Nasjonalsosialistisk venstreopposisjon - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «forl..» til «forlag.»

2026-05-05T10:55:24Z

Teksterstatting – «forl..» til «forlag.»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2026 kl. 10:55
Linje 95:		Linje 95:
	* [[Hans Fredrik Dahl\|Dahl, Hans Fredrik]]: ''Quisling – En fører blir til'', [[Aschehoug forlag\|Aschehoug]], Oslo 1991, ISBN 82-03-15632-0, {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007081604025}}		* [[Hans Fredrik Dahl\|Dahl, Hans Fredrik]]: ''Quisling – En fører blir til'', [[Aschehoug forlag\|Aschehoug]], Oslo 1991, ISBN 82-03-15632-0, {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007081604025}}
	* [[Hans Fredrik Dahl\|Dahl, Hans Fredrik]]: ''Quisling – En fører for fall'', [[Aschehoug forlag\|Aschehoug]], Oslo 1992, ISBN 82-03-16960-0, {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008061300024}}		* [[Hans Fredrik Dahl\|Dahl, Hans Fredrik]]: ''Quisling – En fører for fall'', [[Aschehoug forlag\|Aschehoug]], Oslo 1992, ISBN 82-03-16960-0, {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008061300024}}
	* Emberland, Terje: ''Religion og rase : nyhedenskap og nazisme i Norge 1933-1945''. Utg. Humanist ~~forl.~~. Oslo. 2003. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009021200109}}.		* Emberland, Terje: ''Religion og rase : nyhedenskap og nazisme i Norge 1933-1945''. Utg. Humanist forlag. Oslo. 2003. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009021200109}}.
	* Emberland, Terje: ''Det ariske idol : forfatteren, eventyreren og nazisten Per Imerslund''. Utg. Aschehoug. Oslo. 2004. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011060308060}}.		* Emberland, Terje: ''Det ariske idol : forfatteren, eventyreren og nazisten Per Imerslund''. Utg. Aschehoug. Oslo. 2004. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011060308060}}.
	* Emberland, Terje: [https://web.archive.org/web/20151022085142/http://www.ht08.no/Default.aspx?pageid=867.html Geirr Tveitt, Ragnarok-kretsen og okkupasjonen], artikkel i forbindelse med ''Olav H. Hauge, Geirr Tveitt 100 år 2008''		* Emberland, Terje: [https://web.archive.org/web/20151022085142/http://www.ht08.no/Default.aspx?pageid=867.html Geirr Tveitt, Ragnarok-kretsen og okkupasjonen], artikkel i forbindelse med ''Olav H. Hauge, Geirr Tveitt 100 år 2008''

Simen1995: retting av skrivefeil

2025-05-04T12:04:16Z

retting av skrivefeil

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2025 kl. 12:04
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Vidkun Quisling.png\|Den pangermanske fløyen hadde et til dels hatsk forhold til og intrigerte mot [[Vidkun Quisling]], her på et bilde tatt under krigen.\|[[Justismuseet]]}}		{{thumb\|Vidkun Quisling.png\|Den pangermanske fløyen hadde et til dels hatsk forhold til og intrigerte mot [[Vidkun Quisling]], her på et bilde tatt under krigen.\|[[Justismuseet]]}}
	'''[[Nasjonalsosialistisk venstreopposisjon]]''' er en samlebetegnelse på ulike politiske fløyer innen [[Nasjonal Samling]] og sto i opposisjon til den politiske tenkningen som var framtredende i partiledelsen og kretsen rundt [[Vidkun Quisling]]. Venstreopposisjonen hadde to hovedretninger og er benyttet både på den [[Pangermanisme\|pangermanske]] og [[Norrøn mytologi\|nyhedenske]] opposisjonen mot [[Vidkun Quisling]] og partiledelsen og deres kristne, borgerlige orientering; og ~~den~~ den mer sosialradikale opposisjonen som vektla det nasjonale fellesskapet på tvers av sosiale skillelinjer og utvikling av sosiale tiltak. Denne sosialradikale gruppen sto blant annet for innføring av velferdstiltak som barnetrygd i desember 1944 og vektla en sosial samvittighet.		'''[[Nasjonalsosialistisk venstreopposisjon]]''' er en samlebetegnelse på ulike politiske fløyer innen [[Nasjonal Samling]] og sto i opposisjon til den politiske tenkningen som var framtredende i partiledelsen og kretsen rundt [[Vidkun Quisling]]. Venstreopposisjonen hadde to hovedretninger og er benyttet både på den [[Pangermanisme\|pangermanske]] og [[Norrøn mytologi\|nyhedenske]] opposisjonen mot [[Vidkun Quisling]] og partiledelsen og deres kristne, borgerlige orientering; og den mer sosialradikale opposisjonen som vektla det nasjonale fellesskapet på tvers av sosiale skillelinjer og utvikling av sosiale tiltak. Denne sosialradikale gruppen sto blant annet for innføring av velferdstiltak som barnetrygd i desember 1944 og vektla en sosial samvittighet.

	Nasjonal Samling (NS) hadde tildels et uklart politisk program og førertenkningen gjorde at virksomheten ble mer forankret i person enn en tydelig felles ideologi. Da NS ble eneste lovlige parti i 1940 ble også den politiske spennvidden bred og til dels uhånterlig. De ulike retningene gikk både på hva man ville og syn på målet hvor en ville, strategier og ikke minst på forholdet til Tyskland.		Nasjonal Samling (NS) hadde tildels et uklart politisk program og førertenkningen gjorde at virksomheten ble mer forankret i person enn en tydelig felles ideologi. Da NS ble eneste lovlige parti i 1940 ble også den politiske spennvidden bred og til dels uhånterlig. De ulike retningene gikk både på hva man ville og syn på målet hvor en ville, strategier og ikke minst på forholdet til Tyskland.

Cnyborg på 16. apr. 2025 kl. 09:15

2025-04-16T09:15:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. apr. 2025 kl. 09:15
Linje 51:		Linje 51:
	{{thumb\|Hans Solgaard Jacobsen.jpg\|[[Hans Solgaard Jacobsen]] var en sentral lederskikkelse i den nasjonalsosialistiske opposisjonen mot NS' ledelse.\|[[Østfold fylkes billedarkiv]]\|1940-1945}}		{{thumb\|Hans Solgaard Jacobsen.jpg\|[[Hans Solgaard Jacobsen]] var en sentral lederskikkelse i den nasjonalsosialistiske opposisjonen mot NS' ledelse.\|[[Østfold fylkes billedarkiv]]\|1940-1945}}
	{{Utdypende artikkel\|Ragnarok}}		{{Utdypende artikkel\|Ragnarok}}
	En tydelig fløy innen den völkisch/[[Pangermanisme\|pangermanske]] retningen var miljøet rundt månedstidsskriftet ''[[Ragnarok]]'' og dets redaktør [[Hans Solgaard Jacobsen\|Hans S. Jacobsen]], fra 1941 også fylkesmann i Østfold. Jacobsen var denne gruppens ubestridte lederskikkelse.<ref name="emberland2">~~{{Kilde bok\|forfatter=Terje~~ Emberland~~, Bernt Rougthvedt\|tittel=Det ariske idol - forfatteren, eventyreren og nazisten [[Per Imerslund]]\|utgivelsesår=~~2004~~\|forlag=[[Aschehoug]]\|utgivelsessted=Oslo\|isbn=82-03-22964-6\|kapittel=Ragnarok\|side=~~210-212}}</ref><ref name="kk">[http://www.klassekampen.no/24482/article/item/null/de-hoyreradikale-raddisene «De høyreradikale raddisene»], [[Klassekampen]], 5. juni 2003</ref> Jacobsen hadde i årene [[1925]]–[[1927]] vært stipendiat i [[USA]],<ref name="emberland2" /> og han innledet oppholdet med å arbeide i Ford-fabrikken i Detroit. Her fikk han oppleve arbeidernes perspektiv nedenfra. Disse erfaringene gjorde ham til en skarp kritiker av den uhemmede liberalistiske kapitalismen.<ref name="emberland2" />		En tydelig fløy innen den völkisch/[[Pangermanisme\|pangermanske]] retningen var miljøet rundt månedstidsskriftet ''[[Ragnarok]]'' og dets redaktør [[Hans Solgaard Jacobsen\|Hans S. Jacobsen]], fra 1941 også fylkesmann i Østfold. Jacobsen var denne gruppens ubestridte lederskikkelse.<ref name="emberland2">Emberland 2004: 210-212.</ref><ref name="kk">[http://www.klassekampen.no/24482/article/item/null/de-hoyreradikale-raddisene «De høyreradikale raddisene»], [[Klassekampen]], 5. juni 2003</ref> Jacobsen hadde i årene [[1925]]–[[1927]] vært stipendiat i [[USA]],<ref name="emberland2" /> og han innledet oppholdet med å arbeide i Ford-fabrikken i Detroit. Her fikk han oppleve arbeidernes perspektiv nedenfra. Disse erfaringene gjorde ham til en skarp kritiker av den uhemmede liberalistiske kapitalismen.<ref name="emberland2" />

	Gruppen tok opp i seg deler av den venstre-orienterte ''Völkisch''-tenkningen som var kjent fra Tyskland, hvor ''Judea'' (dvs [[jøder]], kommunister og [[frimureri\|frimurere]]; ''Roma'' ([[den katolske kirke\|katolikker]], [[jesuittordenen\|jesuitter]] og [[kristendom\|kristne]] for øvrig) og ''Tibet'' (teosofer, antroposofer og andre østlig inspirerte tenkninger) var de demoniske åndsmakter som måtte bekjempes om ikke det germanske mennesket skulle gå under.		Gruppen tok opp i seg deler av den venstre-orienterte ''Völkisch''-tenkningen som var kjent fra Tyskland, hvor ''Judea'' (dvs [[jøder]], kommunister og [[frimureri\|frimurere]]; ''Roma'' ([[den katolske kirke\|katolikker]], [[jesuittordenen\|jesuitter]] og [[kristendom\|kristne]] for øvrig) og ''Tibet'' (teosofer, antroposofer og andre østlig inspirerte tenkninger) var de demoniske åndsmakter som måtte bekjempes om ikke det germanske mennesket skulle gå under.
Linje 57:		Linje 57:
	Blant bidragsyterne og medlemmene i kretsen rundt bladet var det i samtiden kjente nasjonalsosialistiske størrelser som blant andre [[Albert Wiesener]], Johan Bernhard Hjort, [[Walter Fürst]], [[Otto Sverdrup Engelschiøn]], [[Per Imerslund]], [[Ola Olsen Furuseth (1908–1983)\|Ola O. Furuseth]], [[Felix Thoresen (1923–1991)\|Felix Thoresen]], [[Geirr Tveitt]] og [[Stein Barth-Heyerdahl]]. Imerslund og Tveitt var som henholdsvis forfatter og komponist, for gruppen viktige formidlere av den kunst og kunstsyn. Tveitts musikk ble eksempelvis framstilt som et uttrykk for den nordiske rasens «urmusikk». Etter en framføring av ''Baldurs draumar'' i [[Universitetets aula]] skriver Jacobsen i ''Ragnarok'' nr. 2 av mars 1938 at «Geirr Tveit er et av de få lyspunkt i det åndsmørke som nå hviler over Noregs land og folk». De utviklet egne norrøne ritualer som blant annet ble benyttet da Imerslund giftet seg og ved navnefest til Jacobsens og Fürsts døtre. Tveitt komponerte musikken til disse.		Blant bidragsyterne og medlemmene i kretsen rundt bladet var det i samtiden kjente nasjonalsosialistiske størrelser som blant andre [[Albert Wiesener]], Johan Bernhard Hjort, [[Walter Fürst]], [[Otto Sverdrup Engelschiøn]], [[Per Imerslund]], [[Ola Olsen Furuseth (1908–1983)\|Ola O. Furuseth]], [[Felix Thoresen (1923–1991)\|Felix Thoresen]], [[Geirr Tveitt]] og [[Stein Barth-Heyerdahl]]. Imerslund og Tveitt var som henholdsvis forfatter og komponist, for gruppen viktige formidlere av den kunst og kunstsyn. Tveitts musikk ble eksempelvis framstilt som et uttrykk for den nordiske rasens «urmusikk». Etter en framføring av ''Baldurs draumar'' i [[Universitetets aula]] skriver Jacobsen i ''Ragnarok'' nr. 2 av mars 1938 at «Geirr Tveit er et av de få lyspunkt i det åndsmørke som nå hviler over Noregs land og folk». De utviklet egne norrøne ritualer som blant annet ble benyttet da Imerslund giftet seg og ved navnefest til Jacobsens og Fürsts døtre. Tveitt komponerte musikken til disse.

	Gruppen rundt ''Ragnarok'' var opptatt av tilknytningen mellom de nordiske og tyske folkene, og la vekt på det siste leddet i nasjonal'''sosialisme''', med fellesskapsløsninger, offentlig planøkonomi, høyt skattetrykk for høye inntekter, offentlig eide institusjoner og sosiale systemer.<ref name="emberland2" /> Dette var nødvendig for å få samfunnet ut av den sosiale nøden den private kapitalens grådighet og ryggesløse politikere hadde fått samfunnet inn i. Dette miljøet var ikke internasjonalt orientert, løsningene måtte finnes på det nasjonale plan, men Jacobsen var som så mange i dette miljøet også sterkt preget av pangermansk og ''Völkisch''-tenkning,<ref name="urke">Andreas Urke: [https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/23351/FASCISME5.pdf?sequence=1 Nasjonalsosialistisk kritikk av Nasjonal Samling 1933 - 1940] oppgave ved Universitetet i Oslo, vår 2011, veileder Øystein Sørensen</ref> som forente etnisk tysknasjonal- antisemittisk og rasistisk tenkning. Miljøet utgjorde en hedensk venstrefløy i partiet, og forkastet derfor den kristne forankringen til partiledelsen, og gikk eksempelvis imot bruken av ''[[solkors]]et'' som partisymbol, da dette var et kristent symbol. Han skrev i ''[[Ragnarok]]'' nr. 3 i 1937 at det var unordisk.<ref>~~{{Kilde bok \| forfatter= Oddvar K.~~ Høidal ~~\| utgivelsesår= 1988 \| tittel= Quisling~~: ~~En studie i landssvik \| utgave= Revidert utgave 2002 \| utgivelsessted= Oslo \| forlag= Orion \| side=~~ 61 ~~\| isbn= 82-458-0528-9 \| kommentar= ''[Hans S. Jacobsen] mente kristendommen hadde brakt noe «uekte og unaturlig inn i vårt folks liv»~~. ~~Av den grunn kritiserte han valget av Olavskorset som partiemblem og hevdet at partisymbolet var unordisk.''}}~~</ref><ref>~~{{Kilde bok \| forfatter= Terje~~ Emberland ~~\| utgivelsesår=~~ 2003 ~~\| tittel= Religion og rase \| utgivelsessted= Oslo \| forlag= Humanist Forlag AS \| isbn= 82-90425-53-8}}~~</ref> Antisemittismen var en del av dette, herunder også deres avstandstaken til den italienske fascismen, alt dette ble sett på som skadelige, fremmende «åndsmakter».		Gruppen rundt ''Ragnarok'' var opptatt av tilknytningen mellom de nordiske og tyske folkene, og la vekt på det siste leddet i nasjonal'''sosialisme''', med fellesskapsløsninger, offentlig planøkonomi, høyt skattetrykk for høye inntekter, offentlig eide institusjoner og sosiale systemer.<ref name="emberland2" /> Dette var nødvendig for å få samfunnet ut av den sosiale nøden den private kapitalens grådighet og ryggesløse politikere hadde fått samfunnet inn i. Dette miljøet var ikke internasjonalt orientert, løsningene måtte finnes på det nasjonale plan, men Jacobsen var som så mange i dette miljøet også sterkt preget av pangermansk og ''Völkisch''-tenkning,<ref name="urke">Andreas Urke: [https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/23351/FASCISME5.pdf?sequence=1 Nasjonalsosialistisk kritikk av Nasjonal Samling 1933 - 1940] oppgave ved Universitetet i Oslo, vår 2011, veileder Øystein Sørensen</ref> som forente etnisk tysknasjonal- antisemittisk og rasistisk tenkning. Miljøet utgjorde en hedensk venstrefløy i partiet, og forkastet derfor den kristne forankringen til partiledelsen, og gikk eksempelvis imot bruken av ''[[solkors]]et'' som partisymbol, da dette var et kristent symbol. Han skrev i ''[[Ragnarok]]'' nr. 3 i 1937 at det var unordisk.<ref>Høidal 2002: 61.</ref><ref>Emberland 2003.</ref> Antisemittismen var en del av dette, herunder også deres avstandstaken til den italienske fascismen, alt dette ble sett på som skadelige, fremmende «åndsmakter».

	I tråd med deres idealer var medlemmer av gruppen tidlig ute med å initiere og organisere en frivillig [[Arbeidstjenesten\|Arbeidstjeneste]], med mottoet «jord og blod». Særlig reklame- og filmmannen [[Walter Fürst]], juss-studenten Tor Strand, Geirr Tveitt og Per Imerslund var sentrale. Tveit sa at gjennom kontakten med norske natur knyttet man ikke bare an til den norrøne ånd, men med den religiøse panteismen som kjennetegnet hele den indo-ariske rasen.		I tråd med deres idealer var medlemmer av gruppen tidlig ute med å initiere og organisere en frivillig [[Arbeidstjenesten\|Arbeidstjeneste]], med mottoet «jord og blod». Særlig reklame- og filmmannen [[Walter Fürst]], juss-studenten Tor Strand, Geirr Tveitt og Per Imerslund var sentrale. Tveit sa at gjennom kontakten med norske natur knyttet man ikke bare an til den norrøne ånd, men med den religiøse panteismen som kjennetegnet hele den indo-ariske rasen.
Linje 95:		Linje 95:
	* [[Hans Fredrik Dahl\|Dahl, Hans Fredrik]]: ''Quisling – En fører blir til'', [[Aschehoug forlag\|Aschehoug]], Oslo 1991, ISBN 82-03-15632-0, {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007081604025}}		* [[Hans Fredrik Dahl\|Dahl, Hans Fredrik]]: ''Quisling – En fører blir til'', [[Aschehoug forlag\|Aschehoug]], Oslo 1991, ISBN 82-03-15632-0, {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007081604025}}
	* [[Hans Fredrik Dahl\|Dahl, Hans Fredrik]]: ''Quisling – En fører for fall'', [[Aschehoug forlag\|Aschehoug]], Oslo 1992, ISBN 82-03-16960-0, {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008061300024}}		* [[Hans Fredrik Dahl\|Dahl, Hans Fredrik]]: ''Quisling – En fører for fall'', [[Aschehoug forlag\|Aschehoug]], Oslo 1992, ISBN 82-03-16960-0, {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008061300024}}
	*~~{{Kilde bok~~		* Emberland, Terje: ''Religion og rase : nyhedenskap og nazisme i Norge 1933-1945''. Utg. Humanist forl.. Oslo. 2003. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009021200109}}.
	~~\| ref=~~		* Emberland, Terje: ''Det ariske idol : forfatteren, eventyreren og nazisten Per Imerslund''. Utg. Aschehoug. Oslo. 2004. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011060308060}}.
	~~\| forfatter=~~ Terje ~~Emberland~~		* Emberland, Terje: [https://web.archive.org/web/20151022085142/http://www.ht08.no/Default.aspx?pageid=867.html Geirr Tveitt, Ragnarok-kretsen og okkupasjonen], artikkel i forbindelse med ''Olav H. Hauge, Geirr Tveitt 100 år 2008''
	~~\| redaktør=~~		* Emberland, Terje: ''Da fascismen kom til Norge : den nasjonale legions vekt og fall, 1927-1928''. Utg. Dreyers forlag. Oslo. 2015. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017122248002}}.
	~~\| utgivelsesår= 2003~~		* Høidal, Oddvar: ''Quisling : en studie i landssvik
	~~\| artikkel=~~		''. Utg. Orion. Oslo. 2002. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011052606080}}.
	~~\| tittel=~~ Religion og rase~~. Nyhedenskap~~ og nazisme i Norge 1933 - 1945
	~~\| bind=~~
	~~\| utgave=~~
	~~\| utgivelsessted=~~ Oslo
	\| ~~forlag= Humanist Forlag~~
	~~\| side=~~
	~~\| isbn=9788290425536~~
	~~\| id=~~
	~~\| språk=~~
	~~\| kommentar=~~
	~~\| url=~~
	}}
	* ~~{{Kilde bok\|forfatter=Terje~~ Emberland, ~~Bernt Rougthvedt\|tittel=~~Det ariske idol - forfatteren, eventyreren og nazisten [[Per Imerslund~~]]\|utgivelsesår=2004\|forlag=[[~~Aschehoug~~]]\|utgivelsessted=~~Oslo~~\|isbn=82-03-22964-6\|kapittel=Hans S~~. ~~Jacobsen~~\|~~side=406~~-~~407~~}}
	* Terje ~~Emberland~~: [https://web.archive.org/web/20151022085142/http://www.ht08.no/Default.aspx?pageid=867.html Geirr Tveitt, Ragnarok-kretsen og okkupasjonen], artikkel i forbindelse med ''Olav H. Hauge, Geirr Tveitt 100 år 2008''
	*~~{{Kilde bok~~
	~~\| ref=~~
	~~\| forfatter=~~ Terje ~~Emberland~~
	~~\| redaktør=~~
	~~\| utgivelsesår= 2015~~
	~~\| artikkel=~~
	~~\| tittel=~~ Da ~~Fascismen~~ kom til Norge ~~- Den~~ nasjonale legions ~~vekst~~ og fall, 1927-1928
	\| ~~bind=~~
	~~\| utgave=~~
	~~\| utgivelsessted=~~ Oslo
	\| ~~forlag= Dreyer forlag~~
	~~\| side=~~
	~~\| isbn=978~~-~~82-8265-128-8~~
	~~\| id=~~
	~~\| språk=~~
	~~\| kommentar=~~
	~~\| url=~~
	}}
	* Jørgen Haavardsholm: [http://forskning.no/historie-andre-verdenskrig-religionshistorie/2008/02/ville-radikalisere-nasjonal-samling «Ville radikalisere Nasjonal Samling»], forskning.no, 25. november 2005		* Jørgen Haavardsholm: [http://forskning.no/historie-andre-verdenskrig-religionshistorie/2008/02/ville-radikalisere-nasjonal-samling «Ville radikalisere Nasjonal Samling»], forskning.no, 25. november 2005
	* Ida Jackson: ''Morfar, Hitler og jeg'', Aschehoug, Oslo 2014, ISBN 978-82-032-9274-3		* Ida Jackson: ''Morfar, Hitler og jeg'', Aschehoug, Oslo 2014, ISBN 978-82-032-9274-3

PaulVIF: /* Ragnarok */

2025-03-01T16:13:55Z

Ragnarok

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2025 kl. 16:13
Linje 55:		Linje 55:
	Gruppen tok opp i seg deler av den venstre-orienterte ''Völkisch''-tenkningen som var kjent fra Tyskland, hvor ''Judea'' (dvs [[jøder]], kommunister og [[frimureri\|frimurere]]; ''Roma'' ([[den katolske kirke\|katolikker]], [[jesuittordenen\|jesuitter]] og [[kristendom\|kristne]] for øvrig) og ''Tibet'' (teosofer, antroposofer og andre østlig inspirerte tenkninger) var de demoniske åndsmakter som måtte bekjempes om ikke det germanske mennesket skulle gå under.		Gruppen tok opp i seg deler av den venstre-orienterte ''Völkisch''-tenkningen som var kjent fra Tyskland, hvor ''Judea'' (dvs [[jøder]], kommunister og [[frimureri\|frimurere]]; ''Roma'' ([[den katolske kirke\|katolikker]], [[jesuittordenen\|jesuitter]] og [[kristendom\|kristne]] for øvrig) og ''Tibet'' (teosofer, antroposofer og andre østlig inspirerte tenkninger) var de demoniske åndsmakter som måtte bekjempes om ikke det germanske mennesket skulle gå under.

	Blant bidragsyterne og medlemmene i kretsen rundt bladet var det i samtiden kjente nasjonalsosialistiske størrelser som blant andre [[Albert Wiesener]], Johan Bernhard Hjort, [[Walter Fürst]], [[Otto Sverdrup Engelschiøn]], [[Per Imerslund]], [[Ola Olsen Furuseth\|Ola O. Furuseth]], [[Felix Thoresen (1923–1991)\|Felix Thoresen]], [[Geirr Tveitt]] og [[Stein Barth-Heyerdahl]]. Imerslund og Tveitt var som henholdsvis forfatter og komponist, for gruppen viktige formidlere av den kunst og kunstsyn. Tveitts musikk ble eksempelvis framstilt som et uttrykk for den nordiske rasens «urmusikk». Etter en framføring av ''Baldurs draumar'' i [[Universitetets aula]] skriver Jacobsen i ''Ragnarok'' nr. 2 av mars 1938 at «Geirr Tveit er et av de få lyspunkt i det åndsmørke som nå hviler over Noregs land og folk». De utviklet egne norrøne ritualer som blant annet ble benyttet da Imerslund giftet seg og ved navnefest til Jacobsens og Fürsts døtre. Tveitt komponerte musikken til disse.		Blant bidragsyterne og medlemmene i kretsen rundt bladet var det i samtiden kjente nasjonalsosialistiske størrelser som blant andre [[Albert Wiesener]], Johan Bernhard Hjort, [[Walter Fürst]], [[Otto Sverdrup Engelschiøn]], [[Per Imerslund]], [[Ola Olsen Furuseth (1908–1983)\|Ola O. Furuseth]], [[Felix Thoresen (1923–1991)\|Felix Thoresen]], [[Geirr Tveitt]] og [[Stein Barth-Heyerdahl]]. Imerslund og Tveitt var som henholdsvis forfatter og komponist, for gruppen viktige formidlere av den kunst og kunstsyn. Tveitts musikk ble eksempelvis framstilt som et uttrykk for den nordiske rasens «urmusikk». Etter en framføring av ''Baldurs draumar'' i [[Universitetets aula]] skriver Jacobsen i ''Ragnarok'' nr. 2 av mars 1938 at «Geirr Tveit er et av de få lyspunkt i det åndsmørke som nå hviler over Noregs land og folk». De utviklet egne norrøne ritualer som blant annet ble benyttet da Imerslund giftet seg og ved navnefest til Jacobsens og Fürsts døtre. Tveitt komponerte musikken til disse.

	Gruppen rundt ''Ragnarok'' var opptatt av tilknytningen mellom de nordiske og tyske folkene, og la vekt på det siste leddet i nasjonal'''sosialisme''', med fellesskapsløsninger, offentlig planøkonomi, høyt skattetrykk for høye inntekter, offentlig eide institusjoner og sosiale systemer.<ref name="emberland2" /> Dette var nødvendig for å få samfunnet ut av den sosiale nøden den private kapitalens grådighet og ryggesløse politikere hadde fått samfunnet inn i. Dette miljøet var ikke internasjonalt orientert, løsningene måtte finnes på det nasjonale plan, men Jacobsen var som så mange i dette miljøet også sterkt preget av pangermansk og ''Völkisch''-tenkning,<ref name="urke">Andreas Urke: [https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/23351/FASCISME5.pdf?sequence=1 Nasjonalsosialistisk kritikk av Nasjonal Samling 1933 - 1940] oppgave ved Universitetet i Oslo, vår 2011, veileder Øystein Sørensen</ref> som forente etnisk tysknasjonal- antisemittisk og rasistisk tenkning. Miljøet utgjorde en hedensk venstrefløy i partiet, og forkastet derfor den kristne forankringen til partiledelsen, og gikk eksempelvis imot bruken av ''[[solkors]]et'' som partisymbol, da dette var et kristent symbol. Han skrev i ''[[Ragnarok]]'' nr. 3 i 1937 at det var unordisk.<ref>{{Kilde bok \| forfatter= Oddvar K. Høidal \| utgivelsesår= 1988 \| tittel= Quisling: En studie i landssvik \| utgave= Revidert utgave 2002 \| utgivelsessted= Oslo \| forlag= Orion \| side= 61 \| isbn= 82-458-0528-9 \| kommentar= ''[Hans S. Jacobsen] mente kristendommen hadde brakt noe «uekte og unaturlig inn i vårt folks liv». Av den grunn kritiserte han valget av Olavskorset som partiemblem og hevdet at partisymbolet var unordisk.''}}</ref><ref>{{Kilde bok \| forfatter= Terje Emberland \| utgivelsesår= 2003 \| tittel= Religion og rase \| utgivelsessted= Oslo \| forlag= Humanist Forlag AS \| isbn= 82-90425-53-8}}</ref> Antisemittismen var en del av dette, herunder også deres avstandstaken til den italienske fascismen, alt dette ble sett på som skadelige, fremmende «åndsmakter».		Gruppen rundt ''Ragnarok'' var opptatt av tilknytningen mellom de nordiske og tyske folkene, og la vekt på det siste leddet i nasjonal'''sosialisme''', med fellesskapsløsninger, offentlig planøkonomi, høyt skattetrykk for høye inntekter, offentlig eide institusjoner og sosiale systemer.<ref name="emberland2" /> Dette var nødvendig for å få samfunnet ut av den sosiale nøden den private kapitalens grådighet og ryggesløse politikere hadde fått samfunnet inn i. Dette miljøet var ikke internasjonalt orientert, løsningene måtte finnes på det nasjonale plan, men Jacobsen var som så mange i dette miljøet også sterkt preget av pangermansk og ''Völkisch''-tenkning,<ref name="urke">Andreas Urke: [https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/23351/FASCISME5.pdf?sequence=1 Nasjonalsosialistisk kritikk av Nasjonal Samling 1933 - 1940] oppgave ved Universitetet i Oslo, vår 2011, veileder Øystein Sørensen</ref> som forente etnisk tysknasjonal- antisemittisk og rasistisk tenkning. Miljøet utgjorde en hedensk venstrefløy i partiet, og forkastet derfor den kristne forankringen til partiledelsen, og gikk eksempelvis imot bruken av ''[[solkors]]et'' som partisymbol, da dette var et kristent symbol. Han skrev i ''[[Ragnarok]]'' nr. 3 i 1937 at det var unordisk.<ref>{{Kilde bok \| forfatter= Oddvar K. Høidal \| utgivelsesår= 1988 \| tittel= Quisling: En studie i landssvik \| utgave= Revidert utgave 2002 \| utgivelsessted= Oslo \| forlag= Orion \| side= 61 \| isbn= 82-458-0528-9 \| kommentar= ''[Hans S. Jacobsen] mente kristendommen hadde brakt noe «uekte og unaturlig inn i vårt folks liv». Av den grunn kritiserte han valget av Olavskorset som partiemblem og hevdet at partisymbolet var unordisk.''}}</ref><ref>{{Kilde bok \| forfatter= Terje Emberland \| utgivelsesår= 2003 \| tittel= Religion og rase \| utgivelsessted= Oslo \| forlag= Humanist Forlag AS \| isbn= 82-90425-53-8}}</ref> Antisemittismen var en del av dette, herunder også deres avstandstaken til den italienske fascismen, alt dette ble sett på som skadelige, fremmende «åndsmakter».

PaulVIF på 27. jan. 2025 kl. 08:34

2025-01-27T08:34:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jan. 2025 kl. 08:34
Linje 67:		Linje 67:
	{{thumb\|Germaneren (HL-senteret, 2016-10-06).jpg\|Siste nummer av ''[[Germaneren]]'', 5. mai 1945\|[[Bruker:Kjetil_r\|Kjetil Ree]]/[[Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter]]\|2016}}		{{thumb\|Germaneren (HL-senteret, 2016-10-06).jpg\|Siste nummer av ''[[Germaneren]]'', 5. mai 1945\|[[Bruker:Kjetil_r\|Kjetil Ree]]/[[Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter]]\|2016}}
	{{Utdypende artikkel\|Germanske SS Norge\|Germaneren}}		{{Utdypende artikkel\|Germanske SS Norge\|Germaneren}}
	Den völkisch/pangermanske retningen ønsket en sterkest mulig posisjon i et storgermansk rike, altså i hovedsak alle med tyskspråklig og kulturell bakgrunn, uansett hvor i Europa disse var fra (herunder folketyskere), samt folk fra de skandinaviske landene, [[Nederland]] og Flandern.		Den völkisch/pangermanske retningen ønsket en sterkest mulig posisjon i et storgermansk rike, altså i hovedsak alle med tyskspråklig og kulturell bakgrunn, uansett hvor i Europa disse var fra (herunder folketyskere), samt folk fra de skandinaviske landene, [[Nederland]] og [[Flandern]].

	Den germansk-orienterte grupperingen ble utover okkupasjonstiden særlig representert ved [[Norges SS]], og oppfølgeren [[Germanske SS Norge]] (GSSN), med politiminister [[Jonas Lie (1899–1945)\|Jonas Lie]], justisminister [[Sverre Riisnæs]], statspolitisjef [[Karl Marthinsen]] og fylkesleder [[Henrik Rogstad]].		Den germansk-orienterte grupperingen ble utover okkupasjonstiden særlig representert ved [[Norges SS]], og oppfølgeren [[Germanske SS Norge]] (GSSN), med politiminister [[Jonas Lie (1899–1945)\|Jonas Lie]], justisminister [[Sverre Riisnæs]], statspolitisjef [[Karl Marthinsen]] og fylkesleder [[Henrik Rogstad]].

PaulVIF på 24. jan. 2025 kl. 10:13

2025-01-24T10:13:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jan. 2025 kl. 10:13
Linje 55:		Linje 55:
	Gruppen tok opp i seg deler av den venstre-orienterte ''Völkisch''-tenkningen som var kjent fra Tyskland, hvor ''Judea'' (dvs [[jøder]], kommunister og [[frimureri\|frimurere]]; ''Roma'' ([[den katolske kirke\|katolikker]], [[jesuittordenen\|jesuitter]] og [[kristendom\|kristne]] for øvrig) og ''Tibet'' (teosofer, antroposofer og andre østlig inspirerte tenkninger) var de demoniske åndsmakter som måtte bekjempes om ikke det germanske mennesket skulle gå under.		Gruppen tok opp i seg deler av den venstre-orienterte ''Völkisch''-tenkningen som var kjent fra Tyskland, hvor ''Judea'' (dvs [[jøder]], kommunister og [[frimureri\|frimurere]]; ''Roma'' ([[den katolske kirke\|katolikker]], [[jesuittordenen\|jesuitter]] og [[kristendom\|kristne]] for øvrig) og ''Tibet'' (teosofer, antroposofer og andre østlig inspirerte tenkninger) var de demoniske åndsmakter som måtte bekjempes om ikke det germanske mennesket skulle gå under.

	Blant bidragsyterne og medlemmene i kretsen rundt bladet var det i samtiden kjente nasjonalsosialistiske størrelser som blant andre [[Albert Wiesener]], Johan Bernhard Hjort, [[Walter Fürst]], [[Otto Sverdrup Engelschiøn]], [[Per Imerslund]], [[Ola Olsen Furuseth\|Ola O. Furuseth]], [[Felix Thoresen]], [[Geirr Tveitt]] og [[Stein Barth-Heyerdahl]]. Imerslund og Tveitt var som henholdsvis forfatter og komponist, for gruppen viktige formidlere av den kunst og kunstsyn. Tveitts musikk ble eksempelvis framstilt som et uttrykk for den nordiske rasens «urmusikk». Etter en framføring av ''Baldurs draumar'' i [[Universitetets aula]] skriver Jacobsen i ''Ragnarok'' nr. 2 av mars 1938 at «Geirr Tveit er et av de få lyspunkt i det åndsmørke som nå hviler over Noregs land og folk». De utviklet egne norrøne ritualer som blant annet ble benyttet da Imerslund giftet seg og ved navnefest til Jacobsens og Fürsts døtre. Tveitt komponerte musikken til disse.		Blant bidragsyterne og medlemmene i kretsen rundt bladet var det i samtiden kjente nasjonalsosialistiske størrelser som blant andre [[Albert Wiesener]], Johan Bernhard Hjort, [[Walter Fürst]], [[Otto Sverdrup Engelschiøn]], [[Per Imerslund]], [[Ola Olsen Furuseth\|Ola O. Furuseth]], [[Felix Thoresen (1923–1991)\|Felix Thoresen]], [[Geirr Tveitt]] og [[Stein Barth-Heyerdahl]]. Imerslund og Tveitt var som henholdsvis forfatter og komponist, for gruppen viktige formidlere av den kunst og kunstsyn. Tveitts musikk ble eksempelvis framstilt som et uttrykk for den nordiske rasens «urmusikk». Etter en framføring av ''Baldurs draumar'' i [[Universitetets aula]] skriver Jacobsen i ''Ragnarok'' nr. 2 av mars 1938 at «Geirr Tveit er et av de få lyspunkt i det åndsmørke som nå hviler over Noregs land og folk». De utviklet egne norrøne ritualer som blant annet ble benyttet da Imerslund giftet seg og ved navnefest til Jacobsens og Fürsts døtre. Tveitt komponerte musikken til disse.

	Gruppen rundt ''Ragnarok'' var opptatt av tilknytningen mellom de nordiske og tyske folkene, og la vekt på det siste leddet i nasjonal'''sosialisme''', med fellesskapsløsninger, offentlig planøkonomi, høyt skattetrykk for høye inntekter, offentlig eide institusjoner og sosiale systemer.<ref name="emberland2" /> Dette var nødvendig for å få samfunnet ut av den sosiale nøden den private kapitalens grådighet og ryggesløse politikere hadde fått samfunnet inn i. Dette miljøet var ikke internasjonalt orientert, løsningene måtte finnes på det nasjonale plan, men Jacobsen var som så mange i dette miljøet også sterkt preget av pangermansk og ''Völkisch''-tenkning,<ref name="urke">Andreas Urke: [https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/23351/FASCISME5.pdf?sequence=1 Nasjonalsosialistisk kritikk av Nasjonal Samling 1933 - 1940] oppgave ved Universitetet i Oslo, vår 2011, veileder Øystein Sørensen</ref> som forente etnisk tysknasjonal- antisemittisk og rasistisk tenkning. Miljøet utgjorde en hedensk venstrefløy i partiet, og forkastet derfor den kristne forankringen til partiledelsen, og gikk eksempelvis imot bruken av ''[[solkors]]et'' som partisymbol, da dette var et kristent symbol. Han skrev i ''[[Ragnarok]]'' nr. 3 i 1937 at det var unordisk.<ref>{{Kilde bok \| forfatter= Oddvar K. Høidal \| utgivelsesår= 1988 \| tittel= Quisling: En studie i landssvik \| utgave= Revidert utgave 2002 \| utgivelsessted= Oslo \| forlag= Orion \| side= 61 \| isbn= 82-458-0528-9 \| kommentar= ''[Hans S. Jacobsen] mente kristendommen hadde brakt noe «uekte og unaturlig inn i vårt folks liv». Av den grunn kritiserte han valget av Olavskorset som partiemblem og hevdet at partisymbolet var unordisk.''}}</ref><ref>{{Kilde bok \| forfatter= Terje Emberland \| utgivelsesår= 2003 \| tittel= Religion og rase \| utgivelsessted= Oslo \| forlag= Humanist Forlag AS \| isbn= 82-90425-53-8}}</ref> Antisemittismen var en del av dette, herunder også deres avstandstaken til den italienske fascismen, alt dette ble sett på som skadelige, fremmende «åndsmakter».		Gruppen rundt ''Ragnarok'' var opptatt av tilknytningen mellom de nordiske og tyske folkene, og la vekt på det siste leddet i nasjonal'''sosialisme''', med fellesskapsløsninger, offentlig planøkonomi, høyt skattetrykk for høye inntekter, offentlig eide institusjoner og sosiale systemer.<ref name="emberland2" /> Dette var nødvendig for å få samfunnet ut av den sosiale nøden den private kapitalens grådighet og ryggesløse politikere hadde fått samfunnet inn i. Dette miljøet var ikke internasjonalt orientert, løsningene måtte finnes på det nasjonale plan, men Jacobsen var som så mange i dette miljøet også sterkt preget av pangermansk og ''Völkisch''-tenkning,<ref name="urke">Andreas Urke: [https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/23351/FASCISME5.pdf?sequence=1 Nasjonalsosialistisk kritikk av Nasjonal Samling 1933 - 1940] oppgave ved Universitetet i Oslo, vår 2011, veileder Øystein Sørensen</ref> som forente etnisk tysknasjonal- antisemittisk og rasistisk tenkning. Miljøet utgjorde en hedensk venstrefløy i partiet, og forkastet derfor den kristne forankringen til partiledelsen, og gikk eksempelvis imot bruken av ''[[solkors]]et'' som partisymbol, da dette var et kristent symbol. Han skrev i ''[[Ragnarok]]'' nr. 3 i 1937 at det var unordisk.<ref>{{Kilde bok \| forfatter= Oddvar K. Høidal \| utgivelsesår= 1988 \| tittel= Quisling: En studie i landssvik \| utgave= Revidert utgave 2002 \| utgivelsessted= Oslo \| forlag= Orion \| side= 61 \| isbn= 82-458-0528-9 \| kommentar= ''[Hans S. Jacobsen] mente kristendommen hadde brakt noe «uekte og unaturlig inn i vårt folks liv». Av den grunn kritiserte han valget av Olavskorset som partiemblem og hevdet at partisymbolet var unordisk.''}}</ref><ref>{{Kilde bok \| forfatter= Terje Emberland \| utgivelsesår= 2003 \| tittel= Religion og rase \| utgivelsessted= Oslo \| forlag= Humanist Forlag AS \| isbn= 82-90425-53-8}}</ref> Antisemittismen var en del av dette, herunder også deres avstandstaken til den italienske fascismen, alt dette ble sett på som skadelige, fremmende «åndsmakter».

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:32:51Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:32
Linje 93:		Linje 93:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	* [[Hans Fredrik Dahl\|Dahl, Hans Fredrik]]: ''Quisling – En fører blir til'', [[Aschehoug forlag\|Aschehoug]], Oslo 1991, ISBN 82-03-15632-0, {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2007081604025}}		* [[Hans Fredrik Dahl\|Dahl, Hans Fredrik]]: ''Quisling – En fører blir til'', [[Aschehoug forlag\|Aschehoug]], Oslo 1991, ISBN 82-03-15632-0, {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007081604025}}
	* [[Hans Fredrik Dahl\|Dahl, Hans Fredrik]]: ''Quisling – En fører for fall'', [[Aschehoug forlag\|Aschehoug]], Oslo 1992, ISBN 82-03-16960-0, {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2008061300024}}		* [[Hans Fredrik Dahl\|Dahl, Hans Fredrik]]: ''Quisling – En fører for fall'', [[Aschehoug forlag\|Aschehoug]], Oslo 1992, ISBN 82-03-16960-0, {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008061300024}}
	*{{Kilde bok		*{{Kilde bok
	\| ref=		\| ref=
Linje 135:		Linje 135:
	* Jørgen Haavardsholm: [http://forskning.no/historie-andre-verdenskrig-religionshistorie/2008/02/ville-radikalisere-nasjonal-samling «Ville radikalisere Nasjonal Samling»], forskning.no, 25. november 2005		* Jørgen Haavardsholm: [http://forskning.no/historie-andre-verdenskrig-religionshistorie/2008/02/ville-radikalisere-nasjonal-samling «Ville radikalisere Nasjonal Samling»], forskning.no, 25. november 2005
	* Ida Jackson: ''Morfar, Hitler og jeg'', Aschehoug, Oslo 2014, ISBN 978-82-032-9274-3		* Ida Jackson: ''Morfar, Hitler og jeg'', Aschehoug, Oslo 2014, ISBN 978-82-032-9274-3
	* [[Øystein Sørensen\|Sørensen, Øystein]]: ''Hitler eller Quisling?: ideologiske brytninger i Nasjonal samling 1940-1945'', ss. 88-89, 121, 286, 416, Cappelen, 1989, ISBN 82-02-11992-8. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2012121108054\|}}		* [[Øystein Sørensen\|Sørensen, Øystein]]: ''Hitler eller Quisling?: ideologiske brytninger i Nasjonal samling 1940-1945'', ss. 88-89, 121, 286, 416, Cappelen, 1989, ISBN 82-02-11992-8. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012121108054\|}}
	* Andreas Urke: [https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/23351/FASCISME5.pdf?sequence=1 Nasjonalsosialistisk kritikk av Nasjonal Samling 1933 - 1940] oppgave ved Universitetet i Oslo, vår 2011		* Andreas Urke: [https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/23351/FASCISME5.pdf?sequence=1 Nasjonalsosialistisk kritikk av Nasjonal Samling 1933 - 1940] oppgave ved Universitetet i Oslo, vår 2011
	* [http://home.hib.no/mediesenter/nordiki/germaneren081945001.htm Germaneren nr. 8, 24. februar 1945], elektronisk versjon, Nordiki, Norsk digitale kilder 1940-1945		* [http://home.hib.no/mediesenter/nordiki/germaneren081945001.htm Germaneren nr. 8, 24. februar 1945], elektronisk versjon, Nordiki, Norsk digitale kilder 1940-1945
	* [[Norsk krigsleksikon]], side 340-341, {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2010113005006\|side=344}}		* [[Norsk krigsleksikon]], side 340-341, {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010113005006\|side=344}}

	[[Kategori:1930-åra]]		[[Kategori:1930-åra]]

PaulVIF: /* Ragnarok */

2023-11-09T08:02:36Z

Ragnarok

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. nov. 2023 kl. 08:02
Linje 55:		Linje 55:
	Gruppen tok opp i seg deler av den venstre-orienterte ''Völkisch''-tenkningen som var kjent fra Tyskland, hvor ''Judea'' (dvs [[jøder]], kommunister og [[frimureri\|frimurere]]; ''Roma'' ([[den katolske kirke\|katolikker]], [[jesuittordenen\|jesuitter]] og [[kristendom\|kristne]] for øvrig) og ''Tibet'' (teosofer, antroposofer og andre østlig inspirerte tenkninger) var de demoniske åndsmakter som måtte bekjempes om ikke det germanske mennesket skulle gå under.		Gruppen tok opp i seg deler av den venstre-orienterte ''Völkisch''-tenkningen som var kjent fra Tyskland, hvor ''Judea'' (dvs [[jøder]], kommunister og [[frimureri\|frimurere]]; ''Roma'' ([[den katolske kirke\|katolikker]], [[jesuittordenen\|jesuitter]] og [[kristendom\|kristne]] for øvrig) og ''Tibet'' (teosofer, antroposofer og andre østlig inspirerte tenkninger) var de demoniske åndsmakter som måtte bekjempes om ikke det germanske mennesket skulle gå under.

	Blant bidragsyterne og medlemmene i kretsen rundt bladet var det i samtiden kjente nasjonalsosialistiske størrelser som blant andre [[Albert Wiesener]], Johan Bernhard Hjort, [[Walter Fürst]], [[Otto Sverdrup Engelschiøn]], [[Per Imerslund]], [[Ola O. Furuseth]], [[Felix Thoresen]], [[Geirr Tveitt]] og [[Stein Barth-Heyerdahl]]. Imerslund og Tveitt var som henholdsvis forfatter og komponist, for gruppen viktige formidlere av den kunst og kunstsyn. Tveitts musikk ble eksempelvis framstilt som et uttrykk for den nordiske rasens «urmusikk». Etter en framføring av ''Baldurs draumar'' i [[Universitetets aula]] skriver Jacobsen i ''Ragnarok'' nr. 2 av mars 1938 at «Geirr Tveit er et av de få lyspunkt i det åndsmørke som nå hviler over Noregs land og folk». De utviklet egne norrøne ritualer som blant annet ble benyttet da Imerslund giftet seg og ved navnefest til Jacobsens og Fürsts døtre. Tveitt komponerte musikken til disse.		Blant bidragsyterne og medlemmene i kretsen rundt bladet var det i samtiden kjente nasjonalsosialistiske størrelser som blant andre [[Albert Wiesener]], Johan Bernhard Hjort, [[Walter Fürst]], [[Otto Sverdrup Engelschiøn]], [[Per Imerslund]], [[Ola Olsen Furuseth\|Ola O. Furuseth]], [[Felix Thoresen]], [[Geirr Tveitt]] og [[Stein Barth-Heyerdahl]]. Imerslund og Tveitt var som henholdsvis forfatter og komponist, for gruppen viktige formidlere av den kunst og kunstsyn. Tveitts musikk ble eksempelvis framstilt som et uttrykk for den nordiske rasens «urmusikk». Etter en framføring av ''Baldurs draumar'' i [[Universitetets aula]] skriver Jacobsen i ''Ragnarok'' nr. 2 av mars 1938 at «Geirr Tveit er et av de få lyspunkt i det åndsmørke som nå hviler over Noregs land og folk». De utviklet egne norrøne ritualer som blant annet ble benyttet da Imerslund giftet seg og ved navnefest til Jacobsens og Fürsts døtre. Tveitt komponerte musikken til disse.

	Gruppen rundt ''Ragnarok'' var opptatt av tilknytningen mellom de nordiske og tyske folkene, og la vekt på det siste leddet i nasjonal'''sosialisme''', med fellesskapsløsninger, offentlig planøkonomi, høyt skattetrykk for høye inntekter, offentlig eide institusjoner og sosiale systemer.<ref name="emberland2" /> Dette var nødvendig for å få samfunnet ut av den sosiale nøden den private kapitalens grådighet og ryggesløse politikere hadde fått samfunnet inn i. Dette miljøet var ikke internasjonalt orientert, løsningene måtte finnes på det nasjonale plan, men Jacobsen var som så mange i dette miljøet også sterkt preget av pangermansk og ''Völkisch''-tenkning,<ref name="urke">Andreas Urke: [https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/23351/FASCISME5.pdf?sequence=1 Nasjonalsosialistisk kritikk av Nasjonal Samling 1933 - 1940] oppgave ved Universitetet i Oslo, vår 2011, veileder Øystein Sørensen</ref> som forente etnisk tysknasjonal- antisemittisk og rasistisk tenkning. Miljøet utgjorde en hedensk venstrefløy i partiet, og forkastet derfor den kristne forankringen til partiledelsen, og gikk eksempelvis imot bruken av ''[[solkors]]et'' som partisymbol, da dette var et kristent symbol. Han skrev i ''[[Ragnarok]]'' nr. 3 i 1937 at det var unordisk.<ref>{{Kilde bok \| forfatter= Oddvar K. Høidal \| utgivelsesår= 1988 \| tittel= Quisling: En studie i landssvik \| utgave= Revidert utgave 2002 \| utgivelsessted= Oslo \| forlag= Orion \| side= 61 \| isbn= 82-458-0528-9 \| kommentar= ''[Hans S. Jacobsen] mente kristendommen hadde brakt noe «uekte og unaturlig inn i vårt folks liv». Av den grunn kritiserte han valget av Olavskorset som partiemblem og hevdet at partisymbolet var unordisk.''}}</ref><ref>{{Kilde bok \| forfatter= Terje Emberland \| utgivelsesår= 2003 \| tittel= Religion og rase \| utgivelsessted= Oslo \| forlag= Humanist Forlag AS \| isbn= 82-90425-53-8}}</ref> Antisemittismen var en del av dette, herunder også deres avstandstaken til den italienske fascismen, alt dette ble sett på som skadelige, fremmende «åndsmakter».		Gruppen rundt ''Ragnarok'' var opptatt av tilknytningen mellom de nordiske og tyske folkene, og la vekt på det siste leddet i nasjonal'''sosialisme''', med fellesskapsløsninger, offentlig planøkonomi, høyt skattetrykk for høye inntekter, offentlig eide institusjoner og sosiale systemer.<ref name="emberland2" /> Dette var nødvendig for å få samfunnet ut av den sosiale nøden den private kapitalens grådighet og ryggesløse politikere hadde fått samfunnet inn i. Dette miljøet var ikke internasjonalt orientert, løsningene måtte finnes på det nasjonale plan, men Jacobsen var som så mange i dette miljøet også sterkt preget av pangermansk og ''Völkisch''-tenkning,<ref name="urke">Andreas Urke: [https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/23351/FASCISME5.pdf?sequence=1 Nasjonalsosialistisk kritikk av Nasjonal Samling 1933 - 1940] oppgave ved Universitetet i Oslo, vår 2011, veileder Øystein Sørensen</ref> som forente etnisk tysknasjonal- antisemittisk og rasistisk tenkning. Miljøet utgjorde en hedensk venstrefløy i partiet, og forkastet derfor den kristne forankringen til partiledelsen, og gikk eksempelvis imot bruken av ''[[solkors]]et'' som partisymbol, da dette var et kristent symbol. Han skrev i ''[[Ragnarok]]'' nr. 3 i 1937 at det var unordisk.<ref>{{Kilde bok \| forfatter= Oddvar K. Høidal \| utgivelsesår= 1988 \| tittel= Quisling: En studie i landssvik \| utgave= Revidert utgave 2002 \| utgivelsessted= Oslo \| forlag= Orion \| side= 61 \| isbn= 82-458-0528-9 \| kommentar= ''[Hans S. Jacobsen] mente kristendommen hadde brakt noe «uekte og unaturlig inn i vårt folks liv». Av den grunn kritiserte han valget av Olavskorset som partiemblem og hevdet at partisymbolet var unordisk.''}}</ref><ref>{{Kilde bok \| forfatter= Terje Emberland \| utgivelsesår= 2003 \| tittel= Religion og rase \| utgivelsessted= Oslo \| forlag= Humanist Forlag AS \| isbn= 82-90425-53-8}}</ref> Antisemittismen var en del av dette, herunder også deres avstandstaken til den italienske fascismen, alt dette ble sett på som skadelige, fremmende «åndsmakter».

PaulVIF på 14. jan. 2023 kl. 16:15

2023-01-14T16:15:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jan. 2023 kl. 16:15
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Vidkun Quisling.png\|Den pangermanske fløyen hadde et til dels hatsk forhold til og intrigerte mot [[Vidkun Quisling]], her på et bilde tatt under krigen.}}		{{thumb\|Vidkun Quisling.png\|Den pangermanske fløyen hadde et til dels hatsk forhold til og intrigerte mot [[Vidkun Quisling]], her på et bilde tatt under krigen.\|[[Justismuseet]]}}
	'''[[Nasjonalsosialistisk venstreopposisjon]]''' er en samlebetegnelse på ulike politiske fløyer innen [[Nasjonal Samling]] og sto i opposisjon til den politiske tenkningen som var framtredende i partiledelsen og kretsen rundt [[Vidkun Quisling]]. Venstreopposisjonen hadde to hovedretninger og er benyttet både på den [[Pangermanisme\|pangermanske]] og [[Norrøn mytologi\|nyhedenske]] opposisjonen mot [[Vidkun Quisling]] og partiledelsen og deres kristne, borgerlige orientering; og den den mer sosialradikale opposisjonen som vektla det nasjonale fellesskapet på tvers av sosiale skillelinjer og utvikling av sosiale tiltak. Denne sosialradikale gruppen sto blant annet for innføring av velferdstiltak som barnetrygd i desember 1944 og vektla en sosial samvittighet.		'''[[Nasjonalsosialistisk venstreopposisjon]]''' er en samlebetegnelse på ulike politiske fløyer innen [[Nasjonal Samling]] og sto i opposisjon til den politiske tenkningen som var framtredende i partiledelsen og kretsen rundt [[Vidkun Quisling]]. Venstreopposisjonen hadde to hovedretninger og er benyttet både på den [[Pangermanisme\|pangermanske]] og [[Norrøn mytologi\|nyhedenske]] opposisjonen mot [[Vidkun Quisling]] og partiledelsen og deres kristne, borgerlige orientering; og den den mer sosialradikale opposisjonen som vektla det nasjonale fellesskapet på tvers av sosiale skillelinjer og utvikling av sosiale tiltak. Denne sosialradikale gruppen sto blant annet for innføring av velferdstiltak som barnetrygd i desember 1944 og vektla en sosial samvittighet.

Kallrustad: Teksterstatting – «med med» til «med»

2022-08-04T08:16:13Z

Teksterstatting – «med med» til «med»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. aug. 2022 kl. 08:16
Linje 22:		Linje 22:

	== Forholdet til Tyskland ==		== Forholdet til Tyskland ==
	Den borgerlig, konservative kristne/nasjonale retningen, særlig representert ved ledelsen av partiapparatet ved Quisling og partisekretær [[Rolf Jørgen Fuglesang]], samt ledelsen av flere av partiorganisasjonene som [[Hirden]] og etter hvert [[Frontkjemperkontoret]], søkte størst mulig grad av uavhengighet for Norge og som satte «det norske» i høysetet og ivret for et selvstendig, nasjonalsosialistisk Norge med tette bånd til Tyskland. Blant disse var kulturminister [[Gulbrand Lunde]] og finansminister [[Frederik Prytz (1878–1945)\|Frederik Prytz]]. Denne retningen vant maktkampen høsten 1940 da [[Josef Terboven]] utnevnte sine [[De kommissariske statsråder\|kommissariske statsråder]] 25. september 1940. Men også i disse kretser var pangermanske kretser representert, ~~med~~ med politiminister [[Jonas Lie (1899–1945)\|Jonas Lie]], justisminister [[Sverre Riisnæs]] som de mest fremtredende.		Den borgerlig, konservative kristne/nasjonale retningen, særlig representert ved ledelsen av partiapparatet ved Quisling og partisekretær [[Rolf Jørgen Fuglesang]], samt ledelsen av flere av partiorganisasjonene som [[Hirden]] og etter hvert [[Frontkjemperkontoret]], søkte størst mulig grad av uavhengighet for Norge og som satte «det norske» i høysetet og ivret for et selvstendig, nasjonalsosialistisk Norge med tette bånd til Tyskland. Blant disse var kulturminister [[Gulbrand Lunde]] og finansminister [[Frederik Prytz (1878–1945)\|Frederik Prytz]]. Denne retningen vant maktkampen høsten 1940 da [[Josef Terboven]] utnevnte sine [[De kommissariske statsråder\|kommissariske statsråder]] 25. september 1940. Men også i disse kretser var pangermanske kretser representert, med politiminister [[Jonas Lie (1899–1945)\|Jonas Lie]], justisminister [[Sverre Riisnæs]] som de mest fremtredende.

	== Nasjonal venstrenasjonalisme ==		== Nasjonal venstrenasjonalisme ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2026 kl. 10:55
Linje 95:		Linje 95:
	* [[Hans Fredrik Dahl\|Dahl, Hans Fredrik]]: ''Quisling – En fører blir til'', [[Aschehoug forlag\|Aschehoug]], Oslo 1991, ISBN 82-03-15632-0, {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007081604025}}		* [[Hans Fredrik Dahl\|Dahl, Hans Fredrik]]: ''Quisling – En fører blir til'', [[Aschehoug forlag\|Aschehoug]], Oslo 1991, ISBN 82-03-15632-0, {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007081604025}}
	* [[Hans Fredrik Dahl\|Dahl, Hans Fredrik]]: ''Quisling – En fører for fall'', [[Aschehoug forlag\|Aschehoug]], Oslo 1992, ISBN 82-03-16960-0, {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008061300024}}		* [[Hans Fredrik Dahl\|Dahl, Hans Fredrik]]: ''Quisling – En fører for fall'', [[Aschehoug forlag\|Aschehoug]], Oslo 1992, ISBN 82-03-16960-0, {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008061300024}}
	* Emberland, Terje: ''Religion og rase : nyhedenskap og nazisme i Norge 1933-1945''. Utg. Humanist ~~forl.~~. Oslo. 2003. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009021200109}}.		* Emberland, Terje: ''Religion og rase : nyhedenskap og nazisme i Norge 1933-1945''. Utg. Humanist forlag. Oslo. 2003. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009021200109}}.
	* Emberland, Terje: ''Det ariske idol : forfatteren, eventyreren og nazisten Per Imerslund''. Utg. Aschehoug. Oslo. 2004. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011060308060}}.		* Emberland, Terje: ''Det ariske idol : forfatteren, eventyreren og nazisten Per Imerslund''. Utg. Aschehoug. Oslo. 2004. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011060308060}}.
	* Emberland, Terje: [https://web.archive.org/web/20151022085142/http://www.ht08.no/Default.aspx?pageid=867.html Geirr Tveitt, Ragnarok-kretsen og okkupasjonen], artikkel i forbindelse med ''Olav H. Hauge, Geirr Tveitt 100 år 2008''		* Emberland, Terje: [https://web.archive.org/web/20151022085142/http://www.ht08.no/Default.aspx?pageid=867.html Geirr Tveitt, Ragnarok-kretsen og okkupasjonen], artikkel i forbindelse med ''Olav H. Hauge, Geirr Tveitt 100 år 2008''

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. apr. 2025 kl. 09:15
Linje 51:		Linje 51:
	{{thumb\|Hans Solgaard Jacobsen.jpg\|[[Hans Solgaard Jacobsen]] var en sentral lederskikkelse i den nasjonalsosialistiske opposisjonen mot NS' ledelse.\|[[Østfold fylkes billedarkiv]]\|1940-1945}}		{{thumb\|Hans Solgaard Jacobsen.jpg\|[[Hans Solgaard Jacobsen]] var en sentral lederskikkelse i den nasjonalsosialistiske opposisjonen mot NS' ledelse.\|[[Østfold fylkes billedarkiv]]\|1940-1945}}
	{{Utdypende artikkel\|Ragnarok}}		{{Utdypende artikkel\|Ragnarok}}
	En tydelig fløy innen den völkisch/[[Pangermanisme\|pangermanske]] retningen var miljøet rundt månedstidsskriftet ''[[Ragnarok]]'' og dets redaktør [[Hans Solgaard Jacobsen\|Hans S. Jacobsen]], fra 1941 også fylkesmann i Østfold. Jacobsen var denne gruppens ubestridte lederskikkelse.<ref name="emberland2">~~{{Kilde bok\|forfatter=Terje~~ Emberland~~, Bernt Rougthvedt\|tittel=Det ariske idol - forfatteren, eventyreren og nazisten [[Per Imerslund]]\|utgivelsesår=~~2004~~\|forlag=[[Aschehoug]]\|utgivelsessted=Oslo\|isbn=82-03-22964-6\|kapittel=Ragnarok\|side=~~210-212}}</ref><ref name="kk">[http://www.klassekampen.no/24482/article/item/null/de-hoyreradikale-raddisene «De høyreradikale raddisene»], [[Klassekampen]], 5. juni 2003</ref> Jacobsen hadde i årene [[1925]]–[[1927]] vært stipendiat i [[USA]],<ref name="emberland2" /> og han innledet oppholdet med å arbeide i Ford-fabrikken i Detroit. Her fikk han oppleve arbeidernes perspektiv nedenfra. Disse erfaringene gjorde ham til en skarp kritiker av den uhemmede liberalistiske kapitalismen.<ref name="emberland2" />		En tydelig fløy innen den völkisch/[[Pangermanisme\|pangermanske]] retningen var miljøet rundt månedstidsskriftet ''[[Ragnarok]]'' og dets redaktør [[Hans Solgaard Jacobsen\|Hans S. Jacobsen]], fra 1941 også fylkesmann i Østfold. Jacobsen var denne gruppens ubestridte lederskikkelse.<ref name="emberland2">Emberland 2004: 210-212.</ref><ref name="kk">[http://www.klassekampen.no/24482/article/item/null/de-hoyreradikale-raddisene «De høyreradikale raddisene»], [[Klassekampen]], 5. juni 2003</ref> Jacobsen hadde i årene [[1925]]–[[1927]] vært stipendiat i [[USA]],<ref name="emberland2" /> og han innledet oppholdet med å arbeide i Ford-fabrikken i Detroit. Her fikk han oppleve arbeidernes perspektiv nedenfra. Disse erfaringene gjorde ham til en skarp kritiker av den uhemmede liberalistiske kapitalismen.<ref name="emberland2" />

	Gruppen tok opp i seg deler av den venstre-orienterte ''Völkisch''-tenkningen som var kjent fra Tyskland, hvor ''Judea'' (dvs [[jøder]], kommunister og [[frimureri\|frimurere]]; ''Roma'' ([[den katolske kirke\|katolikker]], [[jesuittordenen\|jesuitter]] og [[kristendom\|kristne]] for øvrig) og ''Tibet'' (teosofer, antroposofer og andre østlig inspirerte tenkninger) var de demoniske åndsmakter som måtte bekjempes om ikke det germanske mennesket skulle gå under.		Gruppen tok opp i seg deler av den venstre-orienterte ''Völkisch''-tenkningen som var kjent fra Tyskland, hvor ''Judea'' (dvs [[jøder]], kommunister og [[frimureri\|frimurere]]; ''Roma'' ([[den katolske kirke\|katolikker]], [[jesuittordenen\|jesuitter]] og [[kristendom\|kristne]] for øvrig) og ''Tibet'' (teosofer, antroposofer og andre østlig inspirerte tenkninger) var de demoniske åndsmakter som måtte bekjempes om ikke det germanske mennesket skulle gå under.
Linje 57:		Linje 57:
	Blant bidragsyterne og medlemmene i kretsen rundt bladet var det i samtiden kjente nasjonalsosialistiske størrelser som blant andre [[Albert Wiesener]], Johan Bernhard Hjort, [[Walter Fürst]], [[Otto Sverdrup Engelschiøn]], [[Per Imerslund]], [[Ola Olsen Furuseth (1908–1983)\|Ola O. Furuseth]], [[Felix Thoresen (1923–1991)\|Felix Thoresen]], [[Geirr Tveitt]] og [[Stein Barth-Heyerdahl]]. Imerslund og Tveitt var som henholdsvis forfatter og komponist, for gruppen viktige formidlere av den kunst og kunstsyn. Tveitts musikk ble eksempelvis framstilt som et uttrykk for den nordiske rasens «urmusikk». Etter en framføring av ''Baldurs draumar'' i [[Universitetets aula]] skriver Jacobsen i ''Ragnarok'' nr. 2 av mars 1938 at «Geirr Tveit er et av de få lyspunkt i det åndsmørke som nå hviler over Noregs land og folk». De utviklet egne norrøne ritualer som blant annet ble benyttet da Imerslund giftet seg og ved navnefest til Jacobsens og Fürsts døtre. Tveitt komponerte musikken til disse.		Blant bidragsyterne og medlemmene i kretsen rundt bladet var det i samtiden kjente nasjonalsosialistiske størrelser som blant andre [[Albert Wiesener]], Johan Bernhard Hjort, [[Walter Fürst]], [[Otto Sverdrup Engelschiøn]], [[Per Imerslund]], [[Ola Olsen Furuseth (1908–1983)\|Ola O. Furuseth]], [[Felix Thoresen (1923–1991)\|Felix Thoresen]], [[Geirr Tveitt]] og [[Stein Barth-Heyerdahl]]. Imerslund og Tveitt var som henholdsvis forfatter og komponist, for gruppen viktige formidlere av den kunst og kunstsyn. Tveitts musikk ble eksempelvis framstilt som et uttrykk for den nordiske rasens «urmusikk». Etter en framføring av ''Baldurs draumar'' i [[Universitetets aula]] skriver Jacobsen i ''Ragnarok'' nr. 2 av mars 1938 at «Geirr Tveit er et av de få lyspunkt i det åndsmørke som nå hviler over Noregs land og folk». De utviklet egne norrøne ritualer som blant annet ble benyttet da Imerslund giftet seg og ved navnefest til Jacobsens og Fürsts døtre. Tveitt komponerte musikken til disse.

	Gruppen rundt ''Ragnarok'' var opptatt av tilknytningen mellom de nordiske og tyske folkene, og la vekt på det siste leddet i nasjonal'''sosialisme''', med fellesskapsløsninger, offentlig planøkonomi, høyt skattetrykk for høye inntekter, offentlig eide institusjoner og sosiale systemer.<ref name="emberland2" /> Dette var nødvendig for å få samfunnet ut av den sosiale nøden den private kapitalens grådighet og ryggesløse politikere hadde fått samfunnet inn i. Dette miljøet var ikke internasjonalt orientert, løsningene måtte finnes på det nasjonale plan, men Jacobsen var som så mange i dette miljøet også sterkt preget av pangermansk og ''Völkisch''-tenkning,<ref name="urke">Andreas Urke: [https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/23351/FASCISME5.pdf?sequence=1 Nasjonalsosialistisk kritikk av Nasjonal Samling 1933 - 1940] oppgave ved Universitetet i Oslo, vår 2011, veileder Øystein Sørensen</ref> som forente etnisk tysknasjonal- antisemittisk og rasistisk tenkning. Miljøet utgjorde en hedensk venstrefløy i partiet, og forkastet derfor den kristne forankringen til partiledelsen, og gikk eksempelvis imot bruken av ''[[solkors]]et'' som partisymbol, da dette var et kristent symbol. Han skrev i ''[[Ragnarok]]'' nr. 3 i 1937 at det var unordisk.<ref>~~{{Kilde bok \| forfatter= Oddvar K.~~ Høidal ~~\| utgivelsesår= 1988 \| tittel= Quisling~~: ~~En studie i landssvik \| utgave= Revidert utgave 2002 \| utgivelsessted= Oslo \| forlag= Orion \| side=~~ 61 ~~\| isbn= 82-458-0528-9 \| kommentar= ''[Hans S. Jacobsen] mente kristendommen hadde brakt noe «uekte og unaturlig inn i vårt folks liv»~~. ~~Av den grunn kritiserte han valget av Olavskorset som partiemblem og hevdet at partisymbolet var unordisk.''}}~~</ref><ref>~~{{Kilde bok \| forfatter= Terje~~ Emberland ~~\| utgivelsesår=~~ 2003 ~~\| tittel= Religion og rase \| utgivelsessted= Oslo \| forlag= Humanist Forlag AS \| isbn= 82-90425-53-8}}~~</ref> Antisemittismen var en del av dette, herunder også deres avstandstaken til den italienske fascismen, alt dette ble sett på som skadelige, fremmende «åndsmakter».		Gruppen rundt ''Ragnarok'' var opptatt av tilknytningen mellom de nordiske og tyske folkene, og la vekt på det siste leddet i nasjonal'''sosialisme''', med fellesskapsløsninger, offentlig planøkonomi, høyt skattetrykk for høye inntekter, offentlig eide institusjoner og sosiale systemer.<ref name="emberland2" /> Dette var nødvendig for å få samfunnet ut av den sosiale nøden den private kapitalens grådighet og ryggesløse politikere hadde fått samfunnet inn i. Dette miljøet var ikke internasjonalt orientert, løsningene måtte finnes på det nasjonale plan, men Jacobsen var som så mange i dette miljøet også sterkt preget av pangermansk og ''Völkisch''-tenkning,<ref name="urke">Andreas Urke: [https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/23351/FASCISME5.pdf?sequence=1 Nasjonalsosialistisk kritikk av Nasjonal Samling 1933 - 1940] oppgave ved Universitetet i Oslo, vår 2011, veileder Øystein Sørensen</ref> som forente etnisk tysknasjonal- antisemittisk og rasistisk tenkning. Miljøet utgjorde en hedensk venstrefløy i partiet, og forkastet derfor den kristne forankringen til partiledelsen, og gikk eksempelvis imot bruken av ''[[solkors]]et'' som partisymbol, da dette var et kristent symbol. Han skrev i ''[[Ragnarok]]'' nr. 3 i 1937 at det var unordisk.<ref>Høidal 2002: 61.</ref><ref>Emberland 2003.</ref> Antisemittismen var en del av dette, herunder også deres avstandstaken til den italienske fascismen, alt dette ble sett på som skadelige, fremmende «åndsmakter».

	I tråd med deres idealer var medlemmer av gruppen tidlig ute med å initiere og organisere en frivillig [[Arbeidstjenesten\|Arbeidstjeneste]], med mottoet «jord og blod». Særlig reklame- og filmmannen [[Walter Fürst]], juss-studenten Tor Strand, Geirr Tveitt og Per Imerslund var sentrale. Tveit sa at gjennom kontakten med norske natur knyttet man ikke bare an til den norrøne ånd, men med den religiøse panteismen som kjennetegnet hele den indo-ariske rasen.		I tråd med deres idealer var medlemmer av gruppen tidlig ute med å initiere og organisere en frivillig [[Arbeidstjenesten\|Arbeidstjeneste]], med mottoet «jord og blod». Særlig reklame- og filmmannen [[Walter Fürst]], juss-studenten Tor Strand, Geirr Tveitt og Per Imerslund var sentrale. Tveit sa at gjennom kontakten med norske natur knyttet man ikke bare an til den norrøne ånd, men med den religiøse panteismen som kjennetegnet hele den indo-ariske rasen.
Linje 95:		Linje 95:
	* [[Hans Fredrik Dahl\|Dahl, Hans Fredrik]]: ''Quisling – En fører blir til'', [[Aschehoug forlag\|Aschehoug]], Oslo 1991, ISBN 82-03-15632-0, {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007081604025}}		* [[Hans Fredrik Dahl\|Dahl, Hans Fredrik]]: ''Quisling – En fører blir til'', [[Aschehoug forlag\|Aschehoug]], Oslo 1991, ISBN 82-03-15632-0, {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007081604025}}
	* [[Hans Fredrik Dahl\|Dahl, Hans Fredrik]]: ''Quisling – En fører for fall'', [[Aschehoug forlag\|Aschehoug]], Oslo 1992, ISBN 82-03-16960-0, {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008061300024}}		* [[Hans Fredrik Dahl\|Dahl, Hans Fredrik]]: ''Quisling – En fører for fall'', [[Aschehoug forlag\|Aschehoug]], Oslo 1992, ISBN 82-03-16960-0, {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008061300024}}
	*~~{{Kilde bok~~		* Emberland, Terje: ''Religion og rase : nyhedenskap og nazisme i Norge 1933-1945''. Utg. Humanist forl.. Oslo. 2003. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009021200109}}.
	~~\| ref=~~		* Emberland, Terje: ''Det ariske idol : forfatteren, eventyreren og nazisten Per Imerslund''. Utg. Aschehoug. Oslo. 2004. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011060308060}}.
	~~\| forfatter=~~ Terje ~~Emberland~~		* Emberland, Terje: [https://web.archive.org/web/20151022085142/http://www.ht08.no/Default.aspx?pageid=867.html Geirr Tveitt, Ragnarok-kretsen og okkupasjonen], artikkel i forbindelse med ''Olav H. Hauge, Geirr Tveitt 100 år 2008''
	~~\| redaktør=~~		* Emberland, Terje: ''Da fascismen kom til Norge : den nasjonale legions vekt og fall, 1927-1928''. Utg. Dreyers forlag. Oslo. 2015. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017122248002}}.
	~~\| utgivelsesår= 2003~~		* Høidal, Oddvar: ''Quisling : en studie i landssvik
	~~\| artikkel=~~		''. Utg. Orion. Oslo. 2002. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011052606080}}.
	~~\| tittel=~~ Religion og rase~~. Nyhedenskap~~ og nazisme i Norge 1933 - 1945
	~~\| bind=~~
	~~\| utgave=~~
	~~\| utgivelsessted=~~ Oslo
	\| ~~forlag= Humanist Forlag~~
	~~\| side=~~
	~~\| isbn=9788290425536~~
	~~\| id=~~
	~~\| språk=~~
	~~\| kommentar=~~
	~~\| url=~~
	}}
	* ~~{{Kilde bok\|forfatter=Terje~~ Emberland, ~~Bernt Rougthvedt\|tittel=~~Det ariske idol - forfatteren, eventyreren og nazisten [[Per Imerslund~~]]\|utgivelsesår=2004\|forlag=[[~~Aschehoug~~]]\|utgivelsessted=~~Oslo~~\|isbn=82-03-22964-6\|kapittel=Hans S~~. ~~Jacobsen~~\|~~side=406~~-~~407~~}}
	* Terje ~~Emberland~~: [https://web.archive.org/web/20151022085142/http://www.ht08.no/Default.aspx?pageid=867.html Geirr Tveitt, Ragnarok-kretsen og okkupasjonen], artikkel i forbindelse med ''Olav H. Hauge, Geirr Tveitt 100 år 2008''
	*~~{{Kilde bok~~
	~~\| ref=~~
	~~\| forfatter=~~ Terje ~~Emberland~~
	~~\| redaktør=~~
	~~\| utgivelsesår= 2015~~
	~~\| artikkel=~~
	~~\| tittel=~~ Da ~~Fascismen~~ kom til Norge ~~- Den~~ nasjonale legions ~~vekst~~ og fall, 1927-1928
	\| ~~bind=~~
	~~\| utgave=~~
	~~\| utgivelsessted=~~ Oslo
	\| ~~forlag= Dreyer forlag~~
	~~\| side=~~
	~~\| isbn=978~~-~~82-8265-128-8~~
	~~\| id=~~
	~~\| språk=~~
	~~\| kommentar=~~
	~~\| url=~~
	}}
	* Jørgen Haavardsholm: [http://forskning.no/historie-andre-verdenskrig-religionshistorie/2008/02/ville-radikalisere-nasjonal-samling «Ville radikalisere Nasjonal Samling»], forskning.no, 25. november 2005		* Jørgen Haavardsholm: [http://forskning.no/historie-andre-verdenskrig-religionshistorie/2008/02/ville-radikalisere-nasjonal-samling «Ville radikalisere Nasjonal Samling»], forskning.no, 25. november 2005
	* Ida Jackson: ''Morfar, Hitler og jeg'', Aschehoug, Oslo 2014, ISBN 978-82-032-9274-3		* Ida Jackson: ''Morfar, Hitler og jeg'', Aschehoug, Oslo 2014, ISBN 978-82-032-9274-3

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2025 kl. 16:13
Linje 55:		Linje 55:
	Gruppen tok opp i seg deler av den venstre-orienterte ''Völkisch''-tenkningen som var kjent fra Tyskland, hvor ''Judea'' (dvs [[jøder]], kommunister og [[frimureri\|frimurere]]; ''Roma'' ([[den katolske kirke\|katolikker]], [[jesuittordenen\|jesuitter]] og [[kristendom\|kristne]] for øvrig) og ''Tibet'' (teosofer, antroposofer og andre østlig inspirerte tenkninger) var de demoniske åndsmakter som måtte bekjempes om ikke det germanske mennesket skulle gå under.		Gruppen tok opp i seg deler av den venstre-orienterte ''Völkisch''-tenkningen som var kjent fra Tyskland, hvor ''Judea'' (dvs [[jøder]], kommunister og [[frimureri\|frimurere]]; ''Roma'' ([[den katolske kirke\|katolikker]], [[jesuittordenen\|jesuitter]] og [[kristendom\|kristne]] for øvrig) og ''Tibet'' (teosofer, antroposofer og andre østlig inspirerte tenkninger) var de demoniske åndsmakter som måtte bekjempes om ikke det germanske mennesket skulle gå under.

	Blant bidragsyterne og medlemmene i kretsen rundt bladet var det i samtiden kjente nasjonalsosialistiske størrelser som blant andre [[Albert Wiesener]], Johan Bernhard Hjort, [[Walter Fürst]], [[Otto Sverdrup Engelschiøn]], [[Per Imerslund]], [[Ola Olsen Furuseth\|Ola O. Furuseth]], [[Felix Thoresen (1923–1991)\|Felix Thoresen]], [[Geirr Tveitt]] og [[Stein Barth-Heyerdahl]]. Imerslund og Tveitt var som henholdsvis forfatter og komponist, for gruppen viktige formidlere av den kunst og kunstsyn. Tveitts musikk ble eksempelvis framstilt som et uttrykk for den nordiske rasens «urmusikk». Etter en framføring av ''Baldurs draumar'' i [[Universitetets aula]] skriver Jacobsen i ''Ragnarok'' nr. 2 av mars 1938 at «Geirr Tveit er et av de få lyspunkt i det åndsmørke som nå hviler over Noregs land og folk». De utviklet egne norrøne ritualer som blant annet ble benyttet da Imerslund giftet seg og ved navnefest til Jacobsens og Fürsts døtre. Tveitt komponerte musikken til disse.		Blant bidragsyterne og medlemmene i kretsen rundt bladet var det i samtiden kjente nasjonalsosialistiske størrelser som blant andre [[Albert Wiesener]], Johan Bernhard Hjort, [[Walter Fürst]], [[Otto Sverdrup Engelschiøn]], [[Per Imerslund]], [[Ola Olsen Furuseth (1908–1983)\|Ola O. Furuseth]], [[Felix Thoresen (1923–1991)\|Felix Thoresen]], [[Geirr Tveitt]] og [[Stein Barth-Heyerdahl]]. Imerslund og Tveitt var som henholdsvis forfatter og komponist, for gruppen viktige formidlere av den kunst og kunstsyn. Tveitts musikk ble eksempelvis framstilt som et uttrykk for den nordiske rasens «urmusikk». Etter en framføring av ''Baldurs draumar'' i [[Universitetets aula]] skriver Jacobsen i ''Ragnarok'' nr. 2 av mars 1938 at «Geirr Tveit er et av de få lyspunkt i det åndsmørke som nå hviler over Noregs land og folk». De utviklet egne norrøne ritualer som blant annet ble benyttet da Imerslund giftet seg og ved navnefest til Jacobsens og Fürsts døtre. Tveitt komponerte musikken til disse.

	Gruppen rundt ''Ragnarok'' var opptatt av tilknytningen mellom de nordiske og tyske folkene, og la vekt på det siste leddet i nasjonal'''sosialisme''', med fellesskapsløsninger, offentlig planøkonomi, høyt skattetrykk for høye inntekter, offentlig eide institusjoner og sosiale systemer.<ref name="emberland2" /> Dette var nødvendig for å få samfunnet ut av den sosiale nøden den private kapitalens grådighet og ryggesløse politikere hadde fått samfunnet inn i. Dette miljøet var ikke internasjonalt orientert, løsningene måtte finnes på det nasjonale plan, men Jacobsen var som så mange i dette miljøet også sterkt preget av pangermansk og ''Völkisch''-tenkning,<ref name="urke">Andreas Urke: [https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/23351/FASCISME5.pdf?sequence=1 Nasjonalsosialistisk kritikk av Nasjonal Samling 1933 - 1940] oppgave ved Universitetet i Oslo, vår 2011, veileder Øystein Sørensen</ref> som forente etnisk tysknasjonal- antisemittisk og rasistisk tenkning. Miljøet utgjorde en hedensk venstrefløy i partiet, og forkastet derfor den kristne forankringen til partiledelsen, og gikk eksempelvis imot bruken av ''[[solkors]]et'' som partisymbol, da dette var et kristent symbol. Han skrev i ''[[Ragnarok]]'' nr. 3 i 1937 at det var unordisk.<ref>{{Kilde bok \| forfatter= Oddvar K. Høidal \| utgivelsesår= 1988 \| tittel= Quisling: En studie i landssvik \| utgave= Revidert utgave 2002 \| utgivelsessted= Oslo \| forlag= Orion \| side= 61 \| isbn= 82-458-0528-9 \| kommentar= ''[Hans S. Jacobsen] mente kristendommen hadde brakt noe «uekte og unaturlig inn i vårt folks liv». Av den grunn kritiserte han valget av Olavskorset som partiemblem og hevdet at partisymbolet var unordisk.''}}</ref><ref>{{Kilde bok \| forfatter= Terje Emberland \| utgivelsesår= 2003 \| tittel= Religion og rase \| utgivelsessted= Oslo \| forlag= Humanist Forlag AS \| isbn= 82-90425-53-8}}</ref> Antisemittismen var en del av dette, herunder også deres avstandstaken til den italienske fascismen, alt dette ble sett på som skadelige, fremmende «åndsmakter».		Gruppen rundt ''Ragnarok'' var opptatt av tilknytningen mellom de nordiske og tyske folkene, og la vekt på det siste leddet i nasjonal'''sosialisme''', med fellesskapsløsninger, offentlig planøkonomi, høyt skattetrykk for høye inntekter, offentlig eide institusjoner og sosiale systemer.<ref name="emberland2" /> Dette var nødvendig for å få samfunnet ut av den sosiale nøden den private kapitalens grådighet og ryggesløse politikere hadde fått samfunnet inn i. Dette miljøet var ikke internasjonalt orientert, løsningene måtte finnes på det nasjonale plan, men Jacobsen var som så mange i dette miljøet også sterkt preget av pangermansk og ''Völkisch''-tenkning,<ref name="urke">Andreas Urke: [https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/23351/FASCISME5.pdf?sequence=1 Nasjonalsosialistisk kritikk av Nasjonal Samling 1933 - 1940] oppgave ved Universitetet i Oslo, vår 2011, veileder Øystein Sørensen</ref> som forente etnisk tysknasjonal- antisemittisk og rasistisk tenkning. Miljøet utgjorde en hedensk venstrefløy i partiet, og forkastet derfor den kristne forankringen til partiledelsen, og gikk eksempelvis imot bruken av ''[[solkors]]et'' som partisymbol, da dette var et kristent symbol. Han skrev i ''[[Ragnarok]]'' nr. 3 i 1937 at det var unordisk.<ref>{{Kilde bok \| forfatter= Oddvar K. Høidal \| utgivelsesår= 1988 \| tittel= Quisling: En studie i landssvik \| utgave= Revidert utgave 2002 \| utgivelsessted= Oslo \| forlag= Orion \| side= 61 \| isbn= 82-458-0528-9 \| kommentar= ''[Hans S. Jacobsen] mente kristendommen hadde brakt noe «uekte og unaturlig inn i vårt folks liv». Av den grunn kritiserte han valget av Olavskorset som partiemblem og hevdet at partisymbolet var unordisk.''}}</ref><ref>{{Kilde bok \| forfatter= Terje Emberland \| utgivelsesår= 2003 \| tittel= Religion og rase \| utgivelsessted= Oslo \| forlag= Humanist Forlag AS \| isbn= 82-90425-53-8}}</ref> Antisemittismen var en del av dette, herunder også deres avstandstaken til den italienske fascismen, alt dette ble sett på som skadelige, fremmende «åndsmakter».

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jan. 2025 kl. 10:13
Linje 55:		Linje 55:
	Gruppen tok opp i seg deler av den venstre-orienterte ''Völkisch''-tenkningen som var kjent fra Tyskland, hvor ''Judea'' (dvs [[jøder]], kommunister og [[frimureri\|frimurere]]; ''Roma'' ([[den katolske kirke\|katolikker]], [[jesuittordenen\|jesuitter]] og [[kristendom\|kristne]] for øvrig) og ''Tibet'' (teosofer, antroposofer og andre østlig inspirerte tenkninger) var de demoniske åndsmakter som måtte bekjempes om ikke det germanske mennesket skulle gå under.		Gruppen tok opp i seg deler av den venstre-orienterte ''Völkisch''-tenkningen som var kjent fra Tyskland, hvor ''Judea'' (dvs [[jøder]], kommunister og [[frimureri\|frimurere]]; ''Roma'' ([[den katolske kirke\|katolikker]], [[jesuittordenen\|jesuitter]] og [[kristendom\|kristne]] for øvrig) og ''Tibet'' (teosofer, antroposofer og andre østlig inspirerte tenkninger) var de demoniske åndsmakter som måtte bekjempes om ikke det germanske mennesket skulle gå under.

	Blant bidragsyterne og medlemmene i kretsen rundt bladet var det i samtiden kjente nasjonalsosialistiske størrelser som blant andre [[Albert Wiesener]], Johan Bernhard Hjort, [[Walter Fürst]], [[Otto Sverdrup Engelschiøn]], [[Per Imerslund]], [[Ola Olsen Furuseth\|Ola O. Furuseth]], [[Felix Thoresen]], [[Geirr Tveitt]] og [[Stein Barth-Heyerdahl]]. Imerslund og Tveitt var som henholdsvis forfatter og komponist, for gruppen viktige formidlere av den kunst og kunstsyn. Tveitts musikk ble eksempelvis framstilt som et uttrykk for den nordiske rasens «urmusikk». Etter en framføring av ''Baldurs draumar'' i [[Universitetets aula]] skriver Jacobsen i ''Ragnarok'' nr. 2 av mars 1938 at «Geirr Tveit er et av de få lyspunkt i det åndsmørke som nå hviler over Noregs land og folk». De utviklet egne norrøne ritualer som blant annet ble benyttet da Imerslund giftet seg og ved navnefest til Jacobsens og Fürsts døtre. Tveitt komponerte musikken til disse.		Blant bidragsyterne og medlemmene i kretsen rundt bladet var det i samtiden kjente nasjonalsosialistiske størrelser som blant andre [[Albert Wiesener]], Johan Bernhard Hjort, [[Walter Fürst]], [[Otto Sverdrup Engelschiøn]], [[Per Imerslund]], [[Ola Olsen Furuseth\|Ola O. Furuseth]], [[Felix Thoresen (1923–1991)\|Felix Thoresen]], [[Geirr Tveitt]] og [[Stein Barth-Heyerdahl]]. Imerslund og Tveitt var som henholdsvis forfatter og komponist, for gruppen viktige formidlere av den kunst og kunstsyn. Tveitts musikk ble eksempelvis framstilt som et uttrykk for den nordiske rasens «urmusikk». Etter en framføring av ''Baldurs draumar'' i [[Universitetets aula]] skriver Jacobsen i ''Ragnarok'' nr. 2 av mars 1938 at «Geirr Tveit er et av de få lyspunkt i det åndsmørke som nå hviler over Noregs land og folk». De utviklet egne norrøne ritualer som blant annet ble benyttet da Imerslund giftet seg og ved navnefest til Jacobsens og Fürsts døtre. Tveitt komponerte musikken til disse.

	Gruppen rundt ''Ragnarok'' var opptatt av tilknytningen mellom de nordiske og tyske folkene, og la vekt på det siste leddet i nasjonal'''sosialisme''', med fellesskapsløsninger, offentlig planøkonomi, høyt skattetrykk for høye inntekter, offentlig eide institusjoner og sosiale systemer.<ref name="emberland2" /> Dette var nødvendig for å få samfunnet ut av den sosiale nøden den private kapitalens grådighet og ryggesløse politikere hadde fått samfunnet inn i. Dette miljøet var ikke internasjonalt orientert, løsningene måtte finnes på det nasjonale plan, men Jacobsen var som så mange i dette miljøet også sterkt preget av pangermansk og ''Völkisch''-tenkning,<ref name="urke">Andreas Urke: [https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/23351/FASCISME5.pdf?sequence=1 Nasjonalsosialistisk kritikk av Nasjonal Samling 1933 - 1940] oppgave ved Universitetet i Oslo, vår 2011, veileder Øystein Sørensen</ref> som forente etnisk tysknasjonal- antisemittisk og rasistisk tenkning. Miljøet utgjorde en hedensk venstrefløy i partiet, og forkastet derfor den kristne forankringen til partiledelsen, og gikk eksempelvis imot bruken av ''[[solkors]]et'' som partisymbol, da dette var et kristent symbol. Han skrev i ''[[Ragnarok]]'' nr. 3 i 1937 at det var unordisk.<ref>{{Kilde bok \| forfatter= Oddvar K. Høidal \| utgivelsesår= 1988 \| tittel= Quisling: En studie i landssvik \| utgave= Revidert utgave 2002 \| utgivelsessted= Oslo \| forlag= Orion \| side= 61 \| isbn= 82-458-0528-9 \| kommentar= ''[Hans S. Jacobsen] mente kristendommen hadde brakt noe «uekte og unaturlig inn i vårt folks liv». Av den grunn kritiserte han valget av Olavskorset som partiemblem og hevdet at partisymbolet var unordisk.''}}</ref><ref>{{Kilde bok \| forfatter= Terje Emberland \| utgivelsesår= 2003 \| tittel= Religion og rase \| utgivelsessted= Oslo \| forlag= Humanist Forlag AS \| isbn= 82-90425-53-8}}</ref> Antisemittismen var en del av dette, herunder også deres avstandstaken til den italienske fascismen, alt dette ble sett på som skadelige, fremmende «åndsmakter».		Gruppen rundt ''Ragnarok'' var opptatt av tilknytningen mellom de nordiske og tyske folkene, og la vekt på det siste leddet i nasjonal'''sosialisme''', med fellesskapsløsninger, offentlig planøkonomi, høyt skattetrykk for høye inntekter, offentlig eide institusjoner og sosiale systemer.<ref name="emberland2" /> Dette var nødvendig for å få samfunnet ut av den sosiale nøden den private kapitalens grådighet og ryggesløse politikere hadde fått samfunnet inn i. Dette miljøet var ikke internasjonalt orientert, løsningene måtte finnes på det nasjonale plan, men Jacobsen var som så mange i dette miljøet også sterkt preget av pangermansk og ''Völkisch''-tenkning,<ref name="urke">Andreas Urke: [https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/23351/FASCISME5.pdf?sequence=1 Nasjonalsosialistisk kritikk av Nasjonal Samling 1933 - 1940] oppgave ved Universitetet i Oslo, vår 2011, veileder Øystein Sørensen</ref> som forente etnisk tysknasjonal- antisemittisk og rasistisk tenkning. Miljøet utgjorde en hedensk venstrefløy i partiet, og forkastet derfor den kristne forankringen til partiledelsen, og gikk eksempelvis imot bruken av ''[[solkors]]et'' som partisymbol, da dette var et kristent symbol. Han skrev i ''[[Ragnarok]]'' nr. 3 i 1937 at det var unordisk.<ref>{{Kilde bok \| forfatter= Oddvar K. Høidal \| utgivelsesår= 1988 \| tittel= Quisling: En studie i landssvik \| utgave= Revidert utgave 2002 \| utgivelsessted= Oslo \| forlag= Orion \| side= 61 \| isbn= 82-458-0528-9 \| kommentar= ''[Hans S. Jacobsen] mente kristendommen hadde brakt noe «uekte og unaturlig inn i vårt folks liv». Av den grunn kritiserte han valget av Olavskorset som partiemblem og hevdet at partisymbolet var unordisk.''}}</ref><ref>{{Kilde bok \| forfatter= Terje Emberland \| utgivelsesår= 2003 \| tittel= Religion og rase \| utgivelsessted= Oslo \| forlag= Humanist Forlag AS \| isbn= 82-90425-53-8}}</ref> Antisemittismen var en del av dette, herunder også deres avstandstaken til den italienske fascismen, alt dette ble sett på som skadelige, fremmende «åndsmakter».