Nedre Gravlia (Kongsvinger gnr. 31/6) - Sideversjonshistorikk

Per tore på 18. mai 2025 kl. 15:44

2025-05-18T15:44:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mai 2025 kl. 15:44
Linje 26:		Linje 26:
	Ved folketellingen 1920 er Erik sysselsatt som skogsarbeider for M. Stang på [[Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)\|Lier gard]]. Han og Hilda har datteren Inga Kristine født 1914 og sønnen Alf Trygve født 1916.		Ved folketellingen 1920 er Erik sysselsatt som skogsarbeider for M. Stang på [[Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)\|Lier gard]]. Han og Hilda har datteren Inga Kristine født 1914 og sønnen Alf Trygve født 1916.

	Hilda og Erik flyttet senere til [[Snertingdal ~~øvre~~ (Kongsvinger gnr. 56/8)\|Snertingdal ~~øvre~~]], og sønnen Alf Trygve Eriksen og kona Mina født 1919 overtok i 1970 Nedre Gravlia etter Marius A. Andersen Ånerud. Alf Trygve døde 2006 og Mina året etter.		Hilda og Erik flyttet senere til [[Øvre Snertingdal (Kongsvinger gnr. 56/8)\|Øvre Snertingdal under Nordre Sæter]], og sønnen Alf Trygve Eriksen og kona Mina født 1919 overtok i 1970 Nedre Gravlia etter Marius A. Andersen Ånerud. Alf Trygve døde 2006 og Mina året etter.

	[[Matrikkelutkastet av 1950]]:		[[Matrikkelutkastet av 1950]]:

Per tore på 15. mai 2025 kl. 16:15

2025-05-15T16:15:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2025 kl. 16:15
Linje 12:		Linje 12:
	[[Nedre Gravlia (Kongsvinger gnr. 31/6)\|Nedre Gravlia]] er et nedlagt småbruk i [[Rålia]] i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Sidselrud (Kongsvinger gnr. 31)\|Sidselrud]] i tidligere [[Vinger kommune]].		[[Nedre Gravlia (Kongsvinger gnr. 31/6)\|Nedre Gravlia]] er et nedlagt småbruk i [[Rålia]] i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Sidselrud (Kongsvinger gnr. 31)\|Sidselrud]] i tidligere [[Vinger kommune]].

	Plassen ble ryddet av Ole Olsen (1819–1883) fra [[Forside:Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]]. En periode kalte han seg både Disen og Fogt, og det ble sagt at han brukte navnene fordi han hadde tjent hos futen eller [[Fogd\|fogden]] på Disen i Sør-Odal. Fogt ble i disse årene også brukt som navn på plassen, og navnet er fortsatt i bruk. Ole Olsen satt på husmannsvilkår de første årene, men i 1865 var han her som ”''Selveier og Tømmerfløder''”, men plassen ble skyldsatt fra bnr. 4 Sidselrud ~~sæterskog~~ først i 1872.		Plassen ble ryddet av Ole Olsen (1819–1883) fra [[Forside:Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]]. En periode kalte han seg både Disen og Fogt, og det ble sagt at han brukte navnene fordi han hadde tjent hos futen eller [[Fogd\|fogden]] på Disen i Sør-Odal. Fogt ble i disse årene også brukt som navn på plassen, og navnet er fortsatt i bruk. Ole Olsen satt på husmannsvilkår de første årene, men i 1865 var han her som ”''Selveier og Tømmerfløder''”, men plassen ble skyldsatt fra bnr. 4 Sidselrud Sæterskog først i 1872.

	Ole hadde i 1849 giftet seg med Martea Pedersdatter som var født 1822 i Rålia. Gjennom årene fikk de seks barn: Maria i 1849, Kristian i 1851, Erik i 1856, Oline i 1859, Martin i 1862 og Olea i 1867. To av barna, Erik og Olea, emigrerte til Amerika.		Ole hadde i 1849 giftet seg med Martea Pedersdatter som var født 1822 i Rålia. Gjennom årene fikk de seks barn: Maria i 1849, Kristian i 1851, Erik i 1856, Oline i 1859, Martin i 1862 og Olea i 1867. To av barna, Erik og Olea, emigrerte til Amerika.
Linje 18:		Linje 18:
	Ved folketellingen 1865 har familien 1 ku, 3 sauer og 6 geiter, hadde sådd ½ [[tønne (hulmål)\|tønne]] havre og satt 1 tønne poteter. Ti år senere er husdyrholdet redusert med 3 geiter, mengden såkorn er om lag den samme, mens settepotene var økt til 3 tønner.		Ved folketellingen 1865 har familien 1 ku, 3 sauer og 6 geiter, hadde sådd ½ [[tønne (hulmål)\|tønne]] havre og satt 1 tønne poteter. Ti år senere er husdyrholdet redusert med 3 geiter, mengden såkorn er om lag den samme, mens settepotene var økt til 3 tønner.

	I 1891 er det bare mora Martea Pedersdatter og hennes eldste sønn, Kristian Olsen, som bor i Nedre Gravlia. Kristian giftet seg året etter med enke Thora Pedersdatter født 1830 som tidligere var på [[Råliteigen (Kongsvinger gnr. 33/13)\|Råliteigen]]. Disse to var i Gravlia ~~nedre~~ både i 1900 og 1910. Thora døde 1913 og Kristian i 1914 og etterlot seg ingen livsarvinger.		I 1891 er det bare mora Martea Pedersdatter og hennes eldste sønn, Kristian Olsen, som bor i Nedre Gravlia. Kristian giftet seg året etter med enke Thora Pedersdatter født 1830 som tidligere var på [[Råliteigen (Kongsvinger gnr. 33/13)\|Råliteigen]]. Disse to var i Nedre Gravlia både i 1900 og 1910. Thora døde 1913 og Kristian i 1914 og etterlot seg ingen livsarvinger.

	Martea Pedersdatter hadde blitt sittende i uskiftet bo fram til 1903 da sønnen Erik i Amerika fikk skjøte på eiendommen. Etter Eriks død fikk søsteren Olea skjøte i 1916, men ti år senere kom det fram at Eriks enke, Betzy, var rettmessig eier. Det ble ryddet opp i dette, og i 1930 kunne Olea med familiefullmakter selge til Marius Annar Andersen født 1890 fra [[Råliberget (Kongsvinger gnr. 31/5)\|Råliberget]].		Martea Pedersdatter hadde blitt sittende i uskiftet bo fram til 1903 da sønnen Erik i Amerika fikk skjøte på eiendommen. Etter Eriks død fikk søsteren Olea skjøte i 1916, men ti år senere kom det fram at Eriks enke, Betzy, var rettmessig eier. Det ble ryddet opp i dette, og i 1930 kunne Olea med familiefullmakter selge til Marius Annar Andersen født 1890 fra [[Råliberget (Kongsvinger gnr. 31/5)\|Råliberget]].

Per tore: Per tore flyttet siden Gravlia nedre (Kongsvinger gnr. 31/6) til Nedre Gravlia (Kongsvinger gnr. 31/6): Standardiserer artikkelnavnet

2025-05-15T15:56:41Z

Per tore flyttet siden Gravlia nedre (Kongsvinger gnr. 31/6) til Nedre Gravlia (Kongsvinger gnr. 31/6): Standardiserer artikkelnavnet

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 15. mai 2025 kl. 15:56
(Ingen forskjell)

Per tore på 15. mai 2025 kl. 15:54

2025-05-15T15:54:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2025 kl. 15:54
Linje 1:		Linje 1:
	{{Infoboks gard		{{Infoboks gard
	\| navn = Gravlia ~~nedre~~		\| navn = Nedre Gravlia
	\| altnavn = Gravlien nedre, Fogt		\| altnavn = Gravlien nedre, Fogt
	\| sokn = Vinger		\| sokn = Vinger
Linje 6:		Linje 6:
	\| fylke = [[Forside:Innlandet fylke\|Innlandet]] ([[Hedmark]])		\| fylke = [[Forside:Innlandet fylke\|Innlandet]] ([[Hedmark]])
	\| type = Tidligere [[småbruk]] og [[husmannsplass]]		\| type = Tidligere [[småbruk]] og [[husmannsplass]]
	\|utskilt=1872\|gnr=31\|bnr=6\|bilde=Gravlia nedre under Sidselrud Kongsvinger kommune 1 2014.jpg\|bildetekst=Gravlia ~~nedre~~ med stall, fjøs og låve til venstre. {{Byline\|[[Bruker:Per tore\|Per Tore Broen]]\|2020}}}}<nowiki/>		\|utskilt=1872\|gnr=31\|bnr=6\|bilde=Gravlia nedre under Sidselrud Kongsvinger kommune 1 2014.jpg\|bildetekst=Nedre Gravlia med stall, fjøs og låve til venstre. {{Byline\|[[Bruker:Per tore\|Per Tore Broen]]\|2020}}}}<nowiki/>

	{{thumb\|Råliberget Kongsvinger kart 1917.jpg\|Kartet viser beliggenheten til Gravlia ~~nedre~~ (Gravlia ~~nordre~~) og naboplassene [[Råliåsen (Kongsvinger gnr. 33/12)\|Halvorsrud (Råliåsen)]], [[Råliberget (Kongsvinger gnr. 31/5)\|Råliberget]] og [[Rålibakken (Kongsvinger gnr. 31/2)\|Gravlia s (Rålibakken)]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1917).\|}}		{{thumb\|Råliberget Kongsvinger kart 1917.jpg\|Kartet viser beliggenheten til Nedre Gravlia (Nordre Gravlia) og naboplassene [[Råliåsen (Kongsvinger gnr. 33/12)\|Halvorsrud (Råliåsen)]], [[Råliberget (Kongsvinger gnr. 31/5)\|Råliberget]] og [[Rålibakken (Kongsvinger gnr. 31/2)\|Gravlia s (Rålibakken)]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1917).\|}}

	[[Nedre Gravlia (Kongsvinger gnr. 31/6)\|Nedre Gravlia]] er et nedlagt småbruk i [[Rålia]] i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Sidselrud (Kongsvinger gnr. 31)\|Sidselrud]] i tidligere [[Vinger kommune]].		[[Nedre Gravlia (Kongsvinger gnr. 31/6)\|Nedre Gravlia]] er et nedlagt småbruk i [[Rålia]] i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Sidselrud (Kongsvinger gnr. 31)\|Sidselrud]] i tidligere [[Vinger kommune]].

Per tore på 15. mai 2025 kl. 15:51

2025-05-15T15:51:58Z

Per tore på 9. jan. 2025 kl. 15:09

2025-01-09T15:09:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jan. 2025 kl. 15:09
Linje 12:		Linje 12:
	'''[[Gravlia nedre (Kongsvinger gnr. 31/6)\|Gravlia nedre]]''' er et tidligere småbruk i [[Rålia]] i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Sidselrud (Kongsvinger gnr. 31)\|Sidselrud]] i tidligere [[Vinger kommune]].		'''[[Gravlia nedre (Kongsvinger gnr. 31/6)\|Gravlia nedre]]''' er et tidligere småbruk i [[Rålia]] i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Sidselrud (Kongsvinger gnr. 31)\|Sidselrud]] i tidligere [[Vinger kommune]].

	Plassen ble ryddet av Ole Olsen (~~1819 – 1883~~) fra [[Forside:Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]]. En periode kalte han seg både Disen og Fogt, og det ble sagt at han brukte navnene fordi han hadde tjent hos futen eller [[Fogd\|fogden]] på Disen i Sør-Odal. Fogt ble i disse årene også brukt som navn på plassen, og navnet er fortsatt i bruk. Ole Olsen satt på husmannsvilkår de første årene, men i 1865 var han her som ~~”Selveier~~ og ~~Tømmerfløder”~~, men plassen ble skyldsatt fra bnr. 4 Sidselrud sæterskog først i 1872.		Plassen ble ryddet av Ole Olsen (1819–1883) fra [[Forside:Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]]. En periode kalte han seg både Disen og Fogt, og det ble sagt at han brukte navnene fordi han hadde tjent hos futen eller [[Fogd\|fogden]] på Disen i Sør-Odal. Fogt ble i disse årene også brukt som navn på plassen, og navnet er fortsatt i bruk. Ole Olsen satt på husmannsvilkår de første årene, men i 1865 var han her som ”''Selveier og Tømmerfløder''”, men plassen ble skyldsatt fra bnr. 4 Sidselrud sæterskog først i 1872.

	Ole hadde i 1849 giftet seg med Martea Pedersdatter som var født 1822 i Rålia. Gjennom årene fikk de seks barn: Maria i 1849, Kristian i 1851, Erik i 1856, Oline i 1859, Martin i 1862 og Olea i 1867. To av barna, Erik og Olea, emigrerte til Amerika.		Ole hadde i 1849 giftet seg med Martea Pedersdatter som var født 1822 i Rålia. Gjennom årene fikk de seks barn: Maria i 1849, Kristian i 1851, Erik i 1856, Oline i 1859, Martin i 1862 og Olea i 1867. To av barna, Erik og Olea, emigrerte til Amerika.
Linje 22:		Linje 22:
	Martea Pedersdatter hadde blitt sittende i uskiftet bo fram til 1903 da sønnen Erik i Amerika fikk skjøte på eiendommen. Etter Eriks død fikk søsteren Olea skjøte i 1916, men ti år senere kom det fram at Eriks enke, Betzy, var rettmessig eier. Det ble ryddet opp i dette, og i 1930 kunne Olea med familiefullmakter selge til Marius Annar Andersen født 1890 fra [[Råliberget (Kongsvinger gnr. 31/5)\|Råliberget]].		Martea Pedersdatter hadde blitt sittende i uskiftet bo fram til 1903 da sønnen Erik i Amerika fikk skjøte på eiendommen. Etter Eriks død fikk søsteren Olea skjøte i 1916, men ti år senere kom det fram at Eriks enke, Betzy, var rettmessig eier. Det ble ryddet opp i dette, og i 1930 kunne Olea med familiefullmakter selge til Marius Annar Andersen født 1890 fra [[Råliberget (Kongsvinger gnr. 31/5)\|Råliberget]].

	Marius arbeidet som gårdsgutt hos Arne Aanerud i Sør-Odal og bodde der til sin død. Gravlien nedre ble i stedet bebodd og brukt av broren Erik Andersen (~~1888 – 1961~~) som i 1914 hadde giftet seg med Hilda Sofie Kristiansen (~~1893 – 1990~~).		Marius arbeidet som gårdsgutt hos Arne Aanerud i Sør-Odal og bodde der til sin død. Gravlien nedre ble i stedet bebodd og brukt av broren Erik Andersen (1888–1961) som i 1914 hadde giftet seg med Hilda Sofie Kristiansen (1893–1990).

	Ved folketellingen 1920 er Erik sysselsatt som skogsarbeider for M. Stang på Lier gard. Han og Hilda har datteren Inga Kristine født 1914 og sønnen Alf Trygve født 1916.		Ved folketellingen 1920 er Erik sysselsatt som skogsarbeider for M. Stang på Lier gard. Han og Hilda har datteren Inga Kristine født 1914 og sønnen Alf Trygve født 1916.

Per tore på 31. okt. 2024 kl. 12:43

2024-10-31T12:43:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. okt. 2024 kl. 12:43
Linje 14:		Linje 14:
	Plassen ble ryddet av Ole Olsen (1819 – 1883) fra [[Forside:Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]]. En periode kalte han seg både Disen og Fogt, og det ble sagt at han brukte navnene fordi han hadde tjent hos futen eller [[Fogd\|fogden]] på Disen i Sør-Odal. Fogt ble i disse årene også brukt som navn på plassen, og navnet er fortsatt i bruk. Ole Olsen satt på husmannsvilkår de første årene, men i 1865 var han her som ”Selveier og Tømmerfløder”, men plassen ble skyldsatt fra bnr. 4 Sidselrud sæterskog først i 1872.		Plassen ble ryddet av Ole Olsen (1819 – 1883) fra [[Forside:Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]]. En periode kalte han seg både Disen og Fogt, og det ble sagt at han brukte navnene fordi han hadde tjent hos futen eller [[Fogd\|fogden]] på Disen i Sør-Odal. Fogt ble i disse årene også brukt som navn på plassen, og navnet er fortsatt i bruk. Ole Olsen satt på husmannsvilkår de første årene, men i 1865 var han her som ”Selveier og Tømmerfløder”, men plassen ble skyldsatt fra bnr. 4 Sidselrud sæterskog først i 1872.

	Ole hadde i 1849 giftet seg med Martea Pedersdatter som var født i 1822 i Rålia. Gjennom årene fikk de seks barn: Maria i 1849, Kristian i 1851, Erik i 1856, Oline i 1859, Martin i 1862 og Olea i 1867. To av barna, Erik og Olea, emigrerte til Amerika.		Ole hadde i 1849 giftet seg med Martea Pedersdatter som var født 1822 i Rålia. Gjennom årene fikk de seks barn: Maria i 1849, Kristian i 1851, Erik i 1856, Oline i 1859, Martin i 1862 og Olea i 1867. To av barna, Erik og Olea, emigrerte til Amerika.

	I 1865 ~~hadde~~ familien 1 ku, 3 sauer og 6 geiter, ~~sådde~~ ½ [[tønne (hulmål)\|tønne]] havre og ~~satte~~ 1 tønne poteter. Ti år senere ~~var~~ husdyrholdet redusert med 3 geiter, mengden såkorn ~~var~~ om lag den samme, mens settepotene var økt til 3 tønner.		Ved folketellingen 1865 har familien 1 ku, 3 sauer og 6 geiter, hadde sådd ½ [[tønne (hulmål)\|tønne]] havre og satt 1 tønne poteter. Ti år senere er husdyrholdet redusert med 3 geiter, mengden såkorn er om lag den samme, mens settepotene var økt til 3 tønner.

	I 1891 er det bare mora Martea Pedersdatter og hennes eldste sønn, Kristian Olsen, som bor i Gravlia nedre. Kristian giftet seg året etter med enke Thora Pedersdatter født 1830 som tidligere var på [[Råliteigen (Kongsvinger gnr. 33/13)\|Råliteigen]]. Disse to var i Gravlia nedre både i 1900 og 1910. Thora døde i 1913 og Kristian i 1914 og etterlot seg ingen livsarvinger.		I 1891 er det bare mora Martea Pedersdatter og hennes eldste sønn, Kristian Olsen, som bor i Gravlia nedre. Kristian giftet seg året etter med enke Thora Pedersdatter født 1830 som tidligere var på [[Råliteigen (Kongsvinger gnr. 33/13)\|Råliteigen]]. Disse to var i Gravlia nedre både i 1900 og 1910. Thora døde 1913 og Kristian i 1914 og etterlot seg ingen livsarvinger.

	Martea Pedersdatter hadde blitt sittende i uskiftet bo fram til 1903 da sønnen Erik i Amerika fikk skjøte på eiendommen. Etter Eriks død fikk søsteren Olea skjøte i 1916, men ti år senere kom det fram at Eriks enke, Betzy, var rettmessig eier. Det ble ryddet opp i dette, og i 1930 kunne Olea med familiefullmakter selge til Marius Annar Andersen født 1890 fra [[Råliberget (Kongsvinger gnr. 31/5)\|Råliberget]].		Martea Pedersdatter hadde blitt sittende i uskiftet bo fram til 1903 da sønnen Erik i Amerika fikk skjøte på eiendommen. Etter Eriks død fikk søsteren Olea skjøte i 1916, men ti år senere kom det fram at Eriks enke, Betzy, var rettmessig eier. Det ble ryddet opp i dette, og i 1930 kunne Olea med familiefullmakter selge til Marius Annar Andersen født 1890 fra [[Råliberget (Kongsvinger gnr. 31/5)\|Råliberget]].
Linje 24:		Linje 24:
	Marius arbeidet som gårdsgutt hos Arne Aanerud i Sør-Odal og bodde der til sin død. Gravlien nedre ble i stedet bebodd og brukt av broren Erik Andersen (1888 – 1961) som i 1914 hadde giftet seg med Hilda Sofie Kristiansen (1893 – 1990).		Marius arbeidet som gårdsgutt hos Arne Aanerud i Sør-Odal og bodde der til sin død. Gravlien nedre ble i stedet bebodd og brukt av broren Erik Andersen (1888 – 1961) som i 1914 hadde giftet seg med Hilda Sofie Kristiansen (1893 – 1990).

	Ved folketellingen i 1920 er Erik sysselsatt som skogsarbeider for M. Stang på Lier gard. Han og Hilda har datteren Inga Kristine født i 1914 og sønnen Alf Trygve født i 1916.		Ved folketellingen 1920 er Erik sysselsatt som skogsarbeider for M. Stang på Lier gard. Han og Hilda har datteren Inga Kristine født 1914 og sønnen Alf Trygve født 1916.

	Hilda og Erik flyttet senere til [[Snertingdal øvre (Kongsvinger gnr. 56/8)\|Snertingdal øvre]], og sønnen Alf Trygve Eriksen og kona Mina født i 1919 overtok i 1970 Gravlien nedre etter Marius A. Andersen Ånerud. Alf Trygve døde i 2006 og Mina året etter.		Hilda og Erik flyttet senere til [[Snertingdal øvre (Kongsvinger gnr. 56/8)\|Snertingdal øvre]], og sønnen Alf Trygve Eriksen og kona Mina født 1919 overtok i 1970 Gravlien nedre etter Marius A. Andersen Ånerud. Alf Trygve døde 2006 og Mina året etter.

	[[Matrikkelutkastet av 1950]]:		[[Matrikkelutkastet av 1950]]:
Linje 37:		Linje 37:
	{{Thumb\|Gravlia neder under Sidselrud Kongsvinger kommune 2 2014.jpg\|Våningshuset sett fra sørøst. {{Byline\|Per Tore Broen\|2020}}}}		{{Thumb\|Gravlia neder under Sidselrud Kongsvinger kommune 2 2014.jpg\|Våningshuset sett fra sørøst. {{Byline\|Per Tore Broen\|2020}}}}
	Våningshuset er på ca. 7 × 6 m² med tilbygg 3 × 6 m² i en etasje med loft. Fjøs/stall 9 × 7 m² og låve 9 × 7 m², disse to bygningene var bygd vegg-i-vegg.		Våningshuset er på ca. 7 × 6 m² med tilbygg 3 × 6 m² i en etasje med loft. Fjøs/stall 9 × 7 m² og låve 9 × 7 m², disse to bygningene var bygd vegg-i-vegg.
			==Se også==
			*Gravlia nedre på dagens kart fra Kartverket: [https://www.norgeskart.no/#!?project=norgeskart&layers=1002&zoom=14&lat=6671876.13&lon=330193.72&markerLat=6671876.129240711&markerLon=330193.71746227564&panel=searchOptionsPanel&p=searchOptionsPanel&sok=Nedre%20Gravlia Norgeskart]
			*[[Husmannsplasser i Kongsvinger kommune\|Andre husmannsplasser i Kongsvinger kommune]]
	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	* [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (2)'', side 131. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014012324001\|side=134}}		* [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (2)'', side 131. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014012324001\|side=134}}
Linje 47:		Linje 50:
	*{{Folketelling\|pf01073714000836\|Erik A. Rålien (Gravlia), Rålien (Gravlia)\|1920\|Vinger herred\|}}		*{{Folketelling\|pf01073714000836\|Erik A. Rålien (Gravlia), Rålien (Gravlia)\|1920\|Vinger herred\|}}
	*[https://www.digitalarkivet.no/tl20071108350418 Vinger og Odal sorenskriveri: panteregister 3.6, 1923, side 13.]		*[https://www.digitalarkivet.no/tl20071108350418 Vinger og Odal sorenskriveri: panteregister 3.6, 1923, side 13.]
	*Gravlia nedre på dagens kart fra Kartverket: [https://www.norgeskart.no/#!?project=norgeskart&layers=1002&zoom=14&lat=6671876.13&lon=330193.72&markerLat=6671876.129240711&markerLon=330193.71746227564&panel=searchOptionsPanel&p=searchOptionsPanel&sok=Nedre%20Gravlia Norgeskart]
	[[Kategori:Husmannsplasser]]		[[Kategori:Husmannsplasser]]
	[[Kategori:Småbruk]]		[[Kategori:Småbruk]]

Per tore på 16. sep. 2024 kl. 21:25

2024-09-16T21:25:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. sep. 2024 kl. 21:25
Linje 10:		Linje 10:
	{{thumb\|Råliberget Kongsvinger kart 1917.jpg\|Kartet viser beliggenheten til Gravlia nedre (Gravlia nordre) og naboplassene [[Råliåsen (Kongsvinger gnr. 33/12)\|Halvorsrud (Råliåsen)]], [[Råliberget (Kongsvinger gnr. 31/5)\|Råliberget]] og [[Rålibakken (Kongsvinger gnr. 31/2)\|Gravlia s (Rålibakken)]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1917).\|}}		{{thumb\|Råliberget Kongsvinger kart 1917.jpg\|Kartet viser beliggenheten til Gravlia nedre (Gravlia nordre) og naboplassene [[Råliåsen (Kongsvinger gnr. 33/12)\|Halvorsrud (Råliåsen)]], [[Råliberget (Kongsvinger gnr. 31/5)\|Råliberget]] og [[Rålibakken (Kongsvinger gnr. 31/2)\|Gravlia s (Rålibakken)]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1917).\|}}

	'''[[Gravlia nedre (Kongsvinger gnr. 31/6)\|Gravlia nedre]]''' er et tidligere småbruk i [[Rålia]] i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Sidselrud (Kongsvinger gnr. 31)\|Sidselrud]] i ~~daværende~~ [[Vinger kommune]].		'''[[Gravlia nedre (Kongsvinger gnr. 31/6)\|Gravlia nedre]]''' er et tidligere småbruk i [[Rålia]] i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Sidselrud (Kongsvinger gnr. 31)\|Sidselrud]] i tidligere [[Vinger kommune]].

	Plassen ble ryddet av Ole Olsen (1819 – 1883) fra [[Forside:Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]]. En periode kalte han seg både Disen og Fogt, og det ble sagt at han brukte navnene fordi han hadde tjent hos futen eller [[Fogd\|fogden]] på Disen i Sør-Odal. Fogt ble i disse årene også brukt som navn på plassen, og navnet er fortsatt i bruk. Ole Olsen satt på husmannsvilkår de første årene, men i 1865 var han her som ”Selveier og Tømmerfløder”, men plassen ble skyldsatt fra bnr. 4 Sidselrud sæterskog først i 1872.		Plassen ble ryddet av Ole Olsen (1819 – 1883) fra [[Forside:Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]]. En periode kalte han seg både Disen og Fogt, og det ble sagt at han brukte navnene fordi han hadde tjent hos futen eller [[Fogd\|fogden]] på Disen i Sør-Odal. Fogt ble i disse årene også brukt som navn på plassen, og navnet er fortsatt i bruk. Ole Olsen satt på husmannsvilkår de første årene, men i 1865 var han her som ”Selveier og Tømmerfløder”, men plassen ble skyldsatt fra bnr. 4 Sidselrud sæterskog først i 1872.

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Leksikon:Tønne|» til «[[tønne (hulmål)|»

2024-09-11T08:54:39Z

Teksterstatting – «[[Leksikon:Tønne|» til «[[tønne (hulmål)|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. sep. 2024 kl. 08:54
Linje 16:		Linje 16:
	Ole hadde i 1849 giftet seg med Martea Pedersdatter som var født i 1822 i Rålia. Gjennom årene fikk de seks barn: Maria i 1849, Kristian i 1851, Erik i 1856, Oline i 1859, Martin i 1862 og Olea i 1867. To av barna, Erik og Olea, emigrerte til Amerika.		Ole hadde i 1849 giftet seg med Martea Pedersdatter som var født i 1822 i Rålia. Gjennom årene fikk de seks barn: Maria i 1849, Kristian i 1851, Erik i 1856, Oline i 1859, Martin i 1862 og Olea i 1867. To av barna, Erik og Olea, emigrerte til Amerika.

	I 1865 hadde familien 1 ku, 3 sauer og 6 geiter, sådde ½ [[~~Leksikon:Tønne~~\|tønne]] havre og satte 1 tønne poteter. Ti år senere var husdyrholdet redusert med 3 geiter, mengden såkorn var om lag den samme, mens settepotene var økt til 3 tønner.		I 1865 hadde familien 1 ku, 3 sauer og 6 geiter, sådde ½ [[tønne (hulmål)\|tønne]] havre og satte 1 tønne poteter. Ti år senere var husdyrholdet redusert med 3 geiter, mengden såkorn var om lag den samme, mens settepotene var økt til 3 tønner.

	I 1891 er det bare mora Martea Pedersdatter og hennes eldste sønn, Kristian Olsen, som bor i Gravlia nedre. Kristian giftet seg året etter med enke Thora Pedersdatter født 1830 som tidligere var på [[Råliteigen (Kongsvinger gnr. 33/13)\|Råliteigen]]. Disse to var i Gravlia nedre både i 1900 og 1910. Thora døde i 1913 og Kristian i 1914 og etterlot seg ingen livsarvinger.		I 1891 er det bare mora Martea Pedersdatter og hennes eldste sønn, Kristian Olsen, som bor i Gravlia nedre. Kristian giftet seg året etter med enke Thora Pedersdatter født 1830 som tidligere var på [[Råliteigen (Kongsvinger gnr. 33/13)\|Råliteigen]]. Disse to var i Gravlia nedre både i 1900 og 1910. Thora døde i 1913 og Kristian i 1914 og etterlot seg ingen livsarvinger.

Per tore på 18. aug. 2024 kl. 20:00

2024-08-18T20:00:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. aug. 2024 kl. 20:00
Linje 14:		Linje 14:
	Plassen ble ryddet av Ole Olsen (1819 – 1883) fra [[Forside:Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]]. En periode kalte han seg både Disen og Fogt, og det ble sagt at han brukte navnene fordi han hadde tjent hos futen eller [[Fogd\|fogden]] på Disen i Sør-Odal. Fogt ble i disse årene også brukt som navn på plassen, og navnet er fortsatt i bruk. Ole Olsen satt på husmannsvilkår de første årene, men i 1865 var han her som ”Selveier og Tømmerfløder”, men plassen ble skyldsatt fra bnr. 4 Sidselrud sæterskog først i 1872.		Plassen ble ryddet av Ole Olsen (1819 – 1883) fra [[Forside:Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]]. En periode kalte han seg både Disen og Fogt, og det ble sagt at han brukte navnene fordi han hadde tjent hos futen eller [[Fogd\|fogden]] på Disen i Sør-Odal. Fogt ble i disse årene også brukt som navn på plassen, og navnet er fortsatt i bruk. Ole Olsen satt på husmannsvilkår de første årene, men i 1865 var han her som ”Selveier og Tømmerfløder”, men plassen ble skyldsatt fra bnr. 4 Sidselrud sæterskog først i 1872.

	Ole hadde i 1849 giftet seg med Martea Pedersdatter som var født i 1822 i ~~Raalien~~. Gjennom årene fikk de seks barn: Maria i 1849, Kristian i 1851, Erik i 1856, Oline i 1859, Martin i 1862 og Olea i 1867. To av barna, Erik og Olea, emigrerte til Amerika.		Ole hadde i 1849 giftet seg med Martea Pedersdatter som var født i 1822 i Rålia. Gjennom årene fikk de seks barn: Maria i 1849, Kristian i 1851, Erik i 1856, Oline i 1859, Martin i 1862 og Olea i 1867. To av barna, Erik og Olea, emigrerte til Amerika.

	I 1865 hadde familien 1 ku, 3 sauer og 6 geiter, sådde ½ [[Leksikon:Tønne\|tønne]] havre og satte 1 tønne poteter. Ti år senere var husdyrholdet redusert med 3 geiter, mengden såkorn var om lag den samme, mens settepotene var økt til 3 tønner.		I 1865 hadde familien 1 ku, 3 sauer og 6 geiter, sådde ½ [[Leksikon:Tønne\|tønne]] havre og satte 1 tønne poteter. Ti år senere var husdyrholdet redusert med 3 geiter, mengden såkorn var om lag den samme, mens settepotene var økt til 3 tønner.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2025 kl. 16:15
Linje 12:		Linje 12:
	[[Nedre Gravlia (Kongsvinger gnr. 31/6)\|Nedre Gravlia]] er et nedlagt småbruk i [[Rålia]] i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Sidselrud (Kongsvinger gnr. 31)\|Sidselrud]] i tidligere [[Vinger kommune]].		[[Nedre Gravlia (Kongsvinger gnr. 31/6)\|Nedre Gravlia]] er et nedlagt småbruk i [[Rålia]] i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Sidselrud (Kongsvinger gnr. 31)\|Sidselrud]] i tidligere [[Vinger kommune]].

	Plassen ble ryddet av Ole Olsen (1819–1883) fra [[Forside:Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]]. En periode kalte han seg både Disen og Fogt, og det ble sagt at han brukte navnene fordi han hadde tjent hos futen eller [[Fogd\|fogden]] på Disen i Sør-Odal. Fogt ble i disse årene også brukt som navn på plassen, og navnet er fortsatt i bruk. Ole Olsen satt på husmannsvilkår de første årene, men i 1865 var han her som ”''Selveier og Tømmerfløder''”, men plassen ble skyldsatt fra bnr. 4 Sidselrud ~~sæterskog~~ først i 1872.		Plassen ble ryddet av Ole Olsen (1819–1883) fra [[Forside:Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]]. En periode kalte han seg både Disen og Fogt, og det ble sagt at han brukte navnene fordi han hadde tjent hos futen eller [[Fogd\|fogden]] på Disen i Sør-Odal. Fogt ble i disse årene også brukt som navn på plassen, og navnet er fortsatt i bruk. Ole Olsen satt på husmannsvilkår de første årene, men i 1865 var han her som ”''Selveier og Tømmerfløder''”, men plassen ble skyldsatt fra bnr. 4 Sidselrud Sæterskog først i 1872.

	Ole hadde i 1849 giftet seg med Martea Pedersdatter som var født 1822 i Rålia. Gjennom årene fikk de seks barn: Maria i 1849, Kristian i 1851, Erik i 1856, Oline i 1859, Martin i 1862 og Olea i 1867. To av barna, Erik og Olea, emigrerte til Amerika.		Ole hadde i 1849 giftet seg med Martea Pedersdatter som var født 1822 i Rålia. Gjennom årene fikk de seks barn: Maria i 1849, Kristian i 1851, Erik i 1856, Oline i 1859, Martin i 1862 og Olea i 1867. To av barna, Erik og Olea, emigrerte til Amerika.
Linje 18:		Linje 18:
	Ved folketellingen 1865 har familien 1 ku, 3 sauer og 6 geiter, hadde sådd ½ [[tønne (hulmål)\|tønne]] havre og satt 1 tønne poteter. Ti år senere er husdyrholdet redusert med 3 geiter, mengden såkorn er om lag den samme, mens settepotene var økt til 3 tønner.		Ved folketellingen 1865 har familien 1 ku, 3 sauer og 6 geiter, hadde sådd ½ [[tønne (hulmål)\|tønne]] havre og satt 1 tønne poteter. Ti år senere er husdyrholdet redusert med 3 geiter, mengden såkorn er om lag den samme, mens settepotene var økt til 3 tønner.

	I 1891 er det bare mora Martea Pedersdatter og hennes eldste sønn, Kristian Olsen, som bor i Nedre Gravlia. Kristian giftet seg året etter med enke Thora Pedersdatter født 1830 som tidligere var på [[Råliteigen (Kongsvinger gnr. 33/13)\|Råliteigen]]. Disse to var i Gravlia ~~nedre~~ både i 1900 og 1910. Thora døde 1913 og Kristian i 1914 og etterlot seg ingen livsarvinger.		I 1891 er det bare mora Martea Pedersdatter og hennes eldste sønn, Kristian Olsen, som bor i Nedre Gravlia. Kristian giftet seg året etter med enke Thora Pedersdatter født 1830 som tidligere var på [[Råliteigen (Kongsvinger gnr. 33/13)\|Råliteigen]]. Disse to var i Nedre Gravlia både i 1900 og 1910. Thora døde 1913 og Kristian i 1914 og etterlot seg ingen livsarvinger.

	Martea Pedersdatter hadde blitt sittende i uskiftet bo fram til 1903 da sønnen Erik i Amerika fikk skjøte på eiendommen. Etter Eriks død fikk søsteren Olea skjøte i 1916, men ti år senere kom det fram at Eriks enke, Betzy, var rettmessig eier. Det ble ryddet opp i dette, og i 1930 kunne Olea med familiefullmakter selge til Marius Annar Andersen født 1890 fra [[Råliberget (Kongsvinger gnr. 31/5)\|Råliberget]].		Martea Pedersdatter hadde blitt sittende i uskiftet bo fram til 1903 da sønnen Erik i Amerika fikk skjøte på eiendommen. Etter Eriks død fikk søsteren Olea skjøte i 1916, men ti år senere kom det fram at Eriks enke, Betzy, var rettmessig eier. Det ble ryddet opp i dette, og i 1930 kunne Olea med familiefullmakter selge til Marius Annar Andersen født 1890 fra [[Råliberget (Kongsvinger gnr. 31/5)\|Råliberget]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. sep. 2024 kl. 21:25
Linje 10:		Linje 10:
	{{thumb\|Råliberget Kongsvinger kart 1917.jpg\|Kartet viser beliggenheten til Gravlia nedre (Gravlia nordre) og naboplassene [[Råliåsen (Kongsvinger gnr. 33/12)\|Halvorsrud (Råliåsen)]], [[Råliberget (Kongsvinger gnr. 31/5)\|Råliberget]] og [[Rålibakken (Kongsvinger gnr. 31/2)\|Gravlia s (Rålibakken)]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1917).\|}}		{{thumb\|Råliberget Kongsvinger kart 1917.jpg\|Kartet viser beliggenheten til Gravlia nedre (Gravlia nordre) og naboplassene [[Råliåsen (Kongsvinger gnr. 33/12)\|Halvorsrud (Råliåsen)]], [[Råliberget (Kongsvinger gnr. 31/5)\|Råliberget]] og [[Rålibakken (Kongsvinger gnr. 31/2)\|Gravlia s (Rålibakken)]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1917).\|}}

	'''[[Gravlia nedre (Kongsvinger gnr. 31/6)\|Gravlia nedre]]''' er et tidligere småbruk i [[Rålia]] i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Sidselrud (Kongsvinger gnr. 31)\|Sidselrud]] i ~~daværende~~ [[Vinger kommune]].		'''[[Gravlia nedre (Kongsvinger gnr. 31/6)\|Gravlia nedre]]''' er et tidligere småbruk i [[Rålia]] i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Sidselrud (Kongsvinger gnr. 31)\|Sidselrud]] i tidligere [[Vinger kommune]].

	Plassen ble ryddet av Ole Olsen (1819 – 1883) fra [[Forside:Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]]. En periode kalte han seg både Disen og Fogt, og det ble sagt at han brukte navnene fordi han hadde tjent hos futen eller [[Fogd\|fogden]] på Disen i Sør-Odal. Fogt ble i disse årene også brukt som navn på plassen, og navnet er fortsatt i bruk. Ole Olsen satt på husmannsvilkår de første årene, men i 1865 var han her som ”Selveier og Tømmerfløder”, men plassen ble skyldsatt fra bnr. 4 Sidselrud sæterskog først i 1872.		Plassen ble ryddet av Ole Olsen (1819 – 1883) fra [[Forside:Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]]. En periode kalte han seg både Disen og Fogt, og det ble sagt at han brukte navnene fordi han hadde tjent hos futen eller [[Fogd\|fogden]] på Disen i Sør-Odal. Fogt ble i disse årene også brukt som navn på plassen, og navnet er fortsatt i bruk. Ole Olsen satt på husmannsvilkår de første årene, men i 1865 var han her som ”Selveier og Tømmerfløder”, men plassen ble skyldsatt fra bnr. 4 Sidselrud sæterskog først i 1872.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2025 kl. 15:51
Linje 10:		Linje 10:
	{{thumb\|Råliberget Kongsvinger kart 1917.jpg\|Kartet viser beliggenheten til Gravlia nedre (Gravlia nordre) og naboplassene [[Råliåsen (Kongsvinger gnr. 33/12)\|Halvorsrud (Råliåsen)]], [[Råliberget (Kongsvinger gnr. 31/5)\|Råliberget]] og [[Rålibakken (Kongsvinger gnr. 31/2)\|Gravlia s (Rålibakken)]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1917).\|}}		{{thumb\|Råliberget Kongsvinger kart 1917.jpg\|Kartet viser beliggenheten til Gravlia nedre (Gravlia nordre) og naboplassene [[Råliåsen (Kongsvinger gnr. 33/12)\|Halvorsrud (Råliåsen)]], [[Råliberget (Kongsvinger gnr. 31/5)\|Råliberget]] og [[Rålibakken (Kongsvinger gnr. 31/2)\|Gravlia s (Rålibakken)]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1917).\|}}

	~~'''~~[[Gravlia ~~nedre~~ (Kongsvinger gnr. 31/6)\|Gravlia ~~nedre~~]]~~'''~~ er et ~~tidligere~~ småbruk i [[Rålia]] i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Sidselrud (Kongsvinger gnr. 31)\|Sidselrud]] i tidligere [[Vinger kommune]].		[[Nedre Gravlia (Kongsvinger gnr. 31/6)\|Nedre Gravlia]] er et nedlagt småbruk i [[Rålia]] i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Sidselrud (Kongsvinger gnr. 31)\|Sidselrud]] i tidligere [[Vinger kommune]].

	Plassen ble ryddet av Ole Olsen (1819–1883) fra [[Forside:Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]]. En periode kalte han seg både Disen og Fogt, og det ble sagt at han brukte navnene fordi han hadde tjent hos futen eller [[Fogd\|fogden]] på Disen i Sør-Odal. Fogt ble i disse årene også brukt som navn på plassen, og navnet er fortsatt i bruk. Ole Olsen satt på husmannsvilkår de første årene, men i 1865 var han her som ”''Selveier og Tømmerfløder''”, men plassen ble skyldsatt fra bnr. 4 Sidselrud sæterskog først i 1872.		Plassen ble ryddet av Ole Olsen (1819–1883) fra [[Forside:Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]]. En periode kalte han seg både Disen og Fogt, og det ble sagt at han brukte navnene fordi han hadde tjent hos futen eller [[Fogd\|fogden]] på Disen i Sør-Odal. Fogt ble i disse årene også brukt som navn på plassen, og navnet er fortsatt i bruk. Ole Olsen satt på husmannsvilkår de første årene, men i 1865 var han her som ”''Selveier og Tømmerfløder''”, men plassen ble skyldsatt fra bnr. 4 Sidselrud sæterskog først i 1872.
Linje 18:		Linje 18:
	Ved folketellingen 1865 har familien 1 ku, 3 sauer og 6 geiter, hadde sådd ½ [[tønne (hulmål)\|tønne]] havre og satt 1 tønne poteter. Ti år senere er husdyrholdet redusert med 3 geiter, mengden såkorn er om lag den samme, mens settepotene var økt til 3 tønner.		Ved folketellingen 1865 har familien 1 ku, 3 sauer og 6 geiter, hadde sådd ½ [[tønne (hulmål)\|tønne]] havre og satt 1 tønne poteter. Ti år senere er husdyrholdet redusert med 3 geiter, mengden såkorn er om lag den samme, mens settepotene var økt til 3 tønner.

	I 1891 er det bare mora Martea Pedersdatter og hennes eldste sønn, Kristian Olsen, som bor i Gravlia ~~nedre~~. Kristian giftet seg året etter med enke Thora Pedersdatter født 1830 som tidligere var på [[Råliteigen (Kongsvinger gnr. 33/13)\|Råliteigen]]. Disse to var i Gravlia nedre både i 1900 og 1910. Thora døde 1913 og Kristian i 1914 og etterlot seg ingen livsarvinger.		I 1891 er det bare mora Martea Pedersdatter og hennes eldste sønn, Kristian Olsen, som bor i Nedre Gravlia. Kristian giftet seg året etter med enke Thora Pedersdatter født 1830 som tidligere var på [[Råliteigen (Kongsvinger gnr. 33/13)\|Råliteigen]]. Disse to var i Gravlia nedre både i 1900 og 1910. Thora døde 1913 og Kristian i 1914 og etterlot seg ingen livsarvinger.

	Martea Pedersdatter hadde blitt sittende i uskiftet bo fram til 1903 da sønnen Erik i Amerika fikk skjøte på eiendommen. Etter Eriks død fikk søsteren Olea skjøte i 1916, men ti år senere kom det fram at Eriks enke, Betzy, var rettmessig eier. Det ble ryddet opp i dette, og i 1930 kunne Olea med familiefullmakter selge til Marius Annar Andersen født 1890 fra [[Råliberget (Kongsvinger gnr. 31/5)\|Råliberget]].		Martea Pedersdatter hadde blitt sittende i uskiftet bo fram til 1903 da sønnen Erik i Amerika fikk skjøte på eiendommen. Etter Eriks død fikk søsteren Olea skjøte i 1916, men ti år senere kom det fram at Eriks enke, Betzy, var rettmessig eier. Det ble ryddet opp i dette, og i 1930 kunne Olea med familiefullmakter selge til Marius Annar Andersen født 1890 fra [[Råliberget (Kongsvinger gnr. 31/5)\|Råliberget]].
Linje 24:		Linje 24:
	Marius arbeidet som gårdsgutt hos Arne Aanerud i Sør-Odal og bodde der til sin død. Gravlien nedre ble i stedet bebodd og brukt av broren Erik Andersen (1888–1961) som i 1914 hadde giftet seg med Hilda Sofie Kristiansen (1893–1990).		Marius arbeidet som gårdsgutt hos Arne Aanerud i Sør-Odal og bodde der til sin død. Gravlien nedre ble i stedet bebodd og brukt av broren Erik Andersen (1888–1961) som i 1914 hadde giftet seg med Hilda Sofie Kristiansen (1893–1990).

	Ved folketellingen 1920 er Erik sysselsatt som skogsarbeider for M. Stang på Lier gard. Han og Hilda har datteren Inga Kristine født 1914 og sønnen Alf Trygve født 1916.		Ved folketellingen 1920 er Erik sysselsatt som skogsarbeider for M. Stang på [[Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)\|Lier gard]]. Han og Hilda har datteren Inga Kristine født 1914 og sønnen Alf Trygve født 1916.

	Hilda og Erik flyttet senere til [[Snertingdal øvre (Kongsvinger gnr. 56/8)\|Snertingdal øvre]], og sønnen Alf Trygve Eriksen og kona Mina født 1919 overtok i 1970 ~~Gravlien nedre~~ etter Marius A. Andersen Ånerud. Alf Trygve døde 2006 og Mina året etter.		Hilda og Erik flyttet senere til [[Snertingdal øvre (Kongsvinger gnr. 56/8)\|Snertingdal øvre]], og sønnen Alf Trygve Eriksen og kona Mina født 1919 overtok i 1970 Nedre Gravlia etter Marius A. Andersen Ånerud. Alf Trygve døde 2006 og Mina året etter.

	[[Matrikkelutkastet av 1950]]:		[[Matrikkelutkastet av 1950]]:
Linje 38:		Linje 38:
	Våningshuset er på ca. 7 × 6 m² med tilbygg 3 × 6 m² i en etasje med loft. Fjøs/stall 9 × 7 m² og låve 9 × 7 m², disse to bygningene var bygd vegg-i-vegg.		Våningshuset er på ca. 7 × 6 m² med tilbygg 3 × 6 m² i en etasje med loft. Fjøs/stall 9 × 7 m² og låve 9 × 7 m², disse to bygningene var bygd vegg-i-vegg.
	==Se også==		==Se også==
	*Gravlia ~~nedre~~ på dagens kart fra Kartverket: [https://www.norgeskart.no/#!?project=norgeskart&layers=1002&zoom=14&lat=6671876.13&lon=330193.72&markerLat=6671876.129240711&markerLon=330193.71746227564&panel=searchOptionsPanel&p=searchOptionsPanel&sok=Nedre%20Gravlia Norgeskart]		*Nedre Gravlia på dagens kart fra Kartverket: [https://www.norgeskart.no/#!?project=norgeskart&layers=1002&zoom=14&lat=6671876.13&lon=330193.72&markerLat=6671876.129240711&markerLon=330193.71746227564&panel=searchOptionsPanel&p=searchOptionsPanel&sok=Nedre%20Gravlia Norgeskart]
	*[[Husmannsplasser i Kongsvinger kommune\|Andre husmannsplasser i Kongsvinger kommune]]		*[[Husmannsplasser i Kongsvinger kommune\|Andre husmannsplasser i Kongsvinger kommune]]
	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==