Nauen (Tønsberg gnr. 11/1) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Brukere */

2026-01-07T10:16:32Z

Brukere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jan. 2026 kl. 10:16
Linje 49:		Linje 49:
	* ''Kristen Kristoffersen Fadum'' (1770–1837) kjøpte gården i 1807 for 1650 riksdaler hvorav han lånte 1000 riksdaler av selgeren Anne Gundersdatter. Han hadde gården fram til sin død, og ved skiftet etter ham var gården verdi taksert til 850 [[Daler (mynt)\|speciedaler]].		* ''Kristen Kristoffersen Fadum'' (1770–1837) kjøpte gården i 1807 for 1650 riksdaler hvorav han lånte 1000 riksdaler av selgeren Anne Gundersdatter. Han hadde gården fram til sin død, og ved skiftet etter ham var gården verdi taksert til 850 [[Daler (mynt)\|speciedaler]].
	* ''Kristoffer Kristensen'' arvet gården etter sin far og solgte denne for 1300 speciedaler.		* ''Kristoffer Kristensen'' arvet gården etter sin far og solgte denne for 1300 speciedaler.
	* ''[[Ole Olsen (1802–1889)\|Ole Olsen]]'' kjøpte gården av Kristoffer Kristensen i 1840, og den har siden vært i hans familie, ref artikkel om klokkestøperiet.		* ''[[Ole Olsen (1802–1889)\|Ole Olsen]]'' kjøpte gården av Kristoffer Kristensen i 1840, og den har siden vært i hans familie, ref artikkel om klokkestøperiet. Gården hadde ved overtakelsen i 1840 en hest, fire kuer, fem sauer, en gris.

	== Klokkestøperiet ==		== Klokkestøperiet ==

PaulVIF: /* Videre gårdsdrift */

2026-01-06T14:06:12Z

Videre gårdsdrift

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jan. 2026 kl. 14:06
Linje 66:		Linje 66:
	I februar 1969 ble hele besetningen på 64 kuer og ungdyr solgt og gårdsdriften lagt om til ren korndrift. Senere ble fjøs, stall og noe uteområde bortleid til Jarlsberg ridesenter.		I februar 1969 ble hele besetningen på 64 kuer og ungdyr solgt og gårdsdriften lagt om til ren korndrift. Senere ble fjøs, stall og noe uteområde bortleid til Jarlsberg ridesenter.

	En eksplosjonsartet brann la hele låvebygningen fra 1930 årene i aske 13. mars 1983. På ruinene av låvebygningen ble den gjenoppført i årene 1984 til 1994 som et klokkemuseum.		En eksplosjonsartet brann la hele låvebygningen fra 1930 årene i aske 13. mars 1983. På ruinene av låvebygningen ble den gjenoppført i årene 1984 til 1994 som [[Klokkemuseum Nauen\|et klokkemuseum]].

	Nauen gård næringsfelt oppført 1985-1996. Dette utgjør et utleieareal og lager på 2100 m² og kontorarealer på 850 m².		Nauen gård næringsfelt oppført 1985-1996. Dette utgjør et utleieareal og lager på 2100 m² og kontorarealer på 850 m².

PaulVIF: /* Videre gårdsdrift */

2026-01-05T21:49:48Z

Videre gårdsdrift

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jan. 2026 kl. 21:49
Linje 62:		Linje 62:
	Gårdsdriften har hele tiden vært i drift og utviklet videre, paralellt med klokkestøperiet.		Gårdsdriften har hele tiden vært i drift og utviklet videre, paralellt med klokkestøperiet.

	Fram til 1965 ble klokkene støpt på gamlemåten og i henhold til benediktinermunken Theophilus' beskrivelse fra 1100-tallet. Gården leverte blant annet viktige materialer til denne støpeformingen: leire, sand, kuhalehår, talg, eggeplommer og melk, mens gjær, melasse og bokkøl, som også var en viktig del av formingsmaterialene måtte kjøpes inn.		Fram til 1965 ble klokkene støpt på gamlemåten og i henhold til benediktinermunken Theophilus' beskrivelse fra 1100-tallet. Gården leverte blant annet viktige materialer til denne støpeformingen: leire, sand, kuhalehår, talg, eggeplommer og melk, mens gjær, melasse og [[bokkøl]], som også var en viktig del av formingsmaterialene måtte kjøpes inn.

	I februar 1969 ble hele besetningen på 64 kuer og ungdyr solgt og gårdsdriften lagt om til ren korndrift. Senere ble fjøs, stall og noe uteområde bortleid til Jarlsberg ridesenter.		I februar 1969 ble hele besetningen på 64 kuer og ungdyr solgt og gårdsdriften lagt om til ren korndrift. Senere ble fjøs, stall og noe uteområde bortleid til Jarlsberg ridesenter.

PaulVIF: /* Videre gårdsdrift */

2026-01-05T21:37:22Z

Videre gårdsdrift

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jan. 2026 kl. 21:37
Linje 60:		Linje 60:
	== Videre gårdsdrift ==		== Videre gårdsdrift ==

	Gårdsdriften har hele tiden vært i drift og utviklet videre, paralellt med klokkestøperiet. Gården leverte ~~også~~ viktige materialer til støpeformingen: leire, sand, kuhalehår, talg, eggeplommer og melk, mens gjær, melasse og bokkøl, som også var en viktig del av formingsmaterialene måtte kjøpes inn.		Gårdsdriften har hele tiden vært i drift og utviklet videre, paralellt med klokkestøperiet.

			Fram til 1965 ble klokkene støpt på gamlemåten og i henhold til benediktinermunken Theophilus' beskrivelse fra 1100-tallet. Gården leverte blant annet viktige materialer til denne støpeformingen: leire, sand, kuhalehår, talg, eggeplommer og melk, mens gjær, melasse og bokkøl, som også var en viktig del av formingsmaterialene måtte kjøpes inn.

	I februar 1969 ble hele besetningen på 64 kuer og ungdyr solgt og gårdsdriften lagt om til ren korndrift. Senere ble fjøs, stall og noe uteområde bortleid til Jarlsberg ridesenter.		I februar 1969 ble hele besetningen på 64 kuer og ungdyr solgt og gårdsdriften lagt om til ren korndrift. Senere ble fjøs, stall og noe uteområde bortleid til Jarlsberg ridesenter.

PaulVIF: /* Videre gårdsdrift */

2026-01-04T15:24:29Z

Videre gårdsdrift

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jan. 2026 kl. 15:24
Linje 60:		Linje 60:
	== Videre gårdsdrift ==		== Videre gårdsdrift ==

	Gårdsdriften har hele tiden vært i drift og utviklet videre, paralellt med klokkestøperiet. Gården leverte også viktige materialer til støpeformingen: leire, sand, kuhalehår, talg, eggeplommer og melk, mens gjær, melasse og bokkøl, som også var en viktig del av formingsmaterialene måtte ~~kjpes~~ inn.		Gårdsdriften har hele tiden vært i drift og utviklet videre, paralellt med klokkestøperiet. Gården leverte også viktige materialer til støpeformingen: leire, sand, kuhalehår, talg, eggeplommer og melk, mens gjær, melasse og bokkøl, som også var en viktig del av formingsmaterialene måtte kjøpes inn.

	I februar 1969 ble hele besetningen på 64 kuer og ungdyr solgt og gårdsdriften lagt om til ren korndrift. Senere ble fjøs, stall og noe uteområde bortleid til Jarlsberg ridesenter.		I februar 1969 ble hele besetningen på 64 kuer og ungdyr solgt og gårdsdriften lagt om til ren korndrift. Senere ble fjøs, stall og noe uteområde bortleid til Jarlsberg ridesenter.

PaulVIF: /* Videre gårdsdrift */

2026-01-04T15:24:13Z

Videre gårdsdrift

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jan. 2026 kl. 15:24
Linje 60:		Linje 60:
	== Videre gårdsdrift ==		== Videre gårdsdrift ==

	Gårdsdriften har hele tiden vært i drift og utviklet videre, paralellt med klokkestøperiet. ~~I februar 1969 ble hele besetningen på 64 kuer~~ og ~~ungdyr solgt~~ og ~~gårdsdriften lagt om til ren korndrift. Senere ble fjøs~~, ~~stall og noe uteområde bortleid til Jarlsberg ridesenter~~.		Gårdsdriften har hele tiden vært i drift og utviklet videre, paralellt med klokkestøperiet. Gården leverte også viktige materialer til støpeformingen: leire, sand, kuhalehår, talg, eggeplommer og melk, mens gjær, melasse og bokkøl, som også var en viktig del av formingsmaterialene måtte kjpes inn.

	~~Gården leverte også viktige materialer~~ til ~~støpeformingen: leire, sand, kuhalehår, talg~~, ~~eggeplommer~~ og ~~melk, mens gjær, melasse og bokkøl, som også var en viktig del av formingsmaterialene måtte kjpes inn~~.		I februar 1969 ble hele besetningen på 64 kuer og ungdyr solgt og gårdsdriften lagt om til ren korndrift. Senere ble fjøs, stall og noe uteområde bortleid til Jarlsberg ridesenter.

	En eksplosjonsartet brann la hele låvebygningen fra 1930 årene i aske 13. mars 1983. På ruinene av låvebygningen ble den gjenoppført i årene 1984 til 1994 som et klokkemuseum.		En eksplosjonsartet brann la hele låvebygningen fra 1930 årene i aske 13. mars 1983. På ruinene av låvebygningen ble den gjenoppført i årene 1984 til 1994 som et klokkemuseum.

PaulVIF: /* Videre gårdsdrift */

2026-01-04T11:44:41Z

Videre gårdsdrift

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jan. 2026 kl. 11:44
Linje 62:		Linje 62:
	Gårdsdriften har hele tiden vært i drift og utviklet videre, paralellt med klokkestøperiet. I februar 1969 ble hele besetningen på 64 kuer og ungdyr solgt og gårdsdriften lagt om til ren korndrift. Senere ble fjøs, stall og noe uteområde bortleid til Jarlsberg ridesenter.		Gårdsdriften har hele tiden vært i drift og utviklet videre, paralellt med klokkestøperiet. I februar 1969 ble hele besetningen på 64 kuer og ungdyr solgt og gårdsdriften lagt om til ren korndrift. Senere ble fjøs, stall og noe uteområde bortleid til Jarlsberg ridesenter.

	Gården leverte også viktige ~~materaaler~~ til støpeformingen: leire, sand, kuhalehår, talg, eggeplommer og melk, mens gjær, melasse og bokkøl, som også var en viktig del av formingsmaterialene måtte kjpes inn.		Gården leverte også viktige materialer til støpeformingen: leire, sand, kuhalehår, talg, eggeplommer og melk, mens gjær, melasse og bokkøl, som også var en viktig del av formingsmaterialene måtte kjpes inn.

	En eksplosjonsartet brann la hele låvebygningen fra 1930 årene i aske 13. mars 1983. På ruinene av låvebygningen ble den gjenoppført i årene 1984 til 1994 som et klokkemuseum.		En eksplosjonsartet brann la hele låvebygningen fra 1930 årene i aske 13. mars 1983. På ruinene av låvebygningen ble den gjenoppført i årene 1984 til 1994 som et klokkemuseum.

PaulVIF: /* Videre gårdsdrift */

2026-01-04T11:44:09Z

Videre gårdsdrift

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jan. 2026 kl. 11:44
Linje 61:		Linje 61:

	Gårdsdriften har hele tiden vært i drift og utviklet videre, paralellt med klokkestøperiet. I februar 1969 ble hele besetningen på 64 kuer og ungdyr solgt og gårdsdriften lagt om til ren korndrift. Senere ble fjøs, stall og noe uteområde bortleid til Jarlsberg ridesenter.		Gårdsdriften har hele tiden vært i drift og utviklet videre, paralellt med klokkestøperiet. I februar 1969 ble hele besetningen på 64 kuer og ungdyr solgt og gårdsdriften lagt om til ren korndrift. Senere ble fjøs, stall og noe uteområde bortleid til Jarlsberg ridesenter.

			Gården leverte også viktige materaaler til støpeformingen: leire, sand, kuhalehår, talg, eggeplommer og melk, mens gjær, melasse og bokkøl, som også var en viktig del av formingsmaterialene måtte kjpes inn.

	En eksplosjonsartet brann la hele låvebygningen fra 1930 årene i aske 13. mars 1983. På ruinene av låvebygningen ble den gjenoppført i årene 1984 til 1994 som et klokkemuseum.		En eksplosjonsartet brann la hele låvebygningen fra 1930 årene i aske 13. mars 1983. På ruinene av låvebygningen ble den gjenoppført i årene 1984 til 1994 som et klokkemuseum.

Stigrp: liten typo

2026-01-04T11:43:43Z

liten typo

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jan. 2026 kl. 11:43
Linje 52:		Linje 52:

	== Klokkestøperiet ==		== Klokkestøperiet ==
	{{thumb\|Klokkemuseum låve Nauen.jpg\|Klokkemuseet i den gjenoppførte ~~låvedbygningen~~.\|[[Olsen Nauen klokkestøperi]]\|2019}}		{{thumb\|Klokkemuseum låve Nauen.jpg\|Klokkemuseet i den gjenoppførte låvebygningen.\|[[Olsen Nauen klokkestøperi]]\|2019}}
	{{Utdypende artikkel\|Olsen Nauen klokkestøperi}}		{{Utdypende artikkel\|Olsen Nauen klokkestøperi}}
	Olsen var smed i Tønsberg, og flyttet ved kjøpet av gården til denne, hvor han også drev som smed og kobberslager. I 1844 anla han et mindre metallstøperi, hvor han laget bjeller, gårdsklokker og skipsklokker. Olsen fikk et godt ord på seg for bjellestøpningen, og i 1846 begynte han også med støpning av kirkeklokker.		Olsen var smed i Tønsberg, og flyttet ved kjøpet av gården til denne, hvor han også drev som smed og kobberslager. I 1844 anla han et mindre metallstøperi, hvor han laget bjeller, gårdsklokker og skipsklokker. Olsen fikk et godt ord på seg for bjellestøpningen, og i 1846 begynte han også med støpning av kirkeklokker.

PaulVIF på 2. jan. 2026 kl. 14:35

2026-01-02T14:35:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2026 kl. 14:35
Linje 52:		Linje 52:

	== Klokkestøperiet ==		== Klokkestøperiet ==
			{{thumb\|Klokkemuseum låve Nauen.jpg\|Klokkemuseet i den gjenoppførte låvedbygningen.\|[[Olsen Nauen klokkestøperi]]\|2019}}
	{{Utdypende artikkel\|Olsen Nauen klokkestøperi}}		{{Utdypende artikkel\|Olsen Nauen klokkestøperi}}
	Olsen var smed i Tønsberg, og flyttet ved kjøpet av gården til denne, hvor han også drev som smed og kobberslager. I 1844 anla han et mindre metallstøperi, hvor han laget bjeller, gårdsklokker og skipsklokker. Olsen fikk et godt ord på seg for bjellestøpningen, og i 1846 begynte han også med støpning av kirkeklokker.		Olsen var smed i Tønsberg, og flyttet ved kjøpet av gården til denne, hvor han også drev som smed og kobberslager. I 1844 anla han et mindre metallstøperi, hvor han laget bjeller, gårdsklokker og skipsklokker. Olsen fikk et godt ord på seg for bjellestøpningen, og i 1846 begynte han også med støpning av kirkeklokker.
Linje 58:		Linje 59:

	== Videre gårdsdrift ==		== Videre gårdsdrift ==

	Gårdsdriften har hele tiden vært i drift og utviklet videre, paralellt med klokkestøperiet. I februar 1969 ble hele besetningen på 64 kuer og ungdyr solgt og gårdsdriften lagt om til ren korndrift. Senere ble fjøs, stall og noe uteområde bortleid til Jarlsberg ridesenter.		Gårdsdriften har hele tiden vært i drift og utviklet videre, paralellt med klokkestøperiet. I februar 1969 ble hele besetningen på 64 kuer og ungdyr solgt og gårdsdriften lagt om til ren korndrift. Senere ble fjøs, stall og noe uteområde bortleid til Jarlsberg ridesenter.