Nedre Badstuen (Kongsvinger gnr. 31/14) - Sideversjonshistorikk

Per tore på 16. okt. 2025 kl. 18:21

2025-10-16T18:21:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2025 kl. 18:21
Linje 42:		Linje 42:

	I 1891 er det to husholdninger på Nedre Badstuen. Hovedforsørgerne i begge familier er ”''Arbeidsmend''”. I den ene finner vi Gunerius Eriksen, kona Bertea og deres to barn Karen Magnhild fire år og Peter ett år. Han skulle senere utvandre til Amerika. Den andre familien består av Martin Eriksen født 1859, kona Maren Larsen født 1864 og to-åringen Carl Ludvig.		I 1891 er det to husholdninger på Nedre Badstuen. Hovedforsørgerne i begge familier er ”''Arbeidsmend''”. I den ene finner vi Gunerius Eriksen, kona Bertea og deres to barn Karen Magnhild fire år og Peter ett år. Han skulle senere utvandre til Amerika. Den andre familien består av Martin Eriksen født 1859, kona Maren Larsen født 1864 og to-åringen Carl Ludvig.
			{{Thumb\|Badstuen nedre gnr. 31.14 Kongsvinger 2025.jpg\|Småbruket Nedre Badstuen. {{Byline\|Per Tore Broen\|2025}}}}
	De samme to familiene bor fortsatt på Nedre Badstuen i 1900. Martin og Gunerius er nå jernbanearbeider av yrke. I begge familier har det vært ~~familieforøkninger~~, fire nye barn i hver av dem, og til sammen var plassen bebodd av femten personer.		De samme to familiene bor fortsatt på Nedre Badstuen i 1900. Martin og Gunerius er nå jernbanearbeider av yrke. I begge familier har det vært familieforøkelser, fire nye barn i hver av dem, og til sammen var plassen nå bebodd av femten personer.

	I 1910 har Martin Eriksens familie flyttet fra Nedre Badstuen etter at Gunerius fikk kjøpt eiendommen i 1905. I tillegg til foreldrene, Anna og Gunerius, bor nå fem av barna på Nedre Badstuen: Karen Magnhild født i 1887, Gustav Bernhard i 1894, Ole Nikolai i 1896, Anne Marie i 1900 og Ragna Ingeborg i 1905 mens Peter og Emil født i 1892 har flyttet ut.		I 1910 har Martin Eriksens familie flyttet fra Nedre Badstuen etter at Gunerius fikk kjøpt eiendommen i 1905. I tillegg til foreldrene, Anna og Gunerius, bor nå fem av barna på Nedre Badstuen: Karen Magnhild født i 1887, Gustav Bernhard i 1894, Ole Nikolai i 1896, Anne Marie i 1900 og Ragna Ingeborg i 1905 mens Peter og Emil født i 1892 har flyttet ut.

Per tore på 15. mai 2025 kl. 12:24

2025-05-15T12:24:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2025 kl. 12:24
Linje 17:		Linje 17:
	[[Nedre Badstuen (Kongsvinger gnr. 31/14)\|Nedre Badstuen]] er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[husmannsplass]] under [[Sidselrud (Kongsvinger gnr. 31)\|Sidselrud]] i tidligere [[Vinger kommune]].		[[Nedre Badstuen (Kongsvinger gnr. 31/14)\|Nedre Badstuen]] er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[husmannsplass]] under [[Sidselrud (Kongsvinger gnr. 31)\|Sidselrud]] i tidligere [[Vinger kommune]].

	Allerede i 1667 nevnes det en plass under Sidselrud, og trolig var dette Badstuen som i 1723 var ført opp med en utsæd på 6 [[skjeppe\|skjepper]] [[blandkorn\|blandkorn]]. Senere ble det to plasser, og her omtales det som senere ble småbruket Nedre Badstuen. Den andre plassen er omtalt under [[Badstuen ~~øvre~~ (Kongsvinger gnr. 31/13)\|Øvre Badstuen]].		Allerede i 1667 nevnes det en plass under Sidselrud, og trolig var dette Badstuen som i 1723 var ført opp med en utsæd på 6 [[skjeppe\|skjepper]] [[blandkorn\|blandkorn]]. Senere ble det to plasser, og her omtales det som senere ble småbruket Nedre Badstuen. Den andre plassen er omtalt under [[Øvre Badstuen (Kongsvinger gnr. 31/13)\|Øvre Badstuen]].

	Anders Petersen er første kjente oppsitter. Han var skomaker fra [[Hedemarkens amt\|Hedemarken]] og kom hit til Vinger hvor en eldre bror Jakob, allerede var i tjeneste som soldat. Anders giftet seg i juli 1716 med Gjertrud Jensdatter Kreutz. De bosatte seg på Badstuen og fikk samme år sønnen Knud. Han var «''Anders skomager kones slegfredssønn''». Knud døde samme år, og i 1717 døde Anders her på Badstuen. Som enke fikk Gjertrud sønnen Petter i 1719, døpt 3.1.1720.		Anders Petersen er første kjente oppsitter. Han var skomaker fra [[Hedemarkens amt\|Hedemarken]] og kom hit til Vinger hvor en eldre bror Jakob, allerede var i tjeneste som soldat. Anders giftet seg i juli 1716 med Gjertrud Jensdatter Kreutz. De bosatte seg på Badstuen og fikk samme år sønnen Knud. Han var «''Anders skomager kones slegfredssønn''». Knud døde samme år, og i 1717 døde Anders her på Badstuen. Som enke fikk Gjertrud sønnen Petter i 1719, døpt 3.1.1720.

Per tore på 15. mai 2025 kl. 12:02

2025-05-15T12:02:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2025 kl. 12:02
Linje 11:		Linje 11:
	\| bilde = Badstuen nedre (Kongsvinger gnr. 31 14) 1956.jpg		\| bilde = Badstuen nedre (Kongsvinger gnr. 31 14) 1956.jpg
	\| bildetekst = Småbruket Nedre Badstuen. [[Glomma]] i bakgrunn. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1956}}		\| bildetekst = Småbruket Nedre Badstuen. [[Glomma]] i bakgrunn. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1956}}
	\| altnavn = Aasen, Sidselrudaasen		\| altnavn = Aasen, Sidselrudaasen, Badstua
	}}		}}
	{{thumb\|Badstuen nedre gnr. 31.14 Kongsvinger kart 2022.jpg\|Eiendommen Nedre Badstuen på kart fra 2022. Alternativt kart, se [[Øvre Badstuen (Kongsvinger gnr. 31/13)\|Øvre Badstuen]]. [[Statens kartverk]].}}		{{thumb\|Badstuen nedre gnr. 31.14 Kongsvinger kart 2022.jpg\|Eiendommen Nedre Badstuen på kart fra 2022. Alternativt kart, se [[Øvre Badstuen (Kongsvinger gnr. 31/13)\|Øvre Badstuen]]. [[Statens kartverk]].}}

Per tore: Per tore flyttet siden Badstuen nedre (Kongsvinger gnr. 31/14) til Nedre Badstuen (Kongsvinger gnr. 31/14): Standardiserer artikkelnavnet

2025-05-15T08:42:54Z

Per tore flyttet siden Badstuen nedre (Kongsvinger gnr. 31/14) til Nedre Badstuen (Kongsvinger gnr. 31/14): Standardiserer artikkelnavnet

← Eldre sideversjon

Sideversjonen fra 15. mai 2025 kl. 08:42

Per tore på 15. mai 2025 kl. 08:42

2025-05-15T08:42:24Z

Per tore på 30. apr. 2025 kl. 06:47

2025-04-30T06:47:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2025 kl. 06:47
Linje 29:		Linje 29:
	Under Badstuen øvre kan vi lese at den nye selveieren fra 1821, Kristoffer Jakobsen, hadde mange barn. To av døtrene, Anne og Ellen, giftet seg og ble boende på Badstuen. Anne og hennes mann overtok plassen omtalt som Badstuen øvre. Her overtok Ellen og ektemannen Ole.		Under Badstuen øvre kan vi lese at den nye selveieren fra 1821, Kristoffer Jakobsen, hadde mange barn. To av døtrene, Anne og Ellen, giftet seg og ble boende på Badstuen. Anne og hennes mann overtok plassen omtalt som Badstuen øvre. Her overtok Ellen og ektemannen Ole.

	Ole Gulliksen født 1807 fra [[Bjørbelia ~~søndre~~ under Kabberud\|~~Bjørberlia~~]] ble i 1832 gift med Ellen Kristoffersdatter og etablerte seg på det som senere ble Badstuen nedre. Her fikk de sju barn innen 1846. Svigerfar Kristoffer døde 1845, og året etter ble det foretatt skifte og Badstuen formelt delt i øvre og nedre. Ole og Ellen ble dermed selveiere her på Badstuen nedre, men ti år senere flytter familien og overlater bruket til en søstersønn av Ellen.		Ole Gulliksen født 1807 fra [[Søndre Bjørbelia under Kabberud (Kongsvinger gnr. 9)\|Søndre Bjørbelia]] ble i 1832 gift med Ellen Kristoffersdatter og etablerte seg på det som senere ble Badstuen nedre. Her fikk de sju barn innen 1846. Svigerfar Kristoffer døde 1845, og året etter ble det foretatt skifte og Badstuen formelt delt i øvre og nedre. Ole og Ellen ble dermed selveiere her på Badstuen nedre, men ti år senere flytter familien og overlater bruket til en søstersønn av Ellen.

	Kristoffer Johannessen fikk overtatt Badstuen nedre i 1856. Han var født 1820 på Badstuen og ble i 1852 gift med Mari Hansdatter født 1811 fra Digerud. De fikk to barn; Randine (1853–1858) og Johannes (1856–1858).		Kristoffer Johannessen fikk overtatt Badstuen nedre i 1856. Han var født 1820 på Badstuen og ble i 1852 gift med Mari Hansdatter født 1811 fra Digerud. De fikk to barn; Randine (1853–1858) og Johannes (1856–1858).

Per tore på 6. mar. 2025 kl. 16:30

2025-03-06T16:30:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mar. 2025 kl. 16:30
Linje 25:		Linje 25:
	Jakob Jakobsen (1723–1802), sønn til forannevnte, ble bruker etter faren. Han var i sitt første ekteskap gift med den noe eldre Mari Olsdatter, født 1709 og søster av Nils Sidselrud ytres andre kone. Jakob ble enkemann i mai 1778, og i januar året etter giftet han seg med Kersti Henriksdatter Kaupinen (1758–1831). I begynnelsen av juli samme året kom det første barnet til verden, og paret ble anmeldt for tidlig ”[[Leiermål\|''leiermaal'']]''”''. Brudgommen var da 56 år og bruden 20. Det første ekteskapet hadde vært barnløst, men i det andre ble det hele ni barn. Da siste barnet ble født år 1800, var Jacob 77 år.		Jakob Jakobsen (1723–1802), sønn til forannevnte, ble bruker etter faren. Han var i sitt første ekteskap gift med den noe eldre Mari Olsdatter, født 1709 og søster av Nils Sidselrud ytres andre kone. Jakob ble enkemann i mai 1778, og i januar året etter giftet han seg med Kersti Henriksdatter Kaupinen (1758–1831). I begynnelsen av juli samme året kom det første barnet til verden, og paret ble anmeldt for tidlig ”[[Leiermål\|''leiermaal'']]''”''. Brudgommen var da 56 år og bruden 20. Det første ekteskapet hadde vært barnløst, men i det andre ble det hele ni barn. Da siste barnet ble født år 1800, var Jacob 77 år.

	Jakob døde 1802, og sannsynligvis bodde enka og de mindreårige barna fortsatt her på plassen. Badstuen oppgis som bosted da døtrene Lisbet og Berthe konfirmeres i henholdsvis 1815 og 1819, og da broren Ole gifter seg i 1818. De siste i denne familien har nok forlatt Badstuen på 1820-tallet, og mora Kersti døde som legd i [[Vinger leir~~\|Leiret~~]] 1831.		Jakob døde 1802, og sannsynligvis bodde enka og de mindreårige barna fortsatt her på plassen. Badstuen oppgis som bosted da døtrene Lisbet og Berthe konfirmeres i henholdsvis 1815 og 1819, og da broren Ole gifter seg i 1818. De siste i denne familien har nok forlatt Badstuen på 1820-tallet, og mora Kersti døde som legd i [[Vinger leir]] 1831.

	Under Badstuen øvre kan vi lese at den nye selveieren fra 1821, Kristoffer Jakobsen, hadde mange barn. To av døtrene, Anne og Ellen, giftet seg og ble boende på Badstuen. Anne og hennes mann overtok plassen omtalt som Badstuen øvre. Her overtok Ellen og ektemannen Ole.		Under Badstuen øvre kan vi lese at den nye selveieren fra 1821, Kristoffer Jakobsen, hadde mange barn. To av døtrene, Anne og Ellen, giftet seg og ble boende på Badstuen. Anne og hennes mann overtok plassen omtalt som Badstuen øvre. Her overtok Ellen og ektemannen Ole.
Linje 53:		Linje 53:
	\|14		\|14
	\|Badstuen		\|Badstuen
	\|1 mark 11 øre		\|1 mark 11 øre
	\| Arnold Eriksen		\|Arnold Eriksen
	\|}		\|}

Linje 63:		Linje 63:
	*[[Husmannsplasser i Kongsvinger kommune\|Andre husmannsplasser i Kongsvinger kommune]]		*[[Husmannsplasser i Kongsvinger kommune\|Andre husmannsplasser i Kongsvinger kommune]]
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	* Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av blant annet kirkebøker, folketellinger og panteregister for Vinger, samt gamle kart, og med utgangspunkt i Vinger bygdebok		*Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av blant annet kirkebøker, folketellinger og panteregister for Vinger, samt gamle kart, og med utgangspunkt i Vinger bygdebok
	*[[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (2)'', side 98. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014012324001\|side=101}}		*[[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (2)'', side 98. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014012324001\|side=101}}
	*Gravminner i Norge, DIS		*Gravminner i Norge, DIS
Linje 69:		Linje 69:
	*{{Folketelling\|pf01052067003222\|Kristoffer Johansen, Bastuen\|1875\|Vinger prestegjeld\|}}		*{{Folketelling\|pf01052067003222\|Kristoffer Johansen, Bastuen\|1875\|Vinger prestegjeld\|}}
	*{{Folketelling\|pf01052733001061\|Gunnerius Eriks.,Badstuen\|1891\|Vinger herred\|}}		*{{Folketelling\|pf01052733001061\|Gunnerius Eriks.,Badstuen\|1891\|Vinger herred\|}}
	* {{Folketelling\|pf01037058000901\|Marthin Eriksen Badstuen, Badstuen nedre\|1900\|Vinger herred\|}}		*{{Folketelling\|pf01037058000901\|Marthin Eriksen Badstuen, Badstuen nedre\|1900\|Vinger herred\|}}
	*{{Folketelling\|pf01036405002106\|Gunnerius Eriksen, Badstuen, Sesselrud grund\|1910\|Vinger herred\|}}		*{{Folketelling\|pf01036405002106\|Gunnerius Eriksen, Badstuen, Sesselrud grund\|1910\|Vinger herred\|}}
	*{{Folketelling\|pf01073714000893\|Gunnerius Eriksen, Badstuen\|1920\|Vinger herred\|}}		*{{Folketelling\|pf01073714000893\|Gunnerius Eriksen, Badstuen\|1920\|Vinger herred\|}}

Per tore på 18. jan. 2025 kl. 17:29

2025-01-18T17:29:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jan. 2025 kl. 17:29
Linje 23:		Linje 23:
	Jakob Petersen (1679–1742) fra Hedemarken var soldat da han ble gift med Anne Steffensdatter (1677–1767). De var først bosatt på Railands og fikk Johan i 1707, Petter (1711–1718) og Anne i 1714. De overtok Badstuen etter Jakobs bror, og Jakob tituleres nå skomaker i tillegg til [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann]]. De fikk en ny Petter i 1719, Jakob i 1723 og Maria i 1726.		Jakob Petersen (1679–1742) fra Hedemarken var soldat da han ble gift med Anne Steffensdatter (1677–1767). De var først bosatt på Railands og fikk Johan i 1707, Petter (1711–1718) og Anne i 1714. De overtok Badstuen etter Jakobs bror, og Jakob tituleres nå skomaker i tillegg til [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann]]. De fikk en ny Petter i 1719, Jakob i 1723 og Maria i 1726.

	Jakob Jakobsen (1723–1802), sønn til forannevnte, ble bruker etter faren. Han var i sitt første ekteskap gift med den noe eldre Mari Olsdatter, født 1709 og søster av Nils Sidselrud ytres andre kone. Jakob ble enkemann i mai 1778, og i januar året etter giftet han seg med Kersti Henriksdatter (1758–1831). I begynnelsen av juli samme året kom det første barnet til verden, og paret ble anmeldt for tidlig ”[[Leiermål\|''leiermaal'']]''”''. Brudgommen var da 56 år og bruden 20. Det første ekteskapet hadde vært barnløst, men i det andre ble det hele ni barn. Da siste barnet ble født år 1800, var Jacob 77 år.		Jakob Jakobsen (1723–1802), sønn til forannevnte, ble bruker etter faren. Han var i sitt første ekteskap gift med den noe eldre Mari Olsdatter, født 1709 og søster av Nils Sidselrud ytres andre kone. Jakob ble enkemann i mai 1778, og i januar året etter giftet han seg med Kersti Henriksdatter Kaupinen (1758–1831). I begynnelsen av juli samme året kom det første barnet til verden, og paret ble anmeldt for tidlig ”[[Leiermål\|''leiermaal'']]''”''. Brudgommen var da 56 år og bruden 20. Det første ekteskapet hadde vært barnløst, men i det andre ble det hele ni barn. Da siste barnet ble født år 1800, var Jacob 77 år.

	Jakob døde 1802, og sannsynligvis bodde enka og de mindreårige barna fortsatt her på plassen. Badstuen oppgis som bosted da døtrene Lisbet og Berthe konfirmeres i henholdsvis 1815 og 1819, og da broren Ole gifter seg i 1818. De siste i denne familien har nok forlatt Badstuen på 1820-tallet, og mora Kersti døde som legd i [[Vinger leir\|Leiret]] 1831.		Jakob døde 1802, og sannsynligvis bodde enka og de mindreårige barna fortsatt her på plassen. Badstuen oppgis som bosted da døtrene Lisbet og Berthe konfirmeres i henholdsvis 1815 og 1819, og da broren Ole gifter seg i 1818. De siste i denne familien har nok forlatt Badstuen på 1820-tallet, og mora Kersti døde som legd i [[Vinger leir\|Leiret]] 1831.

Per tore på 8. jan. 2025 kl. 17:50

2025-01-08T17:50:48Z

Per tore på 30. okt. 2024 kl. 12:48

2024-10-30T12:48:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. okt. 2024 kl. 12:48
Linje 49:		Linje 49:
	Ved folketellingen i 1920 er Ragna Ingeborg som nå er 15 år, det eneste hjemmeværende barnet. Da Bertea Badstuen ble enke i 1935 overdro hun bruket til henne, men Ragna skjøtet det tilbake til moren i 1942. I 1948 fikk så en sønnesønn, Arnold Gustavsen Eriksen (1915 – 1981), skifteskjøtet. Han og Gudrun Thorvaldsdatter Aas (1914 – 1990) giftet seg i 1943 og fikk døtrene Gudrun Margrete samme år og Grete Synnøve i 1947.		Ved folketellingen i 1920 er Ragna Ingeborg som nå er 15 år, det eneste hjemmeværende barnet. Da Bertea Badstuen ble enke i 1935 overdro hun bruket til henne, men Ragna skjøtet det tilbake til moren i 1942. I 1948 fikk så en sønnesønn, Arnold Gustavsen Eriksen (1915 – 1981), skifteskjøtet. Han og Gudrun Thorvaldsdatter Aas (1914 – 1990) giftet seg i 1943 og fikk døtrene Gudrun Margrete samme år og Grete Synnøve i 1947.

	[~~[Matrikkelutkastet av 1950\|~~Matrikkelutkastet av 1950:]]		[https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50 Matrikkelutkastet av 1950]:
	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"
	\|14		\|14
Linje 59:		Linje 59:
	Boligen til Arnold og hans familie står fortsatt i 2022. Det meste av eiendommen er solgt unna til nye boligtomter og til anlegg av nye Øvre Badstuveg.		Boligen til Arnold og hans familie står fortsatt i 2022. Det meste av eiendommen er solgt unna til nye boligtomter og til anlegg av nye Øvre Badstuveg.

			==Se også==
			*Badstuen nedre på dagens kart fra Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=332348.27&lat=6676151.36&project=seeiendom&layers=1002,1015&sok=Badstua&markerLat=6676151.361256651&markerLon=332348.2694791055&p=searchOptionsPanel Norgeskart]
			*[[Husmannsplasser i Kongsvinger kommune\|Andre husmannsplasser i Kongsvinger kommune]]
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	* Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av blant annet kirkebøker, folketellinger og panteregister for Vinger, samt gamle kart, og med utgangspunkt i Vinger bygdebok		* Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av blant annet kirkebøker, folketellinger og panteregister for Vinger, samt gamle kart, og med utgangspunkt i Vinger bygdebok
Linje 70:		Linje 73:
	*{{Folketelling\|pf01073714000893\|Gunnerius Eriksen, Badstuen\|1920\|Vinger herred\|}}		*{{Folketelling\|pf01073714000893\|Gunnerius Eriksen, Badstuen\|1920\|Vinger herred\|}}
	*[https://www.digitalarkivet.no/tl20071108350443 Vinger og Odal sorenskriveri: panteregister 3.6, 1923, side 38.]		*[https://www.digitalarkivet.no/tl20071108350443 Vinger og Odal sorenskriveri: panteregister 3.6, 1923, side 38.]
	*Badstuen nedre på dagens kart fra Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=332348.27&lat=6676151.36&project=seeiendom&layers=1002,1015&sok=Badstua&markerLat=6676151.361256651&markerLon=332348.2694791055&p=searchOptionsPanel Norgeskart]
	[[Kategori:Husmannsplasser]]		[[Kategori:Husmannsplasser]]
	[[Kategori:Småbruk]]		[[Kategori:Småbruk]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2025 kl. 12:24
Linje 17:		Linje 17:
	[[Nedre Badstuen (Kongsvinger gnr. 31/14)\|Nedre Badstuen]] er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[husmannsplass]] under [[Sidselrud (Kongsvinger gnr. 31)\|Sidselrud]] i tidligere [[Vinger kommune]].		[[Nedre Badstuen (Kongsvinger gnr. 31/14)\|Nedre Badstuen]] er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[husmannsplass]] under [[Sidselrud (Kongsvinger gnr. 31)\|Sidselrud]] i tidligere [[Vinger kommune]].

	Allerede i 1667 nevnes det en plass under Sidselrud, og trolig var dette Badstuen som i 1723 var ført opp med en utsæd på 6 [[skjeppe\|skjepper]] [[blandkorn\|blandkorn]]. Senere ble det to plasser, og her omtales det som senere ble småbruket Nedre Badstuen. Den andre plassen er omtalt under [[Badstuen ~~øvre~~ (Kongsvinger gnr. 31/13)\|Øvre Badstuen]].		Allerede i 1667 nevnes det en plass under Sidselrud, og trolig var dette Badstuen som i 1723 var ført opp med en utsæd på 6 [[skjeppe\|skjepper]] [[blandkorn\|blandkorn]]. Senere ble det to plasser, og her omtales det som senere ble småbruket Nedre Badstuen. Den andre plassen er omtalt under [[Øvre Badstuen (Kongsvinger gnr. 31/13)\|Øvre Badstuen]].

	Anders Petersen er første kjente oppsitter. Han var skomaker fra [[Hedemarkens amt\|Hedemarken]] og kom hit til Vinger hvor en eldre bror Jakob, allerede var i tjeneste som soldat. Anders giftet seg i juli 1716 med Gjertrud Jensdatter Kreutz. De bosatte seg på Badstuen og fikk samme år sønnen Knud. Han var «''Anders skomager kones slegfredssønn''». Knud døde samme år, og i 1717 døde Anders her på Badstuen. Som enke fikk Gjertrud sønnen Petter i 1719, døpt 3.1.1720.		Anders Petersen er første kjente oppsitter. Han var skomaker fra [[Hedemarkens amt\|Hedemarken]] og kom hit til Vinger hvor en eldre bror Jakob, allerede var i tjeneste som soldat. Anders giftet seg i juli 1716 med Gjertrud Jensdatter Kreutz. De bosatte seg på Badstuen og fikk samme år sønnen Knud. Han var «''Anders skomager kones slegfredssønn''». Knud døde samme år, og i 1717 døde Anders her på Badstuen. Som enke fikk Gjertrud sønnen Petter i 1719, døpt 3.1.1720.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jan. 2025 kl. 17:29
Linje 23:		Linje 23:
	Jakob Petersen (1679–1742) fra Hedemarken var soldat da han ble gift med Anne Steffensdatter (1677–1767). De var først bosatt på Railands og fikk Johan i 1707, Petter (1711–1718) og Anne i 1714. De overtok Badstuen etter Jakobs bror, og Jakob tituleres nå skomaker i tillegg til [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann]]. De fikk en ny Petter i 1719, Jakob i 1723 og Maria i 1726.		Jakob Petersen (1679–1742) fra Hedemarken var soldat da han ble gift med Anne Steffensdatter (1677–1767). De var først bosatt på Railands og fikk Johan i 1707, Petter (1711–1718) og Anne i 1714. De overtok Badstuen etter Jakobs bror, og Jakob tituleres nå skomaker i tillegg til [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann]]. De fikk en ny Petter i 1719, Jakob i 1723 og Maria i 1726.

	Jakob Jakobsen (1723–1802), sønn til forannevnte, ble bruker etter faren. Han var i sitt første ekteskap gift med den noe eldre Mari Olsdatter, født 1709 og søster av Nils Sidselrud ytres andre kone. Jakob ble enkemann i mai 1778, og i januar året etter giftet han seg med Kersti Henriksdatter (1758–1831). I begynnelsen av juli samme året kom det første barnet til verden, og paret ble anmeldt for tidlig ”[[Leiermål\|''leiermaal'']]''”''. Brudgommen var da 56 år og bruden 20. Det første ekteskapet hadde vært barnløst, men i det andre ble det hele ni barn. Da siste barnet ble født år 1800, var Jacob 77 år.		Jakob Jakobsen (1723–1802), sønn til forannevnte, ble bruker etter faren. Han var i sitt første ekteskap gift med den noe eldre Mari Olsdatter, født 1709 og søster av Nils Sidselrud ytres andre kone. Jakob ble enkemann i mai 1778, og i januar året etter giftet han seg med Kersti Henriksdatter Kaupinen (1758–1831). I begynnelsen av juli samme året kom det første barnet til verden, og paret ble anmeldt for tidlig ”[[Leiermål\|''leiermaal'']]''”''. Brudgommen var da 56 år og bruden 20. Det første ekteskapet hadde vært barnløst, men i det andre ble det hele ni barn. Da siste barnet ble født år 1800, var Jacob 77 år.

	Jakob døde 1802, og sannsynligvis bodde enka og de mindreårige barna fortsatt her på plassen. Badstuen oppgis som bosted da døtrene Lisbet og Berthe konfirmeres i henholdsvis 1815 og 1819, og da broren Ole gifter seg i 1818. De siste i denne familien har nok forlatt Badstuen på 1820-tallet, og mora Kersti døde som legd i [[Vinger leir\|Leiret]] 1831.		Jakob døde 1802, og sannsynligvis bodde enka og de mindreårige barna fortsatt her på plassen. Badstuen oppgis som bosted da døtrene Lisbet og Berthe konfirmeres i henholdsvis 1815 og 1819, og da broren Ole gifter seg i 1818. De siste i denne familien har nok forlatt Badstuen på 1820-tallet, og mora Kersti døde som legd i [[Vinger leir\|Leiret]] 1831.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2025 kl. 08:42
Linje 1:		Linje 1:
	{{Infoboks gard		{{Infoboks gard
	\| navn = Badstuen ~~nedre~~		\| navn = Nedre Badstuen
	\| førstnevnt = 1667		\| førstnevnt = 1667
	\| sokn = Vinger		\| sokn = Vinger
Linje 10:		Linje 10:
	\| utskilt = 1805 (delt 1846)		\| utskilt = 1805 (delt 1846)
	\| bilde = Badstuen nedre (Kongsvinger gnr. 31 14) 1956.jpg		\| bilde = Badstuen nedre (Kongsvinger gnr. 31 14) 1956.jpg
	\| bildetekst = Småbruket Badstuen ~~nedre~~. [[Glomma]] i bakgrunn. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1956}}		\| bildetekst = Småbruket Nedre Badstuen. [[Glomma]] i bakgrunn. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1956}}
	\| altnavn = Aasen, Sidselrudaasen		\| altnavn = Aasen, Sidselrudaasen
	}}		}}
	{{thumb\|Badstuen nedre gnr. 31.14 Kongsvinger kart 2022.jpg\|Eiendommen Badstuen ~~nedre~~ på kart fra 2022. Alternativt kart, se [[Badstuen ~~øvre~~ (Kongsvinger gnr. 31/13)\|Badstuen ~~øvre~~]]. [[Statens kartverk]].}}		{{thumb\|Badstuen nedre gnr. 31.14 Kongsvinger kart 2022.jpg\|Eiendommen Nedre Badstuen på kart fra 2022. Alternativt kart, se [[Øvre Badstuen (Kongsvinger gnr. 31/13)\|Øvre Badstuen]]. [[Statens kartverk]].}}

	~~'''~~Badstuen ~~nedre'''~~ er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[husmannsplass]] under [[Sidselrud (Kongsvinger gnr. 31)\|Sidselrud]] i tidligere [[Vinger kommune]].		[[Nedre Badstuen (Kongsvinger gnr. 31/14)\|Nedre Badstuen]] er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[husmannsplass]] under [[Sidselrud (Kongsvinger gnr. 31)\|Sidselrud]] i tidligere [[Vinger kommune]].

	Allerede i 1667 nevnes det en plass under Sidselrud, og trolig var dette Badstuen som i 1723 var ført opp med en utsæd på 6 [[skjeppe\|skjepper]] [[blandkorn\|blandkorn]]. Senere ble det to plasser, og her omtales det som senere ble småbruket Badstuen ~~nedre~~. Den andre plassen er omtalt under [[Badstuen øvre (Kongsvinger gnr. 31/13)\|Badstuen ~~øvre~~]].		Allerede i 1667 nevnes det en plass under Sidselrud, og trolig var dette Badstuen som i 1723 var ført opp med en utsæd på 6 [[skjeppe\|skjepper]] [[blandkorn\|blandkorn]]. Senere ble det to plasser, og her omtales det som senere ble småbruket Nedre Badstuen. Den andre plassen er omtalt under [[Badstuen øvre (Kongsvinger gnr. 31/13)\|Øvre Badstuen]].

	Anders Petersen er første kjente oppsitter. Han var skomaker fra [[Hedemarkens amt\|Hedemarken]] og kom hit til Vinger hvor en eldre bror Jakob, allerede var i tjeneste som soldat. Anders giftet seg i juli 1716 med Gjertrud Jensdatter Kreutz. De bosatte seg på Badstuen og fikk samme år sønnen Knud. Han var ~~«Anders~~ skomager kones ~~slegfredssønn»~~. Knud døde samme år, og i 1717 døde Anders her på Badstuen. Som enke fikk Gjertrud sønnen Petter i 1719, døpt 3.1.1720.		Anders Petersen er første kjente oppsitter. Han var skomaker fra [[Hedemarkens amt\|Hedemarken]] og kom hit til Vinger hvor en eldre bror Jakob, allerede var i tjeneste som soldat. Anders giftet seg i juli 1716 med Gjertrud Jensdatter Kreutz. De bosatte seg på Badstuen og fikk samme år sønnen Knud. Han var «''Anders skomager kones slegfredssønn''». Knud døde samme år, og i 1717 døde Anders her på Badstuen. Som enke fikk Gjertrud sønnen Petter i 1719, døpt 3.1.1720.

	Jakob Petersen (1679–1742) fra Hedemarken var soldat da han ble gift med Anne Steffensdatter (1677–1767). De var først bosatt på Railands og fikk Johan i 1707, Petter (1711–1718) og Anne i 1714. De overtok Badstuen etter Jakobs bror, og Jakob tituleres nå skomaker i tillegg til [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann]]. De fikk en ny Petter i 1719, Jakob i 1723 og Maria i 1726.		Jakob Petersen (1679–1742) fra Hedemarken var soldat da han ble gift med Anne Steffensdatter (1677–1767). De var først bosatt på Railands og fikk Johan i 1707, Petter (1711–1718) og Anne i 1714. De overtok Badstuen etter Jakobs bror, og Jakob tituleres nå skomaker i tillegg til [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann]]. De fikk en ny Petter i 1719, Jakob i 1723 og Maria i 1726.

	Jakob Jakobsen (1723–1802), sønn til forannevnte, ble bruker etter faren. Han var i sitt første ekteskap gift med den noe eldre Mari Olsdatter, født 1709 og søster av Nils Sidselrud ytres andre kone. Jakob ble enkemann i mai 1778, og i januar året etter giftet han seg med Kersti Henriksdatter Kaupinen (1758–1831). I begynnelsen av juli samme året kom det første barnet til verden, og paret ble anmeldt for tidlig ”[[Leiermål\|''leiermaal'']]''”''. Brudgommen var da 56 år og bruden 20. Det første ekteskapet hadde vært barnløst, men i det andre ble det hele ni barn. Da siste barnet ble født år 1800, var Jacob 77 år.		Jakob Jakobsen (1723–1802), sønn til forannevnte, ble bruker etter faren. Han var i sitt første ekteskap gift med den noe eldre Mari Olsdatter, født 1709 og søster av Nils Sidselrud ytres andre kone. Jakob ble enkemann i mai 1778, og i januar året etter giftet han seg med Kersti Henriksdatter Kaupinen (1758–1831). I begynnelsen av juli samme året kom det første barnet til verden, og paret ble anmeldt for tidlig ”[[Leiermål\|''leiermaal'']]''”''. Brudgommen var da 56 år og bruden 20. Det første ekteskapet hadde vært barnløst, men i det andre ble det hele ni barn. Da siste barnet ble født år 1800, var Jacob 77 år.

	Jakob døde 1802, og sannsynligvis bodde enka og de mindreårige barna fortsatt her på plassen. Badstuen oppgis som bosted da døtrene Lisbet og Berthe konfirmeres i henholdsvis 1815 og 1819, og da broren Ole gifter seg i 1818. De siste i denne familien har nok forlatt Badstuen på 1820-tallet, og mora Kersti døde som legd i [[Vinger leir]] 1831.		Jakob døde 1802, og sannsynligvis bodde enka og de mindreårige barna fortsatt her på plassen. Badstuen oppgis som bosted da døtrene Lisbet og Berthe konfirmeres i henholdsvis 1815 og 1819, og da broren Ole gifter seg i 1818. De siste i denne familien har nok forlatt Badstuen på 1820-tallet, og mora Kersti døde som legd i [[Vinger leir]] 1831.
Linje 29:		Linje 29:
	Under Badstuen øvre kan vi lese at den nye selveieren fra 1821, Kristoffer Jakobsen, hadde mange barn. To av døtrene, Anne og Ellen, giftet seg og ble boende på Badstuen. Anne og hennes mann overtok plassen omtalt som Badstuen øvre. Her overtok Ellen og ektemannen Ole.		Under Badstuen øvre kan vi lese at den nye selveieren fra 1821, Kristoffer Jakobsen, hadde mange barn. To av døtrene, Anne og Ellen, giftet seg og ble boende på Badstuen. Anne og hennes mann overtok plassen omtalt som Badstuen øvre. Her overtok Ellen og ektemannen Ole.

	Ole Gulliksen født 1807 fra [[Søndre Bjørbelia under Kabberud (Kongsvinger gnr. 9)\|Søndre Bjørbelia]] ble i 1832 gift med Ellen Kristoffersdatter og etablerte seg på det som senere ble Badstuen ~~nedre~~. Her fikk de sju barn innen 1846. Svigerfar Kristoffer døde 1845, og året etter ble det foretatt skifte og Badstuen formelt delt i øvre og nedre. Ole og Ellen ble dermed selveiere her på Badstuen ~~nedre~~, men ti år senere flytter familien og overlater bruket til en søstersønn av Ellen.		Ole Gulliksen født 1807 fra [[Søndre Bjørbelia under Kabberud (Kongsvinger gnr. 9)\|Søndre Bjørbelia]] ble i 1832 gift med Ellen Kristoffersdatter og etablerte seg på det som senere ble Nedre Badstuen. Her fikk de sju barn innen 1846. Svigerfar Kristoffer døde 1845, og året etter ble det foretatt skifte og Badstuen formelt delt i øvre og nedre. Ole og Ellen ble dermed selveiere her på Nedre Badstuen, men ti år senere flytter familien og overlater bruket til en søstersønn av Ellen.

	Kristoffer Johannessen fikk overtatt Badstuen ~~nedre~~ i 1856. Han var født 1820 på Badstuen og ble i 1852 gift med Mari Hansdatter født 1811 fra Digerud. De fikk to barn; Randine (1853–1858) og Johannes (1856–1858).		Kristoffer Johannessen fikk overtatt Nedre Badstuen i 1856. Han var født 1820 på Badstuen og ble i 1852 gift med Mari Hansdatter født 1811 fra Digerud. De fikk to barn; Randine (1853–1858) og Johannes (1856–1858).

	I 1865 kunne ”''Gaardbruger og Selveier''” Kristoffer Johannessen fø 2 kyr og 3 sauer, så ½ [[skjeppe\|skjeppe]] bygg, 1 skjeppe [[blandkorn\|blandkorn]], 1 [[tønne (hulmål)\|tønne]] havre og sette 1½ tønne poteter. I 1875 var husdyrholdet det samme, men han hadde sådd 1½ tønne havre og satt 2 tønner poteter som var noe mer enn ved forrige telling.		I 1865 kunne ”''Gaardbruger og Selveier''” Kristoffer Johannessen fø 2 kyr og 3 sauer, så ½ [[skjeppe\|skjeppe]] bygg, 1 skjeppe [[blandkorn\|blandkorn]], 1 [[tønne (hulmål)\|tønne]] havre og sette 1½ tønne poteter. I 1875 var husdyrholdet det samme, men han hadde sådd 1½ tønne havre og satt 2 tønner poteter som var noe mer enn ved forrige telling.
Linje 39:		Linje 39:
	Gunerius Eriksen (1862–1935) fra [[Svarthus (Kongsvinger gnr. 30/14)\|Kurudbakken]] stiftet familie da han i 1887 giftet seg med Bertea Pedersdatter (1863–1943) fra Kurudlia. De etablerte seg på Badstuen nedre i et hus han selv hadde bekostet, og i 1905 fikk han kjøpt eiendommen.		Gunerius Eriksen (1862–1935) fra [[Svarthus (Kongsvinger gnr. 30/14)\|Kurudbakken]] stiftet familie da han i 1887 giftet seg med Bertea Pedersdatter (1863–1943) fra Kurudlia. De etablerte seg på Badstuen nedre i et hus han selv hadde bekostet, og i 1905 fikk han kjøpt eiendommen.

	Foreldrene til Bertea var Peder Olsen Fagernes og Mari Olsdatter Aasum i Kurudlia. Faren var en hendig kar på mange områder. En tid drev han den lille slepebåten ”Valborg” som blant annet fraktet jernmalm fra Ramsøygruva i [[Brandval]] ned til Nor hvor malmen ble lastet om og fraktet videre med jernbane og deretter til masovnen til Spetals Gruver nær [[Galterud]].		Foreldrene til Bertea var Peder Olsen Fagernes og Mari Olsdatter Aasum i Kurudlia. Faren var en hendig kar på mange områder. En tid drev han den lille slepebåten ”Valborg” som blant annet fraktet jernmalm fra Ramsøygruva i [[Brandval]] ned til Nor hvor malmen ble lastet om og fraktet videre med jernbane og deretter til masovnen til [[Spetals Gruver]] nær [[Galterud]].

	I 1891 er det to husholdninger på Badstuen ~~nedre~~. Hovedforsørgerne i begge familier er ”''Arbeidsmend''”. I den ene finner vi Gunerius Eriksen, kona Bertea og deres to barn Karen Magnhild fire år og Peter ett år. Han skulle senere utvandre til Amerika. Den andre familien består av Martin Eriksen født 1859, kona Maren Larsen født 1864 og to-åringen Carl Ludvig.		I 1891 er det to husholdninger på Nedre Badstuen. Hovedforsørgerne i begge familier er ”''Arbeidsmend''”. I den ene finner vi Gunerius Eriksen, kona Bertea og deres to barn Karen Magnhild fire år og Peter ett år. Han skulle senere utvandre til Amerika. Den andre familien består av Martin Eriksen født 1859, kona Maren Larsen født 1864 og to-åringen Carl Ludvig.

	De samme to familiene bor fortsatt på Badstuen ~~nedre~~ i 1900. Martin og Gunerius er nå jernbanearbeider av yrke. I begge familier har det vært familieforøkninger, fire nye barn i hver av dem, og til sammen var plassen bebodd av femten personer.		De samme to familiene bor fortsatt på Nedre Badstuen i 1900. Martin og Gunerius er nå jernbanearbeider av yrke. I begge familier har det vært familieforøkninger, fire nye barn i hver av dem, og til sammen var plassen bebodd av femten personer.

	I 1910 har Martin Eriksens familie flyttet fra Badstuen ~~nedre~~ etter at Gunerius fikk kjøpt eiendommen i 1905. I tillegg til foreldrene, Anna og Gunerius, bor nå fem av barna på Badstuen ~~nedre~~: Karen Magnhild født i 1887, Gustav Bernhard i 1894, Ole Nikolai i 1896, Anne Marie i 1900 og Ragna Ingeborg i 1905 mens Peter og Emil født i 1892 har flyttet ut.		I 1910 har Martin Eriksens familie flyttet fra Nedre Badstuen etter at Gunerius fikk kjøpt eiendommen i 1905. I tillegg til foreldrene, Anna og Gunerius, bor nå fem av barna på Nedre Badstuen: Karen Magnhild født i 1887, Gustav Bernhard i 1894, Ole Nikolai i 1896, Anne Marie i 1900 og Ragna Ingeborg i 1905 mens Peter og Emil født i 1892 har flyttet ut.

	Ved folketellingen i 1920 er Ragna Ingeborg som nå er 15 år, det eneste hjemmeværende barnet. Da Bertea Badstuen ble enke i 1935 overdro hun bruket til henne, men Ragna skjøtet det tilbake til moren i 1942. I 1948 fikk så en sønnesønn, Arnold Gustavsen Eriksen (1915–1981), skifteskjøtet. Han og Gudrun Thorvaldsdatter Aas (1914–1990) giftet seg i 1943 og fikk døtrene Gudrun Margrete samme år og Grete Synnøve i 1947.		Ved folketellingen i 1920 er Ragna Ingeborg som nå er 15 år, det eneste hjemmeværende barnet. Da Bertea Badstuen ble enke i 1935 overdro hun bruket til henne, men Ragna skjøtet det tilbake til moren i 1942. I 1948 fikk så en sønnesønn, Arnold Gustavsen Eriksen (1915–1981), skifteskjøtet. Han og Gudrun Thorvaldsdatter Aas (1914–1990) giftet seg i 1943 og fikk døtrene Gudrun Margrete samme år og Grete Synnøve i 1947.
Linje 60:		Linje 60:

	==Se også==		==Se også==
	*Badstuen ~~nedre~~ på dagens kart fra Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=332348.27&lat=6676151.36&project=seeiendom&layers=1002,1015&sok=Badstua&markerLat=6676151.361256651&markerLon=332348.2694791055&p=searchOptionsPanel Norgeskart]		*Nedre Badstuen på dagens kart fra Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=332348.27&lat=6676151.36&project=seeiendom&layers=1002,1015&sok=Badstua&markerLat=6676151.361256651&markerLon=332348.2694791055&p=searchOptionsPanel Norgeskart]
	*[[Husmannsplasser i Kongsvinger kommune\|Andre husmannsplasser i Kongsvinger kommune]]		*[[Husmannsplasser i Kongsvinger kommune\|Andre husmannsplasser i Kongsvinger kommune]]
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jan. 2025 kl. 17:50
Linje 21:		Linje 21:
	Anders Petersen er første kjente oppsitter. Han var skomaker fra [[Hedemarkens amt\|Hedemarken]] og kom hit til Vinger hvor en eldre bror Jakob, allerede var i tjeneste som soldat. Anders giftet seg i juli 1716 med Gjertrud Jensdatter Kreutz. De bosatte seg på Badstuen og fikk samme år sønnen Knud. Han var «Anders skomager kones slegfredssønn». Knud døde samme år, og i 1717 døde Anders her på Badstuen. Som enke fikk Gjertrud sønnen Petter i 1719, døpt 3.1.1720.		Anders Petersen er første kjente oppsitter. Han var skomaker fra [[Hedemarkens amt\|Hedemarken]] og kom hit til Vinger hvor en eldre bror Jakob, allerede var i tjeneste som soldat. Anders giftet seg i juli 1716 med Gjertrud Jensdatter Kreutz. De bosatte seg på Badstuen og fikk samme år sønnen Knud. Han var «Anders skomager kones slegfredssønn». Knud døde samme år, og i 1717 døde Anders her på Badstuen. Som enke fikk Gjertrud sønnen Petter i 1719, døpt 3.1.1720.

	Jakob Petersen (~~1679 – 1742~~) fra Hedemarken var soldat da han ble gift med Anne Steffensdatter (~~1677 – 1767~~). De var først bosatt på Railands og fikk Johan i 1707, Petter (~~1711 – 1718~~) og Anne i 1714. De overtok Badstuen etter Jakobs bror, og Jakob tituleres nå skomaker i tillegg til [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann]]. De fikk en ny Petter i 1719, Jakob i 1723 og Maria i 1726.		Jakob Petersen (1679–1742) fra Hedemarken var soldat da han ble gift med Anne Steffensdatter (1677–1767). De var først bosatt på Railands og fikk Johan i 1707, Petter (1711–1718) og Anne i 1714. De overtok Badstuen etter Jakobs bror, og Jakob tituleres nå skomaker i tillegg til [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann]]. De fikk en ny Petter i 1719, Jakob i 1723 og Maria i 1726.

	Jakob Jakobsen (~~1723 – 1802~~), sønn til forannevnte, ble bruker etter faren. Han var i sitt første ekteskap gift med den noe eldre Mari Olsdatter, født 1709 og søster av Nils Sidselrud ytres andre kone. Jakob ble enkemann i mai 1778, og i januar året etter giftet han seg med Kersti Henriksdatter (~~1758 – 1831~~). I begynnelsen av juli samme året kom det første barnet til verden, og paret ble anmeldt for tidlig ”[[Leiermål\|leiermaal]]''”''. Brudgommen var da 56 år og bruden 20. Det første ekteskapet hadde vært barnløst, men i det andre ble det hele ni barn. Da siste barnet ble født år 1800, var Jacob 77 år.		Jakob Jakobsen (1723–1802), sønn til forannevnte, ble bruker etter faren. Han var i sitt første ekteskap gift med den noe eldre Mari Olsdatter, født 1709 og søster av Nils Sidselrud ytres andre kone. Jakob ble enkemann i mai 1778, og i januar året etter giftet han seg med Kersti Henriksdatter (1758–1831). I begynnelsen av juli samme året kom det første barnet til verden, og paret ble anmeldt for tidlig ”[[Leiermål\|''leiermaal'']]''”''. Brudgommen var da 56 år og bruden 20. Det første ekteskapet hadde vært barnløst, men i det andre ble det hele ni barn. Da siste barnet ble født år 1800, var Jacob 77 år.

	Jakob døde 1802, og sannsynligvis bodde enka og de mindreårige barna fortsatt her på plassen. Badstuen oppgis som bosted da døtrene Lisbet og Berthe konfirmeres i henholdsvis 1815 og 1819, og da broren Ole gifter seg i 1818. De siste i denne familien har nok forlatt Badstuen på 1820-tallet, og mora Kersti døde som legd i [[Vinger leir\|Leiret]] 1831.		Jakob døde 1802, og sannsynligvis bodde enka og de mindreårige barna fortsatt her på plassen. Badstuen oppgis som bosted da døtrene Lisbet og Berthe konfirmeres i henholdsvis 1815 og 1819, og da broren Ole gifter seg i 1818. De siste i denne familien har nok forlatt Badstuen på 1820-tallet, og mora Kersti døde som legd i [[Vinger leir\|Leiret]] 1831.
Linje 31:		Linje 31:
	Ole Gulliksen født 1807 fra [[Bjørbelia søndre under Kabberud\|Bjørberlia]] ble i 1832 gift med Ellen Kristoffersdatter og etablerte seg på det som senere ble Badstuen nedre. Her fikk de sju barn innen 1846. Svigerfar Kristoffer døde 1845, og året etter ble det foretatt skifte og Badstuen formelt delt i øvre og nedre. Ole og Ellen ble dermed selveiere her på Badstuen nedre, men ti år senere flytter familien og overlater bruket til en søstersønn av Ellen.		Ole Gulliksen født 1807 fra [[Bjørbelia søndre under Kabberud\|Bjørberlia]] ble i 1832 gift med Ellen Kristoffersdatter og etablerte seg på det som senere ble Badstuen nedre. Her fikk de sju barn innen 1846. Svigerfar Kristoffer døde 1845, og året etter ble det foretatt skifte og Badstuen formelt delt i øvre og nedre. Ole og Ellen ble dermed selveiere her på Badstuen nedre, men ti år senere flytter familien og overlater bruket til en søstersønn av Ellen.

	Kristoffer Johannessen fikk overtatt Badstuen nedre i 1856. Han var født 1820 på Badstuen og ble i 1852 gift med Mari Hansdatter født 1811 fra Digerud. De fikk to barn; Randine (~~1853 – 1858~~) og Johannes (~~1856 – 1858~~).		Kristoffer Johannessen fikk overtatt Badstuen nedre i 1856. Han var født 1820 på Badstuen og ble i 1852 gift med Mari Hansdatter født 1811 fra Digerud. De fikk to barn; Randine (1853–1858) og Johannes (1856–1858).

	I 1865 kunne ~~”Gaardbruger~~ og ~~Selveier”~~ Kristoffer Johannessen fø 2 kyr og 3 sauer, så ½ [[skjeppe\|skjeppe]] bygg, 1 skjeppe [[blandkorn\|blandkorn]], 1 [[tønne (hulmål)\|tønne]] havre og sette 1½ tønne poteter. I 1875 var husdyrholdet det samme, men han hadde sådd 1½ tønne havre og satt 2 tønner poteter som var noe mer enn ved forrige telling.		I 1865 kunne ”''Gaardbruger og Selveier''” Kristoffer Johannessen fø 2 kyr og 3 sauer, så ½ [[skjeppe\|skjeppe]] bygg, 1 skjeppe [[blandkorn\|blandkorn]], 1 [[tønne (hulmål)\|tønne]] havre og sette 1½ tønne poteter. I 1875 var husdyrholdet det samme, men han hadde sådd 1½ tønne havre og satt 2 tønner poteter som var noe mer enn ved forrige telling.

	Kristoffer døde i 1886, og enken solgte eiendommen til Anders Bergersen fra [[Sidselrudbråten (Kongsvinger gnr. 31/15)\|Sidselrudbråten gnr. 31/15]] som videresolgte den i 1892 til broren Ole Bergersen på Badstuen øvre. Ingen av disse flyttet til bruket. Enka Mari Hansdatter bodde i Digerudlia da hun døde før jul i 1891.		Kristoffer døde i 1886, og enken solgte eiendommen til Anders Bergersen fra [[Sidselrudbråten (Kongsvinger gnr. 31/15)\|Sidselrudbråten gnr. 31/15]] som videresolgte den i 1892 til broren Ole Bergersen på Badstuen øvre. Ingen av disse flyttet til bruket. Enka Mari Hansdatter bodde i Digerudlia da hun døde før jul i 1891.

	Gunerius Eriksen (~~1862 – 1935~~) fra [[Svarthus (Kongsvinger gnr. 30/14)\|Kurudbakken]] stiftet familie da han i 1887 giftet seg med Bertea Pedersdatter (~~1863 – 1943~~) fra Kurudlia. De etablerte seg på Badstuen nedre i et hus han selv hadde bekostet, og i 1905 fikk han kjøpt eiendommen.		Gunerius Eriksen (1862–1935) fra [[Svarthus (Kongsvinger gnr. 30/14)\|Kurudbakken]] stiftet familie da han i 1887 giftet seg med Bertea Pedersdatter (1863–1943) fra Kurudlia. De etablerte seg på Badstuen nedre i et hus han selv hadde bekostet, og i 1905 fikk han kjøpt eiendommen.

	Foreldrene til Bertea var Peder Olsen Fagernes og Mari Olsdatter Aasum i Kurudlia. Faren var en hendig kar på mange områder. En tid drev han den lille slepebåten ”Valborg” som blant annet fraktet jernmalm fra Ramsøygruva i [[Brandval]] ned til Nor hvor malmen ble lastet om og fraktet videre med jernbane og deretter til masovnen til Spetals Gruver nær [[Galterud]].		Foreldrene til Bertea var Peder Olsen Fagernes og Mari Olsdatter Aasum i Kurudlia. Faren var en hendig kar på mange områder. En tid drev han den lille slepebåten ”Valborg” som blant annet fraktet jernmalm fra Ramsøygruva i [[Brandval]] ned til Nor hvor malmen ble lastet om og fraktet videre med jernbane og deretter til masovnen til Spetals Gruver nær [[Galterud]].

	I 1891 er det to husholdninger på Badstuen nedre. Hovedforsørgerne i begge familier er ~~”Arbeidsmend”~~. I den ene finner vi Gunerius Eriksen, kona Bertea og deres to barn Karen Magnhild fire år og Peter ett år. Han skulle senere utvandre til Amerika. Den andre familien består av Martin Eriksen født 1859, kona Maren Larsen født 1864 og to-åringen Carl Ludvig.		I 1891 er det to husholdninger på Badstuen nedre. Hovedforsørgerne i begge familier er ”''Arbeidsmend''”. I den ene finner vi Gunerius Eriksen, kona Bertea og deres to barn Karen Magnhild fire år og Peter ett år. Han skulle senere utvandre til Amerika. Den andre familien består av Martin Eriksen født 1859, kona Maren Larsen født 1864 og to-åringen Carl Ludvig.

	De samme to familiene bor fortsatt på Badstuen nedre i 1900. Martin og Gunerius er nå jernbanearbeider av yrke. I begge familier har det vært familieforøkninger, fire nye barn i hver av dem, og til sammen var plassen bebodd av femten personer.		De samme to familiene bor fortsatt på Badstuen nedre i 1900. Martin og Gunerius er nå jernbanearbeider av yrke. I begge familier har det vært familieforøkninger, fire nye barn i hver av dem, og til sammen var plassen bebodd av femten personer.
Linje 47:		Linje 47:
	I 1910 har Martin Eriksens familie flyttet fra Badstuen nedre etter at Gunerius fikk kjøpt eiendommen i 1905. I tillegg til foreldrene, Anna og Gunerius, bor nå fem av barna på Badstuen nedre: Karen Magnhild født i 1887, Gustav Bernhard i 1894, Ole Nikolai i 1896, Anne Marie i 1900 og Ragna Ingeborg i 1905 mens Peter og Emil født i 1892 har flyttet ut.		I 1910 har Martin Eriksens familie flyttet fra Badstuen nedre etter at Gunerius fikk kjøpt eiendommen i 1905. I tillegg til foreldrene, Anna og Gunerius, bor nå fem av barna på Badstuen nedre: Karen Magnhild født i 1887, Gustav Bernhard i 1894, Ole Nikolai i 1896, Anne Marie i 1900 og Ragna Ingeborg i 1905 mens Peter og Emil født i 1892 har flyttet ut.

	Ved folketellingen i 1920 er Ragna Ingeborg som nå er 15 år, det eneste hjemmeværende barnet. Da Bertea Badstuen ble enke i 1935 overdro hun bruket til henne, men Ragna skjøtet det tilbake til moren i 1942. I 1948 fikk så en sønnesønn, Arnold Gustavsen Eriksen (~~1915 – 1981~~), skifteskjøtet. Han og Gudrun Thorvaldsdatter Aas (~~1914 – 1990~~) giftet seg i 1943 og fikk døtrene Gudrun Margrete samme år og Grete Synnøve i 1947.		Ved folketellingen i 1920 er Ragna Ingeborg som nå er 15 år, det eneste hjemmeværende barnet. Da Bertea Badstuen ble enke i 1935 overdro hun bruket til henne, men Ragna skjøtet det tilbake til moren i 1942. I 1948 fikk så en sønnesønn, Arnold Gustavsen Eriksen (1915–1981), skifteskjøtet. Han og Gudrun Thorvaldsdatter Aas (1914–1990) giftet seg i 1943 og fikk døtrene Gudrun Margrete samme år og Grete Synnøve i 1947.

	[https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50 Matrikkelutkastet av 1950]:		[https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50 Matrikkelutkastet av 1950]: