Naustene i Trondenesfjæra (Harstad) - Sideversjonshistorikk

Gunnar E. Kristiansen på 5. mar. 2026 kl. 07:48

2026-03-05T07:48:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mar. 2026 kl. 07:48
Linje 1:		Linje 1:
	{{Trenger kilder}}		{{Trenger kilder}}
	[[Fil:NaustTrondenes001.jpg\|miniatyr\|Naust på Trondenes, Harstad. (Foto: Steve Nilsen)]]		[[Fil:NaustTrondenes001.jpg\|miniatyr\|Naust på Trondenes, Harstad. (Foto: Steve Nilsen)]]
	'''[[Naustene i ~~Trondenesfjære~~ (Harstad)]]''' ligger ved turstien [[Stien langs sjøen (Harstad)\|Stien langs sjøen]] på [[Trondenes]] i [[Harstad kommune]].		'''[[Naustene i Trondenesfjæra (Harstad)]]''' ligger ved turstien [[Stien langs sjøen (Harstad)\|Stien langs sjøen]] på [[Trondenes]] i [[Harstad kommune]].

	I hundrevis av år var harstadværingen bonde og fisker. Det vil si, hun var bonde, han var fisker. Byen som vokste fram utover 1900-tallet var et fremmedelement i bondebygda og endra ikke vesentlig på fiskarbøndenes liv. Fremdeles var det sånn at «fisken i havet, han er vores brød», som [[Petter Dass]] skrev<ref>https://lokalhistoriewiki.no/Kjeldearkiv:Nordlands_Trompet</ref>. Og strandsonen var overalt bebygd av naust, denne ikoniske bygningstypen som i århundrer, ja, årtusener, har vært en integrert del av kystlandskapet og opplevelsen av det. Naustet, ved siden av båten, er selve symbolet på kystkulturen i Norge.		I hundrevis av år var harstadværingen bonde og fisker. Det vil si, hun var bonde, han var fisker. Byen som vokste fram utover 1900-tallet var et fremmedelement i bondebygda og endra ikke vesentlig på fiskarbøndenes liv. Fremdeles var det sånn at «fisken i havet, han er vores brød», som [[Petter Dass]] skrev<ref>https://lokalhistoriewiki.no/Kjeldearkiv:Nordlands_Trompet</ref>. Og strandsonen var overalt bebygd av naust, denne ikoniske bygningstypen som i århundrer, ja, årtusener, har vært en integrert del av kystlandskapet og opplevelsen av det. Naustet, ved siden av båten, er selve symbolet på kystkulturen i Norge.
Linje 7:		Linje 7:
	Inntil relativt nylig var naustet en hverdagslig del av livet til de fleste harstadværinger. For de fleste var derfor båten en vanlig eiendel, og båten trengte oppbevaring mot elementene.		Inntil relativt nylig var naustet en hverdagslig del av livet til de fleste harstadværinger. For de fleste var derfor båten en vanlig eiendel, og båten trengte oppbevaring mot elementene.

	Etter hvert som sentrum vokste frem med brygger, verft og kaianlegg, ble naustene skjøvet utenfor bygrensa. Der lå de på rad og rekke, utenfor «byskjellet», det vil si fra [[Seljestadfjæra (Harstad)\|Seljestadfjæra]], [[Harstadbotn]], [[~~Gangsås~~ (Harstad)\|~~Gangsås~~]] og videre sørover bygdene, og altså også nordover i Trondenesfjæra, der «Stien langs sjøen» ~~i dag~~ går.		Etter hvert som sentrum vokste frem med brygger, verft og kaianlegg, ble naustene skjøvet utenfor bygrensa. Der lå de på rad og rekke, utenfor «byskjellet», det vil si fra [[Seljestadfjæra (Harstad)\|Seljestadfjæra]], [[Harstadbotn]], [[Gansås (Harstad)\|Gansås]] og videre sørover bygdene, og altså også nordover i Trondenesfjæra, der «Stien langs sjøen» går fra [[Sør-Troms Museum\| Sør-Troms museum]] og til sentrum.

	I dag er ikke behovet for matauk lengre til stede, og båtliv og fiske er stort sett for de som har det som hobby og interesse. Båtene ligger ikke lengre i naustene, men i småbåthavna. Etter hundrevis av år har naustet gått ut av bruk. I dag er naustet på Riksantikvarens «rødliste», som truet bygningstype<ref>https://www.niku.no/2020/09/naust-og-sjohus-spesielt-utsatt-for-tap-og-forfall/</ref>. Naustene holdes ikke lengre vedlike, de går tapt i eskalerende tempo, langs hele kysten.		I dag er ikke behovet for matauk lengre til stede, og båtliv og fiske er stort sett for de som har det som hobby og interesse. Båtene ligger ikke lengre i naustene, men i småbåthavna. Etter hundrevis av år har naustet gått ut av bruk. I dag er naustet på Riksantikvarens «rødliste», som truet bygningstype<ref>https://www.niku.no/2020/09/naust-og-sjohus-spesielt-utsatt-for-tap-og-forfall/</ref>. Naustene holdes ikke lengre vedlike, de går tapt i eskalerende tempo, langs hele kysten.
Linje 15:		Linje 15:
	Mange benytter seg av «Stien langs sjøen», og naustene som ligger i fjæra der sees og oppleves av harstadværinger og besøkende. Det gir dem dermed en viktig funksjon som formidlere av kunnskap og som kulturbærere.		Mange benytter seg av «Stien langs sjøen», og naustene som ligger i fjæra der sees og oppleves av harstadværinger og besøkende. Det gir dem dermed en viktig funksjon som formidlere av kunnskap og som kulturbærere.

	I disse naustene har mennesker en gang i tida tilbrakt utallige timer ved å ~~tjærebredde~~ båten, eller smøre ~~glassfiberskråget~~, egne lina eller greie ut garnet. I fjæra har de ryddet støa hver vår. Vi kan ennå se konturene av støene, selv om de nå er i ferd med å forsvinne. Noen av naustene er også borte. De som står igjen, minner oss om en del av Harstads nære historie. Kunnskapen og forståelsen av denne tida forsvinner når naustene går tapt.<ref>Muntlig kilde: Lars Børge Myklevold</ref>		I disse naustene har mennesker en gang i tida tilbrakt utallige timer ved å tjærebre båten, eller smøre glassfiberskroget, egne lina eller greie ut garnet. I fjæra har de ryddet støa hver vår. Vi kan ennå se konturene av støene, selv om de nå er i ferd med å forsvinne. Noen av naustene er også borte. De som står igjen, minner oss om en del av Harstads nære historie. Kunnskapen og forståelsen av denne tida forsvinner når naustene går tapt.<ref>Muntlig kilde: Lars Børge Myklevold</ref>

	== Referanser ==		== Referanser ==
	<references />		<references />
	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori: Harstad kommune]]
	[[Kategori:Trondenes]]		[[Kategori: Trondenes]]
	[[Kategori:Naust]]		[[Kategori: Naust]]
	[[Kategori:Kystkultur]]		[[Kategori: Kystkultur]]

Steve Nilsen: Lagt til ett foto

2026-03-04T20:35:36Z

Lagt til ett foto

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2026 kl. 20:35
Linje 1:		Linje 1:
	{{Trenger kilder}}		{{Trenger kilder}}
			[[Fil:NaustTrondenes001.jpg\|miniatyr\|Naust på Trondenes, Harstad. (Foto: Steve Nilsen)]]
	'''[[Naustene i Trondenesfjære (Harstad)]]''' ligger ved turstien [[Stien langs sjøen (Harstad)\|Stien langs sjøen]] på [[Trondenes]] i [[Harstad kommune]].		'''[[Naustene i Trondenesfjære (Harstad)]]''' ligger ved turstien [[Stien langs sjøen (Harstad)\|Stien langs sjøen]] på [[Trondenes]] i [[Harstad kommune]].

Maren-A: Lagt til kildehenvisning

2025-11-13T12:12:07Z

Lagt til kildehenvisning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. nov. 2025 kl. 12:12
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Naustene i Trondenesfjære (Harstad)]]''' ligger ved turstien [[Stien langs sjøen (Harstad)\|Stien langs sjøen]] på [[Trondenes]] i [[Harstad kommune]].		'''[[Naustene i Trondenesfjære (Harstad)]]''' ligger ved turstien [[Stien langs sjøen (Harstad)\|Stien langs sjøen]] på [[Trondenes]] i [[Harstad kommune]].

	I hundrevis av år var harstadværingen bonde og fisker. Det vil si, hun var bonde, han var fisker. Byen som vokste fram utover 1900-tallet var et fremmedelement i bondebygda og endra ikke vesentlig på fiskarbøndenes liv. Fremdeles var det sånn at «fisken i havet, han er vores brød», som [[Petter Dass]] skrev. Og strandsonen var overalt bebygd av naust, denne ikoniske bygningstypen som i århundrer, ja, årtusener, har vært en integrert del av kystlandskapet og opplevelsen av det. Naustet, ved siden av båten, er selve symbolet på kystkulturen i Norge.		I hundrevis av år var harstadværingen bonde og fisker. Det vil si, hun var bonde, han var fisker. Byen som vokste fram utover 1900-tallet var et fremmedelement i bondebygda og endra ikke vesentlig på fiskarbøndenes liv. Fremdeles var det sånn at «fisken i havet, han er vores brød», som [[Petter Dass]] skrev<ref>https://lokalhistoriewiki.no/Kjeldearkiv:Nordlands_Trompet</ref>. Og strandsonen var overalt bebygd av naust, denne ikoniske bygningstypen som i århundrer, ja, årtusener, har vært en integrert del av kystlandskapet og opplevelsen av det. Naustet, ved siden av båten, er selve symbolet på kystkulturen i Norge.

	Inntil relativt nylig var naustet en hverdagslig del av livet til de fleste harstadværinger. For de fleste var derfor båten en vanlig eiendel, og båten trengte oppbevaring mot elementene.		Inntil relativt nylig var naustet en hverdagslig del av livet til de fleste harstadværinger. For de fleste var derfor båten en vanlig eiendel, og båten trengte oppbevaring mot elementene.

Emilhyttel: tilføyet overskrift. Legg gjerne til flere kilder

2025-11-13T11:45:48Z

tilføyet overskrift. Legg gjerne til flere kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. nov. 2025 kl. 11:45
Linje 16:		Linje 16:

	I disse naustene har mennesker en gang i tida tilbrakt utallige timer ved å tjærebredde båten, eller smøre glassfiberskråget, egne lina eller greie ut garnet. I fjæra har de ryddet støa hver vår. Vi kan ennå se konturene av støene, selv om de nå er i ferd med å forsvinne. Noen av naustene er også borte. De som står igjen, minner oss om en del av Harstads nære historie. Kunnskapen og forståelsen av denne tida forsvinner når naustene går tapt.<ref>Muntlig kilde: Lars Børge Myklevold</ref>		I disse naustene har mennesker en gang i tida tilbrakt utallige timer ved å tjærebredde båten, eller smøre glassfiberskråget, egne lina eller greie ut garnet. I fjæra har de ryddet støa hver vår. Vi kan ennå se konturene av støene, selv om de nå er i ferd med å forsvinne. Noen av naustene er også borte. De som står igjen, minner oss om en del av Harstads nære historie. Kunnskapen og forståelsen av denne tida forsvinner når naustene går tapt.<ref>Muntlig kilde: Lars Børge Myklevold</ref>
	~~----~~
			== Referanser ==
	<references />		<references />
	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]

Maren-A: Lagt til kilde

2025-11-12T13:36:30Z

Lagt til kilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. nov. 2025 kl. 13:36
Linje 15:		Linje 15:
	Mange benytter seg av «Stien langs sjøen», og naustene som ligger i fjæra der sees og oppleves av harstadværinger og besøkende. Det gir dem dermed en viktig funksjon som formidlere av kunnskap og som kulturbærere.		Mange benytter seg av «Stien langs sjøen», og naustene som ligger i fjæra der sees og oppleves av harstadværinger og besøkende. Det gir dem dermed en viktig funksjon som formidlere av kunnskap og som kulturbærere.

	I disse naustene har mennesker en gang i tida tilbrakt utallige timer ved å tjærebredde båten, eller smøre glassfiberskråget, egne lina eller greie ut garnet. I fjæra har de ryddet støa hver vår. Vi kan ennå se konturene av støene, selv om de nå er i ferd med å forsvinne. Noen av naustene er også borte. De som står igjen, minner oss om en del av Harstads nære historie. Kunnskapen og forståelsen av denne tida forsvinner når naustene går tapt.		I disse naustene har mennesker en gang i tida tilbrakt utallige timer ved å tjærebredde båten, eller smøre glassfiberskråget, egne lina eller greie ut garnet. I fjæra har de ryddet støa hver vår. Vi kan ennå se konturene av støene, selv om de nå er i ferd med å forsvinne. Noen av naustene er også borte. De som står igjen, minner oss om en del av Harstads nære historie. Kunnskapen og forståelsen av denne tida forsvinner når naustene går tapt.<ref>Muntlig kilde: Lars Børge Myklevold</ref>
	----		----
	<references />		<references />

Siri Iversen: trenger kilder

2025-11-07T08:00:11Z

trenger kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. nov. 2025 kl. 08:00
Linje 1:		Linje 1:
			{{Trenger kilder}}

	'''[[Naustene i Trondenesfjære (Harstad)]]''' ligger ved turstien [[Stien langs sjøen (Harstad)\|Stien langs sjøen]] på [[Trondenes]] i [[Harstad kommune]].		'''[[Naustene i Trondenesfjære (Harstad)]]''' ligger ved turstien [[Stien langs sjøen (Harstad)\|Stien langs sjøen]] på [[Trondenes]] i [[Harstad kommune]].

Siri Iversen: Siri Iversen flyttet siden Naustene i Trondenesfjære (Harstad) til Naustene i Trondenesfjæra (Harstad): korrigert tittel

2025-11-07T07:59:34Z

Siri Iversen flyttet siden Naustene i Trondenesfjære (Harstad) til Naustene i Trondenesfjæra (Harstad): korrigert tittel

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 7. nov. 2025 kl. 07:59
(Ingen forskjell)

Siri Iversen: lenker

2025-11-07T07:59:03Z

lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. nov. 2025 kl. 07:59
Linje 1:		Linje 1:
	I hundrevis av år var harstadværingen bonde og fisker. Det vil si, hun var bonde, han var fisker. Byen som vokste fram utover 1900-tallet var et fremmedelement i bondebygda og endra ikke vesentlig på fiskarbøndenes liv. Fremdeles var det sånn at «fisken i havet, han er vores brød», som Petter Dass skrev. Og strandsonen var overalt bebygd av naust, denne ikoniske bygningstypen som i århundrer, ja, årtusener, har vært en integrert del av kystlandskapet og opplevelsen av det. Naustet, ved siden av båten, er selve symbolet på kystkulturen i Norge.		'''[[Naustene i Trondenesfjære (Harstad)]]''' ligger ved turstien [[Stien langs sjøen (Harstad)\|Stien langs sjøen]] på [[Trondenes]] i [[Harstad kommune]].

			I hundrevis av år var harstadværingen bonde og fisker. Det vil si, hun var bonde, han var fisker. Byen som vokste fram utover 1900-tallet var et fremmedelement i bondebygda og endra ikke vesentlig på fiskarbøndenes liv. Fremdeles var det sånn at «fisken i havet, han er vores brød», som [[Petter Dass]] skrev. Og strandsonen var overalt bebygd av naust, denne ikoniske bygningstypen som i århundrer, ja, årtusener, har vært en integrert del av kystlandskapet og opplevelsen av det. Naustet, ved siden av båten, er selve symbolet på kystkulturen i Norge.

	Inntil relativt nylig var naustet en hverdagslig del av livet til de fleste harstadværinger. For de fleste var derfor båten en vanlig eiendel, og båten trengte oppbevaring mot elementene.		Inntil relativt nylig var naustet en hverdagslig del av livet til de fleste harstadværinger. For de fleste var derfor båten en vanlig eiendel, og båten trengte oppbevaring mot elementene.

	Etter hvert som sentrum vokste frem med brygger, verft og kaianlegg, ble naustene skjøvet utenfor bygrensa. Der lå de på rad og rekke, utenfor «byskjellet», det vil si fra Seljestadfjæra, Harstadbotn, Gangsås og videre sørover bygdene, og altså også nordover i Trondenesfjæra, der «Stien langs sjøen» i dag går.		Etter hvert som sentrum vokste frem med brygger, verft og kaianlegg, ble naustene skjøvet utenfor bygrensa. Der lå de på rad og rekke, utenfor «byskjellet», det vil si fra [[Seljestadfjæra (Harstad)\|Seljestadfjæra]], [[Harstadbotn]], [[Gangsås (Harstad)\|Gangsås]] og videre sørover bygdene, og altså også nordover i Trondenesfjæra, der «Stien langs sjøen» i dag går.

	I dag er ikke behovet for matauk lengre til stede, og båtliv og fiske er stort sett for de som har det som hobby og interesse. Båtene ligger ikke lengre i naustene, men i småbåthavna. Etter hundrevis av år har naustet gått ut av bruk. I dag er naustet på Riksantikvarens «rødliste», som truet bygningstype<ref>https://www.niku.no/2020/09/naust-og-sjohus-spesielt-utsatt-for-tap-og-forfall/</ref>. Naustene holdes ikke lengre vedlike, de går tapt i eskalerende tempo, langs hele kysten.		I dag er ikke behovet for matauk lengre til stede, og båtliv og fiske er stort sett for de som har det som hobby og interesse. Båtene ligger ikke lengre i naustene, men i småbåthavna. Etter hundrevis av år har naustet gått ut av bruk. I dag er naustet på Riksantikvarens «rødliste», som truet bygningstype<ref>https://www.niku.no/2020/09/naust-og-sjohus-spesielt-utsatt-for-tap-og-forfall/</ref>. Naustene holdes ikke lengre vedlike, de går tapt i eskalerende tempo, langs hele kysten.
Linje 13:		Linje 15:
	I disse naustene har mennesker en gang i tida tilbrakt utallige timer ved å tjærebredde båten, eller smøre glassfiberskråget, egne lina eller greie ut garnet. I fjæra har de ryddet støa hver vår. Vi kan ennå se konturene av støene, selv om de nå er i ferd med å forsvinne. Noen av naustene er også borte. De som står igjen, minner oss om en del av Harstads nære historie. Kunnskapen og forståelsen av denne tida forsvinner når naustene går tapt.		I disse naustene har mennesker en gang i tida tilbrakt utallige timer ved å tjærebredde båten, eller smøre glassfiberskråget, egne lina eller greie ut garnet. I fjæra har de ryddet støa hver vår. Vi kan ennå se konturene av støene, selv om de nå er i ferd med å forsvinne. Noen av naustene er også borte. De som står igjen, minner oss om en del av Harstads nære historie. Kunnskapen og forståelsen av denne tida forsvinner når naustene går tapt.
	----		----
			<references />
			[[Kategori:Harstad kommune]]
			[[Kategori:Trondenes]]
			[[Kategori:Naust]]
			[[Kategori:Kystkultur]]

Maren-A: Opprettet artikkel

2025-11-05T12:36:40Z

Opprettet artikkel

Ny side

I hundrevis av år var harstadværingen bonde og fisker. Det vil si, hun var bonde, han var fisker. Byen som vokste fram utover 1900-tallet var et fremmedelement i bondebygda og endra ikke vesentlig på fiskarbøndenes liv. Fremdeles var det sånn at «fisken i havet, han er vores brød», som Petter Dass skrev. Og strandsonen var overalt bebygd av naust, denne ikoniske bygningstypen som i århundrer, ja, årtusener, har vært en integrert del av kystlandskapet og opplevelsen av det. Naustet, ved siden av båten, er selve symbolet på kystkulturen i Norge.

Inntil relativt nylig var naustet en hverdagslig del av livet til de fleste harstadværinger. For de fleste var derfor båten en vanlig eiendel, og båten trengte oppbevaring mot elementene.

Etter hvert som sentrum vokste frem med brygger, verft og kaianlegg, ble naustene skjøvet utenfor bygrensa. Der lå de på rad og rekke, utenfor «byskjellet», det vil si fra Seljestadfjæra, Harstadbotn, Gangsås og videre sørover bygdene, og altså også nordover i Trondenesfjæra, der «Stien langs sjøen» i dag går.

I dag er ikke behovet for matauk lengre til stede, og båtliv og fiske er stort sett for de som har det som hobby og interesse. Båtene ligger ikke lengre i naustene, men i småbåthavna. Etter hundrevis av år har naustet gått ut av bruk. I dag er naustet på Riksantikvarens «rødliste», som truet bygningstype<ref>https://www.niku.no/2020/09/naust-og-sjohus-spesielt-utsatt-for-tap-og-forfall/</ref>. Naustene holdes ikke lengre vedlike, de går tapt i eskalerende tempo, langs hele kysten.

Ved «Stien langs sjøen» finnes fremdeles noen naust som foreløpig har overlevd den nye tida. Byggeperioden spenner over tidsrommet fra rundt krigen og fram til 1980-tallet. Selv om de ikke er så gamle, representerer de imidlertid en gammel livsvei som i dag ikke er en stor del av livet i Harstad.

Mange benytter seg av «Stien langs sjøen», og naustene som ligger i fjæra der sees og oppleves av harstadværinger og besøkende. Det gir dem dermed en viktig funksjon som formidlere av kunnskap og som kulturbærere.

I disse naustene har mennesker en gang i tida tilbrakt utallige timer ved å tjærebredde båten, eller smøre glassfiberskråget, egne lina eller greie ut garnet. I fjæra har de ryddet støa hver vår. Vi kan ennå se konturene av støene, selv om de nå er i ferd med å forsvinne. Noen av naustene er også borte. De som står igjen, minner oss om en del av Harstads nære historie. Kunnskapen og forståelsen av denne tida forsvinner når naustene går tapt.
----