Narmo (Vang gnr. 33) - Sideversjonshistorikk

Aslak Kittelsen på 29. sep. 2025 kl. 09:07

2025-09-29T09:07:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. sep. 2025 kl. 09:07
Linje 448:		Linje 448:
	[[Kategori:Hamar kommune]]		[[Kategori:Hamar kommune]]
	[[Kategori:Vang på Hedmarken]]		[[Kategori:Vang på Hedmarken]]

			{{artikkelkoord\|60.8608508\|N\|11.1165041\|Ø}}

Cnyborg: Teksterstatting – «https://www.nb.no/items/18a0c06a5fbb43bcf15f2f6726812005» til «https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120101030»

2025-04-25T08:06:54Z

Teksterstatting – «https://www.nb.no/items/18a0c06a5fbb43bcf15f2f6726812005» til «https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120101030»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 08:06
Linje 157:		Linje 157:

	'''1649 Hammersgodset blir til''' <br>		'''1649 Hammersgodset blir til''' <br>
	I Oscar Albert Johnsens bok ''Hannibal Sehesteds statholderskab: 1642-1651''<ref>[https://~~www~~.nb.no/~~items/18a0c06a5fbb43bcf15f2f6726812005~~?page=5&searchText=hannibal%20sehested Hannibal Sehesteds statholderskab: 1642-1651]</ref>'': et tidsskifte i Norges historie,'' Aschehoug 1909 kan vi lese om Hammersgodset og bakgrunnen for at Narmo fra 1649 ble liggende under Store Hammer gaard fram til 1717:		I Oscar Albert Johnsens bok ''Hannibal Sehesteds statholderskab: 1642-1651''<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120101030?page=5&searchText=hannibal%20sehested Hannibal Sehesteds statholderskab: 1642-1651]</ref>'': et tidsskifte i Norges historie,'' Aschehoug 1909 kan vi lese om Hammersgodset og bakgrunnen for at Narmo fra 1649 ble liggende under Store Hammer gaard fram til 1717:

	Hannibal Sehested var kong Kristian 4s svigersønn og bar tittelen stattholder. Han var stattholder i Norge fra 1642 til 1651. Sehested var en rik mann og hadde en fordring på 113.000 riksdaler til kronen etter å ha bidratt med store lån til Danmark/Norges krigføring mot Sverige i 1643-1645 (Hannibalfeiden), og han hadde lånt kronen penger til andre formål.		Hannibal Sehested var kong Kristian 4s svigersønn og bar tittelen stattholder. Han var stattholder i Norge fra 1642 til 1651. Sehested var en rik mann og hadde en fordring på 113.000 riksdaler til kronen etter å ha bidratt med store lån til Danmark/Norges krigføring mot Sverige i 1643-1645 (Hannibalfeiden), og han hadde lånt kronen penger til andre formål.

Cnyborg på 25. apr. 2025 kl. 08:06

2025-04-25T08:06:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 08:06
Linje 50:		Linje 50:
	Lars Pilø skriver at pollenanalysene fra Narmo viser at landbruket i området for alvor tar seg opp på 700-tallet, altså litt før vikingtiden.		Lars Pilø skriver at pollenanalysene fra Narmo viser at landbruket i området for alvor tar seg opp på 700-tallet, altså litt før vikingtiden.

	Andreas Holmsen skriver i sin: ''Norges historie. Fra de eldste tider til 1660''<ref>~~[https://www.nb.no/items/2ae19851dc00eb26a1d21f1ca82eecc5?page=100&searchText=Norges%20historie%20fra%20de%20eldste%20tider%20til%201660~~ Andreas ~~Holmsen~~: Norges historie : fra de eldste tider til 1660] </ref>. (4. utg. 1977) at:		Andreas Holmsen skriver i sin: ''Norges historie. Fra de eldste tider til 1660''<ref>Holmsen, Andreas: ''Norges historie : fra de eldste tider til 1660''. Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 1977. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2006082500029\|side=100}}.</ref>. (4. utg. 1977) at:

	En tredje bygd Ás (Ås) ble i vikingtiden skapt ved nyrydding i nordvest oppe under Vangsåsen, her ble 10-13 garder ryddet, herunder den nederste av dem Narfamo (Narmo). Tilveksten av garder i vikingtida i nåværende Vang var på godt og vel 60 garder. Antallet fra eldre jernalder ble meget nær firedoblet.»		En tredje bygd Ás (Ås) ble i vikingtiden skapt ved nyrydding i nordvest oppe under Vangsåsen, her ble 10-13 garder ryddet, herunder den nederste av dem Narfamo (Narmo). Tilveksten av garder i vikingtida i nåværende Vang var på godt og vel 60 garder. Antallet fra eldre jernalder ble meget nær firedoblet.»
Linje 121:		Linje 121:

	'''Simen''', også kalt '''Sigmen''', er nevnt som bruker første gang på Grøtholm i Furnes i 1634. I 1642-43 betalte han førstefeste for en engteig av skyld 1½ skind som til da hadde vært brukt under Narmo.		'''Simen''', også kalt '''Sigmen''', er nevnt som bruker første gang på Grøtholm i Furnes i 1634. I 1642-43 betalte han førstefeste for en engteig av skyld 1½ skind som til da hadde vært brukt under Narmo.
	Se: ''Furnes bygdebok 1'', s. 621<ref>[https://~~www~~.nb.no~~/items~~/URN:NBN:no-nb_digibok_2015091508050?page=629 Furnes bygdebok 1, s. 621]</ref>		Se: ''Furnes bygdebok 1'', s. 621<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015091508050?page=629 Furnes bygdebok 1, s. 621]</ref>
	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"
	\| I <u>''Hedemarchens Fogderies regnskaper'' ''1642-1643''</u> kan vi lese originalteksten:		\| I <u>''Hedemarchens Fogderies regnskaper'' ''1642-1643''</u> kan vi lese originalteksten:

Cnyborg: Teksterstatting – «https://www.nb.no/items/332b63f498687376fc94d4cfb2e06e43» til «https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2022021481034_001»

2025-04-25T08:03:49Z

Teksterstatting – «https://www.nb.no/items/332b63f498687376fc94d4cfb2e06e43» til «https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2022021481034_001»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 08:03
Linje 221:		Linje 221:
	<small>* Schuud=hoppe, betyr egentlig en hest til skyssfærd. Kilde: Kalkarsordbog.d</small>k		<small>* Schuud=hoppe, betyr egentlig en hest til skyssfærd. Kilde: Kalkarsordbog.d</small>k

	Inger Johanne Kristoffersen har skrevet en artikkel i ''Minner ifrå Vang, 2018''<ref>[https://~~www~~.nb.no/~~items/332b63f498687376fc94d4cfb2e06e43~~?page=147&searchText=Minner%20fr%C3%A5%20vang%202018 Minner ifrå Vang 2018]</ref> om kvegskatten.		Inger Johanne Kristoffersen har skrevet en artikkel i ''Minner ifrå Vang, 2018''<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2022021481034_001?page=147&searchText=Minner%20fr%C3%A5%20vang%202018 Minner ifrå Vang 2018]</ref> om kvegskatten.

Inger Benningstad Narmo: /* Gardshistorie fram til delingen av Narmo i 1717 */

2024-09-23T08:48:46Z

Gardshistorie fram til delingen av Narmo i 1717

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. sep. 2024 kl. 08:48
Linje 50:		Linje 50:
	Lars Pilø skriver at pollenanalysene fra Narmo viser at landbruket i området for alvor tar seg opp på 700-tallet, altså litt før vikingtiden.		Lars Pilø skriver at pollenanalysene fra Narmo viser at landbruket i området for alvor tar seg opp på 700-tallet, altså litt før vikingtiden.

	Andreas Holmsen skriver i sin: ''Norges historie. Fra de eldste tider til 1660''. (4. utg. 1977) at:		Andreas Holmsen skriver i sin: ''Norges historie. Fra de eldste tider til 1660''<ref>[https://www.nb.no/items/2ae19851dc00eb26a1d21f1ca82eecc5?page=100&searchText=Norges%20historie%20fra%20de%20eldste%20tider%20til%201660 Andreas Holmsen: Norges historie : fra de eldste tider til 1660] </ref>. (4. utg. 1977) at:

	En tredje bygd Ás (Ås) ble i vikingtiden skapt ved nyrydding i nordvest oppe under Vangsåsen, her ble 10-13 garder ryddet, herunder den nederste av dem Narfamo (Narmo). Tilveksten av garder i vikingtida i nåværende Vang var på godt og vel 60 garder. Antallet fra eldre jernalder ble meget nær firedoblet.»		En tredje bygd Ás (Ås) ble i vikingtiden skapt ved nyrydding i nordvest oppe under Vangsåsen, her ble 10-13 garder ryddet, herunder den nederste av dem Narfamo (Narmo). Tilveksten av garder i vikingtida i nåværende Vang var på godt og vel 60 garder. Antallet fra eldre jernalder ble meget nær firedoblet.»

Kallrustad på 23. jul. 2024 kl. 08:09

2024-07-23T08:09:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jul. 2024 kl. 08:09
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Eksterne lenker}}~~{{Infoboks gard		{{Infoboks gard
	\| navn = Narmo vestre og østre		\| navn = Narmo vestre og østre
	\| bilde = Narmogardene fra sør-vest.jpg		\| bilde = Narmogardene fra sør-vest.jpg

Inger Benningstad Narmo: /* Gardshistorie fram til delingen av Narmo i 1717 */

2024-07-07T08:45:21Z

Gardshistorie fram til delingen av Narmo i 1717

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jul. 2024 kl. 08:45
Linje 38:		Linje 38:

	'''Forhistorisk tid'''		'''Forhistorisk tid'''
	{{thumb\|Knoppspenne .JPG\|Bilde 1: Knoppspenne i bronse fra tidlig ~~folke-vandringstid~~, ca. 400 e. Kr., funnet på Narmo vestre. Foto: Hedmarksmuseet}}		{{thumb\|Knoppspenne .JPG\|Bilde 1: Knoppspenne i bronse fra tidlig folkevandringstid, ca. 400 e. Kr., funnet på Narmo vestre. Foto: Hedmarksmuseet}}
	Når gardene fikk navnet Narmo, vet vi ikke, men det finnes spor etter veldig tidlig bosetting her. Vi vet heller ikke når gardstunene ble anlagt der de nå ligger, men noe fra relativt nyere tid vet vi. Etter at Narmo-gardene tidlig på 1700-tallet ble delt i to deler, lå gardstunet på Narmo østre (øvre) ovenfor Narmo vestre (nedre), se kart. Etter nytt eierskifte på 1840-tallet ble husene på Øvre Narmo etter hvert flyttet nedenfor og østenfor Nedre Narmo.		Når gardene fikk navnet Narmo, vet vi ikke, men det finnes spor etter veldig tidlig bosetting her. Vi vet heller ikke når gardstunene ble anlagt der de nå ligger, men noe fra relativt nyere tid vet vi. Etter at Narmo-gardene tidlig på 1700-tallet ble delt i to deler, lå gardstunet på Narmo østre (øvre) ovenfor Narmo vestre (nedre), se kart. Etter nytt eierskifte på 1840-tallet ble husene på Øvre Narmo etter hvert flyttet nedenfor og østenfor Nedre Narmo.

Inger Benningstad Narmo: /* Gardshistorie fram til delingen av Narmo i 1717 */

2024-07-07T08:43:46Z

Gardshistorie fram til delingen av Narmo i 1717

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jul. 2024 kl. 08:43
Linje 45:		Linje 45:
	Pollenanalyser fra et lite tjern ved Kjennsvehaugen, ca. 500 m. nedenfor dagens gardstun på Narmo vestre, som ble brukt i hans feltarbeid, viser bl.a. følgende:		Pollenanalyser fra et lite tjern ved Kjennsvehaugen, ca. 500 m. nedenfor dagens gardstun på Narmo vestre, som ble brukt i hans feltarbeid, viser bl.a. følgende:

	{{thumb\|Spenne fra Narmo C62109.jpg\|Bilde 2: Draktspenne fra folkevandringstida funnet på Narmo vestre. Datering av spennen: slutten av ~~400-tallet-begynnelsen på 500-tallet~~.}}		{{thumb\|Spenne fra Narmo C62109.jpg\|Bilde 2: Draktspenne av kobberlegering fra folkevandringstida funnet på Narmo vestre. Datering av spennen: slutten av 5. århundre og 6. århundre.}}
	«Undersøkelser tyder på at det har bodd mennesker på Narmo i en periode rundt 8000-7900 BP og fra 7400-4300 BP. I dette tidsrommet har menneskene bodd rundt tjernet eller i umiddelbar nærhet. Det skjer en forandring rundt 4900 BP. Kanskje begynner jordbruket i området allerede på dette tidspunkt, selv om det ikke er sikre spor før 4600 BP. Det har vært dyrket korn i området fra dette tidspunkt og frem til 3800. Det er spor etter tråkk og beite 3450 og 2100 BP, korndyrking 2450 BP og mulig bosetting 2700 BP og fra 1900 BP. Fra 1600 BP, og særlig fra 1300 BP, har det vært tildels kraftig korndyrking fram til i dag, men med et opphold etter svartedauen. Alle kornslag har vært dyrket, men mest bygg. Muligens er det dyrket noe hamp i tiden før svartedauen.»		«Undersøkelser tyder på at det har bodd mennesker på Narmo i en periode rundt 8000-7900 BP og fra 7400-4300 BP. I dette tidsrommet har menneskene bodd rundt tjernet eller i umiddelbar nærhet. Det skjer en forandring rundt 4900 BP. Kanskje begynner jordbruket i området allerede på dette tidspunkt, selv om det ikke er sikre spor før 4600 BP. Det har vært dyrket korn i området fra dette tidspunkt og frem til 3800. Det er spor etter tråkk og beite 3450 og 2100 BP, korndyrking 2450 BP og mulig bosetting 2700 BP og fra 1900 BP. Fra 1600 BP, og særlig fra 1300 BP, har det vært tildels kraftig korndyrking fram til i dag, men med et opphold etter svartedauen. Alle kornslag har vært dyrket, men mest bygg. Muligens er det dyrket noe hamp i tiden før svartedauen.»

Inger Benningstad Narmo: /* Gardshistorie fram til delingen av Narmo i 1717 */

2024-04-29T17:06:47Z

Gardshistorie fram til delingen av Narmo i 1717

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. apr. 2024 kl. 17:06
Linje 419:		Linje 419:
	Det hører med til historien at Helge døde sommeren 1717 etter en dramatisk hendelse nede i skogen, bare noen måneder før sønnen fikk skjøte på sin del av garden og garden ble selvstendig. Niels Dorph, daværende sognepresten i Vang, skildret dette i kallsboka: [[Kjeldearkiv:En underlig hendelse i Vang anno 1717\|<u>En underlig hendelse i Vang anno 1717</u>]].		Det hører med til historien at Helge døde sommeren 1717 etter en dramatisk hendelse nede i skogen, bare noen måneder før sønnen fikk skjøte på sin del av garden og garden ble selvstendig. Niels Dorph, daværende sognepresten i Vang, skildret dette i kallsboka: [[Kjeldearkiv:En underlig hendelse i Vang anno 1717\|<u>En underlig hendelse i Vang anno 1717</u>]].

	Daværende grunneier, assessor Jens Hansen Grønbech, som hadde kjøpt Store Hammer (Storhamar) året før, delte Narmo i to omtrent like store deler og skrev 25. september 1717 ut [[Kjeldearkiv:Skjøte 1717 til Niels Helgesen fra Jens Grønbech, Storhamar\|<u>skjøte</u>]] til Niels Helgesen på den nedre (vestre) delen og [[Kjeldearkiv:Skjøte 1717 til Peder Guldbrandsen fra Jens Grønbech, Storhamar\|<u>skjøte</u>]] til Peder Gulbrandsen på den øvre (østre) delen. Hver dels skyld ble ½ skippund rugmel og 1½ skinn med bygsel. Skjøtetekstene finnes i panteboka for 1717 på folio 131a+131b.		Daværende grunneier, assessor Jens Hansen Grønbech, som hadde kjøpt Store Hammer (Storhamar) året før, delte Narmo i to omtrent like store deler og skrev 25. september 1717 ut [[Kjeldearkiv:Skjøte 1717 til Niels Helgesen fra Jens Grønbech, Storhamar\|<u>skjøte</u>]]<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070316340514 Pantebok nr. 2, 1713-1723, s. 132]</ref> til Niels Helgesen på den nedre (vestre) delen og [[Kjeldearkiv:Skjøte 1717 til Peder Guldbrandsen fra Jens Grønbech, Storhamar\|<u>skjøte</u>]]<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070316340513 Pantebok nr. 2, 1713-1723, s. 131]</ref> til Peder Gulbrandsen på den øvre (østre) delen. Hver dels skyld ble ½ skippund rugmel og 1½ skinn med bygsel. Skjøtetekstene finnes i panteboka for 1717 på folio 131a+131b.

	'''''Niels Helgesen''''' var sønn av Helge Nielsen fra Lund nordre (nabogard i Furnes på vestsiden av Flagstadelva) og Marte Simensdatter fra Narmo (datter av Simen Mogensen). Niels var gift med Anbiør [Ambjørg] Tostensdatter (1686–1717).		'''''Niels Helgesen''''' var sønn av Helge Nielsen fra Lund nordre (nabogard i Furnes på vestsiden av Flagstadelva) og Marte Simensdatter fra Narmo (datter av Simen Mogensen). Niels var gift med Anbiør [Ambjørg] Tostensdatter (1686–1717).

Inger Benningstad Narmo: /* Gardshistorie fram til delingen av Narmo i 1717 */

2024-04-20T09:02:26Z

Gardshistorie fram til delingen av Narmo i 1717

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2024 kl. 09:02
Linje 172:		Linje 172:

	'''1657'''<br>		'''1657'''<br>
	Dette året kom <u>kvegskatten</u~~><ref>Inger Johanne Kristoffersen: Kvegskatten 1657, artikkel i ''Minner ifrå Vang'', 2018</ref~~>. Det ble laget en omfattende oversikt over besetningen på gardene, hvor vi også kan se hvem som brukte garden. Tabellen viser at det var to brukere med hver sin besetning på Narmo. Det kan kanskje tolkes dithen at Joen Narmoe og Simen Narmoe brukte hver sin del av garden. De som førte protokollene for bygsling og skatter på denne tiden, hadde den beklagelige uvane å ikke oppgi farsnavnet til leilendingene og andre som omtales. Simen Mogensen (f. ca. 1595) er et unntak. Joen er ukjent.		Dette året kom <u>kvegskatten</u>. Det ble laget en omfattende oversikt over besetningen på gardene, hvor vi også kan se hvem som brukte garden. Tabellen viser at det var to brukere med hver sin besetning på Narmo. Det kan kanskje tolkes dithen at Joen Narmoe og Simen Narmoe brukte hver sin del av garden. De som førte protokollene for bygsling og skatter på denne tiden, hadde den beklagelige uvane å ikke oppgi farsnavnet til leilendingene og andre som omtales. Simen Mogensen (f. ca. 1595) er et unntak. Joen er ukjent.

	''Det var Kong Fredrik den tredje som styrte Danmark/Norge fra 1648 til 1670, og han påla folk flere typer skatter. I 1657 bestemte han at bøndene skulle betale kvegskatt; kongen ønsket herredømme over Østersjøområdet, gikk til krig mot Sverige og trengte derfor penger. Kvegskatten ble beregnet til 8 skilling av hver hest eller ku, 2 skilling av geit, 1 skilling av sau og svin.''		''Det var Kong Fredrik den tredje som styrte Danmark/Norge fra 1648 til 1670, og han påla folk flere typer skatter. I 1657 bestemte han at bøndene skulle betale kvegskatt; kongen ønsket herredømme over Østersjøområdet, gikk til krig mot Sverige og trengte derfor penger. Kvegskatten ble beregnet til 8 skilling av hver hest eller ku, 2 skilling av geit, 1 skilling av sau og svin.''
Linje 216:		Linje 216:
	\|3		\|3
	\|}		\|}

			<small>F = fullgard, H=halvgard, Ø=ødegard</small>

	<small>* Schuud=hoppe, betyr egentlig en hest til skyssfærd. Kilde: Kalkarsordbog.d</small>k		<small>* Schuud=hoppe, betyr egentlig en hest til skyssfærd. Kilde: Kalkarsordbog.d</small>k

			Inger Johanne Kristoffersen har skrevet en artikkel i ''Minner ifrå Vang, 2018''<ref>[https://www.nb.no/items/332b63f498687376fc94d4cfb2e06e43?page=147&searchText=Minner%20fr%C3%A5%20vang%202018 Minner ifrå Vang 2018]</ref> om kvegskatten.



Linje 299:		Linje 304:

	'''1706'''<br>		'''1706'''<br>
	Helge Narmos to døtre '''Mari og Ingebor''' stevnes ~~for gjeld~~ <ref>Tingbok 31 f 9 ½ 1706 15/4</ref>til Nils Andersen Sten:<br>		Helge Narmos to døtre '''Mari og Ingebor''' stevnes i tingretten <ref>[https://www.digitalarkivet.no/rg20090407360281 Tingbok 31 f 9 ½ 1706 15/4]</ref>for gjeld til Nils Andersen Sten:<br>
	''De møter og nekter å ha fått noen tobakk og er derfor ikke skyldig.''		''De møter og nekter å ha fått noen tobakk og er derfor ikke skyldig.''