Nea kraftverk - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-no#. +)

2024-04-26T08:57:24Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-no#. +)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2024 kl. 08:57
Linje 58:		Linje 58:
	* {{SNL-artikkel\|https://snl.no/Nea_kraftverk\|Nea kraftverk}}		* {{SNL-artikkel\|https://snl.no/Nea_kraftverk\|Nea kraftverk}}
	* [https://www.nve.no/om-nve/nves-listefoerte-kulturminner/kraftverk/nea/ Nea som kulturminne], NVE		* [https://www.nve.no/om-nve/nves-listefoerte-kulturminner/kraftverk/nea/ Nea som kulturminne], NVE
	* ''Kulturminner i norsk kraftproduksjon'', ss. 184-187. Utg. Norges vassdrags- og energidirektorat. ~~no#.~~ 2013. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018072007180\|side=186}}.		* ''Kulturminner i norsk kraftproduksjon'', ss. 184-187. Utg. Norges vassdrags- og energidirektorat. 2013. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018072007180\|side=186}}.
	* [http://publikasjoner.nve.no/rapport/2013/rapport2013_64.pdf Dammer som kulturminner], objekt 20, ss. 92–93, NVE rapport nr 64 - 2013		* [http://publikasjoner.nve.no/rapport/2013/rapport2013_64.pdf Dammer som kulturminner], objekt 20, ss. 92–93, NVE rapport nr 64 - 2013
	* [https://www.nve.no/om-nve/nves-listefoerte-kulturminner/kraftledninger/nea-jarpstrommen/ Kraftoverføringen Nea – Järpströmmen], NVE		* [https://www.nve.no/om-nve/nves-listefoerte-kulturminner/kraftledninger/nea-jarpstrommen/ Kraftoverføringen Nea – Järpströmmen], NVE

PaulVIF: /* Kraftstasjonen */

2024-04-24T15:54:06Z

Kraftstasjonen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. apr. 2024 kl. 15:54
Linje 30:		Linje 30:
	===Kraftstasjonen ===		===Kraftstasjonen ===
	{{thumb\|Nea Tya kraftverk maskinhall.jpg\|Maskinhallen til de to kraftverkene.\|Mikal Sveen}}		{{thumb\|Nea Tya kraftverk maskinhall.jpg\|Maskinhallen til de to kraftverkene.\|Mikal Sveen}}
	Kraftverket har tre vertikale [[francisturbin]]er på drøyt 60 MW hver, levert av [[Kværner Brug]]. Generatorene kom fra [[NEBB]] og transformatorene fra National Industri.		Kraftverket har tre vertikale [[francisturbin]]er på drøyt 60 MW hver, levert av [[Kværner Brug]]. Generatorene kom fra [[NEBB]] og transformatorene fra [[National Industri]].

	I samme maskinhall står også en fjerde, vertikal francisturbin som tilhører [[Tya kraftverk]]. Denne får kraft fra vann fra Sellisjøen (Sølisjøen) som har tilsig fra nedbørfeltene til elvene [[Tya (Tydal)\|Tya]] i tunnel fra [[Stuggusjøen]] og [[Lødølja]]. Tya utnytter et fall på 203 meter, mens Nea utnytter tilsvarende et fall på 377 meter. Nea har en ytelse på 175 MW , mens Tya har en ytelse på 37 MW.		I samme maskinhall står også en fjerde, vertikal francisturbin som tilhører [[Tya kraftverk]]. Denne får kraft fra vann fra Sellisjøen (Sølisjøen) som har tilsig fra nedbørfeltene til elvene [[Tya (Tydal)\|Tya]] i tunnel fra [[Stuggusjøen]] og [[Lødølja]]. Tya utnytter et fall på 203 meter, mens Nea utnytter tilsvarende et fall på 377 meter. Nea har en ytelse på 175 MW , mens Tya har en ytelse på 37 MW.

PaulVIF: /* Bakgrunn */

2024-02-22T16:09:04Z

Bakgrunn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. feb. 2024 kl. 16:09
Linje 4:		Linje 4:
	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
	{{thumb\|Nea kraftverk åpning.jpg\|Fra åpningen, Tage Erlander til venstre og [[Einar Gerhardsen]] i midten. Til stede er også overingeniør Gunnar Schulerud og driftsbestyrer Harald Einum.\|TEV}}		{{thumb\|Nea kraftverk åpning.jpg\|Fra åpningen, Tage Erlander til venstre og [[Einar Gerhardsen]] i midten. Til stede er også overingeniør Gunnar Schulerud og driftsbestyrer Harald Einum.\|TEV}}
	Reguleringen av [[Nea-Nidelvvassdraget]] forutsatte tidlig en regulering av vassdraget med magasin i [[Sylsjön]]. Allered i 1934 ble de gitt fra svensk side tillatelse til etablering av den dam på norsk side, men byggingen kom ikke i gang før etter [[Andre verdenskrig\|krigen]]. Den ble bygget på svensk side og ferdigstilt i 1952. Det ble da i åra fram til 1989 bygget sju kraftverk i [[Nea]] ned til [[Selbusjøen]]. Det første og største av disse var Nea kraftverk bygget i ~~åta~~ 1956 til 1960.		Reguleringen av [[Nea-Nidelvvassdraget]] forutsatte tidlig en regulering av vassdraget med magasin i [[Sylsjön]]. Allered i 1934 ble de gitt fra svensk side tillatelse til etablering av den dam på norsk side, men byggingen kom ikke i gang før etter [[Andre verdenskrig\|krigen]]. Den ble bygget på svensk side og ferdigstilt i 1952. Det ble da i åra fram til 1989 bygget sju kraftverk i [[Nea]] ned til [[Selbusjøen]]. Det første og største av disse var Nea kraftverk bygget i åra 1956 til 1960.

	Finansiering av byggingen av et kraftverk på Neas størrelse var langt med enn hva [[Trondheim kommune]] hadde muligheter til å finansiere alene. Samtidig ville produksjonen bli langt større enn hva byens behov var i en lang tid framover. Trondheim Elektrisitetsverk, sammen med Stockholm Elverk hadde da en plan for utbygging av kraftverket med svensk kapital. Tilbakebetalingen skulle skje ved kraftlevering til [[Stockholm]]. Planen med utbyggingen og overføringen ble godkjent av bystyrene i Stockholm og Trondheim. Men kontrakten måtte også behandles på riksplan. Diskusjonene og debattene pågikk på mange plan i flere år.		Finansiering av byggingen av et kraftverk på Neas størrelse var langt med enn hva [[Trondheim kommune]] hadde muligheter til å finansiere alene. Samtidig ville produksjonen bli langt større enn hva byens behov var i en lang tid framover. Trondheim Elektrisitetsverk, sammen med Stockholm Elverk hadde da en plan for utbygging av kraftverket med svensk kapital. Tilbakebetalingen skulle skje ved kraftlevering til [[Stockholm]]. Planen med utbyggingen og overføringen ble godkjent av bystyrene i Stockholm og Trondheim. Men kontrakten måtte også behandles på riksplan. Diskusjonene og debattene pågikk på mange plan i flere år.

PaulVIF: /* Bakgrunn */

2024-02-20T14:23:22Z

Bakgrunn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2024 kl. 14:23
Linje 6:		Linje 6:
	Reguleringen av [[Nea-Nidelvvassdraget]] forutsatte tidlig en regulering av vassdraget med magasin i [[Sylsjön]]. Allered i 1934 ble de gitt fra svensk side tillatelse til etablering av den dam på norsk side, men byggingen kom ikke i gang før etter [[Andre verdenskrig\|krigen]]. Den ble bygget på svensk side og ferdigstilt i 1952. Det ble da i åra fram til 1989 bygget sju kraftverk i [[Nea]] ned til [[Selbusjøen]]. Det første og største av disse var Nea kraftverk bygget i åta 1956 til 1960.		Reguleringen av [[Nea-Nidelvvassdraget]] forutsatte tidlig en regulering av vassdraget med magasin i [[Sylsjön]]. Allered i 1934 ble de gitt fra svensk side tillatelse til etablering av den dam på norsk side, men byggingen kom ikke i gang før etter [[Andre verdenskrig\|krigen]]. Den ble bygget på svensk side og ferdigstilt i 1952. Det ble da i åra fram til 1989 bygget sju kraftverk i [[Nea]] ned til [[Selbusjøen]]. Det første og største av disse var Nea kraftverk bygget i åta 1956 til 1960.

	Finansiering av byggingen av et kraftverk på Neas størrelse var langt med enn hva [[Trondheim kommune]] hadde muligheter til å finansiere alene. Samtidig ville produksjonen bli langt større enn hva ~~vbyens~~ behov var ~~ien~~ lang tid framover. Trondheim Elektrisitetsverk, sammen med Stockholm Elverk hadde da en plan for utbygging av kraftverket med svensk kapital. Tilbakebetalingen skulle skje ved kraftlevering til [[Stockholm]]. Planen med utbyggingen og overføringen ble godkjent av bystyrene i Stockholm og Trondheim. Men kontrakten måtte også behandles på riksplan. Diskusjonene og debattene pågikk på mange plan i flere år.		Finansiering av byggingen av et kraftverk på Neas størrelse var langt med enn hva [[Trondheim kommune]] hadde muligheter til å finansiere alene. Samtidig ville produksjonen bli langt større enn hva byens behov var i en lang tid framover. Trondheim Elektrisitetsverk, sammen med Stockholm Elverk hadde da en plan for utbygging av kraftverket med svensk kapital. Tilbakebetalingen skulle skje ved kraftlevering til [[Stockholm]]. Planen med utbyggingen og overføringen ble godkjent av bystyrene i Stockholm og Trondheim. Men kontrakten måtte også behandles på riksplan. Diskusjonene og debattene pågikk på mange plan i flere år.

	Dette satt langt inn å akseptere fra de norske politiske myndighetene da dette var første gang det ble etablerte lån i sitt slag med utlandet den gangen. Denne finansieringen ble vedtatt først i 1955 etter harde stortingsdebatter og avklarte at krafteksport burde være en statlig oppgave. Kraftleveringen til Stockholm varte fram til 1975, da lånet var innfridd gjennom levering av rundt halvparten av produksjonen i løpet av disse årene.		Dette satt langt inn å akseptere fra de norske politiske myndighetene da dette var første gang det ble etablerte lån i sitt slag med utlandet den gangen. Denne finansieringen ble vedtatt først i 1955 etter harde stortingsdebatter og avklarte at krafteksport burde være en statlig oppgave. Kraftleveringen til Stockholm varte fram til 1975, da lånet var innfridd gjennom levering av rundt halvparten av produksjonen i løpet av disse årene.

PaulVIF: /* Kraftoverføringen */

2024-02-20T13:13:13Z

Kraftoverføringen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2024 kl. 13:13
Linje 51:		Linje 51:

	Den politiske striden som lå til grunn for utbyggingen var også uvanlig. Flere sentralepolitikere var engasjert, med motsetninger mellom ppolitiske fløyer, mellom rikspolitikere og lokalpolitikere, og det endte til slutt med at industriminister [[Gustav Adolf Sjaastad (1902–1964)\|Gustav Adolf Sjaastad]] måyye gå til det dramatiske skritt å stille kabinettspørsmål for å få kraftutvekslingsavtalen godkjent.		Den politiske striden som lå til grunn for utbyggingen var også uvanlig. Flere sentralepolitikere var engasjert, med motsetninger mellom ppolitiske fløyer, mellom rikspolitikere og lokalpolitikere, og det endte til slutt med at industriminister [[Gustav Adolf Sjaastad (1902–1964)\|Gustav Adolf Sjaastad]] måyye gå til det dramatiske skritt å stille kabinettspørsmål for å få kraftutvekslingsavtalen godkjent.

			Ledningstraséen går fra kraftverket og langs den gamle hovedveien i Tydal og passerer Sellisjøen øst for kraftverket. Ledningen fortsetter videre i nordøstlig retning gjennom skog- og myrområder, før den begynner å stige oppover i lia på nordsiden av Øfjellet, og videre mot Kroessdurrie. Traséen har en lang kulturhistorie, som [[Pilegrimsleden\|pilegrimsled]] i middelalderen på vei til [[Nidaros]], og under [[Karolinernes dødsmarsj]] i 1719 døde 3000 svenske soldater under kommando av [[Carl Gustaf Armfeldt]] i dette området. Ruta ble også benyttet som flyktningerute under [[andre verdenskrig]].

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF: /* Stlsjøen */

2024-02-20T13:05:02Z

Stlsjøen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2024 kl. 13:05
Linje 19:		Linje 19:
	Nea kraftverk henter kraft fra de tre oppdemte magasinene [[Sylsjön\|Sylsjøen]] (851–831 moh.), [[Nesjøen\|Nesjøen-Essandsjøen]] (729–706 moh.) og [[Vessingsjøen]] (674–659 moh.).		Nea kraftverk henter kraft fra de tre oppdemte magasinene [[Sylsjön\|Sylsjøen]] (851–831 moh.), [[Nesjøen\|Nesjøen-Essandsjøen]] (729–706 moh.) og [[Vessingsjøen]] (674–659 moh.).

	==== ~~Stlsjøen~~ ====		==== Sylsjøen ====
	Sylsjøen er det øverste magasinet og ligger i [[Jämtlands län\|Jämtland]], rundt 1,5 kilometer fra [[Riksgrensen]]. Dette magasinet har en regulering på 20 meter og et volum på 185 millioner m³. Platedammen i betong ble ferdig i 1952 og er 320 meter lang og 27 meter på det høyeste. To kilometer nedenfor Sylsjøen ligger Falksjøen på norsk side, og fallet herfra til Nesjøen-Essandsjøen på 98 meter utnyttes i [[Nedalsfoss kraftverk]].		Sylsjøen er det øverste magasinet og ligger i [[Jämtlands län\|Jämtland]], rundt 1,5 kilometer fra [[Riksgrensen]]. Dette magasinet har en regulering på 20 meter og et volum på 185 millioner m³. Platedammen i betong ble ferdig i 1952 og er 320 meter lang og 27 meter på det høyeste. To kilometer nedenfor Sylsjøen ligger Falksjøen på norsk side, og fallet herfra til Nesjøen-Essandsjøen på 98 meter utnyttes i [[Nedalsfoss kraftverk]].

	==== Nesjøen-Essandsjøen ====		==== Nesjøen-Essandsjøen ====

PaulVIF: /* Anlegget */

2024-02-20T13:02:51Z

Anlegget

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2024 kl. 13:02
Linje 17:		Linje 17:
	=== Magasiner og vannveier ===		=== Magasiner og vannveier ===
	{{thumb\|Vessingsjøen dam.jpg\|Demningen ved [[Vessingsjøen]].\|Dag Bachke/NVE\|2012}}		{{thumb\|Vessingsjøen dam.jpg\|Demningen ved [[Vessingsjøen]].\|Dag Bachke/NVE\|2012}}
	Nea kraftverk henter kraft fra de tre magasinene [[Sylsjön\|Sylsjøen]] (851–831 moh.), [[Nesjøen\|Nesjøen-Essandsjøen]] (729–706 moh.) og [[Vessingsjøen]] (674–659 moh.).		Nea kraftverk henter kraft fra de tre oppdemte magasinene [[Sylsjön\|Sylsjøen]] (851–831 moh.), [[Nesjøen\|Nesjøen-Essandsjøen]] (729–706 moh.) og [[Vessingsjøen]] (674–659 moh.).

	Sylsjøen		==== Stlsjøen ====
			Sylsjøen er det øverste magasinet og ligger i [[Jämtlands län\|Jämtland]], rundt 1,5 kilometer fra [[Riksgrensen]]. Dette magasinet har en regulering på 20 meter og et volum på 185 millioner m³. Platedammen i betong ble ferdig i 1952 og er 320 meter lang og 27 meter på det høyeste. To kilometer nedenfor Sylsjøen ligger Falksjøen på norsk side, og fallet herfra til Nesjøen-Essandsjøen på 98 meter utnyttes i [[Nedalsfoss kraftverk]].

			==== Nesjøen-Essandsjøen ====
			Nesjøen-Essandsjøen ligger rundt fem kilometer nedenfor Riksgrensen og er det største magasinet med et volum på 582 millioner m³. Den har et samlet areal på 65 km², og den store steinfyllingsdammen med en tetningskjerne av morene har en lengde på 1 050 meter og en høyde på 45 meter.

	~~Nesjøen-Essandsjøen~~		==== Vessingssjøen ====
			Fallhøyden fra inntaksmagasinet i Vessingsjøen er 377 meter. Dammen som danner Vessingsjøen ble bygget i 1964 og gir et magasinvolum på 38 m³. [[Betongdam]]men er 340 meter lang, med en høyde på 31 meter på det høyeste og har en kronebredde på 0,5 meter. Det er fritt overløp over hele dammen og ved høy vannstand kastes overløpsvannet ut fra damfoten i form av et spretthopp.

	Fallhøyden fra inntaksmagasinet i Vessingsjøen er 377 meter. Dammen som danner Vessingsjøen ble bygget i ~~19643~~ og gir et magasinvolum på 38 m³. [[Betongdam]]men ~~har en lengde på~~ 340 meter lang, 31 meter ~~høy~~ og har en kronebredde på 0,5 meter. Det er fritt overløp over hele dammen og ved høy vannstand kastes overløpsvannet ut fra damfoten i form av et spretthopp.

	===Kraftstasjonen ===		===Kraftstasjonen ===

PaulVIF på 20. feb. 2024 kl. 12:00

2024-02-20T12:00:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2024 kl. 12:00
Linje 28:		Linje 28:

	===Kraftstasjonen ===		===Kraftstasjonen ===
			{{thumb\|Nea Tya kraftverk maskinhall.jpg\|Maskinhallen til de to kraftverkene.\|Mikal Sveen}}
	Kraftverket har tre vertikale [[francisturbin]]er på drøyt 60 MW hver, levert av [[Kværner Brug]]. Generatorene kom fra [[NEBB]] og transformatorene fra National Industri.		Kraftverket har tre vertikale [[francisturbin]]er på drøyt 60 MW hver, levert av [[Kværner Brug]]. Generatorene kom fra [[NEBB]] og transformatorene fra National Industri.

PaulVIF: /* Kraftoverføringen */

2024-02-20T11:42:37Z

Kraftoverføringen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2024 kl. 11:42
Linje 46:		Linje 46:

	=== Kraftoverføringen ===		=== Kraftoverføringen ===
			Selvom Norge hadde hatt elektrisk overføring med utlandet da [[Ofotbanen]] ble de første ti årene drevet av strøm fra kraftverket i Porjus i Sverige, regnes kraftledningen fra Nea til Järpströmmen som den første ordinære norske kraftutvekslingen med utlandet. Dette ga nye muligheter for samkjøring og de fordelene dette innebærer.

			Den politiske striden som lå til grunn for utbyggingen var også uvanlig. Flere sentralepolitikere var engasjert, med motsetninger mellom ppolitiske fløyer, mellom rikspolitikere og lokalpolitikere, og det endte til slutt med at industriminister [[Gustav Adolf Sjaastad (1902–1964)\|Gustav Adolf Sjaastad]] måyye gå til det dramatiske skritt å stille kabinettspørsmål for å få kraftutvekslingsavtalen godkjent.

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF: /* Kulturminner */

2024-02-20T10:05:53Z

Kulturminner

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2024 kl. 10:05
Linje 39:		Linje 39:
	Kraftverket inngår i kulturminneprosjektet som en del av det som blir kalt epoke 4: «Gjenoppbygging og industriutbygging» 1946-1963. Det er det største og første kraftverket som Trondheim Elektrisitetsverk bygde i Nea-Nidelvvassdraget. Nea kraftverk er et kraftverk med representativ teknikk og planleggingsfilosofi fra 1960-tallet. Det var i sin samtid et svært moderne, men også typisk kraftverk, med inntaksmagasin, større magasiner lenger opp i vassdraget og plassering av vannveiene og kraftstasjonen i fjell. Neautbyggingen var ett av 1950-tallets tidstypiske norske storanlegg med en arbeidsstokk som senere skulle følge utbyggeren, entreprenøren eller leverandøren fra kraftanlegg til kraftanlegg.		Kraftverket inngår i kulturminneprosjektet som en del av det som blir kalt epoke 4: «Gjenoppbygging og industriutbygging» 1946-1963. Det er det største og første kraftverket som Trondheim Elektrisitetsverk bygde i Nea-Nidelvvassdraget. Nea kraftverk er et kraftverk med representativ teknikk og planleggingsfilosofi fra 1960-tallet. Det var i sin samtid et svært moderne, men også typisk kraftverk, med inntaksmagasin, større magasiner lenger opp i vassdraget og plassering av vannveiene og kraftstasjonen i fjell. Neautbyggingen var ett av 1950-tallets tidstypiske norske storanlegg med en arbeidsstokk som senere skulle følge utbyggeren, entreprenøren eller leverandøren fra kraftanlegg til kraftanlegg.

	Det var opprinnelig ~~menigen~~ at anlegget skulle være et besøkskraft, derfor ble det lagt ned ekstra innsats i arkitekturen og innredningen. Dette gikk imidlertid Kraftforsyningens Sivilforsvarsnemnd imot dette på grunn av beredskapshensyn.		Det var opprinnelig meningen at anlegget skulle være et besøkskraft, derfor ble det lagt ned ekstra innsats i arkitekturen og innredningen. Dette gikk imidlertid Kraftforsyningens Sivilforsvarsnemnd imot dette på grunn av beredskapshensyn.

	=== Vessingsjøen ===		=== Vessingsjøen ===