Nedre Hakavik (Eiker) - Sideversjonshistorikk

Simen1995: retting av skrivefeil, div.

2025-05-15T18:56:41Z

retting av skrivefeil, div.

Vis endringer

Cnyborg: Teksterstatting – «
↵
» til «»

2025-04-25T11:00:54Z

Teksterstatting – «<br>↵<br>» til «»

Vis endringer

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2024-03-01T08:35:53Z

Robot: Legger til {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2024 kl. 08:35
Linje 192:		Linje 192:

	{{Eiker Leksikon}}		{{Eiker Leksikon}}
			{{bm}}

	[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]

Kallrustad: Teksterstatting – «med med» til «med»

2022-08-04T08:11:54Z

Teksterstatting – «med med» til «med»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. aug. 2022 kl. 08:11
Linje 86:		Linje 86:

	===Mulige brukere ca.1819-1821: Lars Thoresen og Oline Knudsdatter===		===Mulige brukere ca.1819-1821: Lars Thoresen og Oline Knudsdatter===
	Thore og Aases yngste sønn, Lars Thoresen, fikk i juli 1819 en sønn sammen ~~med~~ med Oline Knudsdatter, som var tjenestejente på [[Fossesholm Herregård\|Fossesholm]], og i august samme år giftet de seg.<ref>Kirkebok for Eiker - vielse 28/8-1819: National soldat Lars Thoresen Hagevigen Fossesholmeie, 24 og Olline Knudsd. Fossesholm (t), 24</ref>		Thore og Aases yngste sønn, Lars Thoresen, fikk i juli 1819 en sønn sammen med Oline Knudsdatter, som var tjenestejente på [[Fossesholm Herregård\|Fossesholm]], og i august samme år giftet de seg.<ref>Kirkebok for Eiker - vielse 28/8-1819: National soldat Lars Thoresen Hagevigen Fossesholmeie, 24 og Olline Knudsd. Fossesholm (t), 24</ref>
	*Ole Larsen ble født 1819 på Hakavikeie,<ref>Kirkebok for Eiker - dåp 11/7-1819: Ole, født 23/6-1819 - barn av Lars Thoresen Hagevigen Fossesholmeie og Olia Knudsd.</ref> og han døde bare 1 1/2 år gammel.<ref>Kirkebok for Eiker - begravelse 10/12-1820: Ole Larsen Hagevigen, 1 aar 6 mnd., død 30/11-1820</ref>		*Ole Larsen ble født 1819 på Hakavikeie,<ref>Kirkebok for Eiker - dåp 11/7-1819: Ole, født 23/6-1819 - barn av Lars Thoresen Hagevigen Fossesholmeie og Olia Knudsd.</ref> og han døde bare 1 1/2 år gammel.<ref>Kirkebok for Eiker - begravelse 10/12-1820: Ole Larsen Hagevigen, 1 aar 6 mnd., død 30/11-1820</ref>
	*Thore Larsen ble født i Hakavika i november 1821.<ref>Kirkebok for Eiker - dåp 11/11-1821: Thore, født 13/10-1821 - barn av Lars Thoresen Hagevigen u/Fossesholm og Oline Knudsd.</ref>		*Thore Larsen ble født i Hakavika i november 1821.<ref>Kirkebok for Eiker - dåp 11/11-1821: Thore, født 13/10-1821 - barn av Lars Thoresen Hagevigen u/Fossesholm og Oline Knudsd.</ref>

Kasaglar: La til opplysninger vedrørende Nils Gurrik og Olines etterkommere. Jeg er selv etterkommer.

2022-05-16T20:49:04Z

La til opplysninger vedrørende Nils Gurrik og Olines etterkommere. Jeg er selv etterkommer.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mai 2022 kl. 20:49
Linje 145:		Linje 145:
	Omkring 1890 flyttet brødrene [[Nils Antonsen Gurrik (1855-1923)\|Nils Antonsen]] og [[Ole Antonsen Gurrik\|Ole Antonsen]] fra [[Gurrik (Hof)\|Gurrik]] i [[Hof prestegjeld\|Hof]] til [[Hakavik (Eiker)\|Hakavik]]. Ole bosatte seg i [[Nedre Mastebogen (Eiker)\|Nedre Mastebogen]], mens Nils overtok Nedre Hakavik etter Jacob Knudsen.		Omkring 1890 flyttet brødrene [[Nils Antonsen Gurrik (1855-1923)\|Nils Antonsen]] og [[Ole Antonsen Gurrik\|Ole Antonsen]] fra [[Gurrik (Hof)\|Gurrik]] i [[Hof prestegjeld\|Hof]] til [[Hakavik (Eiker)\|Hakavik]]. Ole bosatte seg i [[Nedre Mastebogen (Eiker)\|Nedre Mastebogen]], mens Nils overtok Nedre Hakavik etter Jacob Knudsen.

	Nils Gurrik giftet seg i 1890 med enken [[Oline Marie Knudsdatter (1856-1939)\|Oline Marie Knudsdatter]], som kom fra plassen [[Holtungen (Eiker)\|Eiker]]. Antakelig bosatte de seg i Nedre Hakavik som nygifte. I [[folketellingen 1891]] er Nils ~~Hurrik~~ oppført med yrke «bruger af jord, skogsdrift». Denne tellingen viser at også barna fra Olines første ekteskap, med Martin Andersen, bodde på Hakavik, der de er oppført med Gurrik som etternavn:<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01052790001257 Folketellingen 1891. Fiskum sogn - krets 2, liste 7]</ref>		Nils Gurrik giftet seg i 1890 med enken [[Oline Marie Knudsdatter (1856-1939)\|Oline Marie Knudsdatter]], som kom fra plassen [[Holtungen (Eiker)\|Eiker]]. Antakelig bosatte de seg i Nedre Hakavik som nygifte. I [[folketellingen 1891]] er Nils Gurrik oppført med yrke «bruger af jord, skogsdrift». Denne tellingen viser at også barna fra Olines første ekteskap, med Martin Andersen, bodde på Hakavik, der de også var oppført med Gurrik som etternavn:<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01052790001257 Folketellingen 1891. Fiskum sogn - krets 2, liste 7]</ref>
	*Maren ~~Nilsdatter Gurrik~~, født 1877.		*Maren Marthinsen Hagevig, født 1877, konfirmert 1892 i Fiskum. Emigrerte til USA i 1902, og døde der i 1960. Ble gift i 1915 med Albert Nilsen Totland.
	*Anders ~~Nilsen Gurrik~~, født 1880.		*Anders Martinsen Hagevik, født 1880, konfirmert 1894 i Fiskum. Emigrerte til USA i 1900, men kom tilbake til Norge igjen i 1909. Død 1965 i Røyken.
	*Klara Marie ~~Nilsdatter Gurrik~~, født 1882.		*Klara Marie Marthinsen Hagavik, født 1882, konfirmert 1896 i Fiskum. Emigrerte sammen med søsteren Maren i 1902 til USA. Ble gift i 1902 med Albert Kristian Knutsen Vik.
	*Anna ~~Nilsdatter Gurrik~~, født 1885.		*Anna Karine Martinsen Hakavik, født 1885, konfirmert 1899 i Fiskum, død 1972. Ble gift i 1904 med Ole Karlsen Gislerud.
	*Martha ~~Ottilie Nilsdatter Gurrik~~, født 1887.		*Martha Otilie Martinsen Hakavik, født 1887, død 1965 på Nøtterøy. Ble gift i 1910 med Anders Karlsen Røkaas.

	I [[folketellingen 1900]] er Gurrik oppført som «forpagter, arbeider ved tømmerdrift». Av barna fra Olines første ekteskap var det bare de to yngste døtrene - Anna og Martha - som fortsatt bodd hjemme og var sysselsatt med kreaturstell. Dessuten hadde Nils og Oline fått ~~fire~~ barn sammen:<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01037119001190 Folketellingen 1900. Øvre Ekers herred - krets 3, liste 2]</ref>		I [[folketellingen 1900]] er Gurrik oppført som «forpagter, arbeider ved tømmerdrift». Av barna fra Olines første ekteskap var det bare de to yngste døtrene - Anna og Martha - som fortsatt bodd hjemme og var sysselsatt med kreaturstell. Dessuten hadde Nils og Oline fått fem barn sammen:<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01037119001190 Folketellingen 1900. Øvre Ekers herred - krets 3, liste 2]</ref>
	*Gustav ~~Nilssen Gurrik~~, født 1893.		*Gunda Annette Nilsdatter Gurrik, født 1891, død av Vattersot i 1893.
	*~~Nefton Nilssen~~ Gurrik, født 1895.		*Gustav Anton Hagevik, født 1893, konfirmert 1907 i Fiskum, død 1983 i Fredrikstad.
	*Karl ~~Oscar Nilssen~~ Gurrik, født 1897.		*Newton Martinius Gurrik, født 1895, konfirmert 1909 i Fiskum, død 1961 på Nøtterøy. Ble gift i 1919 med Alfa Signora Hansen.
	*Signe ~~Nilsdatter~~ Gurrik, født 1900.		*Karl Oskar Gurrik, født 1897, konfirmert 1912 i Fiskum, død 1978 i Tønsberg. Ble gift i 1920 i Tønsberg med Margit Olinda Knutsen.
			*Signe Gurrik, født 1900, konfirmert 1915 i Tønsberg, død 1970 på Nøtterøy. Ble gift i 1931 i Tønsberg med Erling Oskar Heimtun.

	Ved [[folketellingen 1910]] bodde familien fortsatt på Nedre Hakavik, der Nils var «forpagter og tømmerhugger».<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01036473002699 Folketellingen 1910. Øvre Ekers herred - krets 6, liste 5]</ref> Familien flyttet antakelig fra Hakavik ~~rundt 1915~~.		Ved [[folketellingen 1910]] bodde familien fortsatt på Nedre Hakavik, der Nils var «forpagter og tømmerhugger».<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01036473002699 Folketellingen 1910. Øvre Ekers herred - krets 6, liste 5]</ref> Familien flyttet antakelig fra Hakavik sommeren 1912. De flyttet da til Tønsberg.
	<br>		<br>
	<br>		<br>

Bent: /* Ca.1853-1890: Jacob Knudsen og Ingeborg Maria Pedersdatter */

2022-02-16T07:22:14Z

Ca.1853-1890: Jacob Knudsen og Ingeborg Maria Pedersdatter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. feb. 2022 kl. 07:22
Linje 129:		Linje 129:

	===Ca.1853-1890: Jacob Knudsen og Ingeborg Maria Pedersdatter===		===Ca.1853-1890: Jacob Knudsen og Ingeborg Maria Pedersdatter===
	Knud og Annes eldste sønn, Jacob Knudsen (1821-1908)\|Jacob Knudsen]], giftet seg Våren 1848 med [[Ingeborg Maria Pedersdatter (1813-1864)\|Ingeborg Maria Pedersdatter Sundet]].<ref>Kirkebok for Eiker. Vielse 25/4-1848: Jacob Knudsen Hagevigen, 27 og Ingeborg Maria Pedersd. Sundet, 35. Fedre: Knud Olsen og Peder Amundsen</ref> De fikk tre barn, som alle ble født mens de bodde som [[inderst]]er på [[Baksteval (Øvre Eiker)\|Baksteval]]:		Knud og Annes eldste sønn, [[Jacob Knudsen (1821-1908)\|Jacob Knudsen]], giftet seg Våren 1848 med [[Ingeborg Maria Pedersdatter (1813-1864)\|Ingeborg Maria Pedersdatter Sundet]].<ref>Kirkebok for Eiker. Vielse 25/4-1848: Jacob Knudsen Hagevigen, 27 og Ingeborg Maria Pedersd. Sundet, 35. Fedre: Knud Olsen og Peder Amundsen</ref> De fikk tre barn, som alle ble født mens de bodde som [[inderst]]er på [[Baksteval (Øvre Eiker)\|Baksteval]]:
	*Anne Jacobsdatter, født 1849. Hun var dødfødt.<ref>Kirkebok for Eiker. 4/1-1849: Anne (død) - barn av Jacob Knudsen Bagstevold og Ingeborg Maria Pedersd.</ref>		*Anne Jacobsdatter, født 1849. Hun var dødfødt.<ref>Kirkebok for Eiker. 4/1-1849: Anne (død) - barn av Jacob Knudsen Bagstevold og Ingeborg Maria Pedersd.</ref>
	*Mariane Jacobsdatter, født 1850 på Baksteval.<ref>Kirkebok for Eiker - dåp 9/6-1850: Mariane, født 22/4-1850 - barn av Ind. Jacob Knudsen Bagstevold og Ingeborg Maria Pedersd.</ref>		*Mariane Jacobsdatter, født 1850 på Baksteval.<ref>Kirkebok for Eiker - dåp 9/6-1850: Mariane, født 22/4-1850 - barn av Ind. Jacob Knudsen Bagstevold og Ingeborg Maria Pedersd.</ref>

Bent: /* Ca.1785-1792: Peder Olsen og Anne Erichsdatter */

2022-02-16T07:17:40Z

Ca.1785-1792: Peder Olsen og Anne Erichsdatter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. feb. 2022 kl. 07:17
Linje 44:		Linje 44:

	===Ca.1785-1792: Peder Olsen og Anne Erichsdatter===		===Ca.1785-1792: Peder Olsen og Anne Erichsdatter===
			{{thumb\|Kart-Hakavik 1786 (sk0161) - utsnitt Hakavik-Gislerud-Mastebogen.jpg\|Hakavik og nabogårdene i et kartutsnitt fra 1786.}}
	Det neste ekteparet som bosatte seg i Nedre Hakavik var Peder Olsen og Anne Erichsdatter, som fikk tre barn mens de bodde der i årene 1786 til 1790.		Det neste ekteparet som bosatte seg i Nedre Hakavik var Peder Olsen og Anne Erichsdatter, som fikk tre barn mens de bodde der i årene 1786 til 1790.
	*Karen Margrethe Pedersdatter, født 1786.<ref>Kirkebok for Eiker - dåp 19/3-1786: Karen, født 13/3-1786 - barn av Nils Peder Olsen Hagevigen og Anne Erichsd.</ref> Hun døde 8 dager gammel.<ref>Kirkebok for Eiker - begravelse 16/4-1786: Margrethe Pedersd. Hagevigen, 8 dager gl. Navnet er oppgitt til Karen ved dåpen, men Margrethe ved begravelsen. Det er mulig at det har vært tvillinger og at begge døde.</ref>		*Karen Margrethe Pedersdatter, født 1786.<ref>Kirkebok for Eiker - dåp 19/3-1786: Karen, født 13/3-1786 - barn av Nils Peder Olsen Hagevigen og Anne Erichsd.</ref> Hun døde 8 dager gammel.<ref>Kirkebok for Eiker - begravelse 16/4-1786: Margrethe Pedersd. Hagevigen, 8 dager gl. Navnet er oppgitt til Karen ved dåpen, men Margrethe ved begravelsen. Det er mulig at det har vært tvillinger og at begge døde.</ref>

Bent: /* Etter 1925: Anders Smørgrav */ +opplysninger fra Arne Smørgrav

2022-02-16T05:09:58Z

Etter 1925: Anders Smørgrav: +opplysninger fra Arne Smørgrav

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. feb. 2022 kl. 05:09
Linje 167:		Linje 167:

	===Etter 1925: Anders Smørgrav===		===Etter 1925: Anders Smørgrav===
	Fra [[1925]] var Anders Smørgrav bruker av Nedre Hakavik. Rett etter andre ~~verdenkrig~~ hadde gården to hester, fire kuer og to ungdyr, to griser og femten høns.<ref>[https://www.nb.no/items/be737b8eaa775c43f09e6125d4f5734b?page=713&searchText=Norske%20gardsbruk%20Buskerud Norske Gardsbruk 1948, s.1767]</ref>		Fra [[1925]] var Anders Smørgrav bruker av Nedre Hakavik. Han var ansatt som skogbestyrer i [[Mastebogen skogselskap]], og forpaktning av gården var den del av lønna. Rett etter andre verdenskrig hadde gården to hester, fire kuer og to ungdyr, to griser og femten høns.<ref>[https://www.nb.no/items/be737b8eaa775c43f09e6125d4f5734b?page=713&searchText=Norske%20gardsbruk%20Buskerud Norske Gardsbruk 1948, s.1767]</ref>

			Stillingen som forpakter og skogbestyrer ble seinere overtatt av sønnen, Ivar Smørgrav. Han var ansatt fram til midten av [[1960-tallet]], da entreprenører gjorde sitt inntog i skogbruket og behovet for en bestyrer falt bort. Ivar Smørgrav kjøpte seg da en skogstraktor og startet for seg sjøl. I [[1970]] fikk han kjøpt ei tomt like nedenfor gården - [[Hakavikveien 955 (Øvre Eiker, 115/91)\|Hakavikveien 995]] - og bygde hus der.

			Låven på Nedre Hakavik, som var revet alt før 1970, ble erstattet med et redskapshus, og det ble plantet trær på mesteparten av den dyrkede marka. Fram til 2020 har husene vært leid ut til forskjellige leietakere, men bare en av dem har dyrket den lille jordlappen som var igjen. I dag (2022) står husene tomme.<ref>Muntlige opplysninger fra Arne Smørgrav, sønn av Ivar Smørgrav.</ref>
	<br>		<br>
	<br>		<br>

Bent på 4. des. 2021 kl. 07:23

2021-12-04T07:23:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. des. 2021 kl. 07:23
Linje 1:		Linje 1:
	Hakavik er er gårdsnavn som er kjent fra høymiddelalderen, og den har sannsynligvis blitt ryddet i denne perioden, da bosetningen ekspanderte til skogsområdene langs [[Eikeren]]. Bonden [[Halle på Hakavik]] er nevnt omkring [[1340]], da han stilte som kausjonist i forbindelse med tømmer som [[Lodin på Holtet]], forpliktet seg til å levere i [[Koppervika (Drammen)\|Koppervika]] ved [[Drammensfjorden]]. Halle døde kort etter, og sønnen Alf måtte innfri kausjonsforpliktelsen, men ble samtidig eier av to øresbol i nabogården [[Holtet (Eiker)\|Holtet]], som Lodin hadde stilt i sikkerhet.<ref>Moseng 1994, s.169f</ref>		Hakavik er er gårdsnavn som er kjent fra høymiddelalderen, og den har sannsynligvis blitt ryddet i denne perioden, da bosetningen ekspanderte til skogsområdene langs [[Eikeren]]. Bonden [[Halle på Hakavik]] er nevnt omkring [[1340]], da han stilte som kausjonist i forbindelse med tømmer som [[Lodin på Holtet]], forpliktet seg til å levere i [[Koppervika (Drammen)\|Koppervika]] ved [[Drammensfjorden]]. Halle døde kort etter, og sønnen Alf måtte innfri kausjonsforpliktelsen, men ble samtidig eier av to øresbol i nabogården [[Holtet (Eiker)\|Holtet]], som Lodin hadde stilt i sikkerhet.<ref>Moseng 1994, s.169f</ref>

	Hakavik var trolig blant de mange gårdene på [[Eiker]] som ble stående ubebodd etter [[Svartedauden]].Moseng 1994, s.323 ~~Den~~ er nevnt som stedsnavn i 1420, men det er usikkert om den var bebodd på dette tidspunktet.<ref>[https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=6157&s=&str= Diplomatarium Norvegicum VI-406]</ref>		Hakavik var trolig blant de mange gårdene på [[Eiker]] som ble stående ubebodd etter [[Svartedauden]].<ref>Moseng 1994, s.323</ref> Hakavik er nevnt som stedsnavn i 1420, men det er usikkert om den var bebodd på dette tidspunktet.<ref>[https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=6157&s=&str= Diplomatarium Norvegicum VI-406]</ref>

	I 1543 betalte lensherren [[Peder Hanssøn Litle]] 20 mark sølv for ødegården Hakavik med halve Holtet og fiskegrunner i Eikeren.<ref>[https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=8125&s=&str= Diplomatarium Norvegicum VIII-765]</ref> Dette kjøpte han av Andres Erikssøn, og det var en handel som inngikk i en serie av oppkjøp av skoggårder langs Eikeren som lensherren gjennomførte på 1540-tallet. Dermed ble disse gårdene leilendingsbruk under [[Fossesholmgodset]], noe de fortsatte å være fram til denne godssamlingen ble oppløst i [[1822]].		I 1543 betalte lensherren [[Peder Hanssøn Litle]] 20 mark sølv for ødegården Hakavik med halve Holtet og fiskegrunner i [[Eikeren]].<ref>[https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=8125&s=&str= Diplomatarium Norvegicum VIII-765]</ref> Dette kjøpte han av Andres Erikssøn, og det var en handel som inngikk i en serie av oppkjøp av skoggårder langs Eikeren som lensherren gjennomførte på 1540-tallet. Dermed ble disse gårdene leilendingsbruk under [[Fossesholmgodset]], noe de fortsatte å være fram til denne godssamlingen ble oppløst i [[1822]].

	I tillegg til å utnytte den betydelige skogen som hørte med til gården, ble Hakavik ble brukt som seter og utmarksbeite av eierne og forpakterne av [[Fossesholmgodset]]. En kort periode rundt 1660 ble det også drevet sagbruksdrift her, men jorda her skal ikke ha blitt dyrket på denne tida.<ref>Sørensen 2021. s.101</ref> I kirkebøkene er det nevnt personer med «Hagevigen» som bosted både på 1690-tallet og 1720-tallet, men siden dette alt på denne tida kan ha vært brukt som navn på hele området, kan det ikke utelukkes at disse menneskene har bodd på andre gårdsbruk og plasser i området. Stedet nevnes igjen som seter i [[1733]], da 10 lass høy fra Hakavik ble solgt på en auksjon.<ref>Sørensen, s.210</ref> Først mot slutten av 1700-tallet forekommer «Hagevigen» regelmessig som bosted i kirkebøkene, og på et kart fra [[1784]] er bruket markert med bygninger.		I tillegg til å utnytte den betydelige skogen som hørte med til gården, ble Hakavik ble brukt som seter og utmarksbeite av eierne og forpakterne av [[Fossesholmgodset]]. En kort periode rundt 1660 ble det også drevet sagbruksdrift her, men jorda her skal ikke ha blitt dyrket på denne tida.<ref>Sørensen 2021. s.101</ref> I kirkebøkene er det nevnt personer med «Hagevigen» som bosted både på 1690-tallet og 1720-tallet, men siden dette alt på denne tida kan ha vært brukt som navn på hele området, kan det ikke utelukkes at disse menneskene har bodd på andre gårdsbruk og plasser i området. Stedet nevnes igjen som seter i [[1733]], da 10 lass høy fra Hakavik ble solgt på en auksjon.<ref>Sørensen, s.210</ref> Først mot slutten av 1700-tallet forekommer «Hagevigen» regelmessig som bosted i kirkebøkene, og på et kart fra [[1784]] er bruket markert med bygninger.

Bent: /* Kilder: */

2021-12-04T07:20:01Z

Kilder:

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. des. 2021 kl. 07:20
Linje 172:		Linje 172:

	==Kilder:==		==Kilder:==
	*Digitalarkivet ~~- kirkebøker~~ og ~~folketellinger~~ (se referanser)		*Kirkebøker og folketellinger - Digitalarkivet og transkripsjoner ved [[Gotisk gruppe, Eiker]] (se referanser)
			*Diplomatarium Norvegicum (se referanser)
			*My Heritage (se referanser)
	*[[Ole Georg Moseng\|Moseng, Ole Georg]]: ''[[Sigden og sagbladet (Moseng 1994)\|Sigden og Sagbladet]]''. [[Eikers historie (1994)\|Eikers historie]], bind 2. (Utg.[[1994]]).		*[[Ole Georg Moseng\|Moseng, Ole Georg]]: ''[[Sigden og sagbladet (Moseng 1994)\|Sigden og Sagbladet]]''. [[Eikers historie (1994)\|Eikers historie]], bind 2. (Utg.[[1994]]).
	*''Norske gardsbruk''. Utg. Forlaget Norske gardsbruk. Oslo. 1948. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012071324005}}.		*''Norske gardsbruk''. Utg. Forlaget Norske gardsbruk. Oslo. 1948. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012071324005}}.