Natalia Munch (1812–1900) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «forl..» til «forlag.»

2026-05-05T10:54:39Z

Teksterstatting – «forl..» til «forlag.»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2026 kl. 10:54
Linje 9:		Linje 9:
	Da hun var 20 år gammel i 1833, var hun i juleselskap hos familien Løvenskjold på [[Fossum hovedgård (Skien)\|Fossum]], hvor søstra hennes var guvernante. Her møtte hun for første gang Peter Andreas Munch, hennes kommende ektemann. Etter et år fridde han til henne (kanskje sette inn sitat fra fierbrevet), og de gifta seg 20.04.1835 i [[Vor Frelsers Kirke]] i [[Christiania]]. Den første tida hadde de smått med penger, og hun holdt familien økonomisk flytende ved å gi pianoundervisning hjemmefra.		Da hun var 20 år gammel i 1833, var hun i juleselskap hos familien Løvenskjold på [[Fossum hovedgård (Skien)\|Fossum]], hvor søstra hennes var guvernante. Her møtte hun for første gang Peter Andreas Munch, hennes kommende ektemann. Etter et år fridde han til henne (kanskje sette inn sitat fra fierbrevet), og de gifta seg 20.04.1835 i [[Vor Frelsers Kirke]] i [[Christiania]]. Den første tida hadde de smått med penger, og hun holdt familien økonomisk flytende ved å gi pianoundervisning hjemmefra.

	Han brakte sin unge hustru med til [[København]], hvorfra hun kort tid etter hans avreise til Sverige umiddelbart vendte tilbake til Norge. Dette oppholdet i København utgjorde, som Munch selv har sagt, én av de behageligste periodene i hans liv.<ref>Botten-Hansen, Paul. ''Peter Andreas Munch''. Utg. Tønsbergs ~~forl.~~. Christiania. 1863. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013053008112}}.</ref>		Han brakte sin unge hustru med til [[København]], hvorfra hun kort tid etter hans avreise til Sverige umiddelbart vendte tilbake til Norge. Dette oppholdet i København utgjorde, som Munch selv har sagt, én av de behageligste periodene i hans liv.<ref>Botten-Hansen, Paul. ''Peter Andreas Munch''. Utg. Tønsbergs forlag. Christiania. 1863. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013053008112}}.</ref>

	I 1855 bodde de i [[Bymarken]] i Aker.		I 1855 bodde de i [[Bymarken]] i Aker.
Linje 22:		Linje 22:
	Linaae lærte å spille klaver meget tidlig. Hun komponerte allerede i tolvårsalderen en vals.<ref name="fk"/>		Linaae lærte å spille klaver meget tidlig. Hun komponerte allerede i tolvårsalderen en vals.<ref name="fk"/>

	Ektemannen oppmuntret og støttet henne da hun komponerte, men da det kom til stykket, var det likevel hans karriere som gikk foran.<ref name="bb">Herresthal, Harald. ''Med spark i gulvet og quinter i bassen''. Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 1993. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010051206005}}.</ref> Datteren Laura Larsen-Laur beskrev det slik i boka ''P.A. Munchs Levnet og Breve i Familiekredsen'' (1901): ''«Disse to begavede Mennesker burde næsten ikke have fundet hinanden; hver for sig en Kunstnernatur, burde hver for sig uddannet sig i sit Kald; nu maatte den ene vige for den anden, og dette blev da naturligvis Hustruen, da jo Munchs Begavelse var den dominerende. Vistnok var hun sig ikke Resignationen bevidst; de levede det lykkeligste, mest harmoniske Familieliv, og Munchs Stolthed og Glæde var hans Hustrus Musik; han var altid en Leder og Støtte for hendes Kompositioner. Der var dog ofte en Melankoli over hendes Spil, en ubevidst Længsel efter at løfte Vingerne høiere; i timevis kunde hun sidde ved Pianoet, og det ene deiligere Tonemaleri efter det andet rulledes op. Tilhørerne kunde sidde aandløse og høre paa de bedaarende Toner.»''<ref>Larsen-Naur, Laura. ''P.A. Munchs Levnet og Breve i Familiekredsen''. Utg. Det norske ~~Aktieforl.~~. Kristiania. 1901. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2006111701011}}.</ref>		Ektemannen oppmuntret og støttet henne da hun komponerte, men da det kom til stykket, var det likevel hans karriere som gikk foran.<ref name="bb">Herresthal, Harald. ''Med spark i gulvet og quinter i bassen''. Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 1993. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010051206005}}.</ref> Datteren Laura Larsen-Laur beskrev det slik i boka ''P.A. Munchs Levnet og Breve i Familiekredsen'' (1901): ''«Disse to begavede Mennesker burde næsten ikke have fundet hinanden; hver for sig en Kunstnernatur, burde hver for sig uddannet sig i sit Kald; nu maatte den ene vige for den anden, og dette blev da naturligvis Hustruen, da jo Munchs Begavelse var den dominerende. Vistnok var hun sig ikke Resignationen bevidst; de levede det lykkeligste, mest harmoniske Familieliv, og Munchs Stolthed og Glæde var hans Hustrus Musik; han var altid en Leder og Støtte for hendes Kompositioner. Der var dog ofte en Melankoli over hendes Spil, en ubevidst Længsel efter at løfte Vingerne høiere; i timevis kunde hun sidde ved Pianoet, og det ene deiligere Tonemaleri efter det andet rulledes op. Tilhørerne kunde sidde aandløse og høre paa de bedaarende Toner.»''<ref>Larsen-Naur, Laura. ''P.A. Munchs Levnet og Breve i Familiekredsen''. Utg. Det norske Aktieforlag. Kristiania. 1901. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2006111701011}}.</ref>

	Natalia Munch skrev blant annet melodier til [[Johan Sebastian Welhaven]]s dikt. Welhaven, en gammel hybelkamerat av hennes ektemann, sa at han ble inspirert av Natalias spill.<ref>''Bokvennen''. Oslo. 1999. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018021481147_001}}.</ref>		Natalia Munch skrev blant annet melodier til [[Johan Sebastian Welhaven]]s dikt. Welhaven, en gammel hybelkamerat av hennes ektemann, sa at han ble inspirert av Natalias spill.<ref>''Bokvennen''. Oslo. 1999. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018021481147_001}}.</ref>

Marthe Glad: la inn litt fra egne notater

2026-04-22T09:02:09Z

la inn litt fra egne notater

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. apr. 2026 kl. 09:02
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Natalia Charlotte Munch.jpg\|Natalia Charlotte Munch.\|Hentet fra ''Edvard Munch og hans samtid'' (1933)}}		<onlyinclude>{{thumb\|Natalia Charlotte Munch.jpg\|Natalia Charlotte Munch.\|Hentet fra ''Edvard Munch og hans samtid'' (1933)}}
	'''[[Natalia Munch (1812–1900)\|Natalia Charlotte Munch]]''' (født ''Natalia Charlotte Linaae'' [[5. februar]] [[1812]] i [[Larvik]], død [[18. januar]] [[1900]] i [[Skoger]]) var komponist og ~~pianist~~. Hun var den første kvinne som fikk trykt en komposisjon i Norge.<noinclude><ref>Michelsen, Kari: [https://www.hf.uio.no/imv/forskning/prosjekter/norgesmusikk/musikkhistarkiv/notetrykk/KariM_bok/06_Kari_M_kap6.pdf ''Musikkhandel i Norge · Del II'']</ref></noinclude> </onlyinclude>		'''[[Natalia Munch (1812–1900)\|Natalia Charlotte Munch]]''' (født ''Natalia Charlotte Linaae'' [[5. februar]] [[1812]] i [[Larvik]], død [[18. januar]] [[1900]] i [[Skoger]]) var komponist, pianist og gift med historiker [[P.A. Munch\|P. A. Munch]]. Hun ble født i Larvik, levde mange år i Christiania, København og Roma. Hun var den første kvinne som fikk trykt en komposisjon i Norge.<noinclude><ref>Michelsen, Kari: [https://www.hf.uio.no/imv/forskning/prosjekter/norgesmusikk/musikkhistarkiv/notetrykk/KariM_bok/06_Kari_M_kap6.pdf ''Musikkhandel i Norge · Del II'']</ref></noinclude> </onlyinclude>

	== Familie ==		== Familie ==
	~~Foreldrene~~ var ~~proviantforvalter~~ ved [[Fritzøe jernverk]] ~~Hans Henrik Linaae (1783–1842)~~ og ~~hustru~~ [[Karen Linaae (1787–1856)\|Karen Frederikke «Kaja» Baggesen (1787–1856)]].		Natalia Linaae ble født 5. februar 1812 i Larvik. Faren. Faren, [[Hans Henrik Linaae (1783–1842)]], var bestyrer av proviantmagasinene ved [[Fritzøe jernverk]] og glad i å spille fiolin. Mora, [[Karen Linaae (1787–1856)\|Karen Frederikke «Kaja» Baggesen (1787–1856)]], var flink til å synge. Natalie hadde to yngre søstre, Marie og Laura. Da Natalia var fem, kjøpte foreldrene et område på vel 15.000 kvadratalen langs østsiden av [[Lilleelva]] mot [[Bøkkerfjellet (fjell)\|Bøkkerfjellet]] i Larvik, og fikk bygd et representativt hjem for familien der. Den stod litt vestenfor den senere [[Villa Farris]]. I hageanlegget var det også en svovelkilde.<ref name="fk">''Farriskildene i Larvik gjennem 150 år''. Utg. Farris A/S. Larvik. 1971. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007071200053}}.</ref>

	~~Linaae kjøpte i 1817~~ et område på vel 15.000 kvadratalen langs østsiden av [[Lilleelva]] mot [[Bøkkerfjellet (fjell)\|Bøkkerfjellet]] for 1.200 [[Daler (mynt)\|spesidaler]] av den danske kong Frederik VII. Ved elva lot Linaae oppføre en ~~representativ bolig for seg~~ og ~~sin familie. Den stod litt vestenfor~~ den ~~senere [[Villa Farris]]. I hageanlegget var det også en svovelkilde,~~ som ~~etterhvert ble kalt for ''Linaae-brønnen''. Enken åpnet~~ en ~~badeanstalt ved brønnen~~.<ref ~~name="fk"~~>~~''Farriskildene~~ i ~~Larvik gjennem 150 år''. Utg. Farris A/S. Larvik. 1971. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007071200053}}~~.</ref>		Hun var kjent som et musikalsk vidunderbarn, og da hun som 12-åring åring ga ut en “Quadrille og Vals" i februar 1824 var hun den første norske kvinne som fikk utgitt en komposisjon. <ref>Kari Michelsen: Musikkhandel i Norge s. 104</ref>

	~~Natalia Linaae forlovet seg~~ i 1833 og ~~giftet~~ seg i [[Vor Frelsers Kirke]] i [[Christiania]] 20. ~~april 1835~~ med ~~historiker~~ og ~~maleren [[Edvard Munch]]s farbror [[P.A. Munch\|Peter Andreas Munch]] (1810–1863)~~. Han brakte sin unge hustru med til [[København]], hvorfra hun kort tid etter hans avreise til Sverige umiddelbart vendte tilbake til Norge. Dette oppholdet i København utgjorde, som Munch selv har sagt, én av de behageligste periodene i hans liv.<ref>Botten-Hansen, Paul. ''Peter Andreas Munch''. Utg. Tønsbergs forl.. Christiania. 1863. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013053008112}}.</ref>		Da hun var 20 år gammel i 1833, var hun i juleselskap hos familien Løvenskjold på [[Fossum hovedgård (Skien)\|Fossum]], hvor søstra hennes var guvernante. Her møtte hun for første gang Peter Andreas Munch, hennes kommende ektemann. Etter et år fridde han til henne (kanskje sette inn sitat fra fierbrevet), og de gifta seg 20.04.1835 i [[Vor Frelsers Kirke]] i [[Christiania]]. Den første tida hadde de smått med penger, og hun holdt familien økonomisk flytende ved å gi pianoundervisning hjemmefra.

			Han brakte sin unge hustru med til [[København]], hvorfra hun kort tid etter hans avreise til Sverige umiddelbart vendte tilbake til Norge. Dette oppholdet i København utgjorde, som Munch selv har sagt, én av de behageligste periodene i hans liv.<ref>Botten-Hansen, Paul. ''Peter Andreas Munch''. Utg. Tønsbergs forl.. Christiania. 1863. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013053008112}}.</ref>

	I 1855 bodde de i [[Bymarken]] i Aker.		I 1855 bodde de i [[Bymarken]] i Aker.

Marthe Glad: kjente komposisjoner

2026-04-21T21:15:16Z

kjente komposisjoner

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2026 kl. 21:15
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Natalia Charlotte Munch.jpg\|Natalia Charlotte Munch.\|Hentet fra ''Edvard Munch og hans samtid'' (1933)}}		<onlyinclude>{{thumb\|Natalia Charlotte Munch.jpg\|Natalia Charlotte Munch.\|Hentet fra ''Edvard Munch og hans samtid'' (1933)}}
	'''[[Natalia Munch (1812–1900)\|Natalia Charlotte Munch]]''' (født ''Natalia Charlotte Linaae'' [[5. februar]] [[1812]] i [[Larvik]], død [[18. januar]] [[1900]] i [[Skoger]]) var komponist og pianist. Hun var den første ~~norske~~ kvinne som fikk trykt en komposisjon i Norge.<noinclude><ref>Michelsen, Kari: [https://www.hf.uio.no/imv/forskning/prosjekter/norgesmusikk/musikkhistarkiv/notetrykk/KariM_bok/06_Kari_M_kap6.pdf ''Musikkhandel i Norge · Del II'']</ref></noinclude> </onlyinclude>		'''[[Natalia Munch (1812–1900)\|Natalia Charlotte Munch]]''' (født ''Natalia Charlotte Linaae'' [[5. februar]] [[1812]] i [[Larvik]], død [[18. januar]] [[1900]] i [[Skoger]]) var komponist og pianist. Hun var den første kvinne som fikk trykt en komposisjon i Norge.<noinclude><ref>Michelsen, Kari: [https://www.hf.uio.no/imv/forskning/prosjekter/norgesmusikk/musikkhistarkiv/notetrykk/KariM_bok/06_Kari_M_kap6.pdf ''Musikkhandel i Norge · Del II'']</ref></noinclude> </onlyinclude>

	== Familie ==		== Familie ==
Linje 26:		Linje 26:
	== Omtaler ==		== Omtaler ==
	[[Bjørnstjerne Bjørnson]] skrev følgende om Natalia Munch i et brev fra [[Roma]] i 1861: ''«Jeg har ikke hørt et Menneske, Mand eller Kvinde, spille saa henrivende følelsesfuldt som Prof. Munchs Kone.»''<ref name="bb"/>		[[Bjørnstjerne Bjørnson]] skrev følgende om Natalia Munch i et brev fra [[Roma]] i 1861: ''«Jeg har ikke hørt et Menneske, Mand eller Kvinde, spille saa henrivende følelsesfuldt som Prof. Munchs Kone.»''<ref name="bb"/>

			== Kjente komposisjoner ==

			* Linaae, Nathalie: Quadrille og Vals. Feb 1824.
			* Linaae, Nathalie: Vals. 1834.
			* Linaae, Nathalie: Vals for Pianoforte. Aug 1834.

	== Referanser ==		== Referanser ==

Marthe Glad: lenke mammaen

2026-04-21T20:17:17Z

lenke mammaen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2026 kl. 20:17
Linje 3:		Linje 3:

	== Familie ==		== Familie ==
	Foreldrene var proviantforvalter ved [[Fritzøe jernverk]] Hans Henrik Linaae (1783–1842) og hustru Karen Frederikke «Kaja» Baggesen (~~1789–1856~~).		Foreldrene var proviantforvalter ved [[Fritzøe jernverk]] Hans Henrik Linaae (1783–1842) og hustru [[Karen Linaae (1787–1856)\|Karen Frederikke «Kaja» Baggesen (1787–1856)]].

	Linaae kjøpte i 1817 et område på vel 15.000 kvadratalen langs østsiden av [[Lilleelva]] mot [[Bøkkerfjellet (fjell)\|Bøkkerfjellet]] for 1.200 [[Daler (mynt)\|spesidaler]] av den danske kong Frederik VII. Ved elva lot Linaae oppføre en representativ bolig for seg og sin familie. Den stod litt vestenfor den senere [[Villa Farris]]. I hageanlegget var det også en svovelkilde, som etterhvert ble kalt for ''Linaae-brønnen''. Enken åpnet en badeanstalt ved brønnen.<ref name="fk">''Farriskildene i Larvik gjennem 150 år''. Utg. Farris A/S. Larvik. 1971. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007071200053}}.</ref>		Linaae kjøpte i 1817 et område på vel 15.000 kvadratalen langs østsiden av [[Lilleelva]] mot [[Bøkkerfjellet (fjell)\|Bøkkerfjellet]] for 1.200 [[Daler (mynt)\|spesidaler]] av den danske kong Frederik VII. Ved elva lot Linaae oppføre en representativ bolig for seg og sin familie. Den stod litt vestenfor den senere [[Villa Farris]]. I hageanlegget var det også en svovelkilde, som etterhvert ble kalt for ''Linaae-brønnen''. Enken åpnet en badeanstalt ved brønnen.<ref name="fk">''Farriskildene i Larvik gjennem 150 år''. Utg. Farris A/S. Larvik. 1971. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007071200053}}.</ref>

Aslak Kittelsen på 3. nov. 2025 kl. 08:02

2025-11-03T08:02:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. nov. 2025 kl. 08:02
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Natalia Charlotte Munch.jpg\|Natalia Charlotte Munch.\|Hentet fra ''Edvard Munch og hans samtid'' (1933)}}		<onlyinclude>{{thumb\|Natalia Charlotte Munch.jpg\|Natalia Charlotte Munch.\|Hentet fra ''Edvard Munch og hans samtid'' (1933)}}
	'''[[Natalia Munch (1812–1900)\|Natalia Charlotte Munch]]''' (født ''Natalia Charlotte Linaae'' [[5. februar]] [[1812]] i [[Larvik]], død [[18. januar]] [[1900]] i [[Skoger]]) var komponist og pianist. Hun var den første norske kvinne som fikk trykt en komposisjon i Norge.<ref>Michelsen, Kari: [https://www.hf.uio.no/imv/forskning/prosjekter/norgesmusikk/musikkhistarkiv/notetrykk/KariM_bok/06_Kari_M_kap6.pdf ''Musikkhandel i Norge · Del II'']</ref>		'''[[Natalia Munch (1812–1900)\|Natalia Charlotte Munch]]''' (født ''Natalia Charlotte Linaae'' [[5. februar]] [[1812]] i [[Larvik]], død [[18. januar]] [[1900]] i [[Skoger]]) var komponist og pianist. Hun var den første norske kvinne som fikk trykt en komposisjon i Norge.<noinclude><ref>Michelsen, Kari: [https://www.hf.uio.no/imv/forskning/prosjekter/norgesmusikk/musikkhistarkiv/notetrykk/KariM_bok/06_Kari_M_kap6.pdf ''Musikkhandel i Norge · Del II'']</ref></noinclude> </onlyinclude>

	== Familie ==		== Familie ==

Cnyborg på 27. okt. 2025 kl. 13:47

2025-10-27T13:47:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. okt. 2025 kl. 13:47
Linje 30:		Linje 30:
	<references/>		<references/>

	== ~~Utgående lenker~~ ==		== Kilder og litteratur ==
			*{{Hbr1-1\|pd00000039246400\|Natalie Munch}}.
	*Thiis, Jens. ''Edvard Munch og hans samtid''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1933. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013030124007}}.		*Thiis, Jens. ''Edvard Munch og hans samtid''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1933. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013030124007}}.
	*[https://no.wikisource.org/wiki/Brev_fra_Peter_Andreas_Munch_til_Natalia_Linaae_av_16._oktober_1834 ''Brev fra Peter Andreas Munch til Natalia Linaae av 16. oktober 1834''] i Wikikilden		*[https://no.wikisource.org/wiki/Brev_fra_Peter_Andreas_Munch_til_Natalia_Linaae_av_16._oktober_1834 ''Brev fra Peter Andreas Munch til Natalia Linaae av 16. oktober 1834''] i Wikikilden

Mbakkel2: /* Musikalsk karriere */

2025-10-17T09:08:36Z

Musikalsk karriere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2025 kl. 09:08
Linje 19:		Linje 19:
	== Musikalsk karriere ==		== Musikalsk karriere ==
	Linaae lærte å spille klaver meget tidlig. Hun komponerte allerede i tolvårsalderen en vals.<ref name="fk"/>		Linaae lærte å spille klaver meget tidlig. Hun komponerte allerede i tolvårsalderen en vals.<ref name="fk"/>

	I ''[[Morgenbladet]]s'' utgave av 14. desember 1833 sto det en annonse om at en ''Vals for pianoforte'' av Natalia Linaae var nylig utkommet og kunne kjøpes i Winthers Boghandling for 24 shilling.<ref>''Morgenbladet 1833.12.14''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_18331214_15_348_1}}.</ref>

	Ektemannen oppmuntret og støttet henne da hun komponerte, men da det kom til stykket, var det likevel hans karriere som gikk foran.<ref name="bb">Herresthal, Harald. ''Med spark i gulvet og quinter i bassen''. Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 1993. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010051206005}}.</ref> Datteren Laura Larsen-Laur beskrev det slik i boka ''P.A. Munchs Levnet og Breve i Familiekredsen'' (1901): ''«Disse to begavede Mennesker burde næsten ikke have fundet hinanden; hver for sig en Kunstnernatur, burde hver for sig uddannet sig i sit Kald; nu maatte den ene vige for den anden, og dette blev da naturligvis Hustruen, da jo Munchs Begavelse var den dominerende. Vistnok var hun sig ikke Resignationen bevidst; de levede det lykkeligste, mest harmoniske Familieliv, og Munchs Stolthed og Glæde var hans Hustrus Musik; han var altid en Leder og Støtte for hendes Kompositioner. Der var dog ofte en Melankoli over hendes Spil, en ubevidst Længsel efter at løfte Vingerne høiere; i timevis kunde hun sidde ved Pianoet, og det ene deiligere Tonemaleri efter det andet rulledes op. Tilhørerne kunde sidde aandløse og høre paa de bedaarende Toner.»''<ref>Larsen-Naur, Laura. ''P.A. Munchs Levnet og Breve i Familiekredsen''. Utg. Det norske Aktieforl.. Kristiania. 1901. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2006111701011}}.</ref>		Ektemannen oppmuntret og støttet henne da hun komponerte, men da det kom til stykket, var det likevel hans karriere som gikk foran.<ref name="bb">Herresthal, Harald. ''Med spark i gulvet og quinter i bassen''. Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 1993. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010051206005}}.</ref> Datteren Laura Larsen-Laur beskrev det slik i boka ''P.A. Munchs Levnet og Breve i Familiekredsen'' (1901): ''«Disse to begavede Mennesker burde næsten ikke have fundet hinanden; hver for sig en Kunstnernatur, burde hver for sig uddannet sig i sit Kald; nu maatte den ene vige for den anden, og dette blev da naturligvis Hustruen, da jo Munchs Begavelse var den dominerende. Vistnok var hun sig ikke Resignationen bevidst; de levede det lykkeligste, mest harmoniske Familieliv, og Munchs Stolthed og Glæde var hans Hustrus Musik; han var altid en Leder og Støtte for hendes Kompositioner. Der var dog ofte en Melankoli over hendes Spil, en ubevidst Længsel efter at løfte Vingerne høiere; i timevis kunde hun sidde ved Pianoet, og det ene deiligere Tonemaleri efter det andet rulledes op. Tilhørerne kunde sidde aandløse og høre paa de bedaarende Toner.»''<ref>Larsen-Naur, Laura. ''P.A. Munchs Levnet og Breve i Familiekredsen''. Utg. Det norske Aktieforl.. Kristiania. 1901. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2006111701011}}.</ref>

Mbakkel2: /* Verksoversikt */

2025-10-17T09:02:20Z

Verksoversikt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2025 kl. 09:02
Linje 28:		Linje 28:
	== Omtaler ==		== Omtaler ==
	[[Bjørnstjerne Bjørnson]] skrev følgende om Natalia Munch i et brev fra [[Roma]] i 1861: ''«Jeg har ikke hørt et Menneske, Mand eller Kvinde, spille saa henrivende følelsesfuldt som Prof. Munchs Kone.»''<ref name="bb"/>		[[Bjørnstjerne Bjørnson]] skrev følgende om Natalia Munch i et brev fra [[Roma]] i 1861: ''«Jeg har ikke hørt et Menneske, Mand eller Kvinde, spille saa henrivende følelsesfuldt som Prof. Munchs Kone.»''<ref name="bb"/>

	~~== Verksoversikt ==~~

	== Referanser ==		== Referanser ==

Mbakkel2: /* Familie */

2025-10-17T08:54:41Z

Familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2025 kl. 08:54
Linje 14:		Linje 14:

	Ifølge [[folketellingen 1865]] bodde Natalia Munch i [[Hegdehaugen (strøk)\|Hegdehaugen]] på [[Frogner]]. Bostednummer var 0150.		Ifølge [[folketellingen 1865]] bodde Natalia Munch i [[Hegdehaugen (strøk)\|Hegdehaugen]] på [[Frogner]]. Bostednummer var 0150.

			I [[Folketellingen 1875\|folketellingene 1875]] og [[folketellingen 1891\|1891]] kan en lese at hun bodde på Nøsted i Skoger hos datteren Julie og hennes ektemann.

	== Musikalsk karriere ==		== Musikalsk karriere ==

Mbakkel2: /* Familie */

2025-10-17T08:48:11Z

Familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2025 kl. 08:48
Linje 13:		Linje 13:
	I 1859 flyttet P.A. Munch – sammen med hustru og fire barn – til [[Roma]], der han fant og skrev av dokumenter i det pavelige arkivet i [[Vatikanet]]. Det ble mange pakker med avskrifter som Munch sendte til Riksarkivet og som senere ble trykt i ''Diplomatarium Norvegicum'' fra bind 6 og utover. Han fant også mange dokumenter som han kunne bruke til å videreføre ''Det norske Folks Historie''. Våren 1861 reiste Munch hjem til Norge, mens familien ble igjen i Roma. Påskeaften 1863 dro Munch for å hente familien sin. Han døde av et hjerneslag 25. mai.		I 1859 flyttet P.A. Munch – sammen med hustru og fire barn – til [[Roma]], der han fant og skrev av dokumenter i det pavelige arkivet i [[Vatikanet]]. Det ble mange pakker med avskrifter som Munch sendte til Riksarkivet og som senere ble trykt i ''Diplomatarium Norvegicum'' fra bind 6 og utover. Han fant også mange dokumenter som han kunne bruke til å videreføre ''Det norske Folks Historie''. Våren 1861 reiste Munch hjem til Norge, mens familien ble igjen i Roma. Påskeaften 1863 dro Munch for å hente familien sin. Han døde av et hjerneslag 25. mai.

	Ifølge [[folketellingen 1865]] bodde Natalia Munch i [[Hegdehaugen]] på [[Frogner]]. Bostednummer var 0150.		Ifølge [[folketellingen 1865]] bodde Natalia Munch i [[Hegdehaugen (strøk)\|Hegdehaugen]] på [[Frogner]]. Bostednummer var 0150.

	== Musikalsk karriere ==		== Musikalsk karriere ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. apr. 2026 kl. 09:02
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Natalia Charlotte Munch.jpg\|Natalia Charlotte Munch.\|Hentet fra ''Edvard Munch og hans samtid'' (1933)}}		<onlyinclude>{{thumb\|Natalia Charlotte Munch.jpg\|Natalia Charlotte Munch.\|Hentet fra ''Edvard Munch og hans samtid'' (1933)}}
	'''[[Natalia Munch (1812–1900)\|Natalia Charlotte Munch]]''' (født ''Natalia Charlotte Linaae'' [[5. februar]] [[1812]] i [[Larvik]], død [[18. januar]] [[1900]] i [[Skoger]]) var komponist og ~~pianist~~. Hun var den første kvinne som fikk trykt en komposisjon i Norge.<noinclude><ref>Michelsen, Kari: [https://www.hf.uio.no/imv/forskning/prosjekter/norgesmusikk/musikkhistarkiv/notetrykk/KariM_bok/06_Kari_M_kap6.pdf ''Musikkhandel i Norge · Del II'']</ref></noinclude> </onlyinclude>		'''[[Natalia Munch (1812–1900)\|Natalia Charlotte Munch]]''' (født ''Natalia Charlotte Linaae'' [[5. februar]] [[1812]] i [[Larvik]], død [[18. januar]] [[1900]] i [[Skoger]]) var komponist, pianist og gift med historiker [[P.A. Munch\|P. A. Munch]]. Hun ble født i Larvik, levde mange år i Christiania, København og Roma. Hun var den første kvinne som fikk trykt en komposisjon i Norge.<noinclude><ref>Michelsen, Kari: [https://www.hf.uio.no/imv/forskning/prosjekter/norgesmusikk/musikkhistarkiv/notetrykk/KariM_bok/06_Kari_M_kap6.pdf ''Musikkhandel i Norge · Del II'']</ref></noinclude> </onlyinclude>

	== Familie ==		== Familie ==
	~~Foreldrene~~ var ~~proviantforvalter~~ ved [[Fritzøe jernverk]] ~~Hans Henrik Linaae (1783–1842)~~ og ~~hustru~~ [[Karen Linaae (1787–1856)\|Karen Frederikke «Kaja» Baggesen (1787–1856)]].		Natalia Linaae ble født 5. februar 1812 i Larvik. Faren. Faren, [[Hans Henrik Linaae (1783–1842)]], var bestyrer av proviantmagasinene ved [[Fritzøe jernverk]] og glad i å spille fiolin. Mora, [[Karen Linaae (1787–1856)\|Karen Frederikke «Kaja» Baggesen (1787–1856)]], var flink til å synge. Natalie hadde to yngre søstre, Marie og Laura. Da Natalia var fem, kjøpte foreldrene et område på vel 15.000 kvadratalen langs østsiden av [[Lilleelva]] mot [[Bøkkerfjellet (fjell)\|Bøkkerfjellet]] i Larvik, og fikk bygd et representativt hjem for familien der. Den stod litt vestenfor den senere [[Villa Farris]]. I hageanlegget var det også en svovelkilde.<ref name="fk">''Farriskildene i Larvik gjennem 150 år''. Utg. Farris A/S. Larvik. 1971. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007071200053}}.</ref>

	~~Linaae kjøpte i 1817~~ et område på vel 15.000 kvadratalen langs østsiden av [[Lilleelva]] mot [[Bøkkerfjellet (fjell)\|Bøkkerfjellet]] for 1.200 [[Daler (mynt)\|spesidaler]] av den danske kong Frederik VII. Ved elva lot Linaae oppføre en ~~representativ bolig for seg~~ og ~~sin familie. Den stod litt vestenfor~~ den ~~senere [[Villa Farris]]. I hageanlegget var det også en svovelkilde,~~ som ~~etterhvert ble kalt for ''Linaae-brønnen''. Enken åpnet~~ en ~~badeanstalt ved brønnen~~.<ref ~~name="fk"~~>~~''Farriskildene~~ i ~~Larvik gjennem 150 år''. Utg. Farris A/S. Larvik. 1971. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007071200053}}~~.</ref>		Hun var kjent som et musikalsk vidunderbarn, og da hun som 12-åring åring ga ut en “Quadrille og Vals" i februar 1824 var hun den første norske kvinne som fikk utgitt en komposisjon. <ref>Kari Michelsen: Musikkhandel i Norge s. 104</ref>

	~~Natalia Linaae forlovet seg~~ i 1833 og ~~giftet~~ seg i [[Vor Frelsers Kirke]] i [[Christiania]] 20. ~~april 1835~~ med ~~historiker~~ og ~~maleren [[Edvard Munch]]s farbror [[P.A. Munch\|Peter Andreas Munch]] (1810–1863)~~. Han brakte sin unge hustru med til [[København]], hvorfra hun kort tid etter hans avreise til Sverige umiddelbart vendte tilbake til Norge. Dette oppholdet i København utgjorde, som Munch selv har sagt, én av de behageligste periodene i hans liv.<ref>Botten-Hansen, Paul. ''Peter Andreas Munch''. Utg. Tønsbergs forl.. Christiania. 1863. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013053008112}}.</ref>		Da hun var 20 år gammel i 1833, var hun i juleselskap hos familien Løvenskjold på [[Fossum hovedgård (Skien)\|Fossum]], hvor søstra hennes var guvernante. Her møtte hun for første gang Peter Andreas Munch, hennes kommende ektemann. Etter et år fridde han til henne (kanskje sette inn sitat fra fierbrevet), og de gifta seg 20.04.1835 i [[Vor Frelsers Kirke]] i [[Christiania]]. Den første tida hadde de smått med penger, og hun holdt familien økonomisk flytende ved å gi pianoundervisning hjemmefra.

			Han brakte sin unge hustru med til [[København]], hvorfra hun kort tid etter hans avreise til Sverige umiddelbart vendte tilbake til Norge. Dette oppholdet i København utgjorde, som Munch selv har sagt, én av de behageligste periodene i hans liv.<ref>Botten-Hansen, Paul. ''Peter Andreas Munch''. Utg. Tønsbergs forl.. Christiania. 1863. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013053008112}}.</ref>

	I 1855 bodde de i [[Bymarken]] i Aker.		I 1855 bodde de i [[Bymarken]] i Aker.