Nasjonal Samling - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Ulike retninger */

2026-04-22T19:27:20Z

Ulike retninger

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. apr. 2026 kl. 19:27
Linje 35:		Linje 35:
	{{thumb\|Nasjonal Samling møte Stavanger mai 1934.JPG\|Annonse i ''[[Stavanger Aftenblad]]'' for NS-møte i 1934, med [[Johan Bernhard Hjort (1895–1969)\|Johan Bernhard Hjort]] og [[Knut Geelmuyden (1897–1958)\|Knut Geelmuyden]] som talere.}}		{{thumb\|Nasjonal Samling møte Stavanger mai 1934.JPG\|Annonse i ''[[Stavanger Aftenblad]]'' for NS-møte i 1934, med [[Johan Bernhard Hjort (1895–1969)\|Johan Bernhard Hjort]] og [[Knut Geelmuyden (1897–1958)\|Knut Geelmuyden]] som talere.}}
	=== Ulike retninger ===		=== Ulike retninger ===
	I sitt første år var NS vanskelig å plassere, og orientering i retning nazisme og fascisme kom særlig inn fra 1934 av. Partiet hadde flere fløyer, hvor noen hadde sympatier for den tyske nazismen, noen for den italienske fascismen (blant annet i synet på korporativt styresett), og atter andre forsøkte å lage en egen ideologisk retning. Før krigsutbruddet hadde Quisling hatt kontakt med Hitler, og det var klart at ledelsen orienterte seg mot Tyskland. Men selv etter den tyske invasjonen var det flere fløyer i partiet. Man hadde blant annet en pangermansk orientert gruppering, med [[Hans Solgaard Jacobsen]] som en lederskikkelse, som ivret for norsk rekruttering til [[Schutzstaffel\|SS]] og innlemmelse i et stortysk rike; opp mot dette sto de som satte «det norske» i høysetet og ivret for et selvstendig, nasjonalsosialistisk Norge med tette bånd til Tyskland. Blant disse var kulturminister [[Gulbrand Lunde]].		I sitt første år var NS vanskelig å plassere, og orientering i retning nazisme og fascisme kom særlig inn fra 1934 av. Partiet hadde flere fløyer, hvor noen hadde sympatier for den tyske nazismen, noen for den italienske fascismen (blant annet i synet på korporativt styresett), og atter andre forsøkte å lage en egen ideologisk retning. Før krigsutbruddet hadde Quisling hatt kontakt med Hitler, og det var klart at ledelsen orienterte seg mot Tyskland. Men selv etter den tyske invasjonen var det flere fløyer i partiet.

			Man hadde blant annet en pangermansk orientert gruppering, med [[Hans Solgaard Jacobsen]] som en lederskikkelse, som ivret for norsk rekruttering til [[Schutzstaffel\|SS]] og innlemmelse i et stortysk rike; opp mot dette sto de som satte «det norske» i høysetet og ivret for et selvstendig, nasjonalsosialistisk Norge med tette bånd til Tyskland. Blant disse var kulturminister [[Gulbrand Lunde]].

			Utover på 1930-tallet var det også [[Agrarfascisme\|agrarfascistiske]] strømninger som sluttet seg til partiet, særlig etter at [[Bygdefolkets krisehjelp]] gikk inn i partiet i 1935.

	=== Korporatisme før krigen ===		=== Korporatisme før krigen ===

PaulVIF: /* Nasjonal venstrenasjonalisme */

2026-04-22T14:31:00Z

Nasjonal venstrenasjonalisme

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. apr. 2026 kl. 14:31
Linje 597:		Linje 597:

	==== Nasjonal venstrenasjonalisme ====		==== Nasjonal venstrenasjonalisme ====
	I forholdet til Tyskland kunne denne fløyen gjøre felles sak med kretsene i partiledelsen og den nasjonale kristennasjonalismen, men gikk lengre enn ~~partoledelsen~~ som de opplevde som vaklende og for ettergivende i forhold til tyske krav, for eksempel i saken mot [[Gunnar Eilifsen]].		I forholdet til Tyskland kunne denne fløyen gjøre felles sak med kretsene i partiledelsen og den nasjonale kristennasjonalismen, men gikk lengre enn partiledelsen som de opplevde som vaklende og for ettergivende i forhold til tyske krav, for eksempel i saken mot [[Gunnar Eilifsen]].

	Denne fløyen fikk en ~~tiknytning~~ til [[Landsorganisasjonen]] etter at denne fikk en kommisarisk ledelse i 1941, og et talerør gjennom [[Odd Erling Melsom (1900–1978)\|Odd Melsom]] som redaktør av ukeavisen ''Norsk Arbeidsliv''. Melsom kan regnes som den fremste ideologen blant denne fløyen av sosialradikale krefter innen NS.		Denne fløyen fikk en tilknytning til [[Landsorganisasjonen]] etter at denne fikk en kommisarisk ledelse i 1941, og et talerør gjennom [[Odd Erling Melsom (1900–1978)\|Odd Melsom]] som redaktør av ukeavisen ''Norsk Arbeidsliv''. Melsom kan regnes som den fremste ideologen blant denne fløyen av sosialradikale krefter innen NS.

	På sitt meste hadde ''Norsk Arbeidsliv'' et opplag på hele 300 000, og ble organ for denne fløyen. Avisen hadde front mot både kapitalisme og marxisme og med klare krav om forbedringer av arbeidernes kår. I sin agitasjon greide Melsom å erte på seg Arbeidsgiverforeningen, tyskerne og mer borgerlige NS-ledere. Fløyen sto på den nasjonale selvstendighetslinja, og hadde lite til overs for [[Pangermanisme\|pangermanistene]] i NS.		På sitt meste hadde ''Norsk Arbeidsliv'' et opplag på hele 300 000, og ble organ for denne fløyen. Avisen hadde front mot både kapitalisme og marxisme og med klare krav om forbedringer av arbeidernes kår. I sin agitasjon greide Melsom å erte på seg Arbeidsgiverforeningen, tyskerne og mer borgerlige NS-ledere. Fløyen sto på den nasjonale selvstendighetslinja, og hadde lite til overs for [[Pangermanisme\|pangermanistene]] i NS.

Kallrustad: Teksterstatting – «Kategori:Andre verdenskrig» til «»

2025-08-04T11:32:04Z

Teksterstatting – «Kategori:Andre verdenskrig» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. aug. 2025 kl. 11:32
Linje 904:		Linje 904:

	[[Kategori:Nasjonal Samling\| ]]		[[Kategori:Nasjonal Samling\| ]]
	~~[[Kategori:Andre verdenskrig]]~~
	[[Kategori:Politiske partier]]		[[Kategori:Politiske partier]]
	[[Kategori:Etableringer i 1933]]		[[Kategori:Etableringer i 1933]]

PaulVIF: /* Nasjonal venstrenasjonalisme */

2025-05-22T19:12:34Z

Nasjonal venstrenasjonalisme

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2025 kl. 19:12
Linje 599:		Linje 599:
	I forholdet til Tyskland kunne denne fløyen gjøre felles sak med kretsene i partiledelsen og den nasjonale kristennasjonalismen, men gikk lengre enn partoledelsen som de opplevde som vaklende og for ettergivende i forhold til tyske krav, for eksempel i saken mot [[Gunnar Eilifsen]].		I forholdet til Tyskland kunne denne fløyen gjøre felles sak med kretsene i partiledelsen og den nasjonale kristennasjonalismen, men gikk lengre enn partoledelsen som de opplevde som vaklende og for ettergivende i forhold til tyske krav, for eksempel i saken mot [[Gunnar Eilifsen]].

	Denne fløyen fikk en tiknytning til [[Landsorganisasjonen]] etter at denne fikk en kommisarisk ledelse i 1941, og et talerør gjennom [[Odd Erling Melsom (1900–1978)\|Odd Melsom]] som redaktør av ukeavisen ''Norsk Arbeidsliv''. Melsom kan regnes som den fremste ideologen blant denne fløyen innen NS.		Denne fløyen fikk en tiknytning til [[Landsorganisasjonen]] etter at denne fikk en kommisarisk ledelse i 1941, og et talerør gjennom [[Odd Erling Melsom (1900–1978)\|Odd Melsom]] som redaktør av ukeavisen ''Norsk Arbeidsliv''. Melsom kan regnes som den fremste ideologen blant denne fløyen av sosialradikale krefter innen NS.

	På sitt meste hadde ''Norsk Arbeidsliv'' et opplag på hele 300 000, og ble organ for denne fløyen. Avisen hadde front mot både kapitalisme og marxisme og med klare krav om forbedringer av arbeidernes kår. I sin agitasjon greide Melsom å erte på seg Arbeidsgiverforeningen, tyskerne og mer borgerlige NS-ledere. Fløyen sto på den nasjonale selvstendighetslinja, og hadde lite til overs for [[Pangermanisme\|pangermanistene]] i NS.		På sitt meste hadde ''Norsk Arbeidsliv'' et opplag på hele 300 000, og ble organ for denne fløyen. Avisen hadde front mot både kapitalisme og marxisme og med klare krav om forbedringer av arbeidernes kår. I sin agitasjon greide Melsom å erte på seg Arbeidsgiverforeningen, tyskerne og mer borgerlige NS-ledere. Fløyen sto på den nasjonale selvstendighetslinja, og hadde lite til overs for [[Pangermanisme\|pangermanistene]] i NS.

Janes: /* Oppslutning ved valg */

2025-03-14T18:56:48Z

Oppslutning ved valg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2025 kl. 18:56
Linje 47:		Linje 47:
	==Oppslutning ved valg==		==Oppslutning ved valg==

	Det første valget NS stilte opp i var [[stortingsvalget 1933]], der ~~partie~~ Nasjonal Samling ~~til å stille~~ lister i 17 av 29 valgkretser, og hadde fellesliste med [[Bygdefolket]] i landdistriktene i fem av åtte fylker. Quisling toppet Oslo-listen foran [[Adolf Hoel]], mens [[Johan Bernhard Hjort (1895–1969)\|Johan Bernhard Hjort]] var førstekandidat i Akershus. [[Thor Tharum]] toppet listen i Trøndelagsbyene, og NS hadde skaffet seg sterke kandidater med [[Hans S. Jacobsen]] (byene i Akershus og Østfold) og [[ Christen Knudsen (1873–1964)\|Christen Knudsen]] (byene i Telemark og Aust-Agder). Partiet hadde tilsammen 144 kandidater, hvorav ni kvinner.		Det første valget NS stilte opp i var [[stortingsvalget 1933]], der Nasjonal Samling stilte lister i 17 av 29 valgkretser, og hadde fellesliste med [[Bygdefolket]] i landdistriktene i fem av åtte fylker. Quisling toppet Oslo-listen foran [[Adolf Hoel]], mens [[Johan Bernhard Hjort (1895–1969)\|Johan Bernhard Hjort]] var førstekandidat i Akershus. [[Thor Tharum]] toppet listen i Trøndelagsbyene, og NS hadde skaffet seg sterke kandidater med [[Hans S. Jacobsen]] (byene i Akershus og Østfold) og [[ Christen Knudsen (1873–1964)\|Christen Knudsen]] (byene i Telemark og Aust-Agder). Partiet hadde tilsammen 144 kandidater, hvorav ni kvinner.

	Det var på forhånd uklart hvor store sjanser NS hadde ved valget. Nøkterne krefter i partiet trodde nok på mandater i Oslo, Akershus og Telemark, mens optimister som Hjort hadde som målsetting 7–8. Innad i Høyre var man redd for velgerflukt til NS, og i Bondepartiet trodde man også på mandater til Quislings parti. Alle bekymringer viste seg å være grunnløse, for med 27 850 stemmer (ca. 3,5 %) ble det ikke et eneste stortingsmandat på Nasjonal Samling. Valget ble på alle måter en fiasko for Quisling. Ikke nok med at han med 5500 stemmer i Oslo ikke kom inn på Stortinget, men hele borgerlig side stod sterkt svekket tilbake. Arbeiderpartiet var med over 40 % av stemmene valgets klare vinner, og alle drømmer om en nasjonal samlingsregjering under Quislings ledelse var knust.		Det var på forhånd uklart hvor store sjanser NS hadde ved valget. Nøkterne krefter i partiet trodde nok på mandater i Oslo, Akershus og Telemark, mens optimister som Hjort hadde som målsetting 7–8. Innad i Høyre var man redd for velgerflukt til NS, og i Bondepartiet trodde man også på mandater til Quislings parti. Alle bekymringer viste seg å være grunnløse, for med 27 850 stemmer (ca. 3,5 %) ble det ikke et eneste stortingsmandat på Nasjonal Samling. Valget ble på alle måter en fiasko for Quisling. Ikke nok med at han med 5500 stemmer i Oslo ikke kom inn på Stortinget, men hele borgerlig side stod sterkt svekket tilbake. Arbeiderpartiet var med over 40 % av stemmene valgets klare vinner, og alle drømmer om en nasjonal samlingsregjering under Quislings ledelse var knust.

PaulVIF på 27. jan. 2025 kl. 08:31

2025-01-27T08:31:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jan. 2025 kl. 08:31
Linje 611:		Linje 611:
	I forhold til vektleggingen av sosiale velferdstiltak og utviklingen av det sosiale fellesskaapet kunne denne fløyen i enkeltsaker gjøre felles sak med den nasjonale venstrenasjonalismen. Dimensjonen som slittet disse to retningene var forholdet til Tyskland.		I forhold til vektleggingen av sosiale velferdstiltak og utviklingen av det sosiale fellesskaapet kunne denne fløyen i enkeltsaker gjøre felles sak med den nasjonale venstrenasjonalismen. Dimensjonen som slittet disse to retningene var forholdet til Tyskland.

	Den völkisch/[[Pangermanisme\|pangermanske]] retningen som ønsket en sterkest mulig posisjon i et storgermanske rike, altså i hovedsak alle med tyskspråklig og kulturell bakgrunn, uansett hvor i Europa disse var fra (herunder folketyskere), samt folk fra de skandinaviske landene, [[Nederland]] og Flandern. Den germansk-orienterte grupperingen var særlig representert ved [[Norges SS]], og oppfølgeren [[Germanske SS Norge]], politiminister [[Jonas Lie (1899–1945)\|Jonas Lie]], justisminister [[Sverre Riisnæs]], statspolitisjef [[Karl Marthinsen]] og fylkesleder [[Henrik Rogstad]]. Germanske SS Norges ukesavis ''[[Germaneren]]'' med redaktøren [[Egil Holst Torkildsen]] ble kanskje den mest åpne og skarpeste kritikeren av ledelsen av NS, og utover 1943/1942 talsmenn for en militant, kompromissløs og kritik linje overfor Nasjonal Samling, og ble det mest frittalende opposisjonen til partiledelsen. Særlig ble skytset rettet mot [[Den norske Frimurerorden\|frimurerne]] og deres innflytelse i NS. Også den pangermanske sosialismen kom på offensiven utover 1943, og preget både ''Germaneren'' og Germanske SS Norge. Retorikken ble stadig mer preget av en arbeidervennlig og sosialistisk tone, særlig utover i 1944, og ''Germaneren'' uttrykte meget stor skepsis til borgerlige elementer i egne rekker, som også ble koblet til korrupsjonen i partiet, noe som ble et hovedtema i avisen.		Den völkisch/[[Pangermanisme\|pangermanske]] retningen som ønsket en sterkest mulig posisjon i et storgermanske rike, altså i hovedsak alle med tyskspråklig og kulturell bakgrunn, uansett hvor i Europa disse var fra (herunder folketyskere), samt folk fra de skandinaviske landene, [[Nederland]] og [[Flandern]]. Den germansk-orienterte grupperingen var særlig representert ved [[Norges SS]], og oppfølgeren [[Germanske SS Norge]], politiminister [[Jonas Lie (1899–1945)\|Jonas Lie]], justisminister [[Sverre Riisnæs]], statspolitisjef [[Karl Marthinsen]] og fylkesleder [[Henrik Rogstad]]. Germanske SS Norges ukesavis ''[[Germaneren]]'' med redaktøren [[Egil Holst Torkildsen]] ble kanskje den mest åpne og skarpeste kritikeren av ledelsen av NS, og utover 1943/1942 talsmenn for en militant, kompromissløs og kritik linje overfor Nasjonal Samling, og ble det mest frittalende opposisjonen til partiledelsen. Særlig ble skytset rettet mot [[Den norske Frimurerorden\|frimurerne]] og deres innflytelse i NS. Også den pangermanske sosialismen kom på offensiven utover 1943, og preget både ''Germaneren'' og Germanske SS Norge. Retorikken ble stadig mer preget av en arbeidervennlig og sosialistisk tone, særlig utover i 1944, og ''Germaneren'' uttrykte meget stor skepsis til borgerlige elementer i egne rekker, som også ble koblet til korrupsjonen i partiet, noe som ble et hovedtema i avisen.

	''Germaneren'' kjempet også for de hjemvendte [[Frontkjemper\|frontkjemperne]], og rettet skarp kritikk mot de såkalte «heimesitterne», NS-medlemmer som ikke meldte seg til frontjeneste. I tråd med fascistisk tenkning utviklet [[Per Imerslund]] tidlig i 1943 i avisen spalter en teori om at bare de som hadde kjempet ved fronten kunne ble virkelige nasjonalsosialister.		''Germaneren'' kjempet også for de hjemvendte [[Frontkjemper\|frontkjemperne]], og rettet skarp kritikk mot de såkalte «heimesitterne», NS-medlemmer som ikke meldte seg til frontjeneste. I tråd med fascistisk tenkning utviklet [[Per Imerslund]] tidlig i 1943 i avisen spalter en teori om at bare de som hadde kjempet ved fronten kunne ble virkelige nasjonalsosialister.

Cnyborg på 17. jan. 2025 kl. 09:22

2025-01-17T09:22:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jan. 2025 kl. 09:22
Linje 28:		Linje 28:
	* Finansutvalget: [[Frederik Prytz (1878–1945)\|Frederik Prytz]]		* Finansutvalget: [[Frederik Prytz (1878–1945)\|Frederik Prytz]]

	Det nye partiet manglet penger, og Prytz samlet et finansutvalg med en del tunge samfunnsaktører, som [[Ole Johannes Storm]] og [[Reidar Gording (1873–1952)\|Reidar Gording]] som begge hadde vært med i ''[[Vort Land (politisk gruppe)\|Vort Land]]'', godseierne [[Carl Otto Løvenskiold (1898–1969)\|Carl Otto Løvenskiold]] og [[Thomas Stang (1897–1982)\|Thomas Stang]] og direktør Fr. Blom i [[De-No-Fa]].		Det nye partiet manglet penger, og Prytz samlet et finansutvalg med en del tunge samfunnsaktører, som [[Ole Johannes Storm (1858–1934)\|Ole Johannes Storm]] og [[Reidar Gording (1873–1952)\|Reidar Gording]] som begge hadde vært med i ''[[Vort Land (politisk gruppe)\|Vort Land]]'', godseierne [[Carl Otto Løvenskiold (1898–1969)\|Carl Otto Løvenskiold]] og [[Thomas Stang (1897–1982)\|Thomas Stang]] og direktør Fr. Blom i [[De-No-Fa]].

	I praksis ble dette utover sommeren 1933 en innsamlingskomite. Dette arbeidet skulle vise seg å bli meget tungt.		I praksis ble dette utover sommeren 1933 en innsamlingskomite. Dette arbeidet skulle vise seg å bli meget tungt.

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Dahl Hagtvet Hjeltnes 1990

2024-10-18T10:41:37Z

Robot: Erstatter mal: Dahl Hagtvet Hjeltnes 1990

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2024 kl. 10:41
Linje 883:		Linje 883:
	==Litteratur==		==Litteratur==

	* {{Dahl Hagtvet Hjeltnes 1990}}		* [[Hans Fredrik Dahl\|Dahl, Hans Fredrik]], [[Bernt Hagtvet]] og [[Guri Hjeltnes]]: ''Den norske nasjonalsosialismen : Nasjonal Samling 1933-1945 i tekst og bilder''. Utg. Pax. Oslo. 1990. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007082404014}}.
	* [[Hans Fredrik Dahl\|Dahl, Hans Fredrik]]: ''Quisling – En fører blir til'', s. 266. Utg. Aschehoug. 1991. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007081604025\|side=298}}. Om arbeidet for finansiering av NS		* [[Hans Fredrik Dahl\|Dahl, Hans Fredrik]]: ''Quisling – En fører blir til'', s. 266. Utg. Aschehoug. 1991. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007081604025\|side=298}}. Om arbeidet for finansiering av NS
	* ''[[Norsk krigsleksikon\|Norsk krigsleksikon 1940–45]]''. Utg. Cappelen. Oslo. 1995. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010113005006}}		* ''[[Norsk krigsleksikon\|Norsk krigsleksikon 1940–45]]''. Utg. Cappelen. Oslo. 1995. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010113005006}}

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Norsk krigsleksikon

2024-10-18T07:44:15Z

Robot: Erstatter mal: Norsk krigsleksikon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2024 kl. 07:44
Linje 885:		Linje 885:
	* {{Dahl Hagtvet Hjeltnes 1990}}		* {{Dahl Hagtvet Hjeltnes 1990}}
	* [[Hans Fredrik Dahl\|Dahl, Hans Fredrik]]: ''Quisling – En fører blir til'', s. 266. Utg. Aschehoug. 1991. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007081604025\|side=298}}. Om arbeidet for finansiering av NS		* [[Hans Fredrik Dahl\|Dahl, Hans Fredrik]]: ''Quisling – En fører blir til'', s. 266. Utg. Aschehoug. 1991. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007081604025\|side=298}}. Om arbeidet for finansiering av NS
	* {{Norsk krigsleksikon\|~~http://www~~.~~norgeslexi~~.~~com/krigslex/n/n4~~.~~html#nasjonal~~-~~samling\|NS, Nasjonal Samling~~}}		* ''[[Norsk krigsleksikon\|Norsk krigsleksikon 1940–45]]''. Utg. Cappelen. Oslo. 1995. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010113005006}}
	* {{WP-lenke\|Nasjonal Samling\|nb}}		* {{WP-lenke\|Nasjonal Samling\|nb}}
	* [http://www.ssb.no/histstat/nos/nos_ix_57.pdf Kommunevalgene og ordførervalgene 1934], Norges Offisielle Statistikk IX.57		* [http://www.ssb.no/histstat/nos/nos_ix_57.pdf Kommunevalgene og ordførervalgene 1934], Norges Offisielle Statistikk IX.57

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: NK-artikkel

2024-03-08T08:49:30Z

Robot: Endrer mal: NK-artikkel

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2024 kl. 08:49
Linje 885:		Linje 885:
	* {{Dahl Hagtvet Hjeltnes 1990}}		* {{Dahl Hagtvet Hjeltnes 1990}}
	* [[Hans Fredrik Dahl\|Dahl, Hans Fredrik]]: ''Quisling – En fører blir til'', s. 266. Utg. Aschehoug. 1991. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007081604025\|side=298}}. Om arbeidet for finansiering av NS		* [[Hans Fredrik Dahl\|Dahl, Hans Fredrik]]: ''Quisling – En fører blir til'', s. 266. Utg. Aschehoug. 1991. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007081604025\|side=298}}. Om arbeidet for finansiering av NS
	* {{~~NK-artikkel~~\|http://www.norgeslexi.com/krigslex/n/n4.html#nasjonal-samling\|NS, Nasjonal Samling}}		* {{Norsk krigsleksikon\|http://www.norgeslexi.com/krigslex/n/n4.html#nasjonal-samling\|NS, Nasjonal Samling}}
	* {{WP-lenke\|Nasjonal Samling\|nb}}		* {{WP-lenke\|Nasjonal Samling\|nb}}
	* [http://www.ssb.no/histstat/nos/nos_ix_57.pdf Kommunevalgene og ordførervalgene 1934], Norges Offisielle Statistikk IX.57		* [http://www.ssb.no/histstat/nos/nos_ix_57.pdf Kommunevalgene og ordførervalgene 1934], Norges Offisielle Statistikk IX.57