jpg\|Minnesmerke på veggen til [[Haug kirke]] i Hokksund over falne fra krigen 1807-1814.\|Eiker arkiv.}}
	'''[[Napoleonskrigene]]''' var en serie konflikter mellom europeiske stormakter mellom [[1800]] og [[1815]]. De har navn etter den franske keiseren Napoleon Bonaparte, som led sitt endelige nederlag i slaget ved Waterloo i dagens [[Belgia]] i 1815. [[Danmark-Norge]] deltok i krigen på fransk side. Krigen fikk på flere måter innvirkning på forholdene i Norge, selv om slagmarkene lå langt unna.		'''[[Napoleonskrigene]]''' var en serie konflikter mellom europeiske stormakter mellom [[1800]] og [[1815]]. De har navn etter den franske keiseren Napoleon Bonaparte, som led sitt endelige nederlag i slaget ved Waterloo i dagens [[Belgia]] i 1815. [[Danmark-Norge]] deltok i krigen på fransk side. Krigen fikk på flere måter innvirkning på forholdene i Norge, selv om slagmarkene lå langt unna.

Stigrp på 13. des. 2025 kl. 10:08

2025-12-13T10:08:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. des. 2025 kl. 10:08
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Minnesmerke - de falne 1807-1814 (be-2008-09-06-IMG 2813).jpg\|Minnesmerke på veggen til [[Haug kirke]] i Hokksund over falne fra ~~krigene~~ 1807-1814.\|Eiker akriv.}}		{{thumb\|Minnesmerke - de falne 1807-1814 (be-2008-09-06-IMG 2813).jpg\|Minnesmerke på veggen til [[Haug kirke]] i Hokksund over falne fra krigen 1807-1814.\|Eiker akriv.}}
	'''[[Napoleonskrigene]]''' var en serie konflikter mellom europeiske stormakter mellom [[1800]] og [[1815]]. De har navn etter den franske keiseren Napoleon Bonaparte, som led sitt endelige nederlag i slaget ved Waterloo i 1815. [[Danmark-Norge]] deltok i krigen på fransk side. Krigen fikk på flere måter innvirkning på forholdene i Norge, selv om slagmarkene lå langt unna.		'''[[Napoleonskrigene]]''' var en serie konflikter mellom europeiske stormakter mellom [[1800]] og [[1815]]. De har navn etter den franske keiseren Napoleon Bonaparte, som led sitt endelige nederlag i slaget ved Waterloo i dagens [[Belgia]] i 1815. [[Danmark-Norge]] deltok i krigen på fransk side. Krigen fikk på flere måter innvirkning på forholdene i Norge, selv om slagmarkene lå langt unna.

	==Nødsårene==		==Nødsårene==

Stigrp: prøver med en illustrasjon

2025-12-13T10:07:13Z

prøver med en illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. des. 2025 kl. 10:07
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|~~Underoffiserer~~.jpg\|~~Underoffiserer fra grenaderene og skiløperne~~ i ~~uniformer~~ fra ~~perioden 1807–1814~~. ~~Tegning av Andreas Bloch~~.}}		{{thumb\|Minnesmerke - de falne 1807-1814 (be-2008-09-06-IMG 2813).jpg\|Minnesmerke på veggen til [[Haug kirke]] i Hokksund over falne fra krigene 1807-1814.\|Eiker akriv.}}
	'''[[Napoleonskrigene]]''' var en serie konflikter mellom europeiske stormakter mellom [[1800]] og [[1815]]. De har navn etter den franske keiseren Napoleon Bonaparte, som led sitt endelige nederlag i slaget ved Waterloo i 1815. [[Danmark-Norge]] deltok i krigen på fransk side. Krigen fikk på flere måter innvirkning på forholdene i Norge, selv om slagmarkene lå langt unna.		'''[[Napoleonskrigene]]''' var en serie konflikter mellom europeiske stormakter mellom [[1800]] og [[1815]]. De har navn etter den franske keiseren Napoleon Bonaparte, som led sitt endelige nederlag i slaget ved Waterloo i 1815. [[Danmark-Norge]] deltok i krigen på fransk side. Krigen fikk på flere måter innvirkning på forholdene i Norge, selv om slagmarkene lå langt unna.

Linje 8:		Linje 8:
	== Regjeringskommisjonen ==		== Regjeringskommisjonen ==
	{{Utdypende artikkel\|Regjeringskommisjonen\|Medlemmer av Regjeringskommisjonen}}		{{Utdypende artikkel\|Regjeringskommisjonen\|Medlemmer av Regjeringskommisjonen}}
			{{thumb\|Underoffiserer.jpg\|Underoffiserer fra grenaderene og skiløperne i uniformer fra perioden 1807–1814. Tegning av Andreas Bloch.}}
	Den engelske blokaden av norskekysten, og bortfallet av Storbritannia som handelspartner gjorde Norge isolert, både med hensyn til vareforsyninger og politisk styring fra København. Disse kommunikasjonsproblemene gjorde at den danske regjeringen innså at det var umulig å styre Norge godt nok fra Danmark.		Den engelske blokaden av norskekysten, og bortfallet av Storbritannia som handelspartner gjorde Norge isolert, både med hensyn til vareforsyninger og politisk styring fra København. Disse kommunikasjonsproblemene gjorde at den danske regjeringen innså at det var umulig å styre Norge godt nok fra Danmark.

Cnyborg på 13. nov. 2024 kl. 13:20

2024-11-13T13:20:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. nov. 2024 kl. 13:20
Linje 19:		Linje 19:

	Ved [[Kielfreden]] av 1814 ble det bestemt at Danmark som tapende part måtte avstå Norge til Sverige. I Norge var en prosess mot løsriving i gang, og 17. mai 1814 ble en norsk [[Grunnloven\|grunnlov]] vedtatt. Sverige aksepterte ikke det norske ønsket om uavhengighet, og en kortvarig krig, kjent som [[det norske felttoget]], brøt ut. Etter en periode med kamphandlinger i [[Østfold]] endte denne krigen med [[Mossekonvensjonen]] som la grunnlaget for unionen mellom Norge og Sverige.		Ved [[Kielfreden]] av 1814 ble det bestemt at Danmark som tapende part måtte avstå Norge til Sverige. I Norge var en prosess mot løsriving i gang, og 17. mai 1814 ble en norsk [[Grunnloven\|grunnlov]] vedtatt. Sverige aksepterte ikke det norske ønsket om uavhengighet, og en kortvarig krig, kjent som [[det norske felttoget]], brøt ut. Etter en periode med kamphandlinger i [[Østfold]] endte denne krigen med [[Mossekonvensjonen]] som la grunnlaget for unionen mellom Norge og Sverige.

			== Kilder og litteratur ==

			* {{WP-lenke\|Napoleonskrigene\|nb}}.
			* [https://snl.no/Napoleonskrigene Napoleonskrigene] i ''Store norske leksikon''.

	.		.

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-13T12:19:58Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2024 kl. 12:19
Linje 19:		Linje 19:

	Ved [[Kielfreden]] av 1814 ble det bestemt at Danmark som tapende part måtte avstå Norge til Sverige. I Norge var en prosess mot løsriving i gang, og 17. mai 1814 ble en norsk [[Grunnloven\|grunnlov]] vedtatt. Sverige aksepterte ikke det norske ønsket om uavhengighet, og en kortvarig krig, kjent som [[det norske felttoget]], brøt ut. Etter en periode med kamphandlinger i [[Østfold]] endte denne krigen med [[Mossekonvensjonen]] som la grunnlaget for unionen mellom Norge og Sverige.		Ved [[Kielfreden]] av 1814 ble det bestemt at Danmark som tapende part måtte avstå Norge til Sverige. I Norge var en prosess mot løsriving i gang, og 17. mai 1814 ble en norsk [[Grunnloven\|grunnlov]] vedtatt. Sverige aksepterte ikke det norske ønsket om uavhengighet, og en kortvarig krig, kjent som [[det norske felttoget]], brøt ut. Etter en periode med kamphandlinger i [[Østfold]] endte denne krigen med [[Mossekonvensjonen]] som la grunnlaget for unionen mellom Norge og Sverige.

			.
			{{Bm}}

	[[Kategori:Napoleonskrigene\| ]]		[[Kategori:Napoleonskrigene\| ]]
	[[Kategori:Kriger]]		[[Kategori:Kriger]]
	[[Kategori:1800-tallet]].		[[Kategori:1800-tallet]]

PaulVIF: /* Regjeringskommisjonen */

2023-07-06T07:34:57Z

Regjeringskommisjonen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jul. 2023 kl. 07:34
Linje 7:		Linje 7:

	== Regjeringskommisjonen ==		== Regjeringskommisjonen ==
	{{Utdypende artikkel\|Regjeringskommisjonen}}		{{Utdypende artikkel\|Regjeringskommisjonen\|Medlemmer av Regjeringskommisjonen}}
	Den engelske blokaden av norskekysten, og bortfallet av Storbritannia som handelspartner gjorde Norge isolert, både med hensyn til vareforsyninger og politisk styring fra København. Disse kommunikasjonsproblemene gjorde at den danske regjeringen innså at det var umulig å styre Norge godt nok fra Danmark.		Den engelske blokaden av norskekysten, og bortfallet av Storbritannia som handelspartner gjorde Norge isolert, både med hensyn til vareforsyninger og politisk styring fra København. Disse kommunikasjonsproblemene gjorde at den danske regjeringen innså at det var umulig å styre Norge godt nok fra Danmark.

PaulVIF: /* Regjeringskommisjonen */

2023-07-06T07:33:22Z

Regjeringskommisjonen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jul. 2023 kl. 07:33
Linje 10:		Linje 10:
	Den engelske blokaden av norskekysten, og bortfallet av Storbritannia som handelspartner gjorde Norge isolert, både med hensyn til vareforsyninger og politisk styring fra København. Disse kommunikasjonsproblemene gjorde at den danske regjeringen innså at det var umulig å styre Norge godt nok fra Danmark.		Den engelske blokaden av norskekysten, og bortfallet av Storbritannia som handelspartner gjorde Norge isolert, både med hensyn til vareforsyninger og politisk styring fra København. Disse kommunikasjonsproblemene gjorde at den danske regjeringen innså at det var umulig å styre Norge godt nok fra Danmark.

	24. august 1807 oppnevnte kronprins [[Frederik VI\|Frederik]] en regjeringskommisjon til å ta seg av det daglige styret i Norge. Denne kommisjonen skulle ha sete i Christiania, under ledelse av den militære øverstkommanderende sønnafjells, prins [[Christian August\|Kristian August av Augustenborg]]. De tre andre medlemmene var alle bosatt sentralt på Østlandet: stiftamtmann greve [[Gebhard Moltke-Huitfeldt]], statsråd [[Envold de Falsen]] og kammerherre [[Marcus Gjøe Rosenkrantz]]. Etter Falsens død i 1808 spilte grev [[Herman Wedel Jarlsberg]] en ledende rolle i kommisjonen. Prins Kristian August skulle styre når den militære kommandosituasjonen tillot det.		24. august 1807 oppnevnte kronprins [[Frederik VI\|Frederik]] en regjeringskommisjon til å ta seg av det daglige styret i Norge. Denne kommisjonen skulle ha sete i Christiania, under ledelse av den militære øverstkommanderende sønnafjells, prins [[Christian August\|Kristian August av Augustenborg]]. De tre andre medlemmene var alle bosatt sentralt på Østlandet: stiftamtmann greve [[Gebhard Moltke-Huitfeldt]], statsråd [[Envold de Falsen]] og kammerherre [[Marcus Gjøe Rosenkrantz]]. Etter Falsens død i 1808 spilte grev [[Herman Wedel Jarlsberg]] en ledende rolle i kommisjonen. Etter Falsens død i 1808 spilte grev [[Herman Wedel Jarlsberg]] en ledende rolle i kommisjonen. Prins Kristian August skulle styre når den militære kommandosituasjonen tillot det.

	==Den dansk-svenske krigen==		==Den dansk-svenske krigen==

PaulVIF: /* Regjeringskommisjonen */

2023-07-06T07:32:07Z

Regjeringskommisjonen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jul. 2023 kl. 07:32
Linje 10:		Linje 10:
	Den engelske blokaden av norskekysten, og bortfallet av Storbritannia som handelspartner gjorde Norge isolert, både med hensyn til vareforsyninger og politisk styring fra København. Disse kommunikasjonsproblemene gjorde at den danske regjeringen innså at det var umulig å styre Norge godt nok fra Danmark.		Den engelske blokaden av norskekysten, og bortfallet av Storbritannia som handelspartner gjorde Norge isolert, både med hensyn til vareforsyninger og politisk styring fra København. Disse kommunikasjonsproblemene gjorde at den danske regjeringen innså at det var umulig å styre Norge godt nok fra Danmark.

	24. august 1807 oppnevnte kronprins [[Frederik VI\|Frederik]] en regjeringskommisjon til å ta seg av det daglige styret i Norge. Denne kommisjonen skulle ha sete i Christiania, under ledelse av den militære øverstkommanderende sønnafjells, prins [[Christian August\|Kristian August av Augustenborg]]. De tre andre medlemmene var alle bosatt sentralt på Østlandet: stiftamtmann greve [[Gebhard Moltke-Huitfeldt]], statsråd [[Envold de Falsen]] og kammerherre [[Marcus Gjøe Rosenkrantz]]. Prins Kristian August skulle styre når den militære kommandosituasjonen tillot det.		24. august 1807 oppnevnte kronprins [[Frederik VI\|Frederik]] en regjeringskommisjon til å ta seg av det daglige styret i Norge. Denne kommisjonen skulle ha sete i Christiania, under ledelse av den militære øverstkommanderende sønnafjells, prins [[Christian August\|Kristian August av Augustenborg]]. De tre andre medlemmene var alle bosatt sentralt på Østlandet: stiftamtmann greve [[Gebhard Moltke-Huitfeldt]], statsråd [[Envold de Falsen]] og kammerherre [[Marcus Gjøe Rosenkrantz]]. Etter Falsens død i 1808 spilte grev [[Herman Wedel Jarlsberg]] en ledende rolle i kommisjonen. Prins Kristian August skulle styre når den militære kommandosituasjonen tillot det.

	==Den dansk-svenske krigen==		==Den dansk-svenske krigen==

PaulVIF på 6. jul. 2023 kl. 07:01

2023-07-06T07:01:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jul. 2023 kl. 07:01
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Underoffiserer.jpg\|Underoffiserer fra grenaderene og skiløperne i uniformer fra perioden 1807–1814. Tegning av Andreas Bloch.}}		{{thumb\|Underoffiserer.jpg\|Underoffiserer fra grenaderene og skiløperne i uniformer fra perioden 1807–1814. Tegning av Andreas Bloch.}}
	'''Napoleonskrigene''' var en serie konflikter mellom europeiske stormakter mellom [[1800]] og [[1815]]. De har navn etter den franske keiseren Napoleon Bonaparte, som led sitt endelige nederlag i slaget ved Waterloo i 1815. [[Danmark-Norge]] deltok i krigen på fransk side. Krigen fikk på flere måter innvirkning på forholdene i Norge, selv om slagmarkene lå langt unna.		'''[[Napoleonskrigene]]''' var en serie konflikter mellom europeiske stormakter mellom [[1800]] og [[1815]]. De har navn etter den franske keiseren Napoleon Bonaparte, som led sitt endelige nederlag i slaget ved Waterloo i 1815. [[Danmark-Norge]] deltok i krigen på fransk side. Krigen fikk på flere måter innvirkning på forholdene i Norge, selv om slagmarkene lå langt unna.

	==Nødsårene==		==Nødsårene==

	[[Nødsårene på 1800-tallet\|Nødsårene]] i Norge under krigen var et resultat av britisk blokade. Under den såkalte «kanonbåtkrigen» [[1807]]–[[1814]] angrep små dansk-norske fartøy større britiske krigsskip i både dansk og norsk farvann, og britene svarte med å i praksis dele dobbeltmonarkiet i to. Viktige korntransporter fra Danmark kom ikke frem, og mange måtte ty til [[barkebrød]] for å fylle magene. Et varig spor etter nødsårene er at [[potet]]en fikk sitt endelige gjennombrudd i denne perioden, som et bedre alternativ enn næringsfattig bark.		[[Nødsårene på 1800-tallet\|Nødsårene]] i Norge under krigen var et resultat av britisk blokade. Under den såkalte «kanonbåtkrigen» [[1807]]–[[1814]] angrep små dansk-norske fartøy større britiske krigsskip i både dansk og norsk farvann, og britene svarte med å i praksis dele dobbeltmonarkiet i to. Viktige korntransporter fra Danmark kom ikke frem, og mange måtte ty til [[barkebrød]] for å fylle magene. Et varig spor etter nødsårene er at [[potet]]en fikk sitt endelige gjennombrudd i denne perioden, som et bedre alternativ enn næringsfattig bark.

			== Regjeringskommisjonen ==
			{{Utdypende artikkel\|Regjeringskommisjonen}}
			Den engelske blokaden av norskekysten, og bortfallet av Storbritannia som handelspartner gjorde Norge isolert, både med hensyn til vareforsyninger og politisk styring fra København. Disse kommunikasjonsproblemene gjorde at den danske regjeringen innså at det var umulig å styre Norge godt nok fra Danmark.

			24. august 1807 oppnevnte kronprins [[Frederik VI\|Frederik]] en regjeringskommisjon til å ta seg av det daglige styret i Norge. Denne kommisjonen skulle ha sete i Christiania, under ledelse av den militære øverstkommanderende sønnafjells, prins [[Christian August\|Kristian August av Augustenborg]]. De tre andre medlemmene var alle bosatt sentralt på Østlandet: stiftamtmann greve [[Gebhard Moltke-Huitfeldt]], statsråd [[Envold de Falsen]] og kammerherre [[Marcus Gjøe Rosenkrantz]]. Prins Kristian August skulle styre når den militære kommandosituasjonen tillot det.

	==Den dansk-svenske krigen==		==Den dansk-svenske krigen==

Cnyborg på 1. nov. 2013 kl. 08:08

2013-11-01T08:08:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. nov. 2013 kl. 08:08
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Underoffiserer.jpg\|Underoffiserer fra grenaderene og skiløperne i uniformer fra perioden 1807–1814. Tegning av Andreas Bloch.}}
	'''Napoleonskrigene''' var en serie konflikter mellom europeiske stormakter mellom [[1800]] og [[1815]]. De har navn etter den franske keiseren Napoleon Bonaparte, som led sitt endelige nederlag i slaget ved Waterloo i 1815. [[Danmark-Norge]] deltok i krigen på fransk side. Krigen fikk på flere måter innvirkning på forholdene i Norge, selv om slagmarkene lå langt unna.		'''Napoleonskrigene''' var en serie konflikter mellom europeiske stormakter mellom [[1800]] og [[1815]]. De har navn etter den franske keiseren Napoleon Bonaparte, som led sitt endelige nederlag i slaget ved Waterloo i 1815. [[Danmark-Norge]] deltok i krigen på fransk side. Krigen fikk på flere måter innvirkning på forholdene i Norge, selv om slagmarkene lå langt unna.