Nathan Surland Steen - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «forl..» til «forlag.»

2026-05-05T10:54:27Z

Teksterstatting – «forl..» til «forlag.»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2026 kl. 10:54
Linje 18:		Linje 18:
	Steen beskrives som praktisk anlagt og en mann med solide kunnskaper på flere områder. Han var formuende, men etter 13 år på Toten som husbond på landets nest største prestegård «grundrig».		Steen beskrives som praktisk anlagt og en mann med solide kunnskaper på flere områder. Han var formuende, men etter 13 år på Toten som husbond på landets nest største prestegård «grundrig».

	Han beskrives også som gavmild overfor trengende, «hvorom kun faa visste beskjed». Med sin kone opprettet han med egne midler legater til opprettelse og drift av snekkerskole og syskole på Toten<ref name=":1">(1) Kubberud, M.: ''Østre Totens prester 1825-1900''. Utg. Kristiania bogforlag. 1904. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021042148728}}.</ref>, støtte til fattige barn i Kvikne<ref>''Kvikne''. Utg. I kommisjon hos Bokcentralen. xx. 1952. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010110905038}}.</ref>, støtte til klær til fattige barn i Lesja<ref>''Lesja kyrkje 1750-2000''. Utg. Snøhetta ~~forl.~~. 1999. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008090301020}}.</ref> og utdanning av ubemidlede ungdommer i Statsbygd<ref name=":0" />.		Han beskrives også som gavmild overfor trengende, «hvorom kun faa visste beskjed». Med sin kone opprettet han med egne midler legater til opprettelse og drift av snekkerskole og syskole på Toten<ref name=":1">(1) Kubberud, M.: ''Østre Totens prester 1825-1900''. Utg. Kristiania bogforlag. 1904. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021042148728}}.</ref>, støtte til fattige barn i Kvikne<ref>''Kvikne''. Utg. I kommisjon hos Bokcentralen. xx. 1952. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010110905038}}.</ref>, støtte til klær til fattige barn i Lesja<ref>''Lesja kyrkje 1750-2000''. Utg. Snøhetta forlag. 1999. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008090301020}}.</ref> og utdanning av ubemidlede ungdommer i Statsbygd<ref name=":0" />.

	== Ikke forskjell på storfolk og "fainten" ==		== Ikke forskjell på storfolk og "fainten" ==

Cnyborgbot: Rettet DEFAULTSORT-format og kapitalisering

2025-06-06T13:21:34Z

Rettet DEFAULTSORT-format og kapitalisering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jun. 2025 kl. 13:21
Linje 44:		Linje 44:
	<references />		<references />

	{{DEFAULTSORT:STEEN; NATHAN S.}}		{{DEFAULTSORT:STEEN, NATHAN S.}}

	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.januar +. januar)

2025-04-25T11:25:34Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.januar +. januar)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:25
Linje 26:		Linje 26:

	== Prinsippfast ==		== Prinsippfast ==
	I tillegg til sin prinsippfasthet beskrives Steen som "meget hidsig" og sta<ref name=":1" />. Blant annet var det en skriftlig feide i selve kirkeboken på Toten mellom sogneprest Nathan og hans kapellan. Mot slutten av sin tid på Toten ble Nathan dømt for ikke å ha reist for å gi et sognebarn for døden den siste nattverd fordi bonden på gården ikke ville stille hestetransport.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_lillehammertilskuer_null_null_19730106_130_5_1]"Gudbrandsdølen 6.januar 1973: "Herr Nathan til Lesje" , </ref>		I tillegg til sin prinsippfasthet beskrives Steen som "meget hidsig" og sta<ref name=":1" />. Blant annet var det en skriftlig feide i selve kirkeboken på Toten mellom sogneprest Nathan og hans kapellan. Mot slutten av sin tid på Toten ble Nathan dømt for ikke å ha reist for å gi et sognebarn for døden den siste nattverd fordi bonden på gården ikke ville stille hestetransport.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_lillehammertilskuer_null_null_19730106_130_5_1]"Gudbrandsdølen 6. januar 1973: "Herr Nathan til Lesje" , </ref>

	Nathan Surland Steen var aktiv i kommunearbeid der han virket. Han satt som første ordfører i nye Stadsbygd kommune fra 1852-1856. Som formann for fattigkommisjonen og skolekommisjonen fungerte han fram til 1865, da han søkte og fikk Østre Toten sognekall. (5).		Nathan Surland Steen var aktiv i kommunearbeid der han virket. Han satt som første ordfører i nye Stadsbygd kommune fra 1852-1856. Som formann for fattigkommisjonen og skolekommisjonen fungerte han fram til 1865, da han søkte og fikk Østre Toten sognekall. (5).

Cnyborg: Teksterstatting – «([0-9]{4}\.)([0-9]{2}\.)([0-9]{2}\W\W\.)\s([0-9]{8}\.)» til «$1$2$3»

2024-09-30T12:17:18Z

Teksterstatting – «([0-9]{4}\.)([0-9]{2}\.)([0-9]{2}\W\W\.)\s([0-9]{8}\.)» til «$1$2$3»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. sep. 2024 kl. 12:17
Linje 23:		Linje 23:
	Selv om Nathan Surland Steen var en embetsmann av den gamle skole, konservativ, streng og formell i sin rolle, tok han ikke hensyn til stand og stilling og hvilken gård du kom fra når det gjelder rekkefølgen i overhøringen av konfirmantene på kirkegulvet.		Selv om Nathan Surland Steen var en embetsmann av den gamle skole, konservativ, streng og formell i sin rolle, tok han ikke hensyn til stand og stilling og hvilken gård du kom fra når det gjelder rekkefølgen i overhøringen av konfirmantene på kirkegulvet.

	Et år satte han to legdegutter som nr 4 og 5 på kirkegulvet i [[Hoff kirke]] på Østre Toten, mens sønnen av en storbonde sto på nr 27 - og den samme storbondens legdegutt stod som nummer 13. "En fattig husmannsdatter "stod nr 4 og som nr 5 en gårdmannsdatter. Slik numerering var bygdens "bra folk" ikke vant til og det blev blandt dem lagt Steen tll last at han ikke gjorde forskjell på storfolket og "fæinten"<ref>''Oppland Arbeiderblad 1925.11.20''~~. 19251120~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19251120_2_267_1}}.</ref>.		Et år satte han to legdegutter som nr 4 og 5 på kirkegulvet i [[Hoff kirke]] på Østre Toten, mens sønnen av en storbonde sto på nr 27 - og den samme storbondens legdegutt stod som nummer 13. "En fattig husmannsdatter "stod nr 4 og som nr 5 en gårdmannsdatter. Slik numerering var bygdens "bra folk" ikke vant til og det blev blandt dem lagt Steen tll last at han ikke gjorde forskjell på storfolket og "fæinten"<ref>''Oppland Arbeiderblad 1925.11.20''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19251120_2_267_1}}.</ref>.

	== Prinsippfast ==		== Prinsippfast ==

Ivastee: Lenket navn til side

2024-06-04T10:33:56Z

Lenket navn til side

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2024 kl. 10:33
Linje 34:		Linje 34:

	== Slekt og familie ==		== Slekt og familie ==
	Nathan Surland Steen var sønn av vannledningsinspektør Søren Steen (1772-1826) og Sara Marie Blix von Halden (1780-1816) i Trondheim. Han giftet seg i 1837 med Agathe Johanne Holck (1814-1874), datter av handelsmann [[Johan Christopher Holck (1780–1847)\|Johan Christopher Holck]] (1780-1847) og Karen Christine Tornqvist (1781-1839). De fikk to barn som vokste opp, tegner og maler [[Kaja Steen]] (1841-1868) og sogneprest [[Søren Steen (1844–1903)\|Søren Steen]] (1844-1903)<ref>[https://histreg.no/index.php/person/pv00000007186356] Nathan Surland Steen i historisk befolkningsregister</ref>.		Nathan Surland Steen var sønn av vannledningsinspektør Søren Steen (1772-1826) og Sara Marie Blix von Halden (1780-1816) i Trondheim. Han giftet seg i 1837 med Agathe Johanne Holck (1814-1874), datter av handelsmann [[Johan Christopher Holck (1780–1847)\|Johan Christopher Holck]] (1780-1847) og Karen Christine Tornqvist (1781-1839). De fikk to barn som vokste opp, tegner og maler [[Kaja Steen\|Kaja Steen (1841-1868]]) og sogneprest [[Søren Steen (1844–1903)\|Søren Steen]] (1844-1903)<ref>[https://histreg.no/index.php/person/pv00000007186356] Nathan Surland Steen i historisk befolkningsregister</ref>.

	Norges første professor i kunsthistorie, [[Lorenz Dietrichson]] skriver i sin bok ''Svundne Tider'' den sørgelige historien om Kaja Steen, som døde altfor tidlig, bare 27 år gammel.<ref>Dietrichson, L. (Lorentz): ''Svundne tider''. Utg. Cappelen. xx. 1899. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2006112000061}}. Side 241</ref> Han beskriver hvordan hun ikke fikk lov av sin strenge far til å fortsette kunststudiene og ble hjemkalt til [[Hoff prestegard]] på Østre Toten der hun døde noen år senere.		Norges første professor i kunsthistorie, [[Lorenz Dietrichson]] skriver i sin bok ''Svundne Tider'' den sørgelige historien om Kaja Steen, som døde altfor tidlig, bare 27 år gammel.<ref>Dietrichson, L. (Lorentz): ''Svundne tider''. Utg. Cappelen. xx. 1899. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2006112000061}}. Side 241</ref> Han beskriver hvordan hun ikke fikk lov av sin strenge far til å fortsette kunststudiene og ble hjemkalt til [[Hoff prestegard]] på Østre Toten der hun døde noen år senere.

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-no#. +)

2024-04-26T08:57:23Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-no#. +)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2024 kl. 08:57
Linje 5:		Linje 5:
	I et jubileumsskrift fra 1992 for [[Stadsbyd kirke]] 150 år, står det at Steen var en «meget rolig og stødig personlighet, som bekymret seg over sine sognebarns løsaktighet og verdslige liv. Det var nok ikke de mest ildfulle taler han holdt, og det førte i sin tur til sviktende kirkelig deltakelse».		I et jubileumsskrift fra 1992 for [[Stadsbyd kirke]] 150 år, står det at Steen var en «meget rolig og stødig personlighet, som bekymret seg over sine sognebarns løsaktighet og verdslige liv. Det var nok ikke de mest ildfulle taler han holdt, og det førte i sin tur til sviktende kirkelig deltakelse».

	Steen var en av initiativtakerne til å stifte den første misjonsforeninga på Statsbygd i 1854, bare 12 år etter opprettelsen av [[Det Norske Misjonsselskap]] i 1842. Det kristelige foreningsarbeidet fikk stor utbredelse i bygda, og en rekke foreninger for indre og ytre misjon har preget kristenlivet i bygda fram til våre dager."<ref name=":0">Brødreskift, Audhild: ''Stadsbygd kirke 150 år''. Utg. ASVO. ~~no#.~~ 1992. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012083008090}}.</ref>		Steen var en av initiativtakerne til å stifte den første misjonsforeninga på Statsbygd i 1854, bare 12 år etter opprettelsen av [[Det Norske Misjonsselskap]] i 1842. Det kristelige foreningsarbeidet fikk stor utbredelse i bygda, og en rekke foreninger for indre og ytre misjon har preget kristenlivet i bygda fram til våre dager."<ref name=":0">Brødreskift, Audhild: ''Stadsbygd kirke 150 år''. Utg. ASVO. 1992. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012083008090}}.</ref>

	== Embeter ==		== Embeter ==

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Reflist

2024-03-08T10:11:19Z

Robot: Erstatter mal: Reflist

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2024 kl. 10:11
Linje 42:		Linje 42:
	== Referanser ==		== Referanser ==

	~~{{reflist}}~~		<references />

	{{DEFAULTSORT:STEEN; NATHAN S.}}		{{DEFAULTSORT:STEEN; NATHAN S.}}

Kallrustad: Overlenking, det er allerede lenke til Kaja Steen

2024-02-26T07:23:13Z

Overlenking, det er allerede lenke til Kaja Steen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2024 kl. 07:23
Linje 3:		Linje 3:

	== Foregangsmann, men ingen ildfull taler ==		== Foregangsmann, men ingen ildfull taler ==
	I et jubileumsskrift fra 1992 for [[Stadsbyd kirke]] 150 år, står det at Steen "var en ~~meget~~ rolig og stødig personlighet, som bekymret seg over sine sognebarns løsaktighet og verdslige liv. Det var nok ikke de mest ildfulle taler han holdt, og det førte i sin tur til sviktende kirkelig ~~deltakelse~~.		I et jubileumsskrift fra 1992 for [[Stadsbyd kirke]] 150 år, står det at Steen var en «meget rolig og stødig personlighet, som bekymret seg over sine sognebarns løsaktighet og verdslige liv. Det var nok ikke de mest ildfulle taler han holdt, og det førte i sin tur til sviktende kirkelig deltakelse».

	Steen var en av initiativtakerne til å stifte den første misjonsforeninga på Statsbygd i 1854, bare 12 år etter opprettelsen av [[Det Norske Misjonsselskap]] i 1842. Det kristelige foreningsarbeidet fikk stor utbredelse i bygda, og en rekke foreninger for indre og ytre misjon har preget kristenlivet i bygda fram til våre dager."<ref name=":0">Brødreskift, Audhild: ''Stadsbygd kirke 150 år''. Utg. ASVO. no#. 1992. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012083008090}}.</ref>		Steen var en av initiativtakerne til å stifte den første misjonsforeninga på Statsbygd i 1854, bare 12 år etter opprettelsen av [[Det Norske Misjonsselskap]] i 1842. Det kristelige foreningsarbeidet fikk stor utbredelse i bygda, og en rekke foreninger for indre og ytre misjon har preget kristenlivet i bygda fram til våre dager."<ref name=":0">Brødreskift, Audhild: ''Stadsbygd kirke 150 år''. Utg. ASVO. no#. 1992. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012083008090}}.</ref>
Linje 36:		Linje 36:
	Nathan Surland Steen var sønn av vannledningsinspektør Søren Steen (1772-1826) og Sara Marie Blix von Halden (1780-1816) i Trondheim. Han giftet seg i 1837 med Agathe Johanne Holck (1814-1874), datter av handelsmann [[Johan Christopher Holck (1780–1847)\|Johan Christopher Holck]] (1780-1847) og Karen Christine Tornqvist (1781-1839). De fikk to barn som vokste opp, tegner og maler [[Kaja Steen]] (1841-1868) og sogneprest [[Søren Steen (1844–1903)\|Søren Steen]] (1844-1903)<ref>[https://histreg.no/index.php/person/pv00000007186356] Nathan Surland Steen i historisk befolkningsregister</ref>.		Nathan Surland Steen var sønn av vannledningsinspektør Søren Steen (1772-1826) og Sara Marie Blix von Halden (1780-1816) i Trondheim. Han giftet seg i 1837 med Agathe Johanne Holck (1814-1874), datter av handelsmann [[Johan Christopher Holck (1780–1847)\|Johan Christopher Holck]] (1780-1847) og Karen Christine Tornqvist (1781-1839). De fikk to barn som vokste opp, tegner og maler [[Kaja Steen]] (1841-1868) og sogneprest [[Søren Steen (1844–1903)\|Søren Steen]] (1844-1903)<ref>[https://histreg.no/index.php/person/pv00000007186356] Nathan Surland Steen i historisk befolkningsregister</ref>.

	Norges første professor i kunsthistorie, [[Lorenz Dietrichson]] skriver i sin bok ''Svundne Tider'' den sørgelige historien om [[Kaja Steen]] som døde ~~alt for~~ tidlig, bare 27 år gammel.<ref>Dietrichson, L. (Lorentz): ''Svundne tider''. Utg. Cappelen. xx. 1899. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2006112000061}}. Side 241</ref> Han beskriver hvordan hun ikke fikk lov av sin strenge far til å fortsette kunststudiene og ble hjemkalt til [[Hoff prestegard]] på Østre Toten der hun døde noen år senere.		Norges første professor i kunsthistorie, [[Lorenz Dietrichson]] skriver i sin bok ''Svundne Tider'' den sørgelige historien om Kaja Steen, som døde altfor tidlig, bare 27 år gammel.<ref>Dietrichson, L. (Lorentz): ''Svundne tider''. Utg. Cappelen. xx. 1899. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2006112000061}}. Side 241</ref> Han beskriver hvordan hun ikke fikk lov av sin strenge far til å fortsette kunststudiene og ble hjemkalt til [[Hoff prestegard]] på Østre Toten der hun døde noen år senere.

	På sine gamle dager flyttet Nathan Surland Steen til Skodje ved Ålesund der sønnen Søren og hans familie bodde.		På sine gamle dager flyttet Nathan Surland Steen til Skodje ved Ålesund der sønnen Søren og hans familie bodde.

Ivastee: Lagt inn intern lenke.

2024-02-25T23:25:19Z

Lagt inn intern lenke.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2024 kl. 23:25
Linje 36:		Linje 36:
	Nathan Surland Steen var sønn av vannledningsinspektør Søren Steen (1772-1826) og Sara Marie Blix von Halden (1780-1816) i Trondheim. Han giftet seg i 1837 med Agathe Johanne Holck (1814-1874), datter av handelsmann [[Johan Christopher Holck (1780–1847)\|Johan Christopher Holck]] (1780-1847) og Karen Christine Tornqvist (1781-1839). De fikk to barn som vokste opp, tegner og maler [[Kaja Steen]] (1841-1868) og sogneprest [[Søren Steen (1844–1903)\|Søren Steen]] (1844-1903)<ref>[https://histreg.no/index.php/person/pv00000007186356] Nathan Surland Steen i historisk befolkningsregister</ref>.		Nathan Surland Steen var sønn av vannledningsinspektør Søren Steen (1772-1826) og Sara Marie Blix von Halden (1780-1816) i Trondheim. Han giftet seg i 1837 med Agathe Johanne Holck (1814-1874), datter av handelsmann [[Johan Christopher Holck (1780–1847)\|Johan Christopher Holck]] (1780-1847) og Karen Christine Tornqvist (1781-1839). De fikk to barn som vokste opp, tegner og maler [[Kaja Steen]] (1841-1868) og sogneprest [[Søren Steen (1844–1903)\|Søren Steen]] (1844-1903)<ref>[https://histreg.no/index.php/person/pv00000007186356] Nathan Surland Steen i historisk befolkningsregister</ref>.

	Norges første professor i kunsthistorie, [[Lorenz Dietrichson]] skriver i sin bok ''Svundne Tider'' den sørgelige historien om Kaja Steen som døde alt for tidlig, bare 27 år gammel.<ref>Dietrichson, L. (Lorentz): ''Svundne tider''. Utg. Cappelen. xx. 1899. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2006112000061}}. Side 241</ref> Han beskriver hvordan hun ikke fikk lov av sin strenge far til å fortsette kunststudiene og ble hjemkalt til [[Hoff prestegard]] på Østre Toten der hun døde noen år senere.		Norges første professor i kunsthistorie, [[Lorenz Dietrichson]] skriver i sin bok ''Svundne Tider'' den sørgelige historien om [[Kaja Steen]] som døde alt for tidlig, bare 27 år gammel.<ref>Dietrichson, L. (Lorentz): ''Svundne tider''. Utg. Cappelen. xx. 1899. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2006112000061}}. Side 241</ref> Han beskriver hvordan hun ikke fikk lov av sin strenge far til å fortsette kunststudiene og ble hjemkalt til [[Hoff prestegard]] på Østre Toten der hun døde noen år senere.

	På sine gamle dager flyttet Nathan Surland Steen til Skodje ved Ålesund der sønnen Søren og hans familie bodde.		På sine gamle dager flyttet Nathan Surland Steen til Skodje ved Ålesund der sønnen Søren og hans familie bodde.

Ivastee på 8. jan. 2023 kl. 17:04

2023-01-08T17:04:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jan. 2023 kl. 17:04
Linje 5:		Linje 5:
	I et jubileumsskrift fra 1992 for [[Stadsbyd kirke]] 150 år, står det at Steen "var en meget rolig og stødig personlighet, som bekymret seg over sine sognebarns løsaktighet og verdslige liv. Det var nok ikke de mest ildfulle taler han holdt, og det førte i sin tur til sviktende kirkelig deltakelse.		I et jubileumsskrift fra 1992 for [[Stadsbyd kirke]] 150 år, står det at Steen "var en meget rolig og stødig personlighet, som bekymret seg over sine sognebarns løsaktighet og verdslige liv. Det var nok ikke de mest ildfulle taler han holdt, og det førte i sin tur til sviktende kirkelig deltakelse.

	Steen var en av initiativtakerne til å stifte den første misjonsforeninga på Statsbygd i 1854, bare 12 år etter opprettelsen av [[Det Norske Misjonsselskap]] i 1842. Det kristelige foreningsarbeidet fikk stor utbredelse i bygda, og en rekke foreninger for indre og ytre misjon har preget kristenlivet i bygda fram til våre dager.<ref name=":0">Brødreskift, Audhild: ''Stadsbygd kirke 150 år''. Utg. ASVO. no#. 1992. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012083008090}}.</ref>		Steen var en av initiativtakerne til å stifte den første misjonsforeninga på Statsbygd i 1854, bare 12 år etter opprettelsen av [[Det Norske Misjonsselskap]] i 1842. Det kristelige foreningsarbeidet fikk stor utbredelse i bygda, og en rekke foreninger for indre og ytre misjon har preget kristenlivet i bygda fram til våre dager."<ref name=":0">Brødreskift, Audhild: ''Stadsbygd kirke 150 år''. Utg. ASVO. no#. 1992. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012083008090}}.</ref>

	== Embeter ==		== Embeter ==