Nedre Stenerud (Kongsvinger gnr. 77/3) - Sideversjonshistorikk

Per tore på 13. jun. 2025 kl. 12:23

2025-06-13T12:23:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2025 kl. 12:23
Linje 17:		Linje 17:
	[[Nedre Stenerud (Kongsvinger gnr. 77/3)\|Nedre Stenerud]] er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Breen (Kongsvinger gnr. 77)\|Breen]] på Brandval vestside i tidligere [[Brandval kommune]]. Plassen tilhørte [[Tørmoen skole\|Tørmoen skolekrets]].		[[Nedre Stenerud (Kongsvinger gnr. 77/3)\|Nedre Stenerud]] er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Breen (Kongsvinger gnr. 77)\|Breen]] på Brandval vestside i tidligere [[Brandval kommune]]. Plassen tilhørte [[Tørmoen skole\|Tørmoen skolekrets]].

	Plassen ligger på sørsiden av Agnåa rundt 0,5 km sørvest for Bingsfløyta og skal være ryddet rundt 1810. Dette er naboplassen til [[Øvre Stenerud (Kongsvinger gnr. 83/5)\|Øvre Stenerud]] som ligger under garden Rud.		Plassen ligger på sørsiden av Agnåa rundt 0,5 km sørvest for Bingsfløyta og skal være ryddet rundt 1810. Dette er naboplassen til [[Øvre Stenerud (Kongsvinger gnr. 83/5)\|Øvre Stenerud]] som ligger under garden [[Rud (Kongsvinger gnr. 83)\|Rud]].

	Ole Nilsen, født 1783 på Hynnen, men oppvokst på Øvre Stenerud, giftet seg i 1812 med Marthe Olsdatter fra Søndre Sjøli – som da hadde opphold på Fjeld. De fikk Maren i 1810 – da Ole var soldat, og Marthe hadde opphold på Solberg. Også datteren Inger, født 1811, kom til verden før bryllupet – da hadde begge opphold på Stenerud. Hun er ikke benevnt «uekte» i kirkebøkene – noe som kan forklares med at Ole og Marthe var trolovet da hun ble døpt. Han og familien bodde ikke lenge på plassen, for i 1815 har de overtatt på Snipen i [[Grue kommune\|Grue]]. Plassen her lå ubrukt en tid.		Ole Nilsen, født 1783 på Hynnen, men oppvokst på Øvre Stenerud, giftet seg i 1812 med Marthe Olsdatter fra Søndre Sjøli – som da hadde opphold på Fjeld. De fikk Maren i 1810 – da Ole var soldat, og Marthe hadde opphold på Solberg. Også datteren Inger, født 1811, kom til verden før bryllupet – da hadde begge opphold på Stenerud. Hun er ikke benevnt «uekte» i kirkebøkene – noe som kan forklares med at Ole og Marthe var trolovet da hun ble døpt. Han og familien bodde ikke lenge på plassen, for i 1815 har de overtatt på Snipen i [[Grue kommune\|Grue]]. Plassen her lå ubrukt en tid.

Per tore på 13. jun. 2025 kl. 12:21

2025-06-13T12:21:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2025 kl. 12:21
Linje 15:		Linje 15:
	}}		}}

	[[Nedre Stenerud (Kongsvinger gnr. 77/3)\|Nedre Stenerud]] er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Breen på Brandval vestside i tidligere [[Brandval kommune]]. Plassen tilhørte [[Tørmoen skole\|Tørmoen skolekrets]].		[[Nedre Stenerud (Kongsvinger gnr. 77/3)\|Nedre Stenerud]] er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Breen (Kongsvinger gnr. 77)\|Breen]] på Brandval vestside i tidligere [[Brandval kommune]]. Plassen tilhørte [[Tørmoen skole\|Tørmoen skolekrets]].

	Plassen ligger på sørsiden av Agnåa rundt ~~500 meter~~ sørvest for Bingsfløyta og skal være ryddet rundt 1810. Dette er naboplassen til [[Øvre Stenerud (Kongsvinger gnr. 83/5)\|Øvre Stenerud]] som ligger under garden Rud.		Plassen ligger på sørsiden av Agnåa rundt 0,5 km sørvest for Bingsfløyta og skal være ryddet rundt 1810. Dette er naboplassen til [[Øvre Stenerud (Kongsvinger gnr. 83/5)\|Øvre Stenerud]] som ligger under garden Rud.

	Ole Nilsen, født 1783 på Hynnen, men oppvokst på Øvre Stenerud, giftet seg i 1812 med Marthe Olsdatter fra Søndre Sjøli – som da hadde opphold på Fjeld. De fikk Maren i 1810 – da Ole var soldat, og Marthe hadde opphold på Solberg. Også datteren Inger, født 1811, kom til verden før bryllupet – da hadde begge opphold på Stenerud. Hun er ikke benevnt «uekte» i kirkebøkene – noe som kan forklares med at Ole og Marthe var trolovet da hun ble døpt. Han og familien bodde ikke lenge på plassen, for i 1815 har de overtatt på Snipen i [[Grue kommune\|Grue]]. Plassen her lå ubrukt en tid.		Ole Nilsen, født 1783 på Hynnen, men oppvokst på Øvre Stenerud, giftet seg i 1812 med Marthe Olsdatter fra Søndre Sjøli – som da hadde opphold på Fjeld. De fikk Maren i 1810 – da Ole var soldat, og Marthe hadde opphold på Solberg. Også datteren Inger, født 1811, kom til verden før bryllupet – da hadde begge opphold på Stenerud. Hun er ikke benevnt «uekte» i kirkebøkene – noe som kan forklares med at Ole og Marthe var trolovet da hun ble døpt. Han og familien bodde ikke lenge på plassen, for i 1815 har de overtatt på Snipen i [[Grue kommune\|Grue]]. Plassen her lå ubrukt en tid.

Per tore på 26. apr. 2025 kl. 13:27

2025-04-26T13:27:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2025 kl. 13:27
Linje 17:		Linje 17:
	[[Nedre Stenerud (Kongsvinger gnr. 77/3)\|Nedre Stenerud]] er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Breen på Brandval vestside i tidligere [[Brandval kommune]]. Plassen tilhørte [[Tørmoen skole\|Tørmoen skolekrets]].		[[Nedre Stenerud (Kongsvinger gnr. 77/3)\|Nedre Stenerud]] er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Breen på Brandval vestside i tidligere [[Brandval kommune]]. Plassen tilhørte [[Tørmoen skole\|Tørmoen skolekrets]].

	Plassen ligger på sørsiden av Agnåa rundt 500 meter sørvest for Bingsfløyta og skal være ryddet rundt 1810. Dette er naboplassen til [[Stenerud ~~øvre~~ (Kongsvinger gnr. 83/5)\|Øvre Stenerud]] som ligger under garden Rud.		Plassen ligger på sørsiden av Agnåa rundt 500 meter sørvest for Bingsfløyta og skal være ryddet rundt 1810. Dette er naboplassen til [[Øvre Stenerud (Kongsvinger gnr. 83/5)\|Øvre Stenerud]] som ligger under garden Rud.

	Ole Nilsen, født 1783 på Hynnen, men oppvokst på Øvre Stenerud, giftet seg i 1812 med Marthe Olsdatter fra Søndre Sjøli – som da hadde opphold på Fjeld. De fikk Maren i 1810 – da Ole var soldat, og Marthe hadde opphold på Solberg. Også datteren Inger, født 1811, kom til verden før bryllupet – da hadde begge opphold på Stenerud. Hun er ikke benevnt «uekte» i kirkebøkene – noe som kan forklares med at Ole og Marthe var trolovet da hun ble døpt. Han og familien bodde ikke lenge på plassen, for i 1815 har de overtatt på Snipen i [[Grue kommune\|Grue]]. Plassen her lå ubrukt en tid.		Ole Nilsen, født 1783 på Hynnen, men oppvokst på Øvre Stenerud, giftet seg i 1812 med Marthe Olsdatter fra Søndre Sjøli – som da hadde opphold på Fjeld. De fikk Maren i 1810 – da Ole var soldat, og Marthe hadde opphold på Solberg. Også datteren Inger, født 1811, kom til verden før bryllupet – da hadde begge opphold på Stenerud. Hun er ikke benevnt «uekte» i kirkebøkene – noe som kan forklares med at Ole og Marthe var trolovet da hun ble døpt. Han og familien bodde ikke lenge på plassen, for i 1815 har de overtatt på Snipen i [[Grue kommune\|Grue]]. Plassen her lå ubrukt en tid.

Per tore: Per tore flyttet siden Stenerud nedre (Kongsvinger gnr. 77/3) til Nedre Stenerud (Kongsvinger gnr. 77/3): Standardiserer artikkelnavnet

2025-04-26T07:44:19Z

Per tore flyttet siden Stenerud nedre (Kongsvinger gnr. 77/3) til Nedre Stenerud (Kongsvinger gnr. 77/3): Standardiserer artikkelnavnet

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 26. apr. 2025 kl. 07:44
(Ingen forskjell)

Per tore: Små justeringer.

2025-04-26T07:43:58Z

Små justeringer.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2025 kl. 07:43
Linje 1:		Linje 1:
	{{Infoboks gard		{{Infoboks gard
	\| navn = Stenerud ~~nedre~~		\| navn = Nedre Stenerud
	\| altnavn = Stenerud ~~nordre~~		\| altnavn = Nordre Stenerud
	\| førstnevnt = 1811		\| førstnevnt = 1811
	\| ryddet =		\| ryddet =
	\| kommune = [[Forside:Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]]		\| kommune = [[Forside:Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]]
	\| sokn = Brandval		\| sokn = Brandval
	\| fylke = [[Forside:Innlandet fylke\|Innlandet]] (~~tidl.~~ [[Forside:Hedmark\|Hedmark]])		\| fylke = [[Forside:Innlandet fylke\|Innlandet]] (tidligere [[Forside:Hedmark\|Hedmark]])
	\| utskilt = 1896		\| utskilt = 1896
	\| gnr =		\| gnr = 77/3
	\| bnr = ~~77/3~~		\| bnr =
	\| type = Småbruk (tidligere [[husmannsplass]]		\| type = Småbruk (tidligere [[husmannsplass]])
	\| bilde = Stenerud nedre gnr. 77.3 Kongsvinger 1962.jpg		\| bilde = Stenerud nedre gnr. 77.3 Kongsvinger 1962.jpg
	\|bildetekst = Nedre Stenerud. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1962}}		\|bildetekst = Nedre Stenerud. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1962}}
	}}		}}

	[[Stenerud ~~nedre~~ (Kongsvinger gnr. 77/3)\|Stenerud ~~nedre~~]] er en ~~tidligere~~ [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Breen på Brandval vestside i tidligere [[Brandval kommune]] ~~og plassen~~ tilhørte Tørmoen skolekrets.		[[Nedre Stenerud (Kongsvinger gnr. 77/3)\|Nedre Stenerud]] er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Breen på Brandval vestside i tidligere [[Brandval kommune]]. Plassen tilhørte [[Tørmoen skole\|Tørmoen skolekrets]].

	Plassen ligger på sørsiden av Agnåa rundt 500 m sørvest for Bingsfløyta og skal være ryddet rundt 1810. Dette er naboplassen til [[Stenerud øvre (Kongsvinger gnr. 83/5)\|Øvre Stenerud]] som ligger under garden Rud.		Plassen ligger på sørsiden av Agnåa rundt 500 meter sørvest for Bingsfløyta og skal være ryddet rundt 1810. Dette er naboplassen til [[Stenerud øvre (Kongsvinger gnr. 83/5)\|Øvre Stenerud]] som ligger under garden Rud.

	Ole Nilsen, født 1783 på Hynnen, men oppvokst på Øvre Stenerud, giftet seg i 1812 med Marthe Olsdatter fra Søndre Sjøli – som da hadde opphold på Fjeld. De fikk Maren i 1810 – da Ole var soldat, og Marthe hadde opphold på Solberg. Også datteren Inger, født 1811, kom til verden før bryllupet – da hadde begge opphold på Stenerud. Hun er ikke benevnt «uekte» i kirkebøkene – noe som kan forklares med at Ole og Marthe var trolovet da hun ble døpt. Han og familien bodde ikke lenge på plassen, for i 1815 har de overtatt på Snipen i [[Grue kommune\|Grue]]. Plassen her lå ubrukt en tid.		Ole Nilsen, født 1783 på Hynnen, men oppvokst på Øvre Stenerud, giftet seg i 1812 med Marthe Olsdatter fra Søndre Sjøli – som da hadde opphold på Fjeld. De fikk Maren i 1810 – da Ole var soldat, og Marthe hadde opphold på Solberg. Også datteren Inger, født 1811, kom til verden før bryllupet – da hadde begge opphold på Stenerud. Hun er ikke benevnt «uekte» i kirkebøkene – noe som kan forklares med at Ole og Marthe var trolovet da hun ble døpt. Han og familien bodde ikke lenge på plassen, for i 1815 har de overtatt på Snipen i [[Grue kommune\|Grue]]. Plassen her lå ubrukt en tid.
Linje 38:		Linje 38:
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	*Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:		*Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:
	**[[Gunnar Mandt\|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind I, ~~gardshistorie~~''. Utg. 1953 Brandval kommune. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012011008175\|side=4}}.		**[[Gunnar Mandt\|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind I, bygdehistorie''. Utg. 1953 Brandval kommune. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012011008175\|side=4}}.
	**[[Gunnar Mandt\|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind II, gardshistorie''. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018040448137\|side=6}}.		**[[Gunnar Mandt\|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind II, gardshistorie''. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018040448137\|side=6}}.

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Leksikon:Tønne|» til «[[tønne (hulmål)|»

2024-09-11T09:17:03Z

Teksterstatting – «[[Leksikon:Tønne|» til «[[tønne (hulmål)|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. sep. 2024 kl. 09:17
Linje 23:		Linje 23:
	Ole Olsen, husmannssønn født 1815 fra Grobølsbråten, giftet seg i 1845 med gardmannsdatter Eli Eriksdatter, født 1820 fra [[Geiterud (Kongsvinger gnr. 81/1)\|Geiterud]]. Begge var da i tjeneste på Gjølstad. Familien hadde nok vært lenge på Stenerud før de i 1863 fikk utskilt og kjøpt plassen. Ved tellingen 1865 er Ole 51 år og benevnes gardbruker og selveier. Kona Eli oppgis å være 44 år, og de bor sammen med fire barn: Ole 16 år, Marie 13 år, Erik 7 år og Karl 3 år. I 1866 ga Ole skjøte på plassen til Hans Hansen Næs, men han solgte den i 1876 videre til Ole Kristiansen. Sønnen Kristian Olsen er bruker i 1875.		Ole Olsen, husmannssønn født 1815 fra Grobølsbråten, giftet seg i 1845 med gardmannsdatter Eli Eriksdatter, født 1820 fra [[Geiterud (Kongsvinger gnr. 81/1)\|Geiterud]]. Begge var da i tjeneste på Gjølstad. Familien hadde nok vært lenge på Stenerud før de i 1863 fikk utskilt og kjøpt plassen. Ved tellingen 1865 er Ole 51 år og benevnes gardbruker og selveier. Kona Eli oppgis å være 44 år, og de bor sammen med fire barn: Ole 16 år, Marie 13 år, Erik 7 år og Karl 3 år. I 1866 ga Ole skjøte på plassen til Hans Hansen Næs, men han solgte den i 1876 videre til Ole Kristiansen. Sønnen Kristian Olsen er bruker i 1875.

	Nedre Stenerud var en relativt liten plass. I 1865 hadde den 1 ku, 5 sauer, 1 geit og 1 gris. Avlingen besto av litt rug, litt bygg, litt [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]] og 1 [[~~Leksikon:Tønne~~\|tønne]] havre. I 1875 hadde plassen 2 kuer og 3 sauer. Det ble satt 3 tønner poteter, mens avlingen besto av litt bygg, litt blandkorn, 1 tønne havre og litt erter.		Nedre Stenerud var en relativt liten plass. I 1865 hadde den 1 ku, 5 sauer, 1 geit og 1 gris. Avlingen besto av litt rug, litt bygg, litt [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]] og 1 [[tønne (hulmål)\|tønne]] havre. I 1875 hadde plassen 2 kuer og 3 sauer. Det ble satt 3 tønner poteter, mens avlingen besto av litt bygg, litt blandkorn, 1 tønne havre og litt erter.

	Kristian Olsen var gift med Olea Olsdatter, begge født 1829 fra Grue, og de fikk ni barn. Familien bodde på Kirkhus i 1865. Kristian var bygselmann og skredder, noe sønnen Olivius som overtok, også ble. Olivius Kristiansen, født 1865, og gift med Olea Kvernbråten, født 1863, overtok ved skjøte av 1899. Ved tellingen 1900 bor de sammen med fire barn: Kristian født 1888, Olaf i 1889, Marius i 1897 og Margit født 1899. Besteforeldre Kristian og Olea er også på plassen. Ved tellingen 1910 bor datteren Tina, født 1884, også hjemme og hun har fått to nye søsken; Olai født i 1901 og Gulborg i 1904. Olivius omtales som gardbruker og skredder. I 1935 får sønnen Marius skjøte mot føderåd for sine foreldre. Han står også som eier i 1950:		Kristian Olsen var gift med Olea Olsdatter, begge født 1829 fra Grue, og de fikk ni barn. Familien bodde på Kirkhus i 1865. Kristian var bygselmann og skredder, noe sønnen Olivius som overtok, også ble. Olivius Kristiansen, født 1865, og gift med Olea Kvernbråten, født 1863, overtok ved skjøte av 1899. Ved tellingen 1900 bor de sammen med fire barn: Kristian født 1888, Olaf i 1889, Marius i 1897 og Margit født 1899. Besteforeldre Kristian og Olea er også på plassen. Ved tellingen 1910 bor datteren Tina, født 1884, også hjemme og hun har fått to nye søsken; Olai født i 1901 og Gulborg i 1904. Olivius omtales som gardbruker og skredder. I 1935 får sønnen Marius skjøte mot føderåd for sine foreldre. Han står også som eier i 1950:

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-Artikkelen skrevet av Johan Seglsten +Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av Johan Seglsten)

2024-05-02T09:01:22Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-Artikkelen skrevet av Johan Seglsten +Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av Johan Seglsten)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mai 2024 kl. 09:01
Linje 37:		Linje 37:
	*[[Husmannsplasser på Brandval vestside\|Andre husmannsplasser på Brandval vestside]]		*[[Husmannsplasser på Brandval vestside\|Andre husmannsplasser på Brandval vestside]]
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	*~~Artikkelen~~ skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:		*Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:
	**[[Gunnar Mandt\|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind I, gardshistorie''. Utg. 1953 Brandval kommune. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012011008175\|side=4}}.		**[[Gunnar Mandt\|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind I, gardshistorie''. Utg. 1953 Brandval kommune. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012011008175\|side=4}}.
	**[[Gunnar Mandt\|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind II, gardshistorie''. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018040448137\|side=6}}.		**[[Gunnar Mandt\|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind II, gardshistorie''. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018040448137\|side=6}}.

Per tore på 11. jan. 2022 kl. 09:12

2022-01-11T09:12:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jan. 2022 kl. 09:12
Linje 21:		Linje 21:
	Ole Nilsen, født 1783 på Hynnen, men oppvokst på Øvre Stenerud, giftet seg i 1812 med Marthe Olsdatter fra Søndre Sjøli – som da hadde opphold på Fjeld. De fikk Maren i 1810 – da Ole var soldat, og Marthe hadde opphold på Solberg. Også datteren Inger, født 1811, kom til verden før bryllupet – da hadde begge opphold på Stenerud. Hun er ikke benevnt «uekte» i kirkebøkene – noe som kan forklares med at Ole og Marthe var trolovet da hun ble døpt. Han og familien bodde ikke lenge på plassen, for i 1815 har de overtatt på Snipen i [[Grue kommune\|Grue]]. Plassen her lå ubrukt en tid.		Ole Nilsen, født 1783 på Hynnen, men oppvokst på Øvre Stenerud, giftet seg i 1812 med Marthe Olsdatter fra Søndre Sjøli – som da hadde opphold på Fjeld. De fikk Maren i 1810 – da Ole var soldat, og Marthe hadde opphold på Solberg. Også datteren Inger, født 1811, kom til verden før bryllupet – da hadde begge opphold på Stenerud. Hun er ikke benevnt «uekte» i kirkebøkene – noe som kan forklares med at Ole og Marthe var trolovet da hun ble døpt. Han og familien bodde ikke lenge på plassen, for i 1815 har de overtatt på Snipen i [[Grue kommune\|Grue]]. Plassen her lå ubrukt en tid.

	Ole Olsen, husmannssønn født 1815 fra Grobølsbråten, giftet seg i 1845 med gardmannsdatter Eli Eriksdatter, født 1820 fra [[Geiterud (~~Brandval vestside~~)\|Geiterud]]. Begge var da i tjeneste på Gjølstad. Familien hadde nok vært lenge på Stenerud før de i 1863 fikk utskilt og kjøpt plassen. Ved tellingen 1865 er Ole 51 år og benevnes gardbruker og selveier. Kona Eli oppgis å være 44 år, og de bor sammen med fire barn: Ole 16 år, Marie 13 år, Erik 7 år og Karl 3 år. I 1866 ga Ole skjøte på plassen til Hans Hansen Næs, men han solgte den i 1876 videre til Ole Kristiansen. Sønnen Kristian Olsen er bruker i 1875.		Ole Olsen, husmannssønn født 1815 fra Grobølsbråten, giftet seg i 1845 med gardmannsdatter Eli Eriksdatter, født 1820 fra [[Geiterud (Kongsvinger gnr. 81/1)\|Geiterud]]. Begge var da i tjeneste på Gjølstad. Familien hadde nok vært lenge på Stenerud før de i 1863 fikk utskilt og kjøpt plassen. Ved tellingen 1865 er Ole 51 år og benevnes gardbruker og selveier. Kona Eli oppgis å være 44 år, og de bor sammen med fire barn: Ole 16 år, Marie 13 år, Erik 7 år og Karl 3 år. I 1866 ga Ole skjøte på plassen til Hans Hansen Næs, men han solgte den i 1876 videre til Ole Kristiansen. Sønnen Kristian Olsen er bruker i 1875.

	Nedre Stenerud var en relativt liten plass. I 1865 hadde den 1 ku, 5 sauer, 1 geit og 1 gris. Avlingen besto av litt rug, litt bygg, litt [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]] og 1 [[Leksikon:Tønne\|tønne]] havre. I 1875 hadde plassen 2 kuer og 3 sauer. Det ble satt 3 tønner poteter, mens avlingen besto av litt bygg, litt blandkorn, 1 tønne havre og litt erter.		Nedre Stenerud var en relativt liten plass. I 1865 hadde den 1 ku, 5 sauer, 1 geit og 1 gris. Avlingen besto av litt rug, litt bygg, litt [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]] og 1 [[Leksikon:Tønne\|tønne]] havre. I 1875 hadde plassen 2 kuer og 3 sauer. Det ble satt 3 tønner poteter, mens avlingen besto av litt bygg, litt blandkorn, 1 tønne havre og litt erter.

Per tore: Opprettet ny side

2022-01-03T08:34:27Z

Opprettet ny side

Ny side

{{Infoboks gard
| navn = Stenerud nedre
| altnavn = Stenerud nordre
| førstnevnt = 1811
| ryddet =
| kommune = [[Forside:Kongsvinger kommune|Kongsvinger]]
| sokn = Brandval
| fylke = [[Forside:Innlandet fylke|Innlandet]] (tidl. [[Forside:Hedmark|Hedmark]])
| utskilt = 1896
| gnr =
| bnr = 77/3
| type = Småbruk (tidligere [[husmannsplass]]
| bilde = Stenerud nedre gnr. 77.3 Kongsvinger 1962.jpg
|bildetekst = Nedre Stenerud. {{Byline|[[Widerøes Flyveselskap]]|1962}}
}}

[[Stenerud nedre (Kongsvinger gnr. 77/3)|Stenerud nedre]] er en tidligere [[Husmannsvesen|husmannsplass]] under Breen på Brandval vestside i tidligere [[Brandval kommune]] og plassen tilhørte Tørmoen skolekrets.

Plassen ligger på sørsiden av Agnåa rundt 500 m sørvest for Bingsfløyta og skal være ryddet rundt 1810. Dette er naboplassen til [[Stenerud øvre (Kongsvinger gnr. 83/5)|Øvre Stenerud]] som ligger under garden Rud.

Ole Nilsen, født 1783 på Hynnen, men oppvokst på Øvre Stenerud, giftet seg i 1812 med Marthe Olsdatter fra Søndre Sjøli – som da hadde opphold på Fjeld. De fikk Maren i 1810 – da Ole var soldat, og Marthe hadde opphold på Solberg. Også datteren Inger, født 1811, kom til verden før bryllupet – da hadde begge opphold på Stenerud. Hun er ikke benevnt «uekte» i kirkebøkene – noe som kan forklares med at Ole og Marthe var trolovet da hun ble døpt. Han og familien bodde ikke lenge på plassen, for i 1815 har de overtatt på Snipen i [[Grue kommune|Grue]]. Plassen her lå ubrukt en tid.

Ole Olsen, husmannssønn født 1815 fra Grobølsbråten, giftet seg i 1845 med gardmannsdatter Eli Eriksdatter, født 1820 fra [[Geiterud (Brandval vestside)|Geiterud]]. Begge var da i tjeneste på Gjølstad. Familien hadde nok vært lenge på Stenerud før de i 1863 fikk utskilt og kjøpt plassen. Ved tellingen 1865 er Ole 51 år og benevnes gardbruker og selveier. Kona Eli oppgis å være 44 år, og de bor sammen med fire barn: Ole 16 år, Marie 13 år, Erik 7 år og Karl 3 år. I 1866 ga Ole skjøte på plassen til Hans Hansen Næs, men han solgte den i 1876 videre til Ole Kristiansen. Sønnen Kristian Olsen er bruker i 1875.

Nedre Stenerud var en relativt liten plass. I 1865 hadde den 1 ku, 5 sauer, 1 geit og 1 gris. Avlingen besto av litt rug, litt bygg, litt [[Leksikon:Blandkorn|blandkorn]] og 1 [[Leksikon:Tønne|tønne]] havre. I 1875 hadde plassen 2 kuer og 3 sauer. Det ble satt 3 tønner poteter, mens avlingen besto av litt bygg, litt blandkorn, 1 tønne havre og litt erter.

Kristian Olsen var gift med Olea Olsdatter, begge født 1829 fra Grue, og de fikk ni barn. Familien bodde på Kirkhus i 1865. Kristian var bygselmann og skredder, noe sønnen Olivius som overtok, også ble. Olivius Kristiansen, født 1865, og gift med Olea Kvernbråten, født 1863, overtok ved skjøte av 1899. Ved tellingen 1900 bor de sammen med fire barn: Kristian født 1888, Olaf i 1889, Marius i 1897 og Margit født 1899. Besteforeldre Kristian og Olea er også på plassen. Ved tellingen 1910 bor datteren Tina, født 1884, også hjemme og hun har fått to nye søsken; Olai født i 1901 og Gulborg i 1904. Olivius omtales som gardbruker og skredder. I 1935 får sønnen Marius skjøte mot føderåd for sine foreldre. Han står også som eier i 1950:
{| class="wikitable"
|3
|Steinerud
|0 mark 23 øre
|Marius O. Stenerud
|}

==Se også==
*[[Husmannsordningen i Tørmoen krets (Brandval vestside)|Husmannsordningen i Tørmoen krets generelt]]
*[[Husmannsplasser på Brandval vestside|Andre husmannsplasser på Brandval vestside]]
==Kilder og litteratur==
*Artikkelen skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:
**[[Gunnar Mandt|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind I, gardshistorie''. Utg. 1953 Brandval kommune. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012011008175|side=4}}.
**[[Gunnar Mandt|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind II, gardshistorie''. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018040448137|side=6}}.

[[Kategori:Husmannsplasser]]
[[Kategori:Småbruk]]
[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
[[Kategori:Brandval]]
{{Artikkelkoord|60.34594|N|11.96198|Ø}}
{{bm}}